Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Like dokumenter
Seminar NFD

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Regulerer en vekk verdiene?

Markedsbaserte reguleringer

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell,

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

Sjøma'ndustrien. Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Strukturering og sesongprofil

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Et fremtidsrettet kvotesystem

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

2

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Barometer på fiskeindustrien

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Juks og fanteri i fiskeri

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Markedsbaserte reguleringer

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

NOU 2014:16 Sjømatindustrien - Mandat, rammevilkår og tiltak. - av Øystein Hermansen & John R. Isaksen

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund,

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose. Ragnar Tveterås

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE

HELNESSUND

av Bent Dreyer (t.v). og John R. Isaksen, forskere i Nofima AS

Strukturering og landingsmønster

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Økt lønnsomhet i torskesektoren Statusrapport 2015

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Høring av NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvem vinner råstoffkampen?

Otto Gregussen. Pelagisk Forening mai 2012

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN

Høstfiske og restkvoter

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose


Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Norges Sildesalgslag, Bergen 8. mai 2015

Vedtak om sjømatnæringens rammevilkår

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer?

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug

A28012 Åpen. Rapport. Levendelagring: En framtidig næring? Signe A. Sønvisen Dag Standal. Foto: Hans Petter Field

Nærings- og fiskeridepartementet Pb 8090 Dep, 0032 Oslo Bergen

Dialogmøte kongekrabbe

Utfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Fiskesalgslagenes rolle i en lønnsom torskenæring Innlegg på Råfisklagets årsmøte 2014, Tromsø

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Kongekrabbe åpent møte Fiskeridirektoratet region Nord Ton Ola Rudi

Innført 2010 som ei midlertidig ordning 27 i J februar

Mange gode drivkrefter

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen

Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole

Transkript:

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling Bent Dreyer Innhold 1. Verdiforankring 2. Utfordringer/Tiltak a) Fangstreguleringen b) Førstehåndsmarkedet c) Kapasitetstilpasning 1

Torskeprogrammet Målavklaring og verdiforankring 1. Biologisk bærekraft 2. Økonomisk bærekraft 3. Sosial bærekraft Hva traff Tveterås: Nei til salg av Norge Nei til økt konsentrasjon Store kapitalister vs sårbare fiskere Kampen om verdier Sviket mot kystfiskerne Torskeprogrammet Verdiforankring: Redusert sløsing; «En fiskebestand kan gi stor økonomisk og ernæringsmessig verdi (for verdens befolkning). Enhver aktivitet (menneskelig) som bidrar til å forringe den økonomiske og/eller ernæringsmessige verdien av en fiskebestand kan kalles for sløsing» Trygge og gode arbeidsplasser Like konkurransevilkår 2

Økt konkurranseevne Trygge og gode arbeidsplasser Like konkurransevilkår Mindre sløsing (Økte inntekter/reduserte kostnader) Utfordring Årsak/virkning Tiltak - rammevilkår Hvordan bør fangstreguleringene utformes? Her peker torskeprogrammet på behovet for å; dempe de årlige svingningene dempe sesongsvingningene redusere/fjerne driftsformer som sløser med ressursen benytte kvotebonus og ressursrentebeskatning som virkemiddel for å fremme teknologisk og driftsmessige nyvinninger 3

Hvordan bør verdikjeden organiseres? Her peker torskeprogrammet på behovet for å; øke koordineringen mellom de ulike leddene utvikle velfungerende mellommarkeder som leverer på: kvalitetsgradert prissetting demper sesongsvingningene reduserer faren for feil kvoteavregning øker legitimitet hos kjøper og selger utvikle teknologiske og logistikkmessige løsninger som gjør kontroll med kvantum og vurdering av kvalitet enklere gi næringsaktørene større frihet til å velge organisasjonsformer både horisontalt og vertikalt. Utfordringer i førstehåndsmarkedet Problembarnet er omsetning av fersk torsk i vintersesongen Sesong Vandringsmønster og flåtestruktur/industristruktur Sløsing Kvalitet og uregistrert fiske Legitimitet Prisfastsetting, kvalitet og kvotekontroll 4

Legitimitet Styrke Lave transaksjonskostnader i et komplisert marked Sikkert og raskt oppgjør Kompetanse Beskytter små og lite mobile fartøy Svakhet Monopol «Bukken og havresekken» Minsteprisfastsettelsen Reklamasjon Uregistrert fangst Kvalitet Sesong Prisfastsetting Hvordan bør rettighetene fordeles? Her peker torskeprogrammets resultater på behovet for; å høste innenfor langsiktige miljømessig bærekraftige rammer. profesjonalisering, redelighet og redusert sløsing (økonomisk og ernæringsmessig) med en verdifull matressurs. å etablere en moderne og åpen markedsarena med restriksjoner både med hensyn til tid, konsentrasjon og ressursrentebeskatning. å opprettholde en åpen allmenning for de minste aktørene. 5

Behov for justering av fangstkapasitet Biologi TAC og tilgjengelighet Teknologiske endringer Markeds- og etterspørselsforhold Reduser kvotesvingningene. Hils teknologiske endringer som reduserer «sløsing» og klimagassutslipp velkommen. Tilpass kapasiteten etter markeds- og etterspørselsforhold. Markedsplassen for justering av fangstkapasitet Trålerstigen/Finnmarksmodellen fartøygrupper Konsentrasjon antall rettigheter pr selskap Strukturering antall rettigheter pr fartøy Geografiske begrensinger fylkesbindinger Aktivitetskrav 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 120 100 80 60 40 20 0 Redskapsvalg Ombordproduksjon Fangst pr fartøy Antall fartøy Ressursrentebeskatning Lag et velfungerende marked for kapasitetstilpasning i torskeflåten. Prioriter ressursregnskap og redusert «sløsing». Aktiver ressursrentebeskatningen. 6

Åpen markedsplass for kortsiktig refordeling Dispensasjon m/plikter kommisjon Refordeling/strukturering Refordeling på slutten av året Minimarked Spesialisering Konklusjon: Alle fiskeripolitiske virkemiddel blir som «en dråpe i havet» sammenlignet med effekten i torskesektoren av et oljeprisfall. 7