Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Like dokumenter
Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Mona Røsseland Richard Skemp

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style


Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 120 fra 120

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Telle med 0,3 fra 0,3

Takk for fine framføringer

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Matematisk kompetanse en aktivitet

Takk for fine framføringer

Utforskende matematikkundervisning

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Utforskende matematikkundervisning

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Modul nr Til værs med tall - Et luftig oppdrag

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Hva kjennetegner åpne og rike oppgaver? Hvorfor skal vi bruke tid på slike oppgaver?

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Data og statistikk 35

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Sammen leker vi matematikk

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Barns tenking og den matematiske samtalen. Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATIKK OG MOTIVASJON. Matematikkhjelperen Hanan M. Abdelrahman Kristiansand

Click to edit Master title style

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

Rike oppgaver. Kirkenes, May-08

Problemløsning og u/orskende matema4kk i barnehagen

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Eksempel på grubliser

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett B

Muntlighet i opplæringen

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Språk og kommunikasjon

Planlegging, prosess & produkt

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Program for 1.februar 2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

Årsplan i matematikk 2. klasse

Program for 1.februar 2019

Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Dybdelæring i matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Divisjon med desimaltall

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Sannsynlighet og kombinatorikk tips til bruk av Smart tavle

Dagens tall i mange varianter

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Kvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Tangenten: tidsskrift for matematikkundervisning

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Transkript:

Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk. Elevene skal: - lære å gjøre antagelser, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk - delta i samtaler, kommunisere ideer, drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. - beskrive en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Muntlige ferdigheter i Multi Multis didaktikk er basert på elevdeltakelse og læringsfellesskap hvor samtalen er vesentlig, lærer-elev og elev-elev. Lærer får tips til spørsmål i Lærerens bok. Instrumentell forståelse - Overflatestrukturer Relasjonell forståelse - Dype strukturer Multi vektlegger bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Dette skaper grunnlag for diskusjon: Elevene må beskrive metodene sine De må begrunne hvorfor metoden de har valgt gir riktig svar De må argumentere for hvorfor metodene de har valgt er gode Richard Skemp Hvordan få elevene til å delta? Faglig fokus støtter elevenes tenkning. Det å dra dem gjennom pensum er noe annet! Lær dem at det ikke er farlig å spørre eller å svare Bruk krevende oppgaver Be elevene lage oppgaver og stille spørsmål Verdsett elevenes bidrag Gjenta elevenes utsagn, omformuler og utdyp hvis nødvendig Lær elevene å argumentere Still refleksjonsspørsmål Spørsmål med kortsvar Hva er et oddetall? Ranger tallene: 81, 18, 50 Hva kalles denne figuren: Refleksjonsspørsmål Eksempel og mot-eksempel Hvorfor er 9 et oddetall, mens 4 ikke er det? Hvorfor er 81 større enn 50, når 18 ikke er det? Hvorfor er dette en firkant ikke er det? Hvorfor er svaret på oppgaven?, når dette Hva er det dobbelte av 12? Hvorfor er det dobbelte av 12 lik 24? Hvilket tall er størst av 13 og 31? Hvorfor er 31 større enn 13? 1

Da oppnår vi: at elevene konstruerer matematiske begrep og utvikler ferdigheter at elevene utforsker og undersøker mønstre, og ikke minst tenker kritisk at elevene observerer, kommuniserer, ser sammenhenger, stiller spørsmål, resonnerer og konkluderer at elevene blir bevisst sin egen tenkning (metakognisjon) Samtale om sortering Lærerens rolle Sorter husene 1. Innledning Hjelp elevene med å forstå oppgaven Framhev redskaper å tenke/arbeide med 2. Arbeidsfase Poengter at elevene kan løse oppgaven på ulike måter Vær tilbakeholden med å gi hjelp. Hjelp helst med å klargjøre problemstillingen, slik at elevene selv kan finne en løsning Elevene kan gjerne arbeide i par 3. Oppsummering Sorter kyllingene Fem prinsipper for oppsummering 1. Prøv på forhånd å tenke ut ulike måter elevene kan løse oppgaven på. 2. Følg med på elevene mens de arbeider og se hvilke strategier de bruker. Still oppklarende spørsmål hvis nødvendig. 3. Velg bidrag fra elevene etter hva som er målet for timen. 4. Plasser bidragene i en god rekkefølge. 5. Fremhev viktige begreper. Trekk tråder. Smith & Stein (2011), 5 Practices for Orchestrating Productive Mathematics Discussions, NCTM 2

Hva kan læreren hjelpe til med i oppsummeringen? Lærer kan: Gjenfortelle det en elev har forklart. Be en annen elev gjenfortelle det den første eleven sa og gjorde. Be elevene sammenligne sin metode med det en elev nettopp fortalte. Åpne for deltakelse fra de andre ved å stille spørsmål Noen andre som har tanker om dette? Noen som vil kommentere denne metoden? Legg inn ventetid! Både for at eleven selv skal tenke seg om, og for at andre elever skal få tid til å tenke. Åpne, utforskende oppgaver Ofte knyttet til tegning eller undersøkelser ved hjelp av materiell Har gjerne ulike løsninger Ulike strategier for løsning Ulike måter å representere løsningen på Gir stor mulighet for kommunikasjon Fortelle hva man gjør og lytte til andres forklaringer Fortelle hva man finner ut og lytte til andre Diskutere ulike løsninger Begrunne forslag Hvilken skal ut? Problemløsningsoppgave En oppgave man ikke umiddelbart ser hvordan man kan løse En oppgave der man ikke har en klar algoritme for å løse den Gjør at man ofte må prøve seg fram, undersøke eller tegne Rike oppgaver Bruke oppgaven øverst på s. 83 Grublisheftet 1-4 Skal introdusere viktige matematiske idéer eller løsningsstrategier Skal være lett å forstå og ha lav inngang samtidig som den skal kunne utfordre Skal altså kreve anstrengelse og tid Skal kunne løses på ulike måter, med ulike representasjoner og strategier Skal gi muligheter for matematiske diskusjoner Skal kunne bidra til at elever og lærere formulerer nye interessante problemstillinger ved f. eks å spørre Hva hvis Hvorfor er det ikke slik Stedøy (2005) og Karlsen (2012) 3

Akt 1 Hva la du merke til? Hva lurer du på? I dag skal vi finne ut hvilket tall Maria startet på? Trenger dere mer informasjon for å finne ut hvilket tall Maria startet på? Kan du si et tall du tror er for høyt? Hvilken informasjon trenger dere? Kan du si et tall du tror er for lavt? Akt 2 Akt 3: Elevene presenterer løsningene sine 4

Flere spørsmål å finne svar på Flere spørsmål å finne svar på Maria starter på 7 denne gangen også, men går 24 skritt framover. Hvilket tall stopper hun på nå? Hvor mange skritt må Maria gå framover dersom hun skal starte på 7 og slutte på 10? 20? 30? Denne gangen øker tallene på sirklene med to og to. Maria starter i den sjuende sirkelen. Hvilket tall starter hun på da? Og hvilket tall stopper hun på etter å ha gått 6 skritt? Lag en egen oppgave/video sammen med læringspartneren din. Denne gangen er sirklene sortert i ti røde, ti hvite osv. Dere bestemmer selv hvor mange sirkler dere vil bruke og hva dere vil spørre etter. så går det an å snakke seg til forståelse? 5