RAPPORT Rasta Nord, Lørenskog Kunde: AF Gruppen ved Harald Urrang Sammendrag: Det planlegges etablering av nytt boligfelt, Rasta Nord i Lørenskog kommune. Det er angitt i forslag til reguleringsbestemmelsene at skjerming mot støy skal sikres i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T 1442. Prosjektet ligger delvis i både gul og rød sone med støynivåer på opp mot L den =70 db ved mest utsatte fasade. Retningslinjen åpner for avvik fra grenseverdiene i gul og rød sone, i sentrumsnære områder og i kollektivknutepunkt såfremt visse forhold er oppfylt. Ved avvik skal følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Fortrinnsvis alle soverom i bygninger i den østre delen av området bør ligge mot stille side Støy på felles utendørs oppholdsareal på bakkenivå tilfredsstiller i all hovedsak nedre grenseverdi gitt i T 1442 men ikke alle boenheter vil få stille side selv med gjennomgående leiligheter. Det bør derfor gjennomføres tiltak. Det mest effektive tiltaket vil være at åpningen mellom bygg langs Nordligveien tettes. Vår vurderingen er basert på en antatt fremtidig utvikling av Futurum i syd. Det er imidlertid noe uklart hvordan trafikksituasjonen for området vil utvikle seg. Oppdragsnr: 36100 00 Dato: 10.02.2011 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Oppdragsansvarlig: Bo Engdahl Utført av: Kontrollert av: Bo Engdahl Atle Stensland Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no
Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 0 8.2.2011 Bo Engdahl Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Underlagsdokumentasjon... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 3 4 Grenseverdier... 4 4.1 Reguleringsbestemmelse... 4 4.2 Retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442... 4 4.3 Norsk Standard NS 8175... 5 5 Grunnlag for beregninger... 7 5.1 Beregninger... 7 5.2 Trafikktall for vegtrafikk... 7 6 Beregningsresultater... 8 6.1 Støyforhold... 8 6.1.1 Støy på utendørs oppholdsareal... 9 6.1.2 Tilgang til stille side, fasade med støynivå L den 55 db... 10 6.1.3 Soverom mot stille side... 11 6.1.4 Innendørs støynivå fra utendørs støykilder... 11 7 Tiltak... 11 8 Konklusjon... 11 8.1 Støy på utendørs oppholdsareal... 12 8.2 Tilgang til stille side for alle boenheter... 12 8.3 Soverom mot stille side... 12 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 2 av 12
1 Bakgrunn Brekke og Strand Akustikk AS har på oppdrag AF Gruppen AS sett på forhold vedrørende trafikkstøy i forbindelse med planlegging av nye boliger på Rasta Nord i Lørenskog kommune. Prosjektet består av boligbebyggelse henholdsvis blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse, vegområde og grønne strukturer herunder grønnstruktur, turvei og vegetasjonsskjerm. Brekke og Strand akustikk AS har ikke PRO og KPR rolle i prosjektet med hensyn på lyd. 2 Underlagsdokumentasjon Hoveddokumentasjonen benyttet i notatet er gitt nedenfor. Dato mottatt/utarbeidet Dokument 25.11.2010 Forslag til Reguleringsbestemmelser 25.11.2010 Forslag til Reguleringsbeskrivelse 25.11.2010 Forslag til Reguleringskart 28.09.2010 Illustrasjonsplan og snitt 31.01.2011 Digitalt kartgrunnlag m 3D informasjon 3 Situasjonsbeskrivelse Boligbebyggelse henholdsvis blokkbebyggelse (felt A og B) og konsentrert småhusbebyggelse (felt C), veg område og grønne strukturer herunder grønnstruktur (felt I og II), turvei og vegetasjonsskjerm (Figur 1). Bebyggelsen er inndelt i felter og består av en kombinasjon av mellomhøye boligblokker med 4 til 6 etasjer, lavere blokker med 3 til 4 etasjer, samt rekkehusbebyggelse i 2 etasjer. Det er til sammen 230 boliger. Figur 1 Situasjonsoversikt med planlagt bebyggelse for tomten. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 3 av 12
4 Grenseverdier 4.1 Reguleringsbestemmelse Det er utarbeidet forslag til reguleringsbestemmelser for prosjektet. Forslaget gir følgende krav med hensyn på lydforhold: 6 Støy og luftforurensning Støy For utendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), tabell 2 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende. For innendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), punkt 3.3.2 annet ledd punktum 1, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende. I byggetiden gjøres Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442 tabell 4 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal detaljerte støyberegninger, samt planer for støybeskyttelsestiltak foreligge. Eventuelle støybeskyttelsestiltak for det enkelte byggetrinn skal være ferdigstilt før brukstillatelse gis. 4.2 Retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T- 1442 skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er gitt nedenfor. Benevnelser for lydnivå: Lden A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L ekv,24 L 5AF Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling med vegtrafikk som støykilde, angitt som frittfeltverdier Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl.23 07 L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl.23 07 L 5AF Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Hvit sone er en sone som angir områder med tilfredsstillende støyforhold. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 4 av 12
Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Retningslinjen åpner for avvik fra grenseverdiene i gul og rød sone, i sentrumsnære områder og i kollektivknutepunkt, med følgende presisering: Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Fortrinnsvis alle soverom bør ligge mot stille side Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planene. Alle avvik bør grunngis. Støytiltak bør som hovedregel være utført seinest samtidig med at ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet er ferdigstilt. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og ved fasade for bolig, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsbolig, skoler og barnehager, må følgende grenseverdier oppfylles. Verdiene er angitt som frittfeltverdier. Tabell 2. Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og ved fasade, fra vei, angitt som frittfeltverdier Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 1442: - Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjon. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. 4.3 Norsk Standard NS 8175 Boliger NS 8175 fastsetter grenseverdier for boliger i klasse C i samsvar med T 1442. Grenseverdiene er vist i tabell 4 og 5. Det er satt krav til lydnivå innendørs samt på utearealer og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3. Utdrag fra NS 8175 tabell 5: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A veid lydnivå i db. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholds og soverom fra utendørs støykilder L ekv (db) 20 25 30 L maks (db) I soverom fra utendørs støykilder 35 40 45 Natt kl 23-07 Krav til maksimalnivå forutsetter gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 5 av 12
Tabell 4. Utdrag fra NS 8175 tabell 6: Lydklasser for boliger, uteareal. Alle tall er A veid lydnivå i db. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) Klasse C -10 db Klasse C -5 db Nedre grenseverdi for gul sone Tabellens henvisning til nedre grenseverdi, gul sone, samsvarer med gul sone gitt i tabell 2 (55 L den / 70 L 5AF og 58 L den /75 L 5AF for henholdsvis veg og bane). Det settes også krav til støy fra tekniske installasjoner men dette omhandles ikke i denne rapporten. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 6 av 12
5 Grunnlag for beregninger 5.1 Beregninger Beregninger er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk. Støybelastningen er presentert som L den, på uteplasser og fasader, og som L maks ved fasader. Det er utarbeidet støysonekart som viser utbredelsen av støy på bakkenivå samt ved fasader. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy er oppgitt til +/ 2 db ved korte avstander til veg og ved oversiktlige terreng og skjermingsforhold. Beregningene er utført med beregningsprogrammet Soundplan versjon 7.0. Inngangsdata i beregningsprogrammet er: - Trafikktall - 3D terrengmodell - Modell av ny bebyggelse FUTURUM Økning i døgntrafikk i vegnettet som følge av Futurum, [kjt/døgn] Byggetrinn 1 (rød tall) 240 Fullt utbygd (blå tall) 490 1740 Lørenskogevien / E6-nord 3490 Oslo Robstud-krysset 5.2 Trafikktall for vegtrafikk På grunn av utviklingen av området rundt prosjektet Futurum i syd, er det noe uklart hvordan trafikksituasjonen for området vil utvikle seg. Det er utarbeidet trafikkanalyse knyttet til planer for Futurum av Sweco i notat datert 17.10.2005. Figur 2 viser økning i døgntrafikk i vegnettet som følge Futurum. Siden full utbygging av Futurum også innbefattet planområdet, som nå er tenkt til boliger, er tallene for full utbygging, slik som anslått i 2005, altfor høye. Et anslag vil være en økning i størrelsesorden 2/3 av full utbygging. Fremskrevne tall benyttet i de videre beregningene er vist i Tabell 5 nedenfor. Trafikktallene er tatt utgangspunkt i tall fra Nasjonal vegdatabase og fremskrevet med 1,9% pr år i tråd med Nasjonal transportplan. I tillegg er en økning tilsvarende 2/3 av trafikktall tilsvarende full utbygging av Futurum lagt inn. Det er antatt en trafikkfordeling over døgnet tilsvarende gruppe 2, By og bynære strøk oppgitt i veileder til T 1442, TA 2115. Røykåsveien 550 3920 Rv 159 Thurmannskogen 240 FUTURUM 850 1740 1210 6100 Rv 159 / Li 180 8720 1310 240 60 1740 440 Solheim 60 440 120 870 Gamleveien 120 870 Nordliveien Figur 2 Oversikt over veier samt økning i døgntrafikk knyttet til utbygning av Futurum. Bilde hentet fra Sweco i notat datert 17.10.2005 Skårerslett 120 870 Tabell 5. Trafikktall for vegtrafikk Støykilde Antall kjøretøy (ÅDT) ÅR 2021 % tunge kjøretøy Hastighet (km/t) Nordliveien 12 516 8 50 Skåresletta 18 400 8 50 Røykåsveien 9 927 8 50 Strømsveien 55 967 7 90 Solheimsveien til venstre 24 142 5 50 Solheimsveien ti høyre 20 521 5 50 Rastafaret 1 142 5 50 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 7 av 12
6 Beregningsresultater Det er utført både punktberegninger ved aktuelle bygningsfasader og støysonekart som viser lydutbredelsen i området rundt bygningene. Endres beregningsforutsetningene, for eksempel ved at byggene som er lagt inn i modellen rives, ikke bygges som planlagt eller ved endring av bygningsform, vil støyforplantningen kunne påvirkes av dette, og beregningsresultatene ikke lengre være gjeldende. Beregningene er utført i høyde 2 meter over terreng og ved fasader. Det er beregnet frittfeltsverdier for alle planlagte bygg. 6.1 Støyforhold Nedenfor er vist beregnet støy fra vegtrafikk på bakkenivå, 2 meter over terreng. Støynivå L den (db) <55 55 <= <60 60 <= <65 65 <= <70 70 <= Figur 3. Støy fra vegtrafikk 2 meter over terreng. L den. Maksimalt støynivå L A5 (db) <70 70 <= <75 75 <= <80 80 <= <85 85 <= Figur 4. Støy fra vegtrafikk 2 meter over terreng. L Amax Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 8 av 12
Beregningsresultatet viser at prosjektet ligger delvis i rød støysone som er en avvikssone iht retningslinje T 1442. Beregnet støynivå ved mest utsatte fasade er opp mot L den =70 db. Anbefalinger som bør tilfredsstilles ved bygging av støyfølsom bebyggelse i avvikssoner er gitt i T 1442 og gjengitt i denne rapportens kapittel 4.2. Beregningsresultat for maksimalt støynivå (Figur 4) viser at nivåene ligger over nedre grenseverdi for fasadene mot sørøst, men maksimalt støynivå er ikke dimensjonerende ved vurdering av stille side og er derfor ikke med i den videre støyutredningen. 6.1.1 Støy på utendørs oppholdsareal Støy på felles uteareal på bakkenivå (Figur 3 og Figur 5) Beregninger viser at mesteparten av arealet som er planlagt til felles utendørs oppholdsarealer på bakkenivå mellom de to husrekkene i øst ligger under nedre grenseverdi i retningslinje T 1442 og derfor har tilfredsstilende støyforhold iht til retningslinjen. Felles naturområde Bevart kolle og vegetasjonsrom Felles grøntareal Figur 5. Støy fra vegtrafikk 2 meter over terreng. Støy på private uteareal på balkonger (Figur 6) Beregnet støy på fasade viser at for de tre byggene lengst mot øst vil fasader mot Nordliveien i øst og fasader mot Solheimsvegen/Strømsvegen i nord ligge i rød sone med nivåer opp mot ca. 70 db. I tillegg vil noen fasader mot nord og sør delvis ligge i gul sone. Fasadene i de indre gårdsrommene ligger under nedre grenseverdi i retningslinjen med unntak for de to bygningene lengst i nordøst. Balkonger inn mot de indre gårdsrommene, som vist med hvit fasade på den grafiske fremstillingen, vil ha tilfredsstillende støynivå iht retningslinje T 1442. Igjen med unntak for bygningene lengst i nordøst hvor noen av balkongene ligger i gul sone. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 9 av 12
Støynivå L den (db) <55 55 <= <60 60 <= <65 65 <= <70 70 <= Fra øst Fra nord Figur 6. Støy fra vegtrafikk 2 meter over terreng og på fasader 6.1.2 Tilgang til stille side, fasade med støynivå L den 55 db Det er i retningslinje for støy i arealplanlegging gitt anbefaling om at det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Dette innebærer at for leiligheter i bygg i den østre delen av området bør være gjennomgående. I tillegg vil det være nødvendig med tiltak for at bygningene lengst i nordøst, hvor deler av fasaden også på stille side ligger i gul sone, også skal få tilgang til stille side. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 10 av 12
6.1.3 Soverom mot stille side Det er i retningslinje for støy i arealplanlegging gitt anbefaling om at fortrinnsvis alle soverom bør ligge mot stille side. Dette vil være en utfordring å få plassert soverom for leiligheter hvor balkong og stue er plassert inn mot gårdsrommet. 6.1.4 Innendørs støynivå fra utendørs støykilder Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder kan tilfredsstilles iht NS 8175 ved å sikre at det benyttes fasadeelementer med tilstrekkelig lydisolasjon. Det kan for fasader i rød sone være aktuelt å måtte benytte løsninger med tung fasade for å oppnå tilstrekkelig lydreduksjon gjennom fasaden. Lydkrav til fasade må beregnes i en senere fase av prosjektet. Det er planlagt å benytte mekanisk balansert ventilasjon i prosjektet. 7 Tiltak Figuren under viser effekten av en 3 m høy støyskjerm langs Nordliveien. Skjermen er effektiv for de lavest etasjene og gir tilfredsstillende forhold for balkonger inn mot gården unntatt for de øverste etasjene som ligger nærmest Nordliveien. Støynivå L den (db) <55 55 <= <60 60 <= <65 65 <= <70 70 <= Figur 7. Støy fra vegtrafikk 2 meter over terreng og på fasader Det mest effektive tiltaket vil være at åpningen mellom bygg langs Nordliveien tettes. 8 Konklusjon Det er angitt i reguleringsbestemmelsene at skjerming mot støy skal sikres i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T 1442. Prosjektet ligger delvis i både gul og rød sone. Retningslinjen åpner for avvik fra grenseverdiene i gul og rød sone, i sentrumsnære områder og i kollektivknutepunkt såfremt visse forhold er oppfylt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 11 av 12
Prosjektet ligger ved i et sentrumsnært område som er planlagt for fortetting med nær tilgang til kollektivtransport. Det vurderes derfor dit at prosjektet tilfredsstiller de retningslinjer som ligger i T 1442 med hensyn på å kunne avvike fra grenseverdiene i gul og rød sone. Ved avvik skal følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Fortrinnsvis alle soverom bør ligge mot stille side 8.1 Støy på utendørs oppholdsareal Støy på felles utendørs oppholdsareal på bakkenivå tilfredsstiller i all hovedsak nedre grenseverdi gitt i T 1442. For tilgang privat uteareal (balkonger) med tilfredsstillende lydforhold bør leiligheter i bygg i den østre delen av området være gjennomgående. I tillegg vil det være nødvendig med tiltak for at bygningene lengst i nordøst, hvor deler av fasaden også på stille side ligger i gul sone, også skal få tilgang til stille side. 8.2 Tilgang til stille side for alle boenheter Ikke alle boenheter vil få stille side selv med gjennomgående leiligheter. Det bør derfor gjennomføres tiltak. Det mest effektive tiltaket vil være at åpningen mellom bygg langs Nordliveien tettes. Et alternativ er en støyskjerm langs Nordliveien, men selv med støyskjerm vil noen få balkonger få verdier som overskrider anbefalt grenseverdi. 8.3 Soverom mot stille side Det vil være en utfordring å få plassert soverom mot stille side for leiligheter hvor balkong og stue er plassert inn mot gårdsrommet. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10.02.2011 Side: 12 av 12