Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 10/109 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for 2009 Sammendrag Vedlagt følger kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune. Dette er en analyse laget av kommunal rapport på bakgrunn av KOSTRA-data for kommunene. Saken legges fram til orientering. Saksopplysninger KOSTRA informasjon vedr både økonomi og aktivitetsdata rapporteres årlig til SSB. Vi ser stadig oftere at staten eller media interesserer seg for denne type data. Databasen er offentlig og tilgjengelig for alle som ønsker det, og muliggjør blant annet sammenlikninger mellom kommuner og over tid. Vi viser til årsmeldinga som de senere år har vært vedlagt et lite hefte med relevante KOSTRA-tall for siste år, sammenliknet med tidligere år og med gruppe 13. Det er interessant å se hvordan andre vurderer vår kommune utfra våre tall. Det er imidlertid slik at man må ta noe forbehold om registreringsfeil og andre feilkilder. Men i hovedsak konkluderer analysen med at Bodø har et høyt nivå på tjenesteområdene spesielt pleie-og omsorg og skole. Når vi kommer dårligere ut på økonomi skyldes det spesielt at vi har veldig høy lånegjeld. Rapporten taler for øvrig for seg selv, og det er der gitt noe mer utførlig informasjon om både feilkilder og konklusjoner. Vurderinger Bodø rangeres som nr 74 av 429 kommuner. Det er meget bra. Vi får høyeste skår 6 for grunnskole og pleie og omsorg. Laveste skår for barnevern med 2. Økonomi får 3 som følge av høy lånegjeld. Samlet vurdering er på 5. Samlet sett viser kommunebarometeret at vi har gjennomgående bra tjenester og høy kompetanse på de fleste områdene. For øvrig ønsker ikke administrasjonen å tolke eller analysere resultatene nærmere. Konklusjon og anbefaling Kommunebarometeret for 2009 tas til orientering. Forslag til innstilling Kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune tas til orientering. Side 47
Formannskapets behandling i møte den 13.10.2010: Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling Kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune tas til orientering. Saksbehandler: Karin Bjune Sveen Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: 1 Kommunebarometer 2009 for Bodø kommune Side 48
Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune (versjon II): 1804 Bodø Rangering Kommunebarometeret 74 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 89 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 101 % av landsgjennomsnittet NB: Plassering er korrigert etter at Kommunal Rapport har fått korrekte tall for sekkeposten administrasjon Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og omsorg (25) 6 122 70 Grunnskole (25) 6 129 39 Barnevern (10) 2 74 338 Barnehage (10) 4 100 210 Sosialhjelp (10) 4 111 156 Administrasjon (5) 5 115 79 Kultur og nærmiljø (5) 4 117 153 Økonomi (10) 3 83 277 Samlet uten hensyn til inntekt Samlet 5 112 76 5 109 96 Hva betyr tallene? Karakter: 1-6. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 150-250 = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Nordland fylke Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 1824 Vefsn 59 6 4 3 5 4 5 4 5 1804 Bodø 76 6 6 2 4 4 4 3 1827 Dønna 92 4 6 6 5 6 1 1 4 1868 Øksnes 101 2 3 2 6 6 3 2 1 1812 Sømna 113 5 3 6 3 4 5 2 4 1865 Vågan 119 5 6 3 2 1 5 2 2 Side 49
Kommunebarometeret 2010 2 1822 Leirfjord 128 5 4 2 5 6 5 2 3 1851 Lødingen 137 6 4 2 2 1 1833 Rana 140 5 2 4 6 2 4 5 4 1834 Lurøy 168 3 4 2 3 4 6 2 5 1820 Alstahaug 169 5 4 1 5 4 3 1 1860 Vestvågøy 187 3 3 4 2 4 2 1825 Grane 197 1 5 6 2 4 4 5 6 1818 Herøy (Nordl.) 204 4 6 3 3 5 2 3 1813 Brønnøy 208 4 5 2 5 1 4 1 1 1848 Steigen 213 4 6 6 1 1 6 4 2 1826 Hattfjelldal 240 3 6 6 5 5 3 6 6 1852 Tjeldsund 241 2 3 6 4 6 3 2 2 1840 Saltdal 245 5 4 1 2 1 6 4 3 1828 Nesna 256 2 5 6 2 3 5 1866 Hadsel 260 1 5 3 2 5 4 1 3 1815 Vega 276 4 5 6 3 5 1 3 1 1870 Sortland 287 1 6 3 4 2 2 2 1 1853 Evenes 290 3 6 4 3 4 1 2 1849 Hamarøy 292 2 6 6 5 6 5 1841 Fauske 303 2 5 2 6 2 1 5 5 1859 Flakstad 314 1 4 6 6 6 2 2 1867 Bø (Nordl.) 320 2 2 2 6 2 1 1811 Bindal 325 3 5 6 4 5 2 3 6 1871 Andøy 334 2 1 3 1 4 1 2 1805 Narvik 335 1 3 5 3 3 4 2 1816 Vevelstad 346 6 5 1 5 1839 Beiarn 351 4 6 3 6 6 4 4 1874 Moskenes 354 1 4 6 6 4 1 1850 Tysfjord 359 3 4 6 3 5 4 1832 Hemnes 371 4 6 5 2 3 4 4 2 1838 Gildeskål 380 1 1 6 4 4 3 1 3 1836 Rødøy 386 1 5 3 3 4 1 4 1835 Træna 391 1 6 1 6 1 6 6 1837 Meløy 399 3 1 1 3 3 3 3 5 1857 Værøy 403 1 5 1 1 5 1 2 1845 Sørfold 406 2 2 5 4 5 2 5 6 1856 Røst 407 1 2 1 6 1 1854 Ballangen 410 1 1 1 1 3 4 3 3 Side 50
Kommunebarometeret 2010 3 Kommunegruppe 13 Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 0706 Sandefjord 1 5 1 6 5 5 5 5 6 0230 Lørenskog 19 5 3 4 3 6 4 4 6 0709 Larvik 26 4 1 5 6 1 4 6 5 0412 Ringsaker 30 3 4 2 4 6 6 3 5 0502 Gjøvik 32 4 4 5 4 4 3 3 6 0704 Tønsberg 33 3 4 5 5 5 5 5 5 0805 Porsgrunn 40 5 3 6 5 1 4 4 5 1001 Kristiansand 60 3 4 4 5 6 2 6 4 1149 Karmøy 62 4 3 5 1 3 4 5 4 1702 Steinkjer 63 6 3 4 3 2 5 4 3 0235 Ullensaker 67 6 1 2 5 5 3 1 1804 Bodø 76 6 6 2 4 4 4 3 0701 Horten 78 3 2 6 4 4 2 2 3 0403 Hamar 87 3 4 3 3 1 4 5 6 0906 Arendal 109 6 4 3 3 2 1 4 1 1833 Rana 140 5 2 4 6 2 4 5 4 0217 Oppegård 146 3 5 3 4 4 4 5 2 0106 Fredrikstad 156 4 3 5 4 5 1 2 1 1106 Haugesund 162 4 4 4 2 1 5 5 2 0219 Bærum 179 2 5 5 4 4 3 4 5 0806 Skien 182 2 2 3 5 1 5 5 2 0604 Kongsberg 190 3 5 6 2 5 4 2 0626 Lier 195 1 3 6 4 5 2 3 2 0231 Skedsmo 196 2 3 3 2 5 3 5 4 0625 Nedre Eiker 200 3 1 3 4 5 1 2 1 1102 Sandnes 201 2 2 6 2 2 3 5 4 0105 Sarpsborg 209 4 1 3 5 3 1 2 3 0602 Drammen 219 2 1 4 5 3 5 6 1 0101 Halden 223 3 3 2 6 1 2 1 1505 Kristiansund 232 4 3 2 2 5 3 1 1247 Askøy 234 1 4 2 4 6 2 1 1902 Tromsø 238 3 5 6 3 3 2 5 1 0213 Ski 247 3 2 3 4 1 5 4 2 0220 Asker 248 1 4 4 4 2 2 5 6 1901 Harstad 257 4 2 6 3 4 2 4 2 0104 Moss 264 3 2 2 6 2 1 5 2 Side 51
Kommunebarometeret 2010 4 0501 Lillehammer 275 3 4 1 5 2 2 3 2 1502 Molde 281 5 3 1 2 2 1 3 1 0605 Ringerike 298 2 2 3 3 1 5 1 1 Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. Typisk feilkilde er interkommunalt samarbeid som ikke er fordelt korrekt mellom kommunene ved rapporteringen - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag - Det er naturlig å være i bunn på noen nøkkeltall. Se dere ikke blinde på dårlige karakterer, for eksempel kan høy pengebruk være oppveid av gode resultater i tjenesten (men tro ikke automatisk at høy pengebruk betyr gode tjenester) - Kommunebarometeret legger stor vekt på korrigert inntekt (disponible inntekter når utgiftsbehovet er tatt hensyn til). Det er en viktig faktor, men muligens har vi vektet den for tungt i årets barometer Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostra-tall 2009. Kommunal- og regionaldepartementet, Kommuneproposisjonen 2011. Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport Side 52
Kommunebarometeret 2010 5 Detaljert analyse for kommunen Kommunens karakterbok 6 5 4 3 2 1 Karakterfordeling 8 8 9 8 9 5 Karakter Indeks Plass Pleie og omsorg 6 122 70 Ansatte med fagutdanning (35) 5 102 127 Lege/fysioterapi sykehjem (15) 6 125 37 Utgifter institusjon, per plass (10) 1 36 356 Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) 4 93 170 Aktivisering som andel av PO-utgifter (5) 6 111 61 Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) 3 32 226 System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) 6 150 1 Andel korttidsplasser (5) 5 81 121 Timer bistand i hjemmet (10) 3 65 231 Grunnskole 6 129 39 Grunnskolepoeng (30) 6 135 41 Antall elever per lærer (20) 2 40 311 Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) 5 136 132 Utgifter til undervisning per elev (15) 6 136 64 Ansatte i SFO med fagutdanning (15) 3 63 246 Barnevern 2 74 338 Andel saker som ligger over 3 måneder (40) 2 52 326 Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (30) 5 58 129 Andel barn som har individuell plan (15) 2 81 277 Brutto utgift per barn i barnevernet (10) 2 80 326 System for brukerundersøkelser (5) 1 0 141 Barnehager 4 100 210 Ansatte med pedagogisk utdanning (35) 5 110 74 Leke- og oppholdsareal (25) 2 19 317 Åpent 10 timer eller mer per dag (10) 3 13 214 Utgifter per time (10) 5 122 113 Betaling for foreldre med lav inntekt (10) 1 0 150 Barnehagebarn per ansatt (10) 4 69 211 Søskenmoderasjon (5) 4 0 129 Side 53
Kommunebarometeret 2010 6 Sosialhjelp 4 111 156 Stønadslengde for unge mottakere (35) 4 73 190 Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) 3 83 269 Driftsutgifter per sosialmottaker (15) 3 89 272 Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) 6 147 24 Brukerundersøkelse siste år (10) 1 0 42 Administrasjon 5 115 79 Saksbehandlingstid byggesaker (30) 3 80 232 Energikostnader per kvadratmeter (30) 6 117 58 Andel av budsjettet til adm. og styring (15) 5 129 80 Sykefravær (15) 4 70 167 Andel av årsverkene som er administrative (10) 4 104 156 Kultur og nærmiljø 4 117 153 Kultur som andel av totalbudsjettet (40) 6 109 55 Sykkel-, gang- og turstier (15) 1 12 346 Tilskudd til lag og organisasjoner (10) 2 15 326 Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) 4 58 149 Andel elever på musikk- og kulturskole (10) 2 32 322 Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) 2 35 282 Tilskudd til barn og unge (5) 5 84 75 Økonomi 3 83 277 Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) 2 49 331 Likviditet (30) 4 60 147 Netto driftsresultat i fjor (25) 3 36 284 Disposisjonsfond (15) 4 33 202 Her er kommunen best Pleie og omsorg 64 min lege og fysioterapi per uke per beboer på sykehjem, snittet er 38 min 7,0 % av utgiftene i sektoren går til aktivisering 76 % av ansatte har fagutdanning, snittet er 72 % Høy andel korttidsplasser Lave enhetskostnader i hjemmetjenesten Grunnskole Bare 40 kommuner har høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng Lave utgifter til undervisning per elev, 62.300 kr mot snitt 65.400 kr Nærmest all undervisning er ved kvalifiserte lærere Her er kommunen dårligst Pleie og omsorg Høye enhetskostnader i institusjon, 988.000 kr mot snitt 838.000 kr 7,5 timer bistand i hjemmet per uke per bruker, snittet er 8,3 Grunnskole 12,1 elever per lærer, mindre enn snittet (12,2), men mer enn mediankommunen (10,8) Side 54
Kommunebarometeret 2010 7 Barnevern Flere stillinger med fagutdanning enn snittet, målt i forhold til antall barn i kommunen Barnevern 46 % av sakene tar mer enn tre måneder, snittet er 25 % 57 % av barn med tiltak har individuell plan, snittet er 71 % Driftskostnader per barn med undersøkelse eller tiltak er 40.000 kr, snittet er 33.600 kr Barnehage Barnehage 40,5 % av ansatte har pedagogisk utdanning, snittet er 5,1 kvm leke- og oppholdsareal per barn, snittet er 5,5 35,5 % kvm Brutto utgift per oppholdstime er 44 kr, snittet er 47 Relativt få barnehager har langåpent daglig I likhet med mange andre steder betaler foreldre med lav inntekt i utgangspunktet full pris Sosialtjenesten Sosialtjenesten 9.048 kr i månedlig stønad, snittet er 6.658 kr 39 mottakere per årsverk i tjenesten, snittet er 23 Har i likhet med mange andre ikke hatt brukerundersøkelse i sektoren i 2009 Administrasjon Karakterene er korrigert i ettertid ved hjelp av kommunen 88 kr/kvm i energikostnader, snittet er 112 kr/kvm 9,3 % av netto utgifter går til administrasjon og styring, snittet er 9,8 % Kultur og nærmiljø 5,5 % av netto utgifter går til kultur, snittet er 4,2 % Høye utgifter til tiltak for barn og unge Økonomi Administrasjon Karakterene er korrigert i ettertid ved hjelp av kommunen Byggesak tar 34 dager, snittet er riktignok 39 dager, men mediankommunen bruker 27 dager Kultur og nærmiljø Få meter kommunal gang- og sykkelvei per innbygger Lave tilskudd per innbygger til lag og foreninger Litt lavere andel elever i kultur- og musikkskole enn snittet 3,9 utlån per innbygger fra bibliotek, snittet er 5,2 Økonomi Netto driftsresultat 1,5 % i 2009 Netto gjeld er 80 % av brutto inntekter, snitt er 65 % Oppsummering En vanlig kommune vil ha omtrent like mange nøkkeltall der kommunen er blant den beste tredelen (karakter 5 og 6), som blant den dårligste tredelen (1 og 2). Bodø har en jevn karakterfordeling, med faktisk litt flere gode enn dårlige karakterer. Det er viktig å huske at veldig få har økonomi til å kunne være på topp overalt! Det som gjør at Bodø utmerker seg, er at det er særlig gode nøkkeltall innen pleie og omsorg og grunnskole, som til sammen teller 50 prosent i Kommunebarometeret. Det bidrar til at kommunen er blant de beste 100, uansett om vi tar hensyn til korrigert inntekt eller ikke. Når vi korrigerer for økonomiske rammebetingelser passerer Bodø en del rike kommuner som bare har marginalt bedre nøkkeltall. I mange tilfeller vil nøkkeltall trekke i hver sin retning, og det viktige da er at kommunen har gode tall der man ønsker å være god. Et eksempel er barnehager, her er det høy andel utdannede og lave enhetskostnader; kanskje veier mange pedagoger opp for litt trangere lokaler? På den negative siden er det først og fremst barnevernet som skiller seg ut, og som kommunen henger godt etter gjennomsnittet på. Saker som tar lang tid, få individuelle planer, høye kostnader og ingen brukerundersøkelse trekker alle i retning av spørsmålet: Får barna de tiltakene de trenger, og kan raskere og bedre oppfølging like gjerne gi lavere som høyere utgifter? Høye kostnader kan like gjerne være et resultat av manglende oversikt som at det er de rette tiltakene som er satt i verk. Side 55