Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3449 Arkiv: L70 Saksbehandler: Stine Riser Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 22.02.2017 Formannskapet 23.02.2017 Kommunestyret 07.03.2017 Nye retningslinjer startlån og tilskudd etablering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rammen for opptak av formidlingslån / startlån vurderes økt fra 2018. Lånetiden økes fra 20 til 30 år, med avdragsfrihet første 5 år som i dag. 2. Lier kommune følger Husbankens forskrifter og Veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering (HB 7.C.17) og i tillegg har Lier kommune følgende egne retningslinjer: 2.1Søkere må være bosatt i, eller ha nær tilknytning til Lier kommune 2.2 Boligen må ligge i Lier kommune 2.3 Lier kommune behandler kun søknader om startlån direkte fra søker og ikke via private finansrådgivere 2.4 Startlån til utenlandske borgere: Finansieringen med startlån gis kun ved permanent oppholdstillatelse / varig oppholdsbevis for EØS borgere, herunder også ektefelle/samboer og barn. Søkerne må ha norsk fødsels- og personnummer. Det må foreligge selvangivelse/ligningsutskrift før lån kan innvilges. Bolig i hjemlandet forutsettes solgt, og egenkapital skal benyttes til kjøp av bolig. 2.5 Søknader som kommer gjentatte ganger uten nye opplysninger vil bli avvist 2.6 Forhåndsgodkjenning gis for inntil 6 måneder, med mulighet for forlengelse i spesielle situasjoner 2.7 Egenkapital ut over 50 000 må benyttes til boligkjøpet 2.8 Boligen skal godkjennes av boligrådgiver før deltakelse i budrunde
2.9 Refinansiering gis kun en gang. Det vil være rom for unntak i særlige situasjoner 2.10 Sikkerhet skal stilles innen 100 % av kjøpesum inkl. omkostninger 2.11 Lier kommune beregner ikke over- eller underkurs ved brudd på fastrenteavtale Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vi ser et behov for å øke lånerammen for tildeling av startlån slik at den samsvarer bedre med dagens boligpriser i Lier. Ved å øke lånerammen vil vi kunne bistå flere til å eie sin egen bolig, som er et av målene i vår boligsosiale handlingsplan, og vår programavtale med Husbanken. Rammen ble fastsatt i HP og vurderingen om ytterligere økning bør tas der. Det legges fram to alernativ for vurdering: 1) Øke rammen fra 35 mill til 45 mill, men ta formelt stilling til dette i 1. tertial. 2) Fastholde rammen på 35 mill og fremme forslag om ytterligere økning med en opptrappingsplan i HP 2018. De nåværende retningslinjene for startlån ble vedtatt i Kommunestyret 12.11.13. Lier kommune har sett behov av å ha egne kommunale retningslinjer da overordnede føringer i form av Forskrift og veiledere fra Husbanken har vært vage og åpne for skjønn. Etter at vi vedtok retningslinjene våre har det kommet nye forskrifter til startlån og tilskudd (se vedlegg). I tillegg kom det en helt ny «Veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering» i november 2016 (HB 7.C.17). Slik våre retningslinjer er i dag er det noen punkter som ikke er oppdatert i forhold til endringer i forskrift og Husbankens veileder. Vi så derfor et behov for å gjøre endringer slik at våre retningslinjer følger endringer gitt av Husbanken. Når vi gjorde dette så vi at vi kan forenkle kommunens retningslinjer, og ellers følge Veilederen til Husbanken. Ved å gjøre det vil vi i ennå større grad enn i dag kunne vise til Husbanken hjemmesider dersom søkere har spørsmål om de er i målgruppen, hva de kan få finansiering til etc. Det vil være enklere både for kommunen og søkere å holde seg oppdatert når vi til enhver tid følger Husbankens retningslinjer, fremfor å ha egne som må endres hver gang Husbanken endrer sine. Vi har erfart at noen av begrensningene vi hadde lagt i våre retningslinjer, har vært med på å vanskeliggjøre boligkjøp for startlånsmottakere. Videre ser vi at noen av de egne retningslinjene for Lier kommune har virket etter intensjonen og vi ønsker å videreføre disse. Vedlegg: 1. Veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering (HB 7.C.17) 2. Gjeldende retningslinjer for startlån i Lier kommune 3. Forslag til nye retningslinjer for startlån i Lier kommune 4. Forskrift om startlån fra Husbanken 5. Forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer Utredning: Formålet med saken Saken skal gi et grunnlag for fastsettelse av nye kommunale retningslinjer for startlån og boligtilskudd til etablering. I tillegg vurderes en økning av låneopptaket for formidlingslån for 2017 fra 35 til 45 millioner kroner, dvs. utover det som ligger i HP.
Opptak av formidlingslån / startlån 2017 I Boligsosial handlingsplan (KS sak 101 / 2015) ble det vedtatt å avsette 5 mill. kroner til brukere i målgruppen for «leie til eie» og rammen for formidlingslånet ble økt fra 25 til 30 mill. kroner. Bakgrunnen var ønske om: Å gi flere bistand til å kjøpe bolig, herunder flere personer fra «leie til eie». Utfra stadig økende boligpriser følger også behovet for å øke låneopptaket for å oppfylle målet om å gi flere en mulighet. Ved vår deltakelse i Husbankens kommuneprogram er vi prioritert for Husbankens virkemidler. Det er en klar forventning også fra Husbanken at programkommunene øker sine låneopptak. Som eksempel kan vi nevne at Drammen har en låneramme på formidlingslån på 300 millioner. Ved å øke lånerammen kan vi bistå flere vanskeligstilte til å bli boligeiere. Dette henger også sammen med forslaget i nye retningslinjer for kommunen, hvor vi foreslår å fjerne maks kjøpesum, da vi ser at mange ikke får kjøpt en egnet bolig innen for den prisen. Vi forslår å endre tilbakebetalingen av startlån til inntil 30 år. Vi ser det da som naturlig å endre kommunens tilbakebetaling til Husbanken tilsvarende. Som deltaker i Husbankens kommuneprogram er en av tiltakene at Husbanken raskt ønsker oversikt over behovet for å kunne betjene kommunen bedre. Lier kommune har sendt inn behovsmelding (januar 2017) til Husbanken hvor vi har søkt om 45 mill. i låneopptak og 30 års tilbakebetalingstid. Dette gir oss en mulighet til å være mer offensive, men her står kommunestyret fritt til å holde fast ved opprinnelig ramme på 35 mill eller øke til 45 mill. Fortsatt gjenstår å se hva Husbanken innvilger Lier kommune. Husbankens låne- og tilskuddsordninger Startlån, som forvaltes av kommunen på vegne av Husbanken, skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde denne. Lånet retter seg mot dem som ikke kan finansiere et boligkjøp gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Startlån er ikke en lovpålagt ordning, men de aller fleste kommunene bruker startlån i dag. Som prinsipp legger Husbanken til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. Det har de siste årene skjedd en dreining av målgruppen for startlån, og man skal i dag være langvarig vanskeligstilt på boligmarkedet for å være i målgruppen. Videre har det vært stort fokus på å bidra at flere skal kunne eie sin egen bolig. I Norge er eielinja stor, 8 av 10 eier sin egen bolig (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid s. 30) og det ligger store økonomiske fordeler ved å eie egen bolig. De som aldri kommer i den situasjonen blir fratatt mulighet til å bedre sin økonomi ved å eie boligen, i tillegg til tryggheten det gir ved at man får en mer langvarig og sikker bosituasjon. I forbindelse med dette har Forskrift om startlån fra Husbanken (vedlegg 4) og Veileder til saksbehandling (vedlegg 1) blitt endret, og har blant annet løsnet opp i forhold til krav til inntekt, økt tilbakebetalingstiden og gir mulighet for en langvarig fastrenteavtale. Flere kommuner har iverksatt ulike «leie til eie» prosjekter hvor man har vurdert eiepotensialet til leietakere i kommunale boliger. Ved å godta mer midlertidige inntekter, og ha mulighet til økt lånetid og ha lang fastrenteavtale, har flere husstander blitt i stand til å eie sin egen bolig. I Lier har vi vedtatt å innføre «leie til eie», og i den forbindelse så vi behov for å endre retningslinjene våre slik at vi har større rom for å godta midlertidige inntekter, øke lånetiden og gi fastrente tilbud på opptil 20 år. Videre har vi erfart at noen av begrensingene i våre retningslinjer har vært med på å begrense husstandenes mulighet til å kjøpe bolig. Når vi
vurderer å gi lån, både til «leie til eie», men også ordinære lånesøkere, skal vi ha fokus på at boligen skal være egnet over tid. Det å begrense kjøpesum til 2.5 mill. har ført til at barnefamilier ikke har fått mulighet til å kjøpe en egnet bolig, da boliger i denne prisklassen i liten grad er stor nok til en familie med flere barn. Utdrag fra Husbankens veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd etablering Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Langvarigheten må vurderes, men man kan ta utgangspunkt i at 5 år er langvarig. Lånet tildeles til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Lånet skal være et finansieringstilbud for personer som ikke får lån, eller tilstrekkelig lån, i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån er behovsprøvd og det skal vektlegges om søker har langvarige finansieringsproblemer og om de har benyttet mulighet til sparing. Videre må de være i stand til å betjene lånet over tid. Uavhengig av 2. ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: - husstander med barn, eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer - refinansiering som kan bidra til å beholde bolig - boligsituasjonen hindrer mulighet for opprettholdelse av arbeidsforhold - lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte utleieboliger Hva som ligger i «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer «må vurderes, men kan for eksempel omfatte personer med nedsatt funksjonsevne som har lav inntekt og små muligheter for å påvirke sin boligsituasjon de nærmeste årene. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Tilskudd til etablering Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Dette vil være tilfeller hvor husstanden ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån, når mulighet for fastrente og lang nedbetalingstid er godt nok utnyttet. Tilskuddet kan også gis til refinansiering. Tilskudd til tilpasning Tilskudd til å tilpasse boligen kan gis etter søkers behov dersom han/hun har nedsatt funksjonsevne. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov for personer med nedsatt funksjonsevne, eller eldre som trenger tilpasning for å kunne fortsette å bo hjemme. Ordningen er behovsprøvd både etter nedsatt funksjonsevne og økonomi.
Det finnes også tilskudd til utredning og prosjektering. Dette er tilskudd som tildeles direkte fra Husbanken. Endringer i nåværende kommunale retningslinjer, som blir ivaretatt i Husbankens veileder for saksbehandling: - Ta bort unge i etableringsfasen fra målgruppa - Mulighet for å godta mer midlertidige inntekter i spesielle tilfeller (refinansieringer, leie til eie) - Øke tilbakebetalingstiden til inntil 30 år, med mulighet for 50 år i særlige tilfeller. - Kunne gi opptil 8 års avdragsfrihet i helt spesielle tilfeller Unge i etableringsfasen I dagens kommunale retningslinjer står det at unge i etableringsfasen kan være i målgruppen, dette har endret seg siden våre retningslinjer ble lagd og Husbanken er i dag svært tydelige på at de ikke er i målgruppen. Dette presiseres også på Husbankens hjemmesider, hvor de skriver at ungdom i etableringsfasen ikke er i målgruppa for startlån. Krav til inntekt Når vi beregner betjeningsevne legger vi som hovedregel fast inntekt til grunn, dvs fast lønnsinntekt, uføre- alders- eller etterlattepensjon. Med lønnsinntekt menes fast lønn etter prøvetid, uten bonus og overtid, og søker må kunne dokumentere at lånet kan betjenes over tid. Det har skjedd en dreining i hva som blir lagt til grunn for varig inntekt de siste årene. Flere og flere kommuner har iverksatt ulike «leie til eie» prosjekter, hvor målet er at de med eie potensiale skal få mulighet til å kjøpe og eie sin egen bolig. Hovedmålgruppe er leietaker i kommunale utleieboliger, som får tilbud om å kjøpe boligen de leier. I forbindelse med dette har kommuner godtatt mer midlertidige og variable inntekter, for eksempel Drammen hvor introduksjonsstønad regnes som varig inntekt, og i Asker hvor de også godtar at søker har supplerende sosialhjelp når de beregner betjeningsevne. I Lier har vi valgt at disse mer midlertidige inntektene som hovedregel bare godtas ved refinansieringer eller «leie til eie» brukere. Vi legger imidlertid ikke økonomisk sosialhjelp eller introduksjonsstønad til grunn som varig inntekt. Midlertidige inntekter som stønad for enslige forsørgere, dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan godkjennes i særlige tilfeller. Dette kan være refinansiering for å beholde eksisterende bolig og/ eller for å hindre tvangssalg, eller for personer som er i målgruppen for leie til eie. Nedbetalingstid og avdragsfrihet Hovedregelen når de gjeldende retningslinjene ble vedtatt var at startlån nedbetales over 25 år med mulighet til 5 år avdragsfritt. Husbanken har imidlertid endret sin forskrift og retningslinjer og åpnet for løpetid opptil 50 år, med mulighet for 8 års avdragsfrihet i særskilte situasjoner. I dag er hovedregel at startlånet nedbetales inntil 30 år, uten avdragsfrihet. Vi har gitt lån med lengre nedbetalingstid, men vil at retningslinjene også skal si noe om dette. Ved å utnytte Husbankens mulighet til nedbetalingstid og fastrente, vil flere husstander kunne betjene høyere lån og vil ha mindre behov for tilskudd. Det vil igjen føre til at flere husstander kan få tilskudd og kommunen kan hjelpe flere vanskeligstilte på boligmarkedet til å bli boligeiere.
Etter rådmannens vurdering bør hovedregelen være nedtalingstid på inntil 30 år, men at det i helt spesielle tilfeller kan gis 8 år avdragsfrihet og løpetiden være inntil 50 år der hvor kjøpet er fullfinansiert med startlån. Nåværende kommunale retningslinjer som vi ser behov av å fjerne: - Begrensning i kjøpesum - Begrensing i 15 % over prisantydning Maksimal kjøpesum 2, 5 mill. kroner Startlån er behovsprøvd og skal gis til personer med langvarig boligfinansieringsproblemer. I de gjeldende retningslinjene var unge i etableringsfasen en del av målgruppen og vi vurderte at det var hensiktsmessig å sette et tak for kjøpesum. Dette var for å tydeliggjøre at det ikke å ha tilstrekkelig egenkapital eller tilleggssikkerhet, ikke var i målgruppa for å få startlån som toppfinansiering. Ved kjøp av den første boligen eller dersom en anses som vanskeligstilt vil det ikke være grunnlag for å kjøpe en stor enebolig eller drømmeboligen ved første boligkjøp. Prisnivået på boliger i Lier er relativt høyt og vi ser at det å sette begrensninger til kjøpesum vanskeliggjør boligkjøp for startlånssøkere. For en familie vil man ikke kunne få en egnet bolig til 2,5 millioner og det blir nærmest uetisk å innvilge lån til å kjøpe en bolig som ikke vil være egnet for husstanden. Etter rådmannens vurdering bør vi ikke ha begrensninger til maksimal kjøpesum, men vurdere lån utfra hva som vil være en nøktern og god bolig i hver konkrete sak. Kjøpesum maksimalt 15 % over prisantydning I dagens retningslinjer har vi satt krav om at kjøpesummen maksimalt ikke bør være mer enn 15 % over prisantydning, under forutsetning av at summen er innenfor maksimal lånesum. Erfaringene våre ved å ha satt dette kravet er at startlånsmottakere ofte taper budrunder og har liten sjans til å få kjøpt seg bolig. Det har vært et viktig prinsipp for kommunen at vi ikke skal bidra til prisøkning i markedet, men vi ser at mange av de som er vanskeligstilte vil fortsette å være det dersom vi ikke lar de være med i budrunder i større grad enn i dag. Etter rådmannens vurdering bør vi fjerne kravet om maksimalt 15 % over kjøpesum, men søker skal holde seg innenfor lånebeløp, det vil si at økonomien vil tåle de totale utgiftene og ha nok igjen til livsopphold. Behovet for fortsatt å ha egne retningslinjer: Vi erfarer at noen av presiseringen vi gjorde sist, har gitt den effekten vi har ønsket i forhold til at det er færre som søker som er utenfor målgruppen, og vi bruker mindre tid på saksbehandling fordi vi kan avvise saker jfr retningslinjene. Vi tenker da spesielt på tydeliggjøringene rundt: Startlån til utenlandske borgere Søkere fra andre kommuner Søknader må komme direkte fra bruker Gjentatte søknader uten ny dokumentasjon kan avvises Disse ønsker vi å beholde i de nye forenklede kommunale retningslinjene.
Forslag til nye kommunale retningslinjer med begrunnelse: 1. Bosatt i Lier kommune/ha nær tilknytting til kommunen I retningslinjene våre har vi krav til at søkere må bo, eller ha nær tilknytning til Lier kommune. Bakgrunn for dette er at vi ønsker å prioritere egne innbyggere, og vår boligrådgiver ved NAV kontoret erfarte at fikk mange søkere fra andre kommuner, spesielt fra Asker, Bærum og Oslo, fordi boligene er rimeligere i Lier. Dette bidro til å skyve mange av Liers egne innbyggere ut av markedet, noe vi ikke ønsket. Ved at vi har satt krav til å være bosatt / ha nær tilknytning, har vi erfart at antall søknader har gått ned og saksbehandlingen på de som søker kan avslås med henvisning til retningslinjen. 2. Boligen må ligge i Lier kommune Lier kommune har alltid hatt krav om dette og det anbefales fra Husbanken. Vi ser ingen grunn til å endre på denne praksisen. 3. Lier kommune behandler kun søknader om startlån direkte fra søker og ikke via private finansrådgivere. Før vi fikk denne endringen i 2013, mottok kommunen en del søknader via private finansrådgivere. Vi erfarte at noen av disse gav feil råd og veiledning til sine kunder, i tillegg til at det kostet en del å bruke disse. Det skal ikke være nødvendig å bruke finansrådgivere da man kan få veiledning fra saksbehandler i kommunen og ved å lese informasjon som finnes på Husbanken.no / Lier.kommune.no. Etter at vi innførte denne regelen har vi mottatt færre slike saker og vi vurderer at vi med denne regelen bistår til at husstander med vanskelig økonomi ikke bruker unødige penger på å kjøpe tjenester fra finansrådgivere. 4. Startlån til utenlandske borgere Lier kommune har relativt mange arbeidsinnvandrer og vi opplevde tidligere å motta søknad om startlån etter kort tids opphold i Norge. Vi har vurdert at de som hovedregel faller utenfor målgruppen og at startlån først kan vurderes når de har bodd her over tid. Vi har definert det til å ha permanent oppholdstillatelse, eller varig registreringsbevis for EØS borgere. 5. Søknader som kommer gjentatt ganger uten nye opplysninger vil bli avvist. Vi ønsker fortsatt å ha denne regelen. Tidligere erfarte vi at en del søkere ikke aksepterte avslaget sitt og sendte gjentatte nye søknader, uten at situasjonen var endret fra avslagstidspunktet. Ved å kunne avvise disse i stedet for å realitetsbehandle de, sparer vi mye tid på saksbehandling. I tillegg er det tydelig for søkere at det ikke har noen hensikt å søke gang på gang, så fremt ikke husstandens situasjon har endret seg merkbart fra avslagstidspunktet. Dersom en søker er uenig i avslaget bør avslaget påklages fremfor å søke på nytt med samme opplysninger. 6. Forhåndsgodkjenning gis for inntil 6 mnd, med mulighet for forlengelse i spesielle situasjoner Dette har vi praktisert i flere år og vi ser det hensiktsmessig å fortsette med det. I Husbankens veileder anbefaler de inntil 3 mnd i første omgang, med mulighet for forlengelse. Vi har erfart at det ofte tar tid å effektuere et boligkjøp og lånemottakerne har ofte benyttet disse 6 mnd før de har funnet en egnet bolig. Ved å gi forhåndsgodkjenningen på 6 mnd i første omgang sparer vi saksbehandler ressurser ved å måtte behandle mange forlengelser, som erfaringsmessig ville blitt konsekvensen ved å gi for en kortere periode. 7. Egenkapital utover 50 000 kroner må benyttes til boligkjøpet
Vi tenker det er viktig å presisere dette da vi av og til opplever at søkere ønsker å «spare» egenkapitalen sin, i tilfelle de vil pusse opp eller lignende etter hvert. Vi vurderer at det er rimelig at de kan «spare» 50 000 til kostnader i forbindelse med kjøp / flytting, men at resterende oppsparte midler skal brukes til boligkjøpet. 8. Boligen skal godkjennes av boligrådgiver før deltakelse i budrunde For å sikre Lier kommunes pant og at det er en god bolig for søkeren, skal boligen etter rådmannens vurdering godkjennes av boligrådgiver før bud legges inn. Oppussingsobjekter bør vanligvis ikke godkjennes da kostnadene er vanskelig å forutsi og det kan få store økonomisk konsekvenser for søkeren. 9. Refinansiering gis i utgangspunktet kun 1 gang. Det vil være rom for unntak i særlige situasjoner For å kunne beholde en egnet bolig kan det være aktuelt å innvilge refinansiering. I forbindelse med det gis det økonomisk rådgivning og det kan tilbys, eller kreves, forvaltning av inntekt, for å forhindre at husstanden kommer i samme situasjon en gang til. Med bakgrunn i dette vurderer vi at hovedregelen er at refinansiering kan tilbys 1 gang, og at det skal svært sterke grunner til for å få dette to ganger. 10. Sikkerhet skal stilles innenfor 100 % av kjøpesum inkl. omkostninger Vi ser behov for å presisere dette slik at det er tydelig at øvrig gjeld, feks forbruksgjeld og billån, ikke kan medregnes i en startslånsfinansiering dersom de kommer over 100 % av kjøpesum. 11. Lier kommune beregner ikke over- eller underkurs ved brudd på fastrenteavtale Det vil etter all sannsynlighet være svært få situasjoner hvor dette blir aktuelt. Startlån gis til økonomisk vanskeligstilte og bakgrunn for å binde renta er å ha en forutsigbar økonomi, gjerne over tid. Ved å inngå en langvarig fastrenteavtale (gjøres i spesielle tilfelle) vil søkere, som ikke ellers hadde hatt råd til det, ha mulighet til å få lån. Dersom en husstand skulle komme i en situasjon hvor det blir aktuelt å bryte fastrenteavtalen vil det sannsynligvis være med bakgrunn i spesielle omstendigheter og grunnlag for å slippe å betale over- eller underkurs. Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån. Klagen må være skriftlig og sendes NAV Lier v / boligrådgiver. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemd. Hvordan søke Det er kun ett søknadsskjema for alle ordningene, hvor man krysser av for hva man søker. Søknadskjema kan skrives ut fra www.husbanken.no / www.lier.kommune.no, hentes på Lier kommunes Servicetorg eller på NAV Lier. Man kan også søke elektronisk med elektronisk id. Dette kan gjøres via link på kommunens hjemmeside, eller gå direkte til www.husbanken.no. Papirsøknader med dokumentasjon leveres eller sendes Lier kommune. Rådmannens vurdering: Når det gjelder økning av rammen foreligger det to alternative forslag: A) Øke rammen fra 35 mill til 45 mill i 2017, men ta formelt stilling til dette i 1. tertial.
B) Fastholde rammen fra HP 2017 på 35 mill og fremme forslag om ytterligere økning med en evt opptrappingsplan i HP 2018. Rådmannen mener det er gode argumenter for å øke rammen nå samtidig som det ikke er greit å ta slike beslutninger utenom HP-arbeidet. Videre anbefales det å øke tilbakebetalingstiden til 30 år, i samsvar med tilbakebetalingstid for lånemottakere. I saksbehandling av startlån og tilskudd anbefaler rådmannen at Lier kommune supplerer Husbanken regler og retningslinjer (Husbankens «Veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering» (HB 7.C.17)) med egne retningslinjer jfr. ovenstående12 punkter.