SAMMENDRAG AV VEIKART FOR ELEKTROTEKNISK INDUSTRI

Like dokumenter
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR PROSESSINDUSTRIEN ØKT VERDISKAPING MED NULLUTSLIPP I 2050

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

VEIKART ELEKTROTEKNISK INDUSTRI

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Energimeldingen og Enova. Tekna

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

The new electricity age

LOs prioriteringer på energi og klima

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

NHO Vestfold og Telemark

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Fokus Norsk Industri - Hvor står vi? Hvor går vi?

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Mandat for Transnova

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Nasjonal Smartgrid Strategi

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI

Høring NOU 2012:19 Energiutredningen Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø

VEIKART I NORSK INDUSTRI

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Forskning på fossil og fornybar energi

Klimakonferanse Rogaland 18. januar 2017

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien

Energi, klima og miljø

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Slik kan Norge bli Europas batteri

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Smartgridkonferansen 2016

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Neste generasjon sentralnett

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Transkript:

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR ELEKTROTEKNISK INDUSTRI

Vår visjon er at den elektrotekniske leverandørindustrien gjennom kompetanse- og teknologiutvikling skal bidra til økt verdiskapning, nye produkter og nye løsninger. Disse produktene og løsningene skal bidra vesentlig til å løse klima- og miljøutfordringene. I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter og teknologi med minst mulig karbonavtrykk i produksjon, bruk og gjenvinning. Ved å elektrifisere fremtidens energiforbruk vil det være økt behov for smartere og bedre teknologi til produksjon, transformering, transport, lagring og bruk av fornybar energi. Den norske elektrotekniske industrien er godt posisjonert, og ønsker derfor å ta en verdensledende rolle innen energi-, klima- og miljøteknologi. Illustrasjon: Bly 2

Foto: Norsk Hydro DEN ELEKTROTEKNISKE INDUSTRIEN Norsk Industri har om lag 200 medlemsbedrifter innen den elektrotekniske industrien. Til sammen sysselsetter disse i underkant av 7 000 personer og omsetter for i overkant av 18 milliarder kroner. Den elektrotekniske industrien har vært en viktig industri i Norge helt siden utbyggingen av våre vannkraftressurser tok til for mer enn 100 år siden. Med dette som grunnlag har industrien utviklet sin virksomhet til nye og beslektede områder. Elkraft er, ved siden av olje- og gassteknologi, et av de områder der Norge er blant de teknologisk ledende i verden. Virksomheten er historisk forankret i et hjemmemarked med betydelige markedsmessige og teknologiske utfordringer. Norsk elektroteknisk industri ser betydelige muligheter i både nasjonale og internasjonale markeder. Bredde i hjemmemarkedet og konsentrasjon omkring nisjeområder på det internasjonale markedet er fundamentet. En solid posisjon i et krevende hjemmemarked er et stort fortrinn for å lykkes på eksportmarkedet. I kombinasjon med sterk satsing på forskning og utvikling, og konkurransedyktige rammebetingelser, vil dette gi nødvendige forutsetninger for økt internasjonalisering og økt verdiskaping. Den elektrotekniske industrien vil spille en viktig rolle i lavutslippssamfunnet, og potensialet for vekst i denne industrien er stort. Norge og norske industribedrifter påvirkes i stadig større grad av det som skjer i Norden, Europa og resten av verden. Verdens megatrender, som globalisering, klimaendringer, urbanisering, demografiske endringer og digitalisering, påvirker oss og vårt marked. Globaliseringen medfører blant annet mer handel på tvers av landegrensene, inkludert mellom nordiske land og resten av verden. Klimautfordringen er en av de største utfordringene verden står overfor, og Parisavtalen har ambisiøse mål. Norge har sluttet seg til avtalen og de internasjonale klimaforpliktelsene. Dette vil få stor betydning for utviklingen her hjemme. 3

MARKEDET Kraftsektoren Verden står nå foran store endringer i måten vi genererer, distribuerer samt forbruker elektrisk energi på. Denne endringen er i all hovedsak drevet av stort fokus på miljø og klima, men også trender som befolkningsøkning og urbanisering kommer til å bidra til en slik utvikling. Globalt representerer den elektriske energisektoren betydelige klimagassutslipp. Derfor står vi foran et teknologiskifte innen denne sektoren. Men kraftsektoren vil også være en del av løsningen for å redusere forurensing, samt legge til rette for at andre sektorer kan nå sine mål gjennom å elektrifisere energibruken. Norge er i en særstilling innen kraftproduksjon. Tradisjonelt har vi hatt en stabil og kontrollerbar vannkraftproduksjon med trafostasjoner og høyspentlinjer som transporterer strømmen. Fremover vil det være flere kraftkilder som skal inn på det samme nettet. Strøm fra solenergi og vindkraft er helt avhengig av nettopp sol og vind, og kan derfor ikke planlegges og styres på samme måte som vann fra et magasin. I tillegg vil flere husholdninger og boligsameier produsere deler av eget strømforbruk ved hjelp av solcellepaneler og andre energikilder. I perioder der disse har overskuddskraft vil de ønske å selge dette tilbake i strømnettet. Alt dette stiller helt andre krav til nettselskapene som må utvikle gode løsninger og forretningsmodeller for å møte en teknologisk utvikling de ikke selv styrer. Transportsektoren På forbrukssiden ligger det store muligheter ved å elektrifisere ulike typer forbruk, slik som alle typer transport. Norge ligger i front når det gjelder andelen av solgte elektriske biler for persontransport. Annet potensial for Norge i tillegg til el-biler er buss, lastebil og skipsfart. Innen bilindustrien vil batteri- og bilteknologien bli satt på prøve, og det legges ned stor forskningsinnsats i ladetid og lagring av elektrisitet. Batterisystemer er en kjernekomponent i et elektrifisert samfunn og vil stå foran store teknologiske, miljømessige og kostnadseffektive løsninger. I transportsektoren vil også offentlig kommunikasjon i byer i stor grad bli elektrifisert. I dag drives tog, T-bane og trikk på strøm. I fremtiden vil også busser og taxier i økende grad gå på strøm i bykjerner og nære byområder. Det krever ladestasjoner og ladeinfrastruktur. I 2015 ble verdens første helelektriske ferge, Ampere, lansert i Norge. Det elektriske fremdriftssystemet er utviklet i Norge, og er basert på teknologi som er utviklet og benyttet i offshoreskip. En av utfordringene med elektrifiseringen var at det ikke var tilstrekkelig effekt i det lokale nettet til å lade fergen raskt nok. Dette ble løst ved å installere batterisystemer på land som lades opp når Ampere seiler, og er klare til å gi tilstrekkelig kraft når fergen legger til. Nå er flere fergeanbud, basert på 4

Foto: Adobe Stock Foto: Adobe Stock samme teknologi, utlyst og fordelt. Rapporter viser at sju av ti fergestrekninger vil være lønnsomme å elektrifisere. Petroleumsbransjen Elektrifisering av produksjonen på norsk sokkel (kraft fra land) er et nytt steg i retning av å gjøre petroleumsbransjen mer klimavennlig. Dette er avhengig av robust og avansert teknologi på selve strømforsyningsløsningen, men også av et robust sentralnett som kan levere nok strøm fra land. Lange kabelstrekk til sjøs medfører store utfordringer når kravene til forsyningssikkerhet og stabilitet i nettet er høyt prioritert. I tillegg til strøm fra land, kan vi i fremtiden se for oss en kombinasjon med offshore vindkraft med lagring av elektrisitet og ulike nettkonfigurasjoner subsea. Prosessindustrien Prosessindustrien i Norge vil stilles overfor svært høye krav til miljø, kvalitet og effektivitet. Industrien fremstår derfor som en svært krevende kunde. Med et riktig samspill mellom den elektrotekniske bransjen og prosessindustrien vil dette lede til god teknologiog produktutvikling. Vi ser for oss en enda mer effektiv bruk av energien i prosessindustrien. Akvakultur Innen akvakultur fokuseres det også på å optimalisere produksjonsprosesser for å effektivisere driften, samt redusere driftskostnader. I dag leveres alt fra elektroutstyr, automasjon og robotteknologi til oppdrettsanlegg, slakterier og brønnbåter. En elektrifisering av havbrukssektoren vil bidra til å redusere miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring, ved at dieselaggregat og dieseldrevne båter vil kunne fases ut over tid til fordel for landstrøm og fartøy med hybriddrift eller hel-elektriske løsninger. 5

I lavutslippssamfunnet vil avhengigheten av elektrisk energi øke. Elektrisitet vil fremstå som fremtidens energibærer, flere deler av samfunnet vil bli elektrifisert og det vil bli en betydelig økt etterspørsel etter fornybar energi. Den elektrotekniske industrien er godt posisjonert til å lede an i denne utviklingen. Økt satsing på kompetanse, forskning og utvikling vil gi bedrifter konkurransefortrinn innen ressurseffektiv og bærekraftig produksjon av innsatsfaktorer for produksjon, transmisjon og forbruk av elektrisitet. Teknologiutvikling krever kompetanse og samhandling, forutsigbare rammebetingelser og investeringer. Økt satsing på næringsrettet og brukerstyrt forskning er nødvendig. Industrien må være «driveren» for denne delen av forskningen. Satsingen på pilotering må styrkes. Dagens ordninger er gode, men må utvides for å kompensere for et lite hjemmemarked. Norge må bli pilotlandet for fremtidens bærekraftige samfunn. Som et lite land i verden må Norge og norsk industri utvikle nisjer og løfte disse opp til markedsledere innenfor sine områder. 6

Foto: Adobe Stock 7

Design: www.bly.as BESØK VÅR FACEBOOK-SIDE Skann QR-koden eller gå inn på www.facebook.com/norskindustri/ SJEKK UT VÅR NETTSIDE Skann QR-koden eller gå inn på www.norskindustri.no NORSK INDUSTRI Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Tlf. 23 08 88 00 post@norskindustri.no norskindustri.no twitter.com/norskindustri Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).