Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Sjuråsen ved Håvik 2 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Sjuråsen ved Håvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Kvinnherad Inventør: GGA Kartblad: 1215 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (250 daa) Areal: 254 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Sjuråsen ved Håvik er et ganske lite, nordvestvendt område som består av ei liside, samt ei halvstor, nokså trang kløft sentralt. Avgrenset forslag til forvaltningsområde ved Stokstø i sørenden av Håvikvatnet omfatter ei litt trang og frodig nordvendt kløft og noe småkupert terreng på nordøstsiden av denne. Området er ganske lite, men preges av noe kalkkrevende og dels regnskogstilknyttet flora. Det er samlet sett med blåbær- og dels lyngskog i området, men i Katladalen finnes også noe høgstaude- og dels lågurtskog. I tillegg er det flere steder rike bergveggsmiljøer. Det er avgrenset to kjerneområder og funnet to rødlistearter så langt, men flere andre krevende arter forekommer også. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til edellauvskog og sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, og så vidt også for rødlistearter. Stokstø ved Håvik får ut fra dette isolert sett poeng og vurderes som lokalt verdifullt. NB! Dette området utgjør en sørlig utløper av et stort mer eller mindre intakt skogsmiljø med mye regnskog og flere rike edellauvskogspartier som strekker seg et par kilometer inn i Fusa kommune. Samlet sett er dette området muligens nasjonalt verdifullt. Et uavklart spørsmål er i hvor stor grad denne avgrensede fliken helt sør skal ses sammen med de øvrige skogområdene, og hvor viktig dette partiet som en del av denne sammenhengen. Feltarbeid Området ble undersøkt på aftenen Det ble lagt vekt på å fange opp det meste av området, men da i første rekke de laverliggende delene og ikke topp-partiene. Som det kommer fram av turruta ble heller ikke lia helt i sørvest sjekket, siden øvrig areal av samme li lenger nord bare hadde svake kvaliteter. Tidspunkt og værets betydning Det var pent og ganske varmt vær under feltarbeidet og gode forhold for å fange opp de fleste aktuelle organismegrupper, inkludert hekkende fugl. Det var mindre egnet for sopp, men denne gruppa vurderes heller ikke som spesielt potensielt viktig her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Miljødirektoratet som del av deres arbeid med å forbedre kunnskapen om naturverdier i fuktige kystfuruskogsmiljøer i Norge. Et område på 389 dekar ble avgrenset på sørsiden av Håvikvatnet, i nordvestre del av Kvinnherad kommune. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Verken Artskart eller Naturbase angir forekomster i området. Beliggenhet Lokaliteten ligger nord for Håvika i nordvestre del av Kvinnherad kommune, adskilt av en åsrygg (Sjuråsen), ved sørenden av Håvikvatnet. Naturgrunnlag Topografi Området ligger nordvestvendt, med en trang nordvendt dal/kløft - Katledalen - sentralt i området. Sørvest for denne dalen er det ei ganske jevnt bratt liside, mens det blir mer småkupert terreng på nordøstsiden. Bare et lite bekkefar går ned Katledalen.

2 Geologi Berggrunnen skal for en stor del bestå av fyllitt og glimmerskifer. Dette gir potensial for frodig og noe kalkkrevende vegetasjon, og det da også enkelte steder i området funnet kalkkrevende arter. Det er litt løsmasser i Katledalen og på flata nedenfor lia i sørøst kommer det nok fort inn marine løsmasser. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (250 daa). I følge vegetasjonsatlaset så skal området ligge i klart oseanisk seksjon og ut fra karplantefloraen kan nok dette virke korrekt. Men ut fra lavfloraen virker det mer riktig å plassere området i sterkt oseanisk seksjon. Klima Den vestvendte lia i sørlige del av området virker noe eksponert for vær og vind og hadde lite som tydet på spesielt gode fuktighetsforhold. Selve Katledalen er nok derimot mye mer skjermet og bedre egnet for arter som trenger jevnlig høy luftfuktighet. Også stedvis nordover fra denne dalen kan det være små lommer med gode fuktighetsforhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Samlet sett er det nok blåbærskog og dels lyngfuruskog som er dominerende i området. i tillegg kommer det inn litt myrkantskog i østre og øvre deler. Katladalen skiller seg derimot ut med en del høgstaudeskog og innslag av lågurtskog og svak lågurtskog i kantsonene. En bør også regne med at det forekommer småbregneskog enkelte steder i området. Bergveggene er kalkrike til intermediære. Skogstruktur og påvirkning Lia sør for avgrenset naturtype i Katladalen vurderes som såpass dominert av ung skog og samtidig noe fattig skog at den ikke inkluderes i foreslått forvaltningsområde. Her er det samtidig jevnt med tette granplantefelt nede på flata, dels sitkagran. Avgrenset område har sluttet skog, dels nokså storvokst, og mye kan nok betegnes som en tidlig ganmelskogsfase. Til dels er det ganske grov furuskog i nordre deler. Dødt trevirke er det likevel lite av. Det ble ikke funnet styvingstrær her. Når det gjelder fremmede arter så er det et eldre granplantefelt i nedre deler av Katledalen. I tillegg ble det gjort enkeltfunn av platanlønn i lia nord for dalen, og denne arten er nok på full frammarsj fra tidligere spredning oppover lia fra bebyggelsen i Håvika (også bøk er der i spredning). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sjuråsen ved Håvik. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stokstø øst Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 3,5daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei lita kløft ved sørenden av Håvikvatnet, i nordvestre del av Kvinnherad. Den omfatter bare selve den trange kløfta med litt bergvegger på kantene. Noen bekk av betydning er det ikke her. Berggrunnen er derimot nokså kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene virker kalkrike, mens feltsjiktet for øvrig er småbregneskog og blåbærskog. Artsmangfold: Furu dominerer, mens det også er innslag av bjørk, hassel, gråor, svartor og rogn. På berg ble kalkkrevende arter som både murburkne, spindelmose og holeblygmose funnet. I tillegg vokser hinnebregne her. Ellers funn av arter som krusfellmose og putevrimose på berg. På rogn og hassel finnes gul pærelav (NT) sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med innslag av til dels storvokst furu, men med lite dødt trevirke. En enkel sti krysser kløfta i øvre del. Fremmede arter: Platanlønn ble funnet lenger oppe i lia sør for lokaliteten, men ingen fremmede arter ble påvist innenfor. Del av helhetlig landskap: Det finnes en større regnskogslokalitet rett sør for denne kløfta, som den bør sees i sammenheng med. Verdivurdering:Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3,5 daa), lav vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, samt lav til middels vekt på topografi. Samlet sett oppnår lokaliteten verdien lokalt viktig C. Den ligger likevel opp mot viktig - B, og nærhet til en større og mer verdifull lokalitet av samme type gjør at den her får satt opp verdien til dette - dvs viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Verdiene bevares best hvis området blir liggende urørt for framtida, inkludert alle former for skogsdrift. 2 Katladalen ved Stokkstø Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 37,7daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter ei litt større kløft ved sørenden av Håvikvatnet, i nordvestre del av Kvinnherad. Den omfatter selve kløfta og nærliggende partier av lisidene inntil. Kantsoner av et granplantefelt i kløfta er inkludert av arronderingsmessige årsaker (men det meste er forsøkt trukket ut). Noe bergvegger finnes flere steder, særlig oppover i kløfta. Berggrunnen er nokså kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I kløfta er det nok en del høgstaudeskog. I lisidene inntil går det raskere over i svak lågurtskog og litt lågurtskog og dels fattigere småbregne- og blåbærskog. Bergveggene virker kalkrike til intermediære. Lokaliteten har også kvaliteter som rik edellauvskog, og kunne kanskje like gjerne vært kartlagt som dette. Artsmangfold: Her er det dominans av lauvtrær som bjørk, eik og dels rogn og osp, mens furu er mer sparsom. I tillegg en del hasselkratt og ask (NT) samt litt svartor. Også ei lind. På bergvegger vokser kalkkrevende arter som murburkne og grønnburkne. Ellers var det sparsomt med edellauvskogsarter i feltsjiktet, men junkerbregne, myske og kusymre finnes. På bergveggene vokser også en del nokså kravfulle mosearter, som spindelmose, rødhøstmose, holeblygmose og bleikkrylmose, samt mer vanlige arter som krusfellmose, putevrimose, glansperlemose og kammose. Også regnskogsarten småhinnemose finnes et par steder sparsomt på berg og dvergperlemose på trær i kløfta. Av lav finnes det spredt til sparsomt med regnskogsarter som gul pærelav (NT) og Arthonia lirellans på rogn og hassel. Ellers litt vanlig rurlav og gammelgranlav. Av lungenever-samfunn ble det funnet litt buktporelav, rund porelav og grynfiltlav. Det er potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, men med lite dødt trevirke. Til dels litt grove asketrær oppe i kløfta (kanskje rundt 50 cm i dbh, men ikke styvet). Fremmede arter: Et eldre granplantefelt ligger inntil og dels innenfor lokaliteten i nedre deler av kløfta. Hittil har ikke dette medført særlig mye spredning av gran. Da utgjør nok til dels mye platanlønn i den sørvendte lia av Sjuråsen (dvs like utenfor lokaliteten) en større spredningsrisiko trolig. Del av helhetlig landskap: Det finnes også mindre flekker med regnskog og regnskogsnære miljøer nordover i denne lisida, som denne lokaiteten kan være en viktig del av et nettverk for. Verdivurdering:Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (38 daa totalt, helst over 30 daa regnskog), minst lav vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, samt middels vekt på topografi. Samlet sett oppnår lokaliteten verdien lokalt viktig C. Den ligger likevel opp mot viktig - B, og nærhet til en større og mer verdifull lokalitet av samme type gjør at den her får satt opp verdien til dette - dvs viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Verdiene bevares best hvis området blir liggende urørt for framtida, inkludert alle former for skogsdrift. 3 Stokstø sør Naturtype: Store gamle trær - Eik BMVERDI: C Areal:,6daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Hamarhaug og Håvikvatnet i nordvestre del av Kvinnherad. Det er snakk om et enkelt eiketre på en liten rygg her. Berggrunnen skal være litt kalkrik, men dette gir lite synlige utslag på vegetasjonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om blåbærskog. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist på eiketreet, bare typiske arter for slike gamle eiktrær som vinflekklav og vanlig rurlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika står i ungskog, men er selv ganske grov og gammel og har et stort, men samtidig åpent hulrom. Fremmede arter: Gran er plantet i nærheten, men ikke nær inntil. Del av helhetlig landskap: Det ble ikke funnet andre tilsvarende grove eiketrær i dette landskapet under eget feltarbeid, men det er fullt mulig enkelte forekommer. Verdivurdering:Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på de fleste relevante parametere og får derfor verdien lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå at det gror opp for tett og skyggefull skog nær inntil treet. Artsmangfold Furu er samlet sett dominerende treslag, men særlig i Katladalen er det også mye lauvtrær. Boreale treslag som bjørk, rogn og osp er da vanligst, men i denne dalen finnes det også noe ask og hassel. I tillegg sparsomt med eik og lind samt gråor. Feltsjikteet er gjennomgående ikke spesielt rikt, men den oseaniske arten hinnebregne ble funnet sparsomt, og i Katladalen vokser edellauvskogsarter som junkerbregne, kusymre og myske. På bergvegger finner en stedvis kalkkrevende arter som grønnburkne og murburkne. Av moser ble det funnet sparsomt med regnskogstilknyttede arter som småhinnemose og dvergperlemose i Katladalen. I tillegg flere noe kalkkrevende arter på bergvegger, som spindelmose, rødhøstmose, kammose, krusfellmose og putevrimose, i tillegg til at bleikkrylmose ble påvist. Når det gjelder lavfloraen så opptrer lungenever-samfunnet bare sparsomt og da primært i Katladalen med enkelte vanlige arter. Av skorpelav er det gjort spredte funn av gul pærelav (NT), samt at også Arthonia lirellans er påvist i Katladalen. Av fugl ble nøtteskrike registrert.

4 Tabell: Artsfunn i Sjuråsen ved Håvik. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Asplenium ruta-muraria murburkne 1 2 Asplenium viride grønnburkne 2 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Polystichum braunii junkerbregne 2 Acer pseudoplatanus platanlønn Tilia cordata lind 2 Primula vulgaris kusymre 2 Galium odoratum myske 2 Lav Pannaria conoplea grynfiltlav 2 Sticta fuliginosa rund porelav 2 Sticta sylvatica buktporelav 2 Arthonia lirellans 2 Lecanactis abietina gammelgranlav 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 2 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 2 Moser Neckera crispa krusfellmose 1 2 Orthothecium rufescens rødhøstmose 2 Plagiobryum zieri bleikkrylmose 2 Seligeria donniana holeblygmose 1 2 Tortella tortuosa putevrimose 1 Cololejeunea calcarea spindelmose 1 2 Lejeunea cavifolia glansperlemose 2 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 2 Plagiochila punctata småhinnemose 2 Andre inngrep Det ble ikke observert fysiske inngrep innenfor området. Vurdering og verdisetting Avgrenset forslag til forvaltningsområde ved Stokstø i sørenden av Håvikvatnet omfatter ei litt trang og frodig nordvendt kløft og noe småkupert terreng på nordøstsiden av denne. Området er ganske lite, men preges av noe kalkkrevende og dels regnskogstilknyttet flora. Det er avgrenset to kjerneområder og funnet to rødlistearter så langt, men flere andre krevende arter forekommer også. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til edellauvskog og sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, og så vidt også for rødlistearter. Stokstø ved Håvik får ut fra dette isolert sett to poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifullt. NB! Dette området utgjør en sørlig utløper av et stort mer eller mindre intakt skogsmiljø med mye regnskog og flere rike edellauvskogspartier som strekker seg et par kilometer inn i Fusa kommune. Samlet sett er dette området muligens nasjonalt verdifullt. Et uavklart spørsmål er i hvor stor grad denne avgrensede fliken helt sør skal ses sammen med de øvrige skogområdene, og hvor viktig dette partiet som en del av denne sammenhengen.

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sjuråsen ved Håvik. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Stokstø øst *** * 0 * 0 0 ** ** ** ** * - * Samlet verdi 2 Katladalen ved Stokkstø 3 Stokstø sør Samlet vurdering ** * 0 * * 0 ** *** ** ** ** - ** - ** * 0 * * 0 ** ** ** ** * * ** 2

6 Sjuråsen ved Håvik (Kvinnherad, Hordaland). Areal 254daa, verdi 2 Lauvåsen Stemmetjørna 78 Stokkstø Hå et Skinneset amaraug Sjuråsen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Ysteli Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Håvika Produsert mN mE

7 Bilder fra området Sjuråsen ved Håvik Askedominert skog med høgstaudepreget feltsjikt ovenfor granplantefeltet i Katledalen. Foto: Geir Gaarder Bergvegg med bl.a. en del småhinnemose. Foto: Geir Gaarder Nokså rik skog i øvre deler av Katledalen. Foto: Geir Gaarder Platanlønn som har klart å etablert seg i furuskogen i nordre deler. Foto: Geir Gaarder