Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4
Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging av naturtyper etter DN-Håndbok 13 i området rundt Harpetjønn sør for Grotbekktjønna rett nordøst for Notodden sentrum. Undersøkelsene er utført i forbindelse med flere planlagte flomsikringstiltak i området. Harpetjønn med kantsoner og nærliggende bekkeløp har ikke kvaliteter som tilsier naturtypeverdi i henhold til DN-håndbok 13. Det anbefales likevel at det utføres avbøtende tiltak slik at vannspeilet i Harpetjønn bevares som i dag. Nøkkelord Notodden Harpetjønn Vassdrag BioFokus-notat 2012-4 Tittel Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Forfattere Sigve Reiso Dato 4. juni 2012 Antall sider 3 sider Refereres som Reiso, S. 2012. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. BioFokus-notat 2012-4. ISBN 978-82- 8209-205-0. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Notodden kommune Omslag Harpetjønn Foto: Sigve Reiso ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-205-0 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Bakgrunn På oppdrag av Notodden kommune ved Oddvar Opsahl har BioFokus ved Sigve Reiso foretatt kartlegging av naturtyper etter DN-Håndbok 13 rundt Harpetjønn og bekkestrengen 100-150 meter videre ned vassdraget. Undersøkelsesområdet ligger sør for Grotbekktjønna rett nordøst for Notodden sentrum. Undersøkelsene er utført i forbindelse med flere planlagte flomsikringstiltak etter store skader på hus og eiendom i området etter flommen 24.07.2011. NVE har foreslått følgende tiltak for å redusere skadeomfanget ved en senere flom: Fartehump på ca. 30 cm høyde vest for bru i Meheiavegen. Sprenging og utgraving av bekkeløp (25 m) vest og nord (25 m) for Meheiav. 114. Utvidelse og senking av utløp fra Harpetjønn i 30-40 m lengde. Stenging og utgraving av 60 m sideløp til bekk sør for Harpetjønn ognord for Kongsbergv. 110 og 112. Bekkeløpene må utvides slik at de kan sluke unna 14 m3/sek. Figur 1. Kart over undersøkelsesområdet
Resultater Området ble raskt befart av Opsahl og Reiso 29.05.2012, senere på dagen oppsøkt av Reiso for nærmere undersøkelser iht. DN-Håndbok 13. Skogstruktur og karplanteflora ble undersøkt langs bekkestrengen, i Harpetjønn ble det i tillegg foretatt noen prøver med stangsil for å danne et grunnlag for å anta potensialet for sjeldne amfibier og insekter. Det ble ikke funnet areal som tilsvarer verdifulle naturtyper i henhold til DNhåndbok 13. Det ble ikke funnet spesielt krevende arter og potensialet for sjeldne eller rødlistede arter vurderes også som begrenset. Kantsonene langs bekkestrengen er preget av ung og delvis krattaktig skog. Mye er ungskog etter rydding under kraftlinje som krysser deler av området. Men også utenfor denne sonen har skogen et ungt til halvgammelt preg. Rundt Harpetjønn dominerer bjørk, gråor, vier og gran, dels på forsumpet mark langs kanal mot øst. Myrhatt, bekkeblom, sumpkarse, vendelrot, stornesle og mjødurt er typiske urter her. I vest grenser tjenna til opparbeidet hage, mot nord mot vei. Tjenna er nokså grunn med en del vannvegetasjon rundt en øy mot hagen i vest. Her står bl.a. bukkeblad, vanlig tjønnaks, grastjønnaks, gul nøkkerose, flaskestarr og myrhatt. Ørekyte ble fanget i stangsil og større fisk ble hørt og skimtet. Ellers ble ingen identifiserbare individer av invertebrater eller amfibier fanget. En nabo informerte om at det har vært frosk i tjenna. Trolig har tjenna et alminnelig utvalg av amfibier og invertebrater for små vassdrag i regionen, potensialet for spesielt krevende eller rødlistede arter regnes som lite. Ned langs bekkestrengen går tørre skogtyper helt ned mot bekken. Gran, bjørk og furu dominerer i oversjiktet, med kratt av bl.a. lønn, gråor og rogn. Blåbærskog og småbregneskog veksler med felter av lågurtmark mot bekken. Lengst i sør inngår også grunne knauser med fattig småvokst furuskog. Partier av bekken renner også helt inntil opparbeidede hager uten naturlig kantvegetasjon. Det er ikke registrert spesielle viltverdier ved befaringen, men vintererle (Finn Gregersen, Multiconsult, pers medd.) er observert langs bekken lenger ned i Høybødalen og den bruker trolig også bekkestrengen videre opp mot Grotbekktjønn. I tillegg til ørekyte, skal mort, karuss og ørret ha tilhold i tjenna. Ål har tidligere hatt tilhold i vassdraget, men status for denne er pr. i dag usikker (Finn Gregersen pers medd.).
Oppsummering/konklusjon Harpetjønn med kantsoner og nærliggende bekkeløp har ikke kvaliteter som tilsier naturtypeverdi i henhold til DN-håndbok 13. Heller ingen sjeldne og rødlistede arter er kjent fra området. Ål, som tidligere forekommet i vassdraget, er riktignok en høyt rødlistet art. Men status for ålen i vassdraget er usikker og planlagte inngrep vil trolig i liten grad påvirke ålens muligheter for å vandre opp i bekken. I et lokalt perspektiv har alle varierte bekkestrenger med naturlige kantsoner en viktig funksjon for biomangfoldet, for eksempel som leve- og gyteområde for fisk, hekkeområder for fugl og viltkorridorer. Også som grøntstrukturer og som rekreasjonsområder kan bekkene være viktige, spesielt der de renner gjennom bebygde og bynære områder. Som en generell anbefaling bør derfor alle varierte bekkeløp med innslag av kulper med stillestående vann og mer eller mindre naturlige kantsoner ivaretas i størst mulig grad. Som et viktig avbøtende tiltak ved planlagte inngrep anbefales det derfor at vannspeilet i Harpetjønn bevares slik det er i dag, for på den måten å opprettholde vannfloraen, insekts- og fiskefaunaen tilknyttet det stillestående vannet i Harpetjønn. Slik tiltaket nå er planlagt skal vannstanden her senkes og det vil bli vesentlig større vanngjennomstrømning gjennom området. Her bør det vurderes om det er mulig med en form for terskel ved utløpet som kan holde på dagens vannspeil, men som samtidig kan sleppe over tilstrekkelige vannmengder i flomsituasjoner. Det bør også fokuseres på å bevare mest mulig av de naturlige kantsonene langs bekkeløpet i forbindelse med inngrepet. Venstre: Bekken med krattaktig ungskog langs kanene, under strømlinjen rett nedstrøms Harpetjønn. Høyre: tilnærmet stillestående gruntvannsområde i Harpetjønn dominert av bukkeblad.
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-031-5 BioFokus-notat 2012-1