Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Staupe 4 Referanse: Ihlen P. G Naturverdier for lokalitet Staupe, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Sveio Inventør: PGI Kartblad: 1214 III Dato feltreg.: H.o.h.: 0-158moh Vegetasjonsone: boreonemoral 80% (ca 620daa) sørboreal 20% (ca 160daa) Areal: 778 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger vest for Ålfjorden, nordøst for Staupe og øst for Hopslia naturreservat i Sveio kommune. Terrenget er småkupert med mange små koller, daler og mindre bergvegger, ofte med små myrer inne i mellom og har derfor en ganske variert topografi. Østsiden av undersøkelsesområdet er naturlig avgrenset mot sjø, den sørlige og sørvestlige delen er avgrenset mot kulturmark og den vestlige og nordlige delen er avgrenset mot myrer, skogsbilveier og hogstområder. Dette utgjør et naturlig avgrenset forvaltningsområde. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og inneholder enkelte rikere partier inne i mellom. Det er mest bart fjell, ofte med et tynt løsmassedekke over berggrunnen. Blåbærgranskog er vanligste vegetasjonstype, men det forekommer også en del lyngskog på toppene av kollene. I tillegg er det mindre innslag av småbregneskog og svak lågurtskog. Det er også en del fattigmyrer. Skogen varierer fra å være ung til å være i en sein aldersfase, og bare unntaksvis finnes gammel skog. Sistnevnte er karakterisert av grovvokst og høy furu, muligens over 200 år, og er gjerne begrenset til partiene med fattig lyngskog på de høyest liggende delene av Store Hovda. Ellers er sjiktingen i skogen er ofte ganske god, og den består gjerne av storvokste furutrær, med lavere boreale lauvtrær inne i mellom. Enkelte eldre trær av eik og lind ble registrert. Gadd og læger finnes bare sparsomt og spredt i området. Sør i forvaltningsområdet er det enkelte granplantefelt, men spredning av gran ble ikke observert. Av inngrep er det ikke annet enn enkelte stier og steingjerder, der det går noe sau på beite, helt sør i forvaltningsområdet. Generelt har undersøkelsesområdet en god arrondering. Området bør samtidig ses i sammenheng med flere andre områder med fattig boreonemoral regnskog øst i Sveio kommune. Furu er det dominerende treslaget i forvaltningsområdet. I tillegg finnes en del boreale lauvtrær, hovedsakelig bjørk og rogn, mens selje og osp opptrer mer sparsomt. Mer varmekjære arter som hassel, eik og lind finnes spredt på mer gunstige områder. Artsmessig er karplantefloraen ganske ordinær, men forekomstene av hinnebregne og slakkstarr er verdt å nevne. Mosefloraen er generelt artsfattig, men de rike forekomstene av småhinnemose på bergvegger, og ofte på trestammer, er viktige for området. Av andre registrerte mosearter kan nevnes dvergperlemose på furu, skogåmemose og trinnkrekmose på bergvegger og heimose og gullhårmose på bakken. Lavfloraen er interessant i forvaltningsområdet, og det er spesielt hassel som er et viktig treslag for epifytter. Av eksempler kan nevnes kystblåfiltlav (VU), gul pærelav (NT), lungenever, Arthopyrenia analepta, Pachyphiale carneola (VU) og Thelotrema macrosporum (EN). Andre viktige treslag for epifytter er rogn, med arter som gul pærelav (NT) og Mycoporum antecellens og bjørk med kystskriftlav (VU). I Grasdalen, et område med lågurtmark, vokser kranshinnelav (VU) og olivenlav (NT) på lind. Av andre arter kan nevnes ringstry (NT) på furu og kystkorallav (NT) på nordvendte bergvegger. Forvaltningsområdet er ganske representativt for det større skoglandskapet i området, med koller, bergvegger og dalganger osv. I et slikt landskap i denne delen av Hordaland opptrer gjerne fattige boreonemorale regnskoger i nordvendte lisider. Det er også positivt at forvaltningsområdet utgjør et ganske stort og sammenhengende område som har en god arrondering. Granplantefeltene sør i området trekker verdien noe ned. To kjerneområder med fattig boreonemoral regnskog ble avgrenset i tillegg til et større skogsmiljø, som ble avgrenset i ARKO-prosjektet, som også for det meste inneholder fattig boreonemoral regnskog. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Staupe vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng). Feltarbeid Området ble befart Været var skiftende med både sol og enkelte regnbyger, men forholdene var allikevel bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Som det kommer fram av GPS-sporet, ble det meste av området undersøkt, men noe skrinn og fattig furuskog ble bare vurdert på avstand. Mest fokus ble gitt på de nordvestvendte delene av Storehovda og Litlehovda. I tillegg ble flere nordvendte bergvegger sørover mot Staupe undersøkt. Dette innebærer at de sjønære, eksponerte delene av området ikke ble oppsøkt. Med grunnlag i det som ble ansett som hovedfokuset under arbeidet å fange opp regnskogsmiljøer, så vurderes dekningsgraden for å være ganske god. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var bra for å undersøke både karplanter, moser, lav og sopp, men det var ikke fokusert på sistnevnte gruppe under feltarbeidet.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og var på forhånd avgrenset til et areal på ca 773 dekar. Det undersøkte området ligger nord for Staupe og øst for vegen til Slettavika. Mot sør avgrenses området av mer kulturpåvirket (inkludert noe granplantefelt) mark mot Staupe. Tidligere undersøkelser Deler av området har tidligere vært undersøkt av Hans H. Blom og Per Gerhard Ihlen i forbindelse med ARKO-prosjektet i I den forbindelse ble det avgrenset et større skogsmiljø dominert av fattig boreonemoral regnskog med dominans av furu og med innslag av bjørk og rogn. Innenfor her er det også en rikere grasdominert dalgang. Området er avtegnet i vedlagte kart. Det må presiseres at området fra ARKO-prosjektet inneholder flere regnskogsmiljøer som det av tidsmessige årsaker ikke var mulig å kartlegge. I tillegg er det kartlagt to lokaliteter med fattig boreonemoral regnskog på nordsiden av undersøkelsesområdet, i forbindelse med prøvekartleggingen i til faggrunnlaget for handlingsplan for kystfuruskoger (Ihlen & Eilertsen 2014). Ut over dette er ser det ikke ut til å ha vært registreringer av betydning her tidligere. Ingen lokaliteter ligger inne i Naturbase, og på Artskart (Artsdatabanken 2015) er det bare en fugleobservasjon av hvitryggspett fra Beliggenhet Området ligger vest for Ålfjorden, nordøst for Staupe og øst for Hopslia naturreservat i Sveio kommune. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med mange små koller, daler og mindre bergvegger, ofte med små myrer inne i mellom. Innsjøer eller store vassdrag mangler og det forekommer bare noen små bekker i området. Lokaliteten har få blokker. Ellers er det mest bart fjell, ofte med et tynt løsmassedekke over berggrunnen. Noe torv finnes også. Geologi Berggrunnen er sur og fattig og består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, men inneholder rikere partier inne i mellom. Klima Det undersøkte området ligger mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, og i sterk oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (Moen 1998). Dette innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året, milde vintrer og fuktige og relativt varme somre. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetasjonstyper i forvaltningsområdet er blåbærskog og fattig lyngskog, begge med dominans av furu. Sistnevnte er gjerne lokalisert til toppene av kollene. I tillegg er det småbregneskog der det lokalt er noe mer fuktig. Unntaksvis finnes enkelte partier med svak lågurtskog. På de mer rike partiene vokser eik, lind og osp. Det er flere myrpartier, der myrkantene er tresatt med furu, spredt i vestlige deler av forvaltningsområdet. Flere av disse er store og sammenhengende og er fattige nedbørsmyrer. Rike myrer mangler helt, og bare enkelte har et svakt intermediært preg (bl.a. stjernestarr). Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer fra å være ung til å være i en sein aldersfase, og bare unntaksvis finnes gammel skog. Sistnevnte er karakterisert av grovvokst og høy furu, muligens over 200 år, og er gjerne begrenset til de skrinnere partiene med fattig lyngskog på de høyest liggende delene av Store Hovda. Enkelte eldre trær av eik og lind ble registrert. Sjiktingen i skogen er ofte ganske god, og den består gjerne av storvokste furutrær, med lavere boreale lauvtrær inne i mellom. Gadd og læger finnes bare sparsomt og spredt i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Staupe. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Store Hovda nordvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 22,4daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det har tidligere vært utført undersøkelser av fattig boreonemoral regnskog i et område rett nord for naturtypen avgrenset her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger vest for Ålfjorden og nordøst for Staupe i Sveio kommune. Den begrenser seg til et små-

3 kupert terreng med daler og mindre bergvegger, ofte med små myrer og bekker inne i mellom. Berggrunnen er sur og fattig og består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, men inneholder enkelte rikere partier. For det meste er det et tynt løsmassedekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en fattig boreonemoral regnskog, hovedsakelig med blåbærskog og med noe småbregneskog inne i mellom. Bergveggene er stort sett fattige, men enkelte er trolig intermediære. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (70-80 %) og det er innslag av både bjørk, eik, rogn og hassel her. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. Noe av det mest karakteristiske med kryptogamfloraen her er de rike forekomstene av småhinnemose på nordvendte bergvegger. Av andre arter på bergveggene kan nevnes brun korallav, krusfellmose, kystkorallav (NT), kysttvebladmose og småstylte. De få hasselkrattene i området er spesielt interessante for epifyttfloraen. På to hasselkratt som er omtrent midt i det avgrensa området, ble det observert flere arter, bl.a. mange i lungeneversamfunnet. Av eksempler kan nevnes grynfiltlav, gul pærelav (NT), lungenever, kystblåfiltlav (VU), kystnever, muslinglav, stiftfiltlav, Arthopyrenia analepta, Pachyphiale carneola (VU) og Thelotrema macrosporum (EN). Et annet viktig treslag for epifytter er rogn, med epifytter som gul pærelav (NT), vanlig rurlav og Mycoporum antecellens. På furu ble bl.a. småhinnemose, ringstry (NT) og kattefotlav registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Noen områder av skogen er ung og andre områder er trolig i en sein aldersfase. Det er generelt lite av gadd og læger i området. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der det forekommer flere andre regnskogsmiljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark om regnskog av Geir Gaarder (datert 11. juni 2014), oppnår lokaliteten høy vekt på artsmangfold og størrelse, middels vekt på topografi og lav vekt på skogtilstand og styvingstrær. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å la lokaliteten få stå mest mulig urørt, inkludert alle former for skogsdrift. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes. 2 Litle Hovda nordvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal: 15,2daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det har tidligere vært utført undersøkelser av fattig boreonemoral regnskog i et område rett nord for naturtypen avgrenset her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger vest for Ålfjorden og nordøst for Staupe i Sveio kommune. Den begrenser seg til et nordvestvendt og noe småkupert terreng med mindre bergvegger og med noen små myrer. Berggrunnen er sur og fattig og består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. For det meste er det et tynt løsmassedekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en fattig boreonemoral regnskog, hovedsakelig med blåbærskog. Bergveggene er stort sett fattige. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (80 %) og det er få lauvtrær annet enn enkelte bjørketrær. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. På nordvendte bergvegger finnes hinnebregne og småhinnemose. Mangel på lauvtrær, gjør at det er lite epifytter i området og bare ringstry (NT) ble registrert på furu og kattefotlav ble registrert på bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Noen områder av skogen er ung og andre områder er trolig i en sein aldersfase. Det er generelt lite av gadd og læger i området. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der det forekommer flere andre regnskogsmiljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark om regnskog av Geir Gaarder (datert 11. juni 2014), oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse og lav vekt på topografi, skogtilstand og styvingstrær. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å la lokaliteten få stå mest mulig urørt, inkludert alle former for skogsdrift. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes. 3 Grasdalen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 98,4daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført sammen med Hans H. Blom Feltarbeidet ble utført i forbindelse med ARKO-prosjektet. Dataene fra dette prosjektet er benyttet i naturtypebeskrivelsen her som er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger vest for Ålfjorden og nordøst for Staupe i Sveio kommune. Den begrenser seg til et småkupert terreng med daler og mindre bergvegger. Berggrunnen er sur og fattig og består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Det er både bart fjell og et tynt løsmassedekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en fattig boreonemoral regnskog, hovedsakelig med lyngskog, blåbærskog og med noe småbregneskog inne i mellom. I tillegg er det et større område med rikere skog, bl.a. lågurtmark, med lind og eik i Grasdalen. Det må her presiseres at det avgrensa området også inneholder områder som ikke kan klassifiseres som regnskog. Det gjelder bl.a. lyngskog med furu i de høyst liggende områdene og sørvendte områder i Grasdalen som har innslag av edellauvtrær. Av tidsmessige årsaker har det i denne omgang ikke vært mulig å foreta en finere inndeling av naturtypene her. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av både bjørk, eik, lind, osp, rogn og hassel her. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. De mest interessante funnene av karplanter er alle forekomstene av hinnebregne på bergvegger og et av slakkstarr i selve Grasdalen. Ellers ble falkebregne og junkerbregne registrert i området. Bergveggene har ellers store forekomster av småhinnemose, en art som også vokser på furustammene her. Av andre arter på bergveggene kan nevnes brun korallav, bergljåmose, grannkrekmose, krusfellmose, kystkorallav (NT), råtedraugmose, skjørblæremose, skogåmemose og trinnkrekmose. Av moser på bakken kan nevnes

4 gullhårmose og heimose. Epifyttfloraen er relativ artsrik med arter som kystblåfiltlav (VU) på hassel, dvergperlemose og ringstry (NT) på furu, dvergperlemose, gammelgranlav og kystskriftlav (VU) på bjørk, gul pærelav (NT), vanlig rurlav, Arthopyrenia punctiformis og Mycoporum antecellens på rogn, buktporelav og lungenever på osp, trådkjølmose, Mycobilimbia pilularis og Tomasellia gelatinosa på eik og kranshinnelav (VU), kystnever og olivenlav (NT) på lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Noen områder av skogen er ung og andre områder er trolig i en sein aldersfase. Det er generelt lite av gadd og læger i området. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der det forekommer flere andre regnskogsmiljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark om regnskog av Geir Gaarder (datert 11. juni 2014), oppnår lokaliteten høy vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse og topografi, lav vekt på skogtilstand og styvingstrær. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å la lokaliteten få stå mest mulig urørt, inkludert alle former for skogsdrift. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes. Artsmangfold Furu er det dominerende treslaget. I tillegg finnes en del boreale lauvtrær, hovedsakelig bjørk og rogn, mens selje og osp opptrer mer sparsomt. Mer varmekjære arter som hassel, eik og lind finnes spredt på mer gunstige områder. Feltsjiktet er generelt artsfattig og, med unntak av partiene med lågurtskog, består av arter vanlige for de nevnte vegetasjonstypene. Bare enkelte svake lågurtarter ble registrert. Den mest interessante karplanten fra området er hinnebregne, som vokser spredt på mange bergvegger. Av arter fra myrene kan nevnes bjørneskjegg, hvitmyrak, klokkelyng, pors og stjernestarr. Bortsett fra de rike forekomstene av småhinnemose, mest på bergvegger og litt på trestammer, består mosefloraen av vanlige arter som krusfellmose, kysttvebladmose, rødmuslingmose og småstylte. I bunnsjiktet er det en del storstylte. Når det gjelder lavfloraen, finnes lungenever-samfunnet sparsomt, og da med utbredte arter som grynfiltlav, lungenever, muslinglav og stiftfiltlav. Enkelte mer krevende regnskogsarter forekommer også, men lokalt og sparsomt, og mest på hassel. Dette inkluderer kystblåfiltlav (VU), gul pærelav (NT), Arthopyrenia analepta, Pachyphiale carneola (VU) og Thelotrema macrosporum (EN). Et annet viktig treslag for epifytter er rogn, med arter som gul pærelav (NT), vanlig rurlav og Mycoporum antecellens. På furu ble bl.a. småhinnemose, ringstry (NT) og kattefotlav registrert. På bjørk ble det registrert kattefotlav, gammelgranlav og småhinnemose. Kystkorallav (NT) finnes i til dels store mengder på nordvendte bergvegger. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området, og potensialet virker ikke lovende. Fra området kartlagt i ARKO-prosjektet, og nord for Grasdalen, ble det funnet noen arter i tillegg. Dette gjelder for eksempel dvergperlemose på furu, kystblåfiltlav på hassel, kystskriftlav (VU) på bjørk, skogåmemose og trinnkrekmose på bergvegg, og heimose og falkebregne på bakken. I Grasdalen, der det er en del lågurtmark, ble også kranshinnelav (VU) og olivenlav (NT) registrert på lind og gullhårmose og slakkstarr på bakken. Funnet av skorpelaven Tomasellia gelatinosa på glatt bark av eik kan også nevnes herfra. Tabell: Artsfunn i Staupe. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 2 3 Karplanter Polystichum braunii junkerbregne 3 Karplanter Carex remota slakkstarr 3 Lav Naetrocymbe punctiformis 1 3 Lav Tomasellia gelatinosa 3 Lav Bunodophoron melanocarpum kystkorallav NT 1 3 Degelia atlantica kystblåfiltlav VU 1 3 Fuscopannaria mediterranea olivenlav NT 3 Leptogium burgessii kranshinnelav VU 3 Lobaria pulmonaria lungenever 1 3 Lobaria virens kystnever 1 3 Normandina pulchella muslinglav 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 3 Sphaerophorus globosus brun korallav 1 Sticta sylvatica buktporelav 3 Usnea flammea ringstry NT Arthonia leucopellaea kattefotlav Arthonia radiata vanlig flekklav 3

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Graphis elegans kystskriftlav VU 3 Lecanactis abietina gammelgranlav 3 Mycobilimbia pilularis 3 Mycoporum antecellens 1 3 Pachyphiale carneola VU 1 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 3 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 3 Thelotrema macrosporum EN 1 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 3 Dicranodontium uncinatum bergljåmose 3 Neckera crispa krusfellmose 1 Zygodon rupestris trådkjølmose 3 Anastrepta orcadensis heimose 3 Anastrophyllum michauxii råtedraugmose 3 Bazzania trilobata storstylte 1 3 Douinia ovata vingemose 3 Frullania fragilifolia skjørblæremose 3 Gymnomitrion obtusum skogåmemose 3 Lepidozia cupressina trinnkrekmose 3 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 3 Plagiochila punctata småhinnemose Avgrensing og arrondering Østsiden av undersøkelsesområdet er naturlig avgrenset mot sjø, den sørlige og sørvestlige delen er avgrenset mot kulturmark og den vestlige og nordlige delen er avgrenset mot myrer, skogsbilveier og hogstområder. Dette utgjør et naturlig avgrenset forvaltningsområde og det er ikke foreslått noen reduksjoner i arealet her, selv om den sørlige delen har nokså ung, påvirket og fattig skog, med enkelte granplantefelt. Naturverdiene her er mindre enn resten av undersøkelsesområdet. Generelt har undersøkelsesområdet en god og naturlig arrondering. Her er ingen inngrep som bryter opp skoglandskapet annet enn noe innmark, stier og granplantefelt i sør. Samlet sett utgjør derfor det undersøkte området et godt forvaltningsområde, selv om det vil være enkelte partier med bl.a. granplantefelt i sør, som blir inkludert i arealet. På bakgrunn av den naturlige avgrensningen beskrevet ovenfor vil det heller ikke være naturlig å utvide forvaltningsområdet annet enn et lite område i nord. Området bør samtidig ses i sammenheng med flere andre områder med fattig boreonemoral regnskog øst i Sveio kommune. Andre inngrep Sør i forvaltningsområdet er det enkelte granplantefelt, men spredning av gran ble ikke observert. Av inngrep er det ikke annet enn enkelte stier og steingjerder, der det går noe sau på beite, helt i sør. Vurdering og verdisetting Forvaltningsområdet er ganske representativt for det større skoglandskapet i området, med koller, bergvegger og dalganger osv. I et slikt landskap i denne delen av Hordaland opptrer gjerne fattige boreonemorale regnskoger i nordvendte lisider. Den topografiske variasjonen er bra, og det er også positivt at forvaltningsområdet utgjør et ganske stort og sammenhengende område som har en god arrondering, og der det er funnet en del typiske, rødlistede arter, inkludert enkelte krevende og sjeldne arter. At området overveiende består av fattig vegetasjon, gjør at de få hasselkrattene i området er viktige for det biologiske mangfoldet. Enkelttrærne av rogn er også viktige. Granplantefeltene sør i området trekker verdien noe ned. To kjerneområder med fattig boreonemoral regnskog ble avgrenset. I tillegg er det et større skogsmiljø, som ble avgrenset i ARKO-prosjektet, som også for det meste inneholder fattig boreonemoral regnskog. Den inneholder i tillegg en rikere grasdominert dalgang. Regnskogsmiljøene med furudominans finnes derfor godt representert. Rødlisteartene gul pærelav (NT), kystblåfiltlav (VU), kystkorallav (NT), ringstry (NT), Pachyphiale carneola (VU) og Thelotrema macrosporum (EN) ble funnet. Fra området kartlagt i ARKO-prosjektet, og nord for Grasdalen, ble det også funnet for eksempel dvegrperlemose på furu, kystskriftlav (VU) på bjørk, mens det i Grasdalen også ble registrert kranshinnelav (VU) og olivenlav (NT) på lind. Bortsett fra ulike soppgrupper, som ikke var i fokus under feltarbeidet, er det trolig lite potensial for funn av ytterligere rødlistearter. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet

6 til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Staupe vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Staupe. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Store Hovda nordvest 2 Litle Hovda nordvest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * ** * 0 ** ** ** * *** - *** ** * * ** * 0 * * * * * - * 3 Grasdalen ** * * * * 0 ** ** ** ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** ** * ** *** ** * *** * *** 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Ihlen, P. G. & Eilertsen, L Fattig boreonemoral regnskog i Sveio kommune. Prøvekartlegging i forbindelse med faggrunnlag til handlingsplan. Rådgivende Biologer AS, rapport 1950, 24 sider.

7 Staupe (Sveio, Hordaland). Areal 254daa, verdi Slettavika Storehovda Litlehovda Staupe ellet mN Øspenes Saltvika Staupevika Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Omr. for vurdering Pri. naturtype Verneområder (Mdir/FM 2014) WGS84, sonebelte 32 Staupsholmen Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

8 Bilder fra området Staupe Nordvendt bergvegg med småhinnemose NV for Storehovda. Foto: Per G. Ihlen Hassel med flere rødlista epifytter NV for Storehovda. Foto: Per G. Ihlen Lyngskog med furu. Foto: Per G. Ihlen file://mac/users/geirgaarder/desktop/sveio Staupe bilder/fattig boreonemoral regnskog nordvest for Litlehovda.JPG Foto: Per G. Ihlen