Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Hjårtåker Fjellstad 2 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Hjårtåker Fjellstad, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Fusa Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% boreonemoral 50% Areal: 83 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger nord for Sundvor og Lygrespollen, i ei vestvendt fjordli. Det strekker seg fra rundt 200 m o.h. og ned til riksvegen nesten nede ved fjorden. Berggrunnen er nokså rik og stedvis er det en frodig vegetasjon i bekkekløfta, som ligger sentralt i området. Miljøet, spesielt nede i kløfta, og ut fra artsmangfoldet vurderes mye å ligge i boreonemoral vegetasjonssone samt sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Foreslått forvaltningsområde er lite, under 100 dekar stort, men omfatter et nokså veldefinert miljø i form av ei kløft med tilhørende nedbørfelt på sidene, som deler seg og åpner seg opp rett ovenfor avgrenset areal. I nedkant grenser det mot hovedvegen. Kløfta er i praksis intakt i forhold til nyere inngrep og eksempelvis granplantefelt mangler. Selve kløfta er avgrenset som et kjerneområde, i form av en fattig boreonemoral regnskog med verdi svært viktig - A. i tillegg står ei gammel eik i nedkant av kløfta, som er gitt verdi lokalt viktig - C. 7 rødlistearter er så langt påvist, deriblant 2 karplanter, 4 lav og en mose, der alle lav- og moseartene er regnskogstilknyttet. Også flere andre til dels krevende regnskogsarter er påvist, inkludert et par lavarter som kan være kandidat på ei revidert rødliste. Basert på mangelanalyser for skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så er det spesielt i forhold til regnskogsmiljøer på Vestlandet at området gir litt bedre dekning. I tillegg kommer enkelte forekomster av rødlistearter. Området vurderes samlet sett å være lokalt til regionalt verdifullt og gis 2 poeng. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en kort arbeidsdag. Hovedvekten ble lagt på å undersøke selve kløfta, og denne ble derfor gått opp fra bunnen og helt opp på toppen, mens ferden ned igjen gikk i den nordvendte lisida på sørsiden. Nordsiden av kløfta ble avstandsvurdert med kikkert fra sørsiden. Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og ganske gode arbeidsforhold under feltarbeidet. Bekken hadde heldigvis ganske lav vannføring, noe som gjorde det mulig å gå oppover nede i omtrent hele kløfta (ved høy vannføring kommer en ikke opp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Bortsett fra en kort liten tur helt nederst i denne kløfta av registrant (Geir Gaarder) , er det ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Det ligger i det minste ikke andre opplysninger ute på Artskart (Artsdatabanken 2017) eller Naturbase (Miljødirektoratet 2017). Under nevnte besøk i 2015 ble feltarbeidet konsentert om lav og dels moser, og det ble gjort et par funn av krevende og rødlistede arter, inkludert et knippe med regnskogstilknyttede skorpelav (Arthonia lirellans VU, Arthonia stellaris VU, Arthopyrenia carneobrunneola, Arthopyrenia nitescens). Beliggenhet Området ligger nord for Sundvor og Lygrespollen, i ei vestvendt fjordli. I praksis avgrenser den seg til ei lita bekkekløft med lisidene inntil, fra rundt 200 m o.h. og ned til riksvegen nesten nede ved fjorden. Naturgrunnlag Topografi I midtre og øvre deler danner bekken i kløft med opptil noen ti-meter høye kanter på sidene. Det er snakk om en del bergvegger inntil, men sjelden over 5 meter høye, dels svært bratte vegetasjonskledte lier. I tillegg steinblokker nede i bekkefaret. I nedre deler forsvinner stort sett kløftpreget, men bekken går stedvis i ei lita slukt, med 1-3 meter høye bergvegger på kantene. Bekken danner i partier mindre fossefall, men noe fosserøykpreg er det nok bare under høy vannføring. Muligens er det stort sett sikker vannføring i bekken, men det vil nok være perioder på sommeren der det bare er så vidt det renner litt vann her. Lisidene utenfor bekkekløfta er stort sett nokså bratte, med lite bergvegger. Kløfta åpne seg opp i overkant av undersøkelsesområdet.

2 Geologi Berggrunnen består stort sett av fyllitt og glimmerskifer og virker noe kalkrik. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% boreonemoral 50%. Moen (1998) sitt kart viser sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon, men artsutvalget her og ellers i disse lisidene vitner mer om boreonemoral sone under m oh. og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Klima Særlig i midtre partier gir den nokså trange kløfta med en større rygg på sørsiden tydelig brukbar skjerming mot sol og vind, og dermed grunnlag for et forholdsvis stabilt fuktig miljø. Kløfta er likevel ikke så dyp at det er helt optimale forhold for regnskogselement her. Det blir raskt noe mer eksponerte forhold og en mer ordinær vegetasjon som ikke er spesielt humid preget på sidene av kløfta. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog antas samlet sett å være vanligste grunntype basert på NiN2.0. I tillegg er det nok noe mer tørkeutsatt lyngskog på grunnlendte partier, både knauser i nedre deler og ryggen på nordsiden av kløfta. Nede i kløfta forekommer noe høgstaudeskog, men da oppbrutt av berghamre, steinblokker mv. Enkelte sørvendte skråninger med litt jordsmonn her, har i tilleg innslag av lågurtskog. Helst finnes det dermed også noe svak lågurtskog og/eller svak lågurtlyngskog. Svak lågurtskog opptrer også antagelig også lokalt i lisida sør for kløfta og ned mot vegen nedenfor kløfta. Berghamrene i området virker intermediære til noe kalkrike, samtidig som de i kløfta er fuktige og der lokalt også litt overhengende. Skogstruktur og påvirkning Det er innslag av noe storvokst furuskog på sørsiden av kløfta, mens det nede i kløfta, nedenfor kløfta og på nordsiden er mer moderate dimensjoner. For en del snakker en om sein produksjonsfase og oppe i lia og dels i kløfta nok også et tidlig stadium av gammel normal skog. Biologisk gamle og grove trær er det lite av, men ei eldre eik ble funnet litt ovenfor vegen og ei ganske grov og gammel alm vokste et stykke oppe i kløfta. Dødt trevirke forekommer, men ikke i store mengder eller av grove, sterkt nedbrutte trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hjårtåker Fjellstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fjellstad 1 Naturtype: Store gamle trær - Eik BMVERDI: C Areal:,3daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vestvendt, ikke spesielt bratt her. Den begrenser seg i praksis til ett enkelt tre. Rundt er det mer småvokst skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok primært blåbærskog eller kanskje svak lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er ikke spesielt grovt, men kommer inn under definisjonen av store gamle trær, da det vurderes å være minst 0,7 m i dbh. Det mangler hulrom og grov sprekkebark og virker ganske vitalt, selv om det helst har vært styvet tidligere. Artsmangfold: Bare vanlig rurlav ble funnet på treet, og potensialet for flere krevende arter virker ikke spesielt høyt. Fremmede arter: Ingen observert i nærområdet. Del av helhetlig landskap: Det finnes nok flere grove eiketrær hist og her i dette landskapet, men ingen store kjente konsentrasjoner, samtidig som dette har vært mangelfullt kartlagt hittil. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for store gamle trær fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten bare maksimalt lav vekt på alle parametere, og får derfor verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok her bare å la treet og skogen rundt få stå mest mulig i fred. 2 Fjellstad 2 Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 12daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten Bortsett fra et kort eget besøk i nedre deler , så virker ikke lokaliteten undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vestvendt liside, der en bekk renner ned mot fjorden og danner ei lita kløft på strekningen. Lokaliteten grenser mot mer tørr og ofte fattigere skog på alle kanter. Det er litt bergvegger i dalen, men ikke spesielt mange eller høye. Bekken går i enkelte bratte fall/små fosser, men danner fosserøykmiljøer av betydning. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt og

3 virker noe kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I kløfta finnes en del høgstaudevegetasjon (et usikkert anslag er 30-40%), dels også litt lågurtskog i partier (forslagsvis 5-15%), mens det blir fattigere blåbær- og svak lågurtskog på kantene og i nedre deler, dels mer tørkeutsatt lyngskogs-typer på nordsiden av kløfta og grunnlendte berg i nedre deler. Bergveggene er intermediære til noe kalkrike, og oftest fuktige (dels med og dels uten vannsig), lokalt også overhengende. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker overveiende å være i en sein produksjonsfase eller dels tidlig gammel normal skogsfase. Det er litt med dødt trevirke (normalt under 1/daa av midlere til grove dimensjoner). Ei nokså grov, ustyvet alm ble funnet i øvre del. Innslag av nokså kraftige hasselkratt. En plastlange er trukket et stykke oppover i dalen, antagelig for å gi vann til hytter sør i lia litt lenger sør, men uten større fysiske inngrep. Artsmangfold: Furu er dels dominerende i nedre deler samt på kantene av kløfta. I selve kløfta er det derimot mest lauvskog og av bjørk er det nok over 25%. En del hasselkratt finnes, samt noe selje og rogn og litt osp. I tillegg noen almetrær (VU) i øvre del samt en del ask (VU). I feltsjiktet er det stedvis innslag av varmekjære edellauvskogsarter som skogstarr, kusymre, lundgrønnaks, ramslauk, skogsvingel og junkerbregne. Ellers lokalt skogstjerneblom samt en del hinnebregne. På berg vokser lokalt den kalkkrevende arten grønnburkne. Lavfloraen er rikest i nedre deler, dels utenfor selve kløftmiljøet, men enkelte krevende og rødlistede arter opptrer også oppover i kløfta, i første rekke på hassel og rogn. Dette omfatter både gul pærelav (NT - spredt), Arthonia cinnabarina (VU), Arthonia lirellans (VU), Arthonia stellaris (VU), Arthopyrenia carneobrunneola (flere funn) og Arthopyrenia nitescens (de to siste ikke vurdert for nasjonal rødliste, men begge er aktuelle kandidater der). I tillegg kan nevnes sølvpærelav på hassel i øvre deler. Ellers mer vanlige arter som vanlig rurlav, Av lungenever-samfunnet bare så vidt rund porelav og noen vrenger. Av moser så er av særlig interesse en sparsom forekomst av kløfthinnemose (NT) et stykke oppe i kløfta, samt litt dvergperlemose, kystperlemose og klovemose. Ellers ble kalkkrevende arter som bueblygmose og spindelmose funnet på bergvegger. For øvrig arter som småstylte, storstylte, rødmuslingmose, gullhårmose og pelssåtemose. Sparsomt med galleteppemose, samt en del krusfellmose. Fremmede arter: Ingen observert i eller nær inntil. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større landskap som utgjør et kjerneområde for regnskog i Norge. Det er ikke kjent andre lokaliteten nær inntil, men området er litt mangelfullt undersøkt, og det virker sannsynlig at lignende elementer og miljøer finnes spredt i området. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (12 daa), høy vekt på artsmangfold, middels til lav vekt på skogtilstand og store gamle trær, samt middels vekt på topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, som følge av forekomsten av truede arter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok her bare å la miljøet få være mest mulig i fred. Nåværende uttak av vann fra bekken utgjør neppe noen trussel, men bør ikke økes vesentlig eller innebære fysiske inngrep. Artsmangfold Furu er muligens dominerende på sidene av kløfta, men bjørk stiller generelt en viktig rolle i skogene her. I selve kløfta er det derimot mest lauvskog(antatt over 25% med bjørk). En del hasselkratt finnes, samt noe selje og rogn og litt osp og eik. I tillegg noen almetrær (VU) i øvre del samt en del ask (VU). I feltsjiktet er det stedvis innslag av varmekjære edellauvskogsarter som skogstarr, kusymre, lundgrønnaks, ramslauk, skogsvingel og junkerbregne. Ellers lokalt skogstjerneblom samt en del hinnebregne. På berg vokser lokalt den kalkkrevende arten grønnburkne. Lavfloraen er rikest i nedre deler, dels utenfor selve kløftmiljøet, men enkelte krevende og rødlistede arter opptrer også oppover i kløfta, i første rekke på hassel og rogn. Dette omfatter både gul pærelav (NT - spredt), Arthonia cinnabarina (VU), Arthonia lirellans (VU), Arthonia stellaris (VU), Arthopyrenia carneobrunneola (flere funn) og Arthopyrenia nitescens (de to siste ikke vurdert for nasjonal rødliste, men begge er aktuelle kandidater der). I tillegg kan nevnes sølvpærelav på hassel i øvre deler. Ellers mer vanlige arter som vanlig rurlav, Av lungenever-samfunnet bare så vidt rund porelav og noen vrenger. Av moser så er av særlig interesse en sparsom forekomst av kløfthinnemose (NT) et stykke oppe i kløfta, samt litt dvergperlemose, kystperlemose og klovemose. Ellers ble kalkkrevende arter som bueblygmose og spindelmose funnet på bergvegger. For øvrig arter som småstylte, storstylte, rødmuslingmose, gullhårmose og pelssåtemose. Sparsomt med galleteppemose, samt en del krusfellmose. Tabell: Artsfunn i Hjårtåker Fjellstad. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Allium ursinum ramsløk 2 Fraxinus excelsior ask VU 2 Ulmus glabra alm VU 2 Asplenium viride grønnburkne 2 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 2 Carex sylvatica skogstarr 2 Drymochloa sylvatica skogsvingel 2 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 2 Polystichum braunii junkerbregne 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Primula vulgaris kusymre 2 Lav Arthonia cinnabarina rødflekklav VU Arthopyrenia nitescens Pyrenula laevigata sølvpærelav 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Sticta fuliginosa rund porelav 2 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 2 Cololejeunea calcarea spindelmose 2 Harpalejeunea molleri klovemose 2 Lejeunea patens kystperlemose 2 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 2 Plagiochila exigua kløfthinnemose NT 2 Porella arboris-vitae galleteppemose 2 Seligeria recurvata bueblygmose 2 Avgrensing og arrondering Stort sett er grensene for undersøkelsesområdet også beholdt som foreslått forvaltningsområde. Unntaket er litt innskreknninger i sørvest, som følge av litt mer påvirket mark der og topografi, samt litt reduksjon oppe på ryggen i nord, for å avgrense området til nedbørfeltet til bekken. Samlet framstår nå området som et lite, men veldefinert område som omfatter nedbørfeltet til en liten bekk, der denne løper nedover den bratte fjordlia. Andre inngrep Det er lagt en vannledning (plastslange) oppe på bakken et stykke oppover i kløfta, sikkert for å sikre vannforsyningen til noen hytter nær vegen litt sør for undersøkelsesområdet. Ellers ingen inngrep av betydning (noen svake stier). Vurdering og verdisetting Foreslått forvaltningsområde er lite, under 100 dekar stort, men omfatter et nokså veldefinert miljø i form av ei kløft med tilhørende nedbørfelt på sidene, som deler seg og åpner seg opp rett ovenfor avgrenset areal. I nedkant grenser det mot hovedvegen. Berggrunnen er nokså rik og det er en del frodig vegetasjon i kløfta. Den er samtidig i praksis intakt i forhold til nyere inngrep og eksempelvis granplantefelt mangler. Selve kløfta er avgrenset som et kjerneområde, i form av en fattig boreonemoral regnskog med verdi svært viktig - A. i tillegg forekommer ei gammel eik i nedkant av kløfta, som er gitt verdi lokalt viktig - C. 7 rødlistearter er så langt påvist, deriblant 2 karplanter, 4 lav og en mose, der alle lav- og moseartene er regnskogstilknyttet. Også flere andre til dels krevende regnskogsarter er påvist, inkludert et par lavarter som kan være kandidat på ei revidert ny rødliste. Basert på mangelanalyser for skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så er det spesielt i forhold til regnskogsmiljøer på Vestlandet at området gir litt bedre dekning. I tillegg kommer enkelte forekomster av rødlistearter. Området vurderes samlet sett å være lokalt til regionalt verdifullt og gis 2 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hjårtåker Fjellstad. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Fjellstad 1 - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Fjellstad 2 ** * * ** *** *** *** ** - 2 Samlet vurdering ** * * *** *** *** ** ** * ** 2

5 HjartåkervikaHjartåker 374 Hjårtåker Fjellstad (Fusa, Hordaland). Areal 83daa, poeng 2 Kn Båtaneset Haugavika Fjellstad 1 2 Åsen 352 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Høyneset Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Knappane Kartgrunnlag N50 Produsert Sandvika mE mN V

6 Bilder fra området Hjårtåker Fjellstad Trangt parti av bekken i nedre del. Miljøet er utvilsomt fuktig, men spesielt krevende arter ble ikke funnet. Foto: Geir Gaarder Den relativt grove, avgrensede eika. Foto: Geir Gaarder Den grove alma noe oppe i kløfta. Foto: Geir Gaarder Frodig edellauvskog noe oppe i kløfta. Foto: Geir Gaarder