EKSPORTEN I AUGUST 2017

1 EKSPORTEN I AUGUST 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2017 Verdiendring fra aug. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 65 294 8,8 - Råolje 17 433-3,7 - Naturgass 12 623 31,5 - Kondensater 342 137,9 - Skip og plattformer 343-56,9 - Fastlandseksport (trad. varer) 34 553 10,2 Januar-aug. 2016 Verdiendring fra jan.-aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 547 137 13,4 - Råolje 144 654 24,9 - Naturgass 117 232 13,0 - Kondensater 3 333 28,9 - Skip og plattformer 8 573 93,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 273 344 6,9 Raffinerte petroleumsprodukter, kjemiske produkter og metaller dro eksporten opp i august Sammenlignet med august 2016, økte samlet vareeksport i august med 8,8 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 10,2 prosent fra august i fjor. I tillegg til fortsatt økning for kjemiske produkter og metaller bidro økt eksportverdi for bensin og diesel til eksportøkning i august. Som i juli var det også i august like mange virkedager i år som i fjor. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer Mill.NOK 5000 4000 3000 2000 1000 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2015 2016 2017

2 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 6,9 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 2,5 prosent, etter 2,3 prosent økning i august, sammenlignet med samme periode og måned året før. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til august i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propen og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 2. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 1,8 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 8,0 prosent fra 2. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 3,7 prosent lavere enn i august i fjor mens naturgasseksporten var 31,5 prosent høyere. Det var lavere volum som bidro til nedgang for råolje (ned fra 47 til 44 millioner fat). Oljeprisen var 11 kroner høyere per fat enn i august i fjor. For naturgass var det 32,7 prosent økt volum som ga økt eksportverdi. (opp, fra 7,4 til 9,8 standard kubikkmeter). Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. 40 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 20 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

4 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. Tillits-indikatorer, industriproduksjon og handel mellom land har bedret seg nesten over alt. OECD advarer likevel om at det er flere risikofaktorer (finans og geopolitikk mv), og at oppgangen foreløpig ikke er robust nok til å gi en sterk oppgang i produksjon og bidra til å redusere nåværende ulikhet melom land, områder og befolkningsgrupper. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i august spesielt raffinerte petroleumsprodukter, kjemiske produkter og metaller som do eksporten opp sammenlignet med august i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 8,1 prosent. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk drar eksportverdien opp. I januar-august i år økte lakseeksporten med 11,2 prosent, til tross for uendret volum. De siste ukene har både pris og volum vært omtrent som for ett år siden. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 5,8 prosent fra samme periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris ga 7,9 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på august, var fiskeeksporten 6,6 prosent høyere enn året før. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 5,8 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 83 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen.

5 Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 11,6 milliarder kroner eller 44 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 5,5 milliarder kroner eller 2,5 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I august var det en økning på 2,3 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 27 prosent i august, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent eller 2,5 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 4,8 milliarder eller 9,9 prosent så langt i år, etter 5,0 prosent økning i august. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 14,7 prosent eller 4,0 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 13,3 prosent, etter 19,1 og 12,5 prosent nedgang i juli og august. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,2 milliarder kroner eller 7,5 prosent, etter 12 prosent økning i august. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har nedgang på 22 prosent, mens det for klær var 19 prosent økning og for møbler 6 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 1,7 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 5,1 milliarder kroner eller 9,7 prosent, etter 18,9 prosent nedgang i august. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 4,5 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 2,6 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller 2017. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.

6 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 16.0 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- august 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-august i år økning i norsk fastlandseksport til Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med henholdsvis 9, 12 og 4 prosent. Til Asia var det 0,6 prosent ned, til Afrika 14 prosent ned og til Oceania registreres 4 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Singapore og fulgt av Japan og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 8 prosent, opp 9 prosent for Singapore, ned 5 prosent for Japan og ned 23 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 14 prosent, og til Canada med 19 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 9 prosent. Import og handelsbalanse I august var vareimporten i kroner den samme som i august 2016, og så langt i år er det en økning på 8,0 prosent (8,2 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,7 prosent. Fra Asia har den økt med 12,6 prosent (16,9 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,2 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,7 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 2,5 prosent. Importen fra Oceania økt med 19,8 prosent. Importen fra Kina falt med 3,0 prosent (5,0 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 4,9 milliarder kroner eller 11,1 prosent til 49,0 milliarder kroner så langt i år. I august var det 15,1 prosent økning fra august i fjor. El- og hybridbiler hadde en andel på rundt 43 prosent i august. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 119,2 milliarder kroner, opp 38,5 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.

7 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 8 prosent økning siden 2000. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 240 220 200 180 160 140 120 100 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

8 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 fylker hadde eksportøkning i august 2017, sammenlignet med august 2016. Det var størst økning for Telemark (65%), Finnmark (51%), Troms (39%), Hordaland (38%) og Rogaland (30%). Deretter fulgte Vestfold (23%), Østfold (22%), Sogn og Fjordane (21%), Oslo (12%), Vest-Agder (8%), Oppland (3%) og Akershus (2%). Det var 7 fylker som hadde lavere eksportverdi i august i år. Disse er Møre og Romsdal (- 1%), Hedmark (-11%), Aust-Agder (-12%), Sør-Trøndelag (-15%), Nordland (-17%), Buskerud (-26%) og Nord-Trøndelag (-56%). Så langt i 2017 er det 14 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (34%). Deretter følger Hordaland (18%), Rogaland (15%), Troms (15%), Sogn og Fjordane (13%), Sør-Trøndelag (12%), Oppland (11%), Østfold (9%), Nordland (8%), Telemark (6%), Finnmark (6%), Vest-Agder (5%), Buskerud (4%) og Oslo (0,2%). For Hedmark (0,0%) var det ingen endring. De 4 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Møre og Romsdal (-1%), Nord-Trøndelag (-5%), Aust-Agder (-7,5%) og Akershus (-26%) Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 30 prosent. For bearbeidede varer var det 7,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 34 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter økning på 1,0 prosent, sammenlignet med januar-august 2016. Vestfold Hordaland Rogaland Troms Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Oppland Østfold Nordland Telemark Finnmark Vest-Agder Buskerud Oslo Hedmark Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januaraugust 2017 Prosent endring fra året før -1.7-8.2-15.3-23.1 17.6 15.4 14.9 12.7 12.3 10.9 9.1 7.7 5.9 5.8 4.6 4.2 0.2 0.0 34.4-50 0 50

9 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-august 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 44195 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder 25086 24449 18796 17676 14063 13945 12688 11244 9303 8815 5811 5619 4510 3929 3905 3525 2606 2119 2016 2017 0 20000 40000 60000

10 Fylkesfordelt eksport august 2017 Prosent endring fra august året før Telemark Finnmark Troms Hordaland Rogaland Vestfold Østfold Sogn og Fjordane Oslo Vest-Agder Oppland Akershus 65.1 50.5 39.0 37.9 29.5 23.3 22.1 21.0 12.4 8.2 2.9 2.4 Møre og Romsdal Hedmark Aust-Agder Sør-Trøndelag Nordland Buskerud Nord-Trøndelag -9.0-10.5-11.8-14.7-17.3-25.8-56.1-60 40

11 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i august 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra august 2016 til august 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,6 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M08 2017M08 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 59361 63632 7.2 % Fisk 54644 59078 8.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 11266 11953 6.1 % Brenselsstoffer 32263 43927 36.2 % drikkevarer, tobakk 152926 153831 0.6 % Varer i alt 255816 273344 6.9 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 741 693-6.5 % Fisk 41 42 2.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1520 1612 6.1 % Brenselsstoffer 4 13 drikkevarer, tobakk 8039 8927 11.0 % Varer i alt 10304 11244 9.1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 393 328-16.5 % Fisk 24 22-8.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 94 148 57.4 % Brenselsstoffer 4 4 0.0 % drikkevarer, tobakk 4090 3045-25.6 % Varer i alt 4581 3525-23.1 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 468 242-48.3 % Fisk 20 18-10.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 372 273-26.6 % Brenselsstoffer 7 6 drikkevarer, tobakk 4952 5291 6.8 % Varer i alt 5799 5811 0.2 %

12 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 94 74-21.3 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1124 1108-1.4 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 1386 1422 2.6 % Varer i alt 2605 2606 0.0 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 36 20-44.4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 90 99 10.0 % Brenselsstoffer 8 3-62.5 % drikkevarer, tobakk 3934 4387 11.5 % Varer i alt 4068 4510 10.9 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 38 24-36.8 % Fisk 0 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 294 342 16.3 % Brenselsstoffer 1 0 drikkevarer, tobakk 8594 8937 4.0 % Varer i alt 8926 9303 4.2 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 237 359 51.5 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 487 512 5.1 % Brenselsstoffer 3723 7285 95.7 % drikkevarer, tobakk 6018 5907-1.8 % Varer i alt 10465 14063 34.4 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 87 134 54.0 % Fisk 14 31 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 448 287-35.9 % Brenselsstoffer 160 229 43.1 % drikkevarer, tobakk 12478 13295 6.5 % Varer i alt 13172 13945 5.9 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 268 218-18.7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 144 138-4.2 % Brenselsstoffer 0 0

13 drikkevarer, tobakk 1897 1762-7.1 % Varer i alt 2308 2119-8.2 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 116 104-10.3 % Fisk 114 88-22.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 197 268 36.0 % Brenselsstoffer 0 1 drikkevarer, tobakk 17659 18424 4.3 % Varer i alt 17972 18796 4.6 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 2662 2682 0.8 % Fisk 2089 2066-1.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1133 1247 10.1 % Brenselsstoffer 8024 10414 29.8 % drikkevarer, tobakk 9362 10106 7.9 % Varer i alt 21181 24449 15.4 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 9474 10460 10.4 % Fisk 9315 10254 10.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 844 827-2.0 % Brenselsstoffer 16130 21663 34.3 % drikkevarer, tobakk 11133 11245 1.0 % Varer i alt 37581 44195 17.6 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 3176 3464 9.1 % Fisk 3152 3446 9.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 223 288 29.1 % -100.0 % Brenselsstoffer 10 0 drikkevarer, tobakk 4411 5064 14.8 % Varer i alt 7819 8815 12.7 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 11092 11926 7.5 % Fisk 10636 11503 8.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1014 964-4.9 % Brenselsstoffer 16 10-37.5 % drikkevarer, tobakk 13391 12186-9.0 % Varer i alt 25513 25086-1.7 % 16 Sør- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 7569 8917 17.8 %

14 Fisk 7433 8749 17.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 187 209 11.8 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 3537 3561 0.7 % Varer i alt 11294 12688 12.3 % 17 Nord- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 1980 1888-4.6 % Fisk 1967 1862-5.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 388 429 10.6 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2267 1612-28.9 % Varer i alt 4636 3929-15.3 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 8224 8524 3.6 % Fisk 8121 8455 4.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 456 601 31.8 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 7737 8551 10.5 % Varer i alt 16418 17676 7.7 % 19 Troms Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 4361 5066 16.2 % Fisk 4290 4931 14.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 63 54-14.3 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 466 498 6.9 % Varer i alt 4891 5619 14.9 % 20 Finnmark Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 3170 3116-1.7 % Fisk 3162 3096-2.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 267 243-9.0 % Brenselsstoffer 206 446 116.5 % drikkevarer, tobakk 47 100 112.8 % Varer i alt 3690 3905 5.8 %