Kjøkkelåsen og Hovaneset 4 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Kjøkkelåsen og Hovaneset, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5588) Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Tysnes Inventør: GGA Kartblad: 1115 II Dato feltreg.: 24-05-2014 H.o.h.: 0-69moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (1620 daa) Areal: 1616 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger på innsiden av Reksteren, ei stor øy nordvest i Tysnes kommune. Terrenget er småkupert med mange små koller, små dalganger og små myrer mellom disse. I tillegg kommer diverse små bukter og nes mot sjøen. Det er lite bergvegger og ferskvannsmiljøer, men et par små myrtjern forekommer. Berggrunnen er overveiende kalkfattig. Blåbærskog og fattig lyngskog er vanligste vegetasjonstyper. I tillegg små flekker med svak lågurtskog, samt hist og her litt småbregneskog. Bergveggene er for det meste fattige og det samme gjelder myr og myrkantmarka. Det er overveiende skog i sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase her, med lite dødt trevirke. Stedvis er det ganske storvokst furuskog. Virkelig gamle trær er det lite av. Det er plantet en del gran flekkvis i området, noe som særlig har gått ut over areal med intakt, litt rikere skogtyper, ikke minst potensielle regnskogsmiljøer. I tillegg et par gjengroende traktorveger, noen gamle naust og på Hovaneset beiter fremdeles sau. Avgrensningen er til dels god, men det er arronderingsmessig uheldig at et par små halvøyer faller utenfor i Svinesvågen i vest. Furu er dominerende treslag. I tillegg litt boreale lauvtrær, særlig bjørk og rogn og mer sparsomt selje og osp. Av varmekjære treslag litt hassel hist og her, mens andre arter som eik, lind, ask, svartor og barlind er svært sparsomme. Feltsjiktet er dominert av trivielle arter og det er bare så vidt funnet enkelte varmekjære karplanter. Mosefloraen virker ordinær, med enkelte suboseaniske arter jevnt spredt og hist og her regnskogsarten dvergperlemose. Størst interesse knytter seg til lavfloraen og da regnskogslav. Lungenever-samfunnet forekommer sparsomt, men inkluderer flere sårbare regnskogsarter og ett funn av den sterkt truede arten kornfiltlav. Blant skorpelav forekommer flere typiske regnskogsarter hist og her og den sterkt truede arten stjernerurlav ble funnet ett sted. I alt ble det påvist 12 rødlistearter i området under befaringen (10 lav og to karplanter). Det ble samtidig utskilt 7 mindre kjerneområder, to med verdi svært viktig A og fem med verdi viktig B. Området er på flere måter litt typiske for de overveiende fattige boreonemorale regnskogene i lavlandet i ytre deler av Hordaland. Positive trekk er at det samlet sett er snakk om et ganske stort, sammenhengende område og at det er funnet en del typiske, rødlistede arter, inkludert også enkelte av de mest krevende og sjeldne artene. Et mer uheldig trekk er at området er overveiende fattig og at svært lite velutviklede hasselkratt forekommer og øvrig edellauvskogsvegetasjon er begrenset til spredte enkelttrær. Også granplantefelt er med på å trekke verdien noe ned. Noe mer topografisk variasjon ville nok også økt mangfoldet av arter og miljøer en del. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Kjøkkelåsen og Hovaneset får ut fra dette fire poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en full feltdag 24.05.14. Med utgangspunkt i lokalvegen på Reksteren i nord ble det foretatt en runde i området. Som det kommer fram av turruta som ble fulgt, så ble hele området i hovedtrekk oppsøkt, men da med vekt på kløfter og mer eller mindre nordvendte lisider. Med andre ord så ble ikke de sjønære, eksponerte delene av området oppsøkt annet enn tilfeldig. Med grunnlag i det som ble ansett som hovedfokuset under arbeidet å fange opp regnskogsmiljøer, så vurderes dekningsgraden for å være ganske god. Tidspunkt og værets betydning Været var pent og forholdene må betegnes som gode. Tidspunktet på året var greit nok for karplanter, lav og moser. Det var ikke egnet for marklevende sopp, men slike antas heller ikke å være av spesielt stor interesse her. Tidspunktet var også egnet for hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 1699 dekar. Området ser ikke ut til å ha vært naturfaglig kartlagt tidligere, men det er gjort en del kartlegging av regnskogsmiljøer med tilhørende artsmangfold andre steder på Reksteren og tilstøtende deler av Tysnesøya. Området omfatter i praksis ei stor og i lita halvøy på sørsiden av Reksteren, som foruten sjøen avgrenses av mer kulturpåvirket (inkludert noe granplantefelt) mark mot nord.
Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært registreringer av særlig betydning her tidligere. Ingen lokaliteter ligger inne i Naturbase, og på Artskart (Artsdatabanken 2015) er det bare noen spredte fugleobservasjoner samt et funn av gul eikeriske på Hovaneset fra 1980. Beliggenhet Området ligger på innsiden av Reksteren, ei stor øy nordvest i Tysnes kommune. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med mange små koller, små dalganger og små myrer mellom disse. I tillegg kommer diverse små bukter og nes mot sjøen. Store bergveggsmiljøer eller vassdrag mangler og det forekommer bare et par små tjern og noen bekkesig i området. Geologi Berggrunnen består av gneis (Ragnhildstveit & Helliksen 1997). Denne gir vanligvis opphav til nokså nøysom og lite kalkkrevende vegetasjon, noe som i stor grad også ser ut til å gjelde i undersøkelsesområdet. Helt lokalt (ute på Hovaneset) ble det bare funnet svake innslag av litt bedre grunnforhold. Det er begrenset med løsmasser i området, men noe torv finnes, samt for øvrig helst også litt marine sedimenter (men da gjerne skjult under torvlag) og grunnlendt morene. Klima Det kommer mellom 1500 og 2000 mm nedbør i året og det er 190-200 døgn med over 0,1 mm nedbør i året. Moen (1998) plasserer området i boreonemoral sone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Ut fra enkelte artsfunn så er det nok kanskje like korrekt å ha deler av Reksteren i den vintermilde underseksjonen (det gjelder kanskje også her). Som ellers på og sør for Reksteren er forholdene uvanlig gode for regnskogsmiljøer her, noe som også gav seg utslag på artssiden under feltarbeidet. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetasjonstype ut fra karplantefloraen er blåbærgranskog og fattig lyngskog. I tillegg er det noe småbregneskog i enkelte lisider og søkk, samt flekkvis små tendenser til svak lågurtskog. Lågurtskog forekommer bare så vidt det er. Det er flere små myrpartier og litt myrkantmark (tresatt med furu) i området, særlig på sentrale deler av halvøyene. Denne er gjennomgående av fattig karakter samt en del nedbørsmyr, mens rikere typer mangler helt (bare tendenser til intermediær myr med bl.a. flaskestarr). Det par tjernene som finnes ser ut til å være dystrofe myrputter. Bergveggene er overveiende av fattig type, men enkelte steder også litt mer intermediært preg. Bare fragment av øvre og midtre strandeng i enkelte bukter. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase, dvs typisk for regionen. Dette inkluderer også partier med grovvokst og høy furu, som antagelig kan være over 200 år. Spesielt på nordsiden av Kjøkkelåsen var det fine slike partier. Enkelte eldre trær av eik og lind ble funnet, men ingen virkelig gamle og grove. Dødt trevirke finnes bare sparsomt som gadd eller nokså ferske læger, og da helst av nokså små dimensjoner. Gran er plantet flere steder, i form av middelaldrende og dels også eldre plantefelt, og spredning ble observert enkelte steder. Dette har særlig skjedd på bedre boniteter, noe som nok kan ha ført til at halvparten til to tredjedeler av potensielle rikere regnskogsmiljøer på den måten har gått tapt her. Litt sekundærspredning forekommer. Også lerk er så vidt funnet plantet og har så vidt begynt å spre seg. I tillegg så vidt litt platanlønn som har spredt seg inn i nordvest. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjøkkelåsen og Hovaneset. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hovaneset ved tjernet BMVERDI: A Areal: 1,5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Hovaneset, ei lita halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den begrenser seg i praksis til en liten sørvendt skråning og ligger inntil et myrparti rundt et lite tjern. På nordsiden går det over i fattigere furuskog uten spesielt fuktkrevende arter. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, men muligens er det innslag av litt mer kalkrike bergarter her.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det primært bare småbregne- og blåbærskog. Myra er overveiende fattigmyr. Bergveggene virker intermediære Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (70-80%), men her står det også ei eik her og noen hasselbusker. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. Av særlig interesse er lavfloraen på bergvegger, som her er ganske artsrik med flere krevende arter fra lungenever-samfunnet. Mest sjeldne påviste art er kornfiltlav (EN), som her har sin eneste kjente forekomst i fylket utenfor Os kommune (funnet her bør da også ses i sammenheng med disse forekomstene). I tillegg ble også kystblåfiltlav (VU) funnet, samt noe mer vanlige arter som kystnever, buktporelav, grynfiltlav og skrubbenever. Det bør også framheves at skogsnipe ble hørt varslende ved tjernet og kanskje kan forsøke å hekke her (regionalt sjelden art, men som har spredte forekomster på slike små myrtjern i ytre deler av fylket). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med lite dødt trevirke. Den eine eika er ganske stor (står i berget) og gammel, med innslag av blottlagt ved. Fremmede arter: Noe granplanting på nordøstsiden Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (1,5 daa), høy vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand og store gamle trær, samt lav vekt på topografi. Som følge av artsfunn oppnår lokaliteten samlet sett verdien svært viktig A. viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som gran i kantsoner. 2 Hovaneset nord Areal: 5,3daa. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Hovaneset, ei lita halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den begrenser seg i praksis til en liten nordvendt dal ned mot fjorden. Det er litt bergvegger på østsiden og ei lita åskolle mot sør, noe som gir et forholdsvis skjermet og fuktig miljø. Litt bergvegger på østsiden. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, og virker ikke spesielt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det mest blåbærskogg og litt småbregneskog her, men også litt svak lågurtskog (20-30%), samt overganger mot myrkantmark. Bergveggene virker fattige til intermediære. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag, og av lauvtrær finnes bl.a. litt bjørk og selje samt spredt busksjikt/lavere tresjikt med rogn, eik (ca 5 eks) og hassel. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, bare arter som kystmaigull er nevnverdig. Derimot er det ganske godt utviklet lungenever-samfunn på berg her. Dette omfatter bl.a. kystprikklav (VU to små delfunn), kysthinnelav, rund porelav, grynporelav, buktporelav, kystnever, lungenever, skrubbenever, kystvrenge, vanlig blåfiltlav og grynfiltlav. I tillegg opptrer gul pærelav (NT) sparsom på rogn og hassel. Bare vanlige moser som storstylte ble sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en sein aldersfase, med lite dødt trevirke. Noe tauverk mv vitner om begrenset trafikk inn i området fra sjøen. Fremmede arter: Det er plantet inn noe gran i deler av lokaliteten (ganske stor gran, men også noe sekundærspredning fra dette har kommet opp). Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten så vidt middels vekt på størrelse (vel 5 daa), middels vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, samt middels vekt på topografi. Samlet sett oppnår lokaliteten verdien viktig B. viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, men granplantefeltet bør fjernes (hogges ned) på en skånsom måte snarlig. 3 Kjøkkelåsen sør BMVERDI: A Areal: 22,4daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Kjøkkelåsen, ei halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den ligger som ei gryte i landskapet, omgitt av 20-30 meter høye åsrygger på omtrent alle kanter. Det er også innslag av mindre bergvegger her, særlig i skar i sør og nord. Berggrunnen virker ikke spesielt kalkrik (gneis dominerer), men lokalt er det nok litt bedre forhold. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det mest blåbærskog her, dels myrkantmark sentralt i søkket, men også litt småbregneskog og tendenser til svak lågurtskog. Bergveggene er fattige til intermediære. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (minst 70%), men her står det også enkelte lindetrær og en håndfull hasselbusker. I vest bl.a. rogn og sentralt litt svartor. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet (vivendel i bergvegg). Av særlig interesse er lavfloraen der flere regnskogstilknyttede skorpelav vokser på trærne, særlig på hassel. Dette inkluderer bl.a. stjernerurlav (EN), men også gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina. På bjørk i vestre vokser både dvergperlemose og kystskriftlav (VU) på et titalls trær, og sistnevnte ble også påvist på rogn. I nordre deler ble også praktblåfiltlav Degelia cyanoloma (VU) påvist, samt at enkelte andre arter i lungenever-samfunnet forekommer, som grynfiltlav og buktporelav. I tillegg ble den noe mer suboseaniske arten rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU) funnet på hassel. For øvrig sparsomt med kyststry-gruppa av lav på trærne, samt skorpelav som gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er en ganske storvokst furuskog i en aldersfase, med lite dødt trevirke. Fremmede arter: Det er plantet litt gran i området.
Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (22 daa), høy vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand og store gamle trær, samt middels vekt på topografi. Som følge av artsfunn oppnår lokaliteten samlet sett verdien svært viktig A. viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som eventuelt måtte komme inn. 4 Mjølkevika øst Areal: 11,1daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Kjøkkelåsen, på ei halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Det er snakk om primært nordvendte skråninger i en liten dal som heller svakt mot vest, inkludert noen småkløfter mot sør. Det er innslag av lave bergvegger her. Lokaliteten grenser for en del mot tørrere og mer eksponert skog på de fleste kanter. Innslag av noen store steinblokker. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, og virker gjennomgående nokså kalkfattig her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er litt blåbærskog og småbregneskog, der fordelingen er usikker. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (60%), men det er også noe furu (30%), samt rogn (10%) og rundt den sentrale årskollen, innslag av osp. Artsmangfoldet virker ikke spesielt høyt, men et par regnskogslav forekommer spredt til ganske hyppig. Kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) opptrer sparsomt på rogn, førstnevnte også på bjørk. Også funn av grynfiltlav, men på sørsiden av kollen vokser også bl.a. kystnever, skrubbenever og buktporelav. På bjørk finnes også dvergperlemose sparsomt. I tillegg funn av storstylte, Også kyststry-gruppa av lav ble funnet sparsomt. gammelgranlav og vanlig rurlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med lite dødt trevirke. En steinmur i øvre deler vitner om tidligere mer omfattende bruk av området. Fremmede arter: Ingen påvist Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (11 daa), middels vekt på artsmangfold, skogtilstand og på topografi. Samlet blir derfor verdien viktig B viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som eventuelt måtte komme inn. 5 Mjølkevika Areal: 10,3daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Kjøkkelåsen, på ei lita halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den omfatter en liten nordvendt dal/søkk ned mot ei bukt og den nordvendte lisida innerst i bukta. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, og virker gjennomgående nokså kalkfattig her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er litt blåbærskog (20%) her, men mest småbregneskog (70%) og helt lokalt svak lågurtskog (10%). Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (60%), men det er også noe furu (25%), samt rogn (5%). Artsmangfoldet virker ikke spesielt høyt, men et par regnskogslav forekommer spredt til ganske hyppig. Kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) opptrer sparsomt på rogn, førstnevnte også på bjørk. På bjørk finnes også dvergperlemose sparsomt. I tillegg funn av hinnebregne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med lite dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen påvist Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (10 daa), middels vekt på artsmangfold, skogtilstand og på topografi. Samlet blir derfor verdien viktig B viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som eventuelt måtte komme inn. 6 Mjølkevika nord Areal: 8,8daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Kjøkkelåsen, på ei lita halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den omfatter en liten nordvendt dal/søkk ned mot ei bukt og den nordvendte lisida innerst i bukta. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, og virker gjennomgående nokså kalkfattig her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er litt blåbærskog (20%) her, men mest småbregneskog (70%) og helt lokalt svak lågurtskog (10%). Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (60%), men det er også noe furu (25%), samt rogn (5%). Artsmangfoldet virker ikke spesielt høyt, men et par regnskogslav forekommer spredt til ganske hyppig. Kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) opptrer sparsomt på rogn,
førstnevnte også på bjørk. På bjørk finnes også dvergperlemose sparsomt. I tillegg funn av hinnebregne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med lite dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen påvist Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (9 daa), middels vekt på artsmangfold, skogtilstand og på topografi. Samlet blir derfor verdien viktig B. Skjøtsel og hensyn:verdiene bevares best hvis området blir liggende urørt for framtida, inkludert alle former for skogsdrift. Det er samtidig viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som eventuelt måtte komme inn. 7 Mjøvågen nordøst Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog Areal: 9,6daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for Kjøkkelåsen, på ei lita halvøy på sørøstsiden av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Den omfatter en liten vestvendt dal ned mot ei bukt. Det er innslag av bergvegger i den sørvendte lia. Berggrunnen består i utgangspunktet av gneis, og virker gjennomgående nokså kalkfattig her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det primært svak lågurtskog her, kanskje i overgang mot rein lågurtskog, mens på sørsiden mer blåbærfuruskog. Bergveggene virker intermediære. Artsmangfold: Furu finnes, men det er mest lauvtrær som bjørk, osp, selje og samt rogn og mye hasselkratt. I tillegg ask (NT) i vestkant. Artsmangfoldet virker ikke spesielt høyt, men flere regnskogslav opptrer. På berg ble kystblåfiltlav (VU) funnet, og andre noe fuktkrevende arter i lungeneversamfunnet, som rund porelav, buktporelav, galleteppemose og kveilmose finnes også. På hassel vokser det gul pærelav (NT) et par steder. I feltsjiktet ble småborre funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, med lite dødt trevirke. Fremmede arter: Platanlønn forekommer sparsomt. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (10 daa), middels vekt på artsmangfold, skogtilstand og på topografi. Samlet blir derfor verdien viktig B. viktig å unngå inngrep i nærområdet som reduserer luftfuktigheten, samt fjerne fremmede arter som forekommer. Artsmangfold Furu er helt klart dominerende treslag over det aller meste. I tillegg en del boreale lauvtrær spredt i dalsøkk og små lier, primært bjørk og rogn, mens selje og osp opptrer mer sparsomt og lokalt. Hassel finnes sparsomt enkelte steder og det ble også gjort noen få funn av svartor, eik og lind i området, samt ett eksemplar av barlind i Sevdalen på nordsiden av Kjøkkelåsen og så vidt ask (NT) i nordvest. Feltsjiktet er gjennomgående fattig, der bare enkelte svake lågurtarter som gauksyre finnes spredt. Helt lokalt ble det også gjort et par funn av mer krevende arter, som småborre, sanikel (nord for Kjøkkelåsen) og ramslauk (vest for Kjøkkelåsen). I tillegg sparsomme funn av arter som kystmaigull i fuktige sig og så vidt hinnebregne. For øvrig spredte funn av vivendel og et av antatt mattesveve/hårsveve i en berghammer. Mosefloraen virker gjennomgående nokså triviell, med lokalt litt typiske suboseaniske arter som storstylte og rødmuslingmose. I tillegg spredte funn av regnskogsarten dvergperlemose. Lokalt i nordvest på litt rikere berg vokser også galleteppemose og kveilmose. Ellers et par funn av krusfellmose og gulbånd. Av lav finnes lungenever-samfunnet, men stort sett sparsomt og da utbredte arter som buktporelav, grynporelav, skrubbenever og grynfiltlav. Enkelte mer krevende regnskogsarter forekommer også, men lokalt og sparsomt. Dette inkluderer den nasjonalt sjeldne arten kornfiltlav (EN) ett sted på Hovaneset, samt lokalt både kystblåfiltlav (VU), praktblåfiltlav (VU) og kystprikklav (VU). Også kyststrygruppa (kanskje helst ringstry NT) finnes jevnt spredt her. Av skorpelav forekommer typiske regnskogsarter som gul pærelav (NT), kystvortelav (VU) og kystskriftlav (VU) hist og her, samt mengdearter som gammelgranlav, vanlig rurlav og kattefotlav. I tillegg ble sør for Kjøkkelåsen gjort funn både av stjernerurlav (EN), rødflekklav (VU) og Arthonia ilicina. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området, og potensialet virker ikke lovende (et gammelt funn av gul eikeriske foreligger). Derimot ble varslende skogsnipe registrert ute på Hovaneset, en regionalt sjelden art som kan hekke her. For øvrig gamle hakkespor og sovehull etter kvitryggspett.
Tabell: Artsfunn i Kjøkkelåsen og Hovaneset. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Tringa ochropus skogsnipe 1 1 1 Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 2 5 1 6 1 Taxus baccata barlind VU 1 1 Chrysosplenium oppositifolium kystmaigull 2 Acer pseudoplatanus platanlønn 7 Tilia cordata lind 3 Sanicula europaea sanikel Arctium minus småborre 7 Fraxinus excelsior ask NT 7 Allium ursinum ramsløk Lav Degelia cyanoloma VU 1 3 1 Degelia atlantica kystblåfiltlav VU 2 1 1 7 1 Degelia plumbea vanlig blåfiltlav 2 Leptogium palmatum kysthinnelav 2 Lobaria pulmonaria lungenever 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 2 4 Lobaria virens kystnever 1 2 4 Nephroma bellum glattvrenge 2 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 2 3 4 Parmeliella testacea kornfiltlav EN 1 1 1 Pseudocyphellaria norvegica kystprikklav VU 2 2 2 Sticta fuliginosa rund porelav 2 7 Sticta limbata grynporelav 2 Sticta sylvatica buktporelav 1 2 3 4 7 Usnea flammea ringstry NT 3 4 Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 1 3 1 Arthonia ilicina 5 3 5 Arthonia leucopellaea kattefotlav 3 Graphis elegans kystskriftlav VU 17 1 3 10 4 2 5 3 6 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 3 4 Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 4 1 5 1 6 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 10 2 3 4 4 1 5 2 6 1 7 2 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 3 4 Thelotrema petractoides stjernerurlav EN 1 3 1 Moser Pterogonium gracile kveilmose 7 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 2 3 4 5 1 6 1 Porella arboris-vitae galleteppemose 7 Avgrensing og arrondering Området har stort sett naturlige grenser mot sjø på tre kanter. Det kan nok diskuteres om det er mest rasjonelt å ha et ganske stort, samlet område her, eller å splitte opp mellom de to nesene. Her er det nå valgt å se hele området samlet og i forhold til utredningsområdet bare foreslått mindre reduksjoner i sentrale nordre del, som følge av nokså ung og påvirket, fattig skog der. Nøyaktige grenser mot nord er uansett ikke helt enkle, som følge av en del inngrep (inkludert granplantefelt) og fattig skog med små naturverdier på sentrale deler av den største halvøya. Hvis en velger å splitte undersøkelsesområdet i to, så vil Hovaneset utgjør en naturlig enhet, med grensa omtrent på det smale eidet. For Kjøkkelåsen ville det da vært naturlig å trekke ut en del mer areal i øst mot Hovaneset, som følge av
mindre naturverdier der, mens sentrale og vestre deler beholdes som et sammenhengende område. Grensa bør i så tilfelle innebære at selve Kjøkkelåsen fanges opp, og det samme gjelder Sævdalen på nordsiden da det der bl.a. vokser barlind og er noe av den grøvste furuskogen som finnes i området. Generelt er det mulig å få en ganske god, naturlig arrondering på et eventuelt verneområde her, men en må samtidig godta at det vil være partier med bl.a. granplantefelt og litt inngrep som uansett blir inkludert i arealet. Det vil ikke være naturlig å utvide området mot nord, men arronderingsmessig er det små odder som ikke var med på utredningskartet som bør trekkes inn. Området bør samtidig ses i sammenheng med flere andre områder med regnskog i nærområdet på sørøstsiden av Reksteren. Andre inngrep Av fysiske inngrep så går det inn i og gjennom den største halvøya et par gjengroende traktorveger, som bare er enkelt oppbygd. Akkurat tilknyttet traktorvegene er det laget grøfter, ellers ble ikke dette observert innenfor området. I tillegg to gamle naust i bukta på innsiden av Hovaneset mot Kjøkkelåsen (neppe i særlig bruk lenger). Lokalt i enkelte bukter er det spor av litt friluftsliv (sikkert båtfolk som ankrer opp). Selve Hovaneset er avsperret med et enkelt gjerde og der går det noen sauer og beiter. Vurdering og verdisetting Disse to halvøyene som så vidt er bundet sammen representer på flere måter litt typiske former for de overveiende fattige boreonemorale regnskogene i lavlandet i ytre deler av Hordaland. Mengden av enkelte arter indikerer nok at en her begynner å komme kanskje litt i østre kant for de mest artsrike miljøene. Positive trekk er at det samlet sett er snakk om et ganske stort, sammenhengende område og at det er funnet en del typiske, rødlistede arter, inkludert også enkelte av de mest krevende og sjeldne artene. Et mer uheldig trekk er at området er overveiende fattig og at svært lite velutviklede hasselkratt forekommer og øvrig edellauvskogsvegetasjon er begrenset til spredte enkelttrær. Også en del granplantefelt som har redusert arealet med litt rikere naturlig skog vesentlig er med på å trekke verdien noe ned. Noe mer topografisk variasjon ville nok også økt mangfoldet av arter og miljøer en del. I alt 7 kjerneområder er avgrenset, alle av typen regnskog (og de fleste fattig boreonemoral regnskog, bare en kan betegnes som rik variant). De finnes litt spredt i området, men utgjør samlet sett bare en liten andel av totalarealet (under 10%). En god del av øvrig furuskog fortjener antagelig verdien lokalt viktig C. I alt 12 rødlistearter ble funnet, fordelt på to karplanter og 10 lav, inkludert to sterkt truede og 7 sårbare arter. Det er potensial for noen rødlistearter til her, men da nok primært lav. Avgrensningen er til dels god, men det er arronderingsmessig uheldig at et par små halvøyer faller utenfor i Svinesvågen i vest. Den er i stor grad mot sjøen på tre kanter, mens det blir mer påvirket skog med bl.a. en del granplantefelt i nord (dels hytter og naust i nordøst). Samtidig tilsier nok også topografien at det har vært mindre potensial for regnskogsmiljøer på nordsiden tidligere (med teoretisk unntak i det litt kuperte og helst rikere terrenget i nordøst). Nøyaktig hvor en bør trekke grense for et eventuelt verneområde kan nok diskuteres, og særlig midt på nordsiden er det få kvalitet og en del påvirkning som gjør denne usikker. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Kjøkkelåsen og Hovaneset får ut fra dette fire poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt. Kjerneområde 1 Hovaneset ved tjernet 2 Hovaneset nord 3 Kjøkkelåsen sør 4 Mjølkevika øst Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjøkkelåsen og Hovaneset. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * 0 * 0 * * * ** * *** - *** ** * 0 * * 0 ** ** ** * ** - ** ** * 0 * * 0 ** ** ** * *** - *** *** * 0 * * ** ** ** * ** - ** 5 Mjølkevika *** * 0 * * ** ** ** * ** - ** Samlet verdi 6 Mjølkevika nord 7 Mjøvågen nordøst Samlet vurdering *** * 0 0 0 ** ** ** ** ** - ** ** * 0 0 0 0 ** ** ** ** ** - ** ** * 0 * * * ** ** * * *** ** ** 4
Kjøkkelåsen og Hovaneset (Tysnes, Hordaland). Areal 1.616daa, verdi 4 130 Ådnanuten Haukafær 40 Åsevatnet Brattetveit 61 93 147 Ersvær 49 59 117 Stølshaugen 76 Haukafærvågen 7 6 4 70 Ersværvågen 2 1 5 3 69 Kjøkkelåsen Svinevågen 61 Hovaneset 58 48 Brunøya Litla Marøya Stora l Stora 33 Leiasundet Vesla-bjørnøy 69 59 37 Stora Bjørnarøya Håneset 57 kjeljavik 58 8 4 Eversvik Bjørnavågen Midtvatnet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1:17 000 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Omr. for vurdering Pri. naturtype Verneområder (Mdir/FM 2014) WGS84, sonebelte 32 71 Håneset Kartgrunnlag N50 299000mE 300 301000mE Nordvågen Produsert 22.04.2015 Færavåg n h F 6656000mN
Bilder fra området Kjøkkelåsen og Hovaneset Storvokst, grov furuskog i Sævdalen på nordsiden av Kjøkkelåsen. Foto: Geir Gaarder Rødflekklav på hassel. Foto: Geir Gaarder Stjernerurlav på hassel. Foto: Geir Gaarder Parti med litt blokkmark i den vesle dalen. Foto: Geir Gaarder