ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

Like dokumenter
Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Naturmangfold og Tromsdalen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Hva sier den nye rødlista?

Stans tapet av naturmangfold!

Kartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1

Naturverdier i den kompakte byen

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Reguleringsplan Åsen gård

Norges vassdrags- og energidirektorat

Utredningskravet i naturmangfoldloven teori og eksempler i Sola kommune Dialogmøte i regi av Fylkesmannen i Rogaland Hotel Park Inn Stavanger,

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Nytt fra Artsdatabanken

Hule eiker som utvalgt naturtype

RAPPORT NOTAT BIOLOGISK MANGFOLD VISTER NÆRINGSPARK Luvas AS. Kai Martin Lunde. Sweco. repo001.docx

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Arts- og viltkartlegging. Erfaringer så langt og behov framover.

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Stortingsmelding om naturmangfold

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Endring av 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark Torleif Terum

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Transkript:

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune

OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens areal resten er i «Marka» (markaloven). 10 % av arealet er vernet etter naturvern-/ naturmangfoldloven (markaloven omfatter 67 %). Svært rikt biologisk mangfold, særlig på øyene og i deler av byggesonen (kalkrik berggrunn). Nasjonalt viktige verdier bl.a. knyttet til åpen grunnlendt kalkmark og kalklindeskog. Østensjøvannet. Foto: Bård Bredesen

KARTLEGGING I OSLO Må prioritere bruk av tid og midler. Hovedfokus på kartlegging av viktige arealer i mindre grad forekomst av enkeltarter. Naturtypekartleggingen (DN-håndbok 13 og 19) fanger forhåpentligvis opp en stor andel av arealene med forekomst av rødlistearter. 1700 naturtypeområder (8 % av totalarealet). 1050 av områdene er i byggesonen, og mange av disse er under stort press fra utbygging mm. Naturtypeområder i bebyggelse

VILTKARTLEGGING (DN-håndbok 11) 300 viltområder kartlagt (9 % av arealet). I hovedsak data registrert tidlig på 2000-tallet. I den tidlige fasen var man nok i for liten grad opptatt av kvalitet og forvaltningsrelevans. En del gamle data er fjernet de siste årene. Ikke kartlagt leveområder for hjortevilt. Lite nye data fra de siste årene, bortsett fra tiurleiker og rovfuglreir. Fortsatt interessante og relevante data, men ny kartlegging har ikke vært prioritert. Trenger metodisk oppdatering (bl.a. vektingstabell). Usikkerhet om temaets videre skjebne?

ARTSKARTLEGGING Rødlistede og andre forvaltningsrelevante arter registrert som en del av naturtypekartleggingen. Det meste av disse dataene er forhåpentligvis tilgjengelig i Artskart fra konsulentenes databaser ved de siste års kartlegging har dette vært et krav. Forekomster av utvalgte fremmede plantearter, samt effekt av bekjempelsestiltak (ca. 900 områder). Annen kartlegging av enkeltarter (lite omfang). Russesvalerot på Lindøya.

DATA I ARTSKART Det er registrert nesten 300 000 enkeltfunn av arter fra Oslo i Artskart. Statistikk fra Artsdatabanken (juni 2013) viser at på kommunenivå har Oslo: Flest påviste arter totalt i Norge: 11 554 arter (Larvik og Bærum på de neste plassene, med i overkant av 7000 arter hver) Flest påviste rødlistearter i Norge: 1186 arter (Larvik og Bærum på de neste plassene, med rundt 700 arter hver) Flest påviste svartelistede arter (127 arter) og flest rapporterte registreringer av svartelistede arter (8150)

FUNN AV RØDLISTEARTER 27 000 funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE).

FUNN AV RØDLISTEARTER 27 000 funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging?

FUNN AV RØDLISTEARTER 27 000 funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging? Geografisk presisjon?

FUNN AV RØDLISTEARTER 27 000 funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging? Geografisk presisjon? Mulig at noen sopp- og insektgrupper fanges opp dårlig.

BRUK AV DATA FRA ARTSKART Utfordrende å forholde seg til dataene (presisjon, alder, artsgrupper/relevans), særlig hvis man ikke har biologisk kompetanse. Det kan være mange funn av samme art innen et begrenset område (f.eks. fra en tidsserie) mulig å aggregere funnene ved visning? Skjerming av data Behovet er ikke likt over hele landet (bør være fleksibel mulighet for skjerming). Behovet varierer med befolkningstetthet og artens status i regionen. Det er langt større behov for å skjerme data om f.eks. hekkeplasser for rovfugl og tiur- og orrfuglleiker i Oslo enn de fleste andre steder.

TAP AV ARTER Funn av rødlistearter (Artskart) etter 1980, sammenlignet med totalt antall (inkl. data helt tilbake fra 1800-tallet). Er Oslo også den kommunen som har mistet mest av sitt biologiske mangfold? Og har størst utdøingsgjeld (framtidig utdøing som resultat av dagens reduksjon i areal, oppsplitting og annen negativ påvirkning)? Mange feilkilder og forbehold, bl.a.: Arter kan fortsatt forekomme i kommunen, selv om de ikke er påvist på 30 år. Oslo blant de best kartlagte kommunene før 1980 (universitetsmiljø tilbake til 1800-tallet). Mye museumsmateriale som ikke er digitalisert og inkludert i Artskart. Totalt Påvist etter 1980 Ikke påvist etter 1980 Prosent «tap» Oslo 1186 655 531-45 % Asker 566 377 189-33 % Bærum 686 469 217-32 % Arendal 625 492 133-21 % Larvik 732 636 96-13 % Akershus 1400 1076 324-23 % Telemark 1321 1103 218-17 % Vestfold 1352 1135 217-16 % Antall regionalt utdødde arter med tidligere funn i Oslo Insekter 35 Karplanter 7 Sopp 2 Fugl 1 Sum 45 Data fra Artsdatabanken