Humler på hageplanter i Oslo sentrum

Humler på hageplanter i Oslo sentrum Kartlegging og vurdering av fremtidig tilrettelegging Roald Bengtson og Bård Ø. Bredesen Rapport til Bymiljøetaten i Oslo, 15. mai 2014

Forord Utgangspunktet for denne rapporten er at Bymiljøetaten i Oslo ønsket å vite hvordan det på best mulig måte kan tilrettelegges for humler og andre pollinatorer (bestøvere) i sentrum av byen. Det plantes et stort antall hageplanter i ulike bed i Oslo sentrum, men flere av disse ser ut til å være lite attraktive for humler. I bedene på noen steder, som ved fontenen foran Nationaltheatret stasjon og på 7. juniplassen, var det imidlertid sett store konsentrasjoner av humler. Hvilke arter av humler det dreide seg om, var ikke kjent. For å ha et best mulig grunnlag for valg av planter kommende år, var det ønske om en miniundersøkelse av en god del bed spredt i Oslo sentrum en sensommerdag i 2013. Hovedformålet med feltarbeidet var å finne ut hvilke planter som besøkes mest hyppig av humlene på den årstiden. Det skulle etterpå utarbeides et notat som framstilte hvilke planter og humler man fant i de respektive bedene på lokalitetene, hvilke planter som virket mest attraktive for ulike arter av humler, og eventuelle forslag til et annerledes plantevalg i bedene. Notatet er blitt utvidet til denne noe mer omfattende rapporten. Det er imidlertid lite sannsynlig at bed i Oslo sentrum vil ha nevneverdig betydning for rødlistete/truete arter av humler og andre pollinerende insekter. Det er seks rødlistete arter av humler i Norge, se lenger under her og for øvrig Kålås mfl. (2010) og Bengtson og Olsen (2013, 2014). Et bevisst plantevalg vil likevel trolig øke artsmangfoldet generelt. Spektakulære insekter, som humler og dagsommerfugler, gir stor opplevelsesverdi og en økt bevissthet om biologisk mangfold og økologi med utgangspunkt i hva som kan sanses i nærmiljøet. Det er et viktig samspill mellom insekter og blomster, inkludert den gjensidige avhengigheten mellom dem (insekter får næring, plantene blir pollinert). Dette er sentralt også i urbane økosystemer, som for eksempel i Oslo sentrum. Se Bollingmo (2010) og Totland mfl. (2013) for detaljer om pollinering. Roald Bengtson (RB) ble engasjert som humlekyndig til oppdraget, og han tok en befaring til de aktuelle bedene (se under) sammen med Bård Ø. Bredesen (BØB) fra Bymiljøetaten i Oslo fra sen formiddag til sen ettermiddag 13. august 2013. Under feltarbeidet burde det også vært med en gartner med kunnskap om de aktuelle hageplantene, men det lot seg ikke oppdrive på kort varsel. Under presenteres resultater og drøftinger. I tillegg til humler er det fokusert på dagsommerfugler. Situasjonen i Oslo sentrum drøftes og settes inn i en større økologisk sammenheng. I den anledningen baserer vi oss på befaringen 13. august 2013, litteratur og erfaringer/kunnskap for øvrig. Takk til Atle Mjelde for informasjon om humler og planter, og til Morten Kristian Bragdø (Randesund Planteskole) for informasjon om hageplanter. Ann Mari Nylund i Bymiljøetaten (Oslo) takkes for bestemmelse av noen hageplanter. Forside-bilder: Steinhumle på kattost-planten «Mystic Merlin» Malva sylvestris (venstre) og åkerhumle på ullsalvie Salvia farinacea (høyre), begge i bed ved Nationaltheatret 2. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen Referanse: Bengtson, R. og Bredesen, B. Ø. 2014. Humler på hageplanter i Oslo sentrum Kartlegging og vurdering av fremtidig tilrettelegging. Rapport til Bymiljøetaten i Oslo. 18 s. Oslo, 15. mai 2014 Roald Bengtson og Bård Ø. Bredesen 2

Undersøkelsen Den 13. august 2013 fra klokken 11.35 til 16.40 ble flere bed i Oslo sentrum kartlagt med henblikk på å finne ut hvilke planter som er mest attraktive for humler der på ettersommeren. Dagsommerfugler er også inkludert i undersøkelsen, siden disse ofte er lette å artsbestemme og har betydning for pollinering. Det var meldt 17 18 C i det aktuelle tidsrommet, fra skyet til halvskyet, litt regn og 4 6 m/s vind fra N/NNV/NV. Det ble noenlunde slik, og det var en del humler i aktivitet (de er mindre «værfølsomme» enn dagsommerfugler). Resultater fra undersøkelsen Bed ved fontenen, Nationaltheatret kl. 11.35 12.30 Mørk jordhumle Bombus terrestris 25+ (mest hanner) Steinhumle Bombus lapidarius 15+ (mest hanner) Åkerhumle Bombus pascuorum (bare på ullsalvie Salvia farinacea) De tilsynelatende mest populære plantene for humler var (listet opp noenlunde i rekkefølge fra mest populære til minst populære) kattost-planten «Mystic Merlin» Malva sylvestris, jernurt Verbenia bonariensis, ullsalvie Salvia farinacea, paradisblomst Cleome spinosa, pyntekurv/pyntekosmos Cosmos bipinnatus og duftheliotrop Heliotropium arborescens. Fløyelsblomst Tagetes erecta og hagelobelia Lobelia erinus var det noen få humler på. Steinhumler på pyntekosmos Cosmos bipinnatus i bed ved Nationaltheatret 2. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 3

Jordhumler på duftheliotrop Heliotropium arborescens i bed ved Nationaltheatret 2. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. Jernurt Verbena bonariensis og paradisblomst Cleome spinosa i bed ved Nationaltheatret 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 4

7. juniplassen (avsluttet der kl. 13.30) Mørk jordhumle 100+ Steinhumle 50+ Liten kålsommerfugl Pieris rapae Tistelsommerfugl Cynthia cardui (fotografert av BØB) Gammafly Autographa gamma Blomsterflue Syrphidae ubestemt Honningbie Apis mellifera De tilsynelatende mest populære plantene for humler var flekksolhatt Rudbeckia hirta, gullkosmos Cosmos sulphureus, ullsalvie Salvia farinacea, løvemunn Antirrhinum sp. og hagelobelia Lobelia erinus. Flittiglise Impatiens walleriana var det noen få humler på. Jordhumle med stor pollenklump på løvemunn Antirrhinum sp. (venstre) og steinhumle på ullsalvie Salvia farinacea (høyre) på 7. juniplassen 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 5

Steinhumler på gullkosmos Cosmos sulphureus på 7. juniplassen 7. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 6

Abelhaugen (avsluttet der kl. 14.00) Mørk jordhumle 20+ Steinhumle 10+ Åkerhumle 5+ (bare på dusksalvie Salvia viridis) Liten kålsommerfugl hann Den tilsynelatende mest populære planten for humler var paradisblomst Cleome spinosa, mens nummer to var duftheliotrop Heliotropium arborescens og nummer tre var løvemunn Antirrhinum sp. Dusksalvie Salvia viridis (venstre) og jordhumle på paradisblomst Cleome spinosa (høyre) i bed på Abelhaugen 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 7

Spikersuppa (avsluttet der kl. 14.35) Mest «matplanter» der, og lite humler. Mørk jordhumle 10+ Steinhumle 5+ De tilsynelatende mest populære plantene for humler var vanlig blomkarse Tropaeolum majus, solsikke Helianthus annuus, solhatt Rudbeckia sp., erteblomst/bredflatbelg Lathyrus latifolius (?), squash Cucurbita sp. og artisjokk/artiskokk Cynara sp. med tre eksemplarer av steinhumle. Artisjokk Cynara sp. (venstre) og jordhumle på solhatt Rudbeckia sp. (høyre) i bed i Spikersuppa 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. 8

Rådhusbrygga (etter regnvær, avsluttet der kl. 16.15) Mørk jordhumle 15+ Steinhumle 10+ De tilsynelatende mest populære plantene for humler var georgine Dahlia sp. (rød form mest attraktiv) og ullsalvie Salvia farinacea. Steinhumle hann på georgine Dahlia sp. i bed på Rådhusbrygga 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. Vest for Rådhuset (avsluttet der kl. 16.40) Mørk jordhumle 15+ Steinhumle 8+ Åkerhumle (bare på dusksalvie Salvia viridis) De tilsynelatende mest populære plantene var ullsalvie (Salvia farinacea) og blåsalvie (S. patens). 9

Jordhumle på blåsalvie Salvia patens i bed vest for Rådhuset 13. august 2013. Foto: Bård Ø. Bredesen. Tidligere spredte observasjoner av humler og dagsommerfugler i Oslo sentrum Den 12. juni 2011 (ca. kl. 14.15 14.30) noterte RB følgende i og rundt blomsterbed ved et buss-stopp i Frederiks gate (32VNM9691843292): steinhumle (3 arbeidere), trehumle Bombus hypnorum (4+ arbeidere) og jordhumle sp. (arbeider). Den 20. juli 2011 (ca. kl. 09.10) noterte RB en arbeider av åkerhumle i et bed ved Nationaltheatret buss-stopp. Den 30. august 2011 (tidlig ettermiddag) noterte RB følgende etter å ha tittet i flere store bed på Rådhusplassen: mørk jordhumle (5 dronninger og 40+ arbeidere/hanner), steinhumle (2 arbeidere/hanner), rapssommerfugl Pieris napi (hann), neslesommerfugl Aglais urticae og admiral Vanessa atalanta (2+). Den 27. september 2011 noterte RB følgende i Oslo sentrum: en dronning av mørk jordhumle ved Akershus festning, en jordhumle sp. og en admiral på Rådhusplassen, samt en admiral ved Nationaltheatret stasjon. Den 29. mars 2012 (ca. kl. 13.30) noterte RB en jordhumle sp. i Oslo sentrum. Den 3. september 2012 (ca. kl. 11.00 11.50) noterte RB følgende i store bed ovenfor Nationaltheatret stasjon: mørk jordhumle (20+), steinhumle (dronning og 5+ arbeidere/hanner), liten kålsommerfugl (hann), neslesommerfugl og dagpåfugløye Inachis io. Den 1. august 2013 (ca. kl. 09.30) noterte RB steinhumle (10+, fordelt på hanner og arbeidere) og mørk jordhumle i bed mellom fontenen og Narvesen ved Nationaltheatret stasjon. 10

Diskusjon Noen feilkilder ved registrering av humler Flere arter av humler kan fortone seg meget like dog avhengig av kaste/kjønn, slitasje og avvik. Erfaring med kartlegging av humler tilsier uansett at alle eller nesten alle humler registrert 13. august 2013 ble korrekt bestemt (ingen ble avlivet for nærmere kontroll under lupe). Imidlertid kan spesielt arbeidere av mørk jordhumle være vanskelige å skille fra arbeidere av en 2 3 andre arter av jordhumler og lundhumle Bombus soroeensis. Hva man finner av humler på en lokalitet avhenger ikke bare av biotopens beskaffenhet og omgivelsene men også av dato, klokkeslett og værforhold. Undersøkelsen 13. august var noe sent på året, men til en grei tid på dagen. Værforholdene var ikke optimale (en del skyet, og etter hvert også noe regn), men likevel jevnt over brukbare med henblikk på humler. Hvilke blomster som humlene oppsøker avhenger ikke bare av hvilke alternativer som finnes av plantearter der og da, og hvilken tilstand blomstene er i når det gjelder innhold av nektar og pollen. Blant annet vil også antall planter i blomst av hver art, og tidligere og samtidige besøk av andre humler og/eller andre insekter/småkryp, spille inn. Det er ikke grunnlag for å vurdere disse faktorene med henblikk på bedene som ble undersøkt 13. august. Hvert bed ble undersøkt kun i kort tid, og en del av de nevnte parameterne er dessuten ukjente i forbindelse med den nevnte undersøkelsen. Mengde og artsfordeling av humler i Oslo sentrum Undersøkelsen 13. august viste som ventet at mørk jordhumle og steinhumle var de helt dominerende artene, og de opptrådte lokalt i store antall. Dette resultatet samsvarer med andre undersøkelser og generell kunnskap om våre humler. I urbane strøk er ofte de to nevnte artene helt dominerende av humler. Av de 34 (35) artene av humler som finnes i Norge, ser det ut til at disse to artene klarest har ekspandert i utbredelse og antall de senere årene. En del steder kan trolig disse, sammen med honningbie, konkurrere i overkant mye med andre arter av humler og andre pollinatorer. Man vet ikke i detalj hvorfor disse to artene tar litt overhånd i det moderne «kulturlandskapet» (i vid betydning), der en rekke arter av insekter/småkryp er forsvunnet eller har fått reduserte bestander. Åkerhumle er generelt Norges vanligste humle, og klarer seg godt i en rekke ulike biotoptyper fra kyst til fjell. Man kunne derfor forvente at denne arten opptrådte mer hyppig også i urbane strøk som i Oslo sentrum. Konkurranse med mørk jordhumle og steinhumle kan være noe av forklaringen på at den likevel ikke er så ofte å se der. De to sistnevnte artene er tallrike, har en lang sesong som begynner tidlig, er allsidige med henblikk på blomstervalg og danner store samfunn med opp til noen hundre arbeidere. Mørk jordhumle biter ofte hull nederst på dype og trange kronrør (f. eks. på rødkløver) for å komme til nektaren med sin relativt korte tunge, og slik sett konkurrerer den med langtungete og ofte rødlistete humler om disse plantenes blomster. En slik strategi medfører redusert pollinering. En annen årsak til at det ikke ble sett så mye til en art som åkerhumle 13. august, er nok at arten ofte har avsluttet sine samfunn midt i august. Nye dronninger hos spesielt mørk jordhumle begynner ikke så helt sjelden oppbyggingen av et nytt samfunn i stedet for å gå i vinterdvale, og man kan i den forbindelse se dronninger og arbeidere av arten med pollenklumper til godt inn i oktober. 11

Andre aktuelle arter av humler i Oslo sentrum Andre arter av humler man kan treffe på i Oslo sentrum er spesielt trehumle, lys jordhumle Bombus lucorum, markhumle Bombus pratorum og hagehumle Bombus hortorum. Dette er fire arter av humler som forekommer vanlig over store deler av Norge. Ingen av disse ble sett i Oslo sentrum 13. august 2013. Hagehumle er en stor og langtunget art som ikke trives spesielt godt i utpreget urbane strøk, men kan være ganske vanlig i hager og i andre områder der det er god tilgang på planter i erteblomstfamilien og andre planter der blomstene har dype og trange kronrør. Det er i tillegg en art som vanligvis avslutter sesongen tidligere enn mørk jordhumle og steinhumle (og starter sesongen senere enn dem). Trehumle, lys jordhumle og markhumle er arter med kort tunge som starter sesongen tidlig (gjerne i begynnelsen av april, og ved tidlig vår allerede i mars). Særlig vår og forsommer skulle man kunne se noen eksemplarer av disse artene i Oslo sentrum, spesielt nær Slottsparken (trehumle er sett der av RB). Se Bollingmo (2012) for en oversikt over humlene i Norge. Straks man kommer litt unna sentrum og befinner seg i parker og store hager, finnes det et større mangfold av insekter (inkludert humler). Dagsommerfugler i Oslo sentrum Også av dagsommerfugler er det noen få vanlige arter som dominerer i slike urbane strøk. Det er fortrinnsvis artene liten kålsommerfugl og rapssommerfugl, samt noen migranter/voksenovervintrere (admiral, tistelsommerfugl, sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni, neslesommerfugl og dagpåfugløye). Flere av disse artene er spektakulære og vil gjerne gi stor opplevelsesverdi for folk. Av dagsommerfugler ble bare liten kålsommerfugl og tistelsommerfugl påvist i undersøkelsen 13. august 2013. Årsaker til det beskjedne resultatet kan skyldes en kombinasjon av flere faktorer: For en del arter er midten av august litt sent på året, været var ikke optimalt for dagsommerfugler (som er utpreget værfølsomme og flyr stort sett kun når solen er framme), og vanligvis er det ikke så mange sommerfugler som finner veien til blomsterbed i utpreget urbane strøk langt fra sommerfuglenes mer naturlige biotoper og vertsplanter (larveføde). Se Aarvik mfl. (2009) for en oversikt over blant annet dagsommerfuglene i Norge. Hvilke områder er mest og minst attraktive for humler? Det virket klart som om Spikersuppa var minst attraktiv under befaringen 13. august 2013, noe som var i tråd med inntrykkene til BØB også tidligere på sommeren. Årsaken er nok en kombinasjon av plantene som forekommer der og stor avstand til mer naturlige områder med attraktive planter for søk etter nektar/pollen gjennom hele sesongen fra vår til høst. 7-juniplassen, Abelhaugen og fonteneområdet ved Nationaltheatret virket mest attraktive, men det må tas forbehold om ulike værforhold og tidspunkt på de undersøkte stedene 13. august. På de tre nevnte lokalitetene er det soleksponert og nærhet til Slottsparken, samtidig som enkelte av plantene som først og fremst vokser der virker svært attraktive. Solhatt Echinacea spp. og gullkosmos Cosmos sulphureus har åpne/flate/grunne blomster (altså ikke dype og trange kronrør) med nektar lett tilgjengelig for mer korttungete arter av humler som mørk jordhumle og steinhumle (men dronningene hos disse to artene er store og har ganske lang tunge). 12

Hvorfor tilrettelegge for humler i Oslo sentrum? Hageplanter i Oslo sentrum kan gi ekstra flotte opplevelser for folk hvis de spektakulære blomstene i tillegg tiltrekker vakre og artige/interessante insekter. På den måten kan befolkningen også få et mer positivt og bevisst forhold til det biologiske mangfoldet. Dette forutsetter imidlertid at man arbeider målrettet med informasjonskampanjer. Hageplantene i Oslo sentrum bidrar imidlertid neppe i nevneverdig grad til å begunstige rødlistearter og andre arter som går tilbake som følge av menneskers tiltak. De fleste hageplanter ser ut til å begunstige noen få arter av humler og andre pollinatorer på bekostning av flertallet. Skal man opprettholde eller oppnå et større artsmangfold, bør man heller satse på gunstig skjøtsel og reetablering av naturlig vegetasjon. Det er mye som kan gjøres med situasjonen i parker og veikanter, og blant annet på skrotemark og det som er igjen av gammel kulturmark, for å få bedre forhold for pollinatorer. Generelt bidrar neppe tilrettelegging for insekter i Oslo sentrum i nevneverdig grad verken til gagn eller til skade med henblikk på det biologiske mangfoldet, selv om et bevisst plantevalg trolig vil medføre økt mangfold av humler og andre insekter der. Tiltakene vurderes imidlertid samlet sett som ønskelige, da de høyst sannsynlig fører til økt opplevelsesverdi og naturforståelse. Uansett kan det for øvrig nevnes at Oslo er det eneste fylket (og samtidig den eneste kommunen) i Norge der samtlige seks arter av våre humler som ble rødlistet i 2010 er registrert. Imidlertid er det bare et fåtall svært gamle funn av kysthumle Bombus muscorum, kun et gammelt funn av lundgjøkhumle Bombus quadricolor, og kløverhumle Bombus distinguendus er ikke påvist der siden 2002 (Tøyen). Slåttehumle Bombus subterraneus ble påvist i Groruddalen i 2012, og da var det første funn av arten i Oslo siden 1910 (ble ikke gjenfunnet i 2013). Både bakkehumle Bombus humilis og gresshumle Bombus ruderarius har fortsatt stor utbredelse og gode bestander i Oslo, også innenfor bygrensene i områder der det ikke er alt for mye asfalt, betong og plen. Les mer om de seks rødlistete artene av humler i Bengtson og Olsen (2013, 2014). I Bengtson (2013) er for øvrig også mye generelt om humler kortfattet presentert. Aktuelle strategier for mer humler og et rikere biologisk forhold i Oslo sentrum Hva som kan finnes av humler og andre pollinatorer (for eksempel dagsommerfugler) i bed i Oslo sentrum kan ikke forstås kun i lys av hvilke planter som finnes i bedene i løpet av sommerhalvåret, men også i stor grad med basis i hvordan omgivelsene er og hvordan disse forvaltes. I de mest urbane områdene av Oslo (sentrum) blant asfalt, betong og plen er det generelt ikke levekår for rødlistete humler. Der vil bed som nevnt mest bare hjelpe allerede vanlige humler, spesielt mørk jordhumle og steinhumle, som dessuten kan konkurrere med andre arter av humler. Det burde være interessant å tilrettelegge litt ekstra for rødlistete humler (de aktuelle i Oslo er nå slåttehumle, bakkehumle og gresshumle og forhåpentligvis kløverhumle). Til tross for sin beliggenhet meget nær sentrum, har Slottsparken likevel trolig et bra potensial for å huse en bestand av rødlistete humler (men er foreløpig ikke undersøkt med henblikk på det), og det er allerede et blomsterrikt engareal der. Under er noen forslag til hva som kan gjøres for å bedre kårene for (rødlistete) humler. 1) Sørge for at det er planter (ville/stedegne og hageplanter) som passer for humler med lang tunge fra april til september. Det er blomster med dype og trange kronrør som passer best for humler med lang tunge. Se mer spesifikt om planter i kapitler lenger under. 13

2) Man må vise hensyn under slått, både med henblikk på tidspunkt og metode. Hvis store arealer slås samtidig for eksempel i juni/juli når humlene trenger blomster mest, blir det fort matmangel for dem. De trenger rikelig med både nektar (energi) og pollen (proteiner). Det beste er å slå mindre arealer litt på omgang til ulike datoer, og man trenger ikke alltid å slå helt snaut. Slår man 25 cm over bakken, vil blant annet mange rødkløverhoder spares. Under plenklipping er det forresten mange humler som drepes ved at de kuttes, og dette kan langt på vei unngås ved å bruke en spesiell «humlebøyle» eller ved å slå under værforhold eller til klokkeslett da humlene i liten grad er på blomstene. Det vil være mindre av humler på blomster i kulde og regnvær, og fra sent om kvelden til tidlig morgen er det normalt ingen humler som samler nektar/pollen. Imidlertid har ikke hanner av humler, i motsetning til dronninger og arbeidere, noe bol å vende tilbake til. Fra ettersommeren er det vanlig at humlehanner sitter på blomster store deler av dagen, og kan i tillegg overnatte på dem. 3) Sprøyting med gift bør så langt mulig unngås. Sprøytemidler med glyfosat (Roundup) knekker mange blomsterplanter («ugress»), mens en del andre sprøytemidler (de med neonikotinoider er verst) er direkte giftige for insekter. Gjødsling vil favorisere noen få nitrogenkrevende arter av planter på bekostning av andre. De gamle blomsterrike slåtteengene med et stort artsmangfold ble verken sprøytet eller gjødslet, og de ble slått relativt sent på året etter at plantene hadde frødd seg. 4) Det er videre viktig at det er noen «rufsearealer» i nærheten (altså lokaliteter som ligger brakke og ikke nylig har vært i hevd). Der kan humledronningene finne bolplass for å bygge opp et samfunn, og der kan de nye dronningene som klekkes på sensommeren grave seg inn for vinterdvale og ligge i fred til våren/sommeren. Man kan for øvrig hjelpe humlene med bolplass ved å sette ut humlekasser. I utgangspunktet vil noen humler (som jordhumler og slåttehumle) etablere seg i musebol under jorden, mens andre (som åkerhumle, bakkehumle og gresshumle) velger musebol i gresset oppå bakken. Jo mer av det nevnt over her som innfris, desto bedre forhold blir det for (rødlistete) humler. Best blir det selvfølgelig hvis man praktiserer dette over store arealer gjennom lang tid, men man får avpasse det etter muligheter (som tilgjengelige arealer og budsjett) og ønsker. Selv enkle grep som krever lite tid og penger kan gjøre en stor forskjell. Tar man vare på humlene, får man gjerne svært mye tilbake i form av gratis pollinering (bestøvning) og gode opplevelser! En rekke ulike hageplanter egner seg som nektar- og pollenkilder for humler og andre insekter. I undersøkelsen 13. august 2013 fremgikk det at følgende arter/slekter er eller kan være særlig attraktive (ordnet alfabetisk): duftheliotrop, gullkosmos, hagegeorgine, jernurt, kattost, paradisblomst, løvemunn, salvie og solhatt. Humler med kort eller middels lang tunge (som mørk jordhumle og steinhumle) foretrekker «åpne»/»grunne» blomster. Humler med lengre tunge (som åkerhumle) foretrekker blomster med dypere og trangere kronrør med nektar mer utilgjengelig for insekter med kort tunge. Fra undersøkelsen 13. august 2013 er eksempler salvie (som samtlige eksemplarer av åkerhumler ble sett på) og løvemunn. Mørk jordhumle vil som nevnt over her ofte bite hull nede på kronrørene hos blomster med dype og trange kronrør (som rødkløver), og «stjeler» slik sett nektar uten å bidra så mye til bestøvning. Det norske hageselskap har utarbeidet en lang liste med hageplanter egnet til humler, og de er delt inn i grupper etter når de normalt blomstrer. Hvis man baserer seg på at humlene skal klare seg kun med hageplanter, må man påse at det blomstrer planter i bedene i tur og orden fra april til september. Imidlertid er det mer realistisk å legge opp til at humler skal søke seg til både hageplanter og ville/stedegne planter. 14

Fremmede/svartelistete planter Mange hageplanter er attraktive for humler. Det er likevel viktig å unngå arter som kan innebære en økologisk risiko, som svartelistede arter og en del andre fremmede arter (se Gederaas mfl. 2012). Spesielt kan arter ført opp med «svært høy risiko» og «høy risiko» spre seg og gjøre stor skade i norsk natur. Det er kun arter i disse to kategoriene som benevnes «svartelistearter». Imidlertid er humler ofte svært glad også i mange av disse svartelistete plantene og flere andre fremmede som er problematiske, som storparten av artene nevnt under. Eksempler på fremmede planter i kategorien svært høy risiko (svartelistet): vinterkarse, blankmispel, kjempespringfrø, mongolspringfrø, strandkarse, hagelupin, hvitsteinkløver, rynkerose, kanadagullris, hagekryptimian og gravmyrt. Eksempler på fremmede planter i kategorien høy risiko (svartelistet): fôrrundbelg, skogskjegg, russekål, sibirertebusk, honningknoppurt, kuletistel, krypfredløs, fagerfredløs, rognspirea, valurt og syrin. Eksempler på fremmede planter i kategorien potensielt høy risiko : prakthjelm, vårkrokus, snøklokke, askerstorkenebb, perleblomst, påskelilje, pinselilje, vårpengeurt, russeblåstjerne, hagenøkleblom, gul lerkespore, rød lungeurt og villtulipan. Eksempler på fremmede planter i kategorien lav risiko : engklokke, ormehode, hagestikle, dagfiol, gullusern, blålusern, legesteinkløver og flekklungeurt. I tillegg bør man være forsiktig med planter som potensielt kan bli en økologisk risiko i fremtiden (for eksempel sommerfuglbusk Buddleja spp., jf. erfaringer fra England). Videre finnes det noen vekster som kan være giftige for humler (et eksempel er sølvlind). Aktuelle og uaktuelle planter Det vil sannsynligvis i større grad begunstige mangfoldet av pollinerende insekter om man bruker naturlig hjemmehørende planter (stedegne «villblomster»). De kan også være svært dekorative i bed (jf. «Osloryggen» i Botanisk hage på Tøyen i Oslo). Eksempler på slike stedegne/ville planter som har blomster med dype og trange kronrør, og som dermed passer godt for arter av humler med lang tunge, er arter i erteblomstfamilien som gjerdevikke, rundbelg, knollerteknapp, rødkløver, skogkløver, fuglevikke og gulflatbelg. Andre attraktive planter for langtungete humler kan være kvassdå, guldå, dauvnesle, lintorskemunn, stormarimjelle og storengkall. I tillegg er det mange planter som brukes av både korttungete og langtungete humler, og generelt kan de fleste attraktive planter brukes av storparten arter av humler (avhengig av kjønn/kaste). Om våren og forsommeren er gåsunger på Salix (for eksempel selje), sammen med blant annet løvetann og korsknapp, meget viktige. Enghumleblom og kratthumleblom er som navnene sier populære for humler. Røsslyng og blomstene hos bringebær, blåbær og tyttebær med flere er meget viktige for korttungete humler. Det samme gjelder blomster på bær- og frukttrær. Følgende planter, som gjerne blomstrer senere på sommeren, er generelt attraktive for blant annet humler og dagsommerfugler: knoppurt, tistler, rødknapp, blåknapp, oksetunge, geitrams, mjødurt, sveve og føllblom. Blomster som er røde/lilla, dufter sterkt og har mye pollen skal være ekstra attraktive for humler. Humler er ofte spesielt glad i flerårige planter, noe som kan ha sammenheng med at de har opplagsnæring og produserer mer nektar. 15

Eksempler på hageplanter som ofte er flittig besøkt av humler («L» betegner at blomstene passer for humler med lang tunge, og «K» for korttungete humler, men det er en del forbehold i den anledning): tåre/dråpe (Fuchsia) (L og K, blomstrer fra juni til senhøstes og det er flere til dels store forskjeller på blomsterform mange av dem er helt flate/åpne med lett tilgjengelig nektar, mens andre har lange rørlignende blomster), solsikke (K, blomstrer sent), akeleie (K, blomstrer i juni), ridderspore (L, blomstrer i juni), løpstikke (kjærlighetsurt) (K, skjermplante som blomstrer om sommeren), løytnantshjerte (L, blomstrer tidlig i juni), hagetimian (L, blomstrer lenge fra slutten av juni og utover), kranssalvie (L, sommer), storkattemynte (L, tidlig sommer), borremynte (L, tidlig sommer), anisisop (L, sommer), lavendel (L, juli til september), revebjelle (L, juni), løvehale (L, august), honningurt (L og K, juni og utover sommeren) og storhjortetrøst (rød hjortetrøst) (L, september oktober). Planter nevnt tidligere er ikke gjentatt her. Husk at de fleste brukes av både langtungete og kortungete humler, og ulike kjønn/kaster innenfor en art kan foretrekke forskjellige plantearter. Vinterblom er en meget tidlig hageplante som ikke er på svartelisten. Det norske hageselskapet har som nevnt utarbeidet en lang liste over alt fra tidligblomstrende til sentblomstrende planter som passer for humler. Noen vanlige villplanter som humler jevnt over bryr seg lite om (ordnet alfabetisk): blåveis, fioler, forglemmegei, gåsemure, hestehov, hvitveis, kongslys, liljekonvall, maiblom, prestekrage, ryllik, skrubbær, soleie, soleiehov, tepperot og vårkål. Noen vanlige hageplanter som humler i mindre grad bryr seg om: generelt kulturhybrider med fylte blomster (som visse typer roser), fredløs, krokus, margeritt, pelargonium, pinselilje, påskelilje og stemorsblomst. Imidlertid kan det være bra med humler også på noen av disse hvis plantene forekommer i tette bestander og det er få alternativer der og da (som i et stort bed med påskelilje på Tøyen 25. april 2013). Syrin virker lite attraktiv for humler i Norge, men i Canada kan det koke av humler på syrin (kan dog formodentlig være andre arter av humler og andre varianter av syrin). Mange av plantene nevnt i dette avsnittet er forresten ført opp i Gederaas mfl. (2012) som fremmede/svartelistete. Forslag til oppfølgende undersøkelser Humlefaunaen er undersøkt i Ringve botaniske hage i Trondheim (se Bollingmo 2012) og i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage (Arne C. Nilssen pers. medd.). Det kunne vært interessant med en undersøkelse av humlefaunaen i Tøyen botaniske hage i Oslo, der det er plantet stedegne planter på den såkalte «Osloryggen». Samtidig er det mye hageplanter rundt. Imidlertid er det ikke så enkelt å få god oversikt over humlefaunaen i Tøyen botaniske hage hvis man også vil telle opp antall individer av hver art. En stor andel av humlene søker ofte til blomster høyt oppe i trær der, og generelt vil feltarbeid vanskeliggjøres av et stort antall besøkende mennesker. De gangene RB i perioden 2011 2013 har vært innom for å titte etter humler i Botanisk hage på Tøyen, har det forresten ikke vært så mange humler å se (dog en del arter, men ikke så mange individer). Den 26. august 2013 (ca. 16.00 18.30) noterte han følgende av humler i Urtehagen: mørk jordhumle (20+, mest hanner), steinhumle (20+, mest hanner), enghumle Bombus sylvarum (2+, mørk variant), trehumle (1) og bakkehumle (2+, arten er ført opp som sårbar på rødlisten av 2010). Det ble ikke notert hva humlene gikk på av blomster. Av dagsommerfugler ble følgende notert: sitronsommerfugl (hunn), liten kålsommerfugl (hann), tistelsommerfugl og slåpetornstjertvinge Thecla betulae (hunn, arten er oppført som nær truet på rødlisten av 2010). Den 20. juli 2012 (om kvelden) noterte RB følgende i den botaniske hagen generelt der: åkerhumle (2), trehumle (1), hagehumle (5), steinhumle (5, ingen dronninger) og mørk jordhumle (30+). Det anbefales at det foretas en ny undersøkelse av humlefaunaen i Oslo sentrum i mai/juni i 2014. 16

Konklusjon Som ventet var mørk jordhumle klart dominerende art i bed i Oslo sentrum, og med steinhumle som en god nummer to. Ulike typer av salvie er eksempler på attraktive planter, men flere andre kan være minst like attraktive og bli foretrukket hvis de står i blomst der samtidig med for eksempel salvie. Bed i de mest urbane delene av Oslo sentrum har stor betydning for mørk jordhumle og steinhumle. Litt nærmere parker og mer naturlige områder kan også mange arter av for eksempel humler og dagsommerfugler dra nytte av bed. Det gjelder i tillegg noen få rødlistete arter av dem (jf. noe av det nevnt om Botanisk hage på Tøyen over her). For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe: - Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september). - Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage og innrede spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8 9 måneder. Felles for bolplass og overvintringsplass er gjerne at brakke arealer egner seg. - Området må være uten for mange farer som kan skade eller drepe humlene. Eksempler på farer av naturlig eller menneskeskapt slag er parasitter/sykdommer, predatorer, giftige sprøytemidler og biltrafikk. Visse deler av Oslo sentrum med sine bed utgjør nok i høyden bare en liten del av humlers totale revir. Det er lite trolig at noen av dem utgjør komplette humlehabitater med egnede blomster gjennom hele sesongen, bolplass og dessuten overvintringsplasser for de nye dronningene. Noe kan imidlertid gjøres for å få bedre forhold. 17

Litteratur Bengtson, R. 2013. Humler trivelige og nyttige bier. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning. Nr. 2-2013, årgang 10. 9 s. Bele, B., Svalheim, E. og Norderhaug, A. 2011. Bondens kulturmarksflora for Østlandet. Bioforsk FOKUS 6 (3). 121 s. Bengtson, R. og Olsen, K.M. 2013. Kartlegging av rødlistede humler i Sør-Norge i 2011 og 2012. Kunnskapsstatus og forvaltning angående slåttehumle Bombus subterraneus, kløverhumle B. distinguendus, bakkehumle B. humilis, kysthumle B. muscorum, gresshumle B. ruderarius og lundgjøkhumle B. quadricolor. BioFokus-rapport 2013-2. 105 s. Bengtson, R. og Olsen, K.M. 2014. Kartlegging av rødlistete humler sørøst i Norge i 2013. BioFokusrapport 2014-1. # s. Bollingmo, T. 2010. Blomster og bier = sant. Om økosystemtjenesten pollinering. DN-notat 3-2010. 10 s. Bollingmo, T. 2012. Norges humler med Humleskolen. BRAINS Media. 295 s. Dramstad, W. og Puschmann, O. 2008. Kulturlandskapets verdier en tapt kamp? S. 205 221 i: Berntsen, B. og Hågvar, S. (red.). Norsk natur farvel? En illustrert historie. Unipub, Oslo. 276 s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. 210 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. 480 s. Lid, J. og Lid D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva. Redaktør: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. Totland, Ø., Hovstad, K. A., Ødegaard, F. og Åström, J. 2013. Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken, Norge. 74 s. Aarvik, L., Hansen, L.O. og Kononenko, V. 2009. Norges sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening og Naturhistorisk museum, Oslo. 432 s. 18