Feltarbeidet ble gjennomført 12. oktober 2016 av Leif Appelgren. Hoveddelen av arbeidet ble lagt til det største av de nordvendte juvene.

Transkript

1 Torjusdalen 4 Referanse: Appelgren L Naturverdier for lokalitet Torjusdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Hjelmeland Inventør: LAP H.o.h.: 0-600moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% mellomboreal 50% Areal: 1299 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Torjusdalen er kartlagt i forbindelse med supplerende undersøkelser av kystfuruskog på Vestlandet av Ecofact, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger ved sørsiden av Jøsenfjorden, vest for Tøtlandsvik i Hjelmeland kommune. Nordre del av området heller svært bratt ned mot fjorden. Ellers er området kupert med bratte skråninger og bergvegger. Avgrensingen følger stort sett naturlige konturer i landskapet, unntatt i sør der avgrensingen er noe uklar. Berggrunnen består av granittisk migmatitt med smale strøk av sandstein og fyllitt. Området er lokalisert i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon (O2), men høyereliggende deler går over i mellomboreal vegetasjonssone. Furu fremstår som noe vanligere enn bjørk, men dominansforholdet varierer over området. Dominerende vegetasjonstyper er blåbærskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Små partier med myr inngår i området. Bergveggene er mest kalkfattige, men rikere partier forekommer. Skogen er stort sett middels gammel, men i enkelte, mindre partier er det innslag av eldre, grove trær. Bjørkeskogen i lia mot fjorden er for det meste ung og klein. Det går en traktorvei inn i området, men omfanget av hogst ser ut til å være svært begrenset. For det meste er det ingen tydelige spor av skogbruk i nyere tid. Det er sparsomt med død ved. Furuskogen er fattig og mangler for det meste spesielt store verdier. En del bergvegger med basekrevende arter og små partier med relativt grove trær er med på å øke artsmangfoldet. I skråningen ned mot Jøsenfjorden er det fuktig klima med flere regnskogsarter. Her er det avgrenset et område med naturtypen Regnskog (Fattig boreonemoral regnskog) med verdi B (Viktig). Det er potensial for at også andre deler av skråningen mot fjorden huser samme naturtype eller ev. kystfuruskog/ regnskog. Samlet sett er området forholdsvis artsrikt, selv om mange arter er begrenset til mindre delområder. Det er registrert tre rødlistede arter (alle NT nær truet), og er nok potensial for flere. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til oseanisk furuskog og kystbjørkeskog. Deler av området er regnskog. Torjusdalen får ut fra dette fire poeng og vurderes som regionalt-nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført 12. oktober 2016 av Leif Appelgren. Hoveddelen av arbeidet ble lagt til det største av de nordvendte juvene. Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Det var noe seint på året, men likevel greit å få en god oversikt over karplantefloraen. For mose og lav var tidspunktet gunstig. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Det er ingen registreringer i Naturbase eller Artskart (pr ) og ingen MiS-registreringer i området. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger ved sørsiden av Jøsenfjorden, vest for Tøtlandsvik i Hjelmeland kommune. Naturgrunnlag Topografi Nordre del av området heller svært bratt ned mot Jøsenfjorden. Her er det flere dalganger som splitter opp skråningen. Sørlig del av området er kupert med bergkoller og daler på kryss og tvers, ofte med bratte skråninger og bergvegger.

2 Geologi Ifølge NGUs berggrunnskart består berggrunnen i hovedsak av grov granittisk migmatitt med smale strøk av sandstein og fyllitt. Løsmassedekket er for det meste tynt, med noe berg i dagen og en del skredmateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% mellomboreal 50%. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon (O2). Høyereliggende deler går nok over i mellomboreal vegetasjonssone. Klima Det kommer rundt 3000 mm nedbør i året og middeltemperatur over året er 4-8 C. I skjermede områder vil nok dette gi et potensial for regnskogsmiljø. Vegetasjon og treslagsfordeling Furu er nok noe vanligere enn bjørk, men med varierende dominansforhold over området. Det er også enkelte rogn, selje og osp. Dominerende vegetasjonstyper er blåbærskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Små partier med myr inngår i området. Bergveggene er mest kalkfattige, men rikere partier forekommer sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer noe i alder. Den er stort sett middels gammel, men i enkelte, mindre partier er det innslag av eldre, grove trær. I det meste av området er det likevel sjeldent med furutrær som har en diameter over 35 cm. Bjørkeskogen i lia mot fjorden er for det meste ung og klein. Det går en traktorvei inn i området fra sørøst. I tilknytning til denne er det tatt ut noen trær, men omfanget av hogst ser ut til å være svært begrenset. For det meste er det ingen tydelige spor av skogbruk i nyere tid. Dødt trevirke forekommer i form av spredte furugadd, mens læger er mer sjeldne og for det meste av moderate dimensjoner. Det er stedvis mye einer i skogen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Torjusdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Torjusdalen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 119daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Leif Appelgren, Ecofact , basert på eget feltarbeid 12. oktober Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved sørsiden av Jøsenfjorden, vest for Tøtlandsvik i Hjelmeland kommune. Den omfatter en bratt, nordvendt dalgang ned mot fjorden. Avgrensingen er vurdert å være relativt god, og følger i stor grad topografiske linjer. Det er bergvegger særlig på vestsiden og ellers en del blokkmark. En bekk renner i dalgangen, Denne var svært liten ved tidspunktet for befaringen og mest gjemt under blokker. Berggrunnen i området består mest av granitt. Det er små forekomster av rikere berg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til Regnskog (Fattig boreonemoral regnskog). Skogen er mest ung og består først og fremst av bjørk, men det er også noe furu og litt rogn og selje. Vegetasjonstypen er mest blåbærskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er mest av små dimensjoner og trolig ganske så ung. Enkelte litt grovere trær forekommer sjeldent. Det ble ikke registrert tydelige spor av hogst i nyere tid. Muligens har området tidligere vært holdt åpent av beitedyr. Død ved er sjeldent. Artsmangfold: Feltsjiktet er fattig og det ble ikke registrert noen krevende karplanter. Av regnskogsarter ble det registrert hinnebregne sammen med levermosene kløftgrimemose Herbertus hutchinsiae (NT), purpurmose Pleurozia purpurea og prakttvebladmose Scapania ornithopodioides. Hinnebregne og de to første mosene forekommer i store mengder innenfor kjerneområdet, mens prakttvebladmose har mer spredte, men stedvis rikelige, forekomster. I tillegg ble det registrert mindre forekomster av andre regnskogsarter som bergljåmose Dicranodontium uncinatum, klovemose Harpalejeunea molleri og butturnemose Rhabdoweisia crenulata (NT). De nevnte artene vokser alle på bergvegger og litt på blokker. I tillegg ble gul pærelav Pyrenula occidentalis (NT) registrert på tre. På en litt rikere bergvegg forekommer basekrevende arter som kammose Ctenidium molluscum, krusfellmose Neckera crispa og putevrimose Tortella tortuosa. Av andre mindre vanlige arter kan nevnes gjeldbust Ditrichum zonatum og klubbemose Oedipodium griffithianum. Muslinglav Normandina pulchella så ut til å være vanlig i området. Det vurderes å være potensial for ytterligere rødlistearter, bl.a. skorpelav på trær. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Liknende naturtyper finnes trolig andre steder langs Jøsenfjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold (6-7 kjennetegnende arter/ skillearter, hvorav 3 NT-arter), høy vekt på størrelse (119 daa), høy vekt på topografi og lokalklima og lav vekt på øvrige kriterier. Dette skulle tilsi verdien Viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området være i fred for inngrep.

3 Artsmangfold Feltsjiktet i området er for det meste fattig. Bortsett fra grønnburkne og gulsildre på en bergvegg sørøst i området, ble det ikke registrert noen krevende karplanter. Mosene i skogbunnen er også mest ordinære, men storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus indikerer noe rikere forhold. På rikt berg i sørøst ble de imidlertid funnet mange basekrevende moser, bl.a. spindelmose Cololejeunea calcarea, puteplanmose Distichium capillaceum, kjempebust Ditrichum gracile, sprungemose Hymenostylium recurvirostrum, piskflik Leiocolea heterocolpos, krusfellmose Neckera crispa, sigdhøstmose Orthothecium intricatum, nåleputemose Plagiopus oederianus, kalktvebladmose Scapania calcicola og putevrimose Tortella tortuosa. Ett par av disse ble også funnet på en mindre bergvegg i nedre del av kjerneområdet. I kjerneområdet ble det registrert flere regnskogsarter. Hinnebregne var vanlig og vokste ofte sammen med store levermoser som er typiske for regnskogsmiljøer: kløftgrimemose Herbertus hutchinsiae (NT), purpurmose Pleurozia purpurea og prakttvebladmose Scapania ornithopodioides. De to første ble registrert i store mengder innenfor kjerneområdet, mens prakttvebladmose har mer spredte, men stedvis rikelige, forekomster. I tillegg ble det registrert mindre forekomster av andre regnskogsarter som bergljåmose Dicranodontium uncinatum, klovemose Harpalejeunea molleri og butturnemose Rhabdoweisia crenulata (NT). Av andre mindre vanlige mosearter kan nevnes gjeldbust Ditrichum zonatum og klubbemose Oedipodium griffithianum. Av lav ble gul pærelav Pyrenula occidentalis (NT) registrert et par steder, men ellers ingen rødlistede eller sjeldne lavarter. Muslinglav Normandina pulchella så ut til å være vanlig i kjerneområdet. Det vurderes å være potensial for ytterligere rødlistearter i området, særlig i liene ned mot fjorden. Tabell: Artsfunn i Torjusdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter (Norge) Asplenium viride grønnburkne Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Lav Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 Moser Anastrepta orcadensis heimose 1 Anastrophyllum assimile rugledraugmose 1 Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 Cololejeunea calcarea spindelmose Dicranodontium uncinatum bergljåmose 1 Harpalejeunea molleri klovemose 1 Herbertus hutchinsiae kløftgrimemose NT 1 Neckera crispa krusfellmose 1 Oedipodium griffithianum klubbemose 1 Pleurozia purpurea purpurmose 1 Rhabdoweisia crenulata butturnemose NT 1 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen følger i noen grad naturlige konturer i landskapet. I sør er avgrensingen noe uklar og det er rom for justeringer. Område er stort sett sammenhengende, kun litt splittet av en traktorvei og små inngrep i skogen i tilknytning til denne. Det ville være naturlig å la grensen for et ev. verneområde strekke seg ned til fjorden i nord. Vurdering og verdisetting De høyereliggende delene av området er dominert av fattig furuskog uten spesielt store verdier og med et ordinært artsinventar. Det forekommer imidlertid en del rikere berg med mange basekrevende arter, og også partier med en del grove trær. I skråningen ned mot Jøsenfjorden er det fuktig klima med flere regnskogsarter. Bortsett fra to funn av gul pærelav vokser alle regnskogsartene på berg. Her er det avgrenset et område med naturtypen Regnskog (Fattig boreonemoral regnskog) med verdi B (Viktig). Det er potensial for at også andre deler av skråningen mot fjorden huser samme naturtype. På grunn av vanskelig terreng som var tidkrevende å bevege seg i ble dette ikke undersøkt. Samlet sett er området forholdsvis artsrikt, selv om mange arter er begrenset til mindre delområder. Det er registrert tre rødlistede arter (alle NT nær truet), og er nok potensial for flere. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til oseanisk furuskog og kystbjørkeskog. Deler av området kan karakteriseres som regnskog. Torjusdalen får ut fra dette fire poeng og vurderes som regionalt-nasjonalt verdifullt.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Torjusdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Torjusdalen *** * * * * * ** * * ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * * * *** ** * ** ** ** 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Torjusdalen (Hjelmeland, Rogaland). Areal 1.306daa, poeng 4 Vikeneset 1 74 Torjusdalane 451 S Nuten Osmundshamn 490 Svida mN in Øksnafjellet 511 Nordstøl 685 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Iglatjørn mE mE

6 Bilder fra området Torjusdalen Torjusdalen sett fra Jøsenfjorden. Foto: Leif Appelgren Fra midtre del av Torjusdalen. Nede i Torjusdalen er det ung bjørkeskog som dominerer. I bakgrunnen høye bergvegger som avgrenser dalen mot vest. Foto: KA_161019_1.jpg Enkelte grove seljetrær er spredt i området. Foto: Leif Appelgren Foto: Leif Appelgren