Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Håvikvatnet øst 4 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Håvikvatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Kvinnherad Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 60% sørboreal 40% Areal: 922 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Et større myr- og skogområde på østsiden av Håvikvatnet i Kvinnherad kommune ble valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Mye av terrenget er småkupert, men det er også noe mer slake partier med en del myr. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonssone og i grenseland mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Det grenser inn til en halvstor innsjø, men innenfor området er det bare noen småbekker med ustabil vannføring. Fattige vegetasjonstyper som blåbærskog og lyngskog er dominerende, samt en del fattig fastmattemyr og myrkantmark i nordre del. I tillegg finnes det også mindre areal med lågurtskog og helst også svak lågurtskog flere steder. Det er samtidig innslag av litt fattig eller intermediær sumpskog og små bergvegger som er litt kalkrike. Området er praktisk talt uten spor av inngrep i nyere tid, bortsett fra et par små granplantefelt. Skogen er likevel ikke spesielt gammel, selv om det finnes litt storvokst, eldre furuskog i partier. Biologisk virkelig gamle trær er det lite av, med unntak av noen tidligere styvede asketrær i midtre deler av området. Det er også lite dødt trevirke, og da for det meste ganske ferske læger. Generelt er dette et middels variert område som er ganske godt arrondert og lite påvirket av nyere inngrep. Det ble funnet grunnlag for å avgrense 5 små kjerneområder, med kvaliteter særlig knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men også i noen grad gammel og rik edellauvskog, samt elementer av kalkrike bergvegger rødlistearter er påvist - 2 karplanter og resten lav. To har status sterkt truet, 6-7 er sårbare, og nesten alle lavartene er regnskogstilknyttet. Området har representative trekk både for regnskogsmiljøer og furudominerte, småkuperte landskap i distriktet. Det mangler mer storskala landskapstrekk, samt at nordre del har relativt høy myrandel. Spesielt sjeldne eller særlig godt utviklede, interessante miljøer mangler. I forhold til mangelanalyser for skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) ivaretar området særlig naturverdier knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men har også noe kvaliteter knyttet til rik og dels gammel edellauvskog, samt kystfuruskog i sin allminnelighet. I tillegg små, men viktige innslag av sumpskog samt forekomster av en del truede arter. Her forekommer også noe intakt lavlandsmyr. Helt isolert virker det mest korrekt å sette verdien til regionalt viktig, dvs 3 poeng. Det er her likevel vanskelig å se området isolert, da det ligger omgitt av verdifulle skogsmiljøer på nesten alle kanter. Samlet sett snakker en her om et flere kvadratkilometer stort område som sannsynligvis er av nasjonal verdi (5 poeng), og med store kvaliteter knyttet til særlig regnskog, men også en del knyttet til rik og gammel edellauvskog. For å forsøke og unngå at verdiforståelsen av området undersøkt i 2016 blir mangelfull er områdeverdien her derfor satt til regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en full feltdag i midten av september I praksis ble det mest vesentlige av området undersøkt, med særlig fokus på de bratte liene og små kløftene vendt mot vest (bl.a. fordi det var her den frodigste vegetasjonen opptrer, og samtidig de mest fuktige miljøene). Selve topp-partiet på Storhaug ble bare overfladisk betraktet på avstand, og de fattige myr- og skogområdene ut mot Håvikvatnet, nordvest for Storhaug ble nokså grovt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Det var pent og nokså varmt vær under feltarbeidet, og tidspunktet var godt egnet for å fange opp både det meste av karplanter, samt lav, moser og dels sopp (men det var generelt lite sopp i regionen denne høsten). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Ut fra Artskart (Artsdatabanken 2017), Naturbase (Miljødirektoratet 2017) og Kilden (NIBIO 2017), ser området ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere, med unntak av litt egen kartlegging , i sammenheng med kartlegging av kystfuruskogsverdier i tilliggende skogarealer øst og sør for området. Det ble da funnet enkelte rødlistearter her, samt avgrenset en verdifull naturtypelokalitet, som nå er revidert.

2 Beliggenhet Området ligger på østsiden av Håvikvatnet i nordvestre del av Kvinnherad kommune. Det grenser mot vatnet i vest og nord og mot annen skogsmark som tidligere er vurdert som verdifull kystskog i nordøst og sør. I øst følger grensa grovt sett vannskillet, og det blir gradvis mer påvirket, yngre skog og med høyerre innslag av gran og andre fremmede treslag i sør, sørøst og øst. Naturgrunnlag Topografi Området må betegnes som noe småkupert i midtre og søndre deler, med innslag av flere små kløfter og søkk og korte lisider. Bare småbekker renner gjennom her og selv om det finnes en del berghamre, så er de for det meste også nokså små. I nordvest er terrenget nokså slakt skrånende ned mot Håvikvatnet, nesten uten bekker eller bergvegger. Geologi Berggrunnen i midtre og søndre del av området består av fyllitt og glimmeskifer, noe som gir potensial for en frodig og nokså kalkkrevende flora. I nord er det derimot hard og kalkfattig kvartsitt. Det ser ikke ut til å være noen større løsmasseavsetninger i området, men ofte er det et tynt lag med morenemasse oppå berget. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 60% sørboreal 40%. Området ligger på overgangen mellom boreonemoral sone og sørboreal sone. Det vurderes som vanskelig å angi fordeling mellom disse, men det kan godt være at boreonemoral sone er dominerende. Klima De mange små kløftene og søkkene i sørlige deler gir ganske godt grunnlag for fuktigkrevende arter, men arealene er såpass små at det verken gir grunnlag for store områder med regnskog eller store konsentrasjoner av slike arter. Økologisk variasjon Området har en del økologisk variasjon, med mye småkupert terreng i sørøstre halvdel med innslag av både kløfter, søkk og litt bergvegger, mens det er et jevnere og mer ensartet landskap i nordvestre del. Dette gir i neste omgang grunnlag for både fukt- og noe tørketolerante arter i de mer kuperte partiene, samt en spennvidde fra ganske rike miljøer til noe mer fattige, mens det blir mer ensartet fuktkrevende og fattige grunntyper som preger den nordvestre delen. Fravær av store, trange kløfter, vassdrag og store berghamre, begrenser likevel miljøvariasjonen noe. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen viser et spenn i både rikhet og fuktighet. I bratte skrenter, spesielt på vestsiden av Storhaug, men også flekkvis i enkelte andre kløfter og lier, forekommer noe lågurtskog. Samlet er det likevel snakk om små areal. Det er helst mer svak lågurtskog, selv om denne kan være vanskelig å skille fra andre typer. Høgstaudeskog er det lite av, selv om det nok kan være små fragment i nedre deler av lisidene, tilknyttet enkelte forekomster av lågurtskog. Blåbærskog er dominerende skogtype og er spesielt hyppig i sør, samt nok også stedvis i lia under Storhaug. På knauser og over større areal i nordvest forekommer i tillegg en god del fattigere lyngskog. Det er antagelig i en del fattig myrskogsmark i uklare overganger mellom lyngskog og mer åpen myrkantmark i nordvestre deler. I tillegg finnes flere små flekker med mer intermediær sumpskogsmark inn mot bergrota til Storhaug og i søkk i søndre del. Myrområdene i nordvest er overveiende fattig myrkantmark og dels åpen myrflate med mye pors, samt bjørneskjegg og blåtopp. Det ble så vidt funnet arter som indikerer litt kalkrik myrkantmark der, inkludert noe trådstarr. Det var ikke grunnlag for å utfigurere slike miljøer (alt for lite areal), men det viser nok at det forekommer litt svakt intermediær myr her, i første rekk nok som myrkantmark. Det er også så vidt innslag av myr i sør, men der mer av intermediær karakter, og dels nokså kildepreget. Flere av bergveggene inn mot Storhaug er av noe kalkrik type og viser at berggrunnen er ganske rik. Skogstruktur og påvirkning Skogen som helhet er nok primært i en fase som gammel normal skog, med begrenset innslag av biologisk gamle trær og stort sett lite dødt trevirke. Biologisk gamle trær begrenser seg i første rekke til i underkant av 10 observerte gamle styvede asketrær i sentrale deler av undersøkt område. Også innslag av ganske storvokste enkelttrær av kristtorn i området. I tillegg begynner nok furua stedvis å bli ganske gammel, og i det minste oppnå en del dimensjoner, spesielt i det småkuperte terrenget i sørøst, men nok også enkelte andre steder, bl.a. nord for Storhaug. Derimot nokså småvokst furu (sjelden over 10 cm i dbh) i de fattige skogene i nordvest, selv om trærne der nok kan være nokså gamle. Dødt trevirke opptrer sparsomt, vanligvis ble dete observert under 1 læger eller gadd pr dekar, men lokalt noe høyere som følge av vindfall i nyere tid. Flere steder bør nok skogen betraktes som en eldre produksjonsfase med mye ganske unge trær i fortsatt god vekst (dette gjelder særlig på litt bedre bonitet ned mot Håvikvatnet og i lisidene på vestsiden av Storhaug. Ellers er det plantet lokalt litt gran øst for Håvikvatnet, men svært lite innenfor avgrenset undersøkelses- og forvaltningsområde (det finnes i kantsoner nord for Storhaug, samt stort sett på utsiden i sørøst). Ellers et enkeltfunn av platanlønn lengst sørøst i området.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Håvikvatnet øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storhaug sørvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 2daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et søkk i ei vestvendt liside. Det er litt løsmasser og en liten bekk renner gjennom området, svakt meandrerende. Berggrunnen består av fyllit og glimmerskifer, og gir potensial for noe næringskrevende vegetasjon. Lokaliteten grenser for det meste mot fattigere skog på alle kanter, dels myrkantmark i sørøst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er grunntypen her å se på som en intermediær sumpskog, men det er mulig det også er litt halvrik fastmarkskogsmark her, av fuktig utforming. Uansett tilsier artsmangfoldet at det verdimessig bør betraktes som en boreonemoral regnskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nokså småvokst, men det er også typisk for slike miljøer. Det er lite dødt trevirke. Trolig er det likevel korrekt å se på dette som en gammel normal skog, men i overgang mot eldre produksjonsskog. Det ble ikke observert spor etter grøfting (i så fall lenge siden og uklare spor). Artsmangfold: I tresjiktet er det primært furu (trolig over 50%), samt noe svartor og bjørk og så vidt rogn i kantsoner. Ingen spesielt krevende arter ble funnet i feltsjiktet. Lokaliteten er spesielt interessant fordi det var sparsom forekomst av kystskoddelav (VU) på et par trær, både svartor og bjørk, samt at gul buktkrinslav (EN) ble funnet sparsomt på ei bjørk. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer noe regnskogsmiljøer ellers i landskapet her. Det er også flere småflekker med fuktig sumpskog, men små areal og til dels nokså spredt. Lokaliteten kan nok til en viss grad være del av et større nettverk, selv om det finnes få lignende miljøer med tilsvarende artsmangfold. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (35 daa), høy vekt på artsmangfold, lav på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og lav vekt på topografi og lokalklima. Som følge av funn av truede arter blir likevel samlet verdi svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er ganske sikkert bare å la området få ligge mest mulig i fred for inngrep. 2 Storhaug vest 1 Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 11daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvestvendt liside. Den inkluderer ei åpen lita kløft/søkk vendt mot sør og noen lave bergvegger i sør, høyere berghamre i nord. Berggrunnen består av fyllit og glimmerskifer, og gir grunnlag for noe kalkkrevende arter. Lokaliteten grenser stort sett mot fattigere vegetasjon på alle kanter (den går nesten over i en forekomst av mer rik edellauvskog i nord). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok mye lågurtskog, men også noe svak lågurtskog og muligens mer tørkeutsatte typer (lynglågurtskog mv). I tillegg er det snakk om litt kalkrike bergvegger. Som naturtype representerer lokaliteten en blanding mellom rik edellauvskog og fattig boreonemoral regnskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt grovvokst eller gammel. Det ble ikke funnet biologisk spesielt gamle trær. Lokalt er det noe dødt trevirke, men da primært ferske, særlig som følge av vindfall. Ingen fysiske inngrep ble observert. Artsmangfold: I tresjiktet dominerer furu og bjørk, men det er også innslag av noe rogn, samt hasselkratt. Også innslag av ask (VU). Feltsjiktet domineres av lite til middels kravfulle arter, men særlig inn mot bergrota og i bergflågene opptrer flere mer krevende arter. Dette inkluderer både grønnburkne, taggbregne og falkbregne, samt kusymre, sanikel, myske, skogfredløs (NT) og lundgrønnaks. I berghamre i nord også kantkonvall. Lavfloraen var ikke særlig rik, og lungenever-samfunnet virket fraværende, men regnskogsarten gul pærelav (NT) forekom spredt. Av moser vokser både bueblygmose, krusfellmose og kammose på bergvegger. I tillegg dvergperlemose på trær. Ellers ble dvergspett observert. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer noe regnskogsmiljøer ellers i landskapet her. Det er også flere forekomster av rik edellauvskog og rike bergvegger. Lokaliteten kan derfor sees på som del av et større nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (11 daa), lav til middels vekt på artsmangfold (dels ut fra potensial), lav på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og lav vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett ligger lokaliteten i grenseland mellom lokalt viktig - C og viktig - B, men ut fra nærhet til andre verdifulle miljøer med lignende kvaliteter settes verdien her opp til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er ganske sikkert bare å la området få ligge mest mulig i fred for inngrep. 3 Storhaug vest 2 Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel askeskog BMVERDI: B Areal: 15daa Innledning: Beskrivelsen ble først utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS, den , basert på eget feltarbeid

4 Lokaliteten er registrert under kartlegging av kystfuruskog på oppdrag fra Miljødirektoratet. Den er revidert , basert på nytt, eget feltarbeid , i forbindelse med ny kartlegging av kystfuruskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Lokaliteten er litt utvidet mot sørøst, som følge av funn av krevende arter i ei kløft der. Ellers er det bare gjort mindre supplement i teksten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storhaug, en åsrygg som strekker seg sørover fra sundet mellom Brothølen og Håvikvatnet og ned mot sjøen vest for Håvika, nordvest i Kvinnherad kommune. Avgrenset lokalitet ligger i en bratt vestvendt skråning med innslag av litt bergvegger og dels preg av skogkledt rasmark. To små og trange kløfter forekommer samtidig i denne lia, dels med små bekkesig i. Det er fattigere furuskog i overkant og fattigere, overveiende fuktigere skog i nedkant (dels myrkantskog). Berggrunnen består for en del av fyllitt og glimmerskifer, og dette gjenspeiles på en til dels ganske frodig flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dominerende naturtype er rik edellauvskog som nok mest er av lågurttype, men det er også overgang mot høgstaudeskog, men der viktige verdier samtidig er knyttet til gamle edellauvtrær. I tillegg kommer det inn noe litt kalkrike bergvegger. Enkelte artsfunn vitner samtidig om et fuktig miljø med innslag av regnskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, men det forekommer også gamle styvingstrær av ask her (minst 4 stykker sett, dels hule). Hasselkrattene er ganske kraftige. Det er sparsomt med dødt trevirke. Artsmangfold: Ask (VU) er ganske vanlig treslag og det er mye hassel. Ellers boreale lauvtrær som rogn og bjørk, samt at det finnes litt kristtorn og svartor. I feltsjiktet opptrer arter som skogfredløs (NT), myske, falkbregne, skogsvingel, kusymre og lundgrønnaks. Ellers arter som taggbregne, kranskonvall og et par steder også hinnebregne. Av moser krusfellmose og kammose. På ask ble også regnskogsarten gul pærelav (NT) funnet sparsomt og det er nok potensial for flere oseaniske, fuktkrevende lav og moser her. På gammel styvingsask ble i tillegg Gyalecta geoica påvist. Av mer vanlige arter ble buktporelav og grynfiltlav funnet innenfor lungenever-samfunnet. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer i nærområdet, så lokaliteten er absolutt en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for rik edellauvskog fra desember 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (15 daa), middels vekt på rødlistearter og kjennetegnende arter, lav vekt på tilstand. Samlet sett blir verdien viktig - B. Samme verdi ville vært oppnådd som rik edellauvskog. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge stort sett i fred for inngrep, inkludert alle former for kommersiell skogsdrift. Derimot ville det trolig vært positivt om en begynte å styve enkelte unge til middelaldrende asketrær igjen. Skulle fremmede arter komme inn er det derimot viktig å få fjernet dem. 4 Storhaug nordvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 9daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte skråningen til Storhaug, dels i et åpent søkk og dels i ei lita kløft vendt mot vest. Berggrunnen består av fyllit og glimmerskifer, og gir potensial for noe kalkkrevende arter, uten at dette er særlig merkbart her Lokaliteten grenser stort sett mot fattigere vegetasjon på alle kanter. Det er enkelte små bergvegger innenfor lokaliteten. I kløfta er det et lite vannsig, uten stabil vannføring. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har nok en del og helst mest blåbærskog, men det er også helst noe svak lågurtskog her, og i små partier nede i kløfta og på nedsiden også lågurtskog, men generelt noe vanskelig å bestemme typer. Ut fra lavfloraen er det samtidig tydelig snakk om en fattig boreonemoral regnskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt grovvokst eller gammel. Det meste har nok så vidt kommet opp i en fase av gammel normal skog, men det er lite dødt trevirke (vindfall for det meste) og sparsomt med biologisk gamle trær. I utkanten av lokaliteten ei stor kristtorn på kanskje 10 meter høyde og 30 cm i dbh. Ingen fysiske inngrep ble observert. Artsmangfold: I tresjiktet dominerer furu (over 25%) og bjørk (over 25%), men det er også innslag av noe rogn og svartor, samt kristtorn og et par asketrær (VU) i nedre deler. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men bl.a. skogfredløs (NT), skogsvingel og hinnebregne ble funnet. Spesielt på rogn opptrer flere regnskogslav, med både kystskriftlav (VU - et par funn), Arthonia ilicina (VU), Arthonia lirellans (VU) og sølvpærelav. Også funn av strylav herfra, trolig innenfor kyststry-gruppa (NT-VU). I tillegg funn av dvergperlemose på enkelte trær, samt glansperlemose og krusfellmose. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer noe regnskogsmiljøer ellers i landskapet her. Lokaliteten kan derfor sees på som del av et større nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (9 daa), høy vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og middels vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A, primært basert på forekomsten av rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er ganske sikkert bare å la området få ligge mest mulig i fred for inngrep. 5 Storhaug nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 3daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Storhaug, i et nordvestvendt søkk. Berggrunnen består av fyllit og glimmerskifer, og gir potensial for noe kalkkrevende arter Lokaliteten grenser stort sett mot fattigere vegetasjon på alle kanter, men mot granplanting i øst, samt uklar grense mot gradvis fattigere skog i nordvest. En liten bekk kommer ned gjennom kløfta, men har neppe

5 stabil vannføring. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er nokså tydelig to-delt på grunntypenivå, med lågurtskog i lia i øst og dels sør, og en intermediær sumpskog ute på flata mot nordvest. Den er likevel slått sammen til en enhet, dels som følge av liten størrelse og dels som følge av at det er klare regnskogselement i begge miljøer. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt grovvokst eller gammel. I praksis har den karakter av en sein produksjonsfase, men med nokså småvokste lauvtrær for det meste og lite dødt trevirke. Hasselkrattene er til dels nokså kraftige. Ingen fysiske inngrep ble sett. Artsmangfold: I sumpskogen dominerer furu (kanskje over 25%), svartor (over 12%) og bjørk (samlet over 25%), mens hassel er dominerende i lisida. Også ask (VU) finnes spredt, særlig i lisida, men også i sumpskogen (der ørevier også finnes). Ellers ble ingen spesielle arter funnet i feltsjiktet. Derimot var det noe regnskogsarter blant lav og moser her. Ute i sumpskogen forekom både skoddelav (NT) og/ eller kystskoddelav (VU), kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) sparsomt. Gul pærelav ble også funnet i hasselkrattene, sammen med både rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU) og Thelotrema macrosporum (EN). I tillegg funn av dvergperlemose på trær, samt krusfellmose og kammose på berg. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten, mens det er ei lita granplanting rett på oversiden. Del av helhetlig landskap: Det forekommer noe regnskogsmiljøer ellers i landskapet her. Lokaliteten kan derfor sees på som del av et større nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3 daa), høy vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og lav til middels vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A, primært basert på forekomsten av rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er ganske sikkert bare å la området få ligge mest mulig i fred for inngrep. Artsmangfold Dominerende treslag er furu. I tillegg forekommer en del bjørk, og også rogn er ganske vanlig blant de boreale lauvtreartene. Ellers sparsomt med osp, selje og gråor. Av varmekjære treslag opptrer i første rekke noe hasselkratt flere steder i lisidene, lokalt dominerende. Det er samtidig spredt med ask (VU) i liene vest og nordvest for Storhaug, og her finnes også sparsomt med kristtorn. Enkelte små trær av eik forekommer også (samt et halvgrovt tre sett). Av busker kan nevnes vivendel, korsved og ørevier. Feltsjiktet er for det meste ikke spesielt rikt og dominert av vidt utbredte, lite krevende arter. Lokalt i liene forekommer likevel en mer frodig vegetasjon med flere edellauvskogsarter som myske, sanikel, skogfredløs (NT), skogsvingel, lundgrønnaks, kusymre, falkbregne, taggbregne og kantkonvall. Ellers sparsomt med høgstauder som enghumleblom og hvitbladtistel. På berghamre også grønnburkne og i beskyttede kløfter og skrenter hist og her hinnebregne. I litt rikere myrkantmark funn av arter som trådstarr og lokalt også engstarr. Når det gjelder lav så er lungenever-samfunnet dårlig utviklet, og det ble bare funnet sparsomt med arter som grynporelav, kystfiltlav og grynfiltlav. I tillegg enkeltte interessante arter i kvistlav-samfunnet, primært på bjørk og svartor i sumpskog, med både kystskoddelav (VU), gul praktkrinslav (EN) og muligens skoddelav (NT). Det var lite strylav å se, men en skal ikke helt utelukke arter innenfor kyststry-gruppa (NT-VU). Av skorpelav så forekommer det spredt med regnskogsarter, både Arthonia cinnabarina (VU), Arthonia stellaris (VU), Arthonia licina (VU), Arthonia lirellans (VU), Thelotrema macrosporum (EN), kystskriftlav (VU) og noe gul pærelav (NT). Noe gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav. Ellers ble det så vidt funnet Gyalecta geoica på gammel styvingsask. Mosefloaren virker ikke like interessant, men regnskogsarten dvergperlemose finnes flere steder. På noe kalkrike bergvegger vokser i tillegg bl.a. bueblygmose, krusfellmose, putevrimose og kammose. Gullhårmose opptrer sparsomt og ellers bl.a. storstylte og pelssåtemose. Det ble funnet lite sopp, bare enkelte funn av orekjuke på svartor er verdt å nevne. For øvrig bare funn av trivielle skoglevende arter. For øvrig ble dvergspett og grønnspett observert, og det bør forventes at enkelte spettepar hekker i området. Ellers ung havørn sett i flukt over området, samt diverse vanlige skoglevende spurvefugl. Tabell: Artsfunn i Håvikvatnet øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Dendrocopos minor dvergspett Picus viridis grønnspett 1 1 Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Lysimachia nemorum skogfredløs NT 3 4 Sanicula europaea sanikel 2 Karplanter (Norge) Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 2 3 Carex hostiana engstarr Drymochloa sylvatica skogsvingel 3 4

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Galium odoratum myske 2 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 3 4 Polygonatum odoratum kantkonvall 2 Polygonatum verticillatum kranskonvall 2 Polystichum aculeatum falkbregne 2 3 Polystichum lonchitis taggbregne 2 Primula vulgaris kusymre 3 Lav Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 5 Arthonia ilicina VU 4 Arthonia lirellans VU 4 Arthonia stellaris VU 4 Graphis elegans kystskriftlav VU 4 5 Gyalecta geoica 3 Hypotrachyna sinuosa gul buktkrinslav EN 1 Menegazzia subsimilis kystskoddelav VU 1 5 Pannaria conoplea grynfiltlav 3 Pyrenula laevigata sølvpærelav 4 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Sticta sylvatica buktporelav 3 Thelotrema macrosporum EN 5 Moser Ctenidium molluscum kammose 5 Lejeunea cavifolia glansperlemose 4 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 4 5 Neckera crispa krusfellmose 5 Seligeria recurvata bueblygmose Andre inngrep Det ble ikke observert fysiske inngrep av nyere dato innenfor området, og det virker også som om det har vært lite av slike her tidligere. Ingen spor etter hustufter, steingarder m.v. ble sett. Askesyken har rammet asketrærne ganske hardt i området. Vurdering og verdisetting Håvikvatnet øst representerer et middels variert område som er ganske godt arrondert og lite påvirket av nyere inngrep. Fattige skogtyper dominerer, men det er også innslag av rikere skog her. Det er bare så vidt granplantinger forekommer, men samtidig er skogen ikke spesielt gammel, selv om det finnes innslag av grove, biologisk gamle trær. Topografisk må mye av området betegnes som noe småkupert, med innslag av flere små kløfter og søkk, samt korte lisider. De nordvestre delene er derimot mer slake med dominans av fattig furuskog og fattig fastmattemyr. Det ble funnet grunnlag for å avgrense 5 små kjerneområder, med kvaliteter særlig knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men også i noen grad gammel og rik edellauvskog, samt elementer av kalkrike bergvegger rødlistearter er påvist - 2 karplanter og resten lav. To har status sterkt truet, 6-7 er sårbare, og nesten alle lavartene er regnskogstilknyttet. Området har representative trekk både for regnskogsmiljøer og furudominerte, småkuperte landskap i distriktet. Det mangler mer storskala landskapstrekk, samt at nordre del har relativt høy myrandel. Spesielt sjeldne eller særlig godt utviklede, interessante miljøer mangler. I forhold til mangelanalyser for skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) ivaretar området særlig naturverdier knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men har også noe kvaliteter knyttet til rik og dels gammel edellauvskog, samt kystfuruskog i sin allminnelighet. I tillegg små, men viktige innslag av sumpskog samt forekomster av en del truede arter. Her forekommer også noe intakt lavlandsmyr. Helt isolert virker det mest korrekt å sette verdien til regionalt viktig, dvs 3 poeng. Det er her likevel vanskelig å se området isolert, da det ligger i direkte kontakt med et tidligere foreslått forvaltningsområde i nordøst (Godkovane - også gitt 3 poeng) og et annet foreslått forvaltningsområde i sørvest (Sjuråsen - gitt 2 poeng). I tillegg ligger det vurderte kystfuruskogsområder rett på vestsiden av Håvikvatnet, ved Kyrkjehovda på nordsiden, og en konsentrasjon av verdifulle skogsmiljøer på Hatledalsåsen i nordøst. Samlet sett snakker en her om et flere kvadratkilometer stort område som sannsynligvis er av nasjonal verdi (5 poeng), og med store kvaliteter knyttet til særlig regnskog, men også en del knyttet til rik og gammel edellauvskog. For å forsøke og unngå at verdiforståelsen av området undersøkt i 2016 blir mangelfull er områdeverdien her derfor satt til regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng).

7 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Håvikvatnet øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Storhaug sørvest 2 Storhaug vest 1 3 Storhaug vest 2 4 Storhaug nordvest 5 Storhaug nord Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * ** ** - 2 *** * ** ** ** *** * - 2 *** * ** ** ** ** *** ** - 2 *** * 0 * * 0 ** ** ** * ** - 2 *** * 0 0 * 0 ** ** ** ** ** - 2 *** * 0 * * * ** ** ** ** ** ** ** 4 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

8 Håvikvatnet øst (Kvinnherad, Hordaland). Areal 922daa, poeng 4 adamåsen Tranetjørna 84 åsen Båta- ørna 101 Futeneset Akslaåsen vika Håvik Godkovane 59 vatnet Skinneset Storhaug Håvikegga 193 en mmetjørna Stokkstø Skåradalen S mN Sjur- Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Pri. naturtype mE Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) 50 Håvik Holmen Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert E

9 Bilder fra området Håvikvatnet øst Skogsmiljøet i øvre deler av lokaliteten, ovenfor den vesle kløfta. Det var et litt kupert terreng her og potensial for krevende arter, noe som gjorde presis, sikker avgrensning vanskelig. Foto: Geir Gaarder Grov svartor med sokkel ved basis, rett på nordvestsiden av lokaliteten. Foto: Geir Gaarder I det slake landskapet nordvest for Storhaug er det en veksling mellom fattig lyngfuruskog, dels furumyrskog, og fattigmyr. Foto: Geir Gaarder Lokaliteten er en liten sumpskog med bl.a. noe svartor. Foto: Geir Gaarder