BARDU PLU IN TUN(E) MÅLSETTIN Forslaets målsettin er å sikre at Fremtidstunet kan byes ut over tid, i en fleksibel plan- o jennomførinsprosess. Rammene i prosessen skal i et bærekrafti o funksjonelt anle, både på kort o lan sikt. Anleet skal ha en tydeli arkitektonisk stedskarakter o ode varierte møteplasser. STRATEI Forslaets stratei er ikke å vise et endeli resultat av hvordan fremtidstunet vil bli. Forslaet viser en metode for å sikre at fremtidstunet kan utvikles over tid etter fastlate rammer (infrastruktur). Disse rammene er både fleksible o tydelie, o sikrer at prosjektet kan få en jennomført høy kvalitet funksjonelt o som arkitektonisk sted. Rammene er den tekniske o arkitektoniske infrastrukturen, som bee etableres tidli. Den tekniske infrastrukturen omfatter primært kommunikasjon. Den arkitektoniske infrastrukturen omfatter konkrete elementer o reulerinsbestemmelser som sikrer den arkitektoniske stedskvaliteten.
S/LINE WebInnsyn - Kart Side 1 av 10 BESKRIVELSE / DIARAMMER DELA
ARKITEKTONISK INFRASTRUKTUR TUNET TUNET er stammen i prosjektet. Tunet er den lane rektanulære formen som strekker se jennom det meste av området o binder alle funksjonene sammen. TUNET har praktiske sider (hovedareal for uteopphold o kommunikasjon/ eneri) o TUNET er det viktiste arkitektoniske rommet i prosjektet. TUNETS FORM TILPASSER SE EKSISTERENDE VEETASJON O NYE PLASSER TUNETS form er tydeli o konkretisert jennom det solide o holdbare dekket (elementer på 4,5 x 4,5m som laes av forskjellie stein-, beton- o murmaterialer). Dekkets soliditet jør at det tåler å bli jennomboret av andre byninselementer, veetasjon etc, slik at det blir et spill mellom harde o myke flater. Der hvor det er eksisterende o nye trær, trekker det faste dekket se tilbake o ir rom for det myke. TUNET = MØTEPLASSER TUNET er både den viktiste (offentlie) møteplassen, o mane små o store møteplasser. TUNET binder sammen hele området på lans, samtidi som det binder sammen funksjoner som lier tett opp mot hverandre på tvers. TU- NET er områdets viktiste uteareal o kommunikasjonsareal i skoletiden o etter skoletid. TUNET er en sosial oraniserin ikke bare en rekke med by i TUNET lier det et betydeli potensial i at de forskjellie elevruppene, personale, foreldre o besøkende kan møte hverandre både oranisert o tilfeldi, o uavheni av hvilken skole eller oranisasjon de tilhører. TUNET er møteplass for alle. TUNET er en praktisk oraniserin, hvor man kan ha stor lede av hverandre, både mht arbeidskraft, kunnskap o inspirasjon. TUNET = AKTIVT TUNET er fullt av aktivitetstilbud ute o i byninene som lier inntil. Første etasje i byninene kan utformes som butikkfasader. Her plasseres funksjoner som tåler å bli eksponert o som viser aktivitet o at dette er et utadvendt sted. TUNET HAR MYE SOL TUNET strekker se i nord sør retnin. Det er bebyelse (skoler o idrettshall etc) lans TUNET mot øst o åpent mot vest. Dette ir sollys inn på TUNET fra formiddaen o utover ettermiddaen o kvelden. TILJENELIHET TUNET er den viktiste kommunikasjonsåren på området. Det er planfritt o alltid brøytet. Deler av TUNET (inn mot bebyelsen) er overbyd. Det er flere steder for HC parkerin o muli å kjøre helt fram til døra på TUNET for de brukerne som har behov for dette (o er den eneste tillatte bilkjørinen på TUNET). TUNET ER INTIMT O ÅPENT TUNET strekker se jennom hele området o åpner se mot nord med flott utsikt mot fjellet o mot sør o vest med odt solinnfall. Det er åpent slik at man lett kan bevee se jennom hele området o nå alle funksjoner på en lett måte. Samtidi er det svært mane o varierte møteplasser o aktiviteter lans hele TUNETs lende, noe som skaper intimitet o mindre lokale tun. MÅLESTOKK TOMTENE Et aksesystem med bredde på 9m dekker området. All ny bebyelsen skal forholde se til aksesystemet. Dimensjonen 9m ir en od målestokk på bebyelsen, eneralitet o repetisjon som vil skaper jenkjennelse o variasjon. På denne måten innfører vi faste dimensjoner ( tomter ) o rammer for den nye bebyelsen, samtidi som den kan utformes på forkjelli vis o med forskjellie uttrykk. 9m er en romli dimensjon som vil i intime, skjermede rom ute o inne. 9m kan refereres til bredden på en eneboli. To aksebredder sammen (18m), spiller opp mot de største eksisterende byninene på området. På denne måten får vi nye byniner i forskjelli størrelser o ikke bare veldi store o veldi små by som det er i da. 9m kan beskrives som småskala o kan være en od dimensjon for barn i forskjellie aldere. Det er en dimensjon som kan i håndterlie spenn o byniner med enkle o rasjonelle konstruksjoner, samtidi som variasjonen kan skape et spennende arkitektonisk spill. 9meteren strukturerer utearealene på samme måte som bebyelsen. Den ir en rytme på uterommene, som veksler mellom intime små rom til større rom som f eks 17. Mai plassen. Det danner se oså lokale tun lans TUNET, som ved barneskolen, undomsskolen, utenfor idrettsbyet etc. TUNET lier under o binder alle disse forskjellie rommene sammen. Det er oså tenkt byelinjer som anir maksimum antall etasjer. Det foreslås en etasje mot enebolibebyelsen mot øst o for øvri inntil to etasjer. BETYDELI FLEKSIBILITET INNEFOR HOVEDREPET Forslaet viser at den nye bebyelsen har en enerell karakter, som kan romme forskjellie funksjoner til forskjelli tid. Dette betyr at man i planprosessen kan flytte på funksjoner o omfan av bebyelsen uten at hovedrepet mister styrke o klarhet. Illustrerte eksempler viser f eks at barneskolen kan lie som i da med eksisterende bebyelse o noe nyby, eller noe av eksisterende by revet o mer nyby, eller nærmere idrettsbyet i et helt nytt by. Tilsvarende vurderiner kan man jøre med undomsskolen. Det er oså muli å tenke se undomsskolen o barneskolen sammenbyet til en skole. FLEKSIBILITET I BRUK Byninenes eneralitet vil i fleksibilitet i dali bruk, mht at rommene vil kunne ha enerell karakter o tiljenelihet o lett kan romme forskjellie funksjoner. FLEKSIBILITET PÅ LAN SIKT (ELASTISITET) På lan sikt vil man kunne flytte på o avdeliner, o tilpasse se framtidie skolestrukturer. Bebyelsen er utformet slik at man enkelt kan koble byninskropper sammen, enten det er for å ta neste by i permanent bruk, eller for sambruk av areal. PLU-IN
TEKNISK INFRASTRUKTUR Følende tiltak foreslås: TUNET UTEAREAL O DEN VIKTISTE KOMMUNI- KASJONSÅREN TUNET er det viktiste stedet for kommunikasjon internt på området, mellom skolene, idrettshallen o utearealene etc. TUNET er en vikti o aktiv del av utearealet. På denne måten blir TUNET et levende sted, hvor det alltid vil være aktivitet. Rytmen på tomtene lans TUNET jør at funksjoner kan fordele se i hele lenden av TUNET. På denne måten kan vi få desentraliserte adkomstveier, desentralisert parkerin i flere små plasser, fordelin av mindre ballbaner o intime uteplasser, overdekte uteplasser etc. TUNET O SPONAVEIEN TUNET krysser Sponaveien o har høyere prioritet enn denne. TUNETs dekke år jennom Sponaveien på en slik måte at det funerer som fartsdemper. Det lees inn pullerter, anfelt o sikkerhetssoner for å påse at kryssin funerer sikkert, etter prinsippet shared space. Hovedtynden av trafikk til området trener ikke å krysse TUNET, da denne trafikken takles i Veien. AN- O SYKKELVEI I tille til TUNET som er den viktiste an- o sykkelveien, er det foreslått an o sykkelveier direkte fra riksveien, o fra Veien, samt eksisterende an- o sykkelvei helt sør på området. Det er jevn fordelin av sykkelparkerin o sykkelskur lans hele TUNET. VEIEN BUSS O BIL Veien er en forlenelse av eksisterende vei fra nord, som nå blir trukket jennom området til Sponaveien. Veien er trukket i ytterkanten av området, nærmest muli Riksveien. På denne måten dannes det et stort trafikksikkert område mellom Veien o TUNET, skolene o idrettsanleet. Veien benyttes til skolebusser o busser i forbindelse med idrettsarranement etc. Den benyttes som adkomstvei for bilparkerin o de som skal levere o hente barn i bil. Det foreslås en busslomme på andre siden av Sponaveien som betjener barneskolen. Det foreslås en leverin o henteplass for biler i direkte tilknytnin til barnehaen (e) o SFO/ småskolen. Her er det oså noe parkerin. SERVICEVEIEN For å kunne betjene Idrettsbyet, evt fotballhall, skolene etc, foreslår vi at det etableres en servicevei som år fra Sponaveien, på baksiden av bebyelsen. Denne er kun til intern service o vil ha svært lite trafikk. Sammen med veetasjonen, danner den en buffer mot enebolibebyelsen. Serviceveien strekker se videre til idrettsbyet, på utsiden av evt ny hall, forbi evt ny fotballhall/ kunstressbane o videre ut på eksisterende vei. BRØYTIN SNØDEPONI Brøyteplanen viser at store deler av snødeponiene kan lie i tilknytnin til TUNET o med hyppie intervall. Dette jør at snøen ikke må fraktes så lant. Snødeponiene er plassert slik at de stort sett benyttes som buffere eller for vinterlek på TUNET. UTEAREAL BRUK AV VEETASJON SKOLENES UTEAREAL TUNET er det viktiste utearealet fordi det både er adkomstområde for alle funksjonene, kommunikasjonsåre mellom funksjonene o aktivt uteareal. TUNETS vestside overlapper delvis med de aktivitetsarealene som lier videre nedover mot Veien. Slik blir aktivt areal o kommunikasjonsarealet flettet inn i hverandre. De aktive sonene blir lett tiljenelie o TUNET blir levende. Her lier det alt fra stier o sykkelparkerin, forskjellie ballbaner, sandlek, snødepot til lek, områder med veetasjon/ sko, overbyde areal etc. I tille til dette har vi laet et skjermet o intimt uteareal for barnehaen(e), SFO o smået, på baksiden av barneskolen. Her vil de minste barna kunne bevee se o leke innefor et avrenset o beskyttet område, o radvis bli introdusert til Fremtidstunet. Deler av den amle barneskolen er revet (ikke i alle alternativ) o området er beplantet mot sør o mot naboene, til alles fordel. Barna får små intime lysniner inne i eventyrskoen sin. Området mot sørøst, som i da er åpent o til tider anske fukti, foreslår vi beplantet. Skoen, som etter hvert vil ro til, vil holde området tørrere o man vil få intime o værskjermede uterom til barneskolen o et mer variert tilbud. EKSISTERENDE VEETASJON O NY VEETASJON Det er noe eksisterende veetasjon som må fjernes. Dette jelder spesielt noen av trærne sør for svømmehallen, hvor vi foreslår ny bebyelse for skole. Her mener vi at mane av trærne oså kan bevares o intereres inn i mellom bebyelsen.
Det etableres ny veetasjon særli i tilknytnin til barnehae o småskolen, som beskrevet over. I tille til dette etableres det striper med veetasjon i tilknytnin til TUNET. Disse funerer oså som værskjermer mot vinden. I tille etableres det rønne buffersoner mot enebolibebyelsen på alle områder der de møter området: - mot øst lans serviceveien - mot øst bak barnehaen o lekeområdet - mot sørøst den nye skoen - mot sør nye skoen på sletta - vest for Veien I dette forslaet samles areal både ute o inne for de minste barna. Det kan være en viss sambruk mellom barnehae, SFO o smået. Evt kan hele eksisterende barneskole bestå o deler av denne benyttes til barnehae o evt SFO. Undomsskolen etableres i nærheten av idrettsbyet o med undomsskole rett over TUNET. n etableres ved idrettsbyet, slik at ettermiddas- o kveldsaktivitet blir samlet her. rasjonelt både mht fleksibilitet o sambruk, o at man på den måten kan dekke arealbehovet med et betydeli mindre areal enn eksisterende by. IDRETT Vi foreslår følende tiltak for idrettsanleene: - idrettsbyet utvides som planlat - eksisterende kunstressbane flyttes til samme side som idrettsbyet, evt med ny forballhall i forkant mot TUNET, evt hvis kunstressbanen skal overbyes, plasseres den helt ut mot TUNET med en an - det etableres idrettsplass på eksisterende rusbane - joeløype tilknyttes elveparken o det laes joerunde som passerer TUNET - det er satt av rom for etablerin av forskjellie typer ballbaner, ballbiner, ball- lek, klatrestativ, sandlek etc lans hele TUNET o i de to skjermede utearealene mot sør EVT RIVIN AV DELER AV BARNESKOLEN Dette er et tiltak som må videre utredes, men erfarin viser at nyby både kan være lønnsomt mht drift o investerin. Vi ser at nyby kan prosjekteres mer rasjonelt både mht fleksibilitet o sambruk, o at man på den måten kan dekke arealbehovet med et betydeli mindre areal enn eksisterende by. FORSLA - FUNKSJONSFORDELIN BEBYELSE Vi presenterer ett hovedforsla i 1:1000 på funksjonsfordelin. Det er helt uproblematisk o ett poen i se selv at dette forslaet kan bearbeides o endres f eks til en av de andre alternativene vi har vist. Poenet er at dette er muli innefor de rammene vi har vist i prosjektet, uten at hovedrepet forrines. Hovedforslaet viser følende: - den ene byninskroppen av barneskolen rives (denne er lite funksjonell) - ny bebyelse etableres mot TUNET o kobles mot eksisterende by til barneskolen o til restene av eksisterende undomsskole - alle adkomster o hovedorienterin blir mot TU- NET - det byes ny undomsskole nærmere idrettsbyet - det byes kulturskole ved idrettsbyet - eksisterende barnehaeby består o benyttes som undomsklubb - det byes ny barnehae
77.4 E6 79.7 75 80.2 EVT. NY VIDEREÅENDE SKOLE/ HØYSKOLE 76.9 evt. ny overan til skiløype an-/sykkelvei/skiløype tursti/ joeløype - forbindelse til elveparken Barduelva nyplantin bilparkerin idrettsplass nyplantin bilparkerin eksisterende furusko JORDVOLL/ TRIBUNE SERVICEPLASS brye 78.8 kunstressbane Storloken FOTBALLHALL sykkelparkerin stimleplass SERVICEPLASS ressplen/snødepot an-/sykkelvei nytt overansfelt VARMESENTRAL NY HALL sykkelparkerin an-/sykkelvei snuplass 17. MAI PLASSEN isbane (vinter) BARDUHALLEN 75.9 bilparkerin 26 stk snødepot busskur klatreve Skoleata ILLUSTRASJONPLAN ballbane 7er fotball e lomm buss nyplantin overdekt ansti/ sykkelparkerin SERVICEVEI Aora skole? Det er interessant å hente inspirasjon fra den athenske aora, som var en kombinasjon av møte- o markedsplass, som jennomikk en kontinuerli utviklin. Denne utviklinen innebar både addisjon av nye by o senere fjernin av by. Aoraen var et vikti sted for møte, samtale o lærin. Det interessante i denne sammenhenen er at aoraen har beholdt sin ramme o form jennom flere hundre år, mens byninene som omkranser o betydninen av disse har endret se. Den athenske aora var svært vikti sted for formidlin av kunnskap, hvor f eks Platon o Aristoteles ferdes o formidlet o diskuterte sin filosofi. Formidlinen skjedde ikke bare inne i lukkede rom o templer, men kanskje minst like mye i spaserturer under søyleanene. Dette er lant fra Bardu, men møtepunktene mellom byninene o de faste, oraniserte treffpunktene, kan være minst like vikti for od lærin. Det er dette vi har prøvd å ta med oss fra den athenske aora.
17. MAI PLASSEN isbane (vinter) BARDUHALLEN 75.9 snødepot bilparkerin 26 stk klatreve e lomm buss nyplantin Skoleata busskur ballbane 7er fotball overdekt ansti/ sykkelparkerin SERVICEVEI sandlek/snødepot KULTURSKOLE busskur ballbine amfi/akebakke nyplantin Spona sykkelparkerin ansti/ rampe 79.3 utescene/ snødepot bilparkerin 26 stk scene U.SKOLE busskur sykkelparkerin rampe dans øve UNDOMSKLUBB 79.8 kantine/ vrimle basketbaner eksisterende furusko eksisterende furusko fartsredusert område sykkelparkerin HC bussoppstillin/ på-/avstinin bilparkerin ansatte/besøkende snuplass av-påstinin HC busskur/ overdekt sti 65.5 bmx-syklin lærere/ B.SKOLE BARNEHAE lek mellom utebod sandlek/snødepot sykkelparkerin nyplantin snødepot lek små an-/sykkelve utebod B.SKOLE spesialrom rampe eksisterende furusko utebod amfi skateanle snødepot utescene joeløypa 73.5 ballbine balllek sandlek nyplantin nyplantin Tunet - Hva er et tun? I norsk sammenhen er tun jerne knyttet opp mot et årdsbruk el l (jerne eldre). Det finnes klynetun, rekketun, firkanttun etc. Karakteristisk er at byninene danner et tydeli rom, som både benyttes som kommunikasjon mellom de forskjellie byninene (funksjonene) o til mane slas aktiviteter særli av praktisk art, men oså som sosial møteplass, tilfeldi eller oranisert. HUNDREMETERSKOEN hinderløype/ natursti bålplass Skoleata Elveata Tun = nærhet I ordet tun kan assosieres skap o nærhet. Sånn sett er dette et relevant ord for en visjon som kan passe til Bardu kommunes proram for fremtidstunet. Elveata Det er oså interessant at ordet tun kan knyttes opp til det enelske ordet town. By eller sted, på norsk, noe som betiner at byninene har en presis nærhet til hverandre for at et sted, eller tun, skal kunne oppstå. TUNET er vårt forsla henter inspirasjon fra det tradisjonelle tunet, særli som sosial møteplass o til kommunikasjon, selv om formen på TUNET ikke er direkte tradisjonell. ILLUSTRASJONPLAN 60.2
ALTERNATIVE FORSLA (FLEKSIBILITET I PLANPROSESSEN) Som det framkommer av de alternative forslaene, så er det ikke utforminen av bebyelsen eller TUNET eller utearealene som endrer se, men innholdet i bebyelsen. Den foreslåtte bebyelsen er enerell nok til at funksjoner med enkelhet kan flyttes om. Dette kan jøres i den videre planprosessen, o i nær dialo med kommunen, brukere o andre involverte..xqvwjuhvv HYW RYHUE\JJHW,UHWWVSODVV.XQVWJUHVVEDQH HYW RYHUE\JJHW RJ IO\WWHW PRW WXQHW (NVLVW LUHWWVSODVV Alternative forsla kan være: B ALTERNATIV PLASSERIN BARNESKOLE, UNDOMSSKOLE O KULTURSKOLE: - undomsskole i eksiterende barneskole i eksisterende by o delvis nyby - barneskole o kulturskole ved idrettsbyet )RWEDOOKDOO 9DUPHVHQWUDO 9DUPHVHQWUDO,UHWWVKDOO,UHWWVKDOO C o D ALTERNATIV MED HELE BARNESKOLEN BEHOLDT: - her er hele eksisterende barneskole beholdt med forskjellie alternativer til funksjonsfordelin på nybyninene.xowxuvnroh 6)2.XOWXUVNROH 8QJRPVVNROH %DUQHVNROH 8QJRPVVNROH E o F UTBYIN AV VIDEREÅENDE SKOLE O/ ELLER HØYSKOLE: - dette viser at det er lat til ytterliere bebyelse i nord for evt ny videreående skole eller evt ny høyskole, noe som det nå lier veldi odt til rette for i o med all infrastruktur er på plass, idrettshall, idrettsbane etc - alt F viser at det oså kan være en mulihet å plassere ny forballhall nærmere elva, hvor man da kan utnytte skråninen til tribuner etc, o på denne måten får man et trekkplaster som øker attraksjonen av elveparken 8QJRPVNOXEE %DUQHKDJH %DUQHKDJH 8QJRPVNOXEE %DUQHVNROH 8QJRPVVNROH HYW 8QJRPVVNROH HYW EDUQHKDJH ALT. B ALT. A (HOVEDALTERNATIV) Kunstress evt. overbyet Kunstress evt. overbyet Eksist. idrettsplass Eksist. idrettsplass Varmesentral Varmesentral Idrettshall Idrettshall Undomsskole Undomsskole By alt. eksist. sko Undomsklubb Undomsklubb Barnehae Barnehae ALT. C ALT. D ALT. E ALT. F
lærere lærere Eksist. by pers adm samlin scene kantine/ vrimle dans øve HK kantine vrimle bibliotek (alt. musikk) auditorie K&H musikk natur sløyd SFO til spesialrom i eksist. by 1 et. (alt. A) Undomsskole lek mellom mediatek /tumlerom data Eksist. by Alternative planløsniner SFO/ 1- Eksist. by pers bibliotek admin kontor øve møte rom rom scene dans øve lærere amfi sløyd K&H natur bibliotek til spesialrom kantine/ vrimle musikk bibliotek kantine HK kantine Undomsskole Undomsskole 2 et. (alt. A) Alternativ løsnin 1 et. (alt. A) mediatek data Eksist. by evt. bibl. von utelaer utvidelse barnehae? kontor øve møte rom amfi rom evt. bibl. kont.pers. Barnehae Undomsskole PLANER Alternativ løsnin 2 et. (alt. A)
1. Eksisterende Situasjon 2. Tunet 3. Veien + Serviceveien + Kunstressbanen event. rives 4. Ute Anle + Idrett Bye 5. Skole By + Ute anle + PP 6. Fotballhall event. rives event. rives 7. Skole by 8. Kultur Skole 9. Videreående Skole / Høyskole event. rives event. rives JENNOMFØRINSREKKEFØLE Området vil utvikles over tid. Det er derfor vikti at kommunen på et tidli stadiet jennomfører de tiltak som ir området kvalitet o tilretteleer utbyinen på en strukturert o helhetli måte. Dette oppnås ved å etablere TUNET som det første o sterkeste kvalitetsskapende tiltaket: 1. TUNET etableres først 2. Veien o serviceveien etableres (o flyttin av kunstressbanen) Etter dette er det stor valfrihet mht hvilke funksjoner man vil prioritere, evt om man vil bye flere av tiltakene parallelt, avheni av behov, økonomi o politiske prioriteriner. 3. Deler av utearealet o deler av bebyelsen (f eks barneskole o/ eller undomsskolen) 4. Videreutviklin av bebyelsen o utearealene (f eks barnehae o kulturskole) 5. F eks byin av fotballhall 6. Videreutviklin av bebyelsen o utearealene (f eks videreående skole el høyskole) BÆREKRAFT TUNET = ENERIKILDE TUNET kan utvikles til en vesentli enerikilde for området. Vi foreslår at man i forbindelse med etablerin av TUNET benytter hele arealet (bortsett fra skosområdet i nord) til å etablere jordvarme o at man borer for dette samtidi. TU- NET utjør et stort areal som vil kunne i betydeli tilskudd til oppvarmin av arealene. Man kan oså vurdere om noe av denne varmen skal benyttes til å holde TUNET snøfritt jennom vinteren, o på denne måten unnå snømåkin av området. LAVENERIBY Ved byin av lavenerihus/ passivhus vil behovet for oppvarmin være betydeli redusert i forhold til daens behov. AREALEFFEKTIVITET = BÆREKRAFT Prosjektet åpner for at man kan bye tett o arealeffektivt. Dette er det viktiste tiltaket mht bærekraft. Jo mindre man byer, jo mindre eneri år med til produksjon av by o til drift av by. LITE SOLBELASTNIN PÅ FASADER Byninsmassen er utformet o plassert slik at det er minst muli fasader mot sør, samt at det er veetasjon inntil mane av fasadene til byninene. Dette demper solbelastninen på bebyelsen. Det er foreslått berenset med vindusareal mot øst o vest i 2 etasje. I 1 etasje er det foreslått store vinduer mot vest, men her vil 2 etasje kraet ut o ta mye av sollyset. LOKALE BYEMATERIALER I neste fase bør det oså utredes bruk av lokale materialer. Dette ir både lokal tilhørlihet o sparer miljøet. VEETASJON Selv om noe veetasjon fjernes, er det satt av relativt store areal til ny veetasjon. Dette er vikti på flere måter: skaper trivsel o skjermende rom, positivt mht taklin av forurensin i det lokale utemiljøet, skjermende på bebyelsen etc.
Undomsskole B-skole Baser sponaveien Undomsklubb 17 Mai Plassen Snødepot PP Snitt 1 utescene eksisterende B-skole skateanle Snødepot PP Snitt 6 78,9 Sykkelparkerin B. skole PP Snitt 2 SNØDEPOT Snitt 7 78,9 78 B. skole Snitt 3 17 Mai Plassen Snitt 8 +78!" #$ %& Snitt 4 Snitt 9 +78 +78 +76 Storloken Snitt 5 Snitt 10 78,9 FASADER / SNITT Promenade Man kan oså så på TUNET som en slas promenade, hvor byninene danner en bakve i det offentlie rommet. I forkant av byninene har man promenaden som både binder bebyelsen sammen på lans, men oså henveder direkte utover mot utearealet o det offentlie rom, her ikke i form av havet, men et hav av lekeplasser, ballbaner o andre aktivitetsområder o kommuni kasjon i form av Veien o til videre E6, som er en vikti del av Bardus offentlie rom.