Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet var velegnet for å fange opp de fleste organismegrupper.

Transkript

1 Grøndalen øst 3 Referanse: Fjeldstad H Naturverdier for lokalitet Grøndalen øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Flora Inventør: HFJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 973 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Grøndalen øst er undersøkt i forbindelse med prosjektet naturfaglige registreringer av kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.Undersøkelsesområdet ligger på nordøstsiden av Grøndalsvatnet helt øst i Flora kommune rett sør for Ålfotbreen. Det omfatter den bratte v-formede Grøndalen fra dyrkamarka nede ved vannet og opp til Tverrfossen i nordøst. Vegetasjonssonen går fra mellomboreal sone og strekker seg opp til alpine soner. Området har stort innslag av bergvegger,ur og blokkmark. Storelva som går i stryk på hele strekningen i bunnen av dalen. Berggrunnen er kalkfattig. Et kjerneområde er avgrenset i den nordvendte lisida med blanding av boreonemoral kystfuruskog og oseanisk fjellhei. Her vokser den rødlistede praktdraugmosen (NT). Området har også potensiale for andre rødlistede moser og er vurdert som viktig - B. Hele den nordvendte delen av området har fuktighetskrevende arter som prakttvebladmose og hinnebregne og av Artskart kommer det fram at bl.a. fossegrimemose (VU) er registrert sør i området. Med grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003, 2010), så dekker området opp enkelte svakheter i vernedekning knyttet til boreal fururegnskog. Ut fra dette så betraktes dette området som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Helge Fjeldstad den Generelt er området vanskelig tilgjengelig med store høydeforskjeller og mye stup og bratte fjellsider. Stor vannføring i elva uten muligheter for kryssing medførte at det ble foretatt to turer inn dalen, på hver side av Storelva. Av hensyn til terrenget ble bare sentrale deler kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet var velegnet for å fange opp de fleste organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kystfuruskogprosjektet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015, i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca 970 dekar. Undersøkelsesområdet ligger på nordøstsiden av Grøndalsvatnet og omfatter den bratte V-formede Grøndalen fra dyrkamarka nede ved vannet og opp til Tverrfossen i nordøst. Tidligere undersøkelser Området er tidligere sporadisk undersøkt med hensyn til moser av Kristian Hassel og Oddvar Olsen i Beliggenhet Området ligger på nordøstsiden av Grøndalsvatnet innerst i Sunndalen i Flora kommune. Naturgrunnlag Topografi Området omfatter en kraftig og trang V-formet dal omkring Storelva og strekker seg fra dyrkamarka ved elvesletta nede ved Grøndalsvatnet og opp til Tverrfossen nesten 300 m høyere opp. Terrenget er svært bratt og omfatter betydelige arealer med sva, bergvegger, ur, blokkmarkk og bart fjell Geologi Berggrunnen er i hovedsak fattig og består av sandstein. I området er det også betydelig med løsmasser fra skred. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone:. Vegetasjonssonen går fra mellomboreal sone og strekker seg opp til alpine soner. Klima Lokalklimaet er svært fuktig med stor årsnedbør og nordvendt beliggenhet. Lokaliteten ligger beskyttet og er jevnt over lite tørkeutsatt.

2 Økologisk variasjon Det er betydelig variasjon i eksposisjon fra nordvendt fuktige miljøer til sørøstvendt mer tørkeutsatte miljøer. Høydespennet strekker seg fra 100m oh. ved Grøndalsvatnet til alpine soner i øst. Vegetasjonen er relativt homogen med få vegetasjonstyper og lite spenn i fattig - rik gradienten, men større variasjon i tørr-fuktig-gradienten Vegetasjon og treslagsfordeling Området har mest fattige vegetasjonstyper som blåbærskog og lyngskog. Opp langs Storelva er det noe gråorskoger. I rasmarka som er mest utpreget på østsiden av dalen er det en god del storbregneskog. Mindre arealer av denne boreale lauvskogen kan også defineres som høstningsskog med alm (VU), selv om innslaget av alm er bekjedent. Her opptrer også flekker med lågurtskog. Opp mot skoggrensa er det fattig boreal regnskog med furu som dominerer før den oseaniske fjellheia overtar. Nordvestsiden av dalen er noe mer tørkeutsatt og her opptrer knausskog samt innslag av ospeskog. Myrvegetasjon har begrenset utbredelse og er hovedsaklig knyttet til bakkemyrer i øvre deler av terrenget. Noe boreal hei finnes i de nedre delene øst for innmarka. Skogstruktur og påvirkning Skogen er kulturpåvirket både ved tidligere beite og hogst og gamle trær ser ut til å mangle når det gjelder furu og boreale lauvtrær. På rasmarka i øst er det beskjedent innslag av alm (VU) og her finner vi rester etter gamle styvingstrær. Det er lite gadd og læger i sentrale deler av området, men noe finnes i rasmarka på østsiden. Det er ikke langvarig kontinuitet i dødved-segmentet. I de øverste lisidene finnes det noen gamle, små og krokete furuer. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grøndalen øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gjelhaugen nordøst Naturtype: Kystfuruskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 29daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning , i første rekke basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kystfuruskogsprosjekt. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Faktaarkk følger malen fra I Artskart foreligger det en rekke registreringer av moser fra området (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Grøndalen og omfatter bratte heiområder på grunnlendt mark med en nordvendt eksposisjon. Avgrensningen av lokaliteten er grov ettersom området er svært vanskelig tilgjengelig. Bare nordre del ble oppsøkt. Berggrunnen er fattig og består av sandstein. Det er lite løsmasser i området. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om glissen boreal regnskog med furu med overgang mot oseanisk fjellhei. Innslaget av trær er såpass beskjedent at det i NIN kan betegnes som tresatt mark. Verdiene er knyttet til den åpne og fattige fjellheia. I lokaliteten inngår også mye bart fjell. Artsmangfold: Furu og boreale lauvtrær opptrer sparsomt i området. På bakken er det funnet forekomster av den oseaniske arten praktdraugmose( NT) og trolig er det store forekomster videre mot sør. Av andre arter inngår prakttvebladmose og glanssåtemose (artskart). Det er videre potensiale for funn av flere rødlistede og fuktighetskrevende moser i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er intakt og såvidt vanskelig tilgjengelig at den menneskelige påvirkningen har vært ubetydelig. Området er trolig utsatt for ras spesielt vinterstid. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: I området er det trolig flere slike områder med oseanisk fjellhei/boreonemoral regnskog og dette området inngår som en del av dette elementet i regionen. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på artsmangfold (1 NT art), middels vekt på skogtilstad og høy vekt på størrelse (over20daa) og topografi. Siden kjerneområdet har forekomster av praktdraugmose og potensiale for flere rødlistede arter vurderes lokaliteten som minst verdi viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det gis ingen spesielle skjøtselstiltak for lokaliteten. Artsmangfold Bjørk og rogn dominerer tresjiktet i området. I tillegg finnes spredt med osp, noe gråor og selje. Furu vokser spredt i nedre deler av området, men overtar for lauvtrærne i høyden. Feltsjiktet er overveiende fattig. Myske ble registrert sparsomt ett sted. Vanlig flekklav ble registrert på et beskjedent hasselkratt og vanlig blåfiltlav og stiftfiltlav ble registrert på osp. Av fuktighetskrevende moser ble praktdraugmose (NT) registrert i oseanisk hei i kjeneområdet sammen med prakttvebladmose. Videre ble det registrert gullhårsmose, storstylte, rødmuslingmose og hinnebregne flere steder i forvaltningsområdet. 5 almetrær (VU) ble registrert i rasmarka på østsiden av dalen, den største var innhul og opptil 70cm i brysthøydediameter, de andre lå på omkring 50cm. I Artskart er det tidligere registrert rødlisteartene praktdraugmose (NT) og fossegrimemose (VU).

3 Tabell: Artsfunn i Grøndalen øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Galium odoratum myske Ulmus glabra alm VU Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne Lav Arthonia radiata vanlig flekklav Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 1 Bazzania trilobata storstylte Breutelia chrysocoma gullhårmose Scapania ornithopodioides prakttvebladmose Avgrensing og arrondering Det er ikke funnet grunnlag for å innskrenke forvaltningsområdet vesentlig i forhold til definert utredningsområde. Noen kulturpåvirkede områder kommer riktignok inn som et elvekraftverk med rørgate og inntaksdam og en hytte nede ved gården i vest. Men grensa forøvrig virker fornuftig ved at det meste av det skogkledde arealet i elvedalen kommer med. I tillegg er det store arealer med bart fjell og oseanisk fjellhei. Store kvaliteter finnes i tilknytning til mosefloraen i disse bratte, fuktige nordvendte områdene. Siden detaljkartlegging av de høytliggende og bratte områdene er svært vanskelig, virker det fornuftig at områdene ligger innenfor forvaltningsarealet. Det foreslås derfor at forvaltningsområdet innskrenkes sparsomt i sørvest for å legges utenom hytte og kraftstasjonsbygningen, men at rørgate og inntaksdam blir liggende innenfor. Andre inngrep Det er etablert et minikraftverk i nedre deler av Storelva (1,24 GWH) og en rørgate er gravd fra bebyggelsen og opp til inntaksdammen (ca 600m). Anlegget ble vedtatt konsesjonsfritt i 1997 av NVE. Vurdering og verdisetting Grøndalen er en overveiende fattig kystfuruskogslokalitet med et særeget miljø av fuktighetskrevende moser. Variasjonen i skogsmiljøer er liten. Området er kulturpåvirket med hogst, beite samt et minkraftverk i nyere tid. Skogen er ikke spesielt gammel og kontinuiteten i død-ved segmentet er svak. seintvoksende furutrær på lav bonitet finnes sparsomt på vanskelig tilgjengelige steder i høyereliggende deler av området. Området har bekjedent innslag av gamle edelløvtrær (alm(vu)) som har vært styvet i tidligere tider. Dominerende treslag er bjørk og rogn i de lavereliggende deler og furu iopp mot skoggrensa. Feltsjiktet er hovedsaklig fattig. Ett kjerneområde med verdi viktig - B er avgrenset. Artsmangfoldet er ikke spesielt stort i kjerneområdet, men det har forekomster av praktdraugmose (NT) og potensiale for forekomst av også andre rødlistede oseaniske mosearter som fossegrimemose (VU) som i henhold til Arstkart er registrert sør i området. Fosserøyksamfunn kan være tilstede ut fra funn av fossegrimemose sør i området sør for Gjelhaugen der det renner en bekk i et gjel med store vertikale høyeforskjeller. Med grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003, 2010), så dekker området opp enkelte svakheter i vernedekning knyttet til boreal fururegnskog. Ut fra dette så betraktes dette området som regionalt verdifullt (3 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grøndalen øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Gjelhaugen nordøst Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering - ** * * * * * ** *** ** ** ** * *** 3 Samlet verdi

4 Grøndalen øst (Flora, Sogn og Fjordane). Areal 973daa, poeng Støylsvatnet Svartedalsskora Storelva Tverrfossen Grøndalen 1 62 Gjelhauge 45 Storelvfossen røndalsvatnet Storelægda Gavlane mN Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Kvanngrøfossen Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

5 Bilder fra området Grøndalen øst Oseanisk hei med Praktdraugmose Foto: Helge Fjeldstad Alm i storbregneskog Foto: Helge Fjeldstad Part av Storleva i øvre deler Foto: Helge Fjeldstad Gullhårsmose Foto: Helge Fjeldstad