Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Kopelhaugane og Bergneset 2 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Kopelhaugane og Bergneset, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Masfjorden Inventør: GGA Kartblad: 1116 I Dato feltreg.: H.o.h.: 0-60moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (290 daa) Areal: 287 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Kopelhaugane og Bergneset ligger på nordøstsiden av Holsnøyni, ei middels stor øy på nordsiden av fjordsystemet der Masfjorden munner ut i Fensfjorden. Området ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon, men flere artsfunn viser klar kobling mot vintermild seksjon. Området er videre plassert i boreonemoral vegetasjonssone. Berggrunnen består av ganske hard, kalkfattig gneis. Området er småkupert og nokså variert, med flere små søkk, skrenter og bukter. Vegetasjonen er dominert av fattige typer, der lyngskog, dels i overgang mot fattig, åpen naturmark og muligens gjengroende kystlynghei er dominerende. I tillegg små innslag av fattig myrkantmark. I enkelte søkk er det noe blåbærskog og lokalt også innslag av småbregneskog og tendenser til svak lågurtskog. Bergveggene er for det meste fattige. Furu er dominerende treslag, med innslag av boreale lauvtrær og litt svartor. Feltsjiktet er ganske artsfattig, uten varmekjære innslag, men med lokalt noe hinnebregne. Lav- og mosefloraen er også ganske artsfattig, men innslaget av regnskogsarter er ganske godt. Det ble funnet både lavartene Micarea alabastrites og kyststry-gruppa (med rødlistestatus NT eller VU) på gamle furutrær og moseartene dvergperlemose og småhinnemose på bjørk og dels berg. For flere av artene er dette blant de nordligste som er kjent. Det ble avgrenset et kjerneområde, en regnskogslokalitet med verdi viktig - B, men et annet skogparti lå også i grenseland til å betegnes som en regnskogslokalitet. Området er lite, men bortsett fra et eldre granplantefelt ikke påvirket av nyere inngrep. Deler av skogen er småvokst og glissen, men det er også partier med ganske storvokst, grov og gammel skog her. Arronderingen er middels god, men kunne blitt ganske god hvis en bare hadde trukket grensene litt lenger inn på de fattige og nesten snaue knausene i vest og sør. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Kopelhaugane og Bergneset får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av noen timer den av Geir Gaarder. Det ble lagt vekt på å spesielt gå gjennom de mer skjermede og topografisk varierte partiene i vestre deler av området. De østligste delene ble dels bare avstandsbetraktet med kikkert og virket ikke egnet for potensielt interessante miljøer (for fattig og eksponert skog). Tidspunkt og værets betydning Det var pent og ganske varmt vær ved besøket og gode forhold for å fange opp bl.a. karplanter, lav, moser og sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 285 dekar. Tidligere undersøkelser Området ser ikke ut til å ha vært undersøkt naturfaglig sett tidligere. Ingen data ligger ute på Artskart eller i Naturbase. Beliggenhet Området omfatter nordøstlige del av Holsnøyni, ei halvstor øy på nordsiden av fjordsystemet der Masfjorden munner ut i Fensfjorden. Det er snakk om ei lita halvøy med noen tilhørende bukter og berghamre på innsiden.

2 Naturgrunnlag Topografi Terrenget er noe småkupert og berglendt. Selve Kopelhaugane og Rindane i vestkant av området består av litt slakere knauser og fjellrygger, men ut mot sjøen her mot nordøst går dette over i berghamre og skrenter, samt flere små søkk/ smådaler. Det er ingen vassdrag i området, bare noen mindre fuktsig. Geologi Området er bygd opp av gneisbergarter, som stort sett virker både harde og kalkfattige. Lokalt er det likevel tendenser til litt rikere miljø. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (290 daa). Området er plassert i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon og boreonemoral sone. Ut fra vegetasjonen stemmer nok dette stort sett, men det varmekjære innslaget er bare svakt utviklet her, og det er like mye trekk fra den vintermilde underseksjonen. Klima Den noe oppbrutte topografien gir sannsynligvis stor variasjon i lokalklima, fra eksponerte og nokså tørre sørskrenter til fuktige, skjermede nordvendte søkk og bergvegger. Økologisk variasjon Topografien gir noe variasjon, særlig i forhold til fuktighet, mens det gjennomgående er forholdsvis kalkfattige forhold her. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er dominert av fattige vegetasjonstyper. Oppe på bergknausene er det nesten ikke skog, men en uklar overgang mellom gjengroende fattig kystlynghei, grunnlendt naturmark og fattig lyngfuruskog. Også nedre i lisidene og ute på Bergneset er det en del lyngfuruskog, men her kommer blåbærskogen litt mer inn. Lokalt er det små overganger til småbregneskog og svak lågurtskog. I tillegg forekommer det i kantsoner mot vest og ute på Bergneset fattig myrkantmark, dels skogkledt dels åpen. Det er også fragment av fjæresoneskogsmark og øvre salteng her i buktene, i første rekke i den nordvendte bukta av Skitnepollen. I tillegg kommer selvsagt ei smal sone med strandberg mot sjøen. Skogstruktur og påvirkning Det har nok vært mer åpen skog stedvis i dette landskapet, og det er mulig det oppe på selve Kopelhaugane og Rindane har vært overganger mot kystlynghei før i tiden. Innenfor avgrenset utredningsområdet er det likevel stort sett fastmarkskogsmark i alderfase og dels også gammelskogsfase. Særlig i søkket som skiller Bergneset fra resten av øya er det innslag av ganske så grovvokst og gammel furuskog. Det står også noen ganske grove og store ospetrær på nordsiden av den vestvendte bukta i Skitnepollen. Det er likevel gjennomgående sparsomt med dødt trevirke her, og på de mer lavproduktive partiene så er det mer preg av en aldersfase på trærne. I tillegg må det trekkes fram et tett, eldre granplantefelt som står på vestsiden av den nordre bukta i Skitnepollen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kopelhaugane og Bergneset. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skitnepollen ved Kopelhaugane Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 8,7daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Holsøyni, ei litt større øy med bruforbindelse inn til fastlandet på nordsiden av Fensfjorden der den går over i Masfjorden. Lokaliteten omfatter noen nordvendte berghamre inne i Skitnepollen nordøst på øya. Den avgrenses av småskog ned mot sjøen, fattig og mer eksponert skog oppe på Kopelhaugane i sør og mot topografisk gradvis mindre gunstig miljø i øst og vest. Berggrunnen virker ganske kalkfattig. Det er innslag av en del bergvegger og dels litt småkløfter og blokkmark her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er primært blåbærskog og dels småbregneskog her, samt kalkfattige berghamre. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (kanskje 50%), men det finnes også litt rogn (ca 10%) og en del furu her (vel 40%). I tillegg et par ospetrær. Ingen spesielle arter funnet i feltsjiktet, bortsett fra en del hinnebregne. Derimot ble regnskogsmosene småhinnemose og dvergperlemose begge funnet på bjørketrær og førstnevnte også på berg. Spesielt småhinnemose er sjelden så langt mot nord og inn i fjorden, og dette kan være en utpostlokalitet for arten. Også funn av arter som gullhårmose, storstylte og rødmuslingmose. Av lav finnes det for øvrig en del av typiske mengdearter for regnskog som kattefotlav (vanligst), vanlig rurlav (litt på rogn) og gammelgranlav. For øvrig ble en dvergspett på næringssøk tilfeldig registrert. Det kan være litt potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en aldersfase til tidlig gammelskogsfase, med sparsomt med dødt trevirke og biologisk gamle trær. Ingen fysiske inngrep observert.

3 Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte andre regnskogstilknyttede arter i nærområdet og slike miljøer finnes også hist og her ellers i dette distriktet, men lokaliteten kan nok bare i begrenset grad betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (9 daa), lav vekt på artsmangfold, og lav til middels på skogtilstand og topografi. Samlet sett gir dette verdien lokalt viktig - C, på grensa mot viktig - B. Siden miljøet er såpass sjelden i denne regionen settes verdien her skjønnsmessig opp til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle typer hogst (unntatt eventuell fjerning av fremmede treslag som måtte spre seg inn). Det bør også være ei buffersoner rundt på minst 10 meter der en er forsiktig med inngrep. Artsmangfold Furu er dominerende treslag og dels enerådende i partier. I søkk og lier ned mot sjøen kommer det også inn litt lauvtrær. Dette er primært bjørk og sparsomt med rogn, men på nordsiden av vestre bukt i Skitnepollen står det også et ospeholt, samt at det er innslag av svartor i strandsona, særlig inne i nordre bukt i Skitnepollen. Andre varmekjære treslag ble derimot ikke sett (hassel forekommer når en kommer sørover mot Vikedalen). Ingen spesielle arter ble sett i feltsjiktet, bortsett fra lokalt litt hinnebregne i nordvendte skrenter og saltstarr i strandeng. Heller ikke lav- og mosefloraen kan samlet sett betegnes som spesielt artsrik, men innslaget av regnskogsarter er uvanlig høyt til å ligge så langt mot nord på Vestlandet. Både kyststry-gruppa (NT-VU) og Micarea alabastrites ble funnet sparsomt i furuskogen i søkket som skiller ut Bergneset. I tillegg ble dvergperlemose og småhinnemose funnet sparsomt på bjørk på sørsiden av Skitnepollen, innenfor avgrenset kjerneområde der. For øvrig kan nevnes enkelte arter i lungenever-samfunnet innenfor ospeholtet på nordsiden av Skitnepollen, med kveilmose, putevrimose, grynfiltlav og kystvrenge. Her ble også glansperlemose funnet. Når det gjelder fugl så ble en dvergspett observert på næringssøk på sørsiden av Skitnepollen. Området virker ikke spesielt velegnet som hekkeplass for arten, og antas å være av mer tilfeldig karakter. Også havørn ble sett, og området kan være egnet som hekkeplass for den. Tabell: Artsfunn i Kopelhaugane og Bergneset. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne Carex vacillans saltstarr Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Dendrocopos minor dvergspett Lav Nephroma bellum glattvrenge Pannaria conoplea grynfiltlav Usnea flammea ringstry NT 5 5 Arthonia leucopellaea kattefotlav 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Micarea alabastrites 1 1 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 Pterogonium gracile kveilmose Tortella tortuosa putevrimose Bazzania trilobata storstylte 1 Lejeunea cavifolia glansperlemose Microlejeunea ulicina dvergperlemose Mylia taylorii rødmuslingmose 1 Plagiochila punctata småhinnemose Avgrensing og arrondering Området er relativt lite. Det går samtidig over i åpen, grunnlendt naturmark i mosaikk med småmyrer og fattig kystfuruskog i vest og dels sør. Det er såpass hardt beskåret at det går noe på bekostning av kvaliteten på et forvaltningsområde. Selv om det er naturlige grenser mot øst og nord er det derfor vanskelig å gi det full pott på arronderingen, men med litt utvidelser mot vest og sør, slik at en bedre fanger inn de små nedbørfeltene og samtidig får en bred buffersone med småvokst kystfuruskog og grunnlendt naturmark mot mer påvirkede areal nær vegen i vest/sørvest, så vil dette utgjøre et lite, men godt arrondert område.

4 Andre inngrep Ingen andre inngrep utenom granplatenfeltet ble observert. Vurdering og verdisetting Kopelhaugane og Bergneset utgjør et lite, men noe variert og småkupert skogparti i en fjordarm i midtre fjordstrøk. Innslaget av småsøkk, skrenter og bukter gir opplagt både grunnlag for eksponerte og tørre miljøer og fuktige, skjermede partier. Den overveiende fattige berggrunnen reduserer likevel mangfoldet vesentlig. Området er lite, men bortsett fra et eldre granplantefelt ikke påvirket av nyere inngrep. Arronderingen er middels god, men kunne blitt ganske god hvis en bare hadde trukket grensene litt lenger inn på de fattige og nesten snaue knausene i vest og sør. Fattige vegetasjonstyper er helt dominerende. Det ble funnet minst 4 typiske regnskogsarter blant lav og moser her, hvorav en er rødlistet. I tillegg kommer hinnebregne. Dette er et forholdsvis høyt antall så langt mot nord. Et kjerneområde ble da også avgrenset med regnskog på sørsiden av Skitnepollen og også skogen i søkket som skiller ut Bergneset fra resten av landskapet ligger i grenseland mot å betegnes som en verdifull regnskog. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Kopelhaugane og Bergneset får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifullt. Kjerneområde 1 Skitnepollen ved Kopelhaugane Samlet vurdering Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kopelhaugane og Bergneset. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 * * * ** ** * ** - ** ** * 0 ** * * ** * * * * ** 2 Samlet verdi

5 Kopelhaugane og Bergneset (Masfjorden, Hordaland). Areal 287daa, verdi 2 Støvika stelandsosen olmen 49 n Rindane 1 65 Hostelandssundet Nordre Natholmane Søre Sø Kopelhaugane Vikedale Dalhaugane Gr mN Spikartjørna Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Stemma mE Kartgrunnlag N50 Produsert Skolm ose

6 Bilder fra området Kopelhaugane og Bergneset Ganske grov furuskog i sentrale deler av området, i søkket mellom de to buktene som skiller Bergneset fra resten av øya. Foto: Geir Gaarder Lysegrønne tråder av dvergperlemose på bjørkebark på lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Miljøbilde med fuktige lauvtrær på lokaliteten. En dvergspett på næringssøk skal kunne skimtes øverst i et av trærne midt på bildet. Foto: Geir Gaarder Furu som har flere eksemplar av en art i kyststry-gruppa (helst ringstry NT) på seg. Dette er av de nordligste kjente funnene av slike lav i Norge. Foto: Geir Gaarder