Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Sagvatnet sørvest 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Sagvatnet sørvest, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Bømlo Inventør: GGA Kartblad: 1114 II Dato feltreg.: H.o.h.: 0-95moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (1020 daa) Areal: 1020 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Sagvatnet sørvest ligger på sørlige deler av Bømlo og utgjør i så måte noen av de vestligste skogområdene vi har i Norge. Det ligger innenfor sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon og boreonemoral vegetasjonssone. Berggrunnen består for en stor del av konglomerat som ofte bare gir grunnlag for sur og nøysom vegetasjon, men som lokalt også kan gi opphav til ganske så kalkrike miljøer med tilhørende krevende arter. Topografisk er området for det meste nokså flatt til svakt småkupert, men i sør er det en liten fjellrygg med tilhørende bergvegger, små lisider og søkk. Deler av området har dårlig skogdekning og preges av myrkantmark og fukthei med glissent tresjikt av furu. Dels i mosaikk med dette forekommer litt mer sluttet, men fattig og ikke spesielt storvokst kystfuruskog av lyngtype og/eller blåbærtype. I søndre halvdel av området kommer det i tillegg inn flere mindre partier med middelsrik myrkantmark og åpen myrflate. Helt i sør, inntil Lauvvikefjellet er det i tillegg partier med storvokst, grov og gammel kystfuruskog på blåbærmark med innslag av lågurtskog og kalkrike bergvegger. Innenfor utredningsområdet var det litt granplantefelt med sitkagran inntil en skogsveg i vest, samt et plantefelt på sørsiden av Lauvvikeskardet i sør. Ellers ble det ikke observert inngrep her. Disse arealene er trukket ut av det foreslåtte forvaltningsområdet isolert sett. Samtidig påpekes det at dette forvaltningsområdet ligger innenfor et stort, sammenhengende skog-, vann- og fjord/skjærgårdsområde med svært store verdier knyttet til bl.a. regnskog, og av en unik karakter for landsdelen. Det ble funnet grunnlag for å skille ut tre kjerneområder her, men ytterliger et par småområder har også kvaliteter som tilsier at de ligger i grenseland for en slik status. To av disse er regnskoger, den ene med verdi svært viktig - A og den andre med verdi viktig - B. I tillegg kommer ei rikmyr som også får høyeste verdi. Rikmyr og rik myrkant i lavlandet er samtidig en rødlistet naturytpe. Det ble også funnet i alt 8 rødlistearter her, fordelt på to karplanter og seks lavarter. Lavartene er alle regnskogslav, der en har status sterkt truet, to er sårbare og tre er nær truet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Sagvatnet får ut fra dette tre poeng og vurderes isolert sett som regionalt verdifullt. Hvis en trekker inn skoglandskapet rundt så er vil derimot verdien øke vesentlig og en kommer sannsynligvis opp i høyeste mulige poengsum - seks poeng og nasjonalt verdifullt og svært viktig. Feltarbeid Feltarbeidet ble foretatt i løpet av , med utgangspunkt i vegen som går sørover på Bømlo, og en gjengroende traktorveg som går østover fra denne inn til kanten av utredningsområdet i nordvest. Det ble prioritert å få en oversikt over området, samt ha særlig vekt på de mer kuperte og potensielt mer produktive delene i sørøst. Enkelte granplantefelt i vestre deler og et midtparti som var svært glissent skogkledt (mest fattig myr og myrkantmark) gjorde at disse partiene ble mindre vektlagt i praksis. Tidspunkt og værets betydning Det var tidvis noe regn og til dels god vannføring i enkelte bekker, men også perioder med oppholdsvær, og regnet skapte ikke problemer med å gjennomføre feltarbeidet. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp lav, moser og karplanter, men for seint på året for fugl. Potensialet for sopp vurderes uansett som nokså lavt her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i Miljødirektoratet sitt arbeid med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 1161 dekar. Tidligere undersøkelser Det foreligger store mengder artsfunn for Bømlo kommune som er lagt ut på Artskart (Artsdatabanken 2015) og et stort antall naturtypelokaliteter er registrert her og ligger inne i Naturbase. Innenfor det avgrensede utredningsområdet virker derimot kunnskapsnivået helt blankt, da det verken er noen artsfunn eller lokaliteter som vises her.

2 Beliggenhet Området ligger på sørlige del av Bømlo, inntil sørvestsiden av et større vatn her - Sagvatnet. På motsatt side av Sagvatnet ligger et stort skogreservat, og grensene går nesten sammen i vest. Området heller ned mot Sagvatnet fra vest. Spesielt i vestre deler er det overgang mot tette siktagranplantefelt, mens en fjellrygg danner grense i sør (Lauvvikefjellet). Naturgrunnlag Topografi Terrenget er ganske slakt til småkupert over det meste, uten bergvegger av betydning. Unntaket er i sør der det er en del nordvendte bergvegger og småkløfter inn mot Lauvvikefjellet. Geologi Berggrunnen består av konglomerat med litt varierende sammensetning. Dels er det ganske surt, noe som preger nordlige og sentrale deler av undersøkelsesområdet. Stedvis er det også mer kalkrikt bestående av basiske størkningsbergarter og enkelte kalksteinsboller. Dette var merkbart på floraen i søndre del, samt helt lokalt også i mer sentrale partier. Klima Generelt er klimaet er fuktig og så sant miljøet er produktivt nok og ikke for påvirket, så kan regnskogsmiljøer utvikles omtrent overalt, uavhengig av topografien. Innenfor området er det likevel særlig inntil de nordvendte bergveggene og søkkende inn under Lauvvikefjellet at potensialet for regnskogsarter virker særlig lovende. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen må betegnes som middels stor, der skog og bergveggsmiljøer i sørlige del er sentral for variasjonsbredden. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattig myrkantskog og fuktig lyngfuruskog er vanligste vegetasjonstyper. Det er også innslag av noe fattig åpen myrflate og blåbærskog. I tillegg finnes små partier med klart rikere mark, men disse dekker ikke mer enn noen prosent av totalarealet. Dette omfatter både litt middelsrik til ekstremrik myrflate/myrkant (en naturtypelokalitet er avgrenset på grunnlag av dette, men også et par andre småfelt ble funnet), lågurtskog og kalkrike bergvegger. Skogstruktur og påvirkning Hoveddelen av området har svært glisssen tresetting som ofte kan være i grenseland mellom å betegnes som skogsmark eller som fattig hei. Dette gjelder store areal i sentrale og dels nordlige deler og skogen her befinner seg nok i første rekke i en aldersfase. Inntil Lauvvikefjellet i sør er det et vesentlig mer kupert og produktivt skoglandskap med sluttet skog i en klar gammelskogsfase, til dels med innslag av en del dødt trevirke og inkludert både gamle seintvoksendee trær og enkelte grove læger. Når det gjelder fysiske inngrep så ble det ikke observert slike innenfor foreslått forvaltningsområde, men det går en traktorveg på vestsiden der det samtidig er en del sitkagranplantefelt inntil. Det er også et plantefelt i Lauvvikeskardet, rett på sørsiden av foreslått forvaltningsområde. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sagvatnet sørvest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lauvvikeskardet Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 33,9daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest på Bømlo, rett på sørsiden av Sagvatnet og på nordsiden av en liten fjellrygg - Lauvvikefjellet. Den omfatter her noen skogkledte nordvendt berghamre og lisider, og avgrenses mot mer eksponert skog og berg i sør og fattigere, glissent skogkledt mark i nordvest, samt diffust mot noe yngre og dels mer eksponert skog også i nordøst. Berggrunnen består her av konglomerat og selv om denne varierer noe, så gir den seg her stedvis utslag i nokså kalkkrevende vegetasjon. Det er flere små skjermede søkk i lokaliteten og en del bergvegger samt mindre innslag av blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærskog er mest vanlig, men mindre partier er tydeligere rikere lågurtskog (bare et par prosent av arealet). Bergveggene varierer fra nokså kalkfattige til lokalt nokså kalkrike. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (helst 60%). I tillegg finnes litt boreale treslag som bjørk (ca 20%), osp og rogn. Det er flere hasselkratt her, noen kristtorner og også lind ble så vidt funnet. Feltsjiktet er vanligvis ikke spesielt rikt, men i partier opptrer edellauvskogsarter og kalkkrevende arter. Dette inkluderer taggbregne, grønnburkne, murburkne og blankburkne på berg samt kusymre og myske i feltsjiktet. Også hinnebregne finnes det så vidt av. Mosefloraen virker ikke så spesiell, men arter som krusfellmose, kammose, putevrimose, rødmuslingmose og storstylte. Derimot opptrer flere typiske regnskogslav her. Det er spredt både med stjernerurlav (EN), gul

3 pærelav (NT) og kystskriftlav (VU), samt at også Arthonia ilicina og kystvortelav (VU) forekommer mer sparsomt på lauvtrær og Micarea alabastrites på furu. På furu også noe av strylav i kyststrygruppa (sikkert bl.a. ringstry NT). Stjernerurlav var tallrik på et hasselkratt i vest og der også så vidt på rogn, samt sparsom på et annet hasselkratt i øst. Ellers litt av typiske mengdearter som gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav. Lungenever-samfunnet forekommer bare sparsomt, med litt lungenever og grynfiltlav på osp. Det er utvilsomt potensial for flere kravfulle og helst også rødlistede arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en gammelskogsfase, og det er innslag av noe dødt trevirke her også til dels grove læger. Det er snakk om en ganske storvokst furuskog med ganske grove og trolig noe seintvoksende trær av furu og også grov osp. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten, men det er plantet gran rett på sørsiden i selve Lauvvikeskardet. Del av helhetlig landskap: Sørlige deler av Bømlo er et kjerneområde for fattig boreonemoral regnskog og avgrenset lokalitet utgjør en del av dette nettverket av lokaliteter. Verdivurdering: Med basis i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (34 daa), høy vekt på artsmangfold, minst middels vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Granplantefeltet inntil kan med fordel fjernes. 2 Lauvvikefjellet Naturtype: Rikmyr - Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet BMVERDI: A Areal: 29,9daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest på Bømlo, like sørvest for Sagvatnet og på nordsiden av en liten fjellrygg - Lauvvikefjellet. Den omfatter et myrlendt parti som skråner svakt mot nordøst. Berggrunnen består her trolig av konglomerat og selv om denne varierer noe, så gir den seg her stedvis utslag i nokså kalkkrevende vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Myrpartiene er grunnlendte og mye kan trolig betegnes som myrkantmark, samt litt åpen myrflate i sørvest, samt at det av arronderingsmessige hensyn (og fordi den simpelthen vanskelig lar seg skille fra myrkantmarka) også er inkludert noe fukthei her (anslagsvis 30%). Deler av myrkantmarka er minst middelsrik (særlig i nordre del, anslag satt til 20%), mens resten nok bare kan betegnes som intermediær. Artsmangfold: Av særlig interesse er noe brunskjene (NT) i nordre del. I tillegg ble andre rikmyrsarter funnet, som breiull, engstarr og jåblom, samt litt mindre krevende arter som tvebostarr, dvergjamne og trådstarr. I vannsig ble småpiggknopp registrert. Ellers vanlige arter også for fattigmyr, som rome og blåtopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virker upåvirket av fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Rikmyrspartier er kjent fra flere steder på sørlige deler av Bømlo, med lignende artsinventar. Verdivurdering: Med basis i faktaark for rikmyr fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (30 daa, men kanskje bare vel 20 kan betegnes som rik og intermediær myr), middels til høy vekt på kjennetegnende arter og høy vekt på hydrologi, samt middels på landskapsøkologi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få stå i fred for fysiske inngrep, men ekstensiv slått eller beite kan være positivt. 3 Øykjesteinen nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 8,3daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest på Bømlo, vest for Sagvatnet og øst for Husa og Husavatnet. Det er snakk om ei lita kløft langs en bekk som renner ned til Sagvatnet i øst. Lokaliteten grenser mot mer glissen, fattig og eksponert skog på alle kanter. Berggrunnen virker kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærskog er dominerende, og det er overgang mot fattig myrkantskog i partier. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag. For øvrig bare sparsomt med bjørk og et par rognetrær. Trivielt feltsjikt, men et par regnskogslav opptrer sparsomt på lauvtrær. Dette omfatter kystskriftlav (VU) på bjørk og gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina på rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Sørlige deler av Bømlo er et kjerneområde for fattig boreonemoral regnskog og avgrenset lokalitet utgjør en del av dette nettverket av lokaliteter. Verdivurdering: Med basis i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (8 daa), middels vekt på artsmangfold, ogg lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Artsmangfold Furu er dominerende treslag. I tillegg finnes sparsomt med bjørk, noe mer vanlig i sørlige del og spredt med rogn. I sør forekommer det også litt hasselkratt, osp og innslag av lind og kristtorn. Feltsjiktet er gjennomgående ganske fattig, men i sør opptrer på bergvegger kalkkrevende arter som murburkne, blankburkne, grønnburkne og taggbregne, og der er det samtidig funnet edellauvskogsarter som myske og kusymre. På ei rikmyr rett nord for Lauvvikefjellet ble kravfulle myrplan-

4 ter som brunskjene (NT), breiull og engstarr funnet og de to førstnevnte artene ble også påvist på ytterligere en myrflekk litt lenger nord, samt at brunskjene ble funnet sammen med bl.a. takrør sør for Syningstjørna i sørvest. I tillegg forekommer purpurlyng (NT) lokalt i sørvendt, glissen kystfuruskog. Lite spesielle moser ble funnet, bare enkelte noe kalkkrevende, men utbredte arter på bergvegger og noen utbredte suboseaniske arter i fuktig skog. Derimot var lavfloraen noe bedre utviklet, med forekomst av flere regnskogslav. Kystskriftlav (VU) ble funnet spredt i området på bjørk og rundt Lauvvikeskardet i sør opptrer også en del andre krevende arter. Her ble både stjernerurlav (EN), kyststry-gruppa (minst NT), gul pærelav (NT), kystvortelav (VU), Micarea alabastrites, gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina påvist. De to sistnevnte ble også funnet på en annen lokalitet nord for Øykjesteinen. For øvrig ble det ikke registrert spesielle arter innenfor andre organismegrupper her. Tabell: Artsfunn i Sagvatnet sørvest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Selaginella selaginoides dvergjamne 2 Asplenium adiantum-nigrum blankburkne 1 Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Asplenium viride grønnburkne 1 Polystichum lonchitis taggbregne 1 Parnassia palustris jåblom 2 Ilex aquifolium kristtorn 1 Tilia cordata lind 1 Erica cinerea purpurlyng NT Primula vulgaris kusymre 1 Galium odoratum myske 1 Carex dioica særbustarr 2 Carex hostiana engstarr 2 Carex lasiocarpa trådstarr 2 Eriophorum latifolium breimyrull 2 Rhynchospora alba hvitmyrak Schoenus ferrugineus brunskjene NT 2 Phragmites australis takrør Lav Lobaria pulmonaria lungenever 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Usnea flammea ringstry NT Arthonia ilicina Arthonia leucopellaea kattefotlav 1 Graphis elegans kystskriftlav VU Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Micarea alabastrites Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 1 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 Thelotrema petractoides stjernerurlav EN Moser Neckera crispa krusfellmose 1 Avgrensing og arrondering Sammenlignet med utredningsområdet er det gjort noen mindre innskrenkninger i vest som følge av granplantefelt inntil et skogsvegsystem der. Det samme gjelder en liten justering i sørøst som blir relevant isolert sett, men der det arronderingsmessig ville vært mest logisk å trekke grensa helt ned mot sjøen. Isolert sett er arronderingen ikke utpreget god, men kan

5 være akseptabel. Det blir en topografisk betinget grense mot sør, naturlig mot sjøen i øst, ryddig grense mot plantefelt i vest og litt mer uklar mot nord og dels i sørvest. Den vil til en viss grad omfatte et svakt utformet landskapsrom og har ingen svært uheldige grensevalg, men omfatter ikke nedbørfelt eller klare landskapsrom. Problemet oppstår i første rekke når en ser med helhetlig og stort på landskapet her. Rett på andre siden av Sagvatnet, og bare skilt fra utredningsområdet med et meter bredt belte ligger et største skogreservatet på Bømlo med i stor grad de samme naturkvalitetene som innenfor utredningsområdet. Ved mindre utvidelser, innenfor det som trolig er primært naturlig skog rett nord for utredningsområdet og på Kverneidet rett øst, er det mulig å få et stort, sammenhengende verneområde som bl.a. omfatter nesten hele nedbørfeltet til et stort lavlandsvann. Dette vil i så tilfelle tilsi en nesten unikt god arrondering for kyststrøk på Vestlandet for et verneområde. Det er også verdt å merke seg at Skogafjellet naturreservat ligger like sør for Sørpollen og Sagvatnet, og at det aller meste av miljøet rundt hele Sørpollen er intakt i forhold til større fysiske inngrep, samt inneholder spredte forekomster av bl.a. regnskog. Og dette området fortsetter videre sørover til Andal og Sætradalstjørna. Vi snakker her samlet sett om et ytre fjord- og skjærgårdslandskap av en størrelse, naturverdi og variasjon som opplagt er helt spesiell for landsdelen. Konklusjonen er dermed at selv om skogområdet på sørvestsiden av Sagvatnet isolert sett er av en viss størrelse og har en akseptabel arrondering, virker det ikke korrekt å gi denne annet enn ganske lav verdi, siden arrondering og størrelse kunne vært svært mye bedre om utredningsområdet hadde blitt annerledes definert. Vurdering og verdisetting Området på vestsiden av Sagvatnet er for det meste flatt, til dels svært fattig og med dårlig skogdekning. Stedvis er det likevel noe fattig skog og i sør finnes vesentlig mer storvokst, produktiv og velutviklet skog i et terreng med stor topografisk variasjon. Generelt ligger forvaltningsområdet i et landskap med høyt potensial for regnskogsmiljøer og der terreng og produktivitet gir grunnlag forr dette forekommer da også til dels velutviklet regnskog. Et positivt trekk ved forvaltningsområdet er fravær av inngrep. Isolert sett er arronderingen middels god, men siden et utvidet utredningsområdet svært sannsynlig ville gitt en mye bedre arrondering så settes likevel verdien lavt på dette punktet. Det ble funnet grunnlag for å skille ut tre kjerneområder her, men ytterliger et par småområder har også kvaliteter som tilsier at de ligger i grenseland for en slik status. To av disse er regnskoger, den ene med verdi svært viktig - A og den andre med verdi viktig - B. I tillegg kommer ei rikmyr som også får høyeste verdi. Rikmyr og rik myrkant i låglandet er samtidig rødlistet som sterkt truede naturtyper. Det ble også funnet i alt 8 rødlistearter her, fordelt på to karplanter og seks lavarter. Lavartene er alle regnskogslav, der en har status sterkt truet, to er sårbare og tre er nær truet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Sagvatnet får ut fra dette tre poeng og vurderes isolert sett som regionalt verdifullt. Hvis en trekker inn skoglandskapet rundt så er vil derimot verdien øke vesentlig og en kommer sannsynligvis opp i høyeste mulige poengsum - seks poeng og nasjonalt verdifullt og svært viktig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sagvatnet sørvest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Lauvvikeskardet 2 Lauvvikefjellet 3 Øykjesteinen nord Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * ** * * ** *** ** ** ** - *** - *** * 0 * * * * * * * - ** ** * * ** * 0 ** ** ** * ** * * 3 Samlet verdi

6 Sagnese Sagvatnet sørvest (Bømlo, Hordaland). Areal 1.020daa, verdi 3 Lindesnes 99 Stemmevatnet Pikatjørna 20 Mørkatjørna Hodnavarden Sagvatnet Sagvasstangen Fisketjørna Stampe Husavatnet Lauvvikefjellet Lauvøya Skiftesholmen ardsvatnet 35 Fisketjørnane Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Sørpollen Kvalsund Bergesneset Kartgrunnlag N50 Produsert mN 66 Gardhau mE mE

7 Bilder fra området Sagvatnet sørvest Ganske høyvokst og grov furuskog sentralt i kjerneområdet. Foto: Geir Gaarder Lokal dominans av brunskjene på rikmyra. Foto: Geir Gaarder Hassel med både stjernerurlav gul pærelav og Arthonia ilicina. Foto: Geir Gaarder En litt mer produktiv dal med tydelig regnskogspreg, både utseendemessig og ut fra artsfunn. Foto: Geir Gaarder