4 Kulturhistorisk oversikt

4 Kulturhistorisk oversikt 4.1 Den eldste forhistorien For 10 000 12 000 år siden besto landskapet øst og vest for dagens Oslofjord i hovedsak av øyer i forkant av breen. Avsmeltningen av enorme ismasser i de følgende århundren endret landskapet gradvis, og landet steg. Raet, som går gjennom Vestfold og deler av Østfold, ble avsatt i forkant av brefronten da den var relativt stillestående i kuldeperioden i yngre Dryas. Morenen ble for det meste avsatt under datidens havoverflate, der isen og havet løp sammen. I området der Farris ligger nå, lå det i dette tidsrommet en fjord som må ha vært rik på marine ressurser slik som sel, hval og fisk. En sannsynlig innvandringsrute i paleolittisk og tidligmesolittisk tid kan ha fulgt iskanten, med støttepunker i øyene utenfor. Det er i dag kjent får spor etter denne tidligste aktiviteten øst i landet, og før oppstarten av E18-prosjektet heller ingen i Vestfold. Under registreringene på strekningen Sky Nøklegård i 2005 ble det funnet 20 lokaliteter av denne typen pionerboplasser. I tillegg ligger det to lokaliteter som var registrert fra før. Ca mellom 9 000 og 10 000 år før nå (BP) besto området øst for Farris av mindre øyer. Vest for Farris var området på denne tiden en del av fastlandet. Området trasealternativene går gjennom lå dermed ytterst i Farrisfjorden, og kan ha vært ideelle for boplasser/oppholdsplasser i et marint tilpasset samfunn. 4.2 Det første jordbruket Ca 4 000 år før Kristus markerer de første sporene etter landbruk i Vestfold, knyttet til traktbegerkulturen (4 000 2 800 før Kristus). Raet spilte trolig en avgjørende rolle for utviklingen av jordbruket i Vestfold-området. Næringsrike havavsetninger i form av leire, silt og sand ga vekslende, men gode, betingelser for jordbruk. En vanlig hypotese er at særlig lettdrevne sandavsetninger var attraktive i en tidlig jordbruksøkonomi. Raet er noen steder brutt av store vannsystemer, slik som nettopp ved Farris. På Ra-ryggen mellom dagens E18, Larviksfjorden og Lågen er det funnet i underkant av 20 funn av flint og flintgjenstander som kan knyttes til et slikt tidlig jordbruk i steinalderen. 4.4 Tidligere registrerte kulturminner i området Under ØK-registreringen fra slutten av 1960-tallet og fram til 1980- tallet ble det registrert i underkant av 20 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i området mellom Lågen dagens E18. Disse kulturminnene ligger i Ra-hellingen ned mot Lågen og i området rundt Farriseidet, og består i all hovedsak av gravminner fra jernalder. Fra innberetninger til topografisk arkiv vet vi at det har ligget mange flere kulturminner her, men at disse har blitt gravd ut eller ødelagt i forbindelse med den omfattende bolig- og industriutbyggingen som har funnet sted i området. Det er også gjort en del løsfunn av flintavslag, samt steinøkser som typologisk har vært datert til yngre steinalder (jordbrukssteinalder), og det er dermed nærliggende å tro Ra-ryggen mellom dagens E18 og Lågen har vært dyrket siden denne tida. Ingen av trasealternativene kommer i direkte konflikt med noen av disse tidligere registrerte automatisk fredete kulturminnene. Disse kulturminnene må likevel ses i sammenheng med området trasealternativene berører og potensialet for funn her, ettersom de som har dyrket jorden og anlagt gravene på Ra-hellingen har også med stor sannsynlighet har hatt en utstrakt 15

bruk av utmarka tilknyttet gårdene. Muligheten for funn av denne typen kulturminner er derfor absolutt til stede. Det kan for eksempel gjelde jernvinner, som er lite kjent for Vestfolds del, men også hulveier og kullgroper. 5 Statusbeskrivelse Under følger en gjennomgang av trasealternativenes ventede konsekvens for automatisk fredete kulturminner. Matrikkelgårdene blir gått gjennom hver for seg, og under beskrivelsen av hver gård vil det være en oversikt over hvilke trasealternativer som berører den. 5.1 Nordby gnr 2008 Bruksnummer 1, 49 og 129 på Nordby blir berørt av trasealternativene. Matrikkelgården Nordby ligger helt nordøst i området som berøres av trasealternativene, og er omtalt i skriftlige kilder sent på 1300-tallet (Biskop Øysteins jordebok, Røde bok 1390). Gamletunet, det antatte bosetningsområdet i middelalderen, lå sør for dagens E18. Gården avgrenses av Lågen og Stubberød i øst, og grenser mot Hovland i sørvest. I nord grenser Nordby mot Reinemo. Innmarken har tradisjonelt ligget på Ra-hellingen ned mot Lågen, men det er i dag ingen dyrket mark igjen på Nordby. På Ra-hellingen mot Lågen ligger i dag boliger og industrieiendommer. Nordby har hatt flere underbruk, og vurdert etter forekomsten av gravminner og navn kan disse ha opphav i jernalder/middelalder. Underbrukene som har ligget nærmest E18 er de tidligere husmannsplassene Grinden, Stenstad og Broen. Underbruket Grinda ligger ved Lågen like sør for dagens E18, mens Broen ligger ca 500 meter nord for Bommestadkrysset. På begynnelsen av 1800-tallet gikk Bommestad bro over Lågen på Broen. Stenstad er et mindre bruk som har ligget mellom Grinden og Broen. Laksefiske i Lågen lå til Nordby i middelalderen. Den delen av Nordby trasealternativene berører ligger i utmarksområdene til gården, like vest for grensen mellom utmark og innmark. Terrenget er for det meste bevokst med gran- eller blandingsskog og ligger sørøstvendt til. Figur 10 Dagens plankryss ved Bommestad med broa over Lågen i bakgrunnen. 16

5.1.1 Tidligere registrerte kulturminner I Askeladden er det ikke oppført automatisk fredete kulturminner for Nordby. I Topografisk arkiv er det oppført flere funn på matrikkelgården. På underbruket Grinda ble det i 1956 gjort funn av en mannsgrav fra vikingtid under utvidelsen av Riksvei 40. Graven innehold et sverd, en skjoldbule og en del av kniv. På Stenstad ble det i 1936 gjort funn av ei steinøks like ved husene på Stenstad like nord for E18 ved Lågen. Den er beskrevet som en skafthullsøks av flint eller annen hard bergart, og viser trolig til yngre steinalder, da områdene ble ryddet for jordbruk. Under registreringer og utgravninger i forbindelse med E18-prosjektet mellom Langåker og Bommestad i 2003 og 2005 ble det like nord for plankrysset Bommestad funnet tre forskjellige steinalderboplasser, med funn av flintavslag, samt en spiss av en flintsigd. To av lokalitetene ligger i åker, blant annet lokaliteten der flintsigdspissen ble funnet, noe som kan indikere jordbrukssteinalder. Den siste steinalderlokaliteten som ble funnet, ligger ved en heller. Lokalitetene ble gravd ut av KHM sommeren 2006. Figur 11 Øksa på Stenstad beskrives som type Rygh s29 Av disse registreringene er det bare de tre steinalderboplassene nord for Bommestad som ligger innenfor området som blir berørt av trasealternativene på Bommestad Sky-parsellen. Disse boplassene er utgravd av KHM. 5.1.2 Potensialet for nye funn på Nordby Det anses at det på trasealternativene på Nordby er et stort potensial for funn, særlig fra steinalder. Traseen går gjennom et sørøstvendt landskap, noe som gir ideelle solforhold hele dagen, i dag som i steinalderen. Trasealternativene vil berøre den sørvestlige delen av et område som nå ligger mellom 50 og 100 meter over havet, og som ved ca 70 meters høyere havnivå vil ha vært en del av større og mindre øyer som har strukket seg fra Steinsholt, Bommestad og Bjørkerønningen. Eventuelle boplasser fra steinalder på denne strekningen vil dermed kunne dateres til ca 9000 år før nå. Landskapet på denne strekningen hadde flere større og mindre øyer og viker. Særlig kan nevnes Bommestad og Nordbytjern. Erfaringsmessig vet man at slike lune viker ofte har vært brukt som boplasser. Når det gjelder potensial for funn fra jernalder og middelalder er det særlig området rundt Nordbytjern som skiller seg ut. Prøvestikking og overflateregistrering langs hele det berørte området av Nordby vil kunne påvise eventuelle steinalderlokaliteter. Det berørte området på Nordby ble befart i begynnelsen av mai 2006, og det ble funnet 5 flater med stort potensial for funn fra steinalder (Jfr Fig.nr. 14). Samlet dreier det seg om fire flater med middels potensial, og en med stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Ved en registrering av området vil det kunne ventes å finne ca dobbelt så mange flater. På side 19 følger en kort beskrivelse av flatene som ble påvist under befaring. 17

Figur 12 Kartet viser gårdene ved Lågen nord for dagens bro på Bommestad på begynnelsen av 1800-tallet. Underbrukene Grinda og Broen er avtegnet. Kart 9D 1-16 1:4000. Samme punkt Figur 13 Kart over flater med potensial for funn av steinalderlokaliteter på Nordby. Flatene representerer bare et utvalg av flater med potensial innenfor det berørte området. 18

Flate 1: Flaten ligger ca 20 meter nordvest for E18. Den er ca 25x35 meter, og er fint avgrenset av bergknauser på alle kanter bortsett fra i sør. Den har fri utsikt i sør, øst og vest. Flaten ligger ca 65 meter over havet. Stort potensial for funn av steinalderboplass. Figur 14 Flate 1 sett mot nord. Flate 2: Flaten ligger like øst for veien opp til Søndre Vestfold Avfallsselskap. Den er ca 30x30 meter, og har en bergvegg i nord. Den er noe forstyrret ettersom det går en skogsvei fra nord til sør gjennom den. Størstedelen av flaten er likevel urørt. Flaten ligger ca 60 meter over havet. Stort potensial for funn av steinalderboplass. Figur 15 Flate 2 sett mot nordvest. Flate 3: Flaten ligger i et område med høyspentgate. Den består av et lite, svakt sørhellende, område som ligger sørøst for en høy bergknaus. Flaten ligger ca 60 meter over havet. Middels potensial for funn av steinalderboplass. Figur 16 Flate 3 sett mot nord 19

Flate 4: Dette potensielle området for funn av steinalderboplasser ligger på en stor flate som skråner svakt mot sør. Lengst i nord flater den ut og er beskyttet av bergkauser i øst og vest. I sør vider flaten seg ut, og avgrensningen blir noe utydeligere. Flaten ligger ca 70 meter over havet. Middels til stort potensial for funn av steinalderboplasser. Figur 17 Flate 4 sett mot vest. Figur 18 Deler av flate 5 sett mot vest. Flate 5 er en stor, fin østvendt flate på ca 40x40 meter. Den er skjermet av bergknauser i nord og vest. Det ligger en del større stein spredt over flaten. I den nordlige delen av flaten stiger en bratt bergknaus opp. I et område på ca 10x15 meter sør for denne bergknausen er ingen stein synlig i overflaten. Dette kan tyde på at akkurat dette området er ryddet. I den sørvestlige delen av flaten ligger også et område på ca 15x20 meter som er ryddet for stein. Flaten ligger 70 meter over havet. Stort potensial for funn av steinalderboplasser. Området rundt Nordbytjern: Nordbytjern er et grunt tjern med høyt innhold av jern. Vannet er rødt, og området rundt tjernet består av myr. Myra er også jernmalmførende. Undersøkelser blant annet på Gråfjell har vist at det rundt slike malmførende myrer kan befinne seg anlegg for jernframstilling (NIKU Publikasjoner 102). Eventuelle anlegg kan ha ligget i det høyereliggende området sørøst, vest og nord for myra ved Nordbytjern. Kullgroper for produksjon av brensel til jernfremstillingsanleggene har også ofte ligget i nærheten av disse. På Rødbøl i Larvik ble det ved utgravningene i forbindelse med ny E18 i 2005, gjort funn av et anlegg for fremstilling av jern. Også Rødbøl ligger i overgangen mellom utmark og innmark, slik som Nordbytjern. Kullgroper og jernfremstillingsanlegg er derfor kulturminner det må ses nærmere etter i området rundt Nordbytjern. Jernfremstillingsanlegg er en type kulturminne det ikke har vært funnet mange av i Vestfold. Tradisjonelt har slike anlegg vært å finne høyere oppe, slik som rundt Møsvatn i Telemark, der det har vært storproduksjon av jern i jernalder. En foreløpig tolkning av jernfremstillingsanlegget som ble gravd ut på Rødbøl sommeren 2005 er at det har vært en mindre produksjon til gårdens eget bruk. 20