Status pr 23. juni 2017 Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen

Like dokumenter
Status pr juni 2018 Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen ( )

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMMEN MOT VOLD. - forebygging gjennom tilstedeværelse, samarbeid og nytenkning

Maria Baardsen Prosjektleder/miljøterapeut. Eli Beenfeldt Prosjektleder.

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Rapport TryggEst Mars april 2019

Vold i nære relasjoner

Rapportering for gjennomført tiltak/prosjekt med tilskuddsmidler fra Konfliktrådet ved Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging i 2018

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

SLT HANDLINGSPLAN

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

1. Nome kommune følger opp punktene i Tiltaksplanen for «Vold i nære relasjoner». Planen ble vedtatt i Midt-Telemark rådet i sak 044/12.

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Alle som lever med vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

SELSKAPSSTRATEGI Krise- og incestsenteret i Follo IKS

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

PROKUS Et samarbeid mellom 4 bydeler

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner. For Skien kommune

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Til : Bystyrekomiteer Oppvekst og utdanning, og Helse, sosial og omsorg. Fra : Rådmannen

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

SLT innføringskurs 31. januar 2018 v/britt Veum Hauge interkommunal SLT koordinator

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Hovedutfordringer/-satsingsområder

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Årsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

«FOREBYGGING PÅ TVERS AV INSTANSER OG ETATER, ET KOMMUNALT ANSAVR. Fagkonferanse SSA 5. juni 2019

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Barn og unge utfordringer og tiltak

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Innspill fra Forebyggende virksomhet i Moss kommune til adm. organisering i Nye Moss.

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Barn som pårørende fra lov til praksis

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

Planprogram. Oppvekstplan

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2015 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Æresrelatert vold. Oppsummering fra tverrfaglig arbeidsmøte

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne. Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold

Årsrapport 2013 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Transkript:

Status pr 23. juni 2017 Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen Grønt = ferdig 31% Gult = pågår 47% Rødt = ikke utført 9% Hvitt = uavklart, info etterspørres 22% TILTAK ANSVAR STATUS PR 01.06.2017 1. En veileder utarbeides, godkjennes og distribueres til alle ansatte med brukerkontakt i kommunenes hjelpeapparat. Utarbeidelse: Koordinator. Arbeidsgruppe nedsettes. Gjennomgang og bruk i virksomhetene: Virksomhetsledere 2. Krisesenteret får status som Mosseregionens kompetansesenter i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Krisesenterets styre. Kravene defineres og skiftliggjøres. I planen omtalt som «koordinator» Krisesenterets leder tillegges et koordinerende ansvar for implementering og oppfølging av handlingsplanen. 3. Skriftliggjøre samarbeidsrutiner mellom sentrale aktører på feltet. 4. Nettverksmøter. En årlig, interkommunal møteplass for hjelpeapparatets virksomhetsledere og fagledere. Samkjøre forebyggende informasjonsarbeid til befolkningen generelt og til utsatte målgrupper. Kommunalsjefer, virksomhetsledere. Koordinator i samarbeid med kommunalsjefene. Delvis gjennomført: Krisesenter-barnevern Krisesenter-DPS Krisesenter-skole/bhg Krisesenter-NAV Delvis gjennomført: Ikke fast etablert, men ivaretas delvis ved at koordinator deltar på virksomhetsledermøter, samt at krisesenteret systematisk har møter med helsestasjonsledere, barnevernsledere, NAV-ledere og kommunalsjefer oppvekst. Se tiltak 9 og 10

(se tiltak nr 9 og 10 - Informasjon) Interkommunale fagkonferanser om vold i nære relasjoner for ansatte. (se tiltak nr 14 Avdekke vold) 5. Tenke nytt sammen. Samkjøre prosjekter og prosjektsøknader. Tverretatlig og interkommunalt. 6. Hospitering. Det tilrettelegges for at ansatte kan hospitere i samarbeidsparters virksomheter. 7. Brukermedvirkning på individnivå i tråd med anerkjente metoder benyttes. 8. Evaluering og forbedring av tilbudene på systemnivå. 9. Informasjonsmateriell om vold i nære relasjoner og hjelpetilbudene utarbeides og/eller kompletteres. For befolkningen generelt og for utsatte og sårbare målgrupper. Informasjonsmateriellet trykkes og distribueres til offentlige kontorer, helse- og omsorgstjenester, og virksomheter med brukerkontakt. Se mer under kapittel om «Økonomi» Virksomhetsledere i samråd med sin kommunalsjef Ansatte. Virksomhetsledere oppsummerer tilbakemeldinger fra brukere og forbedrer rutiner og tilbud. Koordinator. Koordinator. Virksomhetsledere gjør materiellet tilgjengelig og synlig. 2016 og 2017 Pågår: Samarbeid mellom krisesenter, helsestasjonene, Stiftelsen Tryggere og skolene i 4 kommuner om felles gjennomføringsplan for å få vold inn i skolens årshjul. Prosjektmidler fra Justisdepartementet. Ikke gjennomført. Forespørsler har kommet, men ikke gjennomført. Koordinator bør etterspørre resultater i samarbeidsmøter med instansene Tiltakskort, brosjyre, nettside, roll up og plakater. - Lansering av nettside 1.9.2017 - Noe distribusjon 10. Fagmiljøene samkjører sine informasjonstiltak rettet mot skole og barnehage. Koordinator skisserer i samarbeid med bl.a. helsestasjon, krisesenter, barnevern, familievernkontor og politi ulike «informasjonspakker» som tilbys skolene og barnehagene (jf. punkt 11). Utkast til gjennomføringsplan foreligger. Skolene-helsestasjonkrisesenter. Innspill/godkjenning fra Rygge, Våler og Råde. 2

11. Temaet «Vold i nære relasjoner» legges inn i skolenes og barnehagers årshjul slik at man sikrer at alle elever får årlig informasjon om vold i nære relasjoner og om hvem som kan hjelpe. 12. Informasjon og dialog med elevrådene i forkant jf. pkt 11. 13. Informasjon og dialog med kommunalt foreldreutvalg om temaet og informasjonen elevene får. 14. Sikre nødvendig kompetanse for alle berørte faggrupper slik at ansatte kan, tør spørre og samtale om vold. Interkommunale fagkonferanser om vold i nære relasjoner for førstelinjen. Praktisk rettet. Eksterne og interne foredragsholdere. Kommunalsjef er ansvarlig for fastsetting av tidspunkt, gjennomføring og opplegg i barnehager, barne- og ungdomsskoler og introprogram. Koordinator gjennom ungdomsrådene/ungdommens bystyre som videreformidler informasjonen til sine skoler. Elevrådsledere. Kommunalsjef i samarbeid med koordinator. Virksomhetsleder/rektor/ leger/tannleger Koordinator i samarbeid med kommunalsjefer og berørte virksomheter. Gjennomføringsplan: I) For ansatte på helsestasjonene, i barnevernstjenesten. Fastleger/tannleger, ansatte ved hjemmebaserte tjenester, rus- og psykisk helsetjeneste, tjenester for funksjonshemmede og sykehjem/bo- og service inviteres med. Vikarer ikke nødvendig på helsestasjoner og i barnevernet. II) For ansatte i skoler og barnehager. III) Fagkonferanser for ansatte i andre virksomheter i førstelinjen vurderes. Arrangeres på allerede avsatte planleggingsdager. Ny fagkonferanse 1.9.2017 3

Foredrag for patruljerendeog utrykningspolitiet i Mosseregionen fra voldsutsatt og eventuelt Krisesenter for å få direktekunnskap og innsikt i hvordan det er å leve med vold. 15. Screening. Det skal spørres rutinemessig om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep under svangerskapskontroll og under oppfølging av barnet på helsestasjonene 16. Anonyme drøftinger på tvers av virksomhetene. 17. Tydelige rutiner for å kunne håndtere saker når det er mistanke om vold. 18. For å øke den kulturelle forståelsen begge veier, oppfordres virksomheter i hjelpeapparatet i større grad å ha ansatte som representerer befolkningsgrunnlaget. 19. Finne frem til en felles forståelse av hvordan taushetsplikt og meldeplikt skal håndteres i tiltakskjeden for å kunne identifisere risikofaktorene. Unngå den «misforståtte taushetsplikten». 20. Identifisere risikofaktorer rundt overgriperen, informasjon som samlet kan gi et varsel om behov for ekstra beskyttelsestiltak. 21. Synliggjøre en helhetlig tiltakskjede for å forebygge Rådmennene i Mosseregionen synliggjør ønsket tiltak i politirådet hvor politiet/ familievoldskoordinator er ansvarlig for tiltaket. Jordmødre i kontakt med gravide. Helsestasjonene. Ansatte i førstelinjen kan ta kontakt med ansatte i andre virksomheter for å drøfte en vanskelig situasjon. Krisesenteret og barnevernet vil være naturlige «sparringspartnere». Rutiner vil bli beskrevet i veilederen. Rektor/virksomhetsleder har ansvar for å gjøre veilederen og rutinene kjent i egen organisasjon. Virksomhetsledere. Politirådene. Kommuneledelse. Virksomhetsledere. Politi, krisesenter, barnevern og NAV Hjelpeapparatet i dialog med politiet. Beskrives ytterligere i veilederen. Koordinator i samarbeid med virksomhetsledere. Er beskrevet i tiltakskortene og i samarbeidsrutinene mellom virksomhetene. Må innarbeides i egen virksomhet. Er beskrevet i tiltakskortene. Pågår: 4

vold der voldsutsatt velger å leve sammen med overgriper. Elementer i kjeden består av eksisterende forebyggende tiltak for voldsutsatt og overgriper. Videreutvikling av tilbudene i kjeden vurderes i henhold til behov og økonomi. 22. Vurdere behovet for å styrke behandlingstilbudet til overgripere og familiene deres. Vurdere mulige samarbeidsmodeller i Østfold. 23. Synliggjøre konfliktrådets plass i tiltakskjeden og aktivt benytte konfliktrådets tilbud for oppfølging av voldsutsatte familier i sårbare og risikofylte faser. 24. Rutiner for oppfølging av voldsutsatt når hun/han flytter inn i egen bolig etter et opphold på krisesenteret skriftliggjøres. 25. Bidra til at aktuelle problemstillinger om utilstrekkeligheter i dagens rettspraksis drøftes i politirådene. 26. Kompetansespredning og økt dialog mellom kommune, rettsvesen, spesialisthelsetjeneste og fylkesnemder om rettspraksis. 27. Øke muligheten av sporsikring ved alvorlig fysisk vold i nære relasjoner. 28. Debatt i media om vold i nære relasjoner der målet er å bryte tabuer og motvirke skam. Politi, krisesenter, konfliktråd, familievernkontor, barnevern, helsesøster og andre. Kommuneledelse. Politikere. Hjelpeapparatet. Synliggjøres i veilederen. Krisesenter i samarbeid med bl.a. nav, boligsosial avdeling og politi. Kommuneledelsen Overgrepsmottak, krisesenter og politi. Samarbeidsavtaler. Virksomhetsledere Kommuneledelse Politiske folkevalgte Samarbeidsmøter avholdes og samarbeidsrutiner utarbeides. Alternativ til vold vil bli etablert i Østfold. Har fått plass i brosjyren og nettsiden. Delvis gjennomført: Instruks om hvordan spor sikres ligger på utenvold.no Samarbeidsavtale Krisesenteret 5

Artikler/innlegg i media der fokus er problemløsningen og de positive resultatene 29. Holdningsskapende arbeid der man synliggjør gode rollemodeller i ulike miljøer. Skolene gjennom å fokusere på temaet i undervisningen. Film og debatt. Kampanjer. Gjennomføringsplan foreligger. 30. Gi barn og unge kunnskap om egen situasjon og egen kropp for selv å kunne erkjenne vold. 31. Sikre ansattes kompetanse slik at avvik fra barn normalutvikling gjenkjennes. Koordinator undersøker muligheter for spesifikke prosjekter. Skoler, barnehager, barnevernet (se kapittel om informasjonstiltak) Virksomhetsledere ved barnehage, skole, helsestasjon, skoletannhelsetjeneste, leger. 32. Barnevernvakten får egen voldsprosedyre. Barnevernvakten i samarbeid med virksomhetsledere i barnevernstjenestene. Barnevernslederne opplyser dette er allerede ivaretatt. Utgår. 33. Mosseregionens kommuner er aktive i kampen for å få etablert et Barnehus i Østfold. Kommuneledelsen 34. Fjerne «oppdragervolden» gjennom foreldre-/ foresatteveiledning. Ulike målgrupper. 35. Øke kunnskapen om vold mot eldre og personer med funksjonsnedsettelse blant helsepersonell slik at den skjulte volden avdekkes. (se også kap. om informasjonstiltak) 36. Utarbeide rutiner og retningslinjer for varsling ved mistanke om overgrep. 37. Benytte krisesenterets tilbud når eldre og personer med funksjonsnedsettelse er utsatt for vold i nære relasjoner (botilbud, samtaler, reetablering) 38. Finne og iverksette en løsningsmodell som gir Hjelpeapparatet som familien er i kontakt med, som barnevernet, helsestasjon, Moss Voks, familievernkontor, krisesenteret, flyktningekonsulenter. Virksomhetsledere Undervisningssykepleier i Mosseregionen. Virksomhetsledere Kommuneledelsen. Materiell er sendt undervisningssykepleier. Elektronisk opplæringsprogram tilgjengelig. Ivaretatt av tiltakskortene. Kommunene deltar i nasjonalt prosjekt «krisesentertilbud til 6

voldsutsatte kvinner i aktiv rus et krisesentertilbud i Mosseregionen, også til dem som ikke ønsker å bli rusfrie. 39. Tydeliggjøre voldsaspektet i hjelpetilbudet til kvinner i aktiv rus som utsettes for vold i nære relasjoner. Krisesenteret kan tilby dagsamtaler om vold. 40. Etablere felles ressursgruppe i Mosseregionen for veiledning i spørsmål knyttet til kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. 41. Utvikle felles rutiner for å forebygge kjønnslemlestelse ved helsestasjonene. 42. Utvikle felles rutiner i skolene for å forebygge tvangsekteskap. 43. Målrettet informasjon om forebygging av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til ungdommen. 44. Målrettet informasjon til ungdom om hva voldtekt er, om grensesetting og ansvarlighet, samt informasjon om hjelpeapparatet (overgrepsmottaket, krisesenter og politi) når et overgrep har funnet sted. 45. Styrke samarbeidet mellom overgrepsmottaket i Østfold, Konfliktrådet og Krisesenteret i Moss. Samarbeidsrutiner mellom krisesenter og rusinstitusjoner. Kommunene. Moss Voks, minoritetsrådgiver ved Malakoff videregående skole. Ressursgruppen i samarbeid med helsestasjonene. Ressursgruppen i samarbeid med rektorer. Se mer i kap. om informasjonstiltak. Virksomhetsledere i samarbeid med ressursgruppen. Se kap. om informasjonstiltak. Skoler og helsestasjoner i samarbeid med overgrepsmottaket og krisesenteret. Ungdomsklubber, idretts- og kulturarena. Virksomhetslederne. sårbare grupper» i regi av BUFdir. Prosjektleder fra Agenda Kaupang. Styringsgruppen (kommunalsjefsnivå) anbefaler at ulike modeller behandles i krisesenterets styre/rep.skap heller enn i by- og kommunestyrer som først planlagt. Pågår i prosjektet «Krisesentertilbud til sårbare grupper». Pågår: Skal legges inn på utenvold.no Gjennomføringsplan for slik undervisning i skolene foreligger. Felles møter er gjennomført. Må vedlikeholdes. 7