Plassering i Kommunebarometeret år for år

nr.166 Søndre Land

Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 293 299 371 355 166 I fylket 24 24 25 25 17 I kommunegruppa 30 25 30 26 15 Korrigert inntekt 95,4 95,4 95,2 95,3 96,9 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 341 355 314 233 166 I fylket 26 26 25 23 17 I kommunegruppa 25 28 27 23 15 Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt) 2010 2011 2012 2013 2014 Rapportert det enkelte år 377 355 393 375 212 Oppdatert til 2014-utgaven 393 400 322 319 212 450 Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600) 400 390 389 407 400 418 350 343 350 319 317 328 300 250 200 2010 2011 2012 2013 2014 Knr: 536 Beste Hovedutfordringer og konklusjoner Endringer i metoden slår positivt ut for Søndre Land På 5. trinn presterer elevene bra deretter er ikke utviklingen like god som i resten av landet Svært mange over 80 år får tjenester, og det er enda mer praktisk bistand enn tidligere Det blir færre fristbrudd hvert år, men forbedringen tar svært lang tid Korrigert netto driftsresultat var godt i fjor, og kommunen har lav gjeldsgrad FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

Innholdsfortegnelse Utvikling år for år... 4 De beste i landet... 7 De beste i kommunegruppa... 7 De beste i fylket... 8 De kommunen likner mest på... 8 Grunnskole... 10 Pleie og omsorg... 15 Barnevern... 21 Barnehage... 26 Helse... 31 Sosialhjelp... 35 Kultur... 39 Økonomi... 43 Enhetskostnader... 47 Nærmiljø, klima og energi... 52 Saksbehandling... 56 Vann, avløp og renovasjon... 60 Brukerperspektiv... 64 Utvikling i folketall framover... 69 Generelt om Kommunebarometeret... 70 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71

Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2014-barometeret 25 % 48 % 27 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 2013-barometeret 2011-barometeret 2012-barometeret 16 % 26 % 36 % 37 % 32 % 28 % 56 % 38 % 31 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71

Plassering innen hver sektor Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 375 391 305 303 279 Eldreomsorg 20 250 217 220 291 219 Barnevern 10 370 360 281 264 220 Barnehage 10 328 390 394 190 274 Helse 7,5 354 343 349 362 363 Sosial 5 308 307 186 100 22 Kultur 2,5 367 386 396 391 390 Økonomi 10 88 79 101 77 51 Enhetskostnader 5 380 344 362 413 371 Nærmiljø og klima 2,5 54 268 140 225 164 Saksbehandling 2,5 68 171 52 Vann, avløp og renovasjon 2,5 175 159 161 25 89 Brukerperspektiv 2,5 291 256 265 345 379 Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Søndre Land havner over midten av tabellen i Kommunebarometeret i år. Det er en kraftig forbedring fra hva som tidligere er rapportert. En delforklaring er endringer i metoden, nye nøkkeltall og litt større vekt på korrigert inntekt i totaltabellen, som slår positivt ut. Kommunen har langt bedre plassering innen eldreomsorg, barnevern, sosialtjeneste og til dels enhetskostnader selv om kommunen fortsatt framstår som veldig dyr målt mot egen kommunegruppe. Fra før har økonomitallene vært gode. Selv om det er en overvekt av plasseringer på nedre halvdel av tabellen, er det bare helse, kultur og enhetskostnader som virkelig trekker ned. Samlet blir det en middels profil, og med litt mindre inntekter enn snittet løfter det Søndre Land til en plass litt over midten av tabellen. Vi kan også analysere hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra det ene året til det neste. I Søndre Land er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt større enn andelen som er forverret. Nasjonalt er utviklingen på langt nær så god som dette. Dette er også med på å forklare forbedringen på totaltabellen. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71

Plasseringer målt mot eget fylke Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 25 26 22 23 19 Eldreomsorg 20 15 15 14 20 14 Barnevern 10 20 22 11 15 13 Barnehage 10 21 25 24 15 19 Helse 7,5 22 21 22 23 25 Sosial 5 19 23 14 5 3 Kultur 2,5 24 24 26 26 25 Økonomi 10 10 7 12 10 5 Enhetskostnader 5 24 23 24 26 24 Nærmiljø og klima 2,5 12 24 18 22 22 Saksbehandling 2,5 8 16 8 Vann, avløp og renovasjon 2,5 5 10 10 3 6 Brukerperspektiv 2,5 16 17 19 23 25 Plasseringer målt mot egen kommunegruppe Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 31 30 26 23 19 Eldreomsorg 20 16 14 18 20 14 Barnevern 10 28 28 25 22 22 Barnehage 10 19 28 28 11 20 Helse 7,5 22 22 24 25 25 Sosial 5 21 24 6 1 1 Kultur 2,5 25 29 28 28 29 Økonomi 10 4 5 5 4 2 Enhetskostnader 5 28 26 28 30 28 Nærmiljø og klima 2,5 7 26 16 24 15 Saksbehandling 2,5 6 12 5 Vann, avløp og renovasjon 2,5 17 13 18 2 8 Brukerperspektiv 2,5 16 15 17 20 28 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71

De beste i landet Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,7 5,1 6,0 6,0 5,5 5,0 6,0 4,5 5,3 3,6 6,0 3,9 2 Lom Oppland 6,0 5,6 5,1 4,7 6,0 4,0 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6,0 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6,0 5,0 3,5 4,0 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 4 Tolga Hedmark 6,0 4,3 3,7 4,5 5,1 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 4,1 5 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,7 5,8 3,9 2,6 3,0 2,2 4,6 6,0 5,0 4,9 4,6 6 Skjåk Oppland 3,8 6,0 5,3 6,0 5,6 4,9 5,3 6,0 2,3 4,6 6,0 4,9 6,0 7 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,9 5,3 3,8 4,3 4,6 2,0 6,0 6,0 2,9 6,0 4,7 5,3 8 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,1 5,9 4,4 4,4 3,7 4,1 4,6 4,9 6,0 4,3 3,8 4,8 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4,0 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 10 Hvaler Østfold 4,1 6,0 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5,0 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1,0 12 Lardal Vestfold 4,5 4,5 5,7 3,8 4,1 3,7 1,9 5,2 5,1 3,6 5,5 4,6 13 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,2 6,0 4,1 5,0 2,7 2,0 4,6 4,1 4,4 4,8 4,3 14 Asker Akershus og Oslo 6,0 1,0 3,4 3,9 5,0 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6,0 15 Skaun Sør-Trøndelag 3,3 5,1 5,3 2,9 3,9 3,6 2,2 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 16 Mandal Vest-Agder 4,6 4,3 5,3 4,5 3,6 3,7 2,4 2,4 4,7 4,4 5,8 4,1 6,0 17 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,3 3,0 5,1 4,9 1,8 3,2 4,5 3,7 18 Siljan Telemark 4,1 3,6 6,0 4,6 1,9 5,5 2,6 4,6 3,0 3,7 5,7 5,2 5,0 19 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,2 2,7 5,5 4,3 6,0 2,6 2,8 4,6 4,5 2,5 20 Halsa Møre og Romsdal 5,5 5,1 3,8 5,5 4,6 6,0 3,1 1,8 3,6 5,4 3,1 2,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4,0 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1,0 33 Rissa Sør-Trøndelag 5,1 4,9 5,0 2,7 4,1 4,0 2,7 4,0 4,7 3,8 3,9 3,9 51 Stryn Sogn og Fjordane 6,0 2,0 4,6 3,4 4,0 3,2 2,0 4,1 5,5 4,8 3,9 4,8 68 Giske Møre og Romsdal 5,2 5,5 1,9 3,4 3,5 5,6 1,9 1,5 3,3 2,3 3,4 5,8 2,1 75 Stokke Vestfold 3,8 3,8 5,4 3,9 3,3 1,3 1,7 4,6 4,5 5,5 5,2 3,0 78 Songdalen Vest-Agder 2,7 5,0 4,9 4,3 3,2 5,1 2,6 3,5 5,1 5,6 5,7 1,8 5,3 82 Trøgstad Østfold 3,2 2,7 3,9 2,0 2,3 3,7 2,8 6,0 5,4 6,0 4,1 5,8 4,1 94 Bø (Telem.) Telemark 4,0 3,4 4,2 4,5 3,3 3,3 4,0 5,5 5,7 1,4 99 Klæbu Sør-Trøndelag 3,9 3,2 4,2 3,2 5,3 2,8 4,0 4,4 4,5 5,3 4,6 116 Gran Oppland 3,9 2,3 5,8 2,9 4,0 3,5 2,9 3,5 4,7 6,0 3,0 3,7 122 Sande (Vestf.) Vestfold 4,4 3,3 5,1 3,7 2,1 2,5 3,1 3,5 5,0 5,8 3,6 2,3 124 Tvedestrand Aust-Agder 2,6 4,8 5,0 2,9 3,4 1,7 2,7 3,6 5,4 4,0 4,5 3,7 2,3 145 Hå Rogaland 3,0 5,2 5,0 1,5 3,7 1,4 5,3 4,7 6,0 4,1 3,9 1,3 166 Søndre Land Oppland 3,1 3,9 3,9 3,3 2,4 5,9 1,4 5,0 2,2 4,3 5,5 4,3 1,4 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71

De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 2 Lom Oppland 6,0 5,6 5,1 4,7 6,0 4,0 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6,0 6 Skjåk Oppland 3,8 6,0 5,3 6,0 5,6 4,9 5,3 6,0 2,3 4,6 6,0 4,9 6,0 26 Lillehammer Oppland 5,2 3,1 4,2 4,2 4,0 2,3 6,0 4,1 3,6 5,8 4,5 6,0 30 Øystre Slidre Oppland 4,8 5,0 1,0 4,6 4,3 2,7 4,7 5,5 5,5 5,6 5,0 1,3 3,9 31 Dovre Oppland 4,7 2,5 1,8 6,0 6,0 4,9 4,5 4,0 3,9 6,0 4,9 3,7 45 Nord-Fron Oppland 4,6 5,7 1,3 5,1 4,1 3,0 4,3 4,2 3,5 5,8 6,0 4,9 4,6 55 Lesja Oppland 6,0 2,0 5,2 5,6 6,0 5,9 4,7 3,2 2,2 6,0 4,9 1,4 69 Gjøvik Oppland 3,4 4,8 3,4 4,4 2,4 3,3 3,0 4,7 3,7 5,8 2,7 5,1 5,9 81 Vang Oppland 4,6 4,2 2,9 4,0 5,7 4,0 5,5 6,0 4,3 5,7 4,2 1,4 84 Sel Oppland 4,2 4,0 3,7 2,9 3,8 4,2 3,8 4,1 3,6 6,0 5,9 3,2 87 Sør-Fron Oppland 3,0 4,2 5,3 3,6 4,5 5,8 4,5 4,6 5,4 4,4 6,0 4,3 88 Ringebu Oppland 3,2 5,3 4,3 3,8 3,9 4,0 3,4 3,6 2,9 6,0 6,0 6,0 109 Gausdal Oppland 2,6 4,4 4,9 3,0 3,7 3,3 2,2 4,7 3,8 5,4 6,0 5,9 116 Gran Oppland 3,9 2,3 5,8 2,9 4,0 3,5 2,9 3,5 4,7 6,0 3,0 3,7 141 Vågå Oppland 3,5 4,8 3,7 3,8 5,0 6,0 3,4 2,9 5,0 3,7 5,8 5,4 4,1 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De kommunen likner mest på Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 71

Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 36 Løten Hedmark 3,4 4,3 4,7 5,5 2,0 3,0 2,3 5,5 3,0 5,3 4,9 5,1 6,0 45 Nord-Fron Oppland 4,6 5,7 1,3 5,1 4,1 3,0 4,3 4,2 3,5 5,8 6,0 4,9 4,6 71 Marker Østfold 3,3 4,0 3,8 3,6 1,6 3,9 4,1 3,7 4,9 6,0 4,2 5,5 84 Sel Oppland 4,2 4,0 3,7 2,9 3,8 4,2 3,8 4,1 3,6 6,0 5,9 3,2 88 Ringebu Oppland 3,2 5,3 4,3 3,8 3,9 4,0 3,4 3,6 2,9 6,0 6,0 6,0 164 Sør-Odal Hedmark 3,5 2,5 5,5 4,4 1,0 3,1 2,1 4,3 4,6 4,0 4,0 4,6 166 Søndre Land Oppland 3,1 3,9 3,9 3,3 2,4 5,9 1,4 5,0 2,2 4,3 5,5 4,3 1,4 178 Eidskog Hedmark 1,8 5,1 4,6 6,0 1,0 2,3 1,6 4,8 4,5 3,0 5,3 6,0 1,4 191 Øyer Oppland 4,4 3,5 3,5 3,6 3,3 2,6 2,0 2,2 4,5 5,3 5,1 6,0 4,8 192 Nord-Odal Hedmark 3,2 2,4 4,5 4,7 1,0 3,9 2,4 3,2 4,8 5,0 6,0 3,4 200 Kragerø Telemark 3,2 3,6 5,4 4,5 1,6 2,3 2,5 2,1 3,1 3,2 6,0 5,0 213 Østre Toten Oppland 2,9 3,5 5,5 3,7 2,8 4,3 1,8 3,0 2,7 4,7 5,0 5,2 219 Nord-Aurdal Oppland 3,2 2,2 2,8 3,4 3,7 3,9 3,5 5,7 5,0 4,0 4,6 1,7 2,5 253 Nordre Land Oppland 1,7 3,6 5,5 4,3 2,9 4,0 4,2 3,7 3,2 5,1 4,0 4,1 342 Våler (Hedm.) Hedmark 2,2 3,8 3,1 2,6 1,8 3,5 2,2 4,3 3,3 5,5 4,1 3,2 3,9 Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 71

Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne22 2010 2011 2012 2013 2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 1,0 1,0 1,0 1,8 417 411 414 370 1,0 1,9 3,5 1,0 2,9 427 362 165 414 285 3,9 4,4 5,1 173 130 74 3,4 2,5 2,5 169 274 261 1,6 368 5,2 5,5 109 93 1,8 2,6 2,4 3,1 3,1 358 323 338 279 279 4,0 3,8 4,1 4,4 4,5 179 192 146 143 122 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 5,6 5,6 5,6 64 64 64 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 5,9 5,4 5,4 30 68 68 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 4,4 4,5 4,2 4,9 3,5 287 270 287 238 339 3,6 3,9 4,1 4,4 4,6 284 242 223 165 136 2,0 1,7 2,1 3,2 2,7 371 376 345 300 335 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1,8 1,8 1,6 1,3 1,3 341 353 373 391 379 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er ikke veldig god sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn i Søndre Land. På 5. trinn ligger elevene ganske nært de beste i Skole-Norge, men på 10. trinn er nivået langt svakere målt mot resten av landet. Hvorfor er ikke utviklingen like god i Søndre Land som andre steder? Går elevene lei av skolen? Frafallet har ikke vært spesielt høyt på videregående skole (her har vi ikke oppdaterte tall) tidligere. Andelen som får spesialundervisning faller, kommunen har gått fra å være midt på treet til å være klart bedre enn mediankommunen. Har kommunen funnet den rette løsningen for å følge opp de svakeste? FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 36,8 37,4 37,3 38,4 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 34,6 37,9 40,2 36,3 39,2 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 1,95 1,97 2,01 2,10 2,09 2,08 3,03 2,91 2,92 3,33 3,27 3,24 3,23 3,72 13 13 10 9 35 31 32 28 28 15 15 15 15 15 98 99 96 95 94 83 81 81 81 81 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 90 90 90 92 92 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88 87 87 89 89 89 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 95 96 95 97 94 100 100 100 100 100 8,9 8,9 9,2 8,8 8,4 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 34 30 35 45 35 100 99 100 90 88 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 2 429 2 439 2 472 2 505 2 508 1 166 1 107 1 141 1 157 1 153 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 1 Bærum Akershus og Oslo 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4,3 5,4 5,4 3,4 2 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6,0 6,0 5,9 5,2 3,0 6,0 5,6 5,2 4,3 3,5 3,0 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 3,9 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 4,0 5 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6,0 6,0 5,1 6,0 2,5 6,0 5,6 6,0 1,2 4,5 2,8 6 Luster Sogn og Fjordane 5,0 4,3 5,1 6,0 6,0 5,8 5,4 4,5 5,5 6,0 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler Sogn og Fjordane 6,0 4,7 3,7 6,0 6,0 3,1 5,8 5,6 5,4 6,0 2,5 5,8 6,0 2,8 8 Lesja Oppland 6,0 5,7 3,8 6,0 6,0 4,4 4,6 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 1,7 5,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 3,0 10 Alvdal Hedmark 6,0 6,0 5,1 4,4 5,7 5,9 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 2,9 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 2,4 13 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,2 5,4 5,9 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 1,8 14 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6,0 6,0 5,9 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 2,1 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 21 Stryn Sogn og Fjordane 3,5 3,7 5,5 4,6 3,9 5,9 5,9 5,2 5,7 5,8 4,7 6,0 5,6 3,0 26 Gloppen Sogn og Fjordane 4,7 3,7 4,3 4,5 4,7 5,4 5,4 3,9 4,7 5,6 5,9 6,0 4,6 3,0 49 Volda Møre og Romsdal 4,4 4,4 3,9 4,5 4,1 5,0 4,9 4,9 5,2 4,8 5,9 4,1 5,6 2,7 62 Giske Møre og Romsdal 5,1 4,6 4,9 4,9 3,9 5,6 4,6 2,7 4,7 5,8 3,8 4,1 5,2 1,4 70 Rissa Sør-Trøndelag 4,8 4,7 3,9 3,8 4,6 5,0 5,3 3,7 4,2 4,5 4,2 3,8 5,1 3,4 118 Sande (Vestf.) Vestfold 3,9 5,1 5,2 4,3 3,5 5,5 3,4 2,7 3,8 4,6 5,6 4,7 3,6 1,9 125 Averøy Møre og Romsdal 3,1 3,2 4,7 3,5 3,2 5,4 4,2 4,6 5,4 5,3 4,5 4,0 5,2 1,1 157 Bø (Telem.) Telemark 3,3 3,2 4,2 4,5 3,5 5,3 3,9 3,0 4,5 4,3 5,9 3,1 3,2 1,0 164 Ørsta Møre og Romsdal 3,5 4,0 4,0 3,7 2,1 5,1 4,3 3,9 3,7 4,2 5,8 4,3 4,5 1,4 166 Gran Oppland 2,2 3,7 5,5 3,1 2,8 5,3 3,2 3,1 6,0 5,4 4,9 5,3 4,3 2,3 169 Klæbu Sør-Trøndelag 2,9 3,2 6,0 4,2 2,8 6,0 3,3 2,3 1,6 5,4 6,0 4,7 3,4 1,5 174 Stokke Vestfold 3,4 3,3 4,3 3,8 2,6 5,3 3,5 3,8 4,8 4,4 5,5 4,5 4,1 1,6 195 Eigersund Rogaland 2,2 3,4 4,1 3,9 3,7 5,3 4,6 4,4 3,7 2,3 2,7 3,5 3,7 2,9 201 Trysil Hedmark 3,4 5,4 3,8 3,6 2,6 5,0 3,5 3,9 1,7 3,8 5,9 4,4 4,2 2,4 205 Sykkylven Møre og Romsdal 2,6 3,1 5,0 3,0 2,7 5,5 4,3 3,3 3,8 3,9 5,4 2,8 3,5 1,5 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 8 Lesja 6,0 5,7 3,8 6,0 6,0 4,4 4,6 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 1,7 5,8 15 Lom 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 3,4 56 Lillehammer 4,3 4,3 4,6 4,7 4,5 5,4 4,3 4,0 5,3 5,0 5,1 5,5 5,0 1,6 86 Øystre Slidre 3,6 4,9 6,0 5,5 5,1 5,8 2,9 4,5 4,0 3,4 5,1 3,7 3,6 3,0 92 Dovre 3,9 3,4 6,0 3,9 3,0 6,0 3,2 5,6 5,6 2,3 6,0 6,0 5,2 4,8 103 Nord-Fron 2,0 3,7 5,3 6,0 4,6 6,0 2,3 4,9 5,7 5,1 4,8 4,8 3,5 5,1 107 Vang 5,0 6,0 3,8 1,8 2,9 5,9 4,2 2,8 3,8 5,9 3,7 1,2 5,8 120 Øyer 4,0 3,3 3,8 2,7 4,3 4,9 4,5 3,1 4,5 5,5 5,6 3,6 5,5 2,7 139 Sel 3,4 3,9 4,0 3,4 2,7 5,1 4,0 4,8 5,2 5,7 5,4 4,5 1,0 3,8 166 Gran 2,2 3,7 5,5 3,1 2,8 5,3 3,2 3,1 6,0 5,4 4,9 5,3 4,3 2,3 175 Skjåk 2,3 2,4 4,9 4,6 4,8 3,3 3,9 3,6 5,4 3,0 1,1 5,9 2,8 2,7 197 Lunner 3,1 3,1 3,7 2,8 3,4 5,2 3,3 3,8 5,7 6,0 3,0 4,6 5,7 2,2 212 Sør-Aurdal 2,3 2,0 3,9 2,9 4,1 4,9 3,9 3,8 4,5 5,6 4,9 3,0 3,0 3,0 231 Vågå 2,6 3,4 4,9 1,2 1,3 5,1 4,7 2,3 4,8 2,7 6,0 5,6 2,7 4,5 236 Gjøvik 3,1 3,0 4,2 2,4 2,5 5,1 2,3 5,3 5,8 4,8 4,3 5,9 5,0 3,2 De kommunen likner mest på Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 103 Nord-Fron 2,0 3,7 5,3 6,0 4,6 6,0 2,3 4,9 5,7 5,1 4,8 4,8 3,5 5,1 120 Øyer 4,0 3,3 3,8 2,7 4,3 4,9 4,5 3,1 4,5 5,5 5,6 3,6 5,5 2,7 139 Sel 3,4 3,9 4,0 3,4 2,7 5,1 4,0 4,8 5,2 5,7 5,4 4,5 1,0 3,8 221 Sør-Odal 2,4 3,3 5,0 1,8 2,6 5,4 3,7 5,7 4,9 3,5 3,8 4,9 3,9 2,3 240 Løten 2,7 2,1 5,2 2,9 3,0 5,3 2,5 4,9 4,7 4,4 5,3 4,9 2,9 2,0 251 Marker 2,0 1,0 2,5 2,1 1,6 4,6 4,4 3,8 5,6 4,7 6,0 5,4 6,0 5,2 260 Nord-Aurdal 3,8 2,9 3,5 2,1 2,8 5,1 3,3 2,0 4,7 5,6 4,4 4,5 4,6 2,0 264 Nord-Odal 2,9 4,0 4,1 2,1 1,7 4,9 3,8 1,0 5,2 4,6 4,9 5,6 3,1 2,9 268 Kragerø 3,3 3,1 3,3 2,0 1,6 4,9 3,5 4,4 4,7 4,9 6,0 4,4 4,0 1,7 271 Ringebu 1,1 2,4 4,4 3,2 3,0 5,1 2,7 5,2 6,0 5,4 3,5 3,6 3,5 4,1 279 Søndre Land 1,8 2,9 5,1 2,5 1,6 5,5 3,1 4,5 5,6 5,4 3,5 4,6 2,7 1,3 294 Østre Toten 2,6 2,4 4,1 2,0 1,6 4,9 3,5 4,7 5,8 4,6 2,7 3,5 4,7 2,6 371 Våler (Hedm.) 1,7 1,1 1,9 3,4 2,9 5,5 3,2 3,7 3,8 4,1 4,6 1,0 2,1 1,8 389 Eidskog 1,8 1,4 1,8 1,3 1,7 4,3 2,3 3,8 5,4 4,7 5,1 4,6 2,4 3,3 396 Nordre Land 1,0 1,0 3,4 1,0 1,1 4,5 2,7 3,2 4,7 5,4 3,3 5,1 3,4 1,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 71

Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 42,2 42,6 42,5 42,5 75 60 64 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 43 58 52 52 52 2,1 2,1 2,1 43 42 3,3 3,3 3,2 41 46 3,7 9,6 9,4 56 15,4 15,0 15,1 14,6 14,6 39 50 56 54 83 81 81 81 81 50 51 54 56 49 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 100 100 100 100 100 43 53 54 53 61 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 13 14 18 28 45 100,0 99,2 100,0 89,6 88,3 47 45 43 44 47 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1165,8 1106,6 1141,2 1157,0 1153,4 62 58 65 58 43 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 71

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 442 2017 418-24 Lavere enn landet 2021 399-43 Lavere enn landet 2025 399-43 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 442 2017 421-21 Lavere enn landet 2021 409-33 Lavere enn landet 2025 433-9 Lavere enn landet Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 221 2017 191-30 Lavere enn landet 2021 179-42 Lavere enn landet 2025 168-53 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 221 2017 193-28 Lavere enn landet 2021 180-41 Lavere enn landet 2025 173-48 Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 71

Eldreomsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 20102010. 2011 2012 2013 2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 37 6 21 12 24 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 6,0 6,0 6,0 6,0 20 13 13 10 5,3 5,3 5,2 4,7 4,8 53 64 56 113 94 5,3 5,3 5,2 5,0 66 64 66 79 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 410 408 415 400 395 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 4,3 4,1 4,4 4,5 4,6 76 93 77 76 68 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 3,1 3,2 3,3 3,4 4,2 203 197 193 188 102 4,2 3,8 66 73 2,6 5,0 1,0 1,1 370 269 410 406 1,8 2,4 2,3 2,4 2,0 323 255 249 252 264 4,0 3,8 3,4 3,3 4,1 197 195 259 253 167 3,7 3,7 3,6 3,3 3,0 133 166 158 180 196 Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. To av tre innbyggere over 80 år får tjenester, det er helt i norgestoppen og slik har det vært lenge. Lista for å få bistand virker å ligge veldig lavt det er positivt. Andelen som har stort behov for bistand er dermed også ganske lav. Søndre Land leverer naturlig nok lite hjemmesykepleie, mens det er mye praktisk bistand faktisk enda mer enn før. I sykehjem er det litt lite tid med lege og fysioterapeut. Andelen ansatte med fagutdanning øker videre og er nå litt over landsgjennomsnittet. Et minus er at enkelte pasienter ikke kommer hjem fra sykehus når de er utskrivningsklare. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 63 69 66 67 65 66 65 66 65 65 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 65 66 66 67 65 64 64 65 17 17 17 20 19 14 14 14 15 15 17 17 18 18 15 15 15 15 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 1,7 1,6 1,6 1,9 2,0 9,6 9,3 9,2 9,3 10,0 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 9,9 10,3 11,3 11,8 12,6 14,2 15,8 16,1 16,3 17,0 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 15 16 16 16 18 26 26 25 25 24 20,9 19,1 30,1 30,4 330 110 258 216 0 0 0 0 100 100 100 100 100 0,4 0,5 0,6 0,6 0,6 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 74 74 72 73 77 83 83 83 84 85 0,50 0,49 0,50 0,49 0,49 0,67 0,64 0,67 0,69 0,73 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 1 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,3 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 6,0 3,5 2 Sigdal Buskerud 5,7 6,0 5,4 5,9 1,2 2,1 3,5 4,3 6,0 6,0 4,3 6,0 1,0 3 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3,0 2,3 2,0 3,5 6,0 6,0 4,8 5,3 4,1 4 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 5,3 4,3 3,6 4,4 5 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,1 6,0 3,5 6,0 6,0 2,6 6,0 5,8 6 Hægebostad Vest-Agder 2,9 3,1 6,0 6,0 1,2 2,5 6,0 6,0 6,0 3,7 5,3 2,9 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,8 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 3,6 6,0 5,1 4,4 4,8 1,6 8 Vinje Telemark 4,3 4,7 4,3 3,5 4,2 3,9 2,0 3,8 6,0 6,0 5,1 4,8 2,1 9 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 4,5 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 5,9 10 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,7 4,8 5,1 6,0 2,1 5,6 6,0 6,0 6,0 1,2 5,0 4,3 11 Skjåk Oppland 6,0 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6,0 6,0 5,6 2,2 6,0 2,1 12 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,6 4,1 6,0 3,6 4,0 1,9 6,0 6,0 3,8 3,6 3,2 13 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6,0 1,6 1,5 6,0 6,0 6,0 5,2 3,6 2,1 14 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 4,0 2,4 6,0 6,0 3,9 5,0 2,9 15 Hvaler Østfold 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 6,0 2,5 1,6 6,0 5,8 5,3 5,3 2,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 46 Giske Møre og Romsdal 2,4 3,1 1,6 2,7 3,4 3,9 1,0 4,7 6,0 5,6 5,3 4,8 70 Hå Rogaland 3,5 3,2 4,7 4,6 4,1 2,1 3,6 3,9 6,0 5,1 3,3 3,9 3,8 73 Volda Møre og Romsdal 2,7 2,6 2,8 3,3 2,8 4,7 2,6 6,0 6,0 6,0 2,4 5,0 3,5 76 Eidskog Hedmark 3,5 3,5 4,9 4,7 2,1 2,5 1,9 6,0 6,0 6,0 3,4 4,6 1,7 92 Songdalen Vest-Agder 1,3 2,1 5,1 5,0 2,4 4,6 1,0 4,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 95 Rissa Sør-Trøndelag 4,5 4,8 4,3 4,3 1,2 2,7 5,6 5,5 6,0 2,0 4,3 2,0 104 Tvedestrand Aust-Agder 4,2 4,0 5,1 5,2 2,8 1,7 1,9 5,6 6,0 1,7 5,5 1,0 120 Lyngdal Vest-Agder 3,8 3,4 2,1 2,7 3,0 4,3 1,0 6,0 5,5 5,8 163 Rakkestad Østfold 2,3 2,1 2,9 3,8 2,3 3,6 2,3 4,1 6,0 5,1 3,4 4,6 1,5 197 Trysil Hedmark 1,8 1,9 1,5 1,3 6,0 3,3 3,2 2,5 1,6 4,8 2,4 5,0 4,8 198 Flekkefjord Vest-Agder 2,0 2,3 4,9 4,1 2,0 5,1 2,5 1,7 6,0 6,0 2,8 3,6 3,1 201 Averøy Møre og Romsdal 4,7 4,0 1,5 2,6 1,2 2,2 3,7 6,0 6,0 4,7 1,8 5,0 1,1 207 Gloppen Sogn og Fjordane 2,1 2,6 1,5 1,5 5,5 2,8 1,0 3,3 6,0 1,0 6,0 4,3 2,9 219 Søndre Land Oppland 6,0 6,0 4,8 5,0 1,1 4,6 4,2 3,8 1,1 2,0 4,1 3,0 231 Stokke Vestfold 2,7 2,4 5,3 5,4 2,2 3,8 1,9 2,7 6,0 6,0 3,1 2,9 2,6 De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 11 Skjåk 6,0 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6,0 6,0 5,6 2,2 6,0 2,1 35 Nord-Fron 3,7 3,7 5,9 5,5 1,4 2,9 4,5 4,4 6,0 4,0 3,0 5,5 2,9 37 Lom 4,2 4,2 2,5 2,6 1,2 3,4 4,7 4,0 6,0 6,0 2,8 6,0 2,4 52 Etnedal 1,1 1,8 4,8 4,3 4,4 4,6 2,6 6,0 5,6 3,0 5,3 1,0 57 Ringebu 2,8 3,4 4,6 4,7 1,8 2,3 1,9 4,3 5,3 6,0 3,9 5,5 1,7 88 Øystre Slidre 4,4 4,7 2,7 3,4 2,6 2,0 5,3 6,0 4,7 3,4 4,3 2,0 101 Vågå 3,9 4,0 6,0 6,0 1,6 3,8 5,1 2,1 6,0 1,0 2,1 6,0 2,1 103 Gjøvik 2,5 2,0 5,2 5,2 2,8 3,1 1,3 5,1 1,0 5,6 4,6 4,8 2,4 149 Gausdal 3,1 3,4 4,2 4,9 2,2 1,9 3,7 4,9 5,0 6,0 2,8 3,6 1,8 165 Sør-Fron 3,9 3,7 5,3 5,9 2,0 1,3 3,5 2,6 6,0 1,0 2,5 6,0 1,5 170 Vang 5,4 5,3 3,9 3,4 1,0 4,2 6,0 2,0 6,0 6,0 2,0 2,7 3,6 194 Sel 2,7 2,8 4,3 4,7 2,4 2,1 2,6 4,8 4,6 2,9 2,9 5,0 3,2 202 Sør-Aurdal 4,5 4,3 5,3 5,3 1,7 2,1 3,6 6,0 6,0 6,0 1,9 2,4 2,7 219 Søndre Land 6,0 6,0 4,8 5,0 1,1 4,6 4,2 3,8 1,1 2,0 4,1 3,0 237 Vestre Slidre 3,7 3,8 6,0 6,0 1,0 1,4 3,9 6,0 5,2 1,2 3,6 4,6 De kommunen likner mest på Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 35 Nord-Fron 3,7 3,7 5,9 5,5 1,4 2,9 4,5 4,4 6,0 4,0 3,0 5,5 2,9 57 Ringebu 2,8 3,4 4,6 4,7 1,8 2,3 1,9 4,3 5,3 6,0 3,9 5,5 1,7 76 Eidskog 3,5 3,5 4,9 4,7 2,1 2,5 1,9 6,0 6,0 6,0 3,4 4,6 1,7 158 Løten 3,8 3,3 5,3 5,5 1,5 3,0 4,3 3,9 6,0 4,5 2,9 3,4 1,0 194 Sel 2,7 2,8 4,3 4,7 2,4 2,1 2,6 4,8 4,6 2,9 2,9 5,0 3,2 199 Marker 1,8 1,7 5,5 6,0 1,0 2,2 2,5 2,7 6,0 6,0 4,2 3,4 1,1 219 Søndre Land 6,0 6,0 4,8 5,0 1,1 4,6 4,2 3,8 1,1 2,0 4,1 3,0 230 Våler (Hedm.) 1,4 1,8 3,1 3,2 2,0 5,6 2,2 6,0 6,0 1,7 4,8 2,0 247 Nordre Land 3,2 3,1 4,0 4,1 1,3 2,8 3,6 5,9 3,0 3,7 2,3 4,8 1,0 254 Kragerø 2,4 2,5 4,9 4,3 2,5 3,2 2,0 1,0 6,0 6,0 1,4 4,6 2,6 258 Østre Toten 2,2 1,3 2,9 2,7 2,7 3,6 1,2 3,1 4,8 5,1 3,8 4,3 2,0 261 Øyer 2,0 1,5 2,0 1,9 2,0 3,4 2,8 5,3 6,0 1,0 4,7 4,8 2,1 370 Sør-Odal 1,9 1,8 3,2 3,5 3,0 2,7 2,7 2,6 5,5 4,4 2,3 3,1 1,1 381 Nord-Odal 2,3 2,4 5,4 5,2 2,8 2,4 3,7 2,8 6,0 5,9 1,5 1,0 1,8 393 Nord-Aurdal 1,0 1,0 1,2 1,1 2,8 2,8 1,9 6,0 6,0 1,0 4,0 3,4 4,8 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 71

Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ELDREOMSORG 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 65,8 65,2 65,5 64,9 65,2 44 44 50 39 47 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 65,0 64,3 64,3 64,5 48 41 40 13,9 14,4 14,0 14,5 14,8 37 50 50 49 48 14,6 14,5 14,6 14,7 45 42 50 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 10,0 68 45 51 49 53 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17,0 65 65 57 61 59 SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 26,2 26,2 25,3 25,0 23,6 50 50 46 48 43 30,1 30,4 46 0,0 0,0 0,0 0,0 41 76 64 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 56 66 56 46 61 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 45 58 61 64 65 83,0 83,0 83,0 84,0 85,0 50 55 58 66 66 ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 47 51 57 55 62 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 71

Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 2013. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 671 2017 800 129 37 2 Lavere enn landet 2021 874 203 58 3 Lavere enn landet 2025 940 269 77 4 Lavere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere 67-79 år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 670 2017 803 132 38 2 Lavere enn landet 2021 883 212 61 3 Lavere enn landet 2025 954 283 81 4 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 67-79 år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 247 2017 242-5 -2-1 Høyere enn landet 2021 287 40 19 7 Høyere enn landet 2025 331 84 40 15 Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 247 2017 244-3 -1-1 Høyere enn landet 2021 293 46 22 8 Høyere enn landet 2025 343 96 46 17 Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 71

Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 2013 62 2017 59-3 -1-1 Lavere enn landet 2021 58-4 -2-1 Lavere enn landet 2025 56-6 -3-1 Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 62 2017 60-2 -1 0 Lavere enn landet 2021 60-2 -1 0 Lavere enn landet 2025 59-3 -1-1 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn 80-84 år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 71

Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne1 2010 2011 2012 2013 2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 2,3 2,1 3,4 3,6 3,9 365 353 267 263 225 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 1,7 1,5 1,9 2,2 2,8 384 393 373 345 307 2,4 2,4 5,4 4,9 4,1 354 345 139 191 201 1,8 2,7 3,4 3,9 371 346 318 260 3,0 3,9 3,6 5,5 4,1 283 209 161 37 131 2,0 1,9 1,9 1,6 3,0 311 302 295 334 125 3,5 3,5 2,5 3,0 4,8 81 97 213 158 58 4,1 2,1 127 259 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 6,0 6,0 336 352 1 1 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Knapt tre av ti saker tok mer enn tre måneder å behandle i Søndre Land i fjor. Det er bedre enn før, men forbedringen er liten for hvert år. Hvorfor tar det så lang tid å bli bedre? Bemanningen ble langt bedre i fjor, regnet mot antall mindreårige i kommunen. Den er nå langt bedre enn i normalkommunen. Produktiviteten, målt som avsluttete undersøkelser per årsverk, falt klart i fjor. Tre av fire barn i barnevernet har en utarbeidet plan, det er like under landsgjennomsnittet (79 prosent). Sett over tid har statistikken vært middels. Andelen tiltak i hjemmet falt klart i fjor, det er vanskelig å vurdere om det er en naturlig variasjon eller en helt ny utvikling. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 52 51 36 32 28 0 0 0 0 0 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 47 49 46 43 37 5 7 5 5 5 33 40 91 85 77 100 100 100 100 100 27 48 63 73 93 96 96 97 79 83 81 87 77 100 100 100 90 91 5 782 6 073 6 275 6 005 9 176 13 700 15 177 15 703 16 348 16 140 3,7 3,7 3,4 4,0 5,7 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 11,1 7,5 15,4 19,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 0 0 1 1 1 1 1 1 1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Kvalsund Finnmark 6,0 4,4 5,5 3,1 1,0 6,0 1,0 6,0 2 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 6,0 4,4 5,0 1,0 6,0 3 Vevelstad Nordland 6,0 1,5 6,0 5,4 2,0 6,0 4 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 4,5 6,0 3,1 4,2 1,0 2,9 6,0 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 1,0 6,0 6,0 6 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,0 2,0 6,0 1,0 6,0 6,0 7 Snåsa Nord-Trøndelag 6,0 3,4 4,2 4,1 3,3 3,8 2,9 1,0 6,0 8 Verran Nord-Trøndelag 6,0 4,7 2,9 3,1 2,6 5,4 4,8 6,0 9 Røros Sør-Trøndelag 6,0 5,8 6,0 6,0 3,1 2,7 1,8 6,0 10 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 3,7 5,2 2,7 4,4 6,0 11 Sande (M. og R.) Møre og Romsdal 6,0 3,5 5,6 5,5 2,3 2,2 2,9 6,0 12 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 1,0 3,7 4,9 3,0 5,2 1,0 6,0 13 Vik Sogn og Fjordane 6,0 2,6 6,0 5,3 2,8 3,9 1,0 6,0 14 Forsand Rogaland 6,0 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6,0 15 Hægebostad Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 3,3 3,9 1,6 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 34 Gran Oppland 5,8 5,7 5,6 5,8 6,0 2,3 1,7 3,1 6,0 40 Sykkylven Møre og Romsdal 5,6 5,2 4,5 5,6 6,0 2,4 2,3 3,2 6,0 45 Østre Toten Oppland 5,5 2,9 3,8 4,8 4,8 2,5 3,0 1,1 1,0 47 Nordre Land Oppland 5,5 4,5 1,0 4,4 4,3 4,5 2,3 6,0 58 Stokke Vestfold 5,4 4,0 3,4 3,9 4,6 1,1 2,5 4,2 6,0 87 Lyngdal Vest-Agder 5,2 4,7 4,6 5,0 2,3 1,0 93 Flekkefjord Vest-Agder 5,1 4,7 4,9 4,5 3,3 1,6 2,3 6,0 6,0 94 Jevnaker Oppland 5,1 3,1 5,1 4,6 6,0 2,2 2,9 3,0 1,0 96 Sande (Vestf.) Vestfold 5,1 4,4 3,2 4,9 3,1 1,8 1,0 3,1 6,0 102 Hå Rogaland 5,0 4,8 5,1 5,8 3,8 1,0 1,0 2,9 1,0 103 Rissa Sør-Trøndelag 5,0 5,0 4,7 3,9 4,2 2,3 2,9 1,9 6,0 104 Tvedestrand Aust-Agder 5,0 4,4 5,5 5,5 6,0 3,4 3,6 2,3 6,0 107 Songdalen Vest-Agder 4,9 4,8 5,1 5,6 4,6 1,1 2,1 2,3 6,0 119 Andebu Vestfold 4,8 5,8 5,4 5,4 1,0 2,9 2,5 2,6 6,0 139 Averøy Møre og Romsdal 4,6 3,6 2,2 3,3 2,8 1,0 3,0 1,5 6,0 De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 34 Gran 5,8 5,7 5,6 5,8 6,0 2,3 1,7 3,1 6,0 45 Østre Toten 5,5 2,9 3,8 4,8 4,8 2,5 3,0 1,1 1,0 47 Nordre Land 5,5 4,5 1,0 4,4 4,3 4,5 2,3 6,0 78 Sør-Fron 5,3 4,4 6,0 6,0 2,4 2,0 1,2 6,0 79 Skjåk 5,3 2,2 2,2 3,0 6,0 3,1 1,4 6,0 86 Lesja 5,2 2,7 4,6 4,3 5,0 5,0 1,0 6,0 92 Lom 5,1 3,7 4,2 4,5 5,6 2,0 6,0 6,0 94 Jevnaker 5,1 3,1 5,1 4,6 6,0 2,2 2,9 3,0 1,0 109 Gausdal 4,9 4,9 6,0 5,6 5,7 3,7 2,3 1,5 6,0 123 Vestre Slidre 4,8 3,8 3,4 3,7 2,8 4,3 1,2 6,0 173 Ringebu 4,3 3,9 5,7 6,0 5,0 3,4 2,3 1,5 6,0 182 Lillehammer 4,2 3,4 6,0 5,8 1,3 2,0 3,0 2,0 6,0 220 Søndre Land 3,9 2,8 4,1 3,9 4,1 3,0 4,8 2,1 6,0 238 Sel 3,7 3,0 2,9 4,3 4,7 4,4 3,0 2,7 6,0 239 Lunner 3,7 3,8 6,0 5,7 3,2 2,0 1,5 3,8 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 45 Østre Toten 5,5 2,9 3,8 4,8 4,8 2,5 3,0 1,1 1,0 47 Nordre Land 5,5 4,5 1,0 4,4 4,3 4,5 2,3 6,0 52 Sør-Odal 5,5 5,8 4,0 5,4 2,0 2,9 2,1 3,4 6,0 62 Kragerø 5,4 5,7 4,9 3,9 5,8 2,6 3,9 4,5 6,0 135 Løten 4,7 3,8 3,5 3,4 5,3 4,0 2,9 3,4 6,0 144 Eidskog 4,6 3,7 2,6 1,2 5,7 3,1 4,1 2,9 6,0 161 Nord-Odal 4,5 4,2 5,8 5,0 4,5 3,0 3,4 3,7 6,0 173 Ringebu 4,3 3,9 5,7 6,0 5,0 3,4 2,3 1,5 6,0 220 Søndre Land 3,9 2,8 4,1 3,9 4,1 3,0 4,8 2,1 6,0 232 Marker 3,8 4,1 3,7 3,9 2,6 5,9 1,5 6,0 238 Sel 3,7 3,0 2,9 4,3 4,7 4,4 3,0 2,7 6,0 260 Øyer 3,5 2,4 2,1 4,5 4,4 3,7 1,1 6,0 293 Våler (Hedm.) 3,1 2,9 3,3 1,2 2,2 3,7 3,9 2,6 1,0 314 Nord-Aurdal 2,8 2,9 6,0 4,9 4,2 2,3 1,4 3,0 6,0 368 Nord-Fron 1,3 4,1 3,3 5,5 2,8 1,6 2,2 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEVERN 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 44 47 49 59 49 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,4 6,7 5,2 4,9 5,3 46 47 48 52 54 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 60 52 64 49 39 93,1 95,6 95,9 97,1 82 73 58 100,0 100,0 100,0 90,2 91,1 52 50 46 40 44 13 700 15 177 15 703 16 348 16 140 57 54 71 52 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 69 62 87 71 80 15,4 19,0 44 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 60 57 57 70 61 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 71