Likheterogforskjellermellomlandets barnehabiliteringstjenester: enkartleggingavressurserogkompetanse Rapportfra2013 ForfatterElisabethRønningRinde
Innholdsfortegnelse 1. Leserveiledning 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering. 2.2Målsetningmedprosjektet 2.3Bakgrunnforprosjektet 2.4Avgrensningogfremgangsmåte 2.5Formåletmedrapporten 3. Virksomhetstall 3.1 Faktorersomerkartlagt 3.2 Metode 3.3 Resultater tallfrakartleggingen 3.4 Fellestrekkogulikheter 4. Kompetanseprofil 4.1 Metode 4.2 Resultater kompetanseprofil 4.3 Fellestrekkogulikheter 5. Avsluttendebetraktninger/Drøftingogkonklusjon 6. Vedlegg:Organisasjonskart 2
1. Leserveiledning Dennerapportenerbygdopppåfølgendemåte:Kapittel2ereninnledning. Herbeskrivesbakgrunnenforprosjektet,ogmålsetningenmedkartleggingen somergjennomført.kapittel3inneholderpresentasjonavvirksomhetstallene somerhentetinn.kapittel4inneholderpresentasjonavresultatenefra kompetansekartleggingen.ikapittel5presenteresarbeidsutvalgets betraktningerogforslagtilvideredrøfting.tilsluttfølgerdeuliketjenestenes organisasjonskartsomvedlegg. Kartlggingenergjennomførtiregiavarbeidsutvalgetforbarnehabilitering.I denneperiodenbestodarbeidsutvalgetav: AnneGretheEinang,HelseSørTØst EvaLøkvik,HelseMidt ToveLiseSvendsen,Nordlandssykehuset VigdisJakobsen,HelseVest ElisabethRinde,HelseSørTØst 3
2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering. HabiliteringstjenesteneforbarnogungeHABU)bleopprettetikjølvannetav ansvarsreformenhvpureformen)i1991.tjenesteneskalbistådetkommunale hjelpeapparatetvedbehov,oggitverrfagligbistandtilbarnogungeialdersgruppen0t18år medvarignedsattfunksjonsevnepågrunnavtidligervervetellermedfødtsykdomogskade. Deteranslåttat2T2,5%avbarnebefolkningenharbehovfortjenesterfraHABU. Kunnskapsområdetertverrvitenskapeligogbefinnersegigrenseområdetmellommedisin, sosialvitenskap,psykologiogpedagogikk. Habiliteringavbarnogungehandlerførstogfremstomtiltakogtilbudpåkommunaltnivå. Sykehuseneharansvarforpasientbehandling,læringsTogmestringsaktivitet,forskningog fagutviklingsamtutdanningavhelsepersonell.habu`soppgavererdermedutredningog diagnostisering,veiledningogkursvirksomhetogforskning/fagutvikling.hovedvektenav arbeidetihabuerdirektepasientarbeid.tjenesteneskalgismålrettet,planmessigog tidsavgrenset. Sentraleerklæringer,strategidokumentogoppdragsdokumentharvektlagtstyrkingav habiliteringstilbudettilbarnogungdom.sålangthardennestyrkingenavtilbudetlattvente påseg. 2.2Målsetningmedprosjektet Habiliteringstjenestenerundtomilandetharutvikletsegsomselvstendigeenheter,og derforblittulikepågrunnavbådeinterneogeksterneforhold.ulikeutgangspunktved oppstart,forskjelleripersonalsammensetning,variasjonerifunksjonst/oppgavefordelingi sykehusområdenesåvelsomulikeforventningerfrakommunalesamarbeidspartnerehar bidratttildette. Målsetningenmeddennekartleggingenharværtåbeskrivebreddeni HabiliteringsTNorge slikdeterprdagsdato.viønskeråtydeliggjørebådeulikheterogfellestrekk. Deterinteressantåsamledenneinformasjonenavfleregrunner:Ensamlet,nasjonal oversiktkanværesærlignyttigforlederenårmanskalprioritereogvidereutvikle virksomheten.etbedregrunnlagforåsammenliknekansettehverogenpåsporetav styrkerogsvakhetervedulikevalgogløsningeriegenenhet.viharmyeålæreav hverandre. 4
Spørsmåletomlikeverdigetjenesterpåhabiliteringsfelteterogsåsentraltsombakgrunnfor atkartleggingenergjennomført.bådehelsetilsynetrapportfra2007oghelsedirektoratets handlingsplanfra2009pekerpåatdetikkeerlikeverdigetilbudverkenikommuneeller spesialisthelsetjenestepåhabiliteringsfeltet. Detkanopplevesutfordrendeåbli settikortene avandreaktører.deternaturligvisen mulighetforatmaterialetkanblibrukttilåstillespørsmålvedprioriteringerogressursbruki denenkeltehabiliteringsenhet.arbeidsutvalgetmenerlikevelspørsmåletomlikeverdige tjenesterersåtungtveiendeatvimågåinnidennediskusjonen.enbeskrivelseav situasjonenidageretgodtutgangspunktfordebattomhvasomskalprioriteresihabu, arbeidsdelingforholdtilbådekommunerogandredeleravspesialisthelsetjenesten,oghva somernødvendigbemanningforågietgodthabiliteringstilbud. 2.3Bakgrunnforprosjektet: Nasjonaltledernettverkforbarnehabiliteringbeståravlederefranestensamtlige habiliteringstjenesterilandet.nettverketledesavetarbeidsutvalgau)beståendeav representanterfraallederegionalehelseforetakene.aubarnharettettsamarbeidmed tilsvarendearbeidsutvalgforvoksne.auvoksnehardesenereårhattfokuspåutviklingav habiliteringsfeltetgjennomprosjektarbeidmedtilskuddfrahelsedirektoratet.iden forbindelsementevidetvarviktigatarbeidsutvalgetiledernettverketforbarnogsåstartet enprosessmedfokuspåutviklingavhabiliteringstilbudetispesialisthelsetjenesten.vi ønsketåstartearbeidetmedåsepåsituasjonenitjenesteneidag. IHandlingsplanen Habiliteringavbarnogunge IST1692fra2009erdetenstatusdelsom beskrivertjenestetilbudetpåengodmåte.herbeskrivesbådekommunalhabiliteringog habiliteringihabuogandredeleravspesialisthelsetjenesten.viønsketågåvideremedå undersøketjenestetilbudetispesialiserthabiliteringhabu)dag,ogsøktemidlerfra Helsedirektoratettildette. Denopprinneligesøknadenhaddefølgendeinnhold: Prosjekttittel:FagligutviklingiHabilitering Mål:Styrkingogutviklingavhabiliteringstilbudet Hypotese:Deteretstortpotensialeforendringogforbedringavfagfeltet.Deterønskeligat tjenesteneblirmerlikeverdige. Målgruppe:HabiliteringstjenesteneiNorge Beskrivelseavaktivitet: 5
Prosjektbeskrivelsenhartohovedområdersomviønskeråsenærmerepå: 1. Kartlegge*dekning*av*ulike*Kompetanseområder*innen*habiliterings*tjenesten.:*Hva*skal* til*for*å*si*at*man*innehar*kompetanse?*hva*er*de*sentrale*kompetanseområdene*som* bør*være*dekket*innen*barnehabiliteringstjenesten?** T Oppgavefordeling*mellom*spesialisthelsetjeneste*og*kommune* T Oppgavefordeling*mellom*ulike*tjenester*på*spesialistnivå* Målsetning:*Synliggjøre*likheter*og*forskjeller*mellom*barnehabiliteringstjenestenes* dekning*av*kompetanseområder.*skape*debatt*om*hva*som*er* barnehabiliteringstjenestenes*kjerneoppgaver.* * 2. Intensive*tilbud:*Hva*finnes*av*tilbud*på*landsbasis.*Hva*er*intensivt?* Vileggertilgrunntiltak3.5.10iHandlingsplanenforbarnogunge:etablererfaste,intensive trenings/habiliteringstilbudiallehelseregioner. Hvilkeplanerogtankeromutviklingavsliktilbudfinnes? Itildelingsbrevetfradirektorateterfølgendevektlagt: Helsedirektoratetberomatderespesieltprioritereraktivitetsomrettersegmotutvikling ogstyrkingavhabiliteringstilbudtilbarnogungeispesialisthelsetjenestensamtkriterietfor måloppnåelse: Kunnskap,erfaringerogresultaterfraprosjektetergjorttilgjengelig,evformidlettilandre deleravlandet. Helsedirektoratetleggerfølgendeføringerforarbeidetsomskalutføres: Ihandlingsplanforhabiliteringavbarnogungeerdetettiltak3.5.10 etablerefaste, intensivetreningst/habiliteringstilbudiallehelseregioner.detteønskerdirektoratetlegges tilgrunnipunkt2isøknaden. Ietterkantavsøknadenbledel2avprosjektetuaktueltfordiHelsedirektoratetgjennomførte enkartleggingavintensivhabiliteringavbarnogunge.rapportenbleutarbeidetavrambøll ManagementConsulting,ogbleutgittinovember2013. Dermedkunnevikonsentrereossomdetenehovedområdetiprosjektbeskrivelsen: Kartlegge*dekning*av*ulike*Kompetanseområder*innen*habiliteringstjenesten.** 6
2.4Avgrensningogfremgangsmåte Detåkartleggedekningavulikekompetanseområderinnenhabiliteringstjenestenble vurdertsometsværtomfattendetema,ogvifantdetnødvendigåavgrenseoppgaven ytterligerepågrunnavdentidsmessigerammenforprosjektet.enfullstendigkartleggingav kompetanseområdervurderesdessutensomenuløseligoppgavefordidetikkeforeliggeren fellesogkonkretdefinisjonavhvaviskalhakompetansepå,ogfordideulike helseforetakeneharvalgtulikarbeidsdelingmellomhabuogandreaktører.viharderfor valgtågjørekartleggingenavkompetansepåetgenereltnivå:vihartattutgangspunkti sentralekompetanseområderinnenhabilitering,ogbedtdagenslederevurderer kompetanseni sin tjenestepådisseområdene.vårvurderingeratdenneinformasjonen vilføreossetskrittvidere.denvilgigrunnlagfornærmerevurderinger,foreksempelav områdermedbetydeligvariasjonmellomtjenestene. Itilleggharvivalgtåkartleggeressursergjennomulikevirksomhetstallutfratankenomat detkanværesammenhengermellomantallansatte,tilgjengeligefaggrupperog kompetanse. Deterhentetinnulikevirksomhetstalltiltrossforatvihaddeenhypoteseomatdeville værelitesammenlignbare.mangeavtallenevillikevelblipresentertirapporten,sammen medenredegjørelseforhvasomgjørdemlitesammenlignbare.detharværtetmåliseg selvåutarbeideensamletbeskrivelseavutfordringeneknyttettilsammenligningav virksomhetstallpåhabiliteringsfeltet,selvomdetteergodtkjentfordemsomjobberpå området.fordenenkelteleder,somkjennerdetaljeneisinegentjeneste,kantallenebrukes tilvurderingavegenpraksispåenmeningsfullmåte. 2.5Formåletmedrapporten ViharsamletinformasjonenienrapportsomdistribuerestilalleHABUTlederesamt Helsedirektoratet.Rapportenskaltydeliggjøreforskjelleroglikheternårdetgjelder ressursbrukogkompetanseprofil.itilleggerdetenbeskrivelseavhvorlitesammenlignbare dagensvirksomhetstallpåhabiliteringsfelteter.allesombesvartespørreskjemaerblitt oppfordrettilåmeldefraommomenterdemenereravbetydning,slikatdetkunnebli innlemmetirapporten. Rapportenvilogsåværegrunnlagfordrøftingpåhøstenslederkonferanse.Vihåper rapportenkanværeetutgangspunktforviderediskusjonomhvahabuskalprioritere,om detskalværeen minstestandard forhvasomkanforventesavtilbudetfrahabu,hvasom 7
erhensiktsmessigbemanning,samtarbeidsdelingmedbådekommunaleaktørerogandre deleravspesialisthelsetjenesten. 3.Virksomhetstall 3.1Faktorersomerkartlagt Følgendefaktorererforsøktkartlagt: Antallbarnogungeiopptaksområdet Antallansatte Sammensetningavfaggrupper Målgruppe Antallhenvisninger Antallkonsultasjoner Kursvirksomhet Forskningsaktivitet Opplæringavhelsepersonell Ambulantarbeid Organiseringavtjenesten) 3.2Metode Folketall er hentet fra statistisk sentralbyrå, på grunnlag av hva lederne har oppgitt som opptaksområde for sin tjeneste. Det oppgitte tallet er befolkning fra 0 til 17 år. Når det gjelder opptaksområde har flere ledere fortalt at de jevnlig får henvist barn og unge fra naboområdet, vanligvis på grunn av geografisk nærhet. Dette har vi valgt å se bort fra i rapporten.fordetførstekandetvanskeligtallfestes,ogfordetandreharvioppfattetatdet ikke har avgjørende betydning for ressurssituasjonen til de aktuelle tjenestene. Deøvrige tallene er hentet inn gjennom spørreskjema og supplerende spørsmål i etterfølgende telefonintervju. Telefonintervjuet ble benyttet til oppklaring av eventuelle uklarheter ved svar på spørreskjema, og dessuten innhenting av tilleggsinformasjon i forbindelse med ambulantarbeid,legedekningogkompetanseiforholdtilpsykiskelidelserimålgruppen. OsloUniversitetssykehushardeltattiundersøkelsenvedåbesvarespørreskjemasamtdelta itelefonintervju.detvistesegimidlertidgjennomkartleggingenatouserannerledesenn landetsøvrigehabiliteringstjenesternårdetgjeldermangeavdetalleneviønsketå kartlegge.hovedproblemeteratregionaleognasjonalefunksjonerdelviseroverlappende, ogatprivateinstitusjonersomkapellveienognordreåsendelvisbidrartilvirksomheten. 8
Tallpåansatte,konsultasjoneroghenvisningermedviderekanderforikkesammenlignes medøvrigehabiliteringstjenester.ouserderforbareinkludertinoenavsammenligningene sompresenteresnedenfor. Antallårsverkerbesvartutfrasituasjonpåtidspunktforspørreundersøkelsen,ogandre virksomhetstallerfra2012.detbetyratsituasjonenpridagkanværeannerledesformange avtjenestene.vierkjentmedatnoenharfåttredusertebemanningstallsiden undersøkelsenblegjennomført. 3.3Resultater tallfrakartleggingen Antallansatte folketall Det er satt opp en oversikt over antall ansatte på de ulike tjenester i forhold til befolkningsgrunnlag.talleneviseratdeterstorvariasjon.denlavestebemanningsfaktoren erenbefolkningpå5670under18årperansatt,ogdenhøyesteerenbefolkningpå1213 per ansatt. Disse tallene har begrenset verdi fordi tjenestene har ulike målgrupper, ulik arbeidsdeling med andre instanser i spesialisthelsetjenesten, ulik arbeidsdeling med kommunaleinstanser. I tillegg er det noen tjenester som har regionale og /eller nasjonale funksjoner, som blir ivaretattavdesammefagpersonenesomutførerdetordinærehabiliteringsarbeidet.deter ikkemuligfortjenesteneåtallfestehvormyeavstillingenesombrukestilregionaleoghvor myesombrukestil lokale funksjoner. Etannetmomentsommåtrekkesframerkjøpavtjenesterutenfra.Noentjenesterharvalgt å kjøpe bistand til deler av arbeidsoppgavene, og har dermed i praksis flere til å gjøre arbeidsoppgaveneenntalletpåansattetilsier. Oslo Universitetssykehuset er tatt med i oversikten, men tallene derfra er ikke justert for regionale og nasjonale funksjoner. I antallet ansatte inngår også de som først og fremst jobbermednasjonaleogregionaleoppgaver. Nedenfor vises en oversikt over ansatte i forhold til folketall. De ulike tjenestene er representertvedbokstaverpådenhorisontaleaksen.tallenepådenvenstrevertikaleaksen erantallansatte,menstallenepådenhøyreaksenerfolketalliopptaksområdet: 9
FolketallD0DE17Dår ansatte 105 130000 100 95 120000 90 85 80 110000 100000 75 70 90000 65 60 55 80000 70000 50 45 40 60000 50000 35 30 40000 25 20 15 30000 20000 10 5 10000 0 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 0 Følgendetjenesterharhovedansvarforautismegruppen:A,C,G,J,K,L,N,R,S.Fordeflesteavdisse erbarnmeddiagnosenaspergerunntatt,mentjenestenenogrharansvarfordennegruppenogså. Nårdettesammenholdesmedantallansatteserviatdetikkeernoensammenhengmellomantall ansatteprfolketallogansvarforautismegruppen.deterforeksempelikkeslikatdesomharansvar forautismegruppenerbedrebemannetiforholdtilfolketall. Itelefonintervjuenekomdetframatogsåmangeavdetjenestenesomikkeformeltharansvarfor oppfølgingenavautismegruppenbrukermyeressurserpåveiledningoverforgruppen.detteskyldes atdeofteblirtrukketinnnårautismeopptrersamtidigmedpsykiskutviklingshemming.deterviktig tilleggsinformasjon,fordimangeavpasienteneidennegruppenkrevertettoppfølgingfrahabuover langtid. IgrafennedenforvisesenoversiktoverfolketallpransattiHABUfordeuliketjenestene.Folketaller barnogungefra0til17år: 10
6000,0 folketallpransatt 5000,0 4000,0 3000,0 2000,0 folketallcprcansatt 1000,0 0,0 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Målgruppe Kartlegging av målgrupper vanskeliggjøres av at mange habiliteringstjenester deler ansvar forulikemålgruppermedandreinstanser.dettegjøreslittuliktfraforetaktilforetak. Eksempelviserdetslikatnoenharansvarforutredningogoppfølgingavautismegruppen, mens andre har dette ansvaret for den delen av autismegruppen som har alvorlig psykisk utviklingshemming. Andre igjen har ansvar for bare deler av arbeidet, eksempelvis oppfølgingetterutredning.søylediagrammetnedenforerutarbeidetpågrunnlagavenmer grovmasketinndelingenndensomforeliggerivirkeligheten,mendetgiretbildeavdestore linjene. Barnogungekanofteplasseresifleremålgruppersamtidig,foreksempelfordideharbåde Downs syndrom og autisme. Det understrekes fra mange tjenester at de definerer ADHD, språkvansker med mer som sitt ansvarsområde når det opptrer samtidig med psykisk utviklingshemming, men ikke elllers. I diagrammet presenteres oversikt over målgrupper, definertsomdegruppenetjenestenprimærtgirettilbudtil.detvilsiatfortjenestersom 11
utreder og veileder i forhold til ADHD bare når det opptrer sammen med psykisk utviklingshemming,regnesadhdikkesommålgruppe. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 målgrupper antall+tjenester Nårlederneblespurtomhvilkemålgruppertjenestengirtilbudtilkomdetframetviktigmoment: Det var fem ledere som understreket at inntak gjøres mer på grunnlag av problemstilling enn på grunnlagavdiagnose.tjenestenetarinnkomplekseogsammensatteproblemstillinger,ogbestemte diagnosererikkeavgjørende. Antallkonsultasjoner Viharspurtomantallkonsultasjoneri2012,ogmangeharfunnetframtiltallpådette.Det viser seg imidlertid at noen teller konsultasjoner per fagperson mens andre teller per pasient. Det betyr eksempelvis at noen teller tre konsultasjoner når det gjennomføres en samtidigobservasjonmedtreinvolvertefagpersoner,mensandretellerenkonsultasjonnår deharensekvensiellutredningsomstrekkersegoverenheldagoginvolvererfiretilfem fagpersoner. I tillegg er det slik at noen teller telefonkonsultasjoner mens andre ikke gjør det.itilleggvildissetalleneværemisvisendefordiarbeidsmåtenitjenestenevarierer:noen leggernestenallvirksomhettiltverrfagligepolikliniskedager,mensandreoftere deleropp utredningogveiledningiflerekonsultasjonerfordeltoveretvissttidsrom.detvilogsåvære avbetydningforantallkonsultasjoneromlegeneeransattihabu,ellertilknyttetenannen 12
enhet,fordimangelegerharetbetydeligantallpolikliniskekontroller.hvordisseregistreres antasåhengesammenmedhvorlegeneransatt.eksempelviskandetværeslikatkontroller knyttet til epilepsi hos pasienter i HABUs målgrupper gjøres ved HABU om legen er ansatt der, mens den gjøres i barnepoliklinikk når legen er ansatt der. Nedenfor vises antall konsultasjonerperansattfordeuliketjenestene,mendetteerikkesammenlignbaredata. Deerlikeveltattmedforåtydeliggjøreutfordringenmedåsammenligneaktivitet. Antallhenvisninger folketall Nedenforvisesenoversiktoverhvormangeprosentavbefolkningenfra0til17årsomen henvisttilhabuetbestemtår.detmåunderstrekesatdetteernoeannetennprosentav befolkningen fra 0 og 17 som får et tilbud fra HABU, fordi det kommer an på hvor mange barn man gir et tilbud til over flere år. Praksis med hensyn til å avslutte saker framfor å følge barn og unge over lang tid vil dermed påvirke dette tallet. Oversikten gir likevel grunnlag for å anta at det er ulikheter mellom tjenestene når det gjelder prosent av befolkningendetgisettilbudtil.dettekanhengesammenmedulikarbeidsdelingmellom kommuneogsykehus,ogulikarbeidsdelingispesialisthelsetjenesten.ikkeminstviltallene værepåvirketavatkommunenehenviserpågrunnlagavhvadevethabuisitthelseforetak 13
kan tilby. Som ellers i helsevesenet vil det være et dynamisk forhold mellom tilbud og etterspørsel. 0,90#% %henvisninger*per*folketal 0,80#% 0,70#% 0,60#% 0,50#% 0,40#% %henvisniger#per#folketal 0,30#% 0,20#% 0,10#% 0,00#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Antallhenvisningerpransatt 25 henvisninger)pr)ansatt 20 15 10 henvisninger@pr@ansatt 5 0 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 14
Forholdetmellomantallhenvisningerogrehenvisninger Devarbare6avledernesomkunneoppgihvormangeavhenvisningenei2012somvarnye pasienter,oghvormangesomvarrehenvist.deterstoreforskjelleriandelenavnyhenviste mellom de tjenestene som har oppgitt tall på dette. Prosenten varierer som følger: 96%, 60%, 75%, 87%, 83% og 47%. Denne variasjonen kan blant annet henge sammen med ulik praksis når det gjelder varigheten på habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge. Man kan tenke seg at noen er raske til å avslutte etter at bestillingen fra kommunen er besvart,mensandrefølgerflerebarnogungeoverlangtid.detkanforeksempelværemed årlige kontroller eller at man holder henvisningen åpen i tilfelle det dukker opp problemstillingerfrafamilieellerkommune. Sidenmangeledereikkehaddetallpådette,ogdeterbetydeligvariasjonidetallenevihar fått,blealleledernespurtomsinpraksispådetteområdetitelefonintervjuet.pågrunnlag av denne kvalitative informasjonen kan vi konkludere med at samtlige tjenester har noen gruppersomfølgesoverlangtid.detervanligvisdesomifølgeretningslinjerskalhajevnlige kontroller,samtdesomharmestomfattendeogsammensattevanskerellerprogredierende sykdom. I tillegg kom det fram at svært mange har en intensjon om å bli flinkere til å avslutte når henvist problemstilling er besvart, fordi nåværende praksis er at man følger barn og unge over lang tid. Ut fra telefonintervjuene kan det se ut som dette er et tema mange tjenester har fokus på, og at de fleste har en målsetning om å avgrense sin rolle tydeligere ved å holde seg til henvist problemstilling i sterkere grad. Det må samtidig understrekesatmanerfaringsmessigserbehovetfordialogforavklaringavproblemstilling, fordifamilienkanhabehovsomikkealltiderfangetoppavdetkommunalehjelpeapparatet. Selv om mange habiliteringstjenester som sagt har fokus på å avslutte når henvist problemstillingerbesvart,kantallenetydepåatpraksisenerulikpådetteområdet.detmå imidlertid understrekes at vi mangler tall for 13 av de 19 tjenestene som har deltatt i kartleggingen. Ambulantarbeid 15
I Helsedirektoratets handlingsplan fra 2009 framheves betydningen av ambulant arbeid. I 15 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator HelseT og omsorgsdepartementet2011)siesdessutenfølgende: HabiliteringsTogrehabiliteringstjenesterispesialisthelsetjenestenskalgisambulantdersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon. Samtidig er dette en ressurskrevende arbeidsform for habiliteringstjenestene. Det er en fare for at manglende kapasitetkanføretilmindreambulantvirksomhet.viønsketderforåkartleggepraksisenpå dettepunktet. Samtlige tjenester oppgir i telefonintervju at de jobber noe ambulant. De fleste er svært positivetilåjobbeambulant,menstotjenesteroppgiratdelikevelprøveråbegrensedette tildetallernødvendigsteavressursmessigehensyn.entjenesteoppgiratdeernegativetilå jobbe ambulant, og bare gjøre det når det er strengt nødvendig. De aller fleste16 av 19) oppgir at alle faggrupper jobber ambulant, men at legene gjør det i svært begrenset grad. Det ser ikke ut til å være noen entydig sammenheng mellom reiseavstand og holdning til ambulantarbeid.dentjenestensomernegativtilambulantarbeidhar7timersomlengste reiseavstand. Den tjenesten som har størst andel ambulant virksomhet har 8 timer som lengstereiseavstand.itabellennedenforviseslengstereiseavstandfordeuliketjenestene: 16
Ambulantarbeid geografiskeavstander Bare 7 av tjenestene hadde tall på ambulante konsultasjoner. Nedenfor vises en oversikt over prosent ambulante konsultasjoner i forhold til reiseavstand. Det må imidlertid understrekes at lengste mulige reiseavstand ikke nødvendigvis gir et riktig bilde på den totalereisetidenfortjenesten.detvilværeavhengigavhvorstorandelavbefolkningensom borlangtunnahabuslokaler,oghvormangesomborinærheten.gjennomsnittligreisetid på alle ambulante konsultasjoner ville vært et riktigere mål, men det tallet antok vi at lederne ikke kunne oppgi. En annen måte å kartlegge dette på kan være å se på den geografiskefordelingenavbefolkningeniopptaksområdet.deterikkegjort. Nedenfor presenteres en oversikt over prosent ambulant arbeid i forhold til reiseavstand. Tallenepådenvertikaleaksenerprosentavkonsultasjonersomerambulante,menstallene pådenhorisontaleaksenerlengstemuligereiseavstand. Fordimangetjenesterikkekunneoppgiantallambulantekonsultasjonerblealleledernesomnevnt ovenfor spurt om holdning til ambulant arbeid i telefonintervjuet. Alle de 7 tjenestene som er inkludert i diagrammet ovenfor oppgir at de er positive til ambulant arbeid. Som det framgår av 17
talleneovererdetlikevelklareforskjellernårdetgjelderhvormyevifaktiskvelgeråjobbeambulant, ogdetserikkeutsomreiseavstanderenavgjørendefaktor. Opplæringavhelsepersonell Det var bare noen få av lederne som kunne tallfeste tid som brukes på opplæring av helsepersonell.gjennomintervjurundenkomdetimidlertidframatdeallerflestetjenestene tarimotstudenteripraksisavbådekortoglangvarighet.bareentjenestesaatdeikkehar anledningtilåtainnstudenterpågrunnavforlitenkapasitet,menfiretjenesteroppgirat detarinnstudenterilitengrad.deflesteyrkesgruppeneihabuseruttilåværeaktuellefor praksis: De som nevnes er vernepleiere, pedagoger, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter,sykepleiere,psykologeroglegerispesialisering.fleretjenesterharvalgtå avgrensesegtilstudentersomerisistedelavutdanningenogmastergradsstudenter. Kursvirksomhet Ispørreskjemableallebedtomåoppgiantallkursdageri2012.Detvarfåsomkunneoppgi tallpådette,og kursdager varfordårligpresiserttilågisammenlignbaresvar.deteren utfordring ved sammenligning av kursdager at noen legger opp til mye opplæring av nettverket rundt henviste pasienter, mens andre i større grad arrangerer tradisjonelle temakursforkommunalebistandsytere. Forskning Deterenighetomatviønskermerforskningsaktivitetinnenforbarnehabilitering.Likevelhar detvistsegvanskeligåfåtildette.kartleggingenbekrefteratvifortsattharenutfordringpå detteområdet.lederneblespurtomsamletstillingsprosentbruktpåforskningi2012.det er ikke presisert i spørreskjema hva slags forskningsaktivitet det tenkes på, men begrepet sombrukeserforskningogikkefou. Det kan likevel ikke utelukkes at både forskning og fagutviklingerinkludertitallenesomeroppgitt.17avlederneharbesvartdettespørsmålet, og det generelt lite ressurser som brukes på forskning. 7 tjenester oppgir at samlet stillingsprosentbruktpåforskninger0.deandreoppgir10%,20%,25%,40%,50%,100%, 120%og150%. 18
FaggrupperiHABU I handlingsplanen presenteres en oversikt over det samlede antall av ulike faggrupper i landets barnehabiliteringstjenester. Nedenfor vises en oversikt over antall basert på spørreskjema besvart høsten 2013. Disse tallene er mangelfulle fordi en av de største tjenestene ikke har deltatt i kartleggingen. Samtidig er tallene fra OUS inkludert, og de er misvisende høye fordi det ikke er korrigert for ansatte med nasjonale og regionale funksjoner.detsompresenteresnedenformåderforoppfattessom omtrentlige tall. leder merkantil psyko. lege fysio ergo Pedagog vernepl. sykepl. sosionom 1,00 1,50 1,50 1,00 1,50 1,503,00 7,00 1,50 0,50 1,00 0,50 4,00 1,00 5,00 3,005,60 0,90 T1,00 1,00 2,40 6,00 3,00 4,00 2,004,80 3,00 1,60 1,80 0,30 0,30 2,00 0,20 1,00 1,001,00 3,00 T1,00 0,50 1,50 2,00 2,50 2,90 2,301,20 1,00 0,27 0,50 0,50 1,00 1,00 0,10 0,80 T 1,50 1,00 T1,00 1,00 3,00 6,00 1,40 3,70 3,004,00 T4,00 2,00 2,00 4,00 4,00 3,50 7,00 2,756,00 T T1,75 1,00 1,80 2,50 0,70 3,00 0,603,60 3,60 3,00 T 1,00 1,00 3,00 0,20 1,80 2,000,50 1,00 1,00 T 1,00 0,30 2,00 0,20 1,00 1,001,00 1,00 T1,00 1,00 2,00 3,00 1,80 3,00 2,002,00 3,00 1,00 2,00 1,00 2,70 3,00 1,30 2,90 1,903,50 2,00 1,60 1,50 1,606,40 5,10 4,00 3,80 3,005,80 1,00 1,00 3,00 0,25 0,50 2,00 0,75 1,00 0,801,00 T1,80 T 6,00 9,00 21,00 15,00 20,00 6,009,00 T7,00 4,00 1,00 3,00 4,20 2,00 2,00 1,004,00 1,00 T T 1,00 3,00 2,50 0,20 4,00 3,005,00 4,00 T1,00 1,00 2,50 6,40 2,40 7,00 1,001,00 6,00 1,00 1,00 Tjenestene har litt ulike profiler når det gjelder sammensetningen av faggrupper. Det må understrekes av dette ikke nødvendigvis betyr at pasientene får ulikt tilbud. Det er mange somharmulighettilåbeomhjelpfraandredeleravhelseforetaketnårpasientenetrenger kompetansedeikkeselvharansatt.dessutenbestårhabiliteringsarbeidimangeoppgaver som kan ivaretas av flere ulike profesjoner. Eksempelvis er veiledning om individuell plan, målarbeidogandregenerelletemanoedeflesteyrkesgrupperihabukanivaretapåengod 19
måte.vimålikevelantaatsammensetningenavfaggruppertilenvissgradfortellernoeom denenkeltetjenestensarbeid. Samtligehabiliteringstjenesterharansattleder,fysioterapeutogpsykolog.Noenavlederne harimidlertidansvarformerennhabiliteringstjenesten.alleharogsåmerkantilstøtte,selv om mange får denne hjelpen av sekretær ansatt i en merkantil avdeling eller deler kontorhjelp med andre enheter. Alle tjenestene har også tilgang til noe legeressurs, men svært mange får bistand fra lege ansatt i enhet for leger eller barneavdelingen. 18 av 19 tjenester har ergoterapeut. 18 av 19 tjenester har pedagog. 15 av 19 tjenester har vernepleier. 12 av 19 tjenester har sykepleier. 14 av 19 tjenester har sosionom. 4 av 19 tjenesterharkliniskernæringsfysiolog.6av19tjenesterharlogoped.3av19tjenesterhar barnevernspedagog.3av19tjenesterharhjelpepleier.1av19tjenesterhartesttekniker. Nedenfor presenteres oversikter over prosentandel for de vanligste faggrupper for tjenestene.bokstavenepådenhorisontaleaksenrepresentererdeenkeltetjenestene,mens tallene på den vertikale aksen er prosent den aktuelle faggruppen utgjør av tjenestens ansattetotalt. 20
21
fysioterapeut 25,0#% 20,0#% 15,0#% 10,0#% fysioterapeut 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 22
ergoterapeut 18,0#% 16,0#% 14,0#% 12,0#% 10,0#% 8,0#% 6,0#% 4,0#% 2,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S ergoterapeut pedagog 30,0#% 25,0#% 20,0#% 15,0#% pedagog 10,0#% 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S vernepleier 35,0#% 30,0#% 25,0#% 20,0#% 15,0#% vernepleier 10,0#% 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 23
sykepleier 25,0#% 20,0#% 15,0#% 10,0#% sykepleier 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S sosionom 16,0#% 14,0#% 12,0#% 10,0#% 8,0#% sosionom 6,0#% 4,0#% 2,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Formellespesialiteter Detstoreflertalletavlegersomjobbermedbarnehabiliteringerspesialisteripediatri,men deterogsåenmedspesialiseringipsykiatri.deflestepedagogeneerspesialpedagoger,og det er mange som har spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter. Det er også flere fysiot og ergoterapi spesialister. Mange har psykologspesialister, og nevropsykologi er den spesialiteten som er vanligst. Det er også flere som har spesialitet innenfor habilitering, klinisk voksen og klinisk barn og unge. Blant sykepleierne er det uroterapeuter, barnesykepleiere,gastrosykepleier,stomisykepleieroghelsesøstre.vernepleierogsosionom medspesialutdanningnevnesogså. 24
Ledersfagbakgrunn Desomvarlederedaspørreskjemablebesvarthaddefølgendefagbakgrunn: 3sykepleiere 2vernepleiere 3psykologer 2ergoterapeuter 4spesialpedagoger 1kliniskernæringsfysiolog 2sosionomer 1lege 1Cand.Politipsykologi Deltestillinger Determangeavtjenestenesomdelerstillingermedandreenheter.Legeneersværtofte ansattienlegeenhetellerknyttettilenbarneavdeling.noenfårogsåkontorstøttefraen merkantilavdeling.itilleggerfireavlederneogsåledereforandreenheter.hosde tjenestenesomerorganisertsammenmedhavoerdetvanligatnoenfagpersonerjobberi bådehabuoghavo.andrestillingersomdelesienkeltetjenestererernæringsfysiolog, sosionom,sykepleier,ergoterapeut,psykologogspesialpedagog. Itelefonintervjuetbleledernespurtomsinerfaringmeddeltelegestillinger.7lederemeldte atordningenfungerergodt,ogatdefårenstabilogforutsigbarlegedekning.5meldteatdet ikkefungereroptimalt,blantannetfordideoppleverathabunedprioriteresiforholdtil andreenheternårdetgjeldervikarvedfraværellerplasseringavkursforlegene.2meldteat ordningenfungerer,menatdeterforlitenlegeressurs.detmåunderstrekesatdissetallene omfatterbådetjenesterderlegenedeltarivaktordningpåbarneavdelingenogtjenesterder deharhelearbeidstidenpåhabumenorganisatorisktilhørerenannenenhet. 25
Foråfåetbildeavkompetanseprofilbleledernebedtomåvurderetjenestenskompetanse på en rekke områder innenfor utredning og tilrettelegging. Områdene var relativt vidt definert,foreksempel kartleggingavfinmotorikk eller genetiskutredning.alleblebedt omåvurderekompetansepåfølgendeskala:utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod.detble 26 3.4 Fellestrekkogulikheter Legedekning i habiliteringstjenestene har vært i fokus de siste årene, fordi flere tjenester slitermedårekruttereleger.detframgåravtalleneat14tjenesternåharenordningder habiliteringslegene er ansatt i enhet for leger eller barneavdeling. Noen jobber både i HABUogibarneTogungdomsmedisinskeavdelinger.Dennedelingenvurderesfraledernes side noe ulikt, men flertallet opplever at ordningen fungerer godt. Samtidig er det 5 tjenestersomvurdereratordningenmeddeltlegeikkeeroptimal,og5somharvalgtåha legeansattihabu. Oversiktenoverprosentandelenavulikeyrkesgrupperviserattjenestenevarierernoemed hensyntilformellkompetanse.deterbarefysioterapeut,lege,psykologogmerkantilsomer representert i alle tjenester, men det store flertallet har også ergoterapeut og pedagog. Mange har også vernepleier, sykepleier og sosionom. Klinisk ernæringsfysiolog, logoped, barnevernspedagog,hjelpepleierogtestteknikerfinnesietlitemindretallavtjenestene. Nårdetgjelderandelavulikefaggruppererdetsomsagtogsåbetydeligvariasjon.Spesielt gjelder dette andel av lege, vernepleiere, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og ergoterapeuter.hosnoenutgjørforeksempellegeneover16%avdeansatte,mensdehos andreutgjørca1%.etanneteksempelervernepleiernesomhosnoenutgjør35%,mensde hosandreutgjør2,5%. Deteretlikhetstrekkmellomtjenesteneatalleharliteforskningsaktivitet. Deterogsåetlikhetstrekkatdeallerflesteprioritererambulantarbeidhøyt. Når det gjelder målgruppe gir de fleste tilbud til barn og unge med ervervet hjerneskade, inkluderttumorcerebri.nårdetgjelderbarnogungemedsansetap,narkolepsi,spesifikke språkvanskerogkronisksykdomutenkognitivsvikterdetderimotbareetmindretallsomgir tilbudtildissegruppene. 4.Kompetanseprofil 4.1Metode Kartleggingavkompetanse
ikkegittnoenærmeredefinisjonpåhvasomskulleleggesiskalaen,sådetersannsynligat lederneharvurdertdettelittforskjellig.hensiktenmeddennedelenvarimidlertidåseetter destorelinjene/fåetgrovtbildeavlikheterogforskjellerikompetanseprofil. Itelefonintervjuetbledetstiltoppfølgingsspørsmålomtolkningavskala.Detvistesegatde flestehaddetolketskalaenslik: Utilstrekkeligkompetanse medføreratmanikkekangjøre denjobbenmanmenerbørgjøres, tilstrekkeligkompetanse medføreratmaneristandtil å gjøre en god jobb, og har kompetanse på linje med det man antar de fleste habiliteringstjenesterhar. Sværtgodkompetanse indikereratmanharkompetanseutover detmanantarervanlig.noenfortalteatdeharlagtlistalittlavereforåvelge sværtgod kompetanse.vimenerlikeveltallenegiretbilde avkompetanseprofilenvår. Iintervjuetblealleogsåspurtomdetvarområdermanmentevarirrelevante,ogomdetvar andrekompetanseområdermanmentevarsentraleforhabu. 4.2 Resultater kompetanseprofil Ledernesvurderingavkompetanse Alle19lederesvartepådeflesteavspørsmåleneomkompetanse.Detvarnoenfåområder medfærresvar:18besvartespørsmåleneomkompetansemedhensyntilvurderingav suicidalitet,psykisketilleggsvanskerogvoldsrisiko.17besvartespørsmåleneom førerkortvurderingogarbeidsevne. Nedenforerresultatenepresentertietdiagram.Kommentareroginformasjonsomkom framitelefonintervjuenepresenteresetterpå.diagrammetviserdenprosentvise fordelingenmellomdesomharsvart utilstrekkelig, tilstrekkelig og sværtgod kompetanse påhvertavområdenedetblespurtom. 27
Kompetansemedhensyntilkartlegging: utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% barnenevrologiskundersøkelse genetiskundersøkelse kognitivutredning nevropsykologiskutredning kartleggingavadaptivefunksjoner kartleggingavkostholdogernæring kartleggingavgrovmotorikk kartleggingavfinmotorikk kartleggingmunnmotorikk/ svelgfunksjon kartleggingavspråkfunksjon kartleggingsamhandling/sos.funksjon kartleggingavpsykisketilleggsvansker kartleggingavproblemadferd førerkortvurdering vurderingavarbeidsevne vurderingavvoldsrisiko vurderingavsuicidalitet 28
Kompetansemedhensyntilveiledning: I diagrammet nedenfor vises vurdering av kompetanse for tilrettelegging og veiledning på alleområdenedetblespurtom.detvarnødvendigåforkortetekstenavpraktiskegrunner, menallespørsmålenevarformulertslikatledernevurdertetjenestenskompetansenårdet gjelder veileding og tilrettelegging for reduserte vansker eller bedret funksjon på de ulike områdene. utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alternativogsupplkomm. kognitivehjelpemidler tiltakv/forståelsesvansker tiltakv/samhandlingsvansker adferdsregulerendetiltak tiltakv/selvskading tiltakv/vanskerknyttettilseksualitet kap9/tvangogmakt stønadsordningerogrettigheter brukavindividuellplan tilretteleggingv/epilepsi tiltakv/overd ogunderernæring spasmedempendebehandling bevegelseshjelpemidler forebyggingavfeilstillinger posisjonering motorisktrening munnmotorisktrening lungefysioterapi samspillogtilknytning tiltakv/psykiske vansker funksjonshemmingogselvbilde risikomomenterforeldressamliv risikomomenterforsøsken 29
Utdypendeinformasjonfratelefonintervjuer: Nårdetgjeldervurderingavkompetanseitjenesteneframgårdetikkeavvåretallhvemsom harsvarthva,mendeternærliggendeåantaatnoenforskjellerkanhengesammenmed målgruppe.foreksempelerdetmuligåtenkesegatdesomharansvarforutredningog oppfølgingavbarnmedautismeharmerkompetansepåselvskading,sidenselvskading forekommerrelativthyppighosbarnmedautismespekterforstyrrelser. Hvis kompetanse vurderes som utilstrekkelig kan dette i teorien skyldes flere forhold. Det kan være at man ikke har ressurser til å ansette aktuelle fagpersoner eller ikke klarer å rekruttereaktuellefagpersoner.detkanogsåværeatmanvurdereråhakompetansen,men ikkekapasitettilåbrukedenpådetaktuelleområdet.gjennomtelefonintervjuenekomdet fram supplerende informasjon på dette punktet: Når lederne vurderte tjenestens kompetansehaddenoenfålagtdettesistetilgrunn,mendetstoreflertallethaddevurdert tjenestenskompetanseuavhengigavomdehaddekapasitettilåbenyttedenellerikke.for å illustrere med et eksempel: Lederne vurderte å ha kompetanse for samtaleterapi med ungdom, selv om psykologene i praksis ikke rakk så mye annet enn å utrede kognitive vansker. På noen av de områdene vi spurte om har tjenestene ikke utviklet kompetanse fordi det aktuelletilbudetblirgittavenanneninstansispesialisthelsetjenesten.detteønsketviåha som et svaralternativ i spørreskjemaet, men det lot seg ikke gjennomføre av tekniske grunner. Gjennom telefonintervjuene kom det fram at mange mener dette gjelder førerkortvurdering, vurdering av suicidalitet, voldsrisiko, arbeidsevne og vurdering og behandlingavpsykiskevansker. Detersværtmangetjenestersomvurderersinkompetansepåutredningogoppfølgingav psykiske lidelser i målgruppen som utilstrekkelig. Dette er et tema habiliteringsmiljøet har hattfokuspådesisteårene,ogresultatetvilnokikkeoverraskenoen.itelefonintervjuetble lederne spurt om hvordan de mente denne utfordringen burde løses. 11 ledere gav klart uttrykkforatbehandlingavpsykiskelidelserimålgruppenbørivaretasavbup.envilunngå særomsorg ogdiskrimineringavmålgruppen.2lederetrakkframathavoharansvarfor behandling av psykiske lidelser for gruppen med moderat eller mer alvorlig psykisk utviklingshemming, og at dette kan være en aktuell arbeidsdeling også for HABUTBUP. 6 lederegavklartuttrykkforathabubørgåmerinnisamarbeidmedbuppådetteområdet. Når det gjelder utredning var det flere som mente at HABU bør spille en viktig rolle, men detteharviikkefåttpresisetallpå. I telefonintervjuet ble alle spurt om det var noen kompetanseområder de oppfattet som irrelevante, og om det var noen områder de savnet. Det var 3 som nevnte områder de savnet,ogdisseområdenevar: 30
1. Kompetansepåsamarbeidmed1.linjen,kunnskapomhensiktsmessigarbeidsdeling ogdialogmedaktuellesamarbeidspartnere. 2. Intensivhabilitering,TIOBA 3. Psykososialoppfølgingavfamilien, hvamedoss perspektivet 4. Overgangsproblematikkknyttettilbarn voksen Når det gjaldt spørsmålet om irrelevante kompetanseområder var det 3 som svarte ja på dette.itilleggvardetfleresomnevnteatnoenområdervaruaktuellefordem,menatde antok det var andre habiliteringstjenester som arbeidet med det. Dette var delvis sammenfallendemedhvade3ledernevurdertesomirrelevanteområder: 1. 1nevntelungefysioterapi 2. 3nevntegenetiskundersøkelse 3. 5nevntesuicidalitet 4. 4nevntevoldsrisiko 5. 4nevnteførerkort 6. 2nevntearbeidsevne Disse tallene må tolkes med forsiktighet. Telefonintervjuet ble gjennomført lenge etter at spørreskjema var besvart, og det kan være litt tilfeldig hva den enkelte husker i ettertid. Noenkanselvfølgelighabesvartskjemaifullfartutenåvurdereomdeutvalgteområdene var i tråd med hva de selv mente HABU bør ha kompetanse på. Sett i sammenheng med ledernes vurdering av tjenestens kompetanse kan de likevel fortelle oss noe om hvilke områdermangemenereruaktuelleforhabu.detmåpresiseresatspørsmåletomgenetisk undersøkelse var litt uheldig formulert. Det burde stått kunnskap om når henvising til genetisk undersøkelse er aktuelt. Med den formuleringen hadde nok flere vurdert sin kompetansesomtilstrekkelig. 4.3Fellestrekkogulikheter Når det gjelder kompetanseprofil var det mange fellestrekk hos tjenestene. Samtlige vurderer å ha tilstrekkelig eller svært god kompetanse på områdene kognitiv utredning, kartlegging av adaptive funksjoner, kartlegging av grovmotorikk, og kartlegging av finmotorikk,alternativogsupplerendekommunikasjon,bevegelseshjelpemidler,forebygging av feilstillinger, posisjonering og motorisk trening. Det store flertallet 90 % eller mer) vurdererogsååhatilstrekkeligellersværtgodkompetansepåområdenebarnenevrologisk undersøkelse,kartleggingavsamhandlingogsosialfunksjon,kartleggingavproblemadferd, tilretteleggingforforståelsesvansker,kognitivehjelpmidler,tiltakvedsamhandlingsvansker, 31
adferdsregulerende tiltak, tiltak ut fra kapittel 9 i HelseT og Omsorgstjenesteloven, stønadsordninger og sosiale rettigheter, individuell plan, spasmedempende behandling og munnmotorisktrening. Deterogsåetfellestrekkatfåunder10%)meneråhasværtgodkompetansepåområdene vurdering av suicidalitet, voldsrisiko, arbeidsevne og førerkort. 50 % eller mer vurderer kompetansenpådisseområdenesomutilstrekkelig.påtiltakssidenerdetingensommener åhasværtgodkompetansenårdetgjeldertiltakvedpsykiskevanskerimålgruppen,ogca 70%oppgirkompetansensomutilstrekkelig. De områdene tjenestene oppgir å ha mest ulik kompetanse på er nevropsykologisk utredning,kartleggingavpsykisketilleggsvansker,lungefysioterapiogfunksjonshemmingog selvbilde. 5. Avsluttendebetraktninger Habiliteringstjenestenshistoriegjørdetforståeligattjenesteneharutvikletseglittulikt.Vi harvalgtulikearbeidsdelingerifylkene,bådemellomulikedeleravspesialisthelsetjenesten ogmellomsykehusogkommune.deterimidlertidproblematiskhvisbarnogungefårsvært ulike tilbud avhengig av hvor de bor. I forordet til Helsediretoratets handlingsplan 2009) heter det: Det er behov for nasjonale fellesløsninger og større grad av standardisering av tjenestetilbudet som ytes til barn og unge med behov for habilitering og rehabilitering. Målsetningenerbådeåsikrebrukerneetgodtoglikeverdigtjenestetilbud,ogsikreoptimal fagutvikling. Det at habiliteringstjenestene ved de forskjellige helseforetakene er så ulike vanskeliggjørensammenligningavdettilbudetvigirpasientene.hvismanlikevelønskerå gjøreensliksammenligningerdetheltnødvendigåsepåtilbudettjenestengirisamarbeid medandreinstanserisykehusområdet.hvisdetskalutformesklarere minimumskrav enn detsomforeliggeridag,tilsierulikarbeidsdelingatdeterdetsamledetilbudetfrakommune ogspesialisthelsetjenestedetmåstilleskravtil,ogikkedeenkeltehabiliteringstjenestene. IHelsedirektoratetshandlingsplanfra2009anbefalesdetatvirksomhetstallbrukessomet styringsverktøyforhabu.dennekartleggingenviseratdettefortsatterproblematiskfordi mangesentralefaktorerregistreresulikt,foreksempelantallkonsultasjoner.detmåfortsatt gjøresenjobbnårdetgjeldertjenestenesregistreringspraksishvisvirksomhetstallskalgioss meningsfullinformasjon. Prinsippetomlikeverdigetjenestererallmentakseptertsomenretningslinjeforalledelerav helsetjenesten. Samtidig er det vel kjent at det på mange områder ikke er likeverdige tjenester. Norge er et land med stor variasjon i geografi, og stedvis spredd befolkning. 32
Mangetilbuderderforulikepåulikestederilandet.Detharforeksempelvistsegvanskelig å opprettholde et stabilt fastlegetilbud i mange utkantkommuner, og det er lenger til legevakt i utkantkommuner enn i større bykommuner. Samtidig er det generelt færre innbyggeremedutdanningimangesmåkommuner,ogdeterrimeligåantaatdetteogså gjelderhelsepersonell.istorebykommunererdetsannsynligvisofteregodkompetansepå kommunalt nivå, men til gjengjeld kan det være andre typer utfordringer. Stor andel av personer med minoritetsbakgrunn i befolkningen kan eksempelvis medføre større utfordringer med både utredninger og veiledning på grunn av språklige og kulturelle barrierer. Disse og mange andre faktorer gjør at verken kommuner eller habiliteringstjenester kan være like for å gi like godt tilbud til befolkningen i sitt opptaksområde.deterenstorutfordringåfinneframtildekriterienesomskalvurderesnår man ønsker å sammenligne tjenestetilbudet for å vurdere om det er likeverdig eller godt nok. De fleste har vært gjennom innsparingsprosesser de siste årene, og føler seg skåret til beinet iforholdtildettilbudetdehargittsinebrukere.determuligåtenkesegatvihar hattulikeressurserientidligfase,ogdermedutvikletetkvalitativtogkvantitativtuliktilbud. Innsparingsprosesser har gjort seg gjeldene hos de fleste uavhengig av utgangspunktet. Habilitering i spesialisthelsetjenesten er preget av litt uklare mål på hva som er et tilstrekkelig tjenestetilbud: Det enkelte team rundt en pasient og dennes familie vil ofte oppleve at det er mye man kunne gjort, og ofte måtte prioritere det viktigste innenfor en visstidsramme.tidbruktpåpasientogfamilieerikkebarestyrtavfamiliensbehov,menav dentidenhabiliteringstjenestenhartilrådighet.selvomprioriteringsveilederenharbidratt tilåklargjøre kravet tilosserdetfortsattenskjønnsmessigvurderingnårvihargjortnok. Foråsettedetpåspissenkunnemangetjenesterbruktalltidenpåhalvepasientgruppen,og likevelhattmyeviktigogfornuftigåbidramed.pågrunnavdenne fleksibiliteten kanman tenke seg at opplevd arbeidspress og følelsen av å være skåret til beinet kan gjenspeile ulikefaktiskeressurssituasjoneriuliketjenester,fordidetharutvikletsegulikekulturerfor hvasomernødvendigoghvasomerbranok.hvilkeressurserviharhattiutgangspunktet harsannsynligvisformettilbudetitjenestenistorgrad.vårtservicenivåoverforfamilieog kommunekanforeksempelværestyrtavdette. I 2006 hadde helsetilsynet et landsomfattende tilsyn med HABU Helsetilsynets rapport 4, 2007).Detblenotertsometavvikatavgrensingiforholdtilkommunaletjenestervaruklar. Dette er et interessant perspektiv.habu har et ansvar for å gi veiledning til kommunale bistandsyterevedbehov.habiliteringstjenestenebleopprettetetteransvarsreformenblant annet fordi de enkelte kommuner ikke kan forventes å opparbeide seg tilstrekkelig kompetansenårdetgjelderhabilitering.detteskyldesbådeatnoentilstanderersåsjeldne at man i enkelte kommuner ikke kan få tilstrekkelig erfaring, og fordi det ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å opparbeide seg kompetanse som sjelden etterspørres i 33
enenkeltkommune.pågrunnlagavdetteresonnementeterdetnaturligatgrensenmellom kommunenoghabiliteringmåbliuklar,ogulikfrakommunetilkommune. Helse Sør Øst har opprettet RHABU, og Helse Vest har opprettet Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering. Disse enhetene skal ha som sitt overordnedemålåhevedetfagligenivåetpåhabiliteringstjenesteneiregionen,ogbidratil merlikeverdigetjenester.kandisseenheteneværenyttigeogsåforrestenavlandet?skal tilsvarende opprettes i alle regioner, eller bør det bygges opp noe som har nasjonal funksjon? Spørsmålsombørdrøftesvidere: MedutgangspunktidengjennomførtekartleggingenharAUtrukketframnoenspørsmåldet børjobbesvideremed. DetoverordnedespørsmåleterhvamanskalkunneforventeavHABU,oghvordanmanskal gåframforåskapelikeverdigehabiliteringstilbudispesialisthelsetjenesten.sentraleføringer girhabuetstortansvarforoppfølgingavbarnogungemedkomplekseproblemstillinger. Vårrapportgirgrunntilåantaatdetfortsattikkeerlikeverdigehabiliteringstilbudrundtom ilandet. Følgendespørsmålblirderforaktuelleforvideredrøfting: 1. Bør det beskrives en minstestandard for hva som skal være et basistilbud i hver tjeneste? 2. Bør det defineres klarere hva som er anbefalt arbeidsdeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste? 3. Erdeteventueltønskeligatdetsiesnoeomhvilkenbemanningogkompetansesom ernødvendigforåivaretadetdefinertebasistilbudet? 4. SkaldetdefineresklarerehvasombørværearbeidsdelingenmellomHABUogandre deleravspesialisthelsetjenestsen?eksempelvisenavklaringavhvemsombørgjøre hvaoverforbarnogungeihabusmålgruppemedpsykisketilleggsvansker,someret avområdenehvorarbeidsdelingoftediskuteres). 5. Børvisenærmerepåbetydningenavambulantarbeid? 6. Hvordankommervividereiarbeidetmedåfåvirksomhetstallsomfortellernoereelt omtilbudetitjenestene? 34
Vedlegg Organisasjonskart Det er bare noen få tjenester som har sent inn organisasjonskart. Disse sendes ved som vedleggimail. 35