Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Storavatnet vest 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Storavatnet vest, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Tysnes Inventør: GGA Kartblad: 1115 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 80% (ca 340daa) sørboreal 20% (ca 80daa) Areal: 422 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Avgrenset område ligger på nordøstre del av Reksteren, nordvest i Tysnes kommune. Det er snakk om et tydelig søkk i ei nordøstvendt liside, med innslag av enkelte smådaler. Området ligger godt skjermet mot vær og vind og har tydeligvis gode fuktighetsforhold som gir bra grunnlag for regnskogsmiljøer. Den topografiske variasjonen må likevel betegnes som litt begrenset. Berggrunnen er ganske fattig. Dominerende vegetasjonstyper/grunntyper etter NiN er blåbærskog og dels småbregneskog, mens det bare er små partier med rikere skogtyper og generelt er det få varmekjære og næringskrevende innslag i floraen, selv om enkelte tross alt finnes. Området er ganske intakt i forhold til moderne inngrep, bortsett fra et lite, halvgammelt plantefelt med gran. Skogen er til dels forholdsvis storvokst og gammel til å ligge så langt ut mot kysten, men det forekommer ikke mye dødt trevirke. Grove og gamle trær finnes av flere treslag, særlig svartor, men også sparsomt for furu og bjørk. I alt ble det påvist minst 10 rødlistearter her, alle lavarter. De aller fleste er typiske regnskogslav og dette inkluderer også en sterkt truet art som prakthinnelav. Også blant moser forekommer enkelte regnskogsarter, men ingen rødlistede ble funnet. Det ble avgrenset tre kjerneområder som har høyere konsentrasjoner av regnskogsarter og elementer enn resten av området, men så godt som hele området må betegnes som en stor regnskog. Både ved vurdering av arrondering og verdsetting er det et problem å komme med ryddige og klare vurderinger, konklusjoner og tilrådinger. Dette som en følge av at avgrenset undersøkelsesområdet er satt ganske så sjablonmessig som en firkant på kartet og er lite tilpasset topografi og påvirkningsgrad av landskapet. Isolert sett er arronderingen derfor dårlig og verdien kan av den grunn heller ikke komme særlig høyt opp. Hvis en hadde fått en noe bedre tilpassing til topografien ville kvaliteten på arronderingen raskt kunne bedret seg vesentlig og påvirket verdien positivt. I tillegg må det framheves at det rett nord for undersøkelsesområdet, inntil Bjørnakletten, tidligere er påvist svært verdifulle regnskogsmiljøer, og det er sannsynligvis sammenhengende naturlig skog uten større inngrep i den retningen. En har derfor samlet sett mulighet til å få et stort forvaltningsområde med regnskog her, med høyt mangfold og ganske god topografisk variasjon. Isolert sett fanger utredningsområdet vest for Storavatnet opp i forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Området får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. En bedre arrondering ville gitt litt høyere poengsum og det er mulig en større utvidelse ville gitt nasjonal verdi. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av formiddagen Hovedvekten ble lagt på (de mest fuktige og frodige) lisidene og smådalene, mens høyereliggende deler bare ble avstandsbetraktet. Heller ikke det nokså fattige, mer flate partiet i sentrale deler ble detaljert undersøkt, men hadde mer preg av stikkprøvesjekk. Tidspunkt og værets betydning Det var pent og ganske varmt vær under feltarbeidet og gode forhold for å fange opp de fleste aktuelle organismegrupper, inkludert hekkende fugl. Det var mindre egnet for sopp, men denne gruppa vurderes heller ikke som spesielt potensielt viktig her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 420 dekar. Området ser ikke ut til å ha vært naturfaglig kartlagt tidligere, men det er gjort en del kartlegging av regnskogsmiljøer med tilhørende artsmangfold andre steder på Reksteren og tilstøtende deler av Tysnesøya. Området omfatter et østvendt søkk med tilhørende lisider inn mot Gjøvågsfjellet på nordre del av Reksteren, med et småkupert område med flere innsjøer og tjern østover før en kommer ned til sjøen. Det avgrenses mot skog på omtrent alle kanter. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært registreringer av særlig betydning her tidligere. Ingen lokaliteter ligger inne i Naturbase, og på Artskart (Artsdatabanken 2015) er det heller ingen funn (bare et par av ål i de nærliggende tjerna).

2 Beliggenhet Området ligger på innsiden av Reksteren, ei stor øy nordvest i Tysnes kommune. Det ligger på ytre deler av øya, inn under de siste høyereliggende fjellpartiene før terrenget synker ned mot sjøen i nord. Naturgrunnlag Topografi Topografisk er det snakk om ei overveiende østvendt liside, som strekker seg ytterligere en del høydemeter opp mot toppen av fjellryggen i vest. I dette avsnittet av lia er det samtidig dannet et søkk og det er noen små daler som går oppover i lia, særlig mot sør. Et par småbekker kommer ned disse, mens det i liten grad dannes mye i dalbunnen, bare for det meste fuktskog i overgang mot myrkantmark. Bergvegger finnes, men de er for det meste ganske små (noen litt høyere mellom smådalene i sør). Geologi Berggrunnen består av granodioritt (Ragnhildstveit & Helliksen 1997), noe som tydeligvis gir seg utslag i en overveiende nøysom og lite kalkkrevende vegetasjon. Det var samtidig begrenset med løsmasser i området. Klima Det kommer mellom 1500 og 2000 mm nedbør i året og det er døgn med over 0,1 mm nedbør i året. Moen (1998) plasserer området i boreonemoral sone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Sannsynligvis ligger området i grenseland mot den vintermilde underseksjonen. Som ellers på deler av Reksteren er forholdene uvanlig gode for regnskogsmiljøer her, noe som også gav seg utslag på artssiden under feltarbeidet. Den nokså skjermede beliggenheten fører til at miljøet tydeligvis har jevnt høy luftfuktighet. Så godt som hele området er dermed nok i praksis å se på som et stort regnskogsområde, men der de mest artsrike partiene er skilt ut som egne kjerneområder. Økologisk variasjon Området er ikke utpreget variert, men har noe skiftende forhold, med gradienter fra flate/dalbunn via lisider opp mot åsrygger. I tillegg enkelte små, men noe åpne daler og litt skogkledt blokkmark og høyere (men ikke mange meter) bergvegger ett sted (innenfor kjerneområde nr 2). Vegetasjon og treslagsfordeling Særlig blåbærskog og dels småbregneskog er vanligste typer innenfor grunntypenivået i NiN. I tillegg er det nok noe fattig lyngskog, dels ute på flata i øst og dels opp mot fjellet i vest. Svak lågurtskog finnes også sparsomt i lisidene, mens det er svært lite rein lågurtskog her. Lokalt et par steder forekommer storbregneskog i øst- til nordøstvendte lier. På flata i dalbunnen kommer det i tillegg inn noe fattig til intermediær myrkantmark i overgang mot åpen, fattig myrflate. Små flekker med intermediær kildeskogsmark finnes også. Bergveggene er av overveiende fattig til intermediær karakter. Skogstruktur og påvirkning Skogen må for en stor del betegnes for å være i en tidlig gammelskogsfase, dvs være nokså utvokst, men med lite biologisk seintvoksende, grove gamle trær. Unntaket er nok særlig en del svartortrær i dalbunnen som har til dels sokkeldannelse og er grov og uformelige, med innslag av hulrom mv. Også innslag av grov furu og enkelte grove bjørketrær. På den andre siden er det i sørøst overgang mot noe yngre skog og det bærer der litt preg av tidligere hagemark kanskje. Også et nokså åpent parti, helst gammel, gjengroende eng øverst i den største sørvendte dalen. Det finnes dødt trevirke, men ikke mye og trolig er det meste nokså ferskt til middels nedbrutt. Av fremmede arter så er det så vidt plantet litt gran i et mindre bestand sentralt i nedre deler av lisida inne i søkket. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storavatnet vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skurvedalen sørvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 66,6daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstre del av Reksteren og omfatter en liten nordvendt dal oppe i ei ellers østvendt liside. Det er lite bergvegger her, men enkelte finnes, samt litt skogkledt blokkmark. En liten bekk/vannsig renner i dalbunnen. Berggrunnen virker ganske kalkfattig. Lokaliteten grenser mot fattigere og mer eksponert høyereliggende skog i øst, sør og vest. Mot nord er det litt diffus grense mot tørrere skog uten særlig mye regnskogsarter, samt at det går over i ny regnskogslokalitet (disse to er under tvil skilt som følge av topografien) i nordøst.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er nok mye småbregneskog og en del båbærskog her og lite svak lågurtskog. Bergvegger og steinblokker virker kalkfattige til intermediære. Det meste av lokaliteten må betegnes som en fattig boreonemoral regnskog, men ospeholtet regnes som en rik utforming. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (sikkert ca 70%), men det bør også framheves et litt større ospebestand sentralt i lokaliteten. I tillegg finnes litt furu, spredt med rogn og noen hasselkratt, samt litt svartor i dalbunnen i nedre deler. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men litt raggtelg finnes. Derimot er det et ganske bra utviklet regnskogslavsamfunn på trærne. Særlig i ospeholtet er en del arter i lungenever-samfunnet og dette inkluderer også prakthinnelav (EN), kranshinnelav (VU), skorpefiltlav (NT) og praktblåfiltlav (VU), de to sistnevnte på helst et ti-talls trær, mens de to førstnevnte var svært sparsomme. I tillegg mer utbredte arter som kystnever, lungenever, kystfiltlav, grynfiltlav, kystvrenge og buktporelav. Samtidig ble det gjort flere funn av grå buktkrinslav (EN) på bjørk i området. På hassel og rogn opptrer i tillegg gul pærelav (NT) spredt til vanlig og kystskriftlav (VU) ble funnet sparsomt på noen bjørketrær. For øvrig er det jevnt med typiske mengdearter for regnskog i området, som gammelgranlav og vanlig rurlav og noe kattefotlav. Det er også ganske mye lav i kyststry-gruppa her (sikkert mest ringstry NT, men kanskje flere arter). Av moser noe av vanlige suboseaniske arter som storstylte og rødmuslingmose, samt en del dvergperlemose på trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i gammelskogsfase. Den er til dels nokså storvokst, men med lite seintvoksende, biologisk gamle trær eller dødt trevirke (men i hvertfall ei bjørk var grov og med litt preg av sprekkebark). Fremmede arter: Ingen påvist innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer både nær ved og ellers i dette landskapet, så lokaliteten må betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (66 daa), høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og middels vekt på topografi. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle typer hogst (bortsett fra fjerning av eventuell spredning av fremmede arter). 2 Skurvedalen sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 14,1daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstre del av Reksteren og omfatter en liten nordvendt liside og smådal oppe i ei ellers østvendt liside. Det er noen bergvegger her, samt litt skogkledt blokkmark. Berggrunnen virker nokså kalkfattig, men litt rikere preg inn mot den største berghammeren. Lokaliteten grenser mot fattigere og mer eksponert høyereliggende skog i sør og dels øst. Mot vest går det over i ny regnskogslokalitet (disse to er under tvil skilt som følge av topografien). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er nok mye storbregneskog her (over 50%), men også en del småbregneskog og overganger mot både blåbærskog og svak lågurtskog. Bergvegger og steinblokker virker intermediære. Det meste av lokaliteten må betegnes som en fattig boreonemoral regnskog. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (ca 50%), men det finnes også noe rogn (anslag 10%) og furu (anslag 30%), samt enkelte trær av selje og osp. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men noe raggtelg finnes. Derimot er det et ganske bra utviklet regnskogslavsamfunn på rogn og bjørk med både gul pærelav (NT) og kystvortelav (VU) spredt til vanlig og det er ganske mye strylav på trærne (sikkert en god del ringstry NT, men helst flere arter). I tillegg funn av Arthonia arthonidoides på bjørk. Lungenever-samfunnet er sparsomt, men enkelte arter forekommer, som buktporelav, rund porelav, kystnever, lungenever og skrubbenever For øvrig er det noe av typiske mengdearter for regnskog i området, som gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav. Av moser sparsomt med dvergperlemose på trærne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Den er til dels nokså storvokst, men med lite seintvoksende, biologisk gamle trær eller dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen påvist innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer både nær ved og ellers i dette landskapet, så lokaliteten må betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (14 daa), middels vekt på artsmangfold, middels (til lav) vekt på skogtilstand og middels til lav vekt på topografi. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Siden den henger direkte sammen med en større lokalitet av verdi svært viktig - A, og samtidig gir positive bidrag til denne både med hensyn på artsmangfold og topografisk variasjon, så settes her verdien opp til svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle typer hogst (bortsett fra fjerning av eventuell spredning av fremmede arter). 3 Skurvedalen sørøst Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 18,4daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstre del av Reksteren og omfatter ei østvendt, litt bratt liside. Bergvegger finnes, men er ganske små og uten særlige kvaliteter. Berggrunnen virker nokså kalkfattig. Lokaliteten grenser mot fattigere og mer eksponert høyereliggende skog i vest, fattiger skog på flata i øst, opphør av liside i nord og litt mer diffust mot mer kulturpåvirket skog i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er nok mye småbregneskog her og dels også svak lågurtskog og litt storbregneskog i sør. Bergvegger og steinblokker virker nokså fattige. Det meste av lokaliteten må betegnes som en fattig boreonemoral regnskog, men det er overganger mot rik boreonemoral regnskog her også. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag (ca 60%), men det finnes også furu (ca 30%), litt rogn, noen spredte trær med selje og osp og et par hasselkratt, samt helt i sørkant svartor. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men raggtelg finnes og ormetelg går inn i mest frodige partier.

4 Derimot finnes litt regnskogslav. Lungenever-samfunnet er sparsomt, men det ble likevel gjort et funn av praktblåfiltlav (VU) på hassel, samt sparsomt med buktporelav, rund porelav, kystnever, lungenever og skrubbenever. På rogn finnes spredt med gul pærelav (NT) samt mer sparsomt med kystskriftlav (VU- to funn). Noe lav i kyststry-gruppa på trærne, men ikke så mye. I tillegg sparsomt med dvergperlemose på bjørk. For øvrig er det spredt med typiske mengdearter for regnskog i området, som gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav. Også en kvitryggspett hunn ble sett på næringssøk i området og hekker nok et eller annet sted i nærheten her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i en alderfase, til dels sein aldersfase. Det er lite seintvoksende, biologisk gamle trær eller dødt trevirke. Skogen har yngst preg i sørlige del og er eldre i nordre deler. Fremmede arter: Ingen påvist innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer både nær ved og ellers i dette landskapet, så lokaliteten må betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (18 daa), middels vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand og middels til lav vekt på topografi. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Siden den ligger nær to lokaliteter av verdi svært viktig - A, så er det grunn til å påpeke at den nok ligger i grenseland mot A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle typer hogst (bortsett fra fjerning av eventuell spredning av fremmede arter). Artsmangfold Dominerende treslag er furu, men det er også mye bjørk. I tillegg finnes noe svartor, primært i dalbunnen, samt i lisidene spredt med rogn og mer lokalt også noe osp. Det er også sparsomt med selje og gråor i området og stedvis litt hasselkratt. Av andre edellauvtrær ble det funnet et par lindetrær inne i søkket i den øst- til sørøstvendte lisida. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men en typisk oseanisk art som raggtelg finnes utbredt. For øvrig ble det bare så vidt funnet myske av edellauvskogsarter. Når det gjelder moser så finnes det noe av typiske suboseaniske arter som storstylte og rødmuslingmose. Av mer krevende regnskogsarter så forekommer det noe dvergperlemose flere steder og ett sted ble også småhinnemose påvist. Lavfloraen er ganske rik på fuktkrevende regnskogsarter. Lungenever-samfunnet er riktig nok samlet sett nokså sparsomt forekommende, men lokalt artsrikt og med flere rødlistearter som prakthinnelav (EN), kranshinnelav (VU), praktblåfiltlav (VU - to adskilte funn) og skorpefiltlav (VU). I tillegg kommer flere mer vanlige arter blant neverlav, porelav og filtlav. Kyststry-gruppa er til dels sjeldent tallrike på trær og kan godt omfatte flere arter her (ikke grundig sjekket). Gubbeskjegg (NT) finnes også mer sparsomt. I tillegg et par delfunn av grå buktkrinslav (EN) innenfor en lokalitet. Av skorpelav så forekommer typiske arter for fattig boreonemoral regnskog flere steder, som gul pærelav (NT - jevnt spredt), kystskriftlav (VU - nokså sparsom) og kystvortelav (VU - nokså lokal), i tillegg til mengdearter som vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav. Også Arthonia arthonidioides ble påvist. For øvrig ble det av fugl påvist kvitryggspett i området, og det virker sannsynlig at arten hekker her. Tabell: Artsfunn i Storavatnet vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Dendrocopos leucotos hvitryggspett Karplanter Dryopteris affinis raggtelg 3 Picea abies gran Tilia cordata lind Galium odoratum myske Lav Degelia cyanoloma VU Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT Hypotrachyna laevigata grå buktkrinslav EN Leptogium burgessii kranshinnelav VU Leptogium cochleatum prakthinnelav EN Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 3 Lobaria virens kystnever Nephroma bellum glattvrenge 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 Sticta fuliginosa rund porelav 2 3

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Sticta sylvatica buktporelav Usnea flammea ringstry NT 1 3 Arthonia arthonioides Arthonia leucopellaea kattefotlav Graphis elegans kystskriftlav VU Lecanactis abietina gammelgranlav Pertusaria multipuncta kystvortelav VU Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Moser Microlejeunea ulicina dvergperlemose Plagiochila punctata småhinnemose Avgrensing og arrondering Slik utredningsområdet ble avgrenset av oppdragsgiver er arronderingen dårlig og lite logisk, da det bare var snakk om en firkant med bare grov tilpassing til terrenget. Riktig nok fanges hoveddelen av søkket inn, men ikke enkelte øvre partier og grensa mot vatna i vest får et nokså tilfeldig preg. Hvis en frigjør seg litt fra mottatt avgrensning, så snakker en her om et skogområde som grenser mot et par mindre innsjøer/store tjern i øst, der en bekk mellom disse kan danne ei ytterligere grense i den retningen (men det finnes også fuktig furuskog øst for denne bekken). Sør for sørspissen på kartleggingsområdet er ikke skogen sjekket, men det virket som om den ble gradvis mer kulturpåvirket (yngre) der, noe som også er logisk, siden en da nærmer seg sjøen og bebyggelsen. I vest vil den høytliggende fjellskogen og dels snaufjellet kunne danne ei naturlig grense, men en skal også være oppmerksom på at det finnes småkupert terreng med kløfter og skrenter på sørvestsiden av denne igjen, som også kan ha potensial for fuktkrevende skog, inkludert regnskogsmiljøer. I nord er det mulig det blir mer påvirket skog på nordvestsiden av Skruvdalsvatnet, men her er det samtidig kjent at det på nordsiden av Bjørnakletten (mot vegen som her krysser over Reksteren) forekommer svært fuktige regnskogsmiljøer med forekomst av flere sjeldne og krevende regnskogsarter. Trolig finnes det sammenhengende naturlig skog fra undersøkelsesområdet og over til dette området. Samlet sett er mottatt arrondering av området dårlig. Det er mulig å lage en ganske god, naturlig avgrensning rundt området ved litt utvidelser. Samtidig kan det også være mulig å utvide området en del mot nord og få med flere verdifulle miljøer og samlet sett oppnå et ganske stort forvaltningsobjekt. Andre inngrep Ingen fysiske inngrep ble observert i området. Vurdering og verdisetting Lokaliteten representerer en ganske stor forekomst med overveiende fattig boreonemoral regnskog, samtidig med små innslag av rik boreonemoral regnskog. Miljøet er ikke spesielt variert eller rikt, men ligger godt skjermet og har utvilsomt gode fuktighetsforhold til oseaniske kryptogamer. Samtidig er området ganske intakt, uten moderne inngrep av betydning, bortsett fra et lite, halvgammelt plantefelt med gran. Skogen er til dels forholdsvis storvokst og gammel til å ligge så langt ut mot kysten, men det forekommer ikke mye dødt trevirke. I alt ble det påvist minst 10 rødlistearter her, alle lavarter. De aller fleste er typiske regnskogslav og dette inkluderer også en sterkt truet art som prakthinnelav. Også blant moser forekommer enkelte regnskogsarter, men ingen rødlistede ble funnet. Det ble avgrenset tre kjerneområder som har høyere konsentrasjoner av regnskogsarter og elementer enn resten av området, men så godt som hele området må betegnes som en stor regnskog. Både ved vurdering av arrondering og verdsetting er det et problem å komme med ryddige og klare vurderinger, konklusjoner og tilrådinger. Dette som en følge av at avgrenset undersøkelsesområdet er satt ganske så sjablonmessig som en firkant på kartet og er lite tilpasset topografi og påvirkningsgrad av landskapet. Isolert sett er arronderingen derfor dårlig og verdien kan av den grunn heller ikke komme særlig høyt opp. Hvis en hadde fått en noe bedre tilpassing til topografien ville kvaliteten på arronderingen raskt kunne bedret seg vesentlig og påvirket verdien positivt. I tillegg må det framheves at det rett nord for undersøkelsesområdet, inntil Bjørnakletten, tidligere er påvist svært verdifulle regnskogsmiljøer, og det er sannsynligvis sammenhengende naturlig skog uten større inngrep i den retningen. En har derfor samlet sett mulighet til å få et stort forvaltningsområde med regnskog her, med høyt mangfold og ganske god topografisk variasjon. Isolert sett fanger utredningsområdet vest for Storavatnet opp i forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Området får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. En bedre arrondering ville gitt litt høyere poengsum og det er mulig en større utvidelse ville gitt nasjonal verdi.

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storavatnet vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Skurvedalen sørvest 2 Skurvedalen sør 3 Skurvedalen sørøst Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 0 ** ** ** ** ** *** - *** *** * 0 0 * ** ** ** ** ** - ** *** * 0 0 * 0 ** * ** ** ** - ** *** * 0 * * * ** ** * * *** * * 3 Samlet verdi

7 Storavatnet vest (Tysnes, Hordaland). Areal 422daa, verdi kletten en eren mN myra Storavatnet Skruvdalsvatnet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Omr. for vurdering Pri. naturtype Verneområder (Mdir/FM 2014) WGS84, sonebelte da Bruntveit mE Sauahaugen Kartgrunnlag N50 Produsert

8 Bilder fra området Storavatnet vest file://mac/abmiljøfagligutredning/prosjekt under arbeid/kystfuruskogskartlegging 2014/Bilder-Skurvedalen/1Skurvadalen sørvest-grov svartor med rogn.jpg Foto: Geir Gaarder Grå buktkrinslav. Foto: Geir Gaarder Grå buktkrinslav på bjørk. Foto: Geir Gaarder Praktblåfiltlav Degelia cyanoloma på osp. Foto: Geir Gaarder