Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Eikeland 3 Referanse: Jordal J. B Naturverdier for lokalitet Eikeland, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Bremanger Inventør: JBJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 15% sørboreal 85% Areal: 325 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1118I Dato feltreg.: Sammendrag Området ligger sør for (ovenfor) Eikeland, et par km vest for Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Klimaet er uvanlig fuktig med over 2500 mm nedbør i året. Undersøkelsesområdet er 382 daa. Det ligger mellom ca. 35 og 420 m.o.h. i ei li som overveiende heller i nordlige retninger, mens Eikelandsdalen heller slakt nordøstover, dels også mot øst. Oppover i terrenget sør for Eikelandsdalen blir lia brattere og har en del bergvegger. Det renner flere bekker nedover lisidene. Området ligger hovedsakelig i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). For det meste ligger området ganske beskyttet, mens øvre del er åpen og noe mer eksponert. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Området er dominert av fattig og til dels gammel furuskog i nedre deler, mens det i øvre og særlig sørvestre del også finnes områder som er dominert av bjørk. Det er også innslag av rogn, og osp forekommer i lavere deler. Furuskogen er glissen og inneholder nakne bergknauser, bergvegger og steinblokker. Bærlyngskog og blåbærskog dominerer i nedre deler, mens blåbærskog og dels storbregneskog er mer vanlig oppover. Det er også bergvegger med fattig til svakt kalkrikt preg. Store deler av området er rødlistet naturtype (temperert kystfuruskog). Dette representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, med ubetydelig innslag av fremmede treslag unntatt i lavere deler eller hogstflater. I nedkant mot veien er det nylig hogd en gate i undersøkelsesområdet for å gi plass til kraftlinje. Området har noe variasjon i treslag og naturtyper, men med fattig furuskog som dominerende. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Området domineres av fattig boreonemoral regnskog. Arronderingen til området vurderes som god, siden det dreier seg om en sammenhengende skogli. I alt er det avgrenset to kjerneområder, hvorav én av verdi svært viktig. Det er påvist én rødlisteart i området, fossegrimemose (VU) - og forekomsten er regionalt til nasjonalt viktig. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljø, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 3 poeng og vurdere det som regionalt verdifullt og viktig. Imidlertid kan det argumenteres for høyere verdi pga. stor bestand av fossegrimemose. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal Vestre og østre del av området er gjennomgått, dels også litt utenfor kanten av området i vest der det også fantes areal av forvaltningsmessig interesse. Det ble brukt noe tid på leting etter et gammelt funn av fossegrimemose i nordvestre hjørne (innenfor og utenfor), et funn som i ettertid viser seg trolig er feilplassert (feil koordinat). Dårligst undersøkt er midtre del, hvor særlig de brattere partiene opp mot bergveggene i sør antas å ha regnskogskvaliteter på samme måte som de lenger vest og øst. Tidspunkt og værets betydning Det var rolige vindforhold og noe regn den , brukbart vær for feltarbeidet med fokus på moser og lav, men ikke ideelt. Bratte partier var sleipe og ble unngått. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 382 daa. Det strekker seg i vest langs lia mot mer vestvendt og tørkeutsatt skog, og i øst til et naturlig skille ved en nordvestvendt bergvegg. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det er snakk om ei sammenhengende og nokså intakt furuskogsli, der det i nordvestlige deler var antatt at det tidligere er gjort funn av fossegrimemose, noe som i ettertid viser seg å være feil (feil koordinat i Artskart, jf Løe 1999).

2 Tidligere undersøkelser Området er tidligere ikke blitt undersøkt, men i Artskart finnes et funn av fossegrimemose som er plassert her, hvor stedsangivelsen er «Rise», et sted nærmere Svelgen. Eikeland finnes ikke omtalt av Løe (1999) i motsetning til Rise, funnet har derfor etter alt å dømme fått feil koordinat. Beliggenhet Området ligger sør for (ovenfor) Eikeland, et par km vest for Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Undersøkelsesområdet dekker 382 daa. Lokaliteten grenser mot granplantinger i nord, mot annen skog i øst, sør og vest. Dette er for det meste furuskog som kanskje ikke har regnskogpreg. Naturgrunnlag Topografi Dette er ei li som overveiende heller i nordlige retninger, mens Eikelandsdalen heller slakt nordøstover, dels også øst og sørøst. Oppover i terrenget sør for Eikelandsdalen blir lia brattere og har en del bergvegger. Området ligger mellom ca. 35 og 420 m.o.h. Det renner flere bekker nedover lisidene. Geologi Berggrunnen er dominert av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 15% sørboreal 85%. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). Klima Klimaet er uvanlig fuktig med over 2500 mm nedbør i året, nedbørsdager (over0,1 mm) og milde vintre. For det meste ligger området ganske beskyttet, mens øvre del er åpen og noe mer eksponert. Artsmangfoldet indikerer humide forhold i det meste av lokaliteten. Økologisk variasjon Dette representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, med ubetydelig innslag av fremmede treslag unntatt i lavere deler eller hogstflater. I nedkant er en gate i undersøkelsesområdet nylig hogd for å gi plass til kraftlinje. Området har noe variasjon i treslag og naturtyper, men fattig furuskog er dominerende. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er dominert av fattig og til dels gammel furuskog i nedre deler (tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog), mens det i øvre og særlig sørvestre del også finnes områder som er dominert av bjørk. Det er også innslag av rogn og selje, og osp forekommer i lavere deler. Furuskogen er glissen og inneholder nakne bergknauser, bergvegger og steinblokker. Bærlyngskog og blåbærskog dominerer i nedre deler, mens blåbærskog og dels storbregneskog er mer vanlig oppover. Det er også bergvegger med fattig til svakt kalkrikt preg i øvre, sørvestre deler. Skogstruktur og påvirkning Store områder er preget av glissen, gammel og eldre furuskog som fremstår nokså ensjiktet med noen lavvokste einerbusker i busksjiktet og sparsomt innslag av unge furutrær. Områder der bjørk inngår eller dominerer er for det meste tettere og mer flersjiktet. I områder med løvtrær finnes det mer død ved, men heller ikke disse er særlig grove. I løvskogene er det mest snakk om læger i ulike nedbrytningsstadier, mens det er lite av løvtregadd. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i nyere tid, men det kan muligens ha vært litt streifbeite av sau. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Eikeland. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Eikelandsdalen sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 166daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid 19. og Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Eikeland et par km vest for Svelgen, og er for det meste nordvendt skog med inn-

3 slag av små og litt større bergvegger og småkløfter. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot annen skog i nord, øst og vest og mot dels nakne berg i sør. Nedenfor bergene er det flere steder blokkmark med tykke mosetepper oppå blokkene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (rødlistet naturtype temperert kystfuruskog), men det er også innslag av borealt oseanisk berg og hei. Bjørk var vanligste treslag i øvre del, mens furu kommer inn mest i de slakkere delene av Eikelandsdalen, dvs. i nordlige og nordøstlige lavestliggende deler av lokaliteten, og utgjør her over 70% av trærne. Ellers fantes noe einer, osp, rogn og selje. Feltskiktet var overveiende fattig og friskt med blåbær, storfrytle og smørtelg, men stedvis finnes også mer tørkeutsatte partier med røsslyng og blokkebær. Bergveggene er for det meste fattige, men i sørvest finnes også svakt kalkrike. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog som dominerende type, men med innslag av storbregneskog (i sørvest) og bærlyngskog (nordøstre del). Det finnes også småflekker med svak lågurtskog og små kilder. Artsmangfold: Kjennetegnende arter for regnskog var hinnebregne (veldig vanlig), prakttvebladmose (vanlig) og fossegrimemose (VU), sistnevnte ble funnet seks steder på og ved basis av bergvegger i vestre del, og i rikelig bestand med trolig flere kvadratmeter (30 flekker registrert og anslått til 0,9-1,0 m2). Den antas å forekomme flere steder lenger østover i berg med lignende lokalklima (men vanskelig tilgjengelige). Andre oseaniske moser var fleinljåmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kysttvebladmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte og storstylte på marka og på småberg. Av karplanter kan nevnes bjørnebrodd, brudespore, enghumleblom, fjellsmelle, gulstarr, hvitsoleie, hvitveis, kystmaure, loppestarr, raggtelg, rosenrot, skogmarihand, småtveblad, svarttopp og teiebær. Svakt kalkkrevende arter ble for det meste funnet oppe i berget i sørvestre del. Kystfiltlav og muslinglav ble funnet på osp i nordøstre del, fingersaftmose og larvemose på læger. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med en del dødt trevirke (dels i form av rotvelter av furu) og en del gamle trær. Furu var ofte opp til 70 cm i stammediameter, osp 50 cm og bjørk 40 cm. Fremmede arter: I østre del var det et betydelig innslag av spredt sitkagran og gran i nedre del. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, ingen vekt på store gamle trær og middels vekt på topografi. Den får derfor verdi B (viktig), men bestanden av fossegrimemose er stor og av nasjonal betydning, så det kan også argumenteres for høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Gran bør fjernes på en skånsom måte. 2 Eikeland Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 31daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for (ovenfor) Eikeland et par km vest for Svelgen, og er for det meste nordvendt skog med innslag av små og litt større bergvegger og småkløfter. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot granplantinger i nord (nedkant), mot annen skog i øst, sør og vest, her med furuskog som trolig ikke har regnskogpreg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (rødlistet naturtype temperert kystfuruskog). Furu (ca. 60%) og bjørk (ca. 35%) var vanligste treslag. Ellers fantes noe osp og rogn og såvidt selje. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbærdominans. Artsmangfold: Kjennetegnende art for regnskog var hinnebregne som ble funnet mange steder. Ellers ble det funnet fleinljåmose, heimose, kysttvebladmose, rødmuslingmose, småstylte og storstylte. Av planter utenom hinnebregne kan nevnes kystmaure, nikkevintergrønn og småtveblad. Det antas å være potensiale for flere kravfulle oseaniske arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen. Det var en del dødt trevirke i form av både gadd og læger, og en del gamle trær. Furu var opp til 70 cm i stammediameter, osp 40 cm og bjørk 40 cm. Fremmede arter: Gran forekommer spredt i lokaliteten, enten plantet eller kanskje selvsådd fra plantinger lenger ned. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, ingen vekt på store gamle trær og middels vekt på topografi. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Plantede bartrær bør fjernes på en skånsom måte. Artsmangfold Dominerende treslag er furu, men det er også en del lauvskog og bjørk er dominant særlig i øvre deler mot berget. I tillegg forekommer det en del rogn i skogen og osp og selje forekommer enkelte steder. Kjennetegnende arter for regnskog var hinnebregne (veldig vanlig), prakttvebladmose (vanlig) og fossegrimemose (VU), sistnevnte ble funnet seks steder på og ved basis av bergvegger i sørvestre del, men antas å forekomme flere steder lenger østover i berg med lignende lokalklima (men vanskelig tilgjengelige). Andre oseaniske moser var fleinljåmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kysttvebladmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte og storstylte på marka og på småberg. Av karplanter kan nevnes bjørnebrodd, brudespore, enghumleblom, fjellsmelle, gulstarr, hvitsoleie, hvitveis, kystmaure, loppestarr, raggtelg, rosenrot, skogmarihand, småtveblad, svarttopp og teiebær. Svakt kalkkrevende arter ble for det meste funnet oppe i berget i sørvestre del. Kystfiltlav og muslinglav ble funnet på osp i nordøstre del, fingersaftmose og larvemose på læger. Fugl har ikke blitt spesielt kartlagt, men det ble observert en ubestemt hauk. Området har potensiale for flere arter av hakkespetter.

4 Generelt er potensialet for å finne flere krevende og rødlistede arter, inkludert truede arter, ganske godt for området. Tabell: Artsfunn i Eikeland. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter (Norge) Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 2 Karplanter Dryopteris affinis raggtelg 1 Karplanter Gymnadenia conopsea brudespore 1 Karplanter Carex flava gulstarr 1 Lav Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 Moser Anastrepta orcadensis heimose 1 2 Bazzania trilobata storstylte 1 2 Herbertus stramineus fossegrimemose VU 1 Lepidozia pearsonii grannkrekmose 1 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 2 Scapania gracilis kysttvebladmose 1 2 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 1 Avgrensing og arrondering Det er mindre områder ned mot veien i nord som er ikke aktuelle til å være med i en sammenhengende enhet i et mulig forvaltningsområde. Dette skyldes at det er hogd ut en gate til en ny kraftlinje her. Samlet sett er derfor arronderingen god. Men partier med regnskog kan finnes utenfor undersøkelsesområdet. Andre inngrep I nedre deler er det områder med noe yngre furuskog som tyder på hogst i nyere tid. Det er også en liten skogsvei i kanten av området. Av fremmede arter finnes det spredte trær av gran som enten er plantet eller kan være selvsådd fra nærliggende plantefelt. Det opprinnelige undersøkelsesområdet er innskrenket pga. kraftlinjegate nederst. Vurdering og verdisetting Liene ovenfor Eikeland representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med sparsomt innslag av fremmede treslag og ingen hogstflater med unntak av den nye kraftlinjetraséen i nedre del. Området har samtidig en del variasjon i treslag og skogtyper, med fattig furuskog, boreal lauvskog og svakt kalkrike berg i øvre del. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Det er påvist én rødlisteart i området, fossegrimemose (VU) - og forekomsten er regionalt til nasjonalt viktig, med Bremanger som den viktigste kommunen i landet for denne arten. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljø, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 3 poeng og vurdere det som regionalt verdifullt og viktig. Imidlertid kan det argumenteres for høyere verdi pga. stor bestand av fossegrimemose. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Eikeland. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Eikelandsdalen sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering - 2 Eikeland - Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** ** 0 * ** ** * ** ** *** 3

5 Eikeland (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 325daa, poeng 3 Steinvika Eikeland mN Eikelandssætra Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 knoltren Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) 445 Eikelands- Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Eikeland Interiør fra furuskog, Eikeland nedre del. Foto: John Bjarne Jordal Eikelandsdalen sør, berg med god bestand (totalt ca. 1 m2) av fossegrimemose. Foto: John Bjarne Jordal Eikelandsdalen sør, furuskog og berg. Foto: John Bjarne Jordal Eikelandsdalen sør, berg med fossegrimemose. Foto: John Bjarne Jordal