Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Like dokumenter
Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Rapport for Kunnskapsdepartementet

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Seksualundervisning i skolen. En undersøkelse blant kontaktlærere i grunnskolen. Gjennomført på oppdrag for Sex og samfunn. Politikk og samfunn

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Digitale ordbøker i bruk

Påsatt brann i skolen

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Fravær i videregående skole skoleåret

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Resultater NNUQ Altinn

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

Bå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien. od,,,, i n. lavest. ,evne. Rapport fra en undersøkelse blant kommunene. September 2005

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Resultater NNUQ IMDi

Resultater NNUQ Altinn

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Estimert innsamlet beløp husvis pr

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Supplerende tildelingsbrev

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

svømmeopplæring på klassetrinn

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Om tabellene. Januar 2018

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen:

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Resultater NNUQ Altinn

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Analyse av nasjonale prøver i regning,

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

FEILMARGINER VED FORDELINGER

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Resultater NNUQ IMDi

Transkript:

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931

Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3 Andel som har hatt seksualitetsundervisning Side 15 4 Fag det har vært undervist i Side 37 5 Hvem holdt undervisningen og hvordan Side 43 6 Hva slags hjelpemidler ble benyttet Side 52 7 Påstander om seksualitetsundervisning i skolen Side 62 8 Tiltak som kan bidra til forbedret seksualitetsundervisning Side 70 9 Hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen Side 72 2

Metode og gjennomføring 3

Metode og gjennomføring Formål Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan seksualitetsundervisningen i skolen oppleves blant elever i og i 1 VGS. Undersøkelsen kartlegger også hva som savnes av opplæring. Metode og utvalg For å nå målgruppen fikk 20 000 elever tilsendt undersøkelsen per SMS. Dette er elever som fyller hhv 16 og 17 år i skoleåret, hvor de fleste vil være 16 år når undersøkelsen gjennomføres og går enten i eller i 1. VGS. Elevene er trukket tilfeldig på Kantar TNS sin befolkningsbase stratifisert etter kjønn og alder. Gjennomføring Undersøkelsen ble sent ut 11. mai. Siste intervju ble gjennomført 8. juni. 97% svarte innen 23. mai. Svarprosent I alt svarte 2433 elever, noe som gir en respons på 12,2 prosent. Dette vurderes som svært bra ved bruk av SMS som innsamlingsmetode. Ansvar Ansvarlig for undersøkelsen i Sex og samfunn er Anneli Rønes, kommunikasjonsrådgiver og Sara Rydland Nærum, politisk rådgiver. Roar Hind, Kantar TNS har gjennomført og rapportert undersøkelsen på oppdrag fra Sex og samfunn. 4

Svarprosent, frafall og vekting Frafall Frafallsanalysen viser at økende alder gir høyere respons, med hhv 9, 12 og 16 prosent svar fra aldersgruppene 15, 16 og 17 år. Samtidig er nettoutvalget (de som har svart) representativt ihht offentlig statistikk blant 15-17 åringer som går i og i 1 VGS. Vi finner også at det er en noe høyere respons blant jenter enn gutter, 15 mot 10 prosent. Samtidig finner vi at det er klart flere jenter i utvalget enn hva det skulle vært ihht offentlig statistikk. Utvalget er ellers representativt når det gjelder fordeling på fylker. Vekting For å kompensere for skjevheter i frafall (kjønn), er undersøkelsen vektet på kjønn og geografi (fylke). Brutto/trukket Alder Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 14 år 0 0,0 4 0,2 4 0,2 15 år 5483 27,4 514 21,1 516 21,2 9,4 0,1 16 år 10544 52,7 1280 52,6 1278 52,5 12,1-0,1 17 år 3973 19,9 635 26,1 635 26,1 16,0 0,0 20000 100,0 2433 100,0 2433 100,0 12,2 0,0 Brutto/trukket Nettoutvalget - uvektet Nettoutvalget - uvektet Vektet utvalg (SSB) Vektet utvalg (SSB) Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svarprosent Svarprosent Avvik off. stat. i % poeng Avvik off. stat. i % poeng 10000 50,0 956 39,3 1250 51,4 9,6 12,1 10000 50,0 1465 60,2 1171 48,1 14,7-12,1 20000 1000,0 2421 99,5 2421 99,5 12,1 0,0 Missing 12 0,5 12 0,5 20000 2433 100,0 2433 100,0 12,2 100,0 Vektet utvalg (SSB) Nettutuvalg (svar) Fylke Antall % Antall % Avvik i %- poeng Østfold 140 5,7 145 6,0 0,2 Akershus 298 12,2 266 10,9-1,3 Oslo 223 9,2 152 6,2-2,9 Hedmark 90 3,7 87 3,6-0,1 Oppland 90 3,7 117 4,8 1,1 Buskerud 130 5,3 106 4,4-1,0 Vestfold 117 4,8 125 5,1 0,3 Telemark 82 3,4 75 3,1-0,3 Aust-Agder 58 2,4 52 2,1-0,2 Vest-Agder 93 3,8 100 4,1 0,3 Rogaland 232 9,5 259 10,6 1,1 Hordaland 243 10,0 278 11,4 1,4 Sogn og Fjordane 58 2,4 55 2,3-0,1 Møre og Romsdal 133 5,5 143 5,9 0,4 Sør -Trøndelag 140 5,7 170 7,0 1,2 Nord-Trøndelag 70 2,9 74 3,0 0,1 Nordland 116 4,8 127 5,2 0,5 Troms 78 3,2 72 3,0-0,2 Finnmark 41 1,7 30 1,2-0,5 2433 100,0 2433 100,0 0,0 5

Konklusjoner og oppsummering av hovedfunn 6

Konklusjoner Det er sjelden en ser at en undersøkelse blir så godt mottatt av målgruppen som denne. De aller fleste tilbakemeldinger gikk på at dette var en viktig og bra undersøkelse, at undersøkelsen var grei, fin, gode spørsmål, gode tema, at det var veldig bra at det ble gjort en slik undersøkelse, etc. Undersøkelsen viser at de aller fleste ungdommer (9 av 10) har hatt seksualitetsundervisning på skolen. Det er samtidig stor oppslutning omkring seksualitetsundervisningen. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualitetsundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Vel 5 av 10 mener også at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen. Så mange som 7 av 10 ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. Tilbakemeldingene fra elevene tilsier at seksualitetsundervisningen på skolene bør videreføres og gjerne styrkes. 7

Oppsummering av hovedfunn (i) 9 av 10 elever har hatt seksualitetsundervisning på skolen Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer, 1 av 10 oppgir ca. 8-10 timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i 1. - 4. trinn. Nær 4 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i 5. - 7. trinn. Vel 9 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i 8. - 10. trinn. Tema som ble tatt opp Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema. Tema (forts.) 9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer. 7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 6 av 10 hadde hatt kropp som tema. Vel 5 av 10 kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/ skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet. Nær 7 av 10 har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 8

Oppsummering av hovedfunn (ii) Tema (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i 10. klasse enn de som går i 1. videregående. Tema som savnes Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. Det som i første rekke nevnes er; Sex, sex generelt og knyttet til spesifikke problemstillinger, voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema. Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema. 9

Oppsummering av hovedfunn (iii) Fag det ble undervist i 5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag. 8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag. Hvem underviste og hvordan Mellom 6 og 7 av 10 har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster. Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen. Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen. Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere. De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 10

Oppsummering av hovedfunn (iv) Hvem og hvordan (forts.) 1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen. Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som så oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10). Hjelpemidler som ble benyttet Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen. Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 7 av 10 viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 11

Oppsummering av hovedfunn (v) Hjelpemidler benyttet (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 viser til at Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter. Påstander om seksualundervisningen Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen. Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «verken eller» eller «Vet ikke». 12

Oppsummering av hovedfunn (vi) Påstander (forts.) Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. Tiltak som kunne bidratt til en bedre seksualitetsundervisning På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer «ingen tiltak» da de mener undervisningen er god nok allerede. 13

Oppsummering av hovedfunn (vii) Hvem som bør stå for undervisningen 3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen. Hvilke tema bør inngå i skolens seksualitetsundervisning? Det som nevnes hyppigst er; prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser. Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen. Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 14

Andel som har hatt seksualitetsundervisning, hvor ofte og på hvilket trinn 15

Nær 9 av 10 oppgir å ha hatt seksualitetsundervisning på skolen, vel 10 prosentpoeng flere blant de som går i enn blant de i 1. VGS. 87% 9% 4% 91% 83% 87% 89% 6% 3% 11% 6% 1 3% 1 2% 88% 87% 9% 1 3% 4% 93% 81% 15% 4% 3% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 16

Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer. 1 av 10 oppgir ca. 8-10 timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. 5% 37% 31% 1 8% 9% 4% 41% 28% 1 9% 8% 6% 38% 28% 1 9% 1 5% 31% 35% 11% 9% 9% 6% 4 31% 1 6% 8% 6% 36% 31% 11% 9% 7% 5% 38% 3 1 8% 1 4% 34% 34% 12% 9% 7% 7% 41% 26% 9% 7% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Under 1 time Ca. 1-3 timer Ca. 4-7 timer Ca. 8-10 timer Flere enn 10 timer Vet ikke 17

Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i 1. - 4. trinn 3% 3% 4% 2% 3% 3% 3% 2% 4% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 18

Nær 4 av 10 (37 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i 5. - 7. trinn 37% 41% 37% 36% 35% 36% 39% 39% 36% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 19

Vel 9 av 10 (92 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i 8. - 10. trinn 92% 94% 9 93% 91% 92% 93% 95% 89% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 20

Hvilke tema ble tatt opp? 21

Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema 93% 94% 93% 93% 91% 9 95% 94% 91% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 22

9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer 89% 88% 88% 9 88% 88% 9 91% 86% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 23

6 av 10 hadde hatt kropp som tema 62% 61% 6 63% 64% 65% 59% 62% 62% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 24

7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 69% 65% 66% 73% 68% 69% 69% 72% 65% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 25

Vel 5 av 10 (53 prosent) kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. 53% 51% 49% 58% 51% 55% 51% 59% 45% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 26

Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet 37% 44% 31% 38% 36% 4 34% 39% 35% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 27

Nær 7 av 10 (68 prosent) har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. 68% 69% 64% 69% 71% 75% 61% 7 65% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 28

Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 44% 49% 4 45% 41% 48% 39% 48% 39% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 29

Mellom 3 og 4 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 35% 39% 33% 34% 36% 38% 32% 42% 27% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 30

4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i enn de som går i 1. videregående 4 44% 34% 42% 39% 43% 37% 46% 33% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 31

5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. 49% 47% 46% 53% 5 55% 43% 55% 42% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 32

Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema 58% 6 56% 6 54% 61% 55% 62% 53% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 33

Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema 47% 41% 51% 5 44% 48% 46% 49% 45% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 34

Nesten 5 av 10 (47 prosent) oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. 47% 29% 24% 44% 52% 44% 46% 29% 28% 32% 27% 27% 2 24% 27% 34% 6 4 18% 26% 22% 44% 5 33% 25% 24% 25% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 35

Det som savnes mest er; Sex generelt og sex knyttet til spesifikke problemstillinger. I tillegg savnes mer informasjon om voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 36

I hvilke(t) fag har det vært undervist i? 37

5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 5% 5% 5% 4% 5% 6% 4% 5% 4% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 38

20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 19% 14% 17% 24% 18% 17% 21% 25% 11% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 39

15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag 15% 16% 15% 15% 16% 17% 14% 18% 12% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 40

8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. 81% 73% 82% 86% 78% 78% 84% 85% 76% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 41

Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag Trøndelag og Nord- 27% 37% 22% 22% 29% 27% 27% 26% 28% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 42

Hvem holdt undervisningen og hvordan ble det undervist? 43

Mellom 6 og 7 av 10 (65 prosent) har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster 65% 59% 69% 67% 62% 65% 64% 64% 66% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 44

Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen 0 0 0 46% 47% 48% 47% 41% 44% 48% 48% 43% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 45

Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen 42% 39% 41% 47% 36% 41% 43% 44% 4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 46

Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere 28% 17% 21% 3 29% 27% 29% 27% 48% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 47

De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 35% 43% 12% 6% 3% 37% 44% 11% 5% 2% 32% 46% 13% 6% 3% 37% 42% 13% 5% 3% 35% 42% 1 7% 6% 4 39% 1 6% 5% 3 48% 14% 6% 2% 39% 43% 9% 5% 3% 3 44% 15% 7% 3% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 48

1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 5 53% 49% 47% 52% 56% 44% 52% 47% 33% 28% 3 29% 34% 3 26% 3 31% 11% 6% 14% 13% 9% 9% 13% 1 12% 7% 2% 7% 7% 8% 7% 1% 2% 2% 3% 6% 3% 8% 1% 6% 2% 8% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 49

3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen 29% 49% 22% 29% 3 3 27% 51% 48% 48% 49% 21% 22% 22% 24% 34% 23% 43% 55% 22% 22% 32% 25% 45% 53% 23% 22% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 50

Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. 19% 35% 26% 2 22% 16% 22% 17% 31% 38% 33% 4 23% 29% 26% 24% 24% 16% 19% 2 21% 18% 34% 36% 27% 25% 18% 21% 18% 2 34% 37% 28% 23% 19% 2 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Underviser Elever Både underviser og elever (i samspill) Vet ikke 51

Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10) 5 41% 8% 61% 54% 45% 43% 34% 39% 46% 46% 6% 8% 9% 11% 49% 51% 41% 42% 1 7% 47% 54% 46% 35% 6% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 52

Hva slags hjelpemidler ble benyttet i seksualitetsundervisningen? 53

Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 62% 58% 63% 64% 6 62% 62% 65% 57% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 54

4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen 4 4 39% 42% 39% 41% 39% 43% 36% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 55

Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 23% 22% 24% 25% 21% 22% 24% 25% 21% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 56

Nær 7 av 10 (67 prosent) viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 67% 59% 69% 71% 66% 67% 67% 65% 69% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 57

Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 28% 18% 23% 29% 3 27% 29% 28% 48% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 58

Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 14% 15% 16% 13% 11% 14% 14% 15% 12% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 59

Mellom 3 og 4 av 10 viser til Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 34% 31% 34% 36% 33% 34% 34% 36% 31% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 60

8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 8% 1 1 6% 8% 7% 9% 7% 9% Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter. 2 4 6 8 10 61

Påstander om seksualundervisningen i skolen 62

Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen, fordi det berører intime og private spørsmål. 66% 17% 1 2% 3% 2% 7 17% 8% 1% 3% 1% 67% 17% 11% 2% 2% 2% 64% 18% 1 2% 3% 3% 65% 15% 9% 4% 4% 2% 6 2 11% 3% 4% 3% 72% 14% 8% 2% 2% 1% 66% 18% 9% 2% 3% 2% 67% 16% 11% 2% 3% 1 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 63

Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. 46% 22% 11% 8% 12% 1% 44% 24% 1 7% 13% 1% 48% 22% 1 7% 12% 1% 48% 2 11% 8% 12% 2% 41% 25% 12% 9% 13% 1% 36% 25% 15% 1 13% 2% 56% 2 6% 5% 11% 1% 46% 22% 11% 7% 12% 1% 46% 22% 11% 8% 12% 1% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 64

Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. 16% 27% 25% 23% 7% 2% 12% 28% 25% 26% 8% 2% 2 28% 23% 21% 6% 2% 15% 26% 26% 24% 7% 2% 17% 27% 24% 21% 8% 3% 14% 23% 26% 25% 9% 3% 18% 32% 23% 21% 5% 1% 16% 25% 23% 26% 8% 2% 16% 31% 26% 2 5% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 65

Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «Verken eller» på påstanden eller «Vet ikke». 5% 6% 2 26% 42% 2% 5% 8% 2 25% 41% 1% 3% 5% 18% 25% 46% 2% 5% 6% 23% 24% 4 2% 5% 6% 16% 31% 4 2% 5% 9% 23% 26% 35% 2% 4% 4% 17% 26% 48% 2% 5% 7% 21% 24% 42% 2% 4% 5% 18% 28% 42% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 66

Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. 8% 1 28% 22% 26% 5% 8% 11% 28% 22% 27% 5% 8% 9% 27% 25% 26% 5% 9% 9% 29% 22% 26% 5% 9% 11% 3 2 25% 5% 8% 11% 28% 2 27% 6% 8% 9% 29% 24% 25% 4% 1 1 27% 22% 27% 5% 6% 1 3 23% 25% 5% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 67

Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. 4% 4% 1 27% 53% 2% 6% 3% 1 28% 51% 1% 3% 3% 11% 25% 55% 3% 4% 4% 12% 27% 52% 2% 4% 4% 8% 29% 52% 3% 6% 5% 13% 29% 44% 3% 3% 3% 7% 26% 61% 1% 4% 4% 11% 28% 51% 2% 4% 3% 1 26% 54% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 68

Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. 4% 7% 33% 27% 25% 4% 7% 8% 3 29% 24% 2% 3% 8% 33% 27% 26% 4% 3% 6% 36% 25% 25% 4% 6% 7% 3 28% 23% 6% 6% 9% 33% 25% 23% 5% 3% 5% 32% 29% 27% 3% 4% 7% 32% 27% 26% 4% 5% 7% 34% 27% 23% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 69

Tiltak som kan bidra til en forbedring av seksualundervisningen 70

På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer ingen da de mener undervisningen er god nok allerede. 15% 35% 54% 39% 52% 32% 17% 32% 55% 44% 56% 33% 14% 36% 54% 37% 49% 35% 16% 37% 52% 37% 51% 31% 14% 36% 56% 39% 52% 32% 21% 28% 44% 31% 42% 28% 9% 43% 64% 48% 62% 37% 19% 33% 49% 36% 47% 32% 11% 38% 6 44% 57% 34% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ingen, jeg synes seksualitetsundervisningen er god At et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres At elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål At de som holder undervisningen fikk mer kompetanse og kunn At skolen henter inn eksterne som holder seksualitetsunderv At elever i større grad kan være med å utforme seksualitets 71

Hvem som bør gjennomføre seksualundervisningen 72

3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 31% 26% 36% 37% 21% 32% 31% 32% 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 73

2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen 21% 16% 24% 24% 18% 22% 21% 23% 19% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 74

Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen 75% 64% 8 8 71% 73% 76% 75% 75% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 75

Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 58% 69% 54% 53% 6 52% 65% 55% 63% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 76

Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 3% 3% 3% 4% 3% 2% 4% 3% 4% 2 4 6 8 10 77

På åpent spørsmål om hvilke tema som bør inngå i skolens seksualundervisning, nevnes prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser hyppigst. Order sex er fjernet, da de fleste knytter dette til noe annet 78