Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli kommuner. Styrebehandlet 03.03.2017 som sak 2/17
2 1. Deltakere. Regionalt næringsfond for Østregionen ble opprettet i 1991 på grunnlag av statlige tildelinger av næringsfond til kommunene. Fondet ble opprettet av kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei. Åmli kommune ble innlemmet i fondet i 1996. 2. Formål Fondet er et virkemiddel i arbeidet for å styrke næringsliv og bosetting i deltakende kommuner, og kan nyttes både til fellestiltak i kommunene, til eksisterende bedrifter og til nyetablerere. Fondet kan også benyttes til kommunalt tiltaksarbeid som fremmer formålet som er nevnt, samt til kommunal aksjetegning i næringsbygg. Gjeldende vedtekter sier videre at fondet skal benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og til styrking og videreutvikling av eksisterende bedrifter og næringer. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og nyetableringer, skal prioriteres. I tilsagnsbrevet fra Aust-Agder fylkeskommune, der årets rammebevilgning gis, presiseres det at kvinner, unge og innvandrere skal prioriteres når omsøkt tiltak ellers vurderes som støtteverdig. 3. Vedtekter og retningslinjer a) Gjeldende vedtekter ble vedtatt av styret 24.05.2013. b) Næringsteamet har utarbeidet en veileder til hjelp og oversikt ved behandlingen av saker. Disse retningslinjene er nedskrevne rammer og prinsipper som saksbehandlingen skal følge. Dokumentet er levende, slik at det kan ajourføres etter hvert som medlemmene blir enige om eventuelt nye saksbehandlingsregler. Den interne veilederen ble vedtatt av teamet 22.11.2012, og oversendt styret til orientering. Framtidige endringer i veilederen vil bli sendt styret til orientering. 4. Styring Ordførerne og rådmennene i de deltakende kommuner utgjør fondets styre. Styret har ansvaret for forvaltning av fondets midler, og for utforming av retningslinjer og strategi for bruk av midlene. Næringsmedarbeiderne i de deltakende kommuner utgjør fondets daglige driftsapparat, herunder saksbehandling av søknader, samt vedtak i disse sakene. Søknadene behandles på møter i regionalt næringsfond, som i tillegg til næringsmedarbeiderne i kommunene består av representanter fra Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Aust-Agder landbruksavdelingen, Aust- Agder fylkeskommune og NAV. Side 2 av 10
3 Ved behandling av fondssaker er det kommunenes 5 representanter som har stemmerett. Næringsteamet har 8 10 møter i året, og er et svært viktig faglig kontaktpunkt der næringsarbeidet koordineres. 5. Administrasjon Fondet har ikke fast sekretariat, sekretariatsfunksjonen rullerer mellom de deltakende kommuner. Vertskommunen for hvert møte har sekretariatsfunksjonen for det respektive møtet. Regnskapet føres av økonomisjef Ole Tom Kroken i Vegårshei kommune. Arbeidet med sammenstilling av årsmelding til styret og Aust-Agder fylkeskommune, samt elektronisk rapportering til Kommunal- og moderniseringsdepartementet utføres av næringsmedarbeideren i samme kommune. I sak 30/09 ble det vedtatt at Vegårshei kommune skal motta kr. 35.000,- i årlig godtgjørelse for denne administrasjonen. Revisjonen utføres av kommunens revisor. Styret vedtok 27.04.2012 at kontaktperson for styret er ordfører eller rådmann i Vegårshei kommune, og ordfører Kirsten Myren har vært kontaktperson i 2016. Side 3 av 10
4 6. Økonomi og saker INNTEKTER: 2016 2015 TILSKUDD FRA AUST-AGDER FYLKE ORDINÆRE FONDSAKER 1 200 000,00 1 200 000,00 TILSKUDD FRA AUST-AGDER FYLKE PROSJEKT 0,00 0,00 TILSKUDD FRA RISØR KOMMUNE 412 796,00 202 125,00 TILSKUDD FRA TVEDESTRAND KOMMUNE 193 421,00 45 750,00 TILSKUDD FRA GJERSTAD KOMMUNE 10 796,00 211 500,00 TILSKUDD FRA VEGÅRSHEI KOMMUNE 155 546,00 160 500,00 TILSKUDD FRA ÅMLI KOMMUNE 118 421,00 150 750,00 RENTEINNTEKTER 28 767,21 19 454,48 TILBAKEFØRTE TILSKUDD/LÅN 237 000,00 559 000,00 SUM INNTEKTER 2 356 747,21 2 549 079,48 UTGIFTER: TILSKUDD - RISØR 1 060 000,00 1 475 000,00 TILSKUDD - TVEDESTRAND 655 000,00 470 000,00 TILSKUDD - GJERSTAD 1 391 000,00 87 000,00 TILSKUDD - VEGÅRSHEI 766 000,00 404 000,00 TILSKUDD - ÅMLI 440 000,00 270 000,00 TILSKUDD - FELLESPROSJEKT 59 000,00 228 951,00 TILSKUDD PROSJEKT FORNYING 2020 36 049,00 120 000,00 TILSKUD RISØR NÆRINGSHAGE 0,00 0,00 TILSKUDD PROSJEKT TELEMARKSVEIEN 300 000,00 0,00 TILSKUDD RISØR BEYOND 0,00 0,00 TILSKUDD ENTREPRENØRSATSING 0,00 125 000,00 ANNONSERING 35 069,20 9 525,00 DRIFTSKOSTNADER FONDSMØTER 5 901,00 7 447,09 ADM.KOSTNADER (REGNSKAP,RAPPORTERING OG REVISJON) 38 500,00 39 200,00 BANKOMKOSTNINGER 1 208,75 1 280,50 RENTENOTA FRA LEVRANDØRER 194,96 0,00 SUM UTGIFTER 4 787 922,91 3 237 403,59 ÅRETS RESULTAT (UNDERSKUDD) -2 431 175,70-688 324,11 BALANSEREGNSKAP EIENDELER: 2016 2015 BANKKONTO I DEN NORSKE BANK 10 865,23 6 191 785,57 BANKKONTO I VEGÅRSHEI SPAREBANK 5 283 082,59 0,00 FORDRING MOMSKOMP VEG.KOMMUNE 9 642,30 3 431,25 SUM EIENDELER 5 303 590,12 6 195 216,82 GJELD OG EGENKAPITAL: TILSAGN, IKKE UTBETALT (SE NOTE) 4 862 256,09 3 322 707,09 EGENKAPITAL (TILLAGT ÅRETS RESULTAT) 441 334,03 2 872 509,73 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 5 303 590,12 6 195 216,82 VEGÅRSHEI 03.01.17/31.12.16. Ole Tom Kroken, regnskapsfører Side 4 av 10
5 I fondet er det til enhver tid gitte tilsagn som ikke er utbetalt. Disponibelt beløp for videre tilsagn må ta hensyn til disse forpliktelsene. Disponibelt beløp per 31.12.2016 til ordinære fondssaker var kr. 210.942. Regnskapet er revidert 07.02.2017, se revisjonsberetning i vedlegg. Aust-Agder fylkeskommune fjernet sitt krav om kommunale egenandeler til næringsfondet i 2012, men medlemskommunene vedtok å fortsette med egenandeler. Egenandelene fører til at fondet får en større pott å rutte med. Egenandelene innbetales årlig etterskuddsvis, og fordeles slik at den enkelte kommune betaler inn 37,5 prosent av de bevilgninger som er gitt til bedrifter i kommunen året før utbetaling. I en del år nå er det blitt bygget opp kapital i fondet p.g.a. færre saker/mindre tildelinger enn bevilgede midler inn hvert år. Det er ikke et poeng i seg selv at reservene i fondet skal vokse, men samtidig har det vært behagelig med et godt handlingsrom for viktige saker i alle kommunene. Tabellen under viser at denne tendensen ble brutt i løpet av 2016, da årets samlede tilsagnsbeløp oversteg 4 millioner kroner. Den bufferen som fondet hadde, er nå på det nærmest oppbrukt, ved at det kun er ca. kr. 200.000 igjen før 2017-bevilgningen fra stat og kommuner overføres. 2013 2014 2015 2016 Bevilget sum/år 2.705.800 2.195.000 2.934.951 4.371.000 Disponibelt ved årsslutt 2.486.513 2.742.137 2.312.280 210.942 Det er mange grunner til at 2016 ble et spesielt år. Flere bransjer opplever utfordrende tider, og er inne i krevende omstillingsprosesser. Arbeidsmarkedet er utfordrende for både bedrifter og enkeltpersoner i vår region, og i denne fasen mener næringsteamet at fondet er et viktig virkemiddel i omstillings- og utviklingsprosesser. Den store økningen i bruk av fondsmidler speiler den situasjonen næringslivet nå er inne i, og det ser ut til at situasjonen også blir utfordrende i 2017. Fondet har hatt og har god samhandling med Innovasjon Norge. Det synes nå som det har blitt en betydelig høyere terskel for å oppnå tilskudd fra Innovasjon Norge for våre bedrifter, flere av de større sakene i fondet i 2016 ville tidligere blitt behandlet av og fått tilskudd fra Innovasjon Norge. Utviklingen i bruk av fondsmidler fører til at næringstemaet ved starten av 2017 må ta en grundig diskusjon rundt hvordan tildelingskriteriene skal være i en situasjon der omsøkte midler er større enn disponibelt beløp det enkelte år. Side 5 av 10
6 Bransjevis fordeling av tilsagn til ordinære saker i 2016: Bransje Saker Industri 8 Fiske 1 Håndverk 7 Turisme 5 Handel 2 Annen service 10 Kompetanse 2 Kommunalt tiltaksarbeid 0 IKT 0 Annet 1 Sum 36 6 saker fikk av ulike grunner avslag på søknad om tilskudd fra fondet. Underkategorier av tilsagn år 2016: Underkategori Saker Sentrumstiltak 1 Regional næringsutvikling 2 Utredning 0 Planlegging ny virksomhet i eksisterende bedrift 7 Markedsundersøkelse/markedsføring 10 Fysiske investeringer i eksisterende bedrifter 7 Utviklingsinvesteringer i eksisterende bedrifter 12 Fysiske investeringer i nye bedrifter 9 Utviklingsinvesteringer i nye bedrifter 10 Annet 0 Sum 58* * Antall saker her er større enn totalt antall saker som har fått tilsagn om tilskudd. Grunnen er at flere saker har fått tilskudd til flere ulike underkategorier. 7. Sysselsetting Det er vanskelig å anslå sysselsettingseffekten i antall arbeidsplasser som blir skapt/sikret som et resultat av de økonomiske ressurser som næringsfondet har bidratt med. Fondet er en av mange faktorer som påvirker en bedrifts/et tiltaks utvikling. Likeledes vil det være et spørsmål hvilket telletidspunkt en skal velge for slik registrering. Mange saker er ledd i tiltak for å sikre eksisterende bedrifter, og dermed arbeidsplassene. Infrastrukturtiltak/tiltaksarbeid har klar målsetting om å bedre forholdene for næringsvirksomhet og sysselsetting, men det er i de fleste tilfeller svært vanskelig å finne eksakte måltall for sysselsettingen. Likeledes er det i forhold til telling av og prioritering av kvinnelige arbeidsplasser. Side 6 av 10
7 Et grovt overslag over sysselsettingseffekten som fondet er med og bidrar til, gir følgende tall: Nye arbeidsplasser i nye bedrifter: 15 arbeidsplasser Nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter: 12,2 arbeidsplasser Sum 27,2 arbeidsplasser Herav antall plasser som gjelder kvinner: 18,2 arbeidsplasser I tillegg til disse grove anslagene på antall nye arbeidsplasser, må det understrekes at mange av fondssakene får tilskudd basert på fokuset om å sikre allerede eksisterende arbeidsplasser. 8. Evaluering av regionale næringsfond I 2014/2015 gjennomførte Oxford Research, på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune, en effektanalyse av regionale fond. Bakgrunnen for denne analysen var at bevilgningene fra regjeringen til såkalte regionale utviklingsmidler vil gå vesentlig ned mot 2018. Fylkeskommunen ønsket da å evaluere eksisterende tiltak slik at tilgjengelige midler kan brukes på tiltak som gir best effekt. Konklusjonen på effektanalysen av regionale næringsfond var så positiv at fylkeskommunen fremdeles ønsker å bidra med midler til tiltaket. Samlet sett viser analysen at de regionale fondene spiller en vesentlig rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et helhetlig virkemiddelapparat. Fondet representerer et lavterskeltilbud som er viktig for å legge til rette for næringsutvikling innen det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Rammen på årets tildeling av midler fra fylkeskommunen til regionale næringsfond var på samme nivå som i 2015. 9. Om mål og føringer i vedtekter og tildelingsbrev I fondets vedtekter presiseres at: Næringsfondet skal benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til styrking og videreutvikling av eksisterende bedrifter og næringer. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og nyetableringer skal prioriteres. I fylkeskommunens tildelingsbrev er det spesielt nevnt tre føringer for bruk av midler: Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping i næringsmiljø, og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Kvinner, unge og innvandrere skal prioriteres når omsøkt tiltak ellers vurderes som støtteverdig. Det skal tilstrebes en best mulig regional samhandling og koordinering med virkemidler fra andre aktører. Antall behandlede saker i fondet er redusert de siste årene fram til 2015, mens man ser en økning igjen i 2016. Noe av grunnen til reduksjon kan være mindre vilje til investeringer i Side 7 av 10
8 utfordrende tider, samtidig som man nå kan se en tendens til at det også kan være et insitament for omstilling og innovasjon. Ordningen har vært godt annonsert i lokale medier/kommunale hjemmesider, og næringsmedarbeiderne i kommunene markedsfører ordningen i egne nettverk. I tillegg til at antall saker har økt i 2016, er også det totale tilsagnsbeløpet historisk høyt. Ser man på utviklingen de siste årene, skyldes dette også at gjennomsnittlig tilskuddssats pr. sak har økt. Figurene under illustrerer dette. Antall saker innenfor bransjene industri og håndverk har ligget stabilt på rundt 10 saker de siste seks årene fram til 2015, mens antall saker i 2016 var økt til 15. I samme tidsrom er det i snitt 18 saker innenfor bransjene turisme, handel og annen service. Ser man alle kommunene under ett, ble det i 2016 gitt omtrent like mange tilsagn til nye som til eksisterende bedrifter, både til investeringer og til ulike utviklingsprosjekter. Dette kan variere fra et år til et annet, men generelt kan man si at fondet både fremmer nyetableringer og styrker eksisterende bedrifter. I saksbehandlingen blir det også tatt hensyn til den enkelte kommunes næringsstruktur, slik at sammenlignbare saker kan få ulik behandling avhengig av geografisk plassering. Kvinner, unge under 35 år og innvandrere er prioriterte grupper for tilskudd hvis saken er støtteverdig, og fondet har et klart fokus på disse gruppene. Det har ikke vært nødvendig å avslå andre søkere for å prioritere disse, da midlene i fondet har vært tilstrekkelig til alle støtteverdige søknader. Utviklingen av størrelsen på disponible midler i fondet fører imidlertid til at prioriteringen av søknader må bli strengere neste år. Side 8 av 10
9 Det sitter representanter fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune, NAV og Innovasjon Norge i fondet, og dette gjør at samhandling og koordinering mellom disse aktørene er meget god. Søknadene diskuteres i fellesskap, og diskusjonen kan føre til at saker flyttes og saksbehandles av andre aktører i virkemiddelapparatet. Vegårshei, 10.02.2017 Liv Strand Rådgiver miljø og næring Vegårshei kommune Kamilla Solheim Næringssjef Risør kommune Ole Andreas Sandberg Næringssjef Gjerstad kommune Anne Torunn Hvideberg Næringssjef Tvedestrand kommune Tarjei Retterholt Næringsrådgiver Åmli kommune Vedlegg: Revisjonsberetning for 2016 Side 9 av 10
10 Side 10 av 10