3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Frank Foyn Frants Gundersen Hebe Gunnes Kristine Langhoff Svein Olav Nås Knut Onsager Trude Røsdal Tore Sandven Tom Skyrud Lars Wilhelmsen

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 139 Hovedpunkter FoU-aktiviteten i Norge er geografisk konsentrert omkring universitetsbyene og nærliggende områder samt enkelte næringsklynger. Menneskelige ressurser i fylkene Fylkene med de største byene og de største utdanningsinstitusjonene har også høyest andel sysselsatte med høyere utdanning. Oslo hadde høyest andel sysselsatte med høyere utdanning (14,6%), fulgt av Sør-Trøndelag (9,7%) og Akershus (9,5%). Oslo hadde nesten en tredjedel av FoU-personalet i 2009. Nær halvparten i universitets- og høgskolesektoren, en tredjedel i næringslivet og resten i instituttsektoren. Høyest andel forskere/faglig personale med doktorgrad i næringslivet hadde Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Østfold. Utgifter til FoU og innovasjon etter fylke 45 prosent av FoU-aktiviteten var konsentrert om hovedstadsregionen i 2009. Over halvparten av fylkene har FoU-utgifter på under 3 prosent av Norges totale FoU-utgifter. Høyest FoU-innsats per sysselsatt i 2009 hadde Sør-Trøndelag, fulgt av Akershus og Oslo. FoU-utgifter som andel av regionalt bruttoprodukt var høyest i Sør-Trøndelag (7%), fulgt av Troms (4%), Oslo og Akershus (3%) i 2007. Størst vekst i FoU-utgiftene fra 2007 2009 hadde Oslo, etterfulgt av Akershus, Sør- Trøndelag, Troms og Telemark. I Hordaland, Rogaland, Buskerud, Oppland, Østfold, Nord- Trøndelag og Hedmark var det realnedgang. Svalbard, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Aust-Agder og Oslo hadde høyest andel bedrifter med FoU. I universitets- og høgskolesektoren stod 11 fylker for 5 prosent av sektorens FoU-utgifter. Blant fylkene har Buskerud særlig høye FoUutgifter i næringslivet og Troms høye FoUutgifter i universitets- og høgskolesektoren. Næringslivet i Rogaland hadde høyest andel innkjøpt FoU i 2009, nesten 40 prosent av totale FoU-utgifter, mens Nordland og Vest-Agder hadde lavest andel. Høyest andel bedrifter med innovasjonsaktivitet i Oslo, Akershus, Vestfold og Hordaland. Kjennetegn ved regional innovasjon De mest innovative regionene er hovedstadsregionen, Kongsberg, Ulsteinvik, Ørsta-Volda og Alta. Felles for innovative regioner er blant annet sterkere spesialisering i kompetanse intensive næringer, høyere FoU-investeringer i næringslivet, FoU- og/eller universitets- og høgskoleinstitusjoner i nærområdet. Innledning FoU-virksomheten i Norge er i stor grad lokalisert til universitetsbyene og nærliggende områder samt enkelte næringsklynger. Dette kommer tydelig til uttrykk gjennom statistikk og indikatorer som vises i dette kapitlet. De ulike vilkårene innebærer at både nærings-, forsknings- og innovasjonspolitikken må tilpasses de konkrete utfordringer og muligheter i hver region. Dette var også en viktig premiss og argument for opprettelse av de regionale forskningsfond. Samtidig innebærer det et behov for statistikk og indikatorer for utviklingen i egen region. Det er blant annet dette behovet vi ønsker å bidra til å imøte komme når vi denne gang har utvidet rapportens regionale kapittel med flere fylkesindikatorer. Ved hjelp av 10 utvalgte indikatorer vil vi gi et bilde på FoU-aktiviteten i det enkelte fylket målt i utgifter, menneskelige ressurser, sektorvise fordelinger og sysselsettingsstruktur. Vi vil presentere både absolutte og relative tall, samt se på utviklingen over tid. Blant indikator ene er FoU-utgifter per innbygger, offentlig finans iering av FoU-utgifter, forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte, og andelen bedrifter med innovasjonsaktivitet. En annen av indikatorene som presenteres, er andelen FoU i næringslivet, som utføres av industrien. Et lavere resultat enn gjennomsnittet for Norge på denne indikatoren vil innebære en tilsvar ende større innsats innenfor FoU i tjenesteytende næringer som generelt har større vekst enn innenfor industrien. Indikatorrapporten er også utvidet med et eget regionalt tabellsett; A.13, som viser ulike indikatorer per fylke. Et utvalg av A.13-tabellene finnes i tabelldelen av den foreliggende papirversjonen, mens et komplett regio nalt tabellsett befinner seg i nettversjonen av rapporten. I næringslivet er det flere foretak som har en stor andel av sysselsettingen i produksjonsbedrifter plassert i ulike fylker utover i landet, mens de kan ha sitt hovedkontor og forskningsmiljøer lagt til Oslo eller utlandet. Dette påvirker fordelingen av FoU-ressurser for næringslivet. Også instituttsektoren har flere virksomheter med hovedkontor i en landsdel, men forskere og FoU-virksomhet i flere deler av landet. Her er aktiviteten fordelt på fylke ved hjelp av fordelingsnøkler for hver virksomhet. I universitets- og høgskolesektoren er hvert institutt og avdeling koblet opp mot et kommunenummer, slik at vi for denne sektoren har detaljerte oversikter på fylkesnivå.

140 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 3.1 Menneskelige ressurser i fylkene I dette delkapitlet ser vi nærmere på menneskelige ressurser i fylkene. Først presenteres en oversikt over sysselsatte med lang høyere utdanning, ettersom mye av potensialet for å styrke FoU-personalet ligger i denne gruppen. For 2009 er andelen sysselsatte med lang høyere utdanning videre fordelt på næringer og fondsregionnivå, i tillegg gjøres det sammenligninger mellom 1999 og 2009. Dernest presenteres tall for FoU-personalet og utførte FoU-årsverk per fylke, hvor antall doktorgrader fordelt på sektorer er en av indikatorene som vies ekstra oppmerksomhet. 3.1.1 Sysselsatte med høyere utdanning Flest sysselsatte med høy utdanning i universitetsfylkene Alle fylker har en høyere andel sysselsatte med lang høyere utdanning 1 i 2009 enn i 1999, men det er store forskjeller mellom størrelsen på andelene, se figur 3.1.1. Definisjon av lokalisering er kommunen hvor den enkelte sysselsatte arbeider, dvs. arbeidskommune, ikke bostedskommune. Det er de sentrale områdene, fylkene hvor de største byene og de største utdanningsinstitusjonene ligger, som har klart høyest andel med høyt utdannede. Særlig universitetsfylkene har høy andel sysselsatte med høyere utdanning. I 2009 kommer Oslo først, og et godt stykke etter følger Sør-Trøndelag, Akershus, Troms, Hordaland og Rogaland. Rangeringen mellom fylkene er i all hovedsak den samme i 1999 som i 2009, og rangeringen mellom de åtte fylkene med høyest andel utdanning har ikke endret seg i denne tiårsperioden. Med utgangspunkt i andelen med lang høyere utdanning i 1999 og fram til 2009, har Hordaland, Troms og Østfold hatt mest positiv relativ vekst. Her har andelen med høyere utdanning vokst med over 50 prosent. Svakest utvikling har det vært i fylkene Hedmark, Telemark og Aust-Agder, der veksten har vært henholdsvis 28, 31 og 33 prosent. 1 Med lang høyere utdanning forstår vi her utdanning av minimum 5 års varighet på nivå 7 (universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå) eller 8 (forskerutdanning). Dette følger Norsk standard for utdanningsgruppering 2000 (NUS2000), som er et klassifikasjonssystem for samtlige norske utdanninger. NIBR11 Indeksen er konstruert av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og klassifiserer alle landets kommuner etter sentralitet i 11 forskjellige kategorier, fra kategori 1 (mest sentralt, kun kommuner rundt Oslo) til kategori 11 (minst sentralt). Sentrale strøk og utkantstrøk beregninger De største byene/tettstedene i hvert fylke blir først identifisert på kommunenivå, hvorpå kommunene blir definert som sentrale deler av fylket. Dernest er NIBR11 brukt for å avgjøre hvilke andre kommuner i fylket som skal regnes til de sentrale delene av fylket. Kriteriet er at de kommunene som NIBR11 klassifiserer som minst like sentrale som de kommunene som først ble valgt ut, også skal defineres som sentrale deler av fylket. Eksempel: Bodø og Narvik kommuner i Nordland fylke ble valgt ut som sentrale deler av fylket. NIBR11 klassifiserer Bodø på nivå 4 og Narvik på nivå 5. Dermed blir alle kommuner i Nordland som er klassifisert på nivå 5 eller mer sentralt, definert som de sentrale strøkene i Nordland. Dette gjelder tre kommuner til, nemlig Hemnes, Rana og Tjeldsund, som alle er klassifisert på nivå 5. Dermed defineres disse fem kommunene som de sentrale strøk i dette fylket og resten av fylket som utkantstrøk. Samme fremgangsmåte er brukt for øvrige fylker. Flere med lang høyere utdanning i sentrale strøk versus utkantstrøk Det er også en del forskjeller i utdanningsnivå mellom sentrale strøk og utkantstrøk innenfor hver fondsregion. 2 For å definere skillet mellom sentrale strøk og utkantstrøk er det her brukt en fremgangsmåte basert på NIBR11, se faktaboks om denne. Etter denne klassifiseringen havner 79 prosent av den samlede sysselsettingen i Norge i 2009 i sentrale strøk av fylkene, mens 21 prosent havner i utkantstrøkene. Her er det imidlertid store variasjoner mellom regionene. Sentralitets-utkantdimensjonen gjenfinnes når vi skiller mellom sentrale strøk og utkantstrøk innenfor hver region. Uten unntak utgjør de høyt utdannede en høyere andel av den totale sysselsettingen i de sentrale delene av hver region enn i utkanten, og for det meste en betydelig høyere andel. Det er lite variasjon i andel lang høyere utdanning i utkantstrøk- 2 I 2010 ble Norge inndelt i 7 fondsregioner i forbindelse med etableringen av regionalt forskningsfond.

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 141 Figur 3.1.1 Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte i 1999 og 2009 etter fylke. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark 1999 2009 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB/Sysselsettingsfiler, NIFU Tabell 3.1.1 Andel sysselsatte med lang høyere utdanning 1 av totalt antall sysselsatte i 2009 etter næringer og fondsregioner. Næringer Innlandet Hovedstadsregionen Oslofjordregionen Agder Vest-landet Midt-Norge Primærnæringer 5,7 2,9 3,1 2,2 1,7 2,4 1,5 2,4 Olje og gass 40,8-13,0 26,8 22,8 33,9 27,8 25,7 Industri og bergverk 10,7 2,0 5,2 3,8 3,6 3,1 2,0 4,6 Herav: Næringer med høy og medium høy FoU-innsats 2 19,8 3,8 8,2 7,5 5,5 6,7 5,2 8,7 Herav: Næringer med lav og medium lav FoU-innsats 2 7,8 1,6 3,8 2,0 3,3 2,2 1,6 3,4 Elektrisitet, vannforsyning 19,3 5,7 5,0 11,2 6,9 5,7 5,2 8,5 Bygg og anlegg 3,5 0,8 0,8 1,0 0,9 1,3 0,8 1,5 Handel, transport, hotell og restaurant 3,1 0,7 0,9 1,0 1,2 0,8 0,8 1,6 Informasjon, kommunikasjon 17,5 5,8 8,3 9,9 12,9 15,6 7,9 14,8 Finans, forsikring, eiendom 13,5 3,6 4,1 4,9 7,8 6,4 5,6 9,2 Faglig, vitenskapelig, teknisk tjenesteyting 31,7 18,9 17,6 19,6 21,9 29,2 22,9 26,1 Forretningsmessig tjenesteyting 5,0 1,4 1,3 1,6 3,1 1,8 1,7 3 Offentlig forvaltning 29,6 13,0 13,2 13,7 16,6 14,5 11,3 18,9 Undervisning 25,7 11,4 11,5 12,8 17,0 17,8 15,2 17,4 Helse og sosial 10,8 4,9 5,8 5,7 6,6 6,2 6,1 7 Øvrige tjenester 13,2 6,0 5,3 7,4 8,4 7,7 7,1 9,3 Totalt 12,7 4,6 5,1 5,4 7,3 6,8 5,8 7,9 Nord- Norge Norge 1 Av varighet 5 år eller mer. 2 OECD klassifiserer næringer etter hvor stor andel FoU utgjør i forhold til omsetningen. Det skilles mellom 4 grupper. Høyteknologisk med 4 prosent eller mer av omsetningen til FoU, medium høy med 2,5 4 prosent av omsetningen, medium lav med 1 2,5 prosent og lav med FoU-intensitet < 1 prosent. Kilde: SSB/Sysselsettingsfiler, NIFU

142 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.1.2 FoU-personale og utførte FoU-årsverk i Norge i 2009 etter fylke. Antall 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Østfold Akershus Oslo FoU-årsverk Hedmark Oppland Buskerud Vestfold FoU-personale Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk ene i regionene (fra 2,9 3,7 prosent). Variasjonen er større mellom det som karakteriseres som sentrale strøk, og her varierer andelen med høyere utdanning fra 5 prosent (Innlandet) til 13 prosent (Hovedstaden). Hovedstadsregionen har høyest andel med høyere utdanning i alle næringer Et vesentlig moment for å forstå fordelingen av sysselsatte med høyere utdanning er næringsstrukturen. Andelen de høyt utdannede utgjør av den totale sysselsettingen varierer betydelig med næring. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning innenfor ulike næringer er fordelt på de regionale fondsregionene i tabell 3.1.1. Hovedstadsregionen utmerker seg ved å ha høyest andel med lang høyere utdanning innenfor alle næringer, og i flere næringer er andel med høyere utdanning dobbelt som høyt som neste region. Denne regionen påvirker også totaltallene mest med nesten 13 prosent av totalt antall sysselsatte med høyere utdanning. I Hovedstadsregionen finner vi den høyeste andelen med høyere utdanning innenfor olje og gass og faglig, vitenskapelig, teknisk tjenesteyting. Når man ser næringene under ett, er det i hovedsak Vestlandet eller Midt-Norge som tar 2. og 3. plass i denne rangeringen. For Vestlandet er det også innenfor olje og gass, samt faglig, vitenskapelig, teknisk tjenesteyting vi finner den høyeste andelen av de høyt utdannede. Innlandet har lavest andel sysselsatte med høyere utdanning i flere næringer enn noen av de andre regionene. Agder ligger samlet sett tett bak Vestlandet og Midt-Norge, men hadde etter Hovedstads regionen den nest høyeste andelen sysselsatte innenfor elektrisitet og vannforsyning. I Nord- Norge er det innenfor olje og gass og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting andelen med høyere utdanning er nærmest Hovedstadsregionen, og kun Midt-Norge er foran. Regionenes profil vil reflektere både den næringsmessige fordelingen av den samlede sysselsettingen og hver nærings intensitet når det gjelder de høyt utdannedes andel av næringens samlede sysselsetting. 3.1.2 FoU-personale og FoU-årsverk Totalt arbeidet 64 000 personer med FoU-virksomhet i Norge i 2009, se figur 3.1.2. Nesten en tredjedel av disse var tilsatt ved en institusjon eller virksomhet i Oslo. Nest største fylke var Sør-Trøndelag med 14 prosent av FoU-personalet, tett fulgt av Hordaland og Akershus med henholdsvis 12 og 11 prosent. Alle disse fylkene er universitetsfylker. FoU-personalet i Norge utførte 36 100 FoU-årsverk i 2009. Om lag en tredjedel av FoU-årsverkene ble utført i Oslo, mens Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland utførte henholdsvis 15, 13 og 12 prosent av de totale FoU-årsverkene. Som vist i kapittel 2.1.5 bruker FoU-personalet i næringslivet og instituttsekto-

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 143 ren en større andel av sin arbeidstid til FoU enn hva tilfellet er for personalet ved universiteter og høgskoler. Den høye andelen FoU-personale i næringslivet forklarer hvorfor FoU-personalet i Akershus utførte flere FoU-årsverk enn Hordaland, mens antall FoU-personale var lavere. Fylker med mange ansatte i instituttsektoren eller i næringslivet vil få større uttelling på indikatoren utførte FoU-årsverk enn fylker med mange ansatte i universitets- og høgskolesektoren, og spesielt ved høgskoler hvor det er mange ansatte i stillinger med lav FoU-komponent. I Akershus fylke var over halvparten av FoU-personalet tilsatt i nærings livet i 2009, mens universitets- og høgskolesektoren var den minste sektoren med 18 prosent av FoU-personalet. I Hordaland var nesten 60 prosent av FoU-personalet tilsatt i universitets- og høgskolesektoren, mot rundt 20 prosent i både næringslivet og instituttsektoren. FoU-personalet er konsentrert om Oslo Oslo hadde høyest antall FoU-personale i alle de forskningsutførende sektorene i 2009. Nesten halvparten av FoU-personalet i Oslo var ansatt ved et lærested eller et helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, mens om lag en tredjedel var tilsatt i næringslivet. FoU-personalet i instituttsektoren utgjorde 19 prosent av det totale FoU-personalet i Oslo, samtidig tilsvarte dette personalet en tredjedel av alt FoUpersonale i instituttsektoren i 2009. Figur 3.1.3 understreker dermed Oslo, og hovedstadsregionens, rolle som navet i Norges FoU-aktivitet. Universitetsfylkene hadde totalt 82 prosent av FoU-personalet i Norge i 2009. Nesten 80 prosent av de sysselsatte med høyere utdanning var tilsatt ved en institusjon eller virksomhet i universitetsfylkene. Dette samsvarer altså med fordelingen av FoU-personalet. Figur 3.1.3 viser dessuten at universitets- og høgskolesektoren var størst i de gamle universitetsfylkene; Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland og Troms, målt i antall FoU-personale. Totalt var 87 prosent av FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren ansatt ved enheter i universitetsfylkene. Agder-fylkene presenteres samlet i figur 3.1.3, ettersom Universitetet i Agder har avdelinger både i Aust-Agder og Vest-Agder, og det dessuten er for få enheter i Aust-Agder til at dette fylket kan presenteres alene. Næringslivet hadde flest personer involvert i FoU i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag, fulgt av Rogaland og Hordaland. De to sistnevnte var omtrent like store. I alt 73 prosent av FoU-personalet i næringslivet var tilsatt ved virksomheter i et universitetsfylke. Figur 3.1.3 FoU-personale i universitetsfylkene i 2009 etter utførende sektor. Troms Agderfylkene Sør- Trøndelag Hordaland Antall 10 000 Akershus 8 000 6 000 4 000 2 000 Instituttsektoren var størst i Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland, og totalt var 86 prosent av FoU-personalet i instituttsektoren å finne ved institutter i universitetsfylkene. Enhetene i instituttsektoren befinner seg med andre ord i stor grad i nærheten av et universitet. Buskerud har høyest konsentrasjon av FoUpersonale utenom universitetsfylkene 0 Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Rogaland Oslo Buskerud hadde høyest konsentrasjon av FoU-personale utenom universitetsfylkene. Blant fylkene uten universitet var næringslivet størst i Buskerud, Møre og Romsdal og Vestfold, se figur 3.1.4. Samtidig var universitets- og høgskolesektoren den største sektoren i Nordland, Møre og Romsdal og Telemark, og instituttsektoren var størst i Østfold, Møre og Romsdal og Nordland. Nordland hadde landets femte største høgskole i 2009, Høgskolen i Bodø. Lærestedet fikk universitetsstatus i 2011, under navnet Universitetet i Nordland, og Nordland fylke vil i FoUstatistikken klassifiseres som universitetsfylke fra og med dette året. Møre og Romsdal hadde tre statlige høgskoler i 2009, hvorav Høgskolen i Molde delvis har status som vitenskapelig høgskole. Telemark hadde i 2009 landets fjerde største statlige høgskole med betydelig FoU-aktivitet.

144 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.1.4 FoU-personale i fylker uten universiteter i 2009 etter utførende sektor. Antall 1 400 Østfold Finnmark 1 200 1 000 800 Hedmark Nordland Nord-Trøndelag 600 400 200 0 Oppland Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Næringslivet Instituttsektoren Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Sogn og Fjordane Telemark UoH-sektoren Fylker med lite næringsliv har høyest andel forskere i FoU-personalet En annen indikator knyttet til personalressurser er fordelingen av formell kompetanse. Figur 3.1.5 viser den prosentvise fordelingen av FoU-personalets utdanningsnivå i de ulike fylkene. Finnmark, Akershus og Sør-Trøndelag var fylkene med høyest andel forskere/ faglig personale i 2009. At andelen er såpass høy i Finnmark, skyldes primært at fylket har nesten 70 prosent av sitt FoU-personale i universitets- og høgskolesektoren, og kun åtte prosent i næringslivet. Fylkene med lavest andel forskere/faglig personale blant det totale FoU-personalet var Aust-Agder, Østfold og Møre og Romsdal. I alle disse tre fylkene utgjorde FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren mindre enn 30 prosent av det totale FoUpersonalet. Totalt er andelen med doktorgrad blant FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren nesten 30 prosent, mens den i næringslivet ligger på i underkant av 7 prosent. Fylkene med høyest andel FoU-personale med doktorgrad i 2009 var Troms, Hordaland og Sør-Trøndelag, alle tre blant universitetsfylkene og med mer enn halvparten av sitt FoU-personale i universitets- og høgskolesektoren. Fylkene med lavest doktorgradsandel var Buskerud, Aust-Agder, Vestfold og Østfold. Både i Buskerud og Vestfold var næringslivets andel av totalt FoU-personale høy, mens den i Østfold lå på om lag 40 prosent. Her utgjorde FoU-personalet i instituttsektoren 30 prosent. Oslos andel av FoU-personale er tre ganger så høyt som fylkets andel av befolkningen Over halvparten av Norges befolkning, 56 prosent, var bosatt i ett av landets åtte universitetsfylker, og 58 prosent av de sysselsatte var ansatt ved en virksomhet i disse fylkene. Samtidig hadde 82 prosent av det totale FoU-personalet sitt arbeidssted her. Spesielt i Oslo var det stor forskjell mellom andelen FoU-personale og andelen sysselsatte/innbyggere, se figur 3.1.6. Også i Sør-Trøndelag var andelen FoUpersonale høy sammenlignet med andelen sysselsatte/ innbyggere. For alle de fire gamle universitetsfylkene var andelen FoU-personale høyere enn andelen sysselsatte/innbyggere, mens dette ikke var tilfellet ved de tre nyeste universitetsfylkene Akershus, Rogaland og Agderfylkene.

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 145 Figur 3.1.5 FoU-personale i Norge i 2009 etter utdanningsnivå og fylke.. Antall FoU-personale i parentes. Østfold (1 201) Akershus (6 823) Oslo (19 846) Hedmark (624) Oppland (966) Buskerud (1 619) Vestfold (1 474) Telemark (1 185) Aust-Agder (497) Vest-Agder (1 609) Rogaland (3 292) Hordaland (7 861) Sogn og Fjordane (571) Møre og Romsdal (1 798) Sør-Trøndelag (9 202) Nord-Trøndelag (639) Nordland (1 283) Troms (3 249) Finnmark (345) Svalbard (78) Kilde: SSB/NIFU, Forskerpersonalregisteret 0 20 40 60 80 100 Forskere/faglig personale med doktorgrad Forskere/faglig personale uten doktorgrad Teknisk/administrativt personale Figur 3.1.6 Forholdet mellom andel innbyggere, andel sysselsatte og andel av FoU-personalet for universitetsfylkene i 2009. 35 30 25 20 15 10 5 0 Akershus Oslo Agderfylkene Rogaland Hordaland Sør- Trøndelag Troms Befolkning Sysselsatte Totalt FoU-personale Kilde: SSB/NIFU, Forskerpersonalregisteret

146 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.1.7 Forholdet mellom andel innbyggere, andel sysselsatte og andel av FoU-personalet for fylker uten universiteter i 2009. 6 5 4 3 2 1 0 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Nord- Trøndelag Nordland Finnmark Befolkning Sysselsatte Totalt FoU-personale Kilde: SSB/NIFU,Forskerpersonalregisteret Ser vi på andelen sysselsatte i disse fylkene i forhold til andelen innbyggere, finner vi at både Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland har en høyere andel sysselsatte enn andelen innbyggere skulle tilsi. Dette kan tyde på at det er arbeidsmigrasjon til sentrale områder i disse fire fylkene, men det kan også henge sammen med demografiske faktorer, som at en større andel av befolkningen er i arbeidsdyktig alder. I Sør-Trøndelag og Troms var andelene sysselsatte og innbyggere omtrent den samme, mens andelen sysselsatte var litt lavere enn andelen innbyggere i Agderfylkene. Ser vi på forholdet mellom andel av totalt sysselsatte og andel av landets befolkning i Aust- Agder og Vest-Agder, finner vi at andelen sysselsatte er marginalt lavere enn andelen av befolkningen i begge disse fylkene. Av de elleve fylkene uten universiteter var Østfold, Buskerud og Nordland de største i forhold til innbyggertall og sysselsetting, mens Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag var de minste, se figur 3.1.7. I forhold til andel FoU-personale var derimot Møre og Romsdal, Buskerud og Vestfold de tre største fylkene, mens Finnmark, Sogn og Fjordane og Hedmark var minst. For samtlige av fylkene uten universiteter var andel FoU-personale betydelig lavere enn andel sysselsatte/innbyggere. To av fylkene hadde en høyere andel sysselsatte enn andel innbyggere, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, mens andelene i Buskerud var like store. For alle de øvrige fylkene var andel innbyggere høyere enn andel sysselsatte. For fylkene i nær tilknytning til hovedstadsregionen, som Østfold, Hedmark, Oppland og Vestfold, kan dette muligens tilskrives arbeidsmigrasjon, mens for fylker i mer perifere strøk vil det høyst sannsynlig skyldes demografiske forhold. Størst økning i FoU-årsverk i Oslo for næringslivet Totalt var det 15 673 årsverk som var involvert i næringslivets egenutførte FoU i 2009. Det var 43 prosent flere enn antall årsverk som var involvert i FoU i 1999. Som i 1999 er det Oslo og Akershus som hadde flest FoU-årsverk i næringslivet i 2009. Det er Oslo som har hatt størst vekst i antall FoU-årsverk i perioden med 1 569, fulgt av Sør-Trøndelag med 813 og Hordaland med 492 årsverk. Med unntak av Aust- Agder og Sogn og Fjordane har alle fylkene hatt vekst i antall FoU-årsverk som deltar i næringslivets egenutførte FoU-arbeid. Av de fylkene som hadde flere enn 100 FoU-årsverk i næringslivet i 1999, var det størst vekst i Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Hordaland, med henholdsvis 118, 90 og 83 prosent vekst i denne tiårsperioden.

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 147 Figur 3.1.8 Forskere/faglig personale med doktorgrad i 2009 etter fylker og utførende sektorer. Antall 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Næringslivet Instituttsektoren Universitetsog høgskolesektoren Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Forskere med doktorgrad konsentrert om universitetsfylker Totalt var det 13 232 forskere med doktorgrad som deltok i FoU-arbeid i Norge i 2009. Fordelingen mellom næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren var henholdsvis 12, 63 og 25 prosent av totalt antall forskere med doktorgrad. Det er naturlig at det er i fylker med de største utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene vi finner flest forskere med doktorgrad, se figur 3.1.8. Hele 90 prosent av disse forskerne var sysselsatt i fylker med universitet. Tre ganger så mange forskere med doktorgrad i Københavns næringsliv som i Oslo Til tross for at det har vært en kraftig vekst i antall doktorgrader i Norge har andelen som har gått til næringslivet, vært beskjeden. I Norge, som i Europa for øvrig, er mange av næringslivets doktorgrader tilknyttet næringslivet i de større byene. Men andelen forskere med doktorgrad i norsk næringsliv er med 10 prosent lav, i forhold til land i Europa det er naturlig å sammenligne seg med. I 2007 var det for eksempel tre ganger så mange doktorgrader i næringslivet i København-regionen som det var i Hovedstadsregionen, selv når man kompenserer for folketall (kilde: Danske statistikkbank og SSB). Stor vekst i antall forskere med doktorgrader i næringslivet I 2009 deltok 628 flere forskere med doktorgrad i næringslivets FoU enn i 1999. De absolutte tallene var henholdsvis 965 og 1 593. Figur 3.1.9 viser antall forskere i næringslivet med doktorgrad fordelt på fylker i 1999 og 2009. Til tross for at antall forskere/faglig personale i næringslivet i denne tiårsperioden har økt med 61 prosent, har andelen forskerpersonale med doktorgrad i næringslivet samlet sett endret seg lite. Som tidligere vist i kapittel 2, har det i universitetsog høgskolesektoren og instituttsektoren vært en solid vekst i andel forskere/faglig personale med doktorgrad, og i 2009 utgjorde andelen om lag 40 prosent av FoU-personalet i disse sektorene. I næringslivet har doktorgradsandelen vært stabil på mellom åtte og ti prosent de siste 10 årene. Høyest andel forskere/faglig personale med doktorgrad i næringslivet i 2009 hadde fylkene Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Østfold med henholdsvis 28, 20 og 17 prosent i de to sistnevnte. Mellom fylkene er det imidlertid store endringer i tiårsperioden i henhold til antall forskere med doktorgrad i næringslivet. I enkelte fylker har det vært en formidabel vekst. Antall forskere/faglig personale med doktorgrad har økt mest i Sør-Trøndelag, Oslo og Telemark. Størst relativ vekst har det vært i fylkene Telemark, Troms og Østfold, hvor antall forskere/fag-

148 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.1.9 Forskere/faglig personale i næringslivet med doktorgrad i 1999 og 2009 etter fylke. Antall 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Østfold Akershus Oslo 1999 2009 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk lig personale med doktorgrad er mer enn tredoblet. Også Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane har mer enn fordoblet antall forskere/faglig personale i næringslivet med doktorgrad fra 1999 til 2009. I Nord-Trøndelag var det derimot færre forskere med doktorgrad i 2009 enn i 1999, og i Hedmark og Oppland har det ikke vært noen endring i perioden. 3.2 Utgifter til FoU og innovasjon etter fylke Som vi har sett tidligere i dette kapitlet, er et kjennetegn ved Norges FoU-aktivitet hvordan den sentreres i og rundt de største universitetsbyene. Dette gjelder selvfølgelig først og fremst for aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren, og til dels også instituttsektoren, da de fleste av de større forskningsinstituttene befinner seg i umiddelbar nærhet til et universitet. Dersom man ser på fordeling av FoU-ressurser blant landets fylker, vil det dermed ikke være de store overraskelsene hva gjelder universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Aktiviteten i næringslivssektoren fordeler seg imidlertid noe annerledes, og knytter seg i stor grad til såkalte næringsklynger rundt om i landet. Det er kanskje for denne sektoren at man gjør de mest interessante funnene, og hvor endringene i FoU-aktivitet varierer mest fra det ene året til det neste. 3.2.1 FoU-utgifter etter fylke Det er store variasjoner mellom fylkene i forhold til hvor mye FoU som utføres. FoU-utgiftene i Norge er geografisk konsentrert i hovedstadsregionen, der hele 45 prosent av landets FoU-utgifter ble brukt i 2009. Dette tilsvarer nesten 19 milliarder kroner av totalt nærmere 42 milliarder kroner som var Norges totale

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 149 Figur 3.2.1 Totale FoU-utgifter i 1999 og 2009 etter fylke. Faste 2000-priser. Mill. kr 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Østfold Akershus Oslo 1999 2009 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk FoU-utgifter dette året. Videre utføres 85 prosent av FoU-arbeidet i de fylkene som har et universitet. I disse fylkene utføres 96 prosent av FoU-arbeidet som er utført i universitets- og høgskolesektor, og 90 prosent av FoU-arbeidet som er utført i instituttsektor. I de etablerte universitetsfylkene er det forskningen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektor som dominerer, med unntak av Akershus, der nær ingslivet står for over halvparten av FoU-utgiftene. I Troms utgjør næringslivets FoU kun 12 prosent av det som utføres av FoU i fylket. I fylker uten etablerte universiteter er det næringslivet som i hovedsak er den tyngste FoU-aktøren. samme realvekst som for Norge totalt, mens Sør- Trøndelag og Akershus begge hadde en årlig gjennomsnittlig realvekst på litt over 3 prosent fra 1999 til 2009, se figur 3.2.1. Tilsvarende vekstrate i Hordaland var litt høyere, 4,5 prosent. Høyest gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 finner vi i Nordland med nesten 10 prosent, fulgt av Vestfold og Møre og Romsdal, begge med 7 prosent. Agderfylkene presenteres samlet i figuren, her var det nullvekst i FoU-utgifter i perioden 1999 til 2009. Andre fylker med lav realvekst i FoU-utgifter i perioden var Østfold og Sogn og Fjordane, begge med 1 prosent gjennomsnittlig årlig vekst. Størst vekst i fylker med lave FoU-utgifter Oslo hadde de høyeste totale FoU-utgiftene både i 1999 og 2009, fulgt av Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland. Fylkene med lavest FoU-innsats i 1999 var henholdsvis Finnmark, Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. I 2009 lå Finnmark, Hedmark og Nord- Trøndelag fremdeles på bunnen av skalaen, mens Nordland i perioden har hatt den høyeste årlige realveksten av alle fylkene. Målt i FoU-utgifter i 2009, hadde Nordland passert både Sogn og Fjordane og Oppland. Realveksten i FoU-utgiftene for Oslo i tiårsperioden var på gjennomsnittlig 4 prosent per år. Dette var Fylkenes sektorfordeling påvirkes av næringsstruktur og universitetsplassering På landsbasis ble vel 43 prosent av FoU-aktiviteten utført i næringslivet, tilsvarende 18 av Norges nesten 42 milliarder kroner i FoU-utgifter i 2009. FoU-utgifter i instituttsektoren stod for vel 24 prosent, mens 32 prosent ble utført i universitets- og høgskolesektoren dette året. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene. Figur 3.2.2 viser forsknings- og utviklingsaktivitet fordelt på sektor i hvert fylke. I Oslo fordelte aktiviteten mellom sektorene seg ganske likt fordelingen på landsbasis, noe som er en indikasjon på at mye av den totale FoU-aktiviteten foregår her. Fordelingen på de

150 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.2.2 Totale FoU-utgifter i 2009 etter fylke og utførende sektor. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Norge Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk utførende sektorer i Oslo var henholdsvis nærmere 39 prosent i næringslivet, 22 prosent i instituttsektoren og 39 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Ellers utmerker Buskerud fylke seg med en veldig høy andel av forskningsaktiviteten utført i næringslivet, nesten 92 prosent. Andre fylker som hadde en høy andel FoU innenfor næringslivet, var Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal, men dette er alle små fylker når det gjelder absolutte FoU-utgifter. I våre to nordligste fylker, Troms og Finnmark, ble en lav andel av FoUaktiviteten utført i næringslivet. Her er det innenfor universitets- og høgskolesektoren at den største aktiviteten finner sted, henholdsvis 65 og 53 prosent skjer innenfor denne sektoren. Relativt sett er instituttsektoren også stor i Finnmark, hvor den utgjør en tredjedel av den totale aktiviteten i fylket. Sør-Trøndelag på topp i FoU-utgiftenes andel av regionalt bruttoprodukt En sentral indikator for å beskrive et lands FoU-aktivitet er å se FoU-utgiftene i forhold til BNP som vist i kapittel 1. Dette er fortsatt den viktigste indikatoren for norsk forskningspolitikk. Sammenligninger mellom land er gjerne også basert på denne indikatoren. Figur 3.2.3 viser FoU-utgifter som andel av regionalt bruttoprodukt per fylke for 2007, som foreløpig er siste år dette er utarbeidet for. 3 I tillegg viser figuren fylkesvise FoU-kostnader per innbygger. Dette omfatter også FoU i olje- og gassutvinning. Det er enkelte fylker som klart skiller seg ut. Sør- Trøndelag hadde landets høyeste FoU-utgifter per innbygger, samtidig som FoU-utgiftene utgjorde så mye som 7 prosent av det regionale bruttoproduktet. Oslo brukte nesten like mye som Sør-Trøndelag på FoU per innbygger og i overkant av 3 prosent av sitt bruttoprodukt på FoU. Troms fylke bruker så vidt over 4 prosent, men har, som figuren også viser, et mye mindre forbruk per innbygger på FoU. Som figur 3.2.3 også viser, ble det på landsbasis brukt i underkant av 8 000 kroner per innbygger på FoU i 2007. I gjennomsnitt ble 2,5 prosent av regionalt bruttoprodukt brukt på FoU i Norge. Dette må ikke forveksles med FoU som andel av BNP, der altså olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen er med i beregningsgrunnlaget. 3 Mens man for landet totalt opererer med brutto nasjonalprodukt, vil man på fylkesnivå bruke regionalt bruttoprodukt som kun omfatter fastlands-norge, dvs. at olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen er holdt utenfor.

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 151 Figur 3.2.3 FoU-utgifter per regionalt bruttoprodukt og FoU-utgifter per innbygger i 2007 etter fylke. FoU-utgifter per innbygger 24 000 20 000 Oslo Sør-Trøndelag 16 000 12 000 Hordaland Troms Akershus 8 000 Norge Agderfylkene Telemark Rogaland Buskerud Østfold 4 000 Møre og Romsdal Vestfold Sogn og Fjordane Oppland Nordland Nord-Trøndelag Hedmark 0 Finnmark 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 FoU-utgifter som andel av bruttoproduktet i fylket Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Figur 3.2.4 FoU-utgifter som andel av regionalt bruttoprodukt i 2007 etter utførende sektor og fylke. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Egenutført FoU i næringslivet som andel av bruttoprodukt FoU-utgifter i instituttsektoren som andel av bruttoprodukt Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av bruttoprodukt Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

152 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.2.5 Næringslivets FoU-kostnader etter fylke. Totalt egenutført FoU i 1999 og 2009. Faste 2000-priser. Mill. kr 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Østfold Akershus Oslo 1999 2009 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB, FoU-statistikk FoU-andelen av regionalt bruttoprodukt kan videre splittes opp etter utførende sektor, og her er det også store forskjeller mellom fylkene. Fylker med universiteter skiller seg naturligvis ut med høy andel for universitets- og høgskolesektoren, men også instituttsektoren bidrar vesentlig i flere av universitetsfylkene. I de øvrige fylkene, bortsett fra Finnmark, er næringslivets FoU-aktivitet klart størst. Sør-Trøndelag skiller seg ut med høy FoU-intensitet for alle tre sektorene, se figur 3.2.4. Fylkenes finansieringsstruktur varierer med sektorenes størrelse For Norge totalt er offentlige kilder med 46 prosent av totale FoU-utgifter i 2009 den viktigste finansie r ingskilden til FoU. Finansiering fra næringslivet utgjorde 42 prosent på landsbasis, mens finansiering fra andre kilder og utlandet utgjorde henholdsvis 4 og 8 prosent av FoU-utgiftene. På fylkesbasis var det relativt sett høyest andel offentlig finansiering i Finnmark, Troms, Hordaland, Svalbard og Hedmark. Lavest andel offentlig finansiering var det i Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark og Møre og Romsdal. Oslo hadde med 53 prosent en høyere andel offentlig finansiering enn landsgjennomsnittet, mens Akershus med 33 prosent lå noe lavere på denne indikatoren. En høy andel næringslivsfinansiering finner vi naturlig nok i fylker med høy andel FoU innenfor næringslivet som Buskerud, Telemark og Møre og Romsdal, mens Troms, Finnmark og Hordaland hadde den laveste andelen finansiering fra næringslivet. Oslo og Akershus hadde henholdsvis 37 og 48 prosent finansiering av FoU-utgiftene fra næringslivet. Det var kun to fylker, Rogaland og Møre og Romsdal, som med fem prosent finansiering fra andre nasjonale kilder hadde en høyere andel finansiering av sine FoU-utgifter enn landsgjennomsnittet på fire prosent for denne kilden. Når det gjelder finansiering fra utlandet, hadde fire fylker en høyere finansiering av sine FoU-utgifter enn landsgjennomsnittet; Østfold, Akershus, Vestfold, Oppland og Sør-Trøndelag. 3.2.2 FoU- og innovasjonsutgifter i næringslivet Næringslivets egenutførte FoU-virksomhet utgjorde vel 18 milliarder kroner i 2009. Et mål for FoU-innsatsen per fylke er å se på FoU-utgiftene per sysselsatt. I gjennomsnitt utgjorde næringslivets FoU-innsats per sysselsatt 27 100 kroner i 2009. Næringslivet i Sør-Trøndelag hadde høyest FoU-innsats per sysselsatt med 50 300 kroner. Sør-Trøndelag er tett fulgt av Akershus og Oslo med henholdsvis 46 500 og 37 000

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 153 Figur 3.2.6 Næringslivets FoU-kostnader i 2009, egenutført og innkjøpt. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 Mill. kr Totalt egenutført FoU Innkjøpt FoU Kilde: SSB, FoU-statistikk kroner per sysselsatt. Lavest FoU-innsats per sysselsatt finner vi Finnmark og Hedmark med henholdsvis 2 500 og 4 500 kroner per sysselsatt. Fylker med lave FoU-utgifter har høyest relativ vekst Fra 2008 til 2009 hadde næringslivets FoU-utgifter en realnedgang på nesten 5 prosent. Det var nedgang fra 2008 til 2009 for de fleste fylker. I fylker der næringslivet hadde FoU-utgifter på over 300 millioner kroner i 2009, var det Troms og Akershus som hadde den største veksten i forhold til utgiftene i 2008. I tiårsperioden 1999 2009 var det nesten en fordobling i næringslivets FoU-utgifter med en økning i løpende priser fra 9,5 til 18,2 milliarder kroner. Oslo og Akershus hadde størst vekst i absolutte beløp på henholdsvis 2,4 og 1,6 milliarder kroner. Figur 3.2.5 tar for seg realendringen i FoU-utgifter i næringslivet mellom 1999 og 2009. Totalt var det en realvekst i næringslivets FoU-utgifter på 36 prosent. Oslo og Akershus lå tett opp mot gjennomsnittet for Norge. Den høyeste realveksten finner vi i Nordland, Møre og Romsdal, Telemark og Vest-Agder alle med over 100 prosent realvekst i perioden. Dette er alle små fylker når det gjelder ressurser til FoU. Vest-Agder og Telemark er størst blant disse, begge med 3 prosent av totale FoU-utgifter i næringslivet i 2009. Innkjøpt FoU utgjorde mest i Rogaland Dersom vi inkluderer innkjøpt FoU, utførte næringslivet selv eller kjøpte FoU for til sammen 23,8 milliarder kroner i 2009, noe som innebærer en liten nedgang fra 2008. Næringslivet i Oslo og Akershus hadde høyest FoU-aktivitet i 2009, med henholdsvis 6,3 og 4,4 milliarder kroner. Figur 3.2.6 viser fordelingen mellom det næringslivet utfører selv av FoU, og den delen de kjøper av andre konsern, FoU-institutter eller universitets- og høgskolesektoren. Totalt utgjorde innkjøpt FoU nesten 24 prosent av de totale FoU-utgiftene. Det er næringslivet i Rogaland som relativt sett kjøper mest FoU, og der utgjorde innkjøpt FoU nesten 40 prosent av de totale FoU-utgiftene i 2009. Deretter følger Troms og Sør-Trøndelag hvor kjøp av FoU utgjorde henholdsvis 32 og 30 prosent av næringslivets totale FoU. Nær ingslivet i Nordland og Vest-Agder er de som kjøper minst FoU i forhold til de totale FoU-utgiftene, og det er kun i disse to fylkene at kjøp av FoU utgjør mindre enn 10 prosent av totalen. Mye av FoUkjøpet på nasjonalt nivå er innenfor olje og gassektoren

154 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.2.7 Innovasjonskostnader per sysselsatt i 2008 etter fylke. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2008 Innovasjonskostnader i kroner per sysselsatt Under 10 000 10 000-19 999 20 000-29 999 30 000-39 999 Over 40 000 og kan være en forklaring på hvorfor næringslivet i Rogaland kjøper mye FoU. Innovasjonskostnader er også geografisk konsentrert Hoveddelen av innovasjonskostnadene er konsentrert til de sentrale områdene av landet. Særlig hovedstadsregionen med Oslo og Akershus skiller seg ut på toppen blant fylkene. Dette er et mønster vi har sett for FoU-kostnader alene i tidligere år, og innovasjonsundersøkelsen viser at innovasjonskostnadene er dominert av FoU-kostnadene. Totalt finnes nesten 42 prosent av de samlede innovasjonskostnadene i næringslivet i disse to fylkene i 2008. Oslo og Akershus befinner seg også blant de fem fylkene med høyest innovasjonskostnader per sysselsatt, se figur 3.2.7. Her merker Sør-Trøndelag seg ut med en betydelig høyere andel enn noe annet fylke. Det kan til dels skyldes at enkelte store foretak, som gjerne kan ha hovedsete i andre deler av landet, har en høy FoUinnsats lokalisert i Trondheimsregionen. Se nærmere om dataene i faktaboksen om Innovasjonsundersøkelsens mange ansikter i kapittel 2.2.5. Tabell 3.2.1 Forskningsrådets bevilgninger 2010 og totale FoU-utgifter i 2009 etter fylke. 1 Mill. kr. Fylke Mill. kr Andel i total Endring 2006 2010 (faste priser) FoU-utgifter 2009 Østfold 40,1 0,6 70,4 1,5 Akershus 902,6 13,6 26,7 14,2 Oslo 1 948,4 29,3 23,4 30,8 Hedmark 39,6 0,6 105,6 0,4 Oppland 50,8 0,8-21,2 1,1 Buskerud 48,8 0,7 27,8 2,9 Vestfold 61,4 0,9 162,2 2,5 Telemark 71,7 1,1 43,1 1,9 Aust-Agder 18,4 0,3-35,1 0,7 Vest-Agder 53,8 0,8 54,1 2,7 Rogaland 197,8 3,0-1,2 4,8 Hordaland 920,8 13,8 18,6 11,1 Sogn og Fjordane 24,4 0,4-22,6 0,7 Møre og Romsdal 92,9 1,4 178,3 2,1 Sør-Trøndelag 1 414,2 21,2 41,4 16,5 Nord-Trøndelag 30,0 0,5 89,1 0,6 Nordland 61,8 0,9 46,3 1,2 Troms 423,4 6,4 25,7 4,5 Finnmark 16,7 0,3-18,4 0,3 Svalbard 13,8 0,2 207,6 0,3 Ufordelt 229,4 3,4 14,6 Totalt 6 660,9 100,0 27,2 100,0 1 Fordelingen av Forskningsrådets bevilgninger baserer seg på kjennetegn ved prosjektansvarlig institusjon (kontraktspart). Dersom prosjektbevilgningen brukes til f.eks. kjøp av FoUtjenester fra andre institusjoner, fanges ikke dette opp i denne fordelingen. Ufordelt er enten knyttet til prosjekter der prosjektansvarlig har adresse i utlandet (gjelder først og fremst utenlandsstipend), eller til prosjekter som er knyttet til konferanser, møter og drift av programmene. Beløpene er deflatert ved hjelp av KPI med 1998 =100. Kilde: Forskningsrådet i tall, tabell 7 og FoU-statistikk, NIFU, SSB 3.2.2 Bevilgninger fra Norges forskningsråd I det følgende vil vi se på finansiering fra Norges forsk ningsråd, samt trekke inn noen tall for totale FoU-utgifter fra FoU-statistikken. Forskningsrådets tall er ikke identiske med tall for finansiering fra Forskningsrådet i FoU-statistikken. Se nærmere om forskjellene mellom tallene i kapittel 2.3.4. Bevilgninger fra Norges forskningsråd er også geografisk konsentrert Geografisk inndeling av Forskningsrådets støtte baserer seg på lokaliseringen til hovedkontraktspartner. Det kan gi et noe fortegnet bilde i store prosjekter hvor det er mange deltakere med ulik lokalisering. En fordeling på fylker er gjengitt i tabell 3.2.1, hvor universitetsfylkenes dominans fremgår tydelig. På topp finner vi Oslo, fulgt av Sør-Trøndelag, Hordaland, Akershus og Troms. Til sammen står disse for nær 85 prosent av støtten fra Forskningsrådet. Trenden

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 155 Figur 3.2.8 Forskningsrådets bevilgninger 2010 etter fylke og kontraktspartners sektor. Mill. kr 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Statistikkbanken, Forskningsrådet over tid er positiv for de fleste fylkene, men den er negativ for noen fylker uten universitet de blir hengende enda lengre etter. Møre og Romsdal og Vestfold har hatt spesielt stor prosentvis vekst fra 2006 til 2010. I tabell 3.2.1 inngår også andelen totale FoU-utgifter i 2009 per fylke. Her er FoU-statistikken kilde. Stort sett er de samme fylkene små og store både når det gjelder andelen av finansiering fra Norges forskningsråd og totale FoU-utgifter. Relativt sett har kun Sør-Trøndelag, Hordaland, Troms og Hedmark en høyere bevilgning fra Norges forskningsråd enn fylkenes andel av totale FoU-utgifter, mens blant andre Oslo, Akershus og Rogaland mottar en noe mindre andel fra Forskningsrådet enn deres andel av totale FoU-utgifter. I Forskningsrådets tall er 3 prosent av bevilgningene ikke fordelt på fylke. Sammensettingen av bevilgningene fra Forskningsrådet til de ulike sektorene varierer også betydelig mellom fylkene, se figur 3.2.8. For universitetsfylkene er det universitetsstøtten som dominerer, men vi ser at Akershus primært mottar bevilgninger til instituttsektoren, en situasjon vi til en viss grad finner igjen i Tromsø. I de fleste andre fylkene er det næringslivet som dominerer men omfanget blir forsvinnende lite sammenlignet med universitetsfylkene. Som andel utgjør næringslivet relativt lite av FoU-aktiviteten i universitetsfylkene, men likevel som absolutte tall betydelig mer enn hva vi finner i de øvrige fylkene. FoU fremstår som et storbyfenomen. 3.2.3 Foretakenes overlevelse etter fylke Kapitlet presenterer overlevelsesgraden etter fem år for foretak etablert i Norge i perioden 2001 2003 etter hvor i landet de etableres. Se nærmere om overlevelse for nyetablerte foretak i kapittel 2.4.4. Det ble i 2003 etablert 15 ganger så mange foretak i Oslo med 8 504 som i Sogn og Fjordane med 553. Og det er også stor forskjell på overlevelsesgraden til foretak etter hvor i landet de etableres. Fylket med høyest overlevelsesgrad etter 5 år for foretak etablert i 2003 var Sogn og Fjordane, mens foretakene i Oslo hadde lavest overlevelsesgrad, se figur 3.2.9. I Sogn og Fjordane var 40 prosent av foretakene etablert i 2003 fortsatt aktive fem år senere, mens det samme var tilfellet for bare 26 prosent av foretakene etablert i Oslo. Også foretak etablert i Akershus hadde en overlevelsesgrad under gjennomsnittet for hele landet. Næring og valg av organisasjonsform kan være viktige for overlevelsesgraden Flere faktorer påvirker overlevelsesgraden i de forskjellige fylkene. To slike faktorer kan være næring og valg av organisasjonsform. Tabell B.3.1 (se nett-

156 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Figur 3.2.9 Nyetablerte foretak 2003 etter fylke og overlevelsesgrad etter 5 år. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB 0 10 20 30 40 foretak versjonen) viser nyetablerte foretak i 2003 og overlevelsesgrad i 2008 etter organisasjonsform og fylke. Andelen aksjeselskaper som ble etablert i 2003, varierte fra 20 prosent i Akershus til 35 prosent av alle nyetableringene i Finnmark. I Oslo var andelen aksjeselskaper 22 prosent. Tilsvarende var andelen enkeltpersonforetak høyest i Akershus (73 prosent) og lavest i Finnmark (58 prosent). Overlevelsesgraden varierte også med fylke og organisasjonsform. I Oppland overlevde 68 prosent av aksjeselskapene som ble etablert i 2003, i fem år, og i Aust-Agder 67 prosent. Lavest overlevelsesgrad hadde aksjeselskapene i Oslo med 49 prosent. Blant enkeltpersonforetakene var det foretakene i Oppland som overlevde i størst grad (32 prosent), mens de i Oslo hadde lavest overlevelsesgrad. Færre enn hvert femte enkeltpersonforetak etablert i 2003 i Oslo var fortsatt aktivt i 2008. Næringsstrukturen varierer mellom fylkene, men eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting var den største næringen i alle fylkene, se tabell B.3.2. I Oslo dominerte de tjenesteytende næringene. Nesten 80 prosent av nyetableringene i Oslo var innenfor tjenesteyting, hvorav 45 prosent innenfor eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Mindre enn tre prosent av nyetableringene var innenfor industri, og Tabell 3.2.2 Nyetablerte foretak i 2003 og overlevd i 2008 etter næring og fylke. Antall og prosent. Fylke Nyetablerte foretak 2003 I alt Overlevde foretak i 2008.. Alle foretak Industri Bygg og anlegg Varehandel Forretningsmessig tjenestetying Annen tjenesteyting Andre næringer I alt 38 747 31,6 40,6 39,5 32,7 31,9 26,7 33,9 Østfold 1 964 31,3 50,6 36,7 29,2 32,4 26,0 32,4 Akershus 4 550 29,8 37,7 35,8 31,1 30,2 26,2 19,7 Oslo 8 504 25,7 31,8 24,1 30,4 26,3 22,6 34,4 Hedmark 1 150 36,3 43,5 37,1 34,9 38,2 32,8 42,9 Oppland 1 122 39,3 41,5 46,8 39,4 43,1 31,6 28,0 Buskerud 2 183 31,2 42,7 33,3 30,0 31,2 29,4 31,8 Vestfold 1 881 33,0 38,7 47,2 38,8 31,6 24,1 42,3 Telemark 1 129 33,2 46,4 43,2 32,2 32,4 27,0 35,3 Aust-Agder 795 36,9 47,4 43,4 37,4 33,6 36,7 28,0 Vest-Agder 1 233 35,8 31,1 38,6 42,5 34,0 33,2 50,0 Rogaland 2 793 32,7 43,1 44,6 31,2 33,1 27,9 25,0 Hordaland 3 541 32,6 42,9 49,7 34,6 33,3 24,5 33,3 Sogn og Fjordane 553 40,0 41,9 57,1 35,4 48,1 25,5 63,6 Møre og Romsdal 1 484 36,4 45,2 39,7 31,8 38,3 33,0 42,9 Sør-Trøndelag 2 195 30,7 38,7 45,5 29,8 32,3 24,0 34,3 Nord-Trøndelag 735 37,1 51,4 38,8 30,5 39,7 36,8 28,6 Nordland 1 363 37,1 38,4 42,0 38,6 39,7 31,7 45,5 Troms 1 063 32,8 44,4 38,3 23,9 38,2 27,7 38,5 Finnmark 488 34,4 37,0 50,0 36,5 38,5 24,4 27,3 Andre norske områder 21 19,0 - - - 12,5 - - Kilde: SSB