Stokke kommune Utkast 2 23 01 2009 Utarbeidet ihht Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning Vedtatt av Kommunestyret i Stokke kommune dd.mm.2009 1 av 14
Innhold 1. FINANSREGLEMENT FOR STOKKE KOMMUNE... 3 1.1 FORMÅL OG MÅLSETNING MED KOMMUNENS FINANSREGLEMENT... 3 1.2 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN... 3 1.3 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER OG UTTAK... 3 1.4 FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING... 4 1.5 RAPPORTERING, ANSVAR OG FULLMAKTER... 4 2 PLASSERING OG FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL... 4 2.1 FORMÅLET OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN... 4 2.2 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN... 5 2.2.1 Innskudd i bank... 5 2.2.2 Andeler i verdipapirfond... 5 2.3 FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING... 5 2.4 RUTINER FOR RAPPORTERING... 5 3 FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER... 6 3.1 FORMÅL OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN... 6 3.2 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN... 6 3.3 RENTEREGULERINGSFOND... 7 3.4 FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING... 7 3.5 METODE OG RUTINER FOR OPPTAK AV LÅN... 7 3.6 EVENTUELL OUTSOURCING AV LÅNEPORTEFØLJEN... 7 3.7 ØVRIGE FINANSAVTALER... 7 3.8 RUTINER FOR RAPPORTERING... 7 4 PLASSERING OG FORVALTNING AV LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA ADSKILT FRA KOMMUNENS MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL... 8 4.1 FORMÅLET OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN... 8 4.2 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN... 8 4.3 INVESTERINGSSTRATEGI... 9 4.4 PORTEFØLJEKONSTRUKSJON... 9 4.5 FORVENTET AVKASTNING OG FINANSIELL RISIKO... 9 4.6 BUFFERFOND... 11 4.7 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER (HANDLINGSREGEL)... 11 4.8 VALG AV FORVALTERE... 12 4.9 RUTINER FOR RAPPORTERING... 12 5 VEDLEGG... 13 5.1 DEFINISJONER... 13 2 av 14
1. Finansreglement for Stokke kommune Kommunestyret har jmf Kommunelovens 52, samt Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, gitt regler for kommunens finansforvaltning, herunder: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål 1.1 Formål og målsetning med kommunens finansreglement Kommunen skal gjennom finansforvaltningen over tid søke å oppnå ønsket netto finanskostnad til akseptabel risiko, herunder størst mulig grad av forutsigbarhet. Bidrag fra finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunen har følgende målsetninger med finansforvaltningen: 1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 2. Søke å oppnå inntil 0,5 % høyere avkastning enn bank på en definert del av ledig likviditet, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset 3. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på finansiering og investering 4. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko 5. Opprettholde realverdi av langsiktig investert kapital 6. Ha mulighet til å foreta årlige uttak tilsvarende inntil 3,5 % av langsiktig investert kapital 7. Etablere og opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for fremtidig eventuell lav avkastning 8. Søke å oppnå avkastning på langsiktig investert kapital som i gjennomsnitt er 1,9 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko 1.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens finansreglement gir generelle rammer og begrensninger for forvaltning av kommunens samlede finansportefølje, ref pkt 2, 3 og 4. 1.3 Årsoppgjørsdisposisjoner og uttak For å oppnå formål og målsetninger med finansforvaltningen er det for forvaltningstypene ref pkt 3 og 4 etablert målsetninger om bufferfond. Disse skal over tid øke forutsigbarheten samt sikre at kommunens tjenesteproduksjon blir mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene, eksempelvis endring i rentenivå og fall i aksjemarkedene: For å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene skal kommunen etablere og benytte et rentereguleringsfond. Fondets formål er å utjevne kommunens samlede finansieringskostnader over tid For langsiktig investert kapital skal kommunen benytte utbytteprinsippet, dvs at midler skal være opptjent og balanseført før anvendelse. Administrasjonen skal i budsjettprosessen gi sin innstilling til hva som ansees som forsvarlig uttaksnivå kommende år, basert på bufferkapitalens størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år Begge fondene skal søkes etablert så raskt som mulig ihht målsetningene. Bufferfondene skal etableres som disposisjonsfond, og skal kun benyttes til de formål fondene er etablert. Bufferfondene kan ikke benyttes til å balansere kommunens regnskap ut over fastsatte formål for bruk av bufferfondene. Formålene er nærmere beskrevet under pkt 3.3, 4.6 og 4.7. 3 av 14
1.4 Finansiell risiko og risikospredning Ved plassering og/ eller lån av midler skal risiko knyttet til dette være analysert og klart definert. Finansforvaltningen skal ikke påføre kommunen vesentlig finansiell risiko, herunder: Stokke kommunes grunnholdning Type risiko 1 Kortsiktig forvaltning Gjeldsforvaltning Langsiktig forvaltning Kredittrisiko Minimal Minimal Definert Markedsrisiko Ikke påvirkbar Ikke påvirkbar Ikke påvirkbar Renterisiko Definert Definert Definert Likviditetsrisiko Ingen Minimal Definert Valutarisiko Ingen Ingen Definert Systematisk risiko i aksjemarkedet Ingen - Definert Usystematisk risiko i aksjemarkedet Ingen - Minimal Administrasjonsrisiko Minimal Minimal Minimal Risikospredning skal oppnås ved å fordele plasseringer og lån på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Dette reduserer den samlede finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning og finansieringskostnad over tid. Krav til risikospredning fremgår for de tre forvaltningstyper, ref pkt 2, 3 og 4. 1.5 Rapportering, ansvar og fullmakter Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal dersom ikke annet er bestemt ha rapport hvert tertial. Formannskapet skal dersom ikke annet er bestemt ha rapport hvert tertial. Ved vesentlige endringer skal formannskapet orienteres så snart som mulig. I det daglige skal Rådmann særlig legge vekt på at finansforvaltningen følger retningslinjene i dette reglement. Ekstern kontroll av rutiner og forvaltning, samt årlig revisjon av finansreglement, foretas av den kommunale revisjon eller uavhengig instans med dokumentert kompetanse. Kommunestyret delegerer til Rådmann å gjennomføre kommunens finansforvaltning etter dette reglement. Rådmann kan delegere sine fullmakter videre. 2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid inntil 12 mnd 2. Det er likevel anledning til å investere i midler med løpetid ref pkt 2.2. 2.1 Formålet og målsetning med forvaltningen Kommunen skal til enhver tid ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall 3. For kommunen er kravet til lav finansiell risiko og god likviditet i plasseringene viktigere enn ønsket om høyere avkastning for midlene. Kommunen har følgende målsetninger med plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: 1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 2. Søke å oppnå inntil 0,5 % høyere avkastning enn bank 4 på en definert del av ledig likviditet, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset 1 Se vedlagg for definisjoner 2 Jmf Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, dog utvidet fra 3 til 12 måneder 3 Jmf Kommuneloven 52 4 Langsiktig forventet avkastning i bank er 5 %. Reell avkastning kan forenklet tolkes som den til enhver tid gjeldende bankrenten +0,5 % - poeng 4 av 14
2.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Vektet gjenværende løpetid for midlene skal tilpasses eventuelle forpliktelser for plasseringen, og skal i alle tilfeller være kortere enn ett år. Følgende aktivaklasser med rammer kan benyttes: Aktivaklasse Rammer 2.2.1 Innskudd i bank 5 Inntil 100 % av ledig likviditet 6 2.2.2 Andeler i verdipapirfond Inntil 90 % av ledig likviditet 2.2.1 Innskudd i bank Kommunen kan plassere midler i norske banker. Før innskudd av større midler (NOK 20 mill) bør kommunen innhente rentetilbud fra flere banker 7. Løpetiden for eventuelle tidsinnskudd i bank kan ikke overstige 12 måneder. 2.2.2 Andeler i verdipapirfond Kommunen kan plassere midler i verdipapirfond notert i NOK. Følgende verdipapirfond med rammer kan benyttes: Aktivaklasse Rammer Referanseindeks Pengemarkedsfond, durasjon inntil 6 mnd Inntil 100 % ST1X (statsobl indeks 0,25 år) Pengemarkedsfond, durasjon inntil 12 mnd Inntil 75 % ST2X (statsobl indeks 0,5 år) Obligasjonsfond, durasjon inntil 2 år Inntil 25 % ST3X (statsobl indeks 1 år) 2.3 Finansiell risiko og risikospredning Kommunen påtar seg en finansiell risiko ved plassering av midler. Før transaksjoner gjennomføres skal risiko knyttet til disse være analysert og klart definert. Det skal legges vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Før plassering i bank skal kommunen så langt som mulig søke å evaluere eventuell kredittrisiko forbundet med plasseringen. Størrelsen på kommunens innskudd skal vurderes i forhold til bankens størrelse 8. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i valgte verdipapirfond, og midlene skal være tilgjengelige på få dager. Minimum 50 % av midler ref pkt 2.2.2 skal ha største tillatte kredittvekt 20 %. Kredittrisiko, likviditetsrisiko og administrasjonsrisiko Renterisiko Skal begrenses Valutarisiko Ingen, alle investeringer foretas i NOK Skal minimeres Kommunen skal aktivt søke å redusere den finansielle risiko en er eksponert mot, herunder: Innskudd i bank Kommunen skal vurdere å benytte flere banker dersom samlet innskudd fra kommunen utgjør en vesentlig del av bankens og/ eller kommunens totale innskudd Andeler i verdipapirfond Kommunen skal gjennomføre valg av forvaltere ref pkt 4.8. Valgte fond skal tilfredsstille kommunens behov for risikospredning 2.4 Rutiner for rapportering Jmf pkt 1.5. 5 Omfatter ikke kommunens Hovedbankavtale 6 Rådmann definerer hva som til enhver tid er ledig likviditet til enhver tid 7 Ved identiske betingelser, samt ved ordinære innskudd av små midler, skal hovedbankforbindelsen benyttes 8 Det skal tas hensyn til at sikring av bankinnskudd i norske banker omfatter inntil NOK 2 mill pr. innskyter pr. bank. 5 av 14
3 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Finansreglementet fokuserer på generelle rammer knyttet til kommunens gjeldsportefølje 9. 3.1 Formål og målsetning med forvaltningen Kommunen skal gjennom forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler innenfor ønsket risikonivå skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser. Forvaltningen skal legges opp med formål om å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene. Kommunen skal gjennom forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansavtaler: 1. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på finansiering og investering 2. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko Kommunen skal etablere og opprettholde en finansiell struktur hvor den økonomiske levetiden på investeringer i størst mulig grad samsvarer med løpetiden på finansieringen. Lånenes avdragsprofil vil erfaringsmessig være lang siden eiendelene i all hovedsak har lang levetid. Avvik vil resultere i over/ underdekninger av lån i forhold til eiendeler, noe som blant annet vil ha likviditetsmessige konsekvenser. Det skal søkes å unngå at langsiktige (kortsiktige) eiendeler er finansiert kortsiktig (langsiktig). Kommunen skal gjennom blant annet økonomiplanen definere forventet fremtidig finansieringskostnad, gitt fordelingen av gjeldsporteføljen mellom fast og flytende rente. Kommunen bør forta en vurdering av enkeltlån ved markante endringer i rentekurven. Bruk av renteinstrumenter for rentesikring tillates for å oppnå ønsket stabilitet og forutsigbarhet. 3.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Strategi for kommunens gjeldsportefølje er utformet som en prosentvis fordeling av lånene mellom ulike klasser med tilhørende tillatte rammer for avvik: Porteføljeelementer Strategi Frihetsgrader / kommentar Lån i NOK 100 % Lån i annen valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente 0 % 100 % eller NIBOR inntil 6 mnd Andel lån basert på fast rente 0 % 60 % Evt gjennom rentesikringsinstrumenter Rentereguleringsfond Årlig Jmf pkt 3.3. Justering av økonomiplan med fremtidig finansieringskostnad Utstedelse av sertifikat/ obligasjonslån Ikke tillatt Nedbetalingsprofil på låneportefølje Beregnes Kalkulerte avvik tillatt 10 Bruk av renteinstrumenter (F.R.A, renteswap og renteopsjoner) Tillatt Kun som rentesikring innefor angitte grenser for andel fastrente Rebalansering 11 av porteføljen Årlig Fast/ flytende, over/ underkurser, utsikter Garantiansvar Beregnes Prises individuelt gitt antatt finansiell risiko Benchmark Vurderes mot NIBOR og Stat Porteføljebetraktning 12. Anslag vil variere med kommunens størrelse og rentekurven 9 Det er ikke foretatt vurderinger av lønnsomhet og betingelser knyttet til enkeltlån 10 Forutsetter at det er rom for dette ihht økonomisk levetid for eiendeler, samt at dette er i tråd med intensjonene i Kommuneloven 11 Justering av gjeldsporteføljen ihht strategi 12 Innspill rundt markedsrenter og spread for kommunens lån ifht NIBOR og Stat innhentes 6 av 14
3.3 Rentereguleringsfond For å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene skal kommunen over tid etablere og opprettholde et rentereguleringsfond (bufferfond). Fondet skal bidra til å utjevne samlet finansieringskostnad over tid. Kommunen skal årlig justere økonomiplanen med fremtidig forventet finansieringskostnad. Ved årsregnskapet disponeres differansen mellom faktisk finansieringskostnad for året og budsjettert finansieringskostnad: Dersom faktisk finansieringskostnad for året var lavere enn budsjettert finansieringskostnad for samme år, skal differansen i NOK disponeres til fondet Dersom faktisk finansieringskostnad for året var høyere enn budsjettert finansieringskostnad for samme år, skal differansen kunne disponeres fra bufferfondet (gitt at bufferfondet er helt eller delvis etablert) 3.4 Finansiell risiko og risikospredning Kommunens gjeldsforvaltning skal ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko, herunder: Kredittrisiko Skal minimeres gjennom selektivt valg av motpart ved derivatkontrakter Likviditetsrisiko/ refinansieringsrisiko Skal minimeres gjennom selektivt valg av motpart. Ved låneopptak vurderes likviditetsrisiko knyttet til motpart Renterisiko Bevisst forhold til hvilken renterisiko gjeldsporteføljen er eksponert for Administrasjonsrisiko Skal minimeres gjennom selektivt valg av motpart Valutarisiko Ingen, alle innlån foretas i NOK Kommunen skal ha en nøytral holdning til renteendringer. En skal vurdere å samle lånene, men samtidig vurdere størrelsen på samlet lån hos en långiver. Det skal søkes og unngå at store deler av låneporteføljen forfaller et enkelt år. Kommunen skal vurdere kortsiktige og langsiktige utfordringer i rentemarkedet ved nye låneopptak og/ eller ved rebalansering. Etter å ha innhentet tilbud fra minimum to aktører kan det benyttes risikoreduserende tiltak/ renteinstrumenter i sikringsøyemed, samt for å gjøre innlån mer fleksibel og kostnadseffektiv. 3.5 Metode og rutiner for opptak av lån Opptak av lån skjer på bakgrunn av vedtatt lånefinansiering. Tilbud innhentes fra minimum 2 aktører med sammenlignbar lånerente, rentemetode og kapitalisering. Kommunen skal ha gode rutiner for oppbevaring av dokumentasjon knyttet til gjeldsporteføljen. 3.6 Eventuell outsourcing av låneporteføljen Kommunen kan vurdere å outsource deler av gjeldsporteføljen som følge av kostnadseffektivitet og systemtekniske behov. Hvor mye som skal outsources vurderes på bakgrunn av pkt 3.4. 3.7 Øvrige finansavtaler Kommunen kan inngå finansavtaler (eksempelvis leasing) ikke nevnt i dette reglement i de tilfeller kommunen ikke har spesiell kompetanse ved administrasjon, kjøp, vedlikehold, drift og avhending knyttet til dette. Overordnet målsetning er at finansieringsavtaler samlet sett gir lavere kostnader over tid enn ved kommunalt eierskap. 3.8 Rutiner for rapportering Jmf pkt 1.5. 7 av 14
4 Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Kommunen skal ved forvaltning av slike midler fokusere på langsiktig avkastning 13 og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig 14. Resultatene fra forvaltningen skal i minst mulig grad påvirke kommunens tjenesteproduksjon for øvrig på kort sikt. Kommunen definerer langsiktige midler som grunnkapital, inflasjonsjusteringsfond og bufferfond. Porteføljen kan i tillegg bestå av andre midler etter kommunens vurdering. 4.1 Formålet og målsetning med forvaltningen Kommunens langsiktige midler skal forvaltes til beste for dagens innbyggere i kommunen og for kommende generasjoner. Den langsiktige porteføljen er av en slik størrelse at den vil kunne gi kommunen gode tilskudd over tid. Den største utfordringen er å håndtere negative verdiendringer i porteføljen på bakgrunn av svingninger i finansmarkedene, noe som igjen kan gi driftsøkonomiske konsekvenser. Kommunen har som formål å forvalte de langsiktige finansielle aktiva på slik måte at årlige tilskudd kan tilføres kommunen. I forvaltningen skal det søkes etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet knyttet til størrelsen på beløpet som skal tilføres kommunen årlig. Kommunen har i prioritets rekkefølge en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: 1. Opprettholde realverdi av langsiktig investert kapital 15 2. Ha mulighet til å foreta årlige uttak tilsvarende inntil 3,5 % av langsiktig investert kapital 3. Etablere og opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for fremtidig eventuell lav avkastning 4. Søke å oppnå avkastning på langsiktig investert kapital som i gjennomsnitt er 1,9 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Uttak av midler skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert formuesverdi. 4.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen I kapitalmarkedene er det en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Forventet avkastning vil i all hovedsak avhenge av porteføljens fordeling mellom ulike aktivaklasser. Dette må sees i forhold til hva som er å betrakte som akseptabel risiko. En spredning av investeringene over flere ulike aktivaklasser (eksempelvis aksjer og rentebærende papirer), herunder også fordeling mellom norske og internasjonale kapitalmarkeder, vil redusere porteføljens totale risiko over tid. Dette betyr at risiko og avkastningsmuligheter blir fordelt mellom både norske og internasjonale aksjer og rentebærende papirer. Internasjonale investeringer i tråd med en verdensindeks vil gi god spredning mellom ulik valuta, ulike regioner og økonomier, og dermed god spredning av markedsrisiko innenfor både aksjer og rentebærende papirer. Kommunen skal søke å benytte flere forvaltere på totalporteføljen. 13 I beregningene er det tatt utgangspunkt i følgende langsiktig forventninger: Bank og pengemarked 5 %, statsobligasjoner 6 %, aksjer 10,5 % 14 Jmf Kommuneloven 52 nr. 3 15 Langsiktig forventet årlig inflasjon er 2,5 % 8 av 14
4.3 Investeringsstrategi Kommunens langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål skal forvaltes etter følgende investeringsstrategi: Aktivaklasse Mål Maksimum Minimum Referanseindeks 16 Aksjer 20 % 30 % 10 % Norge 35 % 50 % 20 % Oslo Børs Hovedindeks Utland 65 % 80 % 50 % MSCI World NTR i NOK Rentebærende 80 % 90 % 70 % papirer Norge 75 % 100 % 60 % OBI Stat 3 år (ST4X) Durasjon 3 år 4,5 år 1 år Utland 25 % 40 % 0 % JP Morgan Global Gov Bond sikret til NOK Durasjon 5,5 år 7 år 3,5 år 4.4 Porteføljekonstruksjon Med unntak av en eventuell implementeringsfase, skal porteføljevektene være i henhold til investeringsstrategien. Følgende investeringer kan benyttes: For aksjeinvesteringene skal det benyttes aksjefond. Diskresjonære porteføljer underlagt samme spredningsregler som aksjefond kan benyttes. Enkeltaksjer ut over dette er ikke tillatt. Andre aksjeprodukter, herunder aksjeindekserte obligasjoner og andre garantiprodukter er ikke tillatt. Derivater er tillatt som del av risikostyring For renteinvesteringene skal det benyttes obligasjons- og/ eller pengemarkedsfond. Bankinnskudd kan i spesielle tilfeller benyttes for inntil 50 % av renteinvesteringene. Diskresjonær omløpsportefølje underlagt samme spredningsregler som rentefond kan benyttes. Inntil 75 % av norske renteinvesteringer kan etableres som en anleggsportefølje. Porteføljen skal på best mulig måte ivareta pkt 4.5. Enkeltpapirer ut over dette er ikke tillatt. Derivater er tillatt som del av risikostyring Faktisk aktivaallokering vil endres over tid etter hvert som de ulike markedene utvikler seg ulikt. Porteføljen skal minimum rebalanseres når faktiske porteføljevekter er lik maksimumseller minimumsgrensene. Rebalansering skal i utgangspunktet bringe porteføljevektene til strategisk nivå. Dette kan avvike av markedsmessige hensyn. Kommunen skal vurdere å benytte uavhengig kompetanse ved implementering og drift av porteføljen. 4.5 Forventet avkastning og finansiell risiko Kommunens langsiktige kapital er pr 31.12.08 ca NOK 250 mill. Kapitalen er ikke inflasjonsjustert. Bufferfondet er ved samme tidspunkt 0 (vedtatt disponert i budsjettet for 2009). Langsiktig forventet avkastning for et risikofritt alternativ, eksempelvis bank, er 5 % (sammensatt av 2,5 % realrente og 2,5 % inflasjon). Langsiktig forventet avkastning for 16 Indeksene anslår risiko. Det vil eventuelt kunne bli benyttet andre referanseindekser i avkastningsmålingen 9 av 14
kommunens investeringsstrategi er 6,9 % (NOK 17,3 mill år 1). Kommunens avkastningskrav er 6 % (sammensatt av inflasjon 2,5 % og årlig uttak 3,5 %). Langsiktig forventet avkastning for investeringsstrategien er følgelig 1,9 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ. Dette kan forenklet tolkes som at reell forventet avkastning pr år utgjør den til enhver tid gjeldende bankrenten + 1,9 % - poeng. Kommunen påtar seg en finansiell risiko ved plasseringer av midler 17. Den totale finansielle risiko vil bestå av blant annet markedsrisiko, renterisiko, kredittrisiko og valutarisiko. Dersom reell portefølje over lang tid er fordelt som følger (samtidig som valgte investeringer oppnår eksakt indeksavkastning), vil følgende kunne angis som forventet utfallsrom (tall i NOK gitt en portefølje på NOK 250 mill) 18 : Alternativ Strategisk posisjon (20/80) Posisjon min risiko (10/90) Posisjon maks risiko (30/70) Forventet avkastning Risiko målt ved standardavvik 19 Utfallsrom 2 av 3 år 6,9 % 4,2 % +2,7 % til +11,1 % 6,7 til 27,8 mill NOK 6,5 % 2,8 % +3,7 % til +9,2 % 9,2 til 23,1 mill NOK 7,4 % 5,9 % +1,5 % til +13,3 % 3,6 til 33,1 mill NOK Utfallsrom 95 % sannsynlighet 1,6 % til +15,4 % 3,9 til 38,4 mill NOK +0,9 % til +12 % 2,3 til 30 mill NOK 4,5 % til +19,2 % 11,1 til 47,9 mill NOK Følgende tabell viser sannsynligheter knyttet til kommunens investeringsstrategi definert gjennom strategisk posisjon: År 1 År 3 År 5 År 10 Sannsynlighet for avkastning større enn 0 % 95 % 100 % 100 % 100 % Sannsynlighet for avkastning større enn 2,5 % (inflasjon) 85 % 98 % 100 % 100 % Sannsynlighet for avkastning større enn 5 % (bank) 67 % 81 % 90 % 99 % Forventet portefølje (ekskl uttak), mill NOK: NOK 250 mill start 267,3 305,4 349,0 487,2 Forventet meravkastning ut over bank (1,9 %) ekskl uttak, mill NOK: NOK 250 mill start 4,8 16,0 29,9 80,0 Kommunens investeringsstrategi gjenspeiler en totalporteføljetankegang hvor det av risikomessige hensyn søkes å sette sammen ulike aktivaklasser hvor graden av korrelasjon/ samvariasjon 20 er lav. Verdifall ihht Kredittilsynets (tidligere) stresstest er 8,1 % for investeringsstrategien (NOK 20,3 mill gitt en portefølje på NOK 250 mill). Dette er basert på at det norske aksjemarkedet faller 30 %, internasjonale aksjemarkeder faller 20 %, norske og internasjonale renter stiger med 2 % - poeng. Forutsetningen er at disse fire faktorene inntreffer samtidig. En investeringsstrategi lik strategisk posisjon 18 ville basert på referanseindeksene for de ulike markedene over de siste 24 årene (1985-2008) oppnådd en årlig avkastning på 8,5 %. Mer/ mindreavkastning ifht referanseindeksene ville kommet som tillegg/ fradrag. Risiko målt ved standardavvik har vært 4,1 %. I denne perioden har det vært 41 små og store verdifall 17 I beregningene er det benyttet følgende langsiktige standardavvik: Norge pengemarked 2 %, norske anleggsobligasjoner 2 %, norske statsobligasjoner 4 %, globale statsobligasjoner sikret til NOK 4 %, norske aksjer 25 % og globale aksjer ikke valutasikret 18 % 18 I beregningene er det benyttet 60 % andel i norske anleggsobligasjoner. Økt andel vil redusere porteføljens standardavvik og forventede utfallsrom 19 Standardavvik: Gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet. 20 I beregningene er det benyttet korrelasjonskoeffisienter basert på reelle avkastningstall for de ulike aktivaklassene, noe korrigert 10 av 14
(snittfall -1,1 %) for totalporteføljen. Maksimalt verdifall i en fallperiode har vært 4,7 %. Dette kan løselig sees på som størst verdifall gitt at kommunen er maksimalt uheldig med innskudd og uttak av midlene over siste 24- års periode. Samme tall for en portefølje uten anleggsobligasjoner er 9,1 % årlig avkastning med et standardavvik på 4,9 %. Maksimalt verdifall i perioden har da vært 8,7 %. Relativ risiko uttrykker hvor mye de enkelte delporteføljene i kommunens totalportefølje vil svinge i forhold til markedet/ referanseindeksene. Kommunen skal ha et bevisst forhold til relativ risiko i forhold til de ulike markeder det investeres i. For å redusere relativ risiko kan det benyttes fond som benytter indeksnær forvaltning. Kommunen kan i tillegg benytte mer aktive fond. Det er likevel et krav at valgte aktive fond har en bredde i sine investeringer. Valgte rentefond skal ha inntil moderat kredittrisiko og god spredning på utstedere og papirer. Investeringene i internasjonale rentebærende papirer skal i størst mulig grad søkes valutasikret i NOK. Sikringen skal søkes gjort direkte i verdipapirfondene. Dersom sikringen gjøres utenfor fondene, skal andelen valuta som sikres optimeres med hensyn på hva som er praktisk mulig. Investeringen i internasjonale aksjer skal ikke valutasikres. Kommunens regnskapsregler innebærer at et verdifall på porteføljen vil måtte regnskapsføres det året verdifallet oppstår. Et stort verdifall vil kunne få driftsøkonomiske konsekvenser. Et bufferfond vil kunne avhjelpe i en slik situasjon. 4.6 Bufferfond Faktisk avkastning vil variere fra år til år. Ved svak eller negativ avkastning vil det uten et tilstrekkelig bufferfond ikke være anledning til å gjennomføre årlige uttak ihht målsetningene. Bufferfondet skal over tid sikre tilførsel av kapital fra den langsiktige porteføljen til kommuneøkonomien uavhengig av svingninger i årlig avkastning. Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 12,5 % av kapitalen, noe som tilsvarer ca 3,5 årlige uttak. Bufferfondet kan med fordel være større ref overstående vurdering om risiko. Bufferfondet skal forvaltes på lik linje med den langsiktige porteføljen. Forventet avkastning ut over avkastningskravet er 0,9 %, noe som medfører muligheten for å opprettholde et tilfredsstillende bufferfond over tid. 4.7 Årsoppgjørsdisposisjoner (handlingsregel) Kun i enkelte tilfeller vil endring i konsumprisindeks (KPI) være lik forventningen (2,5 %). Grunnkapitalen skal inflasjonsjusteres over tid. Kommunens målsetning er at grunnkapitalen minimum skal være inflasjonsjustert hvert fjerde år. Grunnkapitalen skal likevel søkes inflasjonsjustert ved hvert årsoppgjør. Kommunen skal over tid benytte et uttaksprinsipp ved innfasing av avkastning i kommunens økonomi. Prinsippet innebærer at midler som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse: Oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør ihht målsetningene o Disponering til grunnkapitalen ihht faktisk KPI o Disponering til bufferfondet ihht fondets målsetninger o Evt resterende avkastning disponeres uavhengig av målsetningene 11 av 14
Budsjettert uttak på inntil 3,5 % fra fondet i regnskapsåret budsjetters som uttak fra bufferfondet ifm ordinær budsjettprosess i budsjettåret Om bufferfondet i budsjettåret ikke er tilstrekkelig stort, vil uttak fra fondet ikke kunne gjøres fullt ut Uttaksprinsippet gjennomføres for å øke stabilitet og forutsigbarhet i overføringen av avkastning fra fondet til kommuneøkonomien. Dersom uttaksprinsippet skal fungere etter forutsetningene, må kommunens regnskap kunne gjøres opp med et positivt resultat. Regnskapsmessige underskudd fra tidligere år må også være inndekket. 4.8 Valg av forvaltere Valg av forvaltere og investeringsprodukter skal i størst mulig grad skape samsvar mellom portefølje og investeringsstrategi. Kommunen kan benytte utenlandske forvaltere for hele eller deler av porteføljen. Ved valg av forvaltere skal det legges vekt på: Konsistens i forvaltningen forvalters evne til gjenomgående å gjøre det bedre enn referanseindeksen, både i positive og negative markeder Forholdet mellom avkastning og risiko, både mot markedets avkastning og mot alternative leverandører Kostnadsstruktur i forhold til alternative leverandører Kvalitative egenskaper integritet, klar og konsis investeringsprofil og solid organisasjon Kontinuitet i forvaltningsmiljøet/ organisasjonen Kommunen skal benytte anerkjente forvaltere som er godkjente verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak (tilsvarende for de internasjonale markedene) og underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter. Det skal vurderes om hendelser hos en forvalter vil kunne påvirke kommunens omdømme. Kommunen skal legge de samme etiske og miljømessige krav til grunn ved valg av forvaltere og produkter som den norske stat har. Kommunen skal i all hovedsak velge produkter og forvaltere som har en indeksnær investeringsstrategi. Det skal i liten grad drives taktisk aktivaallokering (markedstiming). Dette medfører at avkastning og risiko på totalporteføljen i relativt liten grad vil avvike fra målestokken/ referanseindeksen. Risiko og avkastning vil dermed i all hovedsak vil være knyttet til hvor stor andel som investeres i aksjer samt andel investert internasjonalt. 4.9 Rutiner for rapportering Generelle retningslinjer jmf pkt 1.5. Det skal opprettes en egen portefølje med separat rapportering for midler ref pkt 4. Det skal legges sterk vekt på å fastlegge: Om forvaltningen av kommunens midler skjer i henhold til vedtatt finansreglement Om resultatene er som forventet *** 12 av 14
5 VEDLEGG 5.1 Definisjoner Absolutt risiko Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et absolutt mål Administrasjonsrisiko Knyttet til rutiner internt/ hos motpart Aksjeindeksobligasjon Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskudd tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen Aksjer Verdipapir utstedt fra private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandel Aktiv forvaltning Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar indeks Aktivaklasser Samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked Allokering Fordeling av de midler på ulike markeder og aktivaklasser Avkastningskrav Nedre grense for ønsket avkastning Benchmark Sammenlignbar portefølje, referanse/ målestokk Derivat Samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende (fysiske) aksjer, obligasjoner eller indekser. De viktigste former er futureskontrakter og opsjoner Diskresjonær forvaltning Forvaltningsform hvor forvalter konstruerer og handler i en portefølje basert på kundens ønsker Diversifisere Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulike risikoegenskaper Durasjon Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlige rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid, og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer Hedgefond Forvaltningsprodukt som kan kombinere ulike aktivaklasser og som kan benytte ulike investeringsstiler for å oppnå stabil avkastning med lav risiko Implementering Fysisk kjøp av verdipapir for å iverksette en strategi Indeks Vektet verdi/ forholdstall for alle/ deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir en slags gjennomsnittlig avkastningen for de aktiva som inngår i indeksen Inflasjon Betegnelse som angir med hvilken prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker i et år Information Ratio Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på relativ risiko Investeringsstrategi Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landfordelinger og valutaforhold Korrelasjonskoeffisient Statistisk begrep som definerer grad av samvariasjon mellom to variabler, eksempelvis to aksjer. Dersom korrelasjonen er 1 (-1) beveger de to variablene seg alltid perfekt i takt (utakt). Dersom den er 0 beveger de to seg helt uavhengig av hverandre Kredittrisiko Risiko knyttet til det å lide tap på grunn av at utsteder av et verdipapir eller motparten ikke oppfyller sine forpliktelser Likviditet/ likviditetsrisiko Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktiva kan omsettes til kontanter Markedsrisiko Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene investor er eksponert Meravkastning/ differanseavkastning Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastningen på en nærmere definert referanseportefølje NOK Norske kroner Obligasjon Rentepapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner. Utsteder forplikter seg til å betale kjøper bestemte årlige beløp (rente) samt pålydende tilbake ved endelig forfall Passiv forvaltning/ indeksforvaltning Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks Pengemarked Rentepapir som har forfall innen ett år. Slike kortsiktige aktiva har høy likviditet og kan ha relativt lav risiko Rebalansering Transaksjon som følge av at de ulike elementene i porteføljen utvikler seg ulikt over tid. Dette medfører at de relative vektene beveger seg bort fra normalposisjon Relativ risiko Utrykk for hvor mye en portefølje vil kunne svinge relativt til markedet/ referanseindeksene Rentebærende papirer Sertifikater (pengemarked) og obligasjoner Rentekurve Oppstår når en sammenligner renter for ulike tidshorisonter. Kurven danner utgangspunkt for prising av rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter 13 av 14
Renterisiko Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres Risikopremie Avkastning ut over risikofritt alternativ Sharpe Ratio Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på total risiko Standardavvik Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Begrepet uttrykker svingninger rundt et gjennomsnitt Strategisk aktivaallokering Fordeling av porteføljen mellom ulike aktivaklasser og representerer porteføljens normalposisjon Stresstest Økonomisk tilstand uttrykt ved ekstreme hendelser i kapitalmarkedene som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i negativ retning Systematisk risiko i aksjemarkedet Knyttet til tap som følge av at de aktuelle aksjemarkeder investor er eksponert mot vil stige eller falle på kort og/ eller lang sikt Taktisk aktivaallokering Fordeling av en porteføljes aktivaklasser hvor hver klasse uttrykkes med øvre og nedre grense for tillatt andel av totalportefølje Tracking error Annualisert relativ risiko Transaksjonskostnad Kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapir og verdipapirfond Usystematisk risiko i aksjemarkedet Knyttet til at et enkelt investeringsobjekt vil stige eller falle i verdi i forhold til markedet på kort og/ eller lang sikt Valutarisiko Oppstår som følge av kurssvingninger i valutamarkedet Verdipapir Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked Verdipapirfond Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler Volatilitet Betegnelse på risiko, dvs grad av svingninger rundt et gjennomsnitt 14 av 14