KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.11.2008 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det orientering i ca. 30 min om Haugalandspakken v/prosjektkoordinator Einar Færaas, Statens Vegvesen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 157/08 08/1777 ØKONOMIRAPPORT PR. OKTOBER 2008 158/08 08/2626 BUDSJETT- OG ØKON0MIPLAN 2009-2012 159/08 08/31 GEBYR- OG AVGIFTSSATSER 160/08 08/133 HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY KOMMUNE OM FORSLAG OM GRENSE FOR UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDET 161/08 99/3902 ENDRING AV TILDELINGS KRITERIER OG SAKSBEHANDLINGSRUTINER VED BEHANDLING AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE 162/08 08/2152 KULTURMINNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE Planen sendes i egen sending til de av medlemmene som ikke har fått den tidligere.
163/08 08/977 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2009-2012 164/08 08/149 REFERATLISTA 165/08 08/150 EVENTUELT Karmøy rådhus, 18.11.2008 Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær
Sak 157/08 ØKONOMIRAPPORT PR. OKTOBER 2008 Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/1777 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 157/08 Formannskapet 25.11.2008 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per oktober 2008 til orientering. Side 3 av 44
Sak 157/08 S A K S F R A M S T I L L I N G Bakgrunn for saken I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. oktober 2008. Rådmannens kommentar Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet per oktober viser et positivt avvik på om lag 43 mill. kroner i forhold til regulert budsjett. Til sammenligning viste tilsvarende tall i fjor et positivt avvik på om lag 132 mill. kroner. For avvik på de enkelte funksjoner vises det til vedlagte kommentarer. På helse- og sosialetatens budsjettområder forventes det i dag et samlet negativt avvik på 4-6 mill. kroner. Det er iverksatt tiltak i hele omsorgstjenesten for å begrense det totale avviket mest mulig. I øvrige etater og for sentraladministrasjonen ligger en bra an i forhold til budsjettet. Innenfor skole- og kultur er det generelt en del mindreforbruk som skyldes at de enkelte enheter av forsiktighetsgrunner venter med å foreta en del nødvendige, og til dels utsatte, innkjøp til slutten av året. På teknisk etat er det et betydelig mindreforbruk per oktober til vedlikehold, men dette forventes å gå i balanse ved årets slutt. Disse etatene forventer balanse, eller et mindre underforbruk, ved årets slutt. De frie inntektene ser per oktober ut til å kunne bli noe høyere enn budsjettert. På den annen side forventes det mindreinntekter fra eiendomsskatt, tilskudd til flyktninger og netto renteposter. Det er knyttet særlig usikkerhet til skatteinngangen ut 2008. Samlet sett forventer Rådmannen å kunne oppnå balanse i regnskapet ved årets slutt. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av oktober er det brukt 193,1 mill. kroner til investeringer (artene 3000-3499). De største enkeltprosjektene er: P331 Mykje Skole 39,0 mill. kroner. P411 Barnehage Sørhåland 22,0 mill. kroner. P417 Husøy 14 IF 19,8 mill. kroner. P375 Omsorgsboliger Bygnes 12,0 mill. kroner. P385 Husøy 12 industri 10,5 mill. kroner. P355 Boliger tilpasset vanskeligstilte 8,6 mill. kroner. P343 Vannledning Brekke Nord-Karmøy 8,3 mill. kroner. P413 Husøy 13 IF 8,3 mill. kroner. P216 Tiltak iht. hovedplan avløp 7,3 mill. kroner. P234 Kirke Vedavågen 6,2 mill. kroner Side 4 av 44
Sak 157/08 Totalt er det benyttet investeringsmidler i 72 forskjellige prosjekter. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per oktober 2008 til orientering. Rådmannen i Karmøy, 17.11.2008 Arnt Mogstad sign. Side 5 av 44
Sak 158/08 BUDSJETT- OG ØKON0MIPLAN 2009-2012 Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 08/2626 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 158/08 Formannskapet 25.11.2008 / Kommunestyret 16.12.2008 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2009 2012. 2. Ordfører og varaordførers lønn fastsettes for år 2008 til henholdsvis 1/1 og 1/2 av rådmannens lønn. 3. Eiendomsskatt for år 2008 utskrives med vedtatt begrensninger slik: a) Faste eiendommer 7 promille b) Verker og bruk 7 promille c) Våningshus/bolighus på landbruks- og skogbrukseiendom 7 promille 4. Det skal gjennomføres en omtaksering av alle eiendommer i 2009. 5. Det utlignes kommuneskatt etter høyeste sats, hvor regjeringen for 2009 har foreslått: Formue 7 promille Inntekt 12,80 prosent.. 6. Låneopptak til investeringer vedtas som beskrevet i budsjettdokumentets del 8. 7. Til finansiering av investeringer i 2009 brukes 5,170 mill. kroner av udisponerte midler på ubundet investeringsfond, samt 6,0 mill. kroner som trekkes inn fra avsetningene til P388 Stølsmyr Raglamyr sør. 8. Prosjekt Åkra Ungdomsskole startes opp i 2009, og fullføres i 2010. Prosjektet fullfinansieres gjennom bevilgninger i 2009 og 2010-budsjettene, i henhold til økonomiplan. 9. Rådmannen får fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det. 10. Det budsjetteres i samsvar med vedtatt psykiatriplan for perioden 2008-2011. Psykiatriplanen rulleres årlig i tråd med tildelt tilskudd. 11. Hovedutvalg helse og sosial gis fullmakt til å se funksjonene 234 - aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 - pleie, omsorg og hjelp i institusjon og 254 - pleie, omsorg og hjelp i hjemmet under ett og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene. Side 6 av 44
Sak 158/08 12. Festeavgiften for graver settes til kr 50 per grav per år fra og med 2009. 13. Det settes av 25 mill. kroner av disposisjonsfondet i 2009 til å dekke Karmøy kommunes forpliktelser til finansiering av T-forbindelsen. Det tas sikte på å avsette et tilsvarende beløp i 2010. 14. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en konsekvensanalyse av nedleggelse av småskoler i Karmøy kommune. Side 7 av 44
Sak 158/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: I tråd med Kommunal- og regionaldepartementets forskrift av 15. desember 2000, med hjemmel i lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner kapittel 8 ( 44 til 48), fremmer rådmannen med dette forslag til budsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012. Rådmannens kommentar: Budsjettet for 2008 og økonomiplanen 2009-2012 er framstilt i et samlet dokument, i tråd med kommunestyrevedtak og praksis de senere år. Både drifts- og investeringsbudsjettet er saldert i kroner null. Årsbudsjettet gjelder fra 1. januar til 31. desember i angjeldende år. Driftsbudsjettet er utarbeidet med en sum for utgifter, en sum for inntekter og nettosum innenfor hver KOSTRA-funksjon, mens investeringsbudsjettet er spesifisert for hvert prosjekt, i tråd med tidligere kommunestyrevedtak. I tråd med KRDs forskrift 9 har kommunestyret vedtatt at hovedutvalg og formannskap foretar en videre fordeling av kommunestyrets bevilgninger i driftsbudsjettet. Det vises her til KST sak 0041/02 Dokumentutforming og innhold budsjett, med virkning fra budsjett 2003 og økonomiplan 2003-2006 : Budsjettet er satt opp i henhold til lov om god kommunal regnskapsskikk. Rådmannen i Karmøy, 17.11.2008 Arnt Mogstad sign. Side 8 av 44
Sak 159/08 GEBYR- OG AVGIFTSSATSER Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/31 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 159/08 Formannskapet 25.11.2008 / Kommunestyret 16.12.2008 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar følgende endringer i gebyr- og avgiftssatser for 2009: Med virkning fra 01.01.2009: 5 % reduksjon i vannavgifter. Abonnementsgebyr settes til kr. 1100. Enhetspris pr. m3 settes til kr. 3,80 pr. m3. 5 % økning i årsgebyr renovasjonsavgifter Årsgebyr boligenheter settes til kr. 1695. Årsgebyr hytter settes til kr. 570. Fradrag for godkjent hjemmekompostering settes til kr. 125. Bygge- og oppmålingsgebyrene økes med om lag 50 prosent (avrundet). Kr 30,- i økning i timesatsene (fra 170,- til 200,-) for praktisk hjelp i hjemmet Månedstaket øker med 10 prosent for inntektsgrupper over 3G, og holdes uendret for inntektsgrupper under 3G. Kr 30,- i økning i timesatsene (fra 170,- til 200,-) for utbedringsarbeid som foretas av ambulerende vaktmester/hjemmekonsulent. Inntektsgradert månedsleie for trygghetsalarmer økes med 10 kroner til det følgende: inntekt under 3G kr 180,- / fra 3-4 G kr 230,- / fra 4-5 G kr 280 / over 5 G kr 330. Under abonnementsordninger på helse- og sosialetaten gjøres følgende endringer: d d) Husholdningsartikler: Reduseres fra kr. 160 til kr. 140 pr. måned. e e) Vask og leie av tøy: Økes fra kr. 180 til kr. 200 pr. måned. 4,5 % økning i SFO-satser. Satsene i kulturskolen økes med om lag 4,5% (avrundet). Leie av idretts- og svømmehaller økes med mellom 10 og 25 prosent, jamfør egen oversikt i vedlegg til rådmannens budsjettforslag. Side 9 av 44
Sak 159/08 Med virkning fra 01.07.2009: 10 % justering av husleier (tilpasning til gjengsleie) for leietakere med et leieforhold på minimum 3 år. Indeksregulering foretas for leietakere med leieforhold over 1 år. Dette i henhold til husleieloven. Side 10 av 44
Sak 159/08 SAKSFRAMLEGG Bakgrunn for saken: I forbindelse med fremleggelse av budsjett for neste budsjettår, så skal det samtidig legges fram egen sak om regulering av gebyr- og avgiftssatser. Rådmannens kommentar: Det vises til egne kommentarer i det fremlagte budsjettforslaget for angjeldende budsjettposter. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler følgende forslag til vedtak: Med virkning fra 01.01.2009: 5 % reduksjon i vannavgifter. Abonnementsgebyr settes til kr. 1100. Enhetspris pr. m3 settes til kr. 3,80 pr. m3. 5 % økning i årsgebyr renovasjonsavgifter Årsgebyr boligenheter settes til kr. 1695. Årsgebyr hytter settes til kr. 570. Fradrag for godkjent hjemmekompostering settes til kr. 125. 50 prosent økning i byggesaks- og delingsgebyrene. Kr 30,- i økning i timesatsene (fra 170,- til 200,-) for praktisk hjelp i hjemmet Månedstaket øker med 10 prosent for inntektsgrupper over 3G, og holdes uendret for inntektsgrupper under 3G. Kr 30,- i økning i timesatsene (fra 170,- til 200,-) for utbedringsarbeid som foretas av ambulerende vaktmester/hjemmekonsulent. Inntektsgradert månedsleie for trygghetsalarmer økes med 10 kroner til det følgende: inntekt under 3G kr 180,- / fra 3-4 G kr 230,- / fra 4-5 G kr 280 / over 5 G kr 330. Under abonnementsordninger på helse- og sosialetaten gjøres følgende endringer: f d) Husholdningsartikler: Reduseres fra kr. 160 til kr. 140 pr. måned. g e) Vask og leie av tøy: Økes fra kr. 180 til kr. 200 pr. måned. 4,5 % økning i SFO-satser 4,5 % økning i Kulturskolen Leie av idretts- og svømmehaller økes med mellom 10 og 25 prosent, jamfør egen oversikt i vedlegg til rådmannens budsjettforslag. Med virkning fra 01.07.2009: 10 % justering av husleier (tilpasning til gjengsleie) for leietakere med et leieforhold på minimum 3 år. Indeksregulering foretas for leietakere med leieforhold over 1 år. Dette i henhold til husleieloven. Rådmannen i Karmøy, 17.11.2008 Arnt Mogstad sign. Side 11 av 44
Side 12 av 44 Sak 159/08
Sak 160/08 HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY KOMMUNE OM FORSLAG OM GRENSE FOR UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDET Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 08/133 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 82/08 Formannskapet 19.05.2008 72/08 Kommunestyret 17.06.2008 160/08 Formannskapet 25.11.2008 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vil med bakgrunn i saksframlegget fraråde Finansdepartementet å vedta en innstramming i grensene for utskriving av eiendomsskatt til kun å gjelde innenfor grunnlinjen. Dagens etablerte praksis med at det kan skrives ut eiendomsskatt i sjøområdet ut til 12-mils grensen bør opprettholdes som en rimelig kompensasjon for de ulempene slike anlegg fører med seg for kommunens innbyggere. Skulle det bli vedtatt at grensene for eiendomsskatt blir satt til å være innenfor grunnlinjen forventer Karmøy formannskap at bortfall av dagens inntektsmuligheter blir kompensert via inntektssystemet eller ved særskilte tilskudd. Side 13 av 44
Sak 160/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Finansdepartementet uttalte i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) at man ville vurdere mulige endringer og avklaringer i eigedomsskattelova med hensyn til hvor langt ut i sjøområdet kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt strekker seg. I Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) varslet finansdepartementet at man ville sende på høring et notat med forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Grunnlinjen er definert som den ytterste linje som kan trekkes gjennom de ytterste skjær, holmer og øyer langs Norges kyst. Linjen er trukket gjennom de såkalte grunnlinjepunktene som er definert med posisjon og navn og fastlagt ved kgl res. Finansdepartementet ber om høringsmerknader innen 2. desember 2008. Dette er en kort høringsfrist, men det er foreslått at endringen i loven skal tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2009. Gjeldende rett og praksis Lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eigedomsskattelova) har ingen særlig regulering om hvor langt ut i sjøområdet kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt strekker seg. Grensen for å skrive ut eiendomsskatt anses derfor uavklart og departementet antar at praksis med hensyn til utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet varierer fra kommune til kommune. Dette kan skape usikkerhet for næringsvirksomhet som bruker sjøområdet. Her tenkes det blant annet på havbruksnæring, vindmølleparker, anlegg for bølgekraft, rørledninger innenfor petroleumsnæringen, samt elektrisitets- og kommunikasjonskabler. Finansdepartementet har tidligere lagt til grunn at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet går ved marbakken, eller ved to meters dyp målt ved middels lav vannstand når det ikke kan påvises noen marbakke. Denne grensen er sammenfallende med grensen for den private eiendomsretten. Departementet er likevel kjent med at flere kystkommuner skriver ut eiendomsskatt på rørledninger helt ut til territorialgrensen. Denne grensen ble i 2003 utvidet fra 4 til 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene, jf lov av 27. juni 2003 nr. 57. Når det gjelder oppdrettsanlegg så har kommunene ikke i dag anledning til å ilegge eiendomsskatt på en stor del av disse anleggene. Det skyldes at oppdrettsvirksomhet i hovedsak anvender flyttbare innretninger og i mindre grad fast eiendom og anlegg. Departementet fremmer i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) kapittel 12 forslag om å innføre adgang til å utskrive eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjøområdet. Departementets forslag Departementet mener at reglene for eiendomsskatt prinsipielt sett bør være de samme på land og i det sjøområde som reglene skal gjelde for, blant annet ut i fra hensynet til likebehandling Side 14 av 44
Sak 160/08 av skatteyterne. I noen tilfeller kan det også være tale om samme type virksomhet som utøves på land og i sjøområdet. Departementet foreslår at det trekkes en tydelig grense for eiendomsskattelovens virkeområde i sjøområdet, dels for å gjøre den mer forutsigbar for skatteyterne, og dels for å sikre at eiendomsskatteobjekt har en viss kommunal tilknytning. Denne grensen mener Finansdepartementet bør settes ved grunnlinjen. Endringen innebærer at kommuner som skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen også må skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet innenfor grunnlinjene. Grensen for den enkelte kommunes utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet skal følge fastsatte kommunegrenser. Det vil ikke være adgang til å skrive ut eiendomsskatt på installasjoner i sjøområdet som ikke har en fast og varig tilknytning til sjøbunnen. Unntak vil gjelde for oppdrettsanlegg dersom Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) blir vedtatt. Departementet foreslår at endringene får virkning fra og med skatteåret 2009. Som overgangsordning foreslås det at fristen for å skriv ut endring for eiendomsskatt i sjøområdet settes til utgangen av juni 2009, mot normalt innen 1. mars i skatteåret. Konsekvenser for Karmøy kommune Karmøy kommune har utskrevet eiendomsskatt for rørledninger innenfor petroleumsnæringen siden midten av 1980-tallet. Først med Statpipe, så Sleipner Kondensat fra tidlig på 90-tallet, og nå sist Europipe II og Åsgard Transport fra årtusen skiftet. De er alle skrevet ut med grunnlag i prinsippet om kommunenes råderett ut til den gamle territorialgrensen på 4 nautiske mil, men innenfor kommunegrensen i sjø. For Karmøy kommune utgjør dette årlige millioninntekter i eiendomsskatt. Til orientering ble territorialgrensen endret til 12 nautiske mil (22.224 meter) i Lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone av 27.06.2003 2, uten at kommunen har endret på takstgrunnlaget som følge av dette. Som det framgår av vedlagte kart så går den såkalte grunnlinjen fra skjær utenfor Skudeneshavn i sør i rett linje til holme sør for Utsira før den dreier nordover på vestsiden av Utsira. Det gjør at en endring av skattegrunnlaget til kun å være innenfor grunnlinjen vil føre til at Karmøy kommune vil miste flere kilometer med skattbar sjørør, selv om tilfeldighetene gjør det aller meste av eksisterende sjørør fremdeles vil ligge innenfor grunnlinjen. En videre konsekvens av grunnlinjeprinsippet vil kunne være at kommunen kan miste framtidige inntekter fra nye maritime prosjekter dersom disse bygges innenfor kommunegrensen i sjø men utenfor grunnlinjen. Dette kan være prosjekter som havbruksnæring, vindmølleparker, anlegg for bølgekraft med videre. Sandøy kommune informerer for eksempel om at de vil tape i overkant av 8 millioner kroner årlig dersom grunnlinjeprinsippet blir gjeldende for vindmølleparken som er vedtatt bygget utenfor Harøya i kommunen. Rådmannens kommentar og anbefaling Det bør være en rimelighet i forholdet mellom det å kunne få inntekter av prosjekter i sjøområdet og de ulemper som følger av denne virksomheten. Båndleggelse av areal, ulemper for annen næring, restriksjoner for allmenn ferdsel, tap av utsikt, miljøhensyn med videre er ulemper som kommunens innbyggere bør kunne få kompensert ved å kunne kreve eiendomsskatt for slike prosjekter selv utenfor grunnlinjen. Side 15 av 44
Sak 160/08 Det at tilfeldighetene gjør at Karmøy kommune kommer stort sett gunstig ut med hensyn til hvor grunnlinjen går bør ikke være til hinder for det prinsipielle i denne saken. Dagens etablerte praksis med at det kan skrives ut eiendomsskatt i sjøområdet ut til 12-mils grensen bør opprettholdes som en rimelig kompensasjon for de ulempene slike anlegg fører med seg for kommunens innbyggere. Rådmannen i Karmøy, 11.11.2008 Arnt Mogstad sign. Side 16 av 44
Sak 161/08 ENDRING AV TILDELINGS KRITERIER OG SAKSBEHANDLINGSRUTINER VED BEHANDLING AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G02 Arkivsaksnr.: 99/3902 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/08 Eldrerådet 28.10.2008 47/08 Hovedutvalg helse og sosial 29.10.2008 19/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.11.2008 161/08 Formannskapet 25.11.2008 Hovedutvalg helse og sosials forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Eldrerådet behandlet saken den 28.10.2008, saksnr. 30/08 Behandling: Arne Andersen foreslo at setningen - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november endres til. vil bli behandlet fortløpende. Side 17 av 44
Sak 161/08 Innstillingen med Andersens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet fortløpende. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 29.10.2008, saksnr. 47/08 Behandling: Eldrerådets vedtak i sak 30/08 lagt ut. Bente Thorsen foreslo at setningen - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november endres til: - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. Innstillingen med Thorsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: Side 18 av 44
Sak 161/08 - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 11.11.2008, saksnr. 19/08 Behandling: Thingbø viste til at det var dissens mellom eldrerådets og hovedutvalg helse og sosial sitt vedtak. Rådet sluttet seg enstemmig til eldrerådets vedtak: - søknader om parkeringstillatelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november endres til. vil bli behandlet fortløpende. Innstillingen med eldrerådets forslag til endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring Side 19 av 44
Sak 161/08 - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurderes i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. - søknader om parkeringstillatelse vil bli behandlet fortløpende. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Side 20 av 44
Sak 161/08 SAKSFRAMSTILLING 1. Formål Saken har som formål å orientere om endringer av tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner ved søknad om parkeringstillatelse. 2. Statusbeskrivelse Generelt om retten til parkeringskort Retten til parkeringskort er hjemlet i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Forskriften trådte i kraft 1.mai 1994 med to senere endringer i henholdsvis mai 1996 og november 1999. Følgende er tatt ut fra forskriften og fra retningslinjer til forskriften: Formålet med forskriften er at de som har et reelt behov for parkeringslettelse, skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det er forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen, ikke funksjonshemmede generelt. Vilkår for parkeringstillatelse jmfr forskriftens 2: Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsordningen er ikke ment som en økonomisk støtteordning. Det at det gis økonomiske fordeler som gratis parkering på offentlig avgiftsbelagte plasser og gratis passering i bomringer skal ikke påvirke behandlingen av søknaden. Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, dvs faktiske, og ikke rent tenkte behov. Et moment i vurderingen vil være om søkerens problem kan løses på en annen måte enn ved tildeling av parkeringstillatelse. Ansvar for tildeling - praksis i Karmøy Ansvaret for tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede ble overtatt av bestillerkontoret ved oppstart i januar 2002. Inntil da var oppgaven ivaretatt av helse og sosialetatens administrasjon på rådhuset. Det er pr i dag 475 aktive ordninger med parkeringstillatelse i Karmøy. Side 21 av 44
Sak 161/08 Tallene viser at antall søknader har økt betydelig det siste året: 2003: 81 søknader hvorav 14 fornyelser 2005: 74 søknader hvorav 3 fornyelser 2007: 74 søknader hvorav 1 fornyelse 2008: 148 søknader - hvorav 21 fornyelser (tall pr 16.09) Økningen kom etter at media orienterte om retten til gratis passering i bomringen for personer med parkeringstillatelse. Flere som tidligere har hatt parkeringskort, men latt dem gå ut for lang tid siden, tar nå kontakt for å få nye. Når tildelingsretten ble overført til bestillerkontoret i 2002 fortsatte en å bruke de innarbeidede kriteriene for tildeling av parkeringstillatelse. Dvs en enkel saksutredning i henhold til forskriften, og der en i all hovedsak innvilget søknader der legen bekreftet forflytningshemmingen. Tillatelsene har vært gitt for opp til 5 år. Bestillerkontoret prioriterer først og fremst behandling av søknader om nødvendig helsehjelp og tjenester hjemlet i lov om sosialetjenester. Saksbehandling av søknader om parkeringstillatelser har derfor en lav prioritet i Bestillerkontoret. Dette medfører lang ventetid, og noen opplever også at parkeringstillatelsen går ut på dato og blir ugyldige mens de venter behandling av søknad om fornying. Praksis i andre kommuner Kontakten med andre kommuner viser at de legger et større arbeid i utredning av behovet for tjenesten, blant annet ved å skaffe til veie oversikter over tilgjengelige parkeringsmuligheter i distriktet. Sakene behandles av parkeringsetaten der slik finnes, og disse er naturlig nok bedre oppdatert på dette området. Kontakt med andre kommuner viser at deres tildeling foretas etter strengere vurderinger enn det Karmøy kommune har praktisert tidligere. Karmøy kommune har vært i dialog med Haugesund kommune med tanke på å saksbehandle ut fra så like tildelingskriterier som mulig. 3. Arbeidet med saken Bestillerkontoret vært i dialog med parkeringsetaten i Haugesund kommune. Begge kommune var også i den situasjonen at de hadde behov for tilpasninger og avgrensninger for å sikre at parkeringstillatelsene ble gitt til de med reelt behov for parkeringslettelse. Formålet med dette samarbeidet har vært å utveksle erfaringer og å legge til rette for en mest mulig lik og rettferdig behandling. 4. Forslag til tildelingsrutiner og saksbehandlingsrutiner Tildelingskriterier Forskriften er vedtatt for å gi en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede og formålet er at det er de som har et reelt behov for parkeringslettelse som skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det de forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen og ikke funksjonshemmede generelt. Med utgangspunkt i forskrift og retningslinjer til forskriften vil følgende forhold bli særlig vurderte: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet Side 22 av 44
Sak 161/08 - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - legeerklæring - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringstillatalsen skal brukes Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner Bestillerkontoret prioriterer først og fremst behandling av søknader om nødvendig helsehjelp og tjenester hjemlet i lov om sosialetjenester. Saksbehandling av søknader om parkeringstillatelser er derfor lavt prioritet i Bestillerkontoret. Bestillerkontoret saksbehandler søknader om parkeringstillatelse to ganger i året. I april og i november. Det legges også opp til behandling av søknader uten at det gjennomføres befaringer, hjemmebesøk osv. Med andre ord blir det viktig at søknadsskjema fylles ut slik det skal. I forbindelse med klage på avslag vil Bestillerkontoret vurdere saken på nytt. Dersom vedtaket (avslaget) opprettholdes kan dette påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemd oppnevnt av dette. Dersom avslaget også opprettholdes er Vegdirektoratet neste klageinstans. 5. Rådmannens vurdering Forskriften fastsetter ikke hvem i kommunen som skal gi tillatelsen. Kontakt med andre kommuner har avdekket at dette gjøres forskjellig. I Karmøy kommune vil det bli vurdert hvorvidt arbeidet med disse søknadene, helt eller delvis, kan ivaretas av andre. Inntil dette avklares vil Bestillerkontoret i all hovedsak saksbehandle disse søknadene to ganger i året. Dette kan medføre inntil 6 måneders ventetid på bestillerkontorets første behandling av søknad om parkeringstillatelse. Rådmannen i Karmøy, 10.10.2008 Arnt Mogstad Side 23 av 44
Sak 161/08 sign. Vedlegg I: Forskrift for parkering for forflytningshemmede Vedlegg II: Utdrag fra Retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede Side 24 av 44
Side 25 av 44 Sak 161/08
Sak 161/08 Vedlegg I FOR 1994-03-15 nr 222: Forskrift om parkering for forflytningshemmede. DATO: FOR-1994-03-15-222 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Avd. for miljø, kollektivtransport og veg PUBLISERT: Avd I 1994 451 IKRAFTTREDELSE: 1994-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2005-10-07-1220 fra 2006-06-01 ENDRER: FOR-1983-10-21-1581 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1965-06-18-4- 5, LOV-1965-06-18-4- 8 SYS-KODE: BG15e, D02 NÆRINGSKODE: 711, 9121 KORTTITTEL: Forskrift om parkering for forflytningshemmede INNHOLD Forskrift om parkering for forflytningshemmede. 1. Vilkår for parkering 2. Vilkår for parkeringstillatelse 3. Parkeringsbevis 4. Utlending i Norge/kjøring i utlandet 5. Tilbakekalling 6. Overgangsbestemmelser 7. Dispensasjoner fra parkeringsforbud 8. Ikrafttredelse Forskrift om parkering for forflytningshemmede. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 1994 med hjemmel i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk 5 og 8. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 90 (Rrek. 1998/376/EF). Endret ved forskrifter 31 mai 1996 nr. 526, 17 nov 1999 nr. 1177, 7 okt 2005 nr. 1220. 1. Vilkår for parkering Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere kjøretøy i hele landet: a)på reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt. b)på parkeringsplasser som er avgiftsbelagte etter forskrift av 1. oktober 1993 nr. 921 om parkeringsregulering og parkeringsgebyr, uten at avgift betales og utover fastsatt lengste parkeringstid. Side 26 av 44
Sak 161/08 c)utover lengste tillatte parkeringstid hvor slik tid er fastsatt ved offentlig trafikkskilt. Dette gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid. d)på steder der det er innført boligsoneparkering. 0Endret ved forskrift 7 okt 2005 nr. 1220 (i kraft 1 juni 2006). 2. Vilkår for parkeringstillatelse Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a)fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b)passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. 0Endret ved forskrift 31 mai 1996 nr. 526 (i kraft 1 juli 1996), 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 3. Parkeringsbevis Bevis for parkeringstillatelse skal med følgende tilpasninger etter 1. januar 2000 tilfredsstille kravene som er fastsatt i bilaget til Rrek. 1998/376/EF: -Kortets serienummer skal inneholde 11 sifre og en bokstav. Serienummerets første fire sifre skal identifisere kommunen som har utstedt kortet, de fem neste sifre er kortets nummer og de to siste sifre skal angi fødselsåret til innehaveren av kortet. Bokstaven skal angi innehaverens kjønn ved hjelp av M for mann eller F for kvinne. -Hvit N som bakgrunn skal omgis av hvit ellipse og kortet skal betegnes som EØS-modell. Tillatelsen skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Navn og bilde av den forflytningshemmede er plassert på bevisets bakside. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 4. Utlending i Norge/kjøring i utlandet Utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i 1. Som bevis for slike parkeringslettelser skal godtas tillatelse som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede og som inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Bevis utstedt etter 3 har gyldighet i utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 5. Tilbakekalling Kommunen kan trekke tilbake gitt parkeringstillatelse ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at kravene i 2 ikke lenger er tilfredsstilt. Side 27 av 44
Sak 161/08 Den som har fått parkeringstillatelse etter denne forskrift, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Vedtak om tilbakekalling kan påklages etter reglene om klage i 2. 6. Overgangsbestemmelser Tillatelser gitt i medhold av tidligere forskrift av 21. oktober 1983 om parkering for bevegelseshemmede er gyldige etter sitt innhold, men ikke utover 2 år etter denne forskrifts ikrafttredelse. Parkeringsbevis som er utformet etter kravene i tidligere ordlyd i 3 i denne forskrift, er etter 1. januar 2000 gyldig til bruk i Norge inntil utløpet av bevisets gyldighetstid. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 7. Dispensasjoner fra parkeringsforbud Disse forskrifter berører ikke skiltmyndighetens adgang til å gi dispensasjon fra skiltede parkeringsforbud innenfor sitt myndighetsområde etter forskrift om offentlig trafikkskilt. 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 1994. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. oktober 1983 nr. 1581 om parkering for bevegelseshemmede. Databasen sist oppdatert 6. okt 2008 Side 28 av 44
Sak 161/08 Vedlegg II Utdrag fra Retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede Tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede er, og vil være, preget av at den enkelte sak avgjøres ved bruk av skjønn. Retningslinjene nedenfor er derfor kun ment å gi enkelte veiledende rammer for denne skjønnsutøvelsen. Det understrekes at behandlingen av en søknad om parkeringstillatelse alltid skal innebære en totalvurdering av søkers situasjon. Forskriften slik den ble vedtatt 15. mars 1994 Samferdselsdepartementet vedtok 15. mars 1994 forskrift om parkering for forflytningshemmede. Forskriften trådte ikraft 1. mai 1994 og erstattet forskrift av 21. oktober 1983 om parkering for bevegelseshemmede som hadde vist seg å være vanskelig å praktisere i samsvar med det som var intensjonen da forskriften ble gitt. Endringer i forskriften vedtatt 31. mai 1996 Etter at forskriften av 15. mars 1994 hadde vært praktisert i vel 1 1/2 år, vurderte Samferdselsdepartementet det slik at kravet i forskriften 2 b, om at forflytningshemmet passasjer må ha behov for "konstant tilsyn" for å kunne få parkeringstillatelse, kunne ha gitt uheldige utslag i noen tilfeller. Departementet fant behov for å få vurdert om det også i tilfeller hvor passasjeren ikke er avhengig av konstant tilsyn, bl.a. av hensyn til belastningen for dem som foretar transporten av vedkommende, herunder familie og faste omsorgspersoner, vil kunne være et begrunnet behov for parkeringslettelser. På bakgrunn av høringen av forslaget til endringer i forskriften, vedtok Samferdselsdepartementet 31. mai 1996 at 2 a) og b) fra og med 1. juli 1996 skal ha følgende ordlyd: "a) bilfører som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde." Endringen var ment å utvide adgangen til å kunne tildele passasjerer parkeringstillatelse, samt lempe noe på kriteriene for skjønnsutøvelsen for både fører og passasjer. Kommentarer til enkelte paragrafer. 2 Vilkår for parkeringstillatelse "Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. c) (opphevet) d) (opphevet) Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret." Side 29 av 44
Sak 161/08 Utstedende myndighet Utstedende myndighet er iht forskriften bostedskommunen. Bostedskommune vil være den kommune hvor søkeren bor eller oppholder seg over noen tid. Hvis søkeren derimot ikke kan dokumentere noen tilknytning til kommunen, må søknaden kunne avvises. Forskriften fastsetter ikke hvem i kommunen som skal gi tillatelsen. Dette bør kommunen organisere slik det passer. Generelle kriterier for å få parkeringstillatelse Forskriften om parkering for forflytningshemmede er vedtatt for å sikre en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede. I tettsteder med stor trafikk vil etterspørselen etter parkeringsplasser ofte være større enn tilbudet, og det vil derfor ikke være mulig å gi særskilt tillatelse til alle som selv ønsker å ha lettere tilgang til parkeringsplasser. Formålet med forskriften er at de som har et reelt behov for parkeringslettelse, skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det er forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen, ikke funksjonshemmede generelt. Søker som får støtte til kjøp av motorvogn via folketrygden, må vurderes på lik linje med dem som ikke får slik støtte, da kriteriene for å få støtte til kjøp av motorvogn, er slik at en del vil ha en forflytningsevne som ikke medfører problemer i forbindelse med parkering. Da støtte til motorvognkjøp via folketrygden ikke lenger gir automatisk rett til parkeringstillatelse, er oppregningen i 2 av hvem som kan få slik tillatelse mer detaljert enn i forskriften av 1983. For at en person skal kunne få parkeringstillatelse, bør det kreves at personen bare kan bevege seg en begrenset strekning, da vedkommende ellers normalt vil kunne benytte seg av vanlige parkeringsplasser. Det er ikke behovet for å nytte motorvogn, men behovet for parkeringslettelser som skal legges til grunn. Parkeringstillatelsen er ikke ment som noen økonomisk støtteordning. Det at det gis økonomiske fordeler (f.eks gratis parkering på offentlig avgiftsbelagte plasser og gratis passering i bomringer) til personer som har fått utstedt parkeringstillatelse, er noe som ikke skal påvirke behandlingen av søknaden. Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse, skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, dvs faktiske, og ikke rent tenkte behov. Uttrykket "store vansker med å bevege seg over noen lengde" må ikke tolkes så snevert at f.eks. laryngectomerte (strupeløse) ikke kan tildeles parkeringstillatelse, men som hovedregel vil andre lidelser enn i bevegelsesapparatet generelt ikke falle inn under bestem-melsene. En del vil imidlertid kunne gis parkeringstillatelse som følge av at lidelsene har vesentlig innvirkning på forflytningsevnen. Enkelte høringsinstanser har bedt om at det i forskriften eller kommentarene skulle tas inn en meterangivelse på forflytningsevne for dem som skal omfattes av forskriften. 100 meter er foreslått. Vi har ment at dette ikke er riktig. Forskriften gir nå rom for en fornuftig helhetsvurdering ut fra den enkeltes livssituasjon, dvs hvilke særlige behov som fremgår av søknaden. Enkelte steder er parkeringssituasjonen så vanskelig at det trengs langt større forflytningsevne enn 100 meter. Andre steder er parkeringssituasjonen så god at behovet for lettelser er mindre. Det er kommunens oppgave å vurdere behovet for parkeringslettelse. Bakgrunnen for dette er at det må foretas en mest mulig nøytral vurdering for å finne fram til hvem som har et reelt behov for bedret tilgjengelighet til parkeringsplasser. Et moment i vurderingen vil være om søkerens problem kan løses på en annen måte enn ved tildeling av parkeringstillatelse. Eksempelvis kan butikker i samme kjede, som ligger nær hverandre, ha forskjellig tilrettelegging av parkeringsplasser. I saker hvor det gis avslag på et slikt grunnlag, bør det i vedtaket redegjøres for kommunens vurderinger mht aktuelle alternativer for søker. Nevnte vurderinger kan av søker bli oppfattet som krav om atferdsendringer, og kommunen bør derfor i vedtaket informere om at dette er en naturlig del av totalvurderingen mht om behovet er Side 30 av 44
Sak 161/08 så omfattende at det tilsier at parkeringstillatelse bør gis. Samtidig vil vi understreke at kommunene bare bør innhente tilleggsopplysninger om behov der de ellers er i tvil ved vurderingen. En del vil ha så store problemer at det går fram at behovet er åpenbart selv uten opplysninger om den daglige livssituasjonen. Problemer med å bære hører ikke til de omstendigheter som i seg selv vil gi parkeringstillatelse, men bør selvfølgelig være med i vurderingen. Dette bør i hovedsak kunne løses ved muligheten for av- og pålessing (se kommentaren til bokstav b) og ved å bruke egnet hjelpemiddel til å transportere med seg f.eks varene. Behovet for parkeringslettelse i forbindelse med bosted og arbeid er i bokstav a) og b) nevnt som forhold som bør tas med i vurderingen. I og med at uttrykket "eller annen aktivitet" er satt etter "bosted, arbeid", innebærer dette at også behov i forbindelse med fritid kan medføre at tillatelse bør gis. Alle typer aktiviteter skal dermed tas med i vurderingen. Når det gjelder begrepet "annen aktivitet", må dette sees i forhold til begrepet "særlig behov". Her vil det være et skjønn som må legges til grunn, sett i forhold til det som framkommer i søknaden. Det forutsettes at kommunene foretar en helhetlig vurdering av søkernes behov. Parkeringstillatelse til fører av motorvogn Førere av motorvogn som nytter rullestol anses for å ha særskilt behov for parkeringstillatelse. Fører som ikke har hender, eller har såvidt redusert førlighet i hendene at vedkommende ikke kan betjene betalingsautomatene, vil vanligvis bli å anse som forflytnings-hemmede i forhold til avgiftsparkering, og parkeringstillatelse bør kunne utstedes. Parkeringstillatelse til passasjer Som følge av endringen i bokstav b) kan nå også forflytningshemmede som ikke selv kjører motorvogn, i større grad gis parkeringstillatelse enn da forskriften først ble vedtatt. Behovet for parkeringstillatelse vil imidlertid kunne være større for en forflytningshemmet fører av egen motorvogn enn for en forflytningshemmet som blir transportert av andre. I tråd med intensjonen ved endringen skal det gjøres en totalvurdering av søkerens livssituasjon, hvor også hensynet til belastningen for dem som forestår transporten av den forflytningshemmede kan tillegges vekt. I de tilfelle vurderingen ikke tilsier at det skal utstedes parkeringstillatelse, bør kommunen opplyse om at kortest mulig opphold for av- og påstigning (av- og pålessing) ikke regnes som parkering etter trafikkreglene og skiltforskriften. Det vil si at av- og påstigning kan foretas av alle på steder hvor det er parkeringsforbud (men ikke på steder hvor det er stansforbud) eller skiltet parkering for bevegelseshemmet. Videre bør det opplyses om at det eksempelvis ved hjelp av en lapp bak motorvognens frontrute kan informeres til parkeringsbetjenter om at det kun foretas en av- eller påstigning. På den måten kan det unngås ileggelse av et eventuelt parkeringsgebyr, som så må søkes ettergitt. Kortest mulig opphold for av- og påstigning omfatter også den tid som går med til å hjelpe den forflytningshemmede inn til bestemmelsesstedet, så lenge slik hjelp er nødvendig og motorvognen deretter flyttes snarest mulig. Det er derved adgang til f.eks å følge helt fram til venteværelset på legekontoret, men ikke adgang til å bli sittende der. Å benytte ovennevnte adgang til av- og påstigning kan synes tungvint for familie og faste omsorgspersoner til forflytningshemmede. Det kan virke som en ekstra belastning i de tilfellene en må flytte motorvognen når det finnes en ledig plass for forflytningshemmede. Likevel vil forflytningshemmede førere ofte kunne være i en vanskeligere situasjon, og vil kanskje ikke få utført sine gjøremål dersom spesialplassene er opptatt av motorvogner med funksjonsfriske førere. Noen grupper forflytningshemmede vil også med sjåfør/ledsager kunne komme seg fra vanlige parkeringsplasser til bestemmelsesstedet f.eks. blinde og personer i rullestol. Selv om føreren av kjøretøyet kan følge passasjeren inn i butikk, legekontor o.l. og etterpå flytte motorvognen, må det for enkelte søkere uansett anses å være behov for parkeringstillatelse, Side 31 av 44