STATISTISKE MEDDELELSER

1946 Nr. 7-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTIS K SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Konjunkturoversikt Økonomiske månedstall Side 165 177 Spesialartikler: Utenrikshandelen etter krigen. Av byråsjef Oyvind Sundsbo 196 Meldinger: Folketellingen 3 desember 1946 203 Aktuell statistikk: Planlagte investeringer i 1946 206 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1 januar 1946. Betalingsbalansen 1939-1945 214 Foreløpig oversikt over høsten i Norge 1946 224 Arbeidslønninger i industrien 1945 227 Sysselsetting juni 1946 232 Engrosprisindeks 235 Leveomkostninger og detaljpriser 236 Brennevinsavstemningene 28 januar 1946 242 Meieridriften i juli-august 1946 247 Detaljomsetning 249 Sivil rettspleie i 1945 253 Overformynderiene 1945 258 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 259 Tilvirking av øl 259 Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 259 Sammendrag av månedsoppgavene innsendt til Bank- og Sparebankbankinspeksjonen: a. Private norske aksjebanker 260 b. Sparebanker 261 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 262 Nye publikasjoner: Kommunenes gjeld m. v. pr. 30 juni 1945 Norges kommunale finanser i regnskapsåret 1941--42 Syketrygden 1942 Norges Brannkasse 1941-1943 264 264 265 266 OSLO I KOMMISJON 140S H. ASCHEHOUG & CO. 1946 Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr. 0,60 64. årgang

CONTENTS Business Conditions Monthly Statistics TABLE DES MATIÈRES' Page 165 177 Aperçu des conjonctures Tableaux mensuels Page 165 177 Special articles: Post war Foreign Trade. By Øyvind Sundsbo 196 Articles spéciaux: Le commerce extérieur après la guerre.. Announcements. Census of population, December 3rd 1946 203 Avis: Le Recensement le 3. décembre 1946 203 New Statistics. Planned investments in 1946 206 Norway's external debt and claims as of January ist 1946. Balance of international payments 1939-1945 214 Preliminary survey of the crop in Norway in 1946 224 Wages in inclistry in 1945 227 Employment in June 1946 239 Wholesale price index 235 Cost of living index and retail prices... 236 Ballot on the sale of brandy, January 28th Statistique actuelle: Investissements projetés en 1946 206 Dettes et avoirs à l'etranger. au 1. janvier 1946. Balance des paiements 1939-1945 214 1946 242 Dairy production in July-August 1946.. 247 Retail trade 249 Civil courts in 1945 953 Public trustee offices 1945 258 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 259 Production of beer 259 Production of brandy, alcohol and ethylether 259 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Savings banks: a. Private joint stock banks 260 b. Savings banks 261 Public finance: Monthly figures for certain state income items 962 New publications: Municipal debt etc. as of June 30th 1945 264 Norway's municipal finances in the financial year 1941-42 264 Public health insurances 1942 265 Norges Brannkasse 1941-1943 966 196 Aperçu provisoire du récolte d'agriculture 224 en Norvège. Année 1946 Salaires des ouvriers industriels 1945 227 232 Indice d'emploi juin 1946 Indices des prix de gros 235 Cofil s de la vie et prix de détail 236 à la vente d'eau-de-vie au 28 Vote relatif 242 janvier 1946 L'industrie laitière en juillet affût 1946 247 Mouvement d'affaires du commerçe de détail 249 253 Justice civile en 1945 Administration des biens pupillaires 1945 258 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: 259 Traffic et recettes 259 Fabrication de la bière Fabrication de l'eau de vie etc. 259 Résumé des aonnées mensuelles: 260 a. Banques privées par actions 261 b. Caisses d'épargne Recettes de l'etat (les plus grandes) par 262 mois Publications nouvelles: Dette et. des communes au 30. juin 1945 264 Finances des communes. L'année financière 264 1941-42 265 Assurance-maladie nationale 1942 Statistique de l'office national d'assurance 266 contre l'incendie 1941-43

165 Konjunkturoversikt Innledning. Med dette nummer gjenopptar Byrået sine konjunkturoversikter. På grunn av trykkevanskelighetene vil det foreløpig ikke bli mulig å sende ut oversikten regelmessig, men en håper at forholdene snart vil bedre seg såpass at en kan komme tilbake til regelmessige månedlige publikasjoner av Statistiske Meddelelser. I dette nummer av Meddelelser har en også foretatt en rekke endringer i tabellen over de Økonomiske Månedstall. Enkelte serier som ikke har vært publisert under krigen, som f. eks. Norges Banks oppgaver over gull- og valutabeholdningen, er tatt med. En har likeledes fått en rekke nye serier for Norge og for de øvrige land. I enkelte tilfelle har en tatt ut serier som ikke lenger er aktuelle eller som ikke er brukbare, som f. eks. månedsoppgavene over tilveksten av rom. En har videre foretatt visse omflytninger av seriene. Således er prisseriene for de forskjellige land som tidligere var samlet, nå tatt med under de respektive land. En mangler fremdeles enkelte viktige serier, som ikke har vært offentliggjort siden for krigen, som f. eks. produksjonsindeksen for Storbritannia. Utlandet. Den økonomiske utvikling i verden er fremdeles preget av en politisk uro som i enkelte land direkte har hemmet gjenoppbyggingen. Fredstraktatene med Tysklands vasallstater er ennå ikke endelig vedtatt, og en rekke spørsmål om grenser og landområder og fremfor alt om de økonomiske forpliktelser som skal pålegges de beseirede land er derfor ikke avgjort. Spenningen mellom stormaktene har imidlertid ernh ikke i særlig grad gitt seg utslag i økonomiske beredskapstiltak, f. eks. i form av lageropphopninger av råvarer og halvfabrikata, slik som tilfellet var i årene umiddelbart før den siste verdenskrig. For de fleste råvarers vedkommende er det ennå en utpreget knapphet, og størstedelen av det disponible råstoff går derfor til å dekke det løpende behov. Det er tilgangen på råstoff og arbeidskraft som i forste hånd dikterer farten i gjenoppbyggingsarbeidet verden over. Under krigen innførte de allierte fullstendig kontroll med produksjonen og omsetning av alle viktige råvarer. Tildelingen av råstoff ble foretatt av de såkalte «Combined Boards» med sete i Washington og London. Ved årsskiftet 1945-46 ble «Combined Raw Materials Board» og «Combined Production and Resources Board» opphevet. I stedet fikk en et system med 6 selvstendige komitéer som skulle videreføre dette arbeidet, nemlig «Combined Coal Committee», Combined Textile Committee», «Combined Hide Skins and Leather Committee», «Combined Rubber Committee» og «Combined Tin Committee» «Combined Coal Committee» er nå erstattet av «The European Coal Organization», hvor også De forente stater var deltager.

1946. 166 Av de øvrige komitéer ble lærkomitéen opphevet 1 juli. Årsaken til dette var at de viktigste produsentland og en rekke viktige forbruksland, som Sovjetsamveldet, Kina og Mexiko, sto utenfor komitéen. Disse stater gikk våren 1946 inn på markedet og tilbød priser som lå over de av komitéen fastsatte. Komitéen svarte med å heve prisene med fra 20 til 35 pst. for tørrede huder og tilsvarende for andre, men ble allikevel overbudt. For å få dekket sitt behov for huder måtte medlemsstatene til slutt oppheve kontrollen og konkurrere om produktene i det åpne marked. Resultatet har vært en betydelig oppgang i lærprisene. Gummikomitéens arbeid vil opphøre ved årets utgang. Bakgrunnen er her at gummiproduksjonen, særlig på Malakka-halvøya, er steget så sterkt siden frigjøringen at tilgangen på rågummi nå antas å være mer enn tilstrekkelig til å dekke behovet i tiden fremover. En må huske her at De forente stater alene har en produksjonskapasitet for syntetisk gummi på om lag 1 million tonn, et tall som ligger betydelig over det totale gummibehov i de siste førkrigsårene. Det er også relativt rikelig tilgang på tekstilråstoffer. Under krigen ble det bygd opp meget betydelige reserver av ull. Bare i det britiske imperium regnet en med lagre på 3.2 milliarder pund. En antok det ville ta 13 år å få likvidert disse beholdningene. Etter at det fri ullmarked ble opprettet har det imidlertid foregått meget betydelige salg, slik at lagerbeholdningene på produsentenes hender nå er redusert meget betydelig. En må i de kommende måneder regne med en fortsatt forskyvning i lagerbeholdningene fra produsentene og til tekstilfabrikanter verden over. Mesteparten av overskuddslagrene vil derfor antakelig være likvidert i løpet av et år istedenfor i løpet av 13 år som antatt. Det var ved krigens slutt også betydelige lagre av bomull. En har her sett en liknende utvikling som for ullens vedkommende, idet store kvanta av produsentenes lagre er solgt og skipet til konsumentlandene. Prisene på bomull i De forente stater er gått opp til det 4-dobbelte fra 9.81 cent pr. pund i 1939 til 39.06 cent i host. Det er dog tvilsomt om dette spekulativt høye nivå kan holdes lenge. En har allerede sett drastiske omslag i bomullsprisene til tross for at det nå meldes at produksjonen i De forente stater, som i år utgjør 8.7 millioner baller, er den laveste siden 1921. Pr. 1 august i år var det i De forente stater lagret 7.6 millioner baller, hvorav 2.3 millioner baller var av meget dårlig kvalitet. Det totale tilbud i år blir derfor 16.3 millioner baller. Forbruket i det kommende år blir antakelig 10 millioner baller. Fortsetter utførselen i samme tempo som nå, vil utførselen antakelig komme opp i 3.5 millioner baller. Ved begynnelsen av neste bomullshøst vil de amerikanske lagre derfor antakelig bare utgjøre snaue 3 millioner baller, hvorav storparten vil være av dårlig kvalitet. Av andre viktige råvarer regner en med en oppgang i sukkerproduksjonen fra 23 millioner tonn i sesongen 1945-46 til 28 millioner tonn i inneværende sesong. Stordelen av denne økingen faller på produksjonen av roesukker i Europa og i De forente stater. Kubas produksjon vil antakelig økes fra 4.5 til 5.7 millioner tonn. Selv med den økte produksjon vil det neppe være tilstrekkelige kvanta

167 Nr. 7-9. til å dekke etterspørselen fullstendig. Det er viktig i denne forbindelse å huske at Fillippinene som i 1939 utførte nesten 1 million tonn sukker, ikke vil kunne begynne å eksportere på et år ennå. En må derfor regne med at sukker vil være gjenstand for rasjonering verden over ennå minst et år. Forholdene i De forente stater har siden Japankrigens slutt vært preget av usikkerheten på arbeidsmarkedet. I løpet av våren og sommeren har det vært en rekke alvorlige arbeidskonflikter. Uroen her henger igjen sammen med den økonomiske utviklingen siden krigens slutt. Krigsfinansieringen resulterte også i De forente stater i et ganske betydelig kjøpekraftsoverskudd. Det ble delvis nøytralisert ved en rekke låneopptak, dels kontrollert ved en gjennomført priskontroll og ved rasjonering av de viktigste matvarer. Pengemengden (sedler og mynt) i omløp steg fra 7.6 milliarder dollars i 1939 til 28.5 milliarder i dcsember 1945. Pengemengden har holdt seg høy, og var i juni i år 28.1 milliard. dollars. Den samlede disponible kjøpekraft (bankinnskudd pluss penger i sirkulasjon utenfor bankene) steg til nesten det 3-dobbelte fra 1939 til 177 milliarder dollars i februar i år, og var i juni, 171 milliarder dollars. Samtidig satt publikum inne med meget betydelige reserver av krigsobligasjoner. Av lett innløselige spareobligasjoner alene hadde publikum i juni i år i alt for 49 milliarder dollars. Tross dette kjøpekraftsoverskudd var det før krigens slutt den alminnelige mening i De forente stater at omstillingen fra krigstil fredsproduksjon ikke kunne foregå uten betydelige vanskeligheter med overskudd på arbeidskraft og synkende nasjonalinntekt. Utgiftene til krigsproduksjonen ville synke drastisk, og det var usikkert om den sivile produksjon ville øke hurtig nok til å erstatte ne dgangen. En regnet på et tidspunkt med at det ville bli fra 6-8 millioner arbeidsledige våren 1946. Det er som kjent ikke gått slik. Riktignok er indtistriproduksjonen, som på sitt høyeste nådde 247 poeng i oktober 1943 (1935-39 = 100) gått ned fra 225 poeng i mai i fjor til 162 poeng i juli i år. Men mens den vesentligste del av produksjonen i krigsårene gikk til dekning av militære behov, er nå praktisk talt hele produksjonen bestemt for sivilt forbruk. Så sent som i juli i fjor, da produksjonsindeksen var på 210 poeng, regnet en at bare 85 poeng av produksjonen gikk til sivilt formål. I juli i år var indeksen som nevnt 162 poeng, hvorav 150 gikk til sivile format Nedgangen i produksjonen førte til noen svikt i nasjonalinntekten, men reduksjonen var betydelig mindre enn ventet. Mens den personlige inntekt i forste kvartal 1945 var 163.7 milliarder dollars (årlig rate), var den i samme tidsrom i år 156.7 milliarder dollars. Allerede i annet kvartal steg imidlertid inntekten til 161 milliarder dollars, og de foreløpige data, som foreligger for tredje kvartal, tyder på at inntektsstigningen fortsetter. Dette henger til en viss grad sammen med at beskjeftigelsen ikke sank i takt med produksjonen. Mens industriproduksjonen sank med 29 pst. fra mai i fjor til mai i år, sank'beskjeftigelsen i industrien med bare 15 pst. Dels skyldtes dette at mange mennesker ble beskjeftiget i forbindelse med omstillingen fra krigstil fredsproduksjon uten at deres virksomhet ga seg uttrykk i faktisk produksjon.

1946. 168 Dels var det slik at mange industrier beholdt sine arbeidere selv i omstillingsperioden, for derved å sikre seg arbeidskraft senere. Bakgrunnen for denne politikk var selvsagt at industrien regnet å få bruk for folkene så snart omstillingen var ferdig. NA viste det seg imidlertid at det på grunn av mangel på snart den ene, snart den annen råvare var urå', å få i gang topp-produksjon. Det er derfor nå tegn på at næringslivet igjen vil begrense etterspørselen etter arbeidskraft til det faktiske behov. De relativt pessimistiske forutsigelser som ble gjort før krigens slutt om utviklingen i den umiddelbare etterkrigstid, influerte til en viss grad på fagforeningenes lønnspolitikk. En var klar over at hvis produksjonen ble holdt oppe omtrent på det nivå en hadde under krigen, mens timelønningene, bortsett fra reguleringer som folge av leveomkostningenes stigning, ble holdt på samme nivå som før krigen, så ville det bli for lite kjøpekraft i omløp til å omsette alt det som ble produsert. Særlig veide det tungt at overtidsarbeidet for en stor del falt bort, slik at ukefortjenesten sank med opptil 30 pst. Det var derfor fagforeningenes krav ved lønnsforhandlingene i våres at arbeiderne i etterkrigstiden skulle få samme lønn for en 40-timers arbeidsuke som de under krigen hadde fått for en 48-timers arbeidsuke med 1 1/2 ganger timelønnen i overtid for de siste 8 timene. En slik lønnsstigning ville representert en oppgang i timelønningene på nesten en tredjedel. Resultatene av lønnskampene i våres ble en oppgang i timelønningene i de fleste industrier på mellom 15 og 20 pst. Dels på grunn av ujevn råstofftilgang, dels som følge av nedsatt effektivitet, steg imidlertid ikke produksjonen i en rekke industrier så fort som ventet. Lønnsøkingen betød derfor for mange næringer en direkte øking i produksjonsomkostningene, noe som igjen nødvendigvis måtte komme til uttrykk i prisene på de ferdige varene. Priskontrollen tillot da også en rekke prisforhøyelser som følge av lønnsstigningen, men et stort antall prissaker var ennå ikke avgjort da prisloven utløp den 30 juni i år, uten at en ny gyldig lov var satt isteden. Den stigning en fikk i prisene fra 1 juli og inntil 25 juli, da den nye prislov endelig ble vedtatt, representerte derfor, i alle fall for en del, en kompensasjon for de økte driftsomkostninger. For enkelte varers vedkommende, særlig jordbruksvarer, spilte imidlertid knapphetsmomentet en betydelig rolle, og prisene ble drevet høyt over det hensynet til vanlig lønnsomhet skulle tilsi. Journal of Commerce's daglige råvareindeks viste således for korn en stigning i indeksen fra 297.3 poeng 29 juni til 359.4 poeng 11 juli, en stigning på 21 pst. For hele matvaregruppen var det en stigning på 43 pst fra 171.9 29 juni, til 245.3 den 22 juli. At prisene på en rekke industrivarer som det var knapphet på, ikke gikk sterkere i været i den perioden, skyldtes for en vesentlig del industriens frykt for at prismyndighetene, så snart den nye lov ble vedtatt, igjen ville presse prisene ned på nivået fra før 30 juni. Hovedindeksen for råvarer steg fra 202.3 poeng den 29 juni til 240.6 poeng den 22 juli, et par dager før den nye prislov ble undertegnet av presidenten. Den nye prislov forte til en reduksjon av en rekke priser. Totalindeksen for råvarer sank derfor 5 pst. i løpet av noen få døgn. Så sent som 8 ok-

169 Nr. 7-9. tober lå imidlertid indeksen fremdeles 14 pst. over nivået 29 juni. Oppgangen leveomkostningsindeksen har som ventet vært betydelig svakere enn oppgangen i de mer spekulasjonsbetonte råvarepriser. Totalindeksen steg fra 133.3 poeng juni (1935-39 100) til 141.0 poeng i juli og til 143.7 poeng i august. For gruppen matvarer har det vært en oppgang på nesten 18 pst. fra 145.6 i juni til 171.2 i august. Ophevelsen av priskontrollen på kjøtt og en rekke andre varer i midten av oktober måned, har skapt et nytt usikkerhetsmoment i utviklingen i De forente stater. Det er bebudet at restene av priskontrollen snarest mulig skal elimineres. Det vil bety at også lønnskontrollen vil måtte oppheves. Det er ennå for tidlig å domme om opphevelsen av priskontrollen vil øke prisene ytterligere og hvor lenge prisoppgangen da eventuelt vil vare. En rekke av de meldinger en har fra De forente stater tyder på at kjøperne begynner å vise en viss tilbakeholdenhet. Selv om en ikke får en «kjøpestreik» av de dimensjoner en hadde i 1920, kan en reduksjon i kjøpene nå få en ganske betydelig innflytelse på den framtidige prisutviklingen, fordi det kan hemme den spekulative lageropphoping og således bremse på etterspørselen. Prisoppgangen har eliminert en vesentlig del av de lønnsfordeler arbeiderne oppnådde i våres. Tross det er det imidlertid, når en ser bort fra streikene i skipsfarten, ennå ikke kommet til nye store arbeidskonflikter i de viktigste nøkkelindustriene. Det har sikkert spilt en rolle her at alle parter, såvidt mulig, ønsket å bevare roen ph arbeidsmarkedet, i alle fall inntil valgene i høst var over. Det er også klart at ytterligere lønnsøkinger i den nåværende situasjon vil kunne drive prisene ytterligere opp, slik at en får et kappløp mellom priser og lønninger. Det avgjørende for den økonomiske utvikling i De forente stater i tiden fremover, vil utvilsomt bli industriproduksjonen. Den offisielle produksjonsindeks holdt seg i månedene mars juli på mellom 159 og 171 poeng (1935-39 100). Utviklingen innen de enkelte delgruppene har imidlertid vært ujevn. For ikke-varige forbruksgjenstander økte således indeksen fra mai til juli bare fra 159 til 162, mens den for varige forbruksgjenstander i samme tidsrom steg fra 176 til 203. Det relativt stabile nivå for uvarige forbruksgjenstander blir tatt som et tegn på at produksjonen her nå er tilstrekkelig til å dekke behovet. En kan, etter hva det meldes fra De forente stater, endog vente at disse industrigrupper i løpet av vinteren vil kunne registrere en faktisk nedgang i produksjonen. Det meldes således at produksjonen av slike forbruksgjenstander som bildekk for lastebiler, små radioapparater, støvsugere o. 1., nå er mer enn stor nok til å dekke behovet. På andre områder er ennå ikke lagrene av uvarige forbruksgoder begynt å fylles, men produksjonen er i mange tilfelle så stor at en kan regne med at det bare er et tidsspørsmål når tilbudet overstiger etterspørselen. I juli i år var således produksjonen av ullstoffer 70 pst. høyere enn gjennomsnittet for 1939. Hvis råvare-tilgangen fortsetter, og det er all sannsynlighet for at den vil gjøre det, vil tilbudet av ullstoffer snart bli så stort at

1946. 170 det kan bli spørsmål om en ikke ubetydelig innskrenkning av produksjonen igjen. Det er viktig å legge merke til at det nå foregår ganske betydelige lageropphopinger i De forente stater. Oppgavene for juli viser at lagerbeholdningene nådde 18 milliarder dollars ved månedens slutt. Det var en stigning på 800 millioner dollars fra juni, og det høyeste tall som noensinne er nådd. For en del skyldes nok stigningen prisoppgangen, men det har også vært en betydelig reell øking i lagerbeholdningene. Men mens det før krigen vanligvis var om lag 50 pst. ferdigvarer i lagrene, utgjør ferdigvarene nå bare 25 pst., mens resten er råog halvfabrikata. Denne skjevhet skyldes først og fremst at produksjonen innen mange industrier er ujevn fordi en mangler enkelte råvarer eller deler slik at produksjonen ikke kan foregå kontinuerlig. I England arbeider en fremdeles med de finansielle problem krigen skapte. Ved låneavtalen med De forente stater ble låne-leie-gjelden gjort opp, og Storbritannia fikk samtidig betydelige dollarsbeløp, i alt $ 3 750 000 000, som kunne brukes etter behov i tiden inntil 31 desember 1951. I avtalen ble det også gitt visse direktiver for oppgjør av den engelske sterlinggjelden til en rekke land. I overensstemmelse med bestemmelsene i låneavtalen sluttet England i september i år en avtale med Argentina om sterlingoppgjøret for krigsårene. Denne avtale har betydelig interesse fordi den viser hvilken vei England antakelig vil gå ved. å konsolidere sterlinggjelden. Argentina hadde ved krigens slutt et pundtilgodehavende i England på 130 millioner pund. Dette beløp skal omgjøres til et lån med 4 års varighet og I/2 pst. rente. Av lånet kan det dog frigjøres inntil 5 milhoner pund årlig. Videre kan det overføres i alt 10 millioner pund fra Argentina til Brasil og videre de beløp som trengs til eventuell repatriering av engelskeide offisielle argentinske verdipapirer og til å repatriere britiske investeringer i Argentina. For de løpende transaksjoners vedkommende går avtalen ut på at alle pund-tilgodehavender som daterer seg fra tiden etter 17 september i år fritt skal kunne konverteres og brukes til betalinger av løpende forretninger hvor som helst. Til overenskomsten er det knyttet en spesiell avtale om de britiskeide jernbaner i Argentina og en om kjøttleveransene fra Argentina til Storbritannia. Storbritannia har også sluttet en avtale med Portugal, men detaljene i denne er ikke offentliggjort. Det føres forhandlinger med andre land som har sterlingtilgodehavender opparbeidd under krigen, og en kan vente at det etter hvert blir sluttet en rekke avtaler av denne art. Tross en meget streng priskontroll har det i krigsårene vært en betydelig oppgang i engrosprisene i England. Setter en 1938 =-- 100, var engrosprisene mai i fjor kommet opp i 166.3 poeng og i august i år 174.3 poeng. Stigningen skyldes for en del de høyere priser for innførselsvarer. Indeksen for innforselsvarer alene viste, om en setter 1938 100, i mai 1945 197 poeng og i juli 202 poeng. Eksportprisene steg derimot noe mindre under krigen, fra 100 til 184

171 Nr. 7-9. i mai 1945, men steg så, til 200 i juli i år. At denne prisstigning bare delvis eikommet til uttrykk i leveomkostningsindeksen, skyldes først og fremst subsidieringen av en rekke livsviktige varer. Mens leveomkostningsindeksen i september 1939 var 100, steg den i løpet av de forste krigsår til 128, men ble senere holdt nesten konstant. Tallet var i mai i fjor 131 og har holdt seg uforandret siden, bortsett fra noen ubetydelige variasjoner. Det er først og fremst subsidieringen av matvareprisene som har muliggjort denne stabiliteten. Matvaresubsidiene utgjør nå om lag 350 millioner pund årlig. Gruppen matvarer har derfor kunnet holdes praktisk talt uforandret siden høsten 1940, på tross av at engrosprisene på matvarer i denne periode er steget med over 20 pst. Alt i alt er detaljprisene for mat steget med 22 pst. siden krigens begynnelse, mens engrosprisene for mat, som også omfatter prisen på tobakk, er steget med 64 pst. Disse to indeksseriene er ikke direkte sammenliknbare, men de gir likevel et inntrykk av subsidienes betydning. Det har også vært av stor betydning for leveomkostningene at husleien har vært holdt praktisk talt uforandret siden før krigen. Inntil april 1945 var det bare en stigning på 1 pst. i denne post til 101 poeng. Siden er leien steget ytterligere til i alt 104 poeng, når en setter 1939 =- 100. Mens leveomkostningene har vært holdt relativt konstante, er lønningene steget betydelig. Ukelønningene i alle industrigrupper er således siden begynnelsen av september 1939 steget med mellom 63 og 64 pst. Den inntekt som ikke har kunnet komme til anvendelse fordi produksjonen av konsumvarer har vært, og fremdeles er, utilstrekkelig, har avleiret seg som disponibel kjøpekraft. Dels har det vært en stigning i seddelomløp og bankinnskudd; dels har det under krigen vært tvungen sparing og dels har befolkningen spart ved å kjøpe statsobligasjoner. Seddelomløpet steg under krigen fra 658 millioner pund i 1939 til 1497 millioner i mai i fjor. Siden den tid har det vært en ytterligere øking til 1 626 millioner pund i august i hr. Innskuddene i 11 Londonbanker steg fra 2 248 millioner pund i 1939 til 4 617 millioner pund i mai 1945 og 5 198 millioner pund i august i år. Noen samlet oversikt over den disponible kjøpekraft foreligger ikke for Englands vedkommende. Men det er klart at overskuddskj opekraften har skapt et betydelig inflasjonspress som bare har kunnet kontrolleres ved fortsatt priskontroll og ved rasjonering. Det er ikke offentliggjort noen produksjonsindeks for England siden for krigen. På grunnlag av data som er girt for enkelte næringer kan en imidlertid danne seg et bilde av produksjonsutviklingen. Grunnlaget for den industrielle virksomhet i England er produksjonen av kull. Det er en kjent sak at den engelske kullindustri har arbeidd under meget vanskelige forhold under og etter krigen. Den ukentlige kullproduksjon, som i 1939 gjennomsnitthg var 4.4 millioner tonn, lå i de første måneder av 1945 på mellom 3.5 og 3.7 millioner tonn. For de måneder som er gått av 1946 har ukeproduksjonen ligget på mellom 3.0 og 3.9 millioner tonn. Lagrene, som i 1939 var på 19.7 millioner tonn, var i august 1946 nede i bare 11 millioner tonn. Det britiske næringsliv er imid-

1946. 172 lertid ikke blitt påvirket av nedgangen i kullproduksjonen så meget som tallene skulle antyde, fordi nedgangen først og fremst har ført til en drastisk reduksjon i eksporten av kull. Produksjonsnedgangen skyldes først og fremst en nedgang i antall kullarbeidere. I 1939 var det gjennomsnittlig ansatt 766 000 mann i gruvene, i august i år var tallet nede i 699 000 mann. Det er en nedgang på ikke fullt 9 pst. Samtidig er produksjonen pr. mann pr. skift sunket med 15 pst. fra 1.14 tonn pr. skift til 0.99 tonn. Denne nedgang skyldes for en ikke liten del manglende tilgang på ung arbeidskraft. Det er liten sjangse for at produksjonen vil øke i noen særlig grad i nær fremtid. Jern- og stålproduksjonen har i år ligget over førkrigsnivået. For rujern var produksjonen (ukentlig gjennomsnitt) for 1938 lik 130 000 tonn. I august i år lå produksjonen på 145 000 tonn, og den var i juni oppe i 152 000 tonn. For stålproduksjonen finner en liknende tall. Mens det ukentlige gjennomsnitt for 1938 var 200 000 tonra, var produksjonen i mai i år oppe i 262 000 tonn. I juli og august var produksjonstallet igjen nede i 226 000 tonn, men nedgangen er sesongmessig og skyldes feriene. Produksjonen av ferdige stålvarer er steget i takt med produksjonen av rujern og stål. Storbritannia har også økt sin produksjonskapasitet for aluminium. Produksjonen er gått opp fra 1.9 tusen tonn pr. måned i 1938 til 2.6 tusen tonn mars og 2.3 tusen tonn i juni i hr. Forbruket av aluminium ligger imidlertid nå på mellom 7 og 10 tusen tonn pr. måned, mens det i 1938 lå ph 3.7 tusen tonn pr. måned. Innførselsbehovet er derfor større nå enn det var før krigen, tross den økte produksjon. Produksjonen av ferdigprodukter er også steget, men fremgangen har vært meget ujevn. Produksjonen av bomullsgarn, som i 1941 lå på 15.8 millioner pund gjennomsnittlig pr. uke, lå i fjor på omkring 10-12 millioner pund pr. uke og er i år kommet opp i 11-13 millioner pund. Produksjonen av vevde bomullstøyer er steget siden i fjor med noen få prosent. Men produksjonen av bomullsstoffer så vel som av en rekke andre produkter, som f. eks. strømper, ligger ennå betydelig under førkrigsnivået. Bilproduksjonen, som i 1935 lå på 29 110 vogner gjennomsnittlig pr. maned, var på sommeren i fjor, for omstillingen, nede i 508 vogner i juni, hvorav flesteparten var bestemt for de militære. I løpet av høsten 1945 og våren 1946 har det vært en meget betydelig oppgang i produksjonen. I juni ble det således produsert 20 365 vogner, og i august, som sesongmessig er en dårlig måned, var tallet 20 076. Av denne produksjonen er om lag 40 pst. for eksport. Produksjonen av lastebiler holdt seg meget høy under hele krigen, men storparten av produksjonen var forbeholdt de militære. Av en produksjon på gjennomsnittlig 10 904 lastebiler pr. måned i 1944 gikk gjennomsnittlig således bare 2 483 til sivilt formål. I august i år ble det produsert 11 115 lastebiler, og av disse gikk alle, på 109 nær, til sivilt bruk. Av den samlede produksjon ble ea. 7 3 eksportert.

173 Nr. 7-9. Norge. Aksjekursene på Oslo-børsen lå i sommer på et jevnt høyt nivå, men nådde ikke opp i toppkursene fra tiden umiddelbart før frigjøringen i fjor. I de første 8 måneder av året beveget Byråets månedlige aksjeindeks seg mellom 230.6 og 234.6 (gj. 1939 123.3). Selv ikke det kraftige omslaget på New York-børsen i de første dager av september hadde umiddelbar virkning på kursene i Oslo, men omslaget i De forente stater spredte seg etter hvert til de europeiske børser og nådde også Oslo. En fikk derfor en jevn nedgang i kursene i september. Børsens offisielle indeks, som den 30 august var 162.35 og den 6 september 161.68, sank til 159.6 den 13 september. Nedgangene fortsatte så fra uke til uke inntil den 11 oktober. I den påfølgende uke var det en ubetydelig stigning fra 150.34 til 151.21. Siden den tid har det vært et nytt relativt sterkt fall, og totalindeksen var pr. 31 oktober kommet ned i 145.36 poeng. Nedgangen fordeler seg nokså jevnt ph alle grupper. For hval var nedgangen fra 30 august til 31 oktober 12 pst., mens den for industriaksjer var 11 pst., for skip 10 pst. og for bankaksjer 6 pst. Det er utvilsomt først og fremst påvirkningen utenfra som har ført til dette kursfallet, men en må ikke se bort fra at diskusjonen omkring budsjettet og kanskje særlig spørsmålet om særavgiften for visse eksportnæringer og en avgift på skipsfarten kan ha influert på kursnivået. Den pengemessige utviklingen i Norge er fremdeles preget av stor likviditet, Seddelomløpet, som i januar var kommet opp i 1 429.5 millioner kr., var ifølge ukerapporten pr. 31 oktober 1 798.5 millioner kr. Det er en stigning på om lag 26 pst. Samtidig er bankinnskuddene steget betydelig. Dette kommer imidlertid ikke klart til uttrykk i tallene over innskuddene i tabellene over de Økonomiske Månedstall, fordi det i mai måned i år ble foretatt overførsler på om lag en halv milliard kr. av riksinnskudd fra bankene til Norges Bank. Tar en hensyn til denne overflytning, utgjør stigningen i innskuddene fra 1 januar i år til utgangen av september vel 350 millioner kr. Stigningen i seddelomløp og i bankinnskuddene må tas som et uttrykk for at den nominelle inntekt fremdeles er større enn nødvendig for å omsette den varemengde som står til befolkningens disposisjon. Den økte virksomhet i næringslivet gir seg også uttrykk i banktallene. Bankklareringen i Oslo, som i de 3 måneder mai, juni og juli i 1945 i alt utgjorde 1.2 milliarder kr., er i de tilsvarende måneder i år steget til 2.2 milliarder. Utlån i bankene, eksklusive pantelån, er økt fra 961 millioner i januar til 1 258 millioner i august. I september var det en fortsatt øking til 1 308 millioner kr. Satt i forhold til forvaltningskapitalen er imidlertid utlånene ennå meget små. Det har siden frigjøringen vært en bemerkelsesverdig oppgang i den industrielle produksjonen. Mens tallene i fjor sommer lå lavt på grunn av råvarevansker og fellesferier, steg indekstallet for totalproduksjonen temmelig jevnt fra august i fjor, og nådde et foreløpig topp-punkt i juni i år med 106 poeng, om en setter 1938 100. En må være oppmerksom på at tallet ligger noe høyt

1946. 174 fordi en for jernog metallindustriens vedkommende bare har oppgaver over utførte timeverk. På grunn av nedgangen i arbeidseffektiviteten er den faktiske produksjonsøking mindre enn tallene for timeverkene antyder. Holder en jernog metallindustrien utenfor blir indekstallet 91. Som ventelig brakte sommermånedene et sterkt omslag. På grunn av feriene sank totalproduksjonen i juli til 75 poeng. En har imidlertid i august fått en sterkere enn vanlig sesongmessig oppgang. Det er vanskelig på grunnlag av tallene for sommermånedene å dømme om langtidsbevegelsen fordi ferien spiller en slik dominerende rolle for produksjonsresultatet. Produksjonstallet for september viser en stigning til 109.3 poeng. En må være varsom med å vente en altfor stor fremgang i månedene fremover. Først og fremst må en huske at det nå er full beskjeftigelse næringslivet. Noen ytterligere tilgang på arbeidskraft i industrien kan en derfor neppe regne med. Dernest må en regne med at moderniseringen av industrien bare gradvis vil føre til bedrede produksjonsresultater. På den annen side er det ikke usannsynlig at en vil se en ytterligere øking av arbeidseffektiviteten. Hvis den kampanje for økt overtidsarbeid som nå er satt i gang får alminnelig tilslutning, vil en også av den grunn få større produksjonsresultat. Eksportindustrien ligger fremdeles betydelig under nivået for hjemmeindustriene. Det har imidlertid vært en betydelig bedring å spore. Mens indeksen for hjemmeindustrien i de 8 første måneder i år steg med 36 pst. sammenliknet med de 8 siste måneder i fjor, har stigningen for de tilsvarende tidsrom for eksportindustrien vært 55 pst. For september lå eksportindustrien på 69.3 poeng (1938 100). Eksportindustriens lave nivå skyldes på den ene side mangelen på råstoff. I treforedlingsindustrien f. eks. var det sist vinter meget liten råstofftilgang, fordi hogsten vinteren 1944-45 var minimal. Det tømmer som ble hogd sist vinter, i alt mellom 4.5 og 5 millioner m3, kom ikke til fabrikkene før høsten 1946. Normalt er det slik at tømmeret ligger lagret opptil 1 år ved fabrikken før det blir brukt i fabrikasjonen. Med den mangel det i dag er på råstoffer og med de meget gunstige priser på verdensmarkedet, er det vel imidlertid sannsynlig at fabrikkene utnytter råstoffet med en gang, selv om det teknisk sett ville vært en fordel først å lagre tømmeret. Alt som produseres av tremasse, cellulose og papir, kan nå selges ph verdensmarkedet til meget gode priser. Det blir derfor tilgangen på råstoffer, og dels ph hjelpestoffer som kull, som blir bestemmende for produksjonsnivået i treforedlingsindustrien fremover. Indekstallet for denne gruppe, som i våres lå på mellom 58 og 63 poeng, nådde i september opp i 76.8 poeng, eller i over det dobbelte av september 1945. Malm- og metallutvinningen kom sent i gang etter frigjøringen. Det var her avsetningsvansker som i første omgang bestemte produksjonens størrelse. I de tre måneder juni, juli og august 1945 lå således produksjonen på gjenomsnittlig 8 pst. av 1939-nivået, og i høstmånedene var det bare en beskjeden oppgang. I løpet av våren og sommeren er det imidlertid blitt en tydelig øking i etterspørselen etter denne industrigrens produkter, samtidig som prisene på, verdensmarkedet for en rekke produkters vedkommende er gått opp. Produk-

175 Nr. 7-9. sjonen i juni, juli og august i år er derfor steget til 51.9 pst. av 1938-nivået. I september var indeksen steget til 57.0 poeng. For hjemmeindustrien ligger indeksen betydelig over gjennomsnittet for førkrigsårene. Mens indeksen for de 8 siste måneder i fjor lå på 82 pst. av 1938- nivået, var den for de 8 første i år ph gjennomsnittlig 110 poeng av 1938-nivået. Stigningen fra de siste 8 måneder i fjor til de første 8 måneder i år er således 34 pst. For september i år lå tallet ph 128.6 pst. av 1938-nivået. Dette er nytt rekordtall. Også innen hjemmeindustrien er det meget store ujevnheter. I tekstilindustrien ligger således produksjonen fremdeles betydelig under 1938- nivået. Det lave tallet skyldes først og fremst mangelen på arbeidskraft. Tallet for september viser imidlertid en betydelig stigning til 98.9 poeng. I skotøyfabrikkene har derimot tallene i de siste måneder ligget atskillig prosent over 1938-nivået. Før feriene i mai og juni lå således indeksen gjennomsnittlig på 107 poeng, mens den i september nådde opp i 107.7 poeng. I hermetikkindustrien er det så store sesongmessige svingninger at det er meget vanskelig å foreta noen direkte sammenlikning med tidligere perioder. Tallene gir imidlertid inntrykk av at produksjonen i år ligger betydelig bedre an enn i fjor. For skipsfarten er forholdene fremdeles meget gunstige. Det har siden frigjøringen vært en veldig etterspørsel etter tonnasje av alle typer og i alle markeder. Etter at skipsfarten ble frigitt ved U. M. A.-periodens utløp den 2 mars i år, ble samarbeidet mellom de forskjellige skipsfartsland fortsatt på frivillig basis. Det ble i den forbindelse dannet 2 komitéer, en i Washington og en i London. Washingtonkomitéens vesentligste oppgave ble å skaffe tonnasje fra De forente stater og Kanada for laster finansiert av Unrra og andre hjelpeorganisasjoner og bestemt for nødlidende land i Europa og Asia. Londonkomitéen fikk til oppgave å skaffe tonnasje for hjelpeorganisasjonene i andre områder enn Nord-Amerika. Den frivillige avtale utløp den 31 oktober. Ved et møte i Washington i slutten av oktober, hvor de viktigste sjøfartsnasjoner var representert, ble det bestemt å foreslå at det skal dannes en verdensomfattende skipsfartsorganisasjon, som i sin tid tenkes tilsluttet De forente nasjoners organisasjoner. Forslaget må imidlertid, før det kan settes i verk, vedtas av de interesserte nasjoners regjeringer eller nasjonalforsamlinger. Fraktene har siden U.M.A.-organisasjonens opphevelse ligget meget fast. Det gjelder kanskje særlig fraktene for små skip som benyttes i Nordsjø- og Ostersjofarten. På grunn av manglende replaseringer av krigstapene for små fartøyer er fraktene for denne gruppes vedkommende steget sterkere enn for andre grupper. Selv i 10-tusen-tonn-klassen, hvor en har et stort antall standardbygde amerikanske og engelske skip, ligger imidlertid fraktene fremdeles godt an. Det offentliggjøres ennå ikke noen fraktindeks. Det er derfor umulig h gi et enkelt mål for fraktenes høyde. Som et enkelt eksempel kan en imidlertid nevne at kornfraktene fra La Plata til England, som i 1937 gjennomsnittlig lå på 29/9 1/2 og i de første 8 måneder av 1939 på 211 nå ligger på mellom 75 og 80 shilling pr. tonn. Ved studium av fraktene bør en merke seg

1946. 176 at driftsomkostningene er steget meget sterkt siden før krigen. Hyrene ligger således fremdeles på det høye nivå de nådde under krigen. For bunkers har det vært en fordobling og i enkelte tilfelle en 3-dobling av prisen fra før krigen. Bunkerkuli, som i London kostet 28/6 pr. tonn i august 1939, kostet i september i år 66/7 1/2. I Buenos Aires er bunkerkullprisene gått opp fra 411 i august 1939 til 125/3 i oktober i år, dels fordi en har måttet gå over fra engelske til de dyre amerikanske kull. Prisene på diesel- og brenselolje er også steget, men i mindre grad enn kullprisene. På Trinidad, som er et typisk bunkringssted, er således oljen steget fra $ 1.90 pr. tonn i august 1939 til $ 2.06 i oktober i år, mens brenselsoljen er gått opp fra $ 0.95 til $ 1.43. I andre havner lenger fra, oljekildene er oljeprisene steget ennå mer fordi transportomkostningene spiller en større rolle. I de fleste havner er det slik at prisene på brenselsolje er gått sterkere opp enn prisene på dieselolje. Denne forskyvningen i bunkerprisen kan komme til å spille en betydelig rolle for de forskjellige lands konkurranseevne. Et land som England har f. eks. ennå om lag 7 millioner br.tonn kullfyrte skip. Dette land blir derfor sterkere rammet av oppgangen i bunkerprisene enn f. eks. Norge, som for størstedelen har motorskip eller oljefyrte dampskip. Den norske handelsflåte øker langsomt i størrelse. Ifølge opplysninger fra Handelsdepartementet er det fra frigjøringen og opp til 1 juli i år plasert kontrakter for i alt 138 skip på 204 000 br.tonn ved norske verft, mens det ved utenlandske verft inntil 15 september var bestilt i alt 232 skip på 1.2 millioner tonn. I tillegg til dette var det innkjøpt eller gitt valutabevilgninger for kjøp av 375 000 br.tonn utenlandsk tonnasje. Sammen med de overtatte tyske skip, som utgjør 52 000 br.tonn, skulle den fremtidige tilgang utgjøre 1.8 millioner br.tonn. Det bestilles imidlertid stadig ny tonnasje for norsk regning ved norske og utenlandske verfter, slik at antallet av skip under bygning vil fortsette å stige ennå en tid. Foreløpig er tilveksten av ferdige skip minimal. I de første syv måneder i år ble det således bare innført fra utlandet 3 nye skip på tilsammen 7 184 br.tonn. Samtidig ble det innført 15 gamle fartøyer på i alt 10 313 br.tonn. Det har dessuten vært noen øking i den effektive tonnasje ved at en rekke skip som ble sterkt skadd under krigen etter hvert er blitt reparert og satt i fart. (Redaksjonen avsluttet 6 november 1946.)

177 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall. English translation see page 194. Traduction française voir page 195. 1. Norges Bank' Ar og Dismåneder konto landet2 Gullbeholdni ng2 Midlertidige anbringelser i gull2 D. E. Kontotilgodehavender og Seddelkort- omløp siktige investeringer i ut- F. a) I alt b) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlige konti' d) Innenlandske banker e) Andre Riksinnskudd Utlån og diskontering Pst. Mill. kr. 1929 5 1932 4 1937 4 1938 1939 41 32 1940... 1941 1942 1943 1944 1945 194.4 Jan..... 3 Feb 3 Mars 3 April 3 Mai...... 3 Jun; 3 Juli 3 Aug 3 Sept 3 Okt. 3 Nov. 3 Des. 3 1945 Jan Feb Mars April.. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov..... Des. 1946 Jan Feb Mars April. Mai Juni...... Juli Aug. Sept...... 147 118 135 153 120 59 26 30 45 193 54 191 87 86 318 314 449 477 575 1 040 3 1 528 3 2 137 3 2 578 3 3 023 3 241 116 94 1 478 2 538 2 528 2 591 2 614 2 653 2 725 2 782 2 830 2 856 2 886 2 916 3 023 3 2 968 3 2 960 3 2 999 3 3 021 3 2 939 3 2 611 3 2 253 3 1 581 3 1 018 3 1 137 3 1 294 3 241 116 95 1 478 24, 241 116 142 1 430 21 241 115 164 1 447 241 115 191 1 532 9-QT 241 115 191 1 567-1 2-2" 240 116 193 1 589 23-, 240 117 178 1 665 2 240 145 204 1 695 21 240 150 139 1 736 21-240 156 148 1 765 88 74 102 130 94 601 27 7 41 38 7 93 61 67 62 92 87 508 237 252 123 117 308 92 2 132 1 096 623 413 42 2 778 1 576 640 556 28 3 891 2 075 1 070 747 19 4 645 2 885 1 205 554 24 6 470 4 832 679 959 490 21 4 079 2 204 1 112 762 20 4 230 2 695 831 704 17 4 392 2 957 749 686 18 4 544 3 111 730 703 18 4 713 3 260 804 649 18 4 803 3 236 998 568 18 4 959 3 512 856 592 15 4 4 074 4 2 593 917 563 15 4 242 2 615 1 068 560 15 4 417 2 813 1 041 563 17 4 583 2 949 1 080 554 15 4 645 2 886 1 205 554 24 4 844 3 032 1 243 569 13 4 997 3 482 977 538 12 5 094 3 611 1 008 475 12 5 264 3 718 1 064 481 10 5 738 3 673 1 202 863 9 6 082 3 810 1 189 1 083 9 6 241 4 107 1 226 908 8 6 926 4 792 1 215 919 8 7 010 4 970 1 136 904 54 11 6 883 4 972 932 979 274 11 6 621 5 064 629 929 472 17 6 470 4 832 679 959 490 21 6 556 4 858 725 974 519 14 6 512 4 666 893 953 563 15 6 462 4 634 846 981 549 21 6 591 4 617 900 1 074 535 26 6 117 4 505 538 1 074 1 037 56 6 005 4 388 545 1 072 1 029 34 6 095 4 177 810 1 108 1 022 27 6 002 4 184 731 1 087 1 016 23 5 885 4 069 686 705 424 1 005 15 Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '12. : beregnet tall. *: foreløpig tall. : revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. Ultirnotall. 2 tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. 4 i 000 mill. kr. midlertidig satt inn på egen konto, og i oktober 1945 overfort til kontoen for statens avbetaling på okkupasjonsmaktens forskudd. 5 T. o. m. august 1946 regnet sammen med kontoen <Andre» (kolonne e.).

1946. 178 Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder I. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker' Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) A. Innskudd 2. Bankklare- b) ring i Oslo' I alt Folio' Mill. kr. B. ttlåns C. I regning mcd utenlardske bank& D. Rediskenteringe (innenlands) 1929 27 1932 27 1937 107 1938 136 1939 115 1940 1941 1942 1943 1944.... 1945 1944 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.... Okt Nov. Des. 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. 1946 Jan Feb. Mars - April - Mai 147 Juni 147 Juli 147 Aug 147 Sept 107 19 26 67 111 102 82 1 257 73 3 670 72 6 005 71 8 339 71 10 670 8 11 681 71 8 503 71 8 677 71 8 892 71 9 069 71 9 281 71 9 485 71 9 699 71 9 895 71 10 100 71 10 298 71 10 500 71 10 670 71 10 813 71 10 970 71 11 105 71 11 293 71 11 357 71 11 351 71 11 528 9 11 519 8 11 681 8 11 681 8 11 681 8 11 681 100 384 1 453 2 223 2 337 3 518 2 223 2 253 2 223 2 223 2 223 2 291 2 294 2 336 2 336 2 337 2 337 2 337 2 338 2 338 2 338 2 338 2 338 2 338 2 518 2 518 2 518 3 518 3 518 3 518 7 11 681 3 518 7 11 681 3 518 9 11 681 3 518 9 11 681 3 518 8 11 681 3 518 8 11 681 3 518 8 11 681 3 518 8 11 681 3 573 8 11 681 3 573 250 1 195 311 328 1 354 1 157 375 1 3 286 611 1 4 552 585 2 6 116 597 2 8 333 563 2 8 163 487 3 6 280 552 2 6 424 546 2 6 639 665 2 6 816 527 2 7 028 545 2 7 194 614 2 7 405 633 2 7 559 546 2 7 764 556 2 7 961 548 2 8 163 550 2 8 333 475 2 8 475 8 632 8 767 8 955 9 019 9 013 9 010 9 001 9 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 163 8 108 8 108 019 129 1 308 852 101 1 047 939 6 137 991 011 143 1 011 984 177 1 148 401 569 969 844 903 723 161 1 098 625 555 1 329 541 782 1 458 490 538 2 036 657 4 4 4 550 1 366 516 590 1 405 513 626 1 431 529 661 1 461 529 729 1 515 521 801 1 573 493 796 1 563 484 820 1 575 483 858 1 601 472 893 1 618 465 909 1 634 460 701 1 445 483 520 3 020 1 731 464 537 3 038 1 735 466 550 3 064 1 744 468 502 3 165 1 835 470 336 3 209 1 864 468 423 3 303 1 923 481 435 3 422 1 984 483 481 3 593 2 111 488 385 3 598 2 121 529 528 3 560 2 102 579 569 3 535 2 091 595 571 3 446 2 006 640 701 3 469 2 013 656 610 3 539 2 083 685 713 3 576 2 116 760 704 3 671 2 204 798 752 3 206 7 1 731 840 719 3 293 1 814 843 775 3 372 1 888 867 658 3 367 1 898 887 772 3 422 1 935 928 + 25.4-3.4 6 + 1.1 + 16.4 ± 1.0 20 3.2 1 7.8 7.1 0 1.5 9.8 --1-4.4 0 4 4 ± 7.4 7.6 ± 3.3 3.6 ± 3.5 ± 2.6 -:- 2.5 + 2.6 + 6.9 + 16.7 + 17.3 + 3.5 + 7.0 + 8.9 + 27.1 + 30.4 + 35.9 + 68.3 5.7 + 4.8 + 22.5 89 41 6 2 1 0.7 0.8 1.1 1.8 1.3 2.5 6.1 6.0 6.1 0 5.9 8.2 6.9 1000 mill. kr. midlertidig satt inn på egen konto, og i oktober 1945 overfort til kontoen for Statens avbetaling på okkupasjonsmaktens forskudd. 2 Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 3 Ultimøtall. Månedstallene omfatter bare større banker..8 Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedgangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 8 Inklusive rediskonteringer. + tilgodehavende, gjeld. o oo o oo o o o O o o o

A. 179 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall forts. 4. Sparebanker' 5. Private aksjebanker og sparebanker',5 6. Omsetningen på Oslo Børs Innskudd År og måneder a) b) Utlån Innskudd I alt Folio2 7. Emi- Egne Utlån verdi- I kasse sjon ekskl. papirer g 1 Aksjer Os iblii,gearo a.;r r pante- og stats- Norges akse lån veksler Bank B. A. B. C D A. B. Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 1929 2 287 20 992 3 306 2 300 1 017 88 1 20 041 10 528 46.3 1932 2 114 15 887 2 966 1 934 961 90 4 660 31 165 33.4 1937 1 890 20 687 2 829 1 678 886 92 64 078 16 435 51.9 1938 1 971 25 681 2 982 1 692 1 018 98 15 350 17 583 11.6 1939 1 926 28 698 2 910 1 846 922 84 15 196 15 429 23.8 1940 1 820 161 608 3 221 1 577 1 001 435 14 541 23 376 2.2 1941 2 066 292 507 3 910 1 230 1 809 726 40 572 56 693 66.0 1942 2 424 411 400 4 585 1 025 2 704 729 26 732 54 144 11.6 1943 2 838 539. 327 5 393 868 3 240 1 196 18 705 64 623 9.8 1944 3 325 686 277 6 107 773 4 183 1 335 17 680 72 421 19.6 1945, 4 118 912 278 7 683 947 5 922 800 17 464 77 732 15.4 1944 3 3 3 Jan 2 240 417 255 5 498 858 3 313 1 201 1 771 4 403 0.3 Feb...... 2 271 416 251 5 580 850 3 648 943 1 876 5 115 1.2 Mars 2 306 422 249 5 662 863 3 799 857 1 393 3 317 4.6 April 2 341 435 245 5 743 858 3 852 890 1 409 2 203 0.0 Mai 2 374 445 238 5 855 842 3 980 904 1 464 3 289 0.0 Juni 2 402 454 234 5 965 807 3 952 1 103 1 535 24 202 1.5 Juli 2 434 455 231 6 002 795 4 150 966 782 6 842 0.8 Aug. 2 461 463 225 6 060 786 4 159 1 020 946 5 847 2.0 Sept 2 496 483 223 6 144 772 4 106 1 185 1 377 5 095 0.4 Okt 2 542 508 221 6 239 762 4 249 1 152 2 434 3 724 0.3 Nov 2 561 511 222 6 281 758 4 271 1 196 1 586 5 978 0.0 Des 2 566 489 225 6 117 781 4 175 1 327 1 107 2 406 8.6 1945 Jan 2 641 521 218 6 543 753 4 350 1 367 1 775 6 137 0.9 Feb 2 659 525 211 6 585 747 4 639 1 097 1 840 4 079 2.0 Mars 2 692 544 209 6 655 746 4 630 1 181 1 815 7 035 2.1 April 2 721 553 205 6 797 743 4 773 1 198 1 912 5 244 1.3 Mai... 2 765 562 199 6 899 734 4 734 1 343 2 703 10 341 2.3 Juni 2 856 559 197 7 114 745 4 905 1 380 1 679 6 424 1.4 Juli 3 051 611 193 7 489 742 5 232 1 429 1 247 5 336 0.2 Aug 3 320 774 188 8 016 741 5 845 1 338 995 7 052 0.5 Sept. 3 350 800 192 8 060 791 5 965 1 241 529 3 207 0.7 Okt. 3 296 769 201 7 951 851 6 030 1 020 733 5 410 0.6 Nov 3 185 676 210 7 780 880 6 122 713 933 11 590 0.2 Des 3 179 657 224 7 683 944 5 922 800 1 342 5 878 3.2 1946 Jan 3 196 647 224 7 727 961 5 803 807 2 736 10 806 0.1 Feb 3 179 619 234 7 763 984 5 613 995 1 504 7 777 1.8 Mars 3 166 596 246 7 778 1 075 5 585 941 1 050 3 431 2.7 April 3 176 592 256 7 884 1 126 5 528 1 027 860 1 551 1.4 Mai 3 152 557 262, 7 380 1 177 5 343 650 895 1 973 37.6 Juni 3 149 543 273 7 464 1 193 5 335 701 691 2 617 2.3 Juli 3 168 545 279 7 568 1 225 5 277 941 906 2 429 3.4 Aug 3 167 535 290 7 558 1 258 5 315 853 768 1 067 9.3 Sept. 3 148 520 296 7 590 1 308 5 300 814 1 011 1 467 - Ultimotall. 2 Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1944 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

1946. 180 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. Industri Skipsfart Hvalfangst. Forsikring F. Total' 9. Kurs på obligasjoner' A. Konkurser B. Vekselprotester' Akkordfor- Eksekuhand- sjoner 6 linger 10. Øyeblikkelig rente på obligasjoner' Pst. Antall Pst. 1929.... 1932 1937.... 1938 1939. 1940 1941.... 1949 1943... 1944 1945 1944 Jan Feb Mars April. Mai Juni Juli Aug. Sept.... Okt :Nov. Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des. 1946, Jan.. Feb.. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept... 95.9 5.21 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 99.6 5.02. 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 101.0 4.46 91.7 135.1 129.9 127.8 186.8 117.8 103.8 4.33 94.7 149.4 125.9 124.6 197.5 123.3 98.6 4.58 102.4 175.2 145.7 106.6 171.7 132.7 486.8 44.50. 145.8 251.5 175.6 125.3 192.1 178.0 98.2 3.67 161.9 300.3 189.1 138.1 230.4 203.3 101.8 3.54 167.5 337.9 216.9 144.5 260.2 220.2 102.3 3.52 175.2 353.1 258.0 153.4 294.3 233.1 101.5 3.45 175.8 324.5 245.8 150.1 298.0 226.1 102.4 3.42 175.9 361.5 242.0 152.4 281.6 233.9 101.8 3.44 177.5 363.3 255.2 151.5 292.8 236.2 102.2 3.42 180.3 363.4 257.2 153.0 292.8 237.9 102.3 3.42 180.6 361.8 269.2 155.6 289.6 238.7 102.1 3.43 177.0 354.9 263.0 155.3 292.1 235.3 102.1 3.43 173.7 352.5 261.5 154.6 295.3 233.3 101.2 3.46 173.9 352.5 270.5 151.4 295.6 232.7 100.6 3.48 177.5 354.7 265.8 152.9 297.0 234.8 100.6 3.48 173.9 351.8 266.0 154.0 299.1 232.7 100.7 3.48 169.2 338.9 244.9 153.4 297.2 225.8 101.2 3.46 169.7 338.7 249.0 153.5 297.7 226.2 101.6 3.44 173.2 342.9 251.1 153.7 301.3 229.9 101.7 3.44 176.3 351.7 258.9 157.1 302.9 235.1 102.0 3.43 180.7 358.7 263.8 153.4 308.8 238.9 101.8 3.44 182.1 363.7 264.2 156.3 309.7 241.7 102.0 3.43 183.7 364.3 265.2 157.6 311.9 242.8 102.2 3.42 191.0 369.4 267.7 157.4 312.5 247.1 101.5 3.45 184.3 328.1 240.3 153.1 310.5 232.5 101.6 3.44 178.7 323.1 239.4 152.0 309.3 227.8 102.8 3.41 179.2 317.5 242.1 153.9 307.3 227.4 103.4 3.38 155.6 279.5 212.0 134.8 275.0 200.3 102.7 3.41 162.1 282.8 229.7 141.3 280.1 206.2 103.5 3.38 162.1 267.2 223.2 136.3 273.7 199.9 102.3 3.42 174.1 288.5 243.1 148.1 273.7 214.0 102.4 3.42 187.1 321.4 255.9 155.1 285.7 231.4 102.5 3.41 187.5 3] 8.7 235.7 155.9 286.7 230.8 102.6 3.41 183.4 319.0 231.1 160.4 291.6 230.6 102.5 3.42 185.3 321.4 223.6 161.9 289.2 232.2 101.9 3.44 181.9 325.2 225.7 163.2 290.5 232.1 101.6 3.44 182.4 332.8 223.5 164.4 296.9 234.6 101.3 3.46 183.5 328.6 220.0 159.6 299.4 232.8 100.3 2.49 184.3 333.3 227.5 158.2 299.6 234.2 100.2 2.50 181.4 331.2 226.4 153.2 287.5 230.4 100.3 2.49 822 755 286 294 316 243 111 53 86 105 103 6 12 6 3 13 6 4 12 11 12 12 8 15 4 9 6 11 9 7 11 7 11 5 8 13 10 10 8 7 7 9 8 5 228 12 518 333 11 275 88 5 277 128 4 874 101 5 365 81 4 010 20 3 089 2 1 569 3 1 175 3 1 023 O 1 012 O O O (g) 1 2.6 1.2 1.3 1.4 2.1 0.4 0.3 0.4 0.6 0.7 0.5 273 0.3 0.5 0.8 262 0.5 0.6 0.6 252 0.5 0.6 0.7 236 0.5 0.8 0.5 269 0.7 0.6 0.6 222 0.8 0.9 1.0 255 0.8 0.7 0.6 266 0.6 0.7 0.8 142 0.5 0.7 0.7 278 0.8 0.8 0.9 223 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfattr også handel, transport m. v. 3 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 1 og II, 1922 og hypotekb.obl. 1.915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 logil, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4'/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3 1/2 pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. Fra mai 1945 er kom.b.obl. 1938 erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 1/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1916 IH, hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl. 1946. 4 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni 1910. 5 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 6 Etter «Credit- reform». 7 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker.

Ar og måneder A. London (1 E - 18.1595 kr.) B Ḣamburg (100 Km. 88.89 kr.) 181 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. - 14.62 kr.) D. New York (1 $ = 3.7315 kr.) E. Stockholm (100 kr. - 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. - 100 kr.) 13. Kurs på E i New Y ork $ pr. E (4.8666$ - 1 i) 14. Indekstall for engrospriser3 15. Indekstall for leveomkostninger3 A. B. Total Mat- Gjennomsnittstall Gj.snitts- uten varer i kr. tall skatt 1929 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 97.0 96.8 96.1 1932... 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 79.7 87.2 81.5 1937 19.900 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 101.6 96.8 96.1 1938 19.900 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 100.0 100.0 100.0 1939 19.110 174.09 11.09 4 315 103.65 88.07 4.437 101.7 101.3 101.7 [940 '17.606 177.72 1 9.86 4.400 105.23 85.41 3.835 133.2 118.2 122.3 1941 17.750 176.75 9.80 4.400 105.10 85.40 4.032 162.9 138.5 146.1 1942 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 91.86 4.035 172.3 146.8 152.3 1943 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 174.9 150.4 154.0 1944 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 176.6 152.3 154.7 1945 19.219-9.99 4.764 113.73 99.60 4.033 177.1 155.0 156.2 1944 Jan... 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 175.5 151.5 154.0 Feb 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 175.6 151.7 154.1 Mars.. 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 175.6 151.9 154.4 April.. 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 175.7 152.1 154.7 Mai 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 176.2 152.3 155.1 Juni 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.1 152.5 155.3 Juli 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.2 152.6 155.4 Aug..... 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.4 152.8 155.7 Sept. 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.1 152.4 154.7 Okt 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.2 152.3 154.2 Nov 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.2 152.4 154.4 Des 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.5 152.7 154.8 1945 Jan 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.6 152.8 155.1 Feb 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.6 152.9 155.2 Mars 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 177.7 153.1 155.Z April 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 178.1 155.0 156.0 Mai 219.280 - - 4.780 114.10 99.96 4.035 178.2 155.1 156.2 Juni 20.050-4.970 118.60 103.75 4.035 178.6 155.6 157.( Juli 20.050-4.970 118.60 103.75 4.030 177.8 155.8 157.1 Aug 20.050-4.970 118.60 103.75 4.027 178.4 156.1 157.2 Sept. 90 050-4.970 118.60 103.75 4.025 180.0 157.0 158., Okt. 20.050 10.25 4.970 118.60 103.75 4.032 177.2 155.1 154.( Nov 90.050-10.25 4.970 118.60 103.75 4.034 177.7 155.4 154.Z Des 20.050 9.425 4.970 118.60 103.75 4.034 166.0 156.3 156.1 1944 Jan 20.050 4.200 4.970 118.60 103.75 4.034 166.5 157.1 156.1 Feb 20.050 -- 4.200 4.970 118.57 103.75 4.034 166.8 157.0 156.( Mars 20.050-4.185 4,970 118.55 103.75 4.034 165.2 157.3 156.t April 20.050-4.180 4.970 118.55 103.75 4.034 166.4 157.8 156.. Mai 20.045 4.180 4.970 118.55 103.75 4.033 169.8 158.0 156.f Juni 20.020 4.180 4.970 118.55 103.75 4.034 168.7 158.3 156.1 Juli 20.020 4.180 4.970 130.25 103.75 4.034 170.2 159.0 157.1 Aug 20.020 4.180 4.970 138.30 103.75 4.034 169.9 160.2 158.f. Sept. 20.020 4.180 4.970 138.30 103.75 4.034 170.1 159.9 156.1 7 måneder. 2 Fra 1b. mai er pundkursen 20.00. Pr. 15. i måneden. 1938 = 100.

1946. 182 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrieni Ar og måneder Ialt b) c) C. Konsumsjonsindustri b) Hele ndu- strien e) A. [ B. Produksjonsmiddelindustri For For eksport - him- I alt marked me - marked a) For For eksport- hjemmarked marked D. E. F. G. H. Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Mahn og metallutvinmng fern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisi industri [929..... - - - - - - - - - [932 - - - - - - - - - - - L937........ 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 87.8 93.7 87.6 [938........ 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 [ 939..... 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 102.6 107.1 106.7 [940..... 94.6 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7 103.9 69.7 107.6 80.1 [941 94.6 95.9 74.8 109.1 91.9 72.4 96.3 74.3 104.1 57.8 122.6 76.7 L942 83.0 86.5 62.8 101.8 75.6 56.0 80.1 61.5 93.4 52.2 115.8 71.2 L 943 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 57.7 112.8 72.2 W44 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 53.2 105.1 67.1 L945 68.9 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 71.5 44.5 80.7 19.8 102.0 77.0 1944 Tan 76.9 80.6 50.2 100.2 69.1 34.7 77.1 47.3 91.2 53.5 117.5 41.1 Feb 83.4 82.6 55.6 100.1 85.1 104.7 80.5 64.7 92.4 58.0 112.3 41.5 Aars 82.7 81.5 54.6 98.9 85.0 82.5 85.6 59.8 93.7 56.1 111.3 40.1 4.pri1 80.3 84.1 57.8 101.0 72.2 29.4 82.1 52.6 93.7 63.2 118.3 54.2 Aai 79.9 82.6 55.6 100.1 73.9 29.0 84.3 50.7 93.8 60.2 111.1 63.0 Juni 78.0 77.7 53.5 93.2 78.8 55.2 84.1 53.8 89.6 53.5 103.0 70.0 Juli 57.4 57.4 48.6 63.1 57.0 57.8 57.1 50.2 60.8 42.9 69.7 73.7 kug 74.9 76.0 56.4 88.8 72.1 48.4 77.5 54.9 84.4 51.4 97.2 77.7 S'ept 75.8 79.8 57.2 94.4 67.3 41.0 73.3 54.2 86.2 52.3 103.9 87.6 Dkt. 77.7 82.0 57.8 97.6 68.6 48.1 73.3 56.0 88.2 49.2 111.3 88.7 Nov 74.6 77.2 58.1 89.7 68.9 35.4 76.5 53.9 84.6 52.5 104.4 78.5 Des. 72.2 73.5 57.6 83.8 69.3 38.5 76.3 54.1 80.9 45.3 101.3 89.0 1945 Jan 67.1 70.6 49.2 84.6 59.5 36.5 64.9 46.8 76.9 36.2 103.9 75.8 Feb 72.6 72.9 51.0 87.1 71.8 83.3 69.2 57.0 80.1 31.7 106.9 73.5 gars. 68.0 67.1 39.1 85.1 70.0 81.3 67.5 46.9 78.3 25.2 104.5 54.0 April 65.9 68.1 43.0 84.2 61.5 36.9 67.2 41.8 77.6 21.2 103.0 69.6 gai 59.7 61.3 36.9 77.0 56.2 25.9 63.1 34.8 71.6 10.2 94.7 81.1 Juni 65.7 64.7 35.8 83.5 67.7 50.1 71.7 38.4 78.9 9.3 95.8 79.2 Juli 45.9 44.4 31.0 53.0 49.0 55.8 47.4 35.5 50.8 4.8 64.0 72.7 Aug..... 64.8 63.3 32.7 83.1 68.0 60.3 69.7 37.8 77.9 9.2 94.8 74.2 Slept 74.5 1.274.4 74.6 37.0 99.0 6 77.4 41.4 90.6 14.5 113.5 78.3 Dkt........ 80.0 77.5 40.3 101.5 85.1 88.1 84.4 49.1 94.9 20.1 114.9 83.4 Nov 83.8 80.9 44.4 104.6 89.7 83.8 91.0 51.7 99.4 22.6 118.6 87.8 Des. 79.0 78.3 50.3 96.4 80.4 64.3 84.2 52.9 91.6 33.3 109.2 94.8 1946 Jan 83.0 52.3 102.8 84.4 65.9 88.7 54.7 97.3 36.1 117.6 91.2 Feb 96.5 90.5 59.7 110.6 108.9 145.4 100.4 75.5 106.6 37.9 125.2 89.1 gars 99.3 95.7 63.9 116.1 106.7 122.4 103.2 74.7 111.1 44.4 131.4 95.3 April 99.8 99.6 60.8 124.7 99.8 69.4 106.8 62.4 117.6 50.7 146.1 97.2 gai........ 104.4 101.7 59.6 128.9 109.7 86.7 114.9 64.5 123.5 49.9 149.1 99.3 Juni 106.0 100.9 60.1 127.2 116.9 117.0 116.8 70.5 123.1 57.4 144.2 100.1 Juli.....,.. 74.9 70.8 53.5 82.1 82.9 99.0 79.3 61.8 81.0 43.1 92.7 87.5 Aug. 101.6 99.9 61.5 124.8 104.7 96.8 106.5 68.0 117.7 55.3 138.5 84.1 Sept. 109.3 108.5 63.0 137.8 110.9 96.6 114.1 69.3 128.6 57.0 154.7 86.8 Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1938 100.

183 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og måneder I. K. M. 18. Innveid mjølkemengde2 Tremasse-, cellulose- og papirindustri Tekstilindustri Skotoyfabrikker Hermetikkfabrikker N. Annen næri ngs- g nytelsesmi ddelindustri O. Andre industrier A. El.-verk knyttet til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyning. D. I alt Mill. kwh. I 1000 tonn 1929.... 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1944 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.... Des..... 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni.. Juli Aug Sept.. - - - - - - 408.9 483.2 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 636.3 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 710.2 110.5 114.1 111.5 95.9 105.9 104.4 5 022 653 4 535 10 210 792.6 75.5 94.1 114.4 85.1 110.3 94.6 3 871 540 4 285 8 696 653.1 78.2 73.8 80.9 77.6 108.5 91.3 3 468 606 4 888 8 962 524.8 59.5 68.7 58.9 65.0 86.7 77.0 3 622 616 5 377 9 615 425.0 53.9 72.1 69.8 64.8 82.9 71.4 4 257 652 6 048 10 957 375.5 43.3 68.3 78.2 67.9 78.5 69.6 4 079 664 6 308 11 051 337.8 38.3 61.5 71.7 70.9 81.0 53.8 3 238 599 6 008 9 845 45.8 69.7 78.2 28.5 74.8 71.8 324 61 585 970 21.36 46.8 76.7 80.2 271.4 79.7 82.8 299 62 570 931 21.03 50.4 80.1 87.5 189.9 83.2 83.4 318 62 589 969 24.99 41.8 65.8 85.3 10.8 87.4 71.7 317 48 491 856 28.69 37.7 77.0 85.1 7.2 89.1 75.5 320 53 512 885 34.22 43.1 73.6 93.4 71.1 85.4 72.7 317 57 468 842 39.22 35.0 36.5 29.6 93.8 73.2 46.7 339 46 372 757 38.72 47.5 68.6 84.2 32.7 77.7 71.1 344 50 431 825 33.86 37.7 71.0 79.5 41.2 66.9 73.0 366 51 503 920 28.72 43.9 71.4 83.5 43.2 67.4 69.2 379 55 585 1 019 21.45.. 43.6 71.8 81.3 17.0 73.2 63.9 382 58 604 1 044 16.62 45.9 57.1 70.4 7.5 84.4 52.5 374 61 598 1 033 16.46 42.9 64.9 72.4 8.2 65.5 36.0 347 63 627 1 037 16.63 41.8 67.6 73.7 195.4 68.4 54.8 293 57 555 905 14.60 34.8 61.6 76.3 181.3 75.8 48.8 260 57 583 900 16.84 34.0 57.6 77.0 30.3 80.3 47.2 251 51 566 868 21.75 23.8 55.0 60.4 0.6 72.3 43.5 233 48 509 790 27.59 35.2 70.5 78.0 23.3 79.6 55.7 224 51 434 709 40.05 24.9 29.5 25.3 97.8 71.5 26.2 214 46 354 614 38.97 35.4 58.0 77.9 54.5 77.9 56.9 238 41 420 699 37.27 34.7 65.6 82.3 58.9 82.1 69.8 262 39 458 759 32.46 46.5 71.7 82.0 117.3 93.6 69.2 291 51 488 830 33.41 53.6 75.2 83.7 76.6 101.3 74.1 295 48 506 849 30.83 51.7 60.7 71.1 6.3 104.2 63.6 330 47 508 885 34.71 58.2 76.5 89.5 9.2 97.4 68.7 350 53 518 921 36.19 61.4 83.6 93.4 269.8 112.6 88.2 318 51 463 832 34.02 61.3 85.5 96.6 188.5 118.8 88.9 350 61 533 944 38.97 54.0 80.6 96.5 6.6 128.6 79.3 324 63 541 928 47.96 62.9 88.3 106.1 20.9 134.4 85.2 318 66 537 921 59.71.. 62.2 88.4 107.6 113.5 137.4 86.5 310 61 502 873 60.14 53.8 42.5 45.3 133.1 110.9 54.6 314 61 437 812 58.48 72.0 89.6 98.2 53.3 120.5 93.0 340 67 467 874 53.04 76.8 98.9 107.7 27.5 128.0 98.1 340 70 506 916 48.08 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

1946. 184 økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet A. B. A B. Sysselsettingsindeks 3 Ȯppgaver fra Blant fagforenings- Syssel- alle komm.uner, medlemmer satte arbeids- a) b) c) Byd) e) f) g) a) b) a) b) c) d) Arbei- løshets- ns. dere Jerntrygde de eller landdere i byggedels- in sige Rene Arbei- ved Han- Byg- I industriearbei- fag g me" nings- L'-' 'ag tall- i alle Total Byer.ndu- kom- muner stri leggssi - induog anfunk- I alt arbeidere kom- Arlene dere limner Skotøyarbeidere lan:1- virk- nærer kom- S0111- muner het Pst. av medlemstallet 1929.... 1932.... 1937... 1938.... 1939.... 1940.... 1941... 1942.... 1943.... 1944.... 1945.... 1944 Jan.... Feb. Mars... April... Mai.... Juni Juli.... Aug. Sept. Okt.. Nov.... Des.... 1945 Jan.... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni. Juli.... Aug... Sept.... Okt... Nov.... Des... 1946 Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug.. Sept.... - - - - - - - - - - 15.4 10.3 23.6 10.8 - - - - - - - - - - 30.8 30.3 37.4 18.0 - - - - - - - - - 20.0 12.1 30.4 6.8 - - - - - - - - - 22.0 14.5 31.9 7.7 - - - - - - - - - 18.3 13.4 25.2 7.0 - - - - - - - - - - 23.1 13.8 34.3 8.7 535 031 100 100 100 100 100 100 100 19 181 5 168 11.4 5.3 17.5 8.0 547 350 102 100 107 101 102 100 97 4 747 1 649 - - - - 540 051 101 100 107 95 103 91 89 437 104 - - - - 522 140 99 99 102 90 101 80 85 274 59 - - - -- 457 402 85 91 85 68 93 54 83 5 9 172 g 1 566-1.7-2.1 524 471 98 99 103 89 101 83 86 391 82 - - - - 530 045 99 100 104 91 103 83 86 359 63 - - - - 531 799 99 100 104 92 103 83 86 308 61 - - - - 530 070 99 100 103 92 102 83 86 192 45 - - - - 531 734 99 100 103 93 102 84 86 148 30 - - - - 533 308 100 100 103 95 102 83 86 86 12 - - - - 529 820 99 99 103 94 102 82 86 - - - - - - 526 504 98 99 102 93 101 81 85 103 9 - - - - 521 811 98 98 101 92 101 80 85 183 73 - - 508 882 95 97 100 84 101 74 84 224 48 - - 502 519 94 97 93 81 100 71 84 418 84 - - - - 494 732 92 96 97 77 99 67 84 600 138 - - - - 2 480 855 90 94 9t 73 97 61 83 5 1 172 5394-1.9-1.0 481 344 90 94 93 74 97 61 82 1 257 305-1.9-2.3 479 766 90 94 93 74 97 60 82 1 000 395-1.9-2.2 460 115 86 92 86 70 93 54 81 735 144-2.0-2.1 439 815 82 88 82 65 90 48 81 9 628 1 414-1.9 5.1 1.8 424575 79 85 80 63 89 46 81 14 420 2 232-1.7 6.6 1.6 426 363 80 85 80 63 90 47 81 10 362 1 817 5.2 1.7 8.9 1.5 431 003 81 86 81 64 90 49 82 10 278 1 768 5.2 1.6 9.8 2.8 437 026 82 88 81 66 91 51 83 11 456 1 963 4.8 1.5 9.2 3.1 448 452 84 90 83 68 93 55 84 14 480 2 427 4.6 1.4 8.6 2.9 458 758 86 92 85 69 96 56 87 16 572 2 752 5.6 1.5 11.2 2.3 461 954 86 94 86 66 97 54 89 18 702 3 182 6.5 1.5 12.2 1.5 1 I 467 462 87 95 87 66 99 53 90 24 898 3 988 6.7 1.4 12.8 2.2 483 185 90 98 90 70 103 55 92 24 151 3 623 4.4 1.4 12.4 1.8 494 668 fi2 100 92 73 107 56 93 22 701 3 280 -. 1.3-1.7 496 7391 93 100 92 73 107 57 93 17 786 2 527-1.3-0.2 509 352 95 102 95 76 109 61 95 11 419 1 313 1.2-0.2 523 389, 98 104 98 81 112 66 95 6 521 811-1.2-0.1 529 049; 99 105 99 82 112 68 97 4 236 606-1.2-0.2 535 331 100 106 100 85 113 72 97 4 397 463-1.2-0.1 539881 j 101 107 101 85 114 74 98 5 329 - - - - - Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er heretter ikke med. 3 Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede. 1941 100. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere, bakere, jernog metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere.

185 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 21. Jernbanetrafikk 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet Indeks for detaljomsetningen5 A. B. C. A. B. Skip A. B. Skip kommet gått in. Verdi Volum med last last (ekskl. Gods- Opplastede rei- a) b) skip a b), e) a) b) e) Antall trans- gått port vogner 2 sende' Herav med I alt norske malm fra Bygder Byer Riket Bygder Byer Riket Narvik) 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 1000 netto tonn 1929 5 115 40.2 18 123 4 203 2 713 4 214 - - - - - 1932 4 113 36.2 18 297 4 205 2 688 3 742 - - - - -- 1937 5 281 44.4 20 964 õ268 3 411 4 324 96 93 95 - - - 1938 5 271 41.6 21 882 5 435 3 731 5 044 100 100 100 100 100 100 1939 4 809 45.7 22 697 5 732 4 007 4 888 105 104 105 104 103 103 1940 3 4 327-317 707 1 778 1 282 1 385 127 114 120 102 92 97 1941 4 4 795-425 532 1 610 655 1 230 138 111 123 93 75 83 1942 4 713 52.7 31 914, 1 277 366 990 132 103 113 81 66 72 1943 4 772 54.4 40 324 1 369 356 972 122 105 112 76 65 70 1944 4 540 58.4 46 438 1 073 230 817 117 102 108 72 63 67 1945 - - - 1 378 828 589 133 112 120 80 68 72 1944 Jan - 70 24 49 99 92 95 6.1 57 59 Feb - - 101 25 67 108 101 104 67 63 64 Mars 117 26 91 127 110 117 78 68 72 April /- 799 111.4 8 307 110 16 80 119 95 105 73 59 65 Mai 127 24 89 123 110 115 76 68 71 Juni 794 114.7 8 320 i 95 20 85 124 116 119 76 71 73 Juli 107 26 68 115 92 102 71 56 63 Aug 1 809 118.9 8 996 91 27 70 111 93 100 68 57 61 Sept. 70 15 61 114 100 106 70 62 65 Okt 1 725 127.4 8 693 61 10 51 116 96 104 71 59 64 Nov 78 11 54 112 99 104 69 61 64 Des. 1 502 98.8 6 930 47 5 45 139 117 126 85 72 77 1945 Jan 23 3 47 98 98 98 60 60 60 Feb 1 475 86.7 7 763 25 0 55 99 91 94 61 56 58 Mars 21 3 59 116 93 103 71 57 63 April 534 81.3 7 289 18 6 39 119 97 106 72 58 64 Mai 33 12 15 108 86 95 65 52 57 Juni 549 69.4 7 757 125 53 26 129 109 117 77 65 70 Juli 200 82 25 146 114 127 88 68 76 Aug 703 88.6 8 869 198 121 32 150 114 129 90 68 77 Sept... 1 788 98.7 8 583 180 106 69 131 107 117 78 64 70 Okt. 166 121 79 155 136 143 94 82 87 Nov 181 144 68 148 131 137 89 79 83 Des. 1 690 86.1 '7 790 207 177 75 194 170 179 116 102 107 1946 Jan ' 139 106 130 152 142 77 90 84 Feb 716 88.4 7 563 175 150 113 139 146 143 83 87 85 Mars 225 189 157 165 166 165 98 99 98 April } 773 92.8 7 604 226 185 154 170 172 171 101 102 101 Hai 144 166 178 177 177 105 105 105 Juni 1 808 98.3 8 0.34 21 3 239 159 188 185 163 172 109 96 102 Juli - - 345 249 242 193 106 177 113 97 104 Aug - - 289 183 220 - - - - - - Sept. - - - - - - - - - Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet éd gang. Månedstallene omfatter sumtallene for de enkelte baner uten fratrekk. Videre omfatter disse bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte ban( r, ekskl. Ofotbanen. 3Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli 1939-31. mars 1940. I tidsrommet 1. april 1940-30. juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk. 5 1938 = 100.

1946. 186 Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År g måneder A. a) Verdi b) Indekstall for engrospriser6 Innforsel Ut- forsel Mill. kr. c) Innførselsover- skudd B. C. B. A. Volumindeks' Riks - bankena) Innforsel beholdgull og av b) ling 1 ) 2) Ut- utenførsel Ekskl. landsk Total skip valuta,3 Seddelomlop2 Folioinn- skudd i i privat- 1 bankene 2 Mill. kr. D. Privatbankenes utlån 2, 4 E. F. Aksjeindeks5 L929 1 073 752 321 - - - - 569 659 4 420 165 - L932 690 569 122 - - - 517 598 625 4 316 62 - L937 1 293 823 469 109 108 105 1 929 980 985 4 090 130 114 L938 1 193 787 406 100 100 100 2 082 1 061 1 153 4 338 124 111 L939 1 366 808 559 111 116 108 1 594 1 422 1 203 4 956 122 115 1940 948 612 336 56 61 64 1 422 1 482 1 205 4 465 577 146 1941 1 125 575 550 40 48 46 1 698 1 700 1 388 4 294 90 172 [942 944 492 452 29 34 33 1 958 2 016 2 128 4 383 108 189 [943 1 008 538 470 29 34 33 2 279 2 266 2 368 4 714 108 196 L944 722 517 204 19 22 29 2 510 2 492 2 658 5 141 117 196 L945 1 198 326 872 46 44 19 2 782 2 782 2 729 5 785 132 194 1944 Tan 59.0 30.6 28.4 21 25 21 2 295 2 147 2 326 4 676 112 195 Feb. 57.9 42.4 15.5 19 23 28 2 312 2 128 2 261 4 728 113 195 Aars 73.1 64.5 8.6 25 30 41 2 336 2 163 2 284 4 850 114 195 A_pril....... 72.9 52.9 20.0 22 26 36 2 350 2 158 2 258 4 877 113 195 Aai 72.4 71.8 0.6 22 26 43 2 372 2 157 2 261 4 896 113 197 Juni 71.5 49.6 21.9 23 27 32 2 383 2 226 2 303 4 882 113 197 Juli 59.6 37.7 21.9 20 24 24 2 429 2 187 2 362 4 862 116 198 Aug 78.3 33.4 44.9 22 26 23 2 454 2 253 2 486 4 910 120 197 Sept 47.0 40.6 6.4 15 17 31 2 470 2 337 2 593 5 014 119 196 Dkt 38.6 29.2 9.4 13 16 23 2 505 2 329 2 664 5 064 122 195 Nov. 45.6 33.1 12.5 13 15 24 2 502 2 286 2 527 5 079 123 195 Des. 44.8 31.5 13.3 12 14 22 2 510 2 492 2 658 5 141 124 195 1945 Tan. 35.6 28.7 6.9 11 13 21 2 559 2 377 2 729 5 160 127 195 Feb 28.6 32.3 --; 3.7 7 8 22 2 581 2 345 2 600 5 211 134 195 Vlars 25.8 41.8 --16.0 7 8 29 2 568 2 402 2 616 5 224 132 196 April 31.0 36,2 - - 5.2 9 11 24 2 597 2 388 2 649 5 323 133 196 Hai 42.9 11.3 31.6 13 16 11 2 573 2 368 2 578 5 360 129 196 Juni 116.7 12.4 104.2 35 41 11 2 589 2 445 2 617 5 380 132 197 Juli 162.8 11.2 151.6 79 59 9 2 700 2 412 2 679 5 364 137 196 Aug 210.2 13.1 197.1 129 86 10 2 787 2 488 2 737 5 460 136 194 slept 164.9 28.0 136.9 93 85 19 2 827 2 576 2 821 5 476 136 191 Okt 151.5 29.0 122.5 73 81 18 2 776 2 567 2 860 5 508 132 191 Nov. 115.2 38.8 76.4 47 51 27 2 810 2 546 2 695 5 650 128 191 Des. 112.8 43.4 69.4 55 65 32 2 782 2 782 2 729 5 785 130 190 1946 Tan 100.1 65.1 35.1 44 53 45 2 819 2 587 2 709 6 001 139 185 Feb 86.3 71.7 14.5 37 44 52 2 790 2 506 2 601 6 142 137 185 Aars 116.0 74.9 41.0 52 63 52 2 814 2 507 2 622 6 282 139 185 April 133.7 92.2 41.6 52 62 60 2 895 2 458 2 725 6 403 139 185 Hai 141.9 108.3 33.6 59 69 64 2 904 2 453 2 713 6 516 141 185 Juni 166.4 122.5 44.0 69 80 71 2 973 2 495 2 683 6 586 143 186 Juli 152.9 117.8 35.1 63 72 68 2 660 2 450 2 763 6 617 145 186 Aug 210.4 92.0 118.4 89 102 54 2 624 2 534 2 777 6 678 142 185 Sept. - - - - - - 2 578 2 606 2 805 6 772 138 184 1938 ---- 100. Ved utgangen av år og mlned. 3 Gullbeholdningen oppført til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske verdipapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 4 Inkl. rediskonteringer. 5 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 -- 100. senere 1937 -- 100. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. maned. 1935 = 100.

187 Nr. 7-9. økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige (forts.) 26. Danmark År og måneder a) Total'.b) IL I. K. L. a) alt Utførsel b) e) Papir- Papir masse og papp A.IB. Tilgodehavender av utenlandsk valuta" C. E. G. Indekstall for leveomkostninger' Arbeidsledighet i fagforbundene Produksjonsindeks4 Matvarer' Innførsel Nationalbankens gullbeholdnine innom101)-- i privat- skudd bankene" Privatbankenes utlån 3,0 12 Pst. Mill. kr. 1000 tonn' Mill. kr. 1929... 108 1932... 100 1937... 104 1938... 106 1939... 109 1940... 123 1941... 139 1942... 151 1943... 153 1944... 154 1945... 154 1944 Jan.. Feb.... Mars... i 154 April. Mai.... Juni 154 Juli.... Aug... - Sept. 155 Okt. Nov. - Des.... 154 1945 Jan... - Feb.... Mars... I 155 April... Mai.... Juni 154 Juli. - Aug. - Sept. 155 Okt.. Nov. Des.. I 154 1946 Jan.... Feb.... Mars... I 154 April. Mai.... Juni.. I 156 Juli.... Aug... Sept.... I 155 108 111 115 133 153 163 162 162 160 162 162 162 161 161 161 161 162 163 162 162 161 161 161 161 160 160 160 160 159 161 161 160 160 160 160 159 161 162 163 162 161 120 117 124 113 104 108 109 109 106 108 109 109 109 108 109 107 106 107 110 112 113 114 88 84 84 85 115 120 122 124 125 10.2 22.2 10.8 10.9 9.2 11.8 11.3 7.5 5.7 4.9 4.5 8.5 8.0 7.2 5.4 3.7 3.2 2.8 2.8 2.9 3.3 4.2 7.2 6.5 6.2 5.9 4.5 3.8 3.5 3.2 3.1 3.0 3.2 3.9 1 783 1 155 2 123 2 082 2 499 2 004 1 674 1 780 1 814 1 677 1 088 123 157 170 159 166 164 145 142 138 102 110 102 106 52 67 41 48 50 40 69 135 162 160 125 6.7 157 125 127 128 129 129 128 126 125 127 5.5 5.4 4.6 3.2 2.2 2.1 2.2 2.1 219 189 226 267 299 283 300 290 296 1 812 947 2 000 1 843 1 889 1 328 1 345 1 319 1 172 853 1 757 48 64 71 65 75 87 81 70 56 58 100 79 1 789 1 292 2 553 1 981 2 331 982 756 659 440 297 1 559 18 32 27 23 33 30 41 22 19 12 21 12 27 3 31 2 35 4 31 4 44 16 125 99 209 213 269 194 245 238 267 268 241 304 234t 217 199 182 165 86 167 41 180 100 237 230 222 237 238 200 193 205 233 142 478 472 663 473 601 247 190 238 194 207 246 7 14 23 17 19 13 15 23 16 15 23 13 173 138 118 118 117 117 103 98 97 97 96 97 97 97 97 97 97 97 97 97 97 97 97 5 97 8 97 2 97 6 97 6 97 18 97 37 97 21 97 31 97 48 97 32 97 31 I 83 37 83 34 83 38 83 44 83 42 83 43 83 46 83 37 83 50 83 92 5 1 88 49 168 641 996 1 530 2 451 2 733 2 076 2 118 2 219 2 291 2 357 2 433 2 515 2 555 2 616 2 698 2 739 2 797 367 332 417 441 600 741 842 983 1 359 1 658 1 561 1 328 1 362 1 414 1 455 1 486 1 526 1 581 1 600 1 678 1 644 1 621 1 658 2 867 1 610 2 884 1 618 2 949 1 671 2 995 1 700 2 989 1 379 2 995 1 241 2 994 868 2 981 1 102 2 896 1 242 2 982 1 350 3 054 1 421 9 203 1 561 159 1 516 148 1 509 37 1 512 30 1 508-49 1 497 ± 418 1 516 ±- 165 1 482 Hif 236 1 487-280 1 493 130 1 867 116 1 647 145 1 968 153 1 977 166 2 117 209 1 916 273 1 754 335 1 878 459 1 598 672 1 516 881 1 602 554 1 560 579 1 549 599 1 537 625 1 524 667 1 516 650 1 522 703 1 510 714 1 511 723 1 517 752 1 509 761 1 507 732 1 516 766 1 492 772 1 474 784 1 454 827 1 432 892 1 382 896 1 398 999 1 396 966 1 430 923 1 479 917 1 512 933 1 572 901 1 602 890 1 717 890 1 770 872 1 819 873 1 866 887 1 927 910 2 022 873 2 066 861 2 151 876 2 222 1935-100. 2 Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks. 1935 = 100. 5 Torr vekt. 6 Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokfort til gammel paritet, men tallet visor nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 9 Pf. 3' / 1 2 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overfort fra «elearingkto.» og «forskjellige debitorers kto.» til «statens reguleringskto.». " Ved utgangen av år og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer.

1946. 188 Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Produksjonsindeks' Utfort Arbeids- Utførsel ningerl, 2 arbeid i ledighet Indekstall for Inn- Timetjeneste a) ) forsel a) b) c) industrien arbeids- blant engros- b) a) - \ 7 loshets- priser' 4 Den ani- tryg- Total' Mat" Industri land- 1000 malske dede I ait' Flesk Slum. varer bruksp roduktimer arbeids- Ore si 116 pr. dag Pst. Mill. kr. 1000 tonn Aksjeindeks1 I. K. 26.Danmark (forts.) L. F. G. H. Indekstall for leveomkost- M. N. O. 1929.... 101 108 101 105 154 80 103-15.6 1 696 1 610 228 158 1932... 70 84 90 82 157 73 132 881 31.7 1 089 1 079 390 158 1937... 114 119 105 103 163 109 107 1 295 21.9 1 670 1 569 182 152 1938... 105 112 107 105 170 108 103 1 287 21.4 1 624 1 528 181 156 1939.... 103 118 109 106 176 115 104 1 394 18.5 1 742 1 575 190 148 1940... 97 172 136 127 194 97 101 1 315 23.9 1 374 1 508 143 108 1941... 115 203 158 163 206 94 68 1 219 14.9 1 312 1 277 76 53 1942... 122 213 164 169 216 90 55 1 314 9.1 1 207 1 038 20 36 1943... 127 214 167 168 230 96 63 1 379 6.3 1 226 1 298 62 50 1944.... 138 217 168 168 241 95 69 1 395 4.6 1 167 1 361 100 53 1945.... 127 213 170 170 260 86 65 1 230 8.2 698 904 50 61 1944 Jan.... 139 215 167 166 1 95 61 1 258 8.8 89 118 8 6 Feb.... 138 216 - - 233 97 66 1 266 8.5 87 116 12 3 Yfars... 140 216 - - J 98 69 1 306 5.3 96 136 14 2 April... 145 216 168 167 98 73 1 346 3.5 110 106 9 2 VIM.... 146 216 - - 240 98 82 1 393 2.4 100 116 11 3 Juni... 145 217-97 78 1 389 1.9 125 112 7 7 Juli.... 143 217 168 168 92 73 1 247 1.9 98 107 9 6 &IT.... 138 217 - - 244 96 63 1 338 1.9 115 105 3 6 Sept.... 131 218 - - 93 64 1 276 3.4 92 90 4 5 )kt.... 133 218 169 170 90 70 1 404 4.1 90 134 7 8 Nov.... 132 219 - - 248 96 63 1 436 4.7 79 105 8 3 Des... 132 219 - - 96 63 1 386 8.4 87 115 9 2 1945. ran.... 133 219 169 169 96 54 1 296 10.3 79 79 7 2 Feb.... 131 219 - - 246 90 62 1 193 11.6 47 54 5 1 Ilars... 131 220 - - 85 58 1 147 7.7 33 50 5 1 April... 131 219 170 170 80 62 1 123 9.1 30 46 2 - dai.... 130 219 - - 251 77 78 1 124 9.4 23 29 3 2 Funi... 129 213 - - 77 72 1 167 6.9 32 91 3 13 Full... 128 212 170 170 76 72 1 127 5.9 56 70 5 7 tug.... 125 211 - - 262 81 73 1 183 6.3 48 83 3 9 3ept.... 123 209 - - 85 70 1 266 6.7 70 86 5 8 At.... 122 206 170 169 90 66 1 352 6.7 75 99 3 9 -(:)v.... 123 204 - - 277 93 57 1 392 7.0 75 116 5 6 )es... 123 204 - -- 96 55 1 395 11.1 132 101 3 4 1946. Ian.... 128 204 169 169 100 6 67 1 346 13.2 137 98 3 4 Feb.... 128 202 - - 104 66 1 404 8.2 143 93 4 3 ilars... 130 204 -.- J 105 72 1 438 7.4 185 90 3 3 April... 133 205 168 169-103 70 1 440 4.4 175 108 4 4 dai... 133 204 - - - 5 84 93 5 1 194 3.0 195 93 1 7 runi... 134 205 - - - 105 101 1 588 1.6 194 128 10 10 r-uli... 137 206 168 169-106 84 1 570 1.2 259 136 12 11 k.ug.... 137 214 - - 108 74 1 590 1.1 309 147 6 10 ;ept.... 133 215 - - - 110-1 637 1.6 294 155 4 8 1935 = 100. a Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 3 Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, handverk og handel. Hele landet. 5 Arbeidskonflikt. 6 Melk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m. 1946 omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

189 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). 2 7. Storbritannia År og måneder A. Gullbeholdping i Englands bank' B. C. a) Clearingbankene i London' b) Utlån c) D. E. F. Seddelomlup' Dagslånerente' Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' G. a) Total b) Produksjonsindeksl Innskudd Investeringer Matvarer Indekstall for leveomkostninger' Mill. Pst. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1944 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. 146.1 370 4 1 800 4.58 139 163 153 111 120.6 371 4 1 791 1.65 85 86 141 123 85 327.2 505 5 2 287 5 954 5 652 0.75 151 109 155 140 124 327.2 505 2 277 976 637 0.75 123 101 156 141 110 2 0.2 555 2 248 991 608 1.06 114 103 155 141 0.2 617 2 506 955 666 1.00 95 137 185 164 0.2 752 2 970 858 894 1.00 101 153 199 168 0.2 923 3 275 797 1 069 1.02 113 160 200 161 0.2 1 089 3 677 747 1 147 1.04 135 163 199 166 0.2 1 239 4 153 750 1 165 1.10 149 166 201 168 0.2 1 380 4 692 760 1 156 0.98 156 169 203 170 0.2 1 067 3 962 742 1 149 1.09 139 164 199 168-0.2 1 078 3 879 753 1 141 1.13 141 165 200 168 0.2 1 104 3 988 772 1 136 1.13 140 165 200 168 0.2 1 125 4 017 754 1 152 1.13 166 200 168 0.2 1 136 4 051 756 1 161 1.13 145 166 200 168-0.2 1 131 4 100 770 1 169 1.13 152 166 200 168-0.2 1 137 4 121 755 1 175 1.13 156 167 201 169 - - 0.2 1 146 4 161 742 1 180 1.13 157 168 202 170 0.2 1 155 4 251 735 1 183 1.13 167 202 169-0.2 1 164 4 342 735 1 172 1.10 151 167 201 168 0.2 1 190 4 398 738 1 192 1.00 154 167 201 168-0.2 1 239 4 545 754 1 165 1.02 154 167 201 168 0.2 1 220 4 462 753 1 165 1.00 157 167 202 168 0.2 1 217 4 405 759 1 160 1.00 156 167 202 168-0.2 1 236 4 459 771 1 153 1.00 157 168 202 168-0.2 1 235 4 525 739 1 140 1.00 159 168 202 168 0.2 1 270 4 617 749 1 126 1.03 157 168 203 168 0.2 1 285 4 751 761 1 127 1.13 154 170 204 170 0.2 1 306 4 818 758 1 123 1.13 158 171 207 176 0.2 1 326 4 875 756 1 126 1.13 152 171 205 172 0.2 1 333 4 898 763 1 146 1.13 154 170 203 169 0.2 1 322 4 859 790 1 178 0.96 156 169 203 169 0.2 1 328 4 789 799 1 201 0.63 161 169 203 169 0.2 1 380 4 850 815 1 234 0.63 155 169 203 169 0.2 1 331 4 729 829 1 230 0.63 158 172 203 169 0.2 1 323 4 684 837 1 241 0.63 160 172 203 169 0.2 1 328 4 749 853 1 246 0.63 160 172 203 169 0.2 1 348 4 865 834 1 282 0.63 165 173 203 169 0.2 1 342 4 894 848 1 322 0.63 173 173 204 169 0.2 1 364 5 045 883 1 382 0.63 179 173 203 169 0.2 1 387 5 113 877 1 406 0.63 179 177 205 171 0.2 1 368 5 198 896 1 393 0.63 176 177 205 171 0.2 1 359 5 302 921 1 393 - - 177 - - 1 Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m. 1937 11 banker. tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. 4 Beregnet p. g. a. kvartalstall. 5 Bare forretninger på England og Wales. 6 Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av mhnedstall. 1924 = 100. 1930-= 100. Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 = 100. " 1924 100.

1946. 190 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia (forts.) År og måneder I. a) Produksjonl av Stål b) Kull K. a) Total b) Industri L. M. 1000 tonn 1000 personer Mill. N. Ervervsbefolkning3 Arbeidsledighet blant forsikrede arbeidere Innførsel4 Utførsel5 0. a) Indekstall for utenrikshandelen Innførsel 1) Verdi 7 2) Volum 8 b) 1) Verdi 7 Utførsel 2) Volum' 1929 1932 1937 1938 1939 1940.... 1941 1942 1943 1944 1945 1941 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug Sept Okt. Nov. Des. 1945 Jan Feb. Mars April. Mai.... Juni Juli..... Aug Sept Okt Nov. Des. 1946 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept 2 185 2 101 250 200 254 250 238 244 251 233 227 242 258 244 224 245 233 208 210 236 239 244 220 216 241 246 237 211 238 214 186 241 243 247 222 229 247 256 252 262 240 226 226 238 2 4 960 2 4 014 4 610 4 353 4 437 4 290 3 957 3 930 3 815 3 688 3 499 3 793 3 847 3 634 3 460 3 969 3 749 3 686 3 185 3 819 3 876 3 911 3 538 3 506 3 693 3 718 3 591 3 161 3 778 3 386 2 501 3 633 3 742 3 733 3 420 3 410 3 607 3 772 3 440 3 921 3 586 3 492 3 065 3 759-19 750 - - 22 281-21 569-21 335 21 217 21 134 20 969 20 836 20 692 20 531 20 422 20 314 20 230 20 113 20 102 - - 1 212 2 756 - - - 17 920 1 480-918 331-119 17 121 86-78 16 209 160 92 - - 86 - - 73 - - 90 - - 111 - - 95 - - 120 - - 15 981-15 903 253 15 961-15 970-16 115 360 16 245 388 16 450 404 16 622 403 16 800 406 16 974 408 17 070 392 17 354 395-389 1 111 651 953 858 840 1 126 1 132 992 1 227 1 291 1 051 92.4 104.2 109.7 107.3 118.7 116.1 107.2 113.4 104.6 109.4 118.1 92.2 99.6 89.9 88.3 89.2 98.9 109.0 93.0 92.3 75.8 66.3 86.1 71.5 91.9 75.7 98.8 94.1 112.3 98.8 96.7 116.1 102.3 729 365 521 471 439 415 365 271 233 265 393 22.3 17.1 19.9 22.5 30.7 18.3 17.1 13.9 23.1 24.8 29.8 25.2 25.7 23.2 24.1 36.2 28.7 38.9 33.0 37.1 30.0 43.1 29.9 46.2 57.1 60.0 67.1 69.4 85.2 65.0 91.9 77.4 70.8 86 111 84 108 75 90 83 77 120 113 113 108 110 112 111 99 130 154 164 179 188 195 198 97 94 82 71 78 80 63 106 135 152 178 191 197 186 94 72 56 36 29 31 45 195 195 196 196 197 198 199 198 197 196 198 198 200 200 202 204 204 206 207 208-10 8 77 85 1 79 ' Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Årsoppgavene er mediotall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 6 1929: 1924 100; 1932: 1930 = 100; 1937-38: 1935 100; Î. o. m. 1939: 1938 100. 7 Årstallene for verdien er tall for desember måned. 8 1942-45 ekskl. krigsmateriell. i J J i J J 67 67 62 53 63 69-184 183 183 184 184 182 183 181 184 184 186 186 189 191 191 192 198 198 200 202-1 j 1 j 1 J 29 34 25 37 33 48 46 55 84 98 - -

19 1 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder I A. Gullbeholdfling i B. Frankrikes Bank. 1VIilliarder frcs. Beholdfling - av lan uten- s d k va lui a ' IVIillioner fres. C. Seddelom" lop Milliarder fres. D. Folioinnskudd i 4 store privatbanker" Millioner fres. E. F. 28. Frankrike G. Ak sje_ indeks" Indekstall for e"- grospriser" Indekstall for detailpriser 5 H. Pro- duksions _ in_ deks" I. Stal- pro- d!-ik" ;, e 1000 tonn K. Ar_ beidsledig- het" 1000 personer L. M. Innførsel" Utførsel" Millioner fres. a) b) N. Volumindeks for utenrikshandelen" Innførsel Utforsel 929... 4L67 25 942 68.6 13 365 507 627 604 109 808 1 58 282 50 072 115 99.932... 83.02 4 483 85.0 15 246 245 427 532 78 470 274 29 826 19 684 102 58 _937... 2 58.93 911 93.8 11 326 227 581 572 89 658 351 42 316 23 935 104 57.938... 3 87.27 817 110.9 12 259 209 653 658 83 514 379 45 981 30 586 93 61.939 97.27 112 151.3 14 811 " 112 ' 1O5' 108 95 657 353 43 786 31 590 218821 99.940... 4 84.62 42 218.4 20 765 12 140 139 135 16 - - 693 45 770 17 511 64 45 _941... 84.60 37 270.1 30 799 13 308 171 164 65 195 259 24 936 15 777 28 35 _942... 84.60 37 382.8 34 236 479 201 191 59 180 65 25 880 29 591 23 50 [943... 84.60 37 500.4 39 319 540 234 233 54 194 20 13 945 35 341 12 46 _944... 5 75.15 42 572.5 48 385 551 265 297 41 106 15 7 736 23 961 6 27 945 9129.82 67 570.0 78 038 453 375 403 46 134 16 54 837 11 393 39 10 1944 Fan... 84.60 37 506.0 43 332 483 253-56 201 - - 10 51 Feb. 84.60 37 514.3-489 254 277 57 202 - - 12 54 tiars.. 84.60 37 530.2 520 254-56 213 - - 12 53 ipril.. 84.60 37 539.1-255 - 54 188 - - 9 53 Vlai... 84.60 37 552.0-267 290 44 103 - - 5 34 Tuni 84.60 37 576.9 48 996-268 - 36 75 - - 8 24 Tuli... 84.60 - - - 627 271-29 77-5 18 tug. 84.60-620.0-656 271 305 19 57 - - 4 18 Sept. - - 642.0 51 948 548 266-21 13 - - 2 11 Md. - 632.0 52 282 589 265-28 41 - - 1 2 T-ov. - 605.0 49 836 527 272 316 34 51 - - 1 0 Des... i 75.15 42 572.5 48 118 489 276-37 58 - - 1 3 1945 Tan. 75.15 42 562.7 49 133 512 277-32 55 30 303 80 1 1 Feb. 75.15 42 568.9 50 568 505 286 337 34 60 26 754 180 4 2 Vlars.. 75.15 44 580.1 52 435 498 290-38 82 11 937 454 4 4 kpril.. 75.15 44 580.9 54 679 469 327-41 90 16 1 415 428 7 5 Vlai... 75.15 45 548.9 76 000 414 366 374 41 101 14 1 901 539 11 6 Tuni 75.15 45 9-100790 386 375-45 126 8 3 157 851 16 9 Juli... 75.15 46 444.5 94 830 360 377-47 119 8 3 633 994 24 12 kug. 75.15 46 469.7 90 257 421 393 434 45 139 8 4 978 1 161 30 15 Sept. 75.15 46 496.3 89 928 477 429-56 169 16 4 662 1 383 32 17 Rt. 7 65.15 47 528.9 91 229 467 447-65 207 18 9 881 1 487 80 16 N-ov. 65.15 44 545.8 90 436 441 462 515 68 227 17 10 289 1 661 86 15 Des.. 8129.82 67 570.0 96 170 450 469-65 234 18 12 929 2 175 109 18 1946. Tan... 129.82 67 592.4 94 791 433 479 - " 65 231 21 11 544 2 399 95 19 Feb. 129.82 67 605.2 94 521 461 488 558 72 244 24 13 512 3 728 106 25 Vlars.. 129.82 67 613.4 94 645 452 548-74 297 23 12 006 4 194 77 25 kpril.. 129.82 3 616.1 95-236 448 559-79 319 22 20 885 7 568 124 42 [ai... 8 94.82 3 625.8 96 418 532 624 587 84 341 20 19 798 7 258 117 4C Juni 94.82 4 629.2-540 604 - - 345 16 28 527 8 504 187 46 Juli... 94.82 5 625.2 569 571 - - 378 13 23 349 7 956 - - A.ug. 94.82 3 633.3 583 698 - - - - 20 308 8 565 - iept. 94.82 3 667.6-728 - - - - - - Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 25 / 3 1936: 1 fr. -- 0.05895 gram fint gull. 26 / 3 1936-22 / 7 1937: 1 fr. -- 0.0441 gram. 23 / 7 1937-18/ii 1938: 1 fr. 0.0387 gram. 3 16/11 1938-7/3 1940: 1 fr. = 0.02475 gram. 4 7 / 3 190 oppskriving til 1 fr. = 0.021006 gram, sambidig 3D milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 5 Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank. 6 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr. - 0.00746 gram. 7 10 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. 8 35 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. I tiden 4.-15. juni 1945 foregikk seddelinnlosing. F. o. m. juli gjelder tallet nye sedler. " Gjennomsnittstall. J. T. o. m. 1938: 1913 100; senere 1938 = 100. Ved minedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 12 5 måneder. " 10 måneder. 14 T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. 15 Matvarer, lys og brensel (31 artikler). Byer med over 10 000 innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 -- 100; senere 1938 100. 1' T. o. in. 1939: 1928 100; senere 1938 = 100. F. o. m. 1946 ny serie.. 7 Gjennomsnitt pr. måned. " Arbeidsledige som får understøttelse. Ved minedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. 20 Innenlandske varer. 21 T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere 1938 = 100.

1946. 192 Ar og måneder A. B. Gullbeholdning i Pengemengde Federal Re_ i omlop' servebankenei C. a) Folio- in - skudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlemsbanker3 Mill. $ b) UtltIn 29. De Forente Stater D. Pst. E. Aksje" indeks 5 F. Rente på statsobligasionee Indekstall for engrospriser 6 G. Indekstall for leveomkostn.7 a) Total b), e) Investerlinger Matkvia'" varer Cents pr. time I. H. Time" fortieneste. 1 industriens pro _ duksions- - in _ deks9 K. Stålproduk - sjonen a ) Gj.sn. måne Pr' d 1000 shorttons b ) I pst. av ka p asite ten" 1929.... 2 857 4 865 14 118 17 649 5 514 3.60 189 95 123 133 56.6 110 5 258 8f. 1932.... 3 149 5 676 11 758 10 297 8 507 3.68 46 65 98 87 45.8 58 1 275 2( 1937.... 9 461 2 6 550 14 431 9 387 12 015 2.68 131 86 103 105 63.4 113 4 805 71 1938.....12123 6 856 15 986 8 430 13 219 2.56 100 79 101 98 63.9 89 2 675 4( 1939.... 15 453 7 598 18 566 8 674 14 413 2.36 95 77 99 95 64.4 109 4 450 6t. 1940.... 19 921 8 732 22 299 9 390 16 137 2.21 88 79 100 97 67.0 125 5 648 8] 1941.... 20 764 11 160 23 650 11 370 18 715 1.95 5 80 87 105 106 73.8 162 7 013-1942.... 20 889 15 410 28 257 10 321 31 148 2.02 71 99 117 124 85.3 199 7 174-1943... 20 148 20 449 33 895 10 839 38 895 1.91 95 103 124 138,96.1 239 7 406-1944.... 18 691 25 307 34 667 12 630 47 257 4 2.48 102 104 126 136 101.9 235 7 470 9( 1945.... 1944 17 863 28 515 37 066 15 890 520õ8 2.37 123 106 128 139 102.3 203 6 645 89 Jan.... 20 120 20 529 31 873 11 431 40 746 2.49 96 103 124-100.2 240 7 587 9( Feb.... 19 911 20 824 32 327 11 535 41 755 2.49 96 104 124-100.3 240 7 188 91 Mars... 19 766 21 115 32 660 11 018 40 994 2.48 98 104 124-100.6 238 7 820 9( April... 19 553 21 552 34 649 10 256 40 418 2.48 97 104 125 135 101.3 237 7 588 9( Mai.... 19 427 22 160 36 208 10 081 39 907 2.49 99 104 125 136 101.7 236 7 697 91 Juni... 19 312 22 504 33 008 12 164 42 872 2.49 104 104 125 136 101.7 236 7 229 94 Juli.... 19 115 22 699 33 597 11 487 45 430 2.49 107 104 126 137 101.8 232 7 493 94 Aug.... 19 048 23 292 35 097 11 065 44 635 2.48 105 104 126 138 101.6 235 7 493 94 Sept... 18 914 23 794 35 435 10 980 43 693 2.47 102 104 127 137 103.2 234 7 230 94 Okt.... 18 820 24 425 37 587 11 371 42 543 2.48 106 104 127 136 103.1 234 7 616 9( Nov.... 18 768 25 019 38 539 11 665 43 428 2.48 105 104 127 137 103.5 232 7 279 94 Des. 1945... Jan.... 18 684 25 290 36 076 12 107 47 139 2.44 110 105 127 137 104.6 234 7 206 8E Feb.... 18 587 25 751 37 018 11 634 46 867 2.38 115 105 127 137 104.3 236 6 655 91 Kars... 18 519 25 899 37 347 11 180 46 617 2.40 114 105 127 136 104.4 235 7 708 95 April... 18 465 26 189 39 147 11 316 45 860 2.39 117 106 127 137 104.4 230 7 292 92 Mai.... 18 360 26 528 40 378 11 636 45 905 2.39 120 106 128 139 104.2 225 7 452 92 Juni... 18 106 26 746 36 367 13 835 49 702 2.35 122 106 129 141 103.8 220 6 842 87 Juli.... 18 040 27 108 37 533 13 393 50 303 2.34 119 106 129 142 103.3 210 6 987 8 Aug. 17 926 27 685 38 140 12 841 49 705 2.36 119 106 129 141 102.4 186 5 736 71 Sept.... 17 919 27 826 38 690 12 586 48 444 2.37 128 105 129 139 98.7 167 5 983 76 Dkt.... 17 879 28 049 39 592 12 510 48 435 2.35 134 106 129 139 98.5 162 5 598 69 Nov.... 17 871 28 211 40 247 13 632 48 749 2.33 138 107 129 140 99.0 168 6 201 79 Des.... 17 863 28 515 37 066 15 890 52 058 2.33 142 107 130 141 99.4 163 6 059 75 1946 Jan.... 17 983 27 917 38 026 15 190 53 021 2.21 148 107 130 141 100.3 160 3 872 50 Feb.... 18 049 27 954 37 610 15 178 52 970 2.12 146 108 130 140 100.2 152 1 393 20 Vlars... 18 075 27 879 37 116 15 690 50 285 2.09 145 109 130 140 103.5 168 6 507 83 N.pril... 18 098 27 885 38 242 15 053 49 380 2.08 156 110 131 142 105.8 165 5 860 78 Vlai. 18 092 28 120 38 941 14 904 48 983 2.19 159 111 132 143 107.1 160 4 072 52 Tuni... 18 103 28 245 39 522 14 917 46 831 2.16 157 113 133 146 108.4 170 5 660 75 Tuli.... 18 105 28 254 39 362 14 912 45 750 2.18 153 124 141 166-173 - - Aug.... 18 098-39 303 15 078 44 905 2.23 - - - - - - - - 3ept.... 18 097 - - - - - - - - - - - - - 18 691 25 307 34 667 12 630 47 257 2.48 106 105 127 137 104.0 230 7 366 92 Ved utgangen av Ar og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger på ukerapporter fra medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m. 1932 i 90 byer). Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m. 1937 gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. 4 T. o. m. 1943 delvis skattefri «Treasury Bonds, med lopetid på 12 år eller mer; senere skattbare areasury Bonds, med lopetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m. 1940 basis 1926 = 100, senere 1935-30 = 100. 6 Gj.snitt for år og måned. 1926 = 100. 7 Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt. 1935-39 = 100. 8 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt 1935-39 = 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige. Pst.

193 Nr. 7-9. Økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) År og måneder L. M. Automobilproduksjonen' a) I alt N Ṡysselsetting i industrien' a) Antall sysselsatte b) b) Herav uten sysselsetting Ervervsbefolkning Indekstall' O. Indeks for varetransport' P. Q. Inn- Utforsel torse 6I 6 a) Indekstall for utenrikshandelen 7 Innførsel' b) Utførsel' S. Nasjonalinntekt 10 1000 stk. 1000 personer 1) Mill. $ Verdi 2) Volum 1) 2) Verdi Volum arder $ L929 447 [932 114 [937 401 1 938.. 208 [939 297 1940 373 1941 403 1942 1943 1944 62 1945 63 1_944 Jan..... 59 Feb... 56 Mars. 56 April. 56 Mai 57 Juni 61 Juli 62 Aug.... 69 Sept... 65 Okt... 64 Nov.. 69 Des... 71 1945. Jan... 67 Feb... 64 Mars.. 75 April. 67 Mai 71 Juni... 66 Juli 55 Aug.. 46 Sept.. 33 Okt.. 59 Nov. 89 Des.... 60 1946. Jan..... 114 Feb..... 77 Mars.... 129 April.. 231 Mai 228 Juni.. Juli Aug.... Sept.... 301 10 327 6 610 10 423 8 890 10 078 51 231 6 320 10 780 54 101 5 013 12 974 54 496 2 382 15 051 53 482 1 070 16 924 52 620 840 16 121 252 790 2 1 148 13 897 51 430 1 080 16 910 51 150 890 16 819 51 360 870 16 642 52 060 770 16 391 52 840 880 16 203 54 220 1 000 16 093 55 000 1 000 16 013 54 010 840 15 943 53 030 780 15 764 52 870 630 15 614 52 210 680 15 529 51 250 680 15 554 50 960 840 15 633 51 430 880 15 595 51 660 830 15 445 51 930 770 15 178 52 030 730 14 885 53 140 1 080 14 538 255 220 2 950 14 130 54 350 830 13 762 52 900 1 650 12 022 53 110 1 550 11 893 53 440 1 710 11 910 53 310 1 950 11 851 53 710 2 290 12 098 54 340 2 650 11 458 55 660 2 710 12 070 56 900 2 350 12 606 57 630 2 310 12 719 59 300 2 560 12 771 103 64 106 90 100 108 132 154 178 172 150 179 179 177 175 173 173 171 171 169 168 167 168 168 168 167 164 161 157 152 148 128 127 128 128 131 122 130 137 138 140 140 116 4 399 70 1 323 111 3 084 94 1 960 107 2 318 118 2 625 147 3 345 178 2 745 201 3 372 209 3 916 198 4 136 5 241 1 611 3 349 3 094 3 177 4 021 5 147 8 080 12 716 14 261 9 806 207 300 1 124 212 313 1 107 212 359 1 197 211 360 1 231 214 386 1 455 212 331 1 297 208 294 1 197 211 304 1 191 206 282 1 194 206 329 1 144 206 323 1 187 201 336 939 203 334 903 216 325 887 221 365 1 030 218 366 1 005 218 372 1 135 218 360 870 207 356 893 194 360 737 182 335 514 171 344 455 180 322 639 172 297 736 183 394 799 188 319 671 192 384 815 155 406 758 161 397 851-385 878 113 131 34 79 79 131 51 94 59 108 66 113 84 134 72 98 79 112 101 120 106 122 95 116 95 115 112 132 111 131 117 136 101 118 90 106 93 111 87 104 103 122 102 121 104 124 111 129 103 122 115 131 112 128 114 130 106 122 108 125 111 126 103 119 108 123 98 113 88 99 125 96 117 123 122 116 139 107 128 135 131 115 35 74 68 70 88 112 176 282 313 214 291 289 309 318 379 339 320 320 319 304 316 248 240 234 271 264 301 227 228 192 135 118 164 192 210 175 212 199 219 230 132 83.3 69 40.0 105 71.5 105 64.2 110 70.8 129 77.6 154 96.9 194 122.2 288 149.4 281 160.7 193 161.0 276 11 270 292 296 348 305 290 276 276 259 269 216 204 198 231 231 261 198 201 173 135 119 166 198 214 176 211 194 213 1 167.6 I 166.2 Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 2 F. o. m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis større antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 4 1939= 100. Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom storre ledningssystemer. Dagsgj.snitt 1935-39 = 100. 6 Oppgavene gjelder generalhandelen. 7 1923-25 = 100..Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. 9 Av innenlandske varer. ' 9 Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Ingen korreksjon for sesongvariasjoner. Kvartalsvise anslag over årets nasjonalinntekt. 158.4 150.7

1946. 194 Monthly Statistics. English translation. 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Currency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupati on less German demand deposits. L. Repayment on German advan.- ces by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A, Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial. failures. B. Compromise negotintions. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M Canning industry. N. Other food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. an hour. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly supplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municipalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities. d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g, Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1) Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in,(riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans.ranted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock i n <Nasjonalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circula. tion. D. Demand deposits ir private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index ol stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index, a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of horns worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A. Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Production of: a. Steel. b. Coal. K. Working population. a. Total b. Industry. L. Unemployment among insured workers. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index ligures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price indexe G. Retail price index, H. Index of industrial production. I. Steel production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation. P. Imports. Q, Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

195 Nr. 7-9. i.nnées et mois. 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements â. courte échéance à. l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à. vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts â. vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 111. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à. vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt, 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à. vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. I). Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs â la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. [O. Intérêts effectif; des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à. la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de L à. New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques). cellulose et papier. K. Industrie textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à. l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à. la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à. la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. 13. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'imo:tation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à. vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. 14. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. h. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les Pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation, a. Total. b. Export. de porc. c. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à. Londres. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. 13. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomâge. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à. vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts â. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

1946. 196 Spesialartikler. Utenrikshandelen etter krigen. Av byråsjef Øyvind Sundsb ø. I «Vareomsetningen med utlandet» blir det for hver måned offentliggjort tall over de totale verdibeløp for innførsel og utførsel med fordeling på varegrupper og på produksjons- og forbruksland og mengdetall for et fast utvalg av viktigere varer. I «Vareomsetningen» blir det ikke gitt noen analyse av tallene. En skal i det følgende forsøke å vise de viktigste hovedtrekk i utviklingen av vår utenrikshandel etter frigjøringen. Da Handelsstatistikken omfatter ea. 3 000 særskilt spesifiserte vareposter, er det vanskelig å gi selv en noenlunde fullstendig framstilling av alle de forskjellige tendenser som gir seg utslag i tallene. Et middel til med noen få tall å gi en samlet oversikt over bevegelsen i utenrikshandelens omfang har en dog i volumindekstallene. Indekstallene over volumet av utenrikshandelen er blitt beregnet av Byrået siden forrige verdenskrig. Inntil 1935 ble disse volumtallene beregnet for hvert kalenderår med 1913 som basis. For årene 1936-38 beregnet en kvartalsvise volumtall med 1935 som basis. Ved krigsutbruddet i september 1939 fant en det nødvendig å begynne å beregne bevegelsen i utenrikshandelens volum mer kontinuerlig. Disse beregninger ble ført tilbake til januar 1938, og er senere foretatt for hver måned. For at ikke arbeidet skulle ta altfor lang tid, ble månedstallene beregnet på et utvalg av de viktigste varer, nemlig dem som er tatt med i «Vareomsetningen med utlandet». Som basis ble det brukt et månedsgjennomsnitt av 1938. Innførsel. Følgende tabell gir en oversikt over innførselens volum i tiden fra frigjøringen til utgangen av 1. halvår 1946. Volumtall ( 1938 = 100). Varegrupper 1945 1946 Mai aug. Sept. des. Jan.--juni Juli 1945 juni 1946 Korn og kornvarer Frukt, grønnsaker Kolonialvarer Oljefrø, fettstoffer Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer. smøreoljer Malmer og slagg Metaller, rå- og halvfabrikata Skip Andre varer 195 28 83 3 75 25 32 12 133 46 84 69 104 49 64 52 44 54 59 48 22 28 87 49 77 83 71 70 70 71 67 17 33 22 85 89 77 49 3 62 74 56 64 Total, uten skip 51 71 62 67 Total, med skip Fit 67 52 66

197 Nr. 7-9. Volumtallene er spaltet opp i delindekser for å vise bevegelsen innen de viktigste varegrupper. Volumtallene for etterkrigstiden er også spaltet opp på 3 forskjellige tidsrom, nemlig mai august 1945, september desember 1945, januar juni 1946. Den første perioden mai august 1945 domineres av tilførsler gjennom Civil Affairs. I den neste periode september desember 1945 er det de statskjøpte varer som utgjør hovedmassen av importen, idet tilførslene av Civil Affairs' varer begynner å ebbe ut, og den private import er ennå ikke kommet ordentlig i gang. Også i 1. halvår 1946 utgjorde de statskjøpte varer en betydelig del av den samlede import, men etter at vi i slutten av 1945 begynte å inngå betalings- og varebytteavtaler med de forskjellige land, er den regulære privatimport blitt av stadig større betydning. Ser en på volumtallene for de enkelte varegrupper, finner en at det i sommermånedene 1945 var en særlig stor import av korn og skip. Kornimporten var omtrent det dobbelte av det normale, og skipsimporten var ea. 30 pst. større. Den store skipsimporten i disse månedene består av nybygginger levert fra Sverige, og som var kontrahert flere år i forveien. Ellers var importen av forskjellige matvarer og tekstilråstoffer relativt meget stor. Av industrielle råstoffer ble det bortsett fra noen få varer innført rent ubetydelige mengder i denne første perioden. I de siste 4 måneder av 1945 får vi ikke den opphoping av import på noen få spesielle varer som vi hadde i de første fredsmånedene. Volumtallenes fordeling på varegrupper tyder på at importen er blitt betydelig mer allsidig sammensatt. Importen av matvarer er ikke lenger så dominerende som før, og på den annen side er industrielle råstoffer, halvfabrikata og hjelpestoffer steget sterkt i volum. Volumtallene for 1. halvår 1946 viser stort sett den samme fordeling på varegrupper som de siste måneder av 1945. Da flere av varegruppene i volumtabellen er temmelig omfattende, vil volumtallene ikke vise den ujevne import av de enkelte varer innen gruppen. For h vise hvordan mengdetallene for en del av våre viktigste importvarer har stilt seg etter krigen, har en satt opp følgende tabell. Importen er oppdelt på de samme tidsrom soin i volumtabellen. Som nevnt under omtalen av volumtallene har det etter krigen vært en særskilt stor innførsel av matvarer og denne konsentrerte seg i en utpreget grad på de første fredsmånedene. Av hvete og rug ble det således i månedene mai august 1945 innført nesten like meget som i hele 1938, og for farin var importen litt over halvparten. Av andre viktige matvarer i denne tiden kan nevnes saltet flesk med en import på 5 800 tonn, kjøtthermetikk 5 700 tonn, smør 6 300 tonn, hvetemel 35 900 tonn og kjeks med 6 700 tonn. Bortsett fra hvetemel var importen av disse siste matvarer av helt uvesentlig betydning for det innenlandske forbruk før krigen. Av andre matvarer må nevnes kaffe med en innførsel på 4 100 tonn eller omtrent 4/ 5 av normalt. Innførselen av frukt og grønnsaker var derimot av liten betydning. Av Va-stoffer, oljefrø og gjødning fikk vi betydelig mindre enn før krigen,

,» 1946. 198 Innførselsmengder for en del viktigere varer. 1945 1946 Vare Juli 1945 Maiaugust des. Sept.-- Jan.-- 1938 juni 1946 juni Hvete tonn Rug )) Sukker (farin) )) Mais )> Eggehvitefôr» Oljefro» Superfosfat.....» 40 % Kali» Rå, uberedte huder..... Ull» Bomull» Ulltøyer....» Bomullstøyer» Steinkull >> Bensin» Brenseloljer» Koksalt # Ildfast stein» Malmer» Stål, stang- og boltjern..» Jernplater» Jern- og stålror» Halvfabr. av kobber, bronse og messing.............» Forskj. ferdige jernvarer....» 148 943 103 178 43 754 6 251 19 322 596 1 642 1 854 139 112 343 440 13 980 20 784 36 842 998 370 1 183 184 6 284 34 408 57 515 10 301 37 815 9 775 19 314 1 278 661 1 086 3 729 376 703 643 458 22 729 78 564 74 286 1 634 28 935 14 799 24 318 3 438 2 312 2 118 63 542 44 681 39 127 9 023 7 558 11 515 37 837 24 749 2 602 597 144 428 3 174 653 415 105 660 132 462 113 440 2 542 68 170 15 753 38 493 4 760 2 072 3 382 210 524 164 733 164 593 131 391 72 700 81 308 46 838 148 273 23 584 89 700 30 289 102 485 53 071 46 342 24 749 23 502 3 263 3 908 3 225 770 5 278 3 291 903 1 698 3 986 4 568 1 574 833 2 269 849 142 106 176 727 221 290 337 281 224 078 238 222 4 539 9 633 97 105 368 569 30 869 44 709 63 982 66 413 8 349 22 943 4 290 1 494 5 711 20 821 når vi ser bort fra superfosfat hvor vi fikk inn hele 19 300 tonn, dvs. bort i mot halvparten av totalinnførselen 1938. Importen av råstoffer og hjelpestoffer for industrien var også relativt ubetydelig i denne første etterkrigsperioden. For ull og bomull var det dog en meget større import enn normalt, nemlig over det dobbelte av hele 1938 importen for ull og over halvparten av 1938 importen for bomull. Importen av steinkull kom opp i 343 000 tonn, dvs. omkring halvparten av importen i 4 måneder for krigen. Av jern og stål ble det innført bare en liten brøkdel av det normale, og av malmer ble det ikke importert noe i det hele tatt. Av ferdige forbruksvarer var importen også av helt ubetydelig omfang, bortsett fra matvarer og en del tildelinger fra Civil Affairs av klær, sko og såpe. I løpet av sommer-månedene 1945 ble de viktigste behov for nødvendig minimumslagring av matvarer stort sett dekket. I den neste fire-månedersperiode får vi en betydelig nedgang i matvareinnførselen, mens importen av råvarer og hjelpestoffer for industrien stort sett viser en tilsvarende stigning. Ser vi således på importen av hvete går den ned til ca. 1/ 5 av importen i de fire foregående måneder. Importen av rug går ned til ca. halvparten og sukker til ca. fjerdeparten. På den annen side får vi en meget sterk stigning i importen av kull, brennseloljer, salt og jern og stål. Importen av bomull stiger til det dobbelte og ullimporten er også meget stor, selv om det er en betydelig svikt

199 Nr. 7-9. i forhold til forrige periode. For tøyer av ull og bomull lå importen ikke så langt unna tallene fra før krigen. Tallene for første halvår 1946 viser stort sett den samme tendens som de siste måneder i 1945. Innførselen av matvarer kommer ikke på langt nær opp mot de store tallene fra sommeren 1945, mens innførselen av råstoffer og hjelpestoffer for industrien stort sett har vært stigende. For de fleste varers vedkommende er det dog fremdeles en betydelig svikt i forhold til den normale innførsel. Av andre varer med relativt stor innførsel etter krigen og som ikke er nevnt i tabellene foran, kan nevnes etsnatron, med en import i tidsrommet juli 1945 juni 1946 på 4 200 tonn, aluminiumsulfat med 4 100 tonn, automobildekk med 1 000 tonn, cellulose med 82 000 tonn beregnet tørrvekt, china clay med 5 800 tonn, glaserte rør med 3 600 tonn, fliser med 1 000 tonn, sanitære bygningsartikler av fajanse og pottemakerarbeid med 400 tonn, vindusglass med 350 tonn og båndjern med 13 700 tonn. Som nevnt foran har importen av mer varige forbruksartikler vært av meget beskjedent omfang. Å vise dette ved noen få mengdetall er ikke råd, da varene er spredt på mange forskjellige vareposter som hver for seg er av forholdsvis liten betydning. En oppsummering av mengdetall for varer innen samme gruppe vil heller ikke gi et sikkert holdepunkt for endringene fra tid til annen, idet en ikke får tatt hensyn til forskyvning i varekvaliteter og varesammensetning. En har dog gjort et forsøk på å vise omfanget av importen av ferdige jernvarer ved å summere vekttallene i gruppen «Arbeider av uedle metaller». For året juli 1945 juni 1946 var importen 5 700 tonn, eller ca. 25 pst. av importmengden i 1938. Varespektret i gruppen er dog meget omfattende. På den ene side har en med bygningsmaterialer som spiker, radiatorer, utslagsvasker etc., og på den annen side husholdningsgjenstander som kjøkkenutstyr, møbler etc. Bearbeidelsesgraden er også høyst forskjellig, idet den for det ene omfatter varer som ovner, tomfat, badekar etc., og for det annet barberblad, synåler, penner m. v. Når en allikevel har brukt vekttallet som mål for importens storrelse, er det fordi tallene for de enkelte vareposter ikke viser noen spesiell tendens i forskyvningen i varesammensetningen. For kapitalvarer som maskiner, apparater o. 1. er det uråd å vise importens størrelse bare ved mengdetall. For mesteparten av disse varer har en enten ingen mengdeoppgave eller også bare oppgaver over stykkantall. Da innførselen av maskiner og apparater er forholdsvis lite spesifisert, vil en sammenlikning av stykkantallene lett gi et misvisende bilde. Innen samme varepost kan det nemlig komme maskiner av høyst forskjellige typer og størrelser. For å kunne vise hvordan importen av maskiner o. 1. har stilt seg etter krigen, må en derfor ty til verditallene. På grunn av prisstigningen kan en dog ikke foreta en direkte sammenlikning med verditallene fra før krigen. Verditallene etter krigen må, først reduseres med den gjennomsnittlige prisstigning for de varer som er med i verdisummen. På grunnlag av innførselsoppgavene er det ikke mulig å beregne denne prisstigningen. Men da en vet at det gjennomgående har vært en meget

1946. 200 betydelig stigning jevnt over det hele, vil en dog av verditallene kunne se at importen har vært betydelig mindre enn hva den var før krigen. Ikke elektriske maskiner hadde således i tiden juli 1945 juni 1946 en importverdi på 42.3 mill. kr. mot en verdi på 67.4 mill. kr. i året 1938. Volumet vil da ligge på omkring 30-40 pst. av 1938 under forutsetning av en prisstigning på 100 pst. Importen av elektriske maskiner har vært relativt større. Her kommer vi i samme etterkrigsperiode opp i 36.3 mill. kr. mot 45.6 mill. kr. i 1938, slik at vi med samme prisstigning skulle nå opp i et volumtall på ca. 40 pst. Utførsel. I den første tiden etter freden lå utførselen helt nede. I denne tiden var det praktisk talt ingen eksport til andre land enn Sverige og Danmark. Det var også bare med disse to land vi hadde betalings- og varebytteavtaler som fortsatte å gjelde etter den tyske kapitulasjon. Den neste betalings- og varebytteavtale kom først i stand med Belgia og Luxembourg den 23 oktober. I november fikk vi betalingsavtalen med <Sterlingområdet» (Storbritannia med dominions, kolonier og mandater, unntatt Canada og Newfoundland). Først etter at betalingsforholdene ble ordnet, kunne eksporten begynne å ta seg opp for alvor. På samme måte som for innførselen er det beregnet månedlige volumtall for utførselen, slik som vist i følgende tabell: Volumtall ( 1938 =- 100). Varegrupper 1945 Mai aug. Sept. des. 1946 Juli 1945 Jan. juni j u ni 1946 Sild og fisk 26 Fiskehermetikk 3 16 Fettstof fer 8 Gjødning 81 96 Papirmasse 13 Papir og papp 15 44 Huier og skinn 3 25 Malmer og slagg 2 5 Metaller, rå og halvfabrikata... 9 13 Skip 16 Andre varer 6 18 Total uten skip ii 25 Total med skip 10 24 104 61 108 59 41 23 108 100 29 19 117 76 43 31 18 11 39 24 20 15 29 22 59 40 57 38 I de første fire etterkrigsmåneder var utførselen som nevnt meget liten. Det eneste unntak av betydning har vi for gjødning som bare lå ca. 20 pst. under det normale. I de siste måneder av 1945 tar utførselen seg en del opp, men i forhold til førkrigseksporten er tallene fremdeles meget små. Unntatt gjødning som er kommet opp på førkrigsnivået, er det bare papir og papp som kommer opp i et volum på over 25 pst. av 1938 volumet. Viktige eksportvarer som fiske-

201 Nr. 7-9.,11 11,01.11 11...# hermetikk, papirmasse og metaller, kommer ikke opp i mer enn 10-15 pst. av 1938-volumet, mens utførselen av malmer bare når opp i 5 pst. Det er først i 1946 at utførselen kommer i gang for alvor. Oppgangen er dog høyst ujevn. Mens utførselen av fisk, hermetikk og gjødning og papir og papp er nådd opp i høyere volumtall enn i 1938, ligger utførselen av fettstoffer, papirmasse, malmer og metaller fremdeles langt under førkrigsnivået. Da en ved beregningen av volumtallene ikke har tatt hensyn til sesongsvingningen, vil en særlig for varegruppen sild og fisk få altfor gunstige volumtall. For å vise hvordan utførselen av de viktigste varer har stilt seg i den tiden som er gått siden frigjøringen, har en satt opp følgende tabell: Utførselsmengder for de viktigste varer. Varegrupper Maiaugust 1945 Sept. des. 1946 Jan. juni Juli 1945 juni 1946 1938 Fersk sild tonn» fisk Tørrfisk Klippfisk Salt sild Salt fisk Hermetikk Sild- og fiskemel Tr an hi Herdet fett tonn K alsiumkarbid Kvelstoffgjødning Tremasse, våt Cellulose, tørr Papp og kartong Avispapir Pakkpapir Trykk- og skrivepapir S ølvrevskinn stk. Svovel tonn Sement Kleber og talkmel Jernmalm Kisavbrann Svovelkis Ferrolegeringer Aluminium Sink Nikkel 19 1 1 423 386 781 129 350 122 143 6 494 1 050 11 470 1 030 806 309 1 761 5 012 6 005 567 372 557 817 1 223 1 071 2 356 50 14 780 1 026 947 950 15 829 40 355 146 852 18 439 12 685 3 088 20 196 3 377 10 105 24 581 7 352 5 302 23 860 2 605 541 5 350 149 48 736 11 119 2 931 7 533 78 051 25 931 13 418 6 047 102 472 6 858 3 988 247 163 55 794 44 130 13 283 33 256 30 839 44 170 51 256 27 077 26 324 9 607 29 110 472 10 822 3 161 11 179 1 775 49 959 96 116 12 190 23 867 5 287 26 127 7 583 41 438 92 833 34 239 26 957 5 929 14 369 26 359 6 997 80 078 119 063 426 406 6 945 58 869 4 593 44 836 457 938 459 462 75 598 509 648 56 815 258 661 17 171 16 154 58 788 150 643 35 002 57 338 54 877 31 613 76 146 350 082 35 914 76 635-49 248 16 713 19 739 29 1 497 141-73 722 137 486 654 956 13 448 82 112 3 931 29 469 16 670 44 353 1 991 7 436 I gruppen sild og fisk er det utført betydelig mer av salt sild og salt fisk enn før krigen. I første halvår 1946 er også utførselen av fersk fisk kommet opp i nivået fra for krigen. Av fersk sild er det utført omtrent halvparten av det kvantum som ble eksportert i 1938, men da utførselen av denne vare for det meste pleier å foregå i første kvartal, har det vært en betydelig svikt her. For klippfisk og tørrfisk er tallene fremdeles langt under førkrigseksporten. Hermetikkutførselen som var forholdsvis ubetydelig i 1945, har tatt seg

1946. 202 godt opp i 1946. I første halvår ble det således utført 13 400 tonn mot 13 200 tonn i gjennomsnittshalvåret 1938. Av de enkelte hermetikksorter er det utført betydelig mer røykt småsild og brisling i olje enn før krigen. Til gjengjeld er utførselen av de fleste andre hermetikkslag ikke kommet opp i samme omfang som før. Av andre fiske- og fangstprodukter ligger utførselen fremdeles betydelig under det den var før krigen. Av tran er det således i første halvår av 1946 bare utført ca. 50 pst., av herdet fett, ca. 25 pst., og av sild- og fiskemel ca. 15 pst. av normalt. For den elektrokjemiske industri er det ytterligere oppgang i eksporten av kvelstoffgjødning i 1. halvår 1946, og i 12-måneders perioden juli 1945 juni 1946 er det utført temmelig nøyaktig samme antall tonn som i året 1938. Av kalsiumkarbid er det derimot i de samme 12 måneder bare utført ca. IA, av 1938 tallet. Utførselen av treforedlingsprodukter er meget lav for tremasse og cellulose, mens vi for papp og de fleste papirsorter har hatt betydelig større eksportmengder i 1946 enn i det tilsvarende tidsrom av 1938. I jernog steinindustrien er det bare kleber- og talkmel (mikromineraler) som har holdt seg på et relativt høyt eksportnivå etter krigen. Av sement er det i 1. halvår 1946 omtrent utført den samme mengde som normalt før krigen, men en kan ikke regne med at eksporten vil holde seg på dette nivået i tiden framover. Eksporten av de forskjellige steinsorter som gatestein, kantstein m. v. kommer bare opp i en liten brøkdel av tallene fra de nærmeste år før krigen. Eksporten av bergverksprodukter er heller ikke kommet ordentlig i gang etter krigen. Av jernmalm og kisavbrann er det således ikke eksportert noe siden frigjøringen. Eksporten av svovelkis var også lenge av ubetydelig omfang, men den har tatt seg forholdsvis godt opp i 1946. Av kobberskjeerstein derimot kom vi i første halvår 1946 omtrent opp i normal utførselsmengde, mens utførselen av molybdenglans lå på ca. 50 pst. av 1938-tallet. Utførselen av råmetaller har også vært liten etter krigen, selv om denne har kunnet holde seg bedre oppe enn malmeksporten. For ferrolegeringer (silisium, krom, mangan) kommer eksporten i første halvår 1946 opp i ca. 25 pst. av normalt. Ferrosilisium har hevdet seg best med ca. 35 pst., mens ferrokrom og ferromangan ligger på ca. 10 pst. av utførselen i halvåret 1938. Sink og nikkel kommer i samme tidsrom opp i en eksportmengde på ca. 50 pst. av normal førkiigseksport, mens aluminium ikke når opp i mer enn ca. 20 pst. Pelsskinn som før krigen var en meget betydelig eksportvare, er heller ikke kommet tilnærmelsesvis opp i de samme eksportmengder som før krigen. I sesongen 1945-46 er det således av den viktigste skinnsorten, sølvrevskinn, bare utført ca. 25-30 pst. av stykkantallet i 1938.

203 Nr. 7-9. Meldinger. Folketellingen 3. desember 1946. Den 3 desember i år vil Statistisk Sentralbyrå foreta en folketelling som skal omfatte hele landet. Dette blir den 15. i rekken av landets folketellinger. Den forste telling ble foretatt i 1769, telling nr. 2 i 1801, 32 år senere. Så fulgte en telling i 1815, og hvert tiende år utover til tellingen 1 januar 1876. Av hensyn til internasjonale sammenlikninger gikk en så over til å holde tellinger omkring årsskiftet i hvert år som endte på O. Etter 1876 ble det derfor et sprang på 15 år til 1 januar 1891, hvoretter det ble holdt tellinger i begynnelsen av desember hvert 10. år til og med 1930. Etter vanlig praksis skulle en ny folketelling vært holdt i desember 1940. Byrået hadde også før krigsutbruddet gjort en del forarbeider til denne telling, men forholdene gjorde at den måtte utsettes. Heller ikke senere under okkupasjonen var det mulig eller ønskelig å foreta en folketelling. Det er nå bare 4 år igjen til det internasjonale folketellingsår 1950, og det kunne kanskje være grunn til helt å sløyfe tellingen i 40-årene. En folketelling er jo en meget vidløftig affære, og selv med moderne maskinbearbeidelse tar det flere år før alle resultater foreligger. Det tiende og siste hefte om folketellingen i 1930 ble således trykt i 1935. Det er imidlertid et sterkt behov for de opplysninger en folketelling kan gi, og en har derfor funnet det nødvendig å foreta en telling nå. En kan dog ikke ta med alle de spørsmål som ble stilt på folketellingsskjemaet i 1930, og det vil kanskje heller ikke bli mulig å få så meget ut av oppgavene som en kunne ønske, dersom alle resultater skal foreligge før neste telling i 1950. Bestemmelsen om iverksettelse og organisasjon av en alminnelig folketelling den 3 desember er gitt ved kongelig resolusjon den 6 september, i henhold til Stortingets vedtak av 4 april i år. Tellingen vil bli organisert omtrent på samme måte som i 1930. I landdistriktene skal tellingen styres av ordføreren og 3 av herredsstyrets medlemmer, og i byene av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Personer ombord på skip vil bli telt av tollvesenets funksjonærer. Både i byene og landdistriktene vil det bli brukt tellere. På landet er det tellerne som skal fylle ut skjemaene etter de opplysninger de får. I byene skal tellerne dele ut og samle inn skjemaene og kontrollere at de er riktig utfylt. Selve utfyllingen skal besørges av leilighetens innehaver og eieren eller bestyreren av huset. De opplysninger som vil bli innhentet ved denne folketelling, er stort sett de samme som i 1930. For hver enkelt person vil det bli spurt om navn, stilling i husholdningen, kjønn, om vedkommende er fast bosatt på stedet eller bare er midlertidig tilstede, fødselsdatum og år, fødested, sivilstand (ugift, gift, separert osv.), ekteskapsår, barnetall, hoved- og biyrke, yrket i 1939, statsborgerforhold, trossamfunn og om vedkommende har flyttet til kommunen etter 1 jan.

1946. 204 1940. De som er midlertidig tilstede, skal dessuten oppgi når de kom til kommunen. Som tidligere nevnt har en ikke tatt med alle de spørsmål som ble stilt i 1930. En har sløyfet spørsmålene om arbeidsledighet, lyter (blind, døvstum, åndsvak eller sinnssyk), inntekt, formue og skatteklasse (ble fylt ut av likningsvesenet), avstamning og språk (bare for samer og kvener) og arbeidssted (bare for voksne personer i Oslo omegn). Av disse er spørsmålet om arbeidsledighet ikke aktuelt. De andre spørsmål har en funnet å måtte sløyfe vesentlig for å spare tid. Spørsmålet om yrket i 1939 er tatt med fordi det er av interesse å analysere de forskyvninger som er skjedd i ervervsfordelingen siden det siste førkrigsår. Spørsmålet om forandring av bopel er tatt med av hensyn til folkeregistrene, og fordi disse oppgaver også vil belyse aktuelle folkeomflytningsproblemer. Foruten de nevnte personoppgaver skal det innhentes boligoppgaver for hvert bosted på landet og hver leilighet i byene. På landet skal det oppgis hvor mange rom hver husholdning disponerer. Dessuten sporres det om det er innlagt vann og elektrisk lys på stedet. I byene ble det i 1930 bare spurt om antall rom i hver leilighet. Denne gang vil det av hensyn til de innviklede boligforhold bli spurt om det antall rom hver husholdning disponerer. Det vil også bli stilt spørsmål om husleiens størrelse, men bare for hele leiligheten. Fordi en spør om husleien, må en også stille spørsmål om leilighetens utstyr og leieforholdet. Huseieren må gi enkelte opplysninger om huset, når det ble bygd, om det er tre- eller murhus ete. Begrepet husholdning er definert på en annen måte enn i 1930. I 1930 ble losjerende som ikke hadde full kost, regnet som særskilte husholdninger. Denne gang er det ikke spørsmålet om hvorvidt de losjerende har full kost eller ikke som er det avgjørende, men spørsmålet om hvorvidt de disponerer egne rom eller ikke. En losjerende som ikke har eget rom, skal således regnes med i familiehusholdningen, selv om han ikke har full kost der; mens en losjerende som har eget rom, skal regnes som en særskilt husholdning, selv om han spiser alle sine måltider sammen med familien. Hushjelp og tjenere skal regnes sammen med familien uansett om de har egne rom eller ikke. Denne definisjon stemmer ikke med vanlig språkbruk, og den ville være dårlig egnet til bruk i en husholdningsstatistikk. Helst burde en kanskje ha brukt en annen betegnelse enn husholdning på det definerte begrep. Hensikten er imidlertid å finne den riktigste dividend når en skal regne ut antallet av personer pr. rom, og for dette formål er den valgte definisjon den mest hensiktsmessige. Folketellingen i 1946 blir altså en kombinert folke- og boligtelling, selv om de boligoppgaver som innhentes ikke er særlig omfattende. Ved folketellingene i 1920 og 1930 ble det også innhentet boligoppgaver, og den 1 november 1938 foretok Byrået en spesiell boligtelling, men denne telling omfattet bare en del utvalgte herreder og byer. Bearbeidelsen av materialet vil, som ved de tidligere tellinger, bli foretatt

205 Nr. 7-9. sentralt av et folketellingskontor under Statistisk Sentralbyrå. Forutsatt at Stortinget i høst vedtar en ny lov om obligatorisk folkeregistrering i alle landets kommuner, skal folketellingslistene før de sendes inn til Folketellingskontoret passere de kommunale folkeregistre. Disse skal bruke oppgavene som grunnlag for opprettelse av nytt hovedregister over kommunens befolkning eller til revisjon av det tidligere register. Folketellingen vil først og fremst gi opplysning om selve folketallet i landet og i de forskjellige sivile, geistlige og rettslige inndelinger. En er ikke særlig spent på hvor stort folketallet i hele landet er. Dette tall lar seg nemlig beregne med,nokså stor nøyaktighet på grunnlag av årlige oppgaver over fødte, døde og utvandrede. Ved tellingen vil det antagelig være vel 3 millioner. Derimot savner en aktuelle oppgaver over folketallet i de fleste kommuner. Fordelingen av hele folkemengden på alder og kjønn finnes det også beregninger over, men det er nå nødvendig h fa korrigert disse. Fordelingen på sivilstand er det nødvendig å kjenne, blant annet ved beregning av giftermålshyppigheten i de forskjellige alders- og sivilstandsgrupper. Den sterke stigning i tallet på inngåtte ekteskap i de senere år, skyldes for en stor del at de årsklasser som er rykket opp i gifteferdig alder, har vært meget tallrike. Folketellingen vil gi materiale til et nærmere studium av giftermålshyppigheten. Nødvendigheten av å kjenne befolkningens aldersfordeling ved oppstillingen av prognoser over tilgangen på arbeidskraft og over økingen i nasjonens forsørgelsesbyrde, skulle være godt kjent. Folkemengdens aldersfordeling ved folketellingene danner også grunnlaget for beregning av dodelighetstabeller for den samlede befolkning. Fødestedsoppgavene vil sammen med oppgavene over flytningene kaste lys over de innenlandske vandringer. Oppgavene over ekteskapsår og barnetall vil gi materiale til en mer inngående analyse av den ekteskapelige fruktbarhet enn den som kan foretas alene på grunnlag av fødselsmeldingene. Ved tidligere tellinger er det bare de gifte kvinner som er blitt spurt om når de giftet seg. Denne gang vil spørsmålet også bli stilt til gifte menn og dessuten til dem som tidligere har vært gift, såfremt de giftet seg etter 1 januar 1940. Registreringen av inngåtte ekteskap i krigsårene har nemlig.vært meget mangelfull og en vil på denne måte søke å få korrigert tallene. Også registreringen av de fødte trenger korreksjon. Oppgavene over hva de enkelte personer lever av, deres yrke eller forsørgelsesmåte, er ved de siste folketellinger blitt gjenstand for en utførlig bearbeidelse. En håper at det også ved denne telling vil bli mulig å få bearbeidd disse viktige oppgaver på en tilfredsstillende måte. Som nevnt blir det også spurt om yrket i 1939. Ved grupperingen av de forskjellige livsstillinger vil det bli tatt hensyn til de krav som er blitt stilt for å muliggjøre internasjonale sammenlikninger. Boligspørsmålene er meget aktuelle, og selv om forholdene forhåpentlig har bedret seg betydelig innen folketellingens resultater kan foreligge, vil en landsomfattende analyse være av stor interesse.

1946 206 Resultatene av folketellingen i 1930 ble offentliggjort i 10 hefter, hvorav det første kom i 1932 og det siste, som nevnt, i 1935. Et hefte med foreløpige resultater ble allerede utgitt i januar 1931. Detaljerte planer for bearbeidelsen av tellingen i 1946 er ennå ikke utarbeidd, men det vil neppe bli mulig å legge denne så bredt an som i 1930. Bearbeidelsen vil i stor utstrekning bli foretatt ved hjelp av moderne maskiner. Trykningsvansker og annet gjør at det foreløpig ikke kan sies noe om når det første hefte kan komme. Aktuell statistikk. Planlagte investeringer i 1946. Som kjent ble den norske realkapital sterkt redusert i krigsårene. I 1939 var landets samlede realkapital ifølge en beregning publisert i Byråets «Nasjonalinntekten i Norge 1935-1943», 31 372 mill.kr. Under krigen var det en reduksjon i realkapitalen regnet i 1939-kroner på i alt 5 800 mill. kr. eller 18.5 %. Hovedformålet med den økonomiske gjenreising som nå foregår i landet er selvsagt i første rekke å erstatte den realkapital som gikk tapt under krigen. For å få et inntrykk av tempoet i gjenreisingen av realkapitalen, foretok Byrået i våres en del undersøkelser og beregninger for å prøve å klarlegge hvilke investeringer næringslivet og staten hadde planlagt i året 1946. Beregningene ble for en vesentlig del bygd på opplysninger innhentet fra forskjellige private og offentlige kilder. Resultatene av denne undersøkelsen har før vært gitt til de interesserte myndigheter og enkelte hovedtall har også vært meddelt offentligheten, men Byrået har hittil ikke sendt ut noen samlet oversikt. Det er nå satt i gang en ny undersøkelse over de planlagte investeringsarbeider i 1947. Slik som stillingen er for tiden med knapphet på materialer og valuta, er det nødvendig for myndighetene å ha en oversikt over de planlagte investeringer for å kunne foreta en rettferdig fordeling av materialer m. v. Den nye undersøkelsen tar først og fremst sikte på investeringene i industrien, herunder bygge- og anleggsvirksomheten. Alle industribedrifter som har planlagt investeringsarbeider på et beløp over 15 000 kroner, skal innen utgangen av oktober sende inn oppgave til Statistisk Sentralbyrå. Resultatene av denne undersøkelse vil bli offentliggjort så snart den er ferdig. Det vil da selvsagt være av interesse å ha tallene for 1946 til sammenlikning. Byrået skal derfor nedenfor gi en oversikt over hovedresultatene av undersøkelsen for 1946. De beregningene som er gitt nedenfor gjelder investeringer i de viktigste grener av det norske næringsliv. Oppgavene gjelder først og fremst investeringer

207 Nr. 7-9. til produksjonsformål, men en har også tatt med oppgaver over investeringer i en så viktig del av komsumpsjonskapitalen som boliger. En har derimot ikke tatt med oppgaver over investeringer i lagerbeholdninger. Vanlige vedlikeholdsutgifter er ikke regnet som investeringer, men som driftsomkostninger og har derfor så vidt mulig vært holdt utenom. Det er imidlertid nødvendig å gjøre oppmerksom på at grensen mellom vanlig vedlikehold på den ene siden og reparasjoner og forandringer som kan betraktes som investeringer, på den annen, er flytende. Skillet her blir derfor til en viss grad skjønnsmessig. Når en skal studere økingen i realkapitalen, er en selvsagt først og fremst interessert i nettoinvesteringene, altså de totale investeringer minus dem som går med til realkapitalens vedlikehold. Det har imidlertid ikke vært mulig å skille ut nyinvesteringene for seg, og Byrået har derfor for 1946 bare hentet inn oppgaver over bruttoinvesteringene. 1 Byrået har ved sine beregninger av investeringene i 1946 bygd på to forskjellige grupper av materiale. Den ene gruppe omfatter anslag over den antatte innenlandske produksjon og av innførsel av realkapitalgjenstander i 1946. En har her bl. a. fått oppgaver fra Importlisenskontoret i Forsyningsog gjenreisningsdepartementet, og fra Forsyningsdepartementets kontor for byggematerialer. Den annen gruppe oppgaver er hentet inn fra industrielle bedrifter, fra staten og kommunene og enkelte andre over de investeringer de hadde planlagt å gjennomføre i 1946. En detaljert gjennomgåelse av de innsamlede oppgaver gir inntrykk av at de forskjellige oppgavegivere har vært vel optimistiske med hensyn til mulighetene for å investere, eller sagt annerledes, med mulighetene for å skaffe nok materialer og arbeidskraft til bygge- og anleggsvirksomhet, eller med hensyn til leveranse fra utlandet av maskiner og annet kapitalutstyr. Denne optimismen gir seg uttrykk i for høye tall for de antatte investeringene. En kan derfor gå ut fra at de beregninger som bygger på oppgaver fra myndighetene over den antatte tilgang på materialer og over valutatildelingen til kjøp av produksjonsutstyr og andre realkapitalgjenstander i utlandet, gir bedre grunnlag for en beregning av bruttoinvesteringene. Selv disse oppgaver er imidlertid ufullkomne, og beregningene må derfor nødvendigvis bli omtrentlige. De har allikevel en betydelig interesse fordi de i alle fall viser størrelsesordenen av de planlagte investeringer. På grunnlag av de data en samlet inn og etter omfattende beregninger kom en fram til at bruttoinvesteringene i 1946 skulle bli som oppfort i følgende tabell. En viser til Finansd.epartementets anslag over de investeringer som anses nødvendige for å heve produksjonskapasiteten til førkrigsnivået (særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet 1945-46). Datte anslag gjelder nettoinvesteringen målt i 1939-kroner.

1946. 208 Bruttoinvesteringer. 1939 1946 mill. kr. mill. kr. I. Industri. 1. Fabrikkbygninger 40 190 2. Andre anlegg 13 45 3. Maskiner og apparater 75 240 4. Større reparasjoner 10 45 Industri i alt 138 520 II. Skipsfart. 1. Nybygg i Norge 50 80 2. Nybygg i utlandet 130 185 3. Kjøp av eldre skip fra utlandet 7 240 4. Reparasjoner i Norge 44 70 5. Reparasjoner i utlandet 120 Skip i alt 695 III. Fiskeri. 1. Fiskefartøyer, nye 14 2. Fiskefartøyer, reparasjoner 3 3. Trålere 5 4. Redskaper 25 5. Kjøleanlegg på land 5 6. Anlegg for fisketilvirking i Finnmark 5 Fiske i alt 57 IV. Jordbruk. 1. Driftsbygninger i landbruket, nybygg 45 2. Driftsbygninger i landbruket, reparasjoner... 10 3. Landbruksmaskiner, fra utlandet 22 4. Landbruksmaskiner, innenlandsk produksjon 10 5. Nydyrking 25 6. Grøfting 3 7. Bureising 10 Jordbruket i alt 125 V. Transport. 1. Nye laste- og rutebiler 37 2. Andre nye biler 14 3. Sporveier og forstadsbaner 16 4. Sivilfly 13 Transport i alt 80 VI. Staten og kommunen. 1. Kommunikasjoner. a. Veier og gater 74 b. Norges statsbaner 95 C. Fyr- og havnevesen 12 d. Telegraf, telefon og kringkastingsanlegg 24 Kommunikasjoner i alt 205 2. Bygninger (sykehus, skoler, kirker) 84 3. Kraftverk og kraftanlegg 50 4. Andre anlegg 46 Offentlige investeringer i alt 385

209 Nr. 7-9. 1946 VII. Boliger. mill. kr. 1. Nybygg. a. Bygårder, mur og betong 65 b. Tomannsboliger av tre 145 C. Våningshus på landet 75 d. I Finnmark og Nord-Troms 55 Nybygg i alt 340 2. Reparasjoner 100 Boliger i alt 410 Sammendrag. 1. Industri 520 2. Skipsfart 695 3. Fiske 57 4. Jordbruk 125 5. Transport 80 6. Stat og kommune 385 7. Boliger 410 Tilsammen.... 2 272 mill. kr. I. Industrien. For å få oppgaver over investeringene i industrien sendte Byrået spørreskjema til et utvalg av de største av de bedriftene som vanligvis gir oppgaver til produksjonsstatistikken. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere, men for enkelte industrigruppers vedkommende tok en med bedrifter med over 10 arbeidere. I alt ga 1 718 bedrifter tilfredsstillende svar på de spørsmål som ble stilt. I tillegg til dette fikk en oppgaver fra 27 bedrifter som var etablert i 1946. Bedriftene ga oppgave over hvor meget de regnet å bruke til byggearbeider, maskinanskaffelser og større reparasjonsarbeider i 1946. Samtidig ga de tilsvarende oppgaver for året 1939. Arbeiderantallet i de bedrifter en fikk oppgave fra utgjør ca. 75 % av arbeiderantallet i alle de bedrifter som var med i produksjonsstatistikken. Regner en at investeringen pr. arbeider var like stor i de ikke medtatte bedrifter som i dem en har oppgave for, og legger en til 14 mill. kr. som er det beløp de nye etablerte bedrifter regnet å bruke til investeringer, kommer en til at alle bedrifter som er med i produksjonsstatistikken i 1946 aktet å investere i alt 520 mill. kr. Det tilsvarende tall for 1939 var 138 mill. kr. Nå har det som kjent vært atskillig prisoppgang siden 1939, men tallene viser allikevel tydelig at den planlagte investering for 1946 langt oversteg den investering en hadde i 1939. En gjør oppmerksom på at de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken bare beskjeftiger om lag 60 % av hele arbeiderantallet i industrien, mens 40 % beskjeftiges i bedrifter som er så små at de ikke kommer med i produksjonsstatistikken. En har ikke oppgaver over hvor store investeringene i disse småbedriftene er, men en kan gå ut fra at investeringene pr. arbeider her

1946. 2 10 er betydelig mindre enn i de industribedrifter som er kommet med i denne statistikken. Foruten oppgaver over investeringer til produksjonsformål fikk en også, oppgaver fra industriene over planlagt boligbygging til funksjonærer og arbeidere i 1946. Mens bedriftene i 1939 bygde boliger for i alt 2 mill. kr., planla, de for 1946 å bygge for 30 mill. kr. Dette beløp er tatt med i tabellen under «boliger». Det er tidligere nevnt at de oppgaver en har fått fra næringslivet vedrørende investeringene i 1946 var for optimistiske. II. Skipsfartsnæringen. Beregningene for skipsfartsnæringen gjelder investeringer i skip på over 50 brutto reg.tonn, inklusive hvalkokerier og hvalbåter. Fiskefartøyer er ikke tatt med. Som investering i nye skip regnet en verdien av de skip som antagelig vil bli levert i 1946. Posten reparasjoner omfatter også normalt vedlikehold, når arbeidet foretas ved skipsverftene eller ved mekaniske verksteder. For å skaffe de nødvendige tall for tilveksten til handelsflåten i 1946 har en henvendt seg til Finansdepartementet, Handelsdepartementets skipsfartsavdeling, Det norske Veritas, Reparasjonskomitéen og endelig et av våre største skipsmeglingsfirmaer. De forskjellige opplysninger er blitt sammenarbeidd og har dannet grunnlaget for oppstillingen. Beløpene for nybygg er de mest pålitelige. Det har derimot vært vanskelig å fastslå posten kjøp av eldre skip fra utlandet. En gjor oppmerksom på at denne post inneholder verdien av de tyske skip Norge har fått som erstatningsbetaling ifølge Paris-avtalen av desember 1945. Alt i alt regnet en at investeringene i skipsfartsnæringen i 1946 ville utgjøre 695 mill. kr. Av dette beløp ville 265 mill. kr. gå til nybygg, 190 mill. kr. til reparasjoner og 240 mill. kr. til kjøp av eldre skip fra utlandet. Det har ikke vært mulig h skaffe opplysninger om utgifter til reparasjoner av skip i utlandet i 1939. Holder en denne posten utenfor får en som resultat at det i 1939 ble investert 231 mill. kr., mens det i 1946 antagelig ville bli investert 575 mill. kr. Disse tallene er nokså usikre fordi de bygger på at de skip som er kontrahert for levering i 1946 også faktisk blir levert. Det er imidlertid meget mulig at byggingen av et eller flere av disse fartøyene blir forsinket slik at leveringen først finner sted i 1947. Tallene for 1946 vil da selvsagt bli tilsvarende mindre. III. Fiskerier. Byrået har i samarbeid med Fiskeridirektoratet i Bergen foretatt en beregning over de antatte investeringer i fiskerinæringen. Ph grunnlag av oppgayer over skipsbygningskapasiteten for fiskefartøyer, regnet en at det i 1946 ville bli bygd om lag 200 nye båter til en gjennomsnittspris av 70 000 kr. En er oppmerksom på at enkelte av disse små båtene er bygd for transport-

211 Nr. 7-9. tjeneste heller enn for fiske. En har imidlertid valgt å ta alle småskipene under gruppen «fiskerier». Tallet for redskap er basert på, anslag over den norske produksjon og på beregnet innførsel fra utlandet. Tallet er muligens noe høyt, da en regnet med en del leveringer fra utlandet som antagelig er falt bort. I alt regnet en det ville bli investert 17 mill. kr. i nye fiskefartøyer og i reparasjoner av gamle og 25 mill. kr. i redskap. Iv. Jordbruk. Etter planene skulle det i alt investeres for 125 mill. kr. i jordbruket i 1946. De største postene her er driftsbygninger med 55 mill. kr. og landbruksmaskiner med 32 mill. kr. Oppgavene gjelder i det vesentligste driftskapitalen i jordbruket. Det har derimot ikke vært mulig å foreta noen beregninger over økingen i husdyrbestanden og heller ikke for jordforbedringer ved gjødsling. Tallene for nybygg og større reparasjoner av driftsbygninger er beregnet på grunnlag av oppgaver over den planlagte materialfordeling fra kontoret for bygningsmaterialer i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Omkostningene pr. anvendt standard trematerialer er i jordbruket regnet høyere enn for boligbygg fordi det i alminnelighet er nødvendig med større murarbeider ved slike bygninger som f. eks. fjøs. Importlisenskontoret ga oppgaver over den antatte innførsel av landbruksmaskiner. En fikk også med omkostningene ved montering og omsetning ved henvendelse til forhandlere av landbruksmaskiner. For den innenlandske produksjon av landbruksmaskiner anslo en for 1946 verdien av produksjonen til 10 mill. kr. Beløpene for nydyrking, grøfting og bureising er beregnet på grunnlag av de budsjetterte statsbidrag. v. Transport. I alt regnet staten og kommunene i våres med en investering i kommunikasjonsmidler på i alt 205 mill. kr. Dette beløp er i tabellen tatt med under ((statens og kommunenes investeringer». Private selskap, inklusive flyselskapene, ventet å investere om lag 80 mill. kr. De samlede investeringer i transportmidler skulle derfor utgjøre 285 mill. kr. Investeringene i skipsfartsnæringen er da holdt utenfor. Tallet for biler fikk en oppgitt fra Importlisenskontoret. I dette tallet er medregnet monteringsomkostninger for bilutstyret. En har ikke noen oppgaver over verdien av de tyske biler som er overtatt. I tallene for transport er det muligens noen dobbelttellinger fordi det i oppgavene over maskiner og apparater for industrien også er tatt med biler og annet transportmateriell. Denne dobbelttellingen er imidlertid ikke av stort omfang. Tallet for sporveier og forstadsbaner er beregnet på grunnlag av oppgaver

1946. 2 12 fra en del selskap. Tallet for sivile fly er beregnet etter konferanse med enkelte flyselskap, men beløpet er meget usikkert fordi en på det tidspunkt oppgavene ble innhentet ennå ikke hadde fått prisoppgaver for de nye flyene. VI. Statens og kommunenes investeringer. Staten og kommunene beregnet i vår å investere i alt 385 mill. kr. i 1946. Herav falt 218 mill. kr. på staten og 167 mill. kr. på kommuner og fylkeskommuner. Arbeidsdirektoratet samlet i februar i år inn oppgaver over statens og kommunenes planlagte bygge- og anleggsvirksomhet for på den måte å få oversikt over behovet for arbeidskraft. For staten kom det oppgaver fra Veidirektoratet, Statsbanene, Havnedirektoratet, Telegrafstyret, Riksarkitekten, Fyrog Merkevesenet, Vassdragsvesenet og Forsvarsdepartementet. Oppgavene gjaldt de beregnede omkostninger og den nødvendige arbeidskraft for siste del.av budsjettåret 1945-46 og hele budsjettåret 1946-47. Arbeidsdirektoratet fikk liknende oppgaver fra kommunene og fylkeskommunene spesifisert for de forskjellige slags kommunale anleggs- og byggearbeider. Tallene i tabellen er beregnet på grunnlag av disse oppgavene. En har imidlertid ikke tatt med investeringer i forsvarsanlegg. Normalt vedlikehold av veier er også holdt utenom. Etter opplysninger fra Veidirektoratet anslo en de normale vedlikeholdsomkostninger i 1946 til 60 mill. kr., hvorav 35 mill. faller på staten. Nyanlegg og større reparasjoner av veier og bruer, samt nedlegging av fast veidekke, er beregnet å komme på 74 mill. kr., hvorav.52 mill. kr. falt på staten og 22 mill. kr. på kommunene. For statsbanene gjaldt 10 mill. kr. av investeringene rullende materiell. Fyrvesenets investeringer gjaldt først og fremst oppbygging av krigsskadete fyr i Finnmark. En fikk oppgaver fra Riksarkitekten over bygninger som sorterer under Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Kirke- og Undervisningsdepartementet, Finansdepartementet, Telegrafstyret og Poststyret. Beløpene fra Riksarkitekten er slått sammen med de tilsvarende beløp fra kommunene under posten bygninger, som altså omfatter skoler, sykehus, administrasjonsbygg o. 1. I alt utgjorde investeringene her 84 mill. kr., hvorav 24 mill. gjelder statens bygg og 60 mill. de kommunale bygg. Det er nødvendig å gjøre oppmerksom på at oppgavene fra kommunene i enkelte tilfelle ligger for høyt, fordi en del kommuner ennå ikke hadde utferdiget sine planer i detaljer mens andre hadde ført opp alle planlagte byggearbeider, men anført at utføringen ville avhenge av om det kunne skaffes materialer og om arbeidene kunne finansieres på en tilfredsstillende måte. VII. Boliger. En forsøkte her å beregne alle antatte omkostninger ved boligbygg og større reparasjoner av boliger i 1946. Da en rekke av de bygg som blir satt i gang i 1946 sannsynligvis ikke vil være ferdig ved årsskiftet 1946-47, har en i bereg-

213 Nr. 7-9 ningene bade tatt med verdien av helt ferdige bygg og verdien av bygg i arbeid. Det antatte omfang av boligbyggingen er beregnet på grunnlag av opplysninger fra kontoret for bygningsmaterialer i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Foruten gjenreisingsbygg i Nord-Troms og Finnmark regnet en med at det ville bli bygd 12 000 ferdige leiligheter (f. eks. 10 000 ferdige og 4 000 halvferdige). Disse 12 000 leiligheter fordelte en så skjønnsmessig på tre typer bygg, ved hjelp av indeksen over byggeomkostningene.' Denne indeksen er ført fram til 1 september 1945, men er ved hjelp av Storm-Bulls byggeindeks ført videre til 1 april i år. Nedenstående tabell viser hvorledes de beregnede omkostninger fordeler, seg på tre hustyper: Omkostninger pr. leilighet kr. Antall leiligheter Omkostninger mill. kr. Bygård av mur/betong Tomannsvilla av tre Våningshus på landet 22 000 30 250 18 000 3 000 4 800 4 200 66.0 145.2 75.6 12 000 286.8 For Finnmark og Nord-Troms holdt en seg til det offisielle byggeprogram. En regnet da med hva husene kommer staten på og ikke den pris som fastsettes ved salg til kjøperne. På grunnlag av disse tallene kom en til at det i år i alt ville bli bygd boliger for 55 mill. kr. i Finnmark og Nord-Troms. En har ikke sikre oppgaver til bedømmelse av omkostningene ved reparasjonsarbeid. Den danske boligplankomité av 1940 har imidlertid i sin innstilling «Det fremtidige Boligbyggeri» avgitt høsten 1945, beregnet at arbeidsomkostningene pr. materialenhet ved reparasjoner kan regnes å være dobbelt så stor som ved nybygg. Legger en for Norges vedkommende den mengde byggematerialer som anvises gjennom rasjoneringsnemndene til grunn for beregningen skulle reparasjonsomkostningene løpe opp i om lag 100 mill. kr. Dette tallet er antagelig noe lavt fordi en ma regne med at en del av materialene til reparasjoner og vedlikeholdsarbeide skaffes uten rasjoneringsmyndighetenes tillatelse. Se N. O. S., rekke 10, nr. 30.

1946. 214 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar 1946. Betalingsbalansen 1939-1945. Denne tellingen er i år utført for første gang siden 1940. Den siste som er offentliggjort gjaldt pr. 1 januar 1939. (Se «Statistiske Meddelelser» 1939 nr. 5). Tellingen er i år som tidligere utført på foranledning av Norges Bank. Oppgavene er samlet inn ved hjelp av ca. 4 000 skjemaer som ble sendt til de større banker, meglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industriog bergverksselskaper og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner og en del privatpersoner. Tellingen er i år blitt sterkt forsinket på grunn av de store vanskelighetene med å skaffe oppgaver, og det er meget som mangler på at resultatene er så pålitelige som for tilsvarende tidligere tellinger. Mange saker av rent prinsipiell art står således ennå igjen fra krigsårene og kan bety millionbeløp fra eller til både på inntekts- og utgiftssiden. Det er mange både privatpersoner og private og offentlige institusjoner og selskaper som også av andre grunner ikke vet hva de skylder eller har til gode i utlandet. En har heller ikke tilstrekkelige oppgaver hverken til å kunne foreta beregningene over norske obligasjoner på utenlandske hender på samme måte som før krigen eller til å foreta beregningene over de endringer som skyldes forandringer i børskursene. Oppgavene over obligasjonsgjelden er derfor denne gang i hew grad bygd på skjønn. Et særskilt problem er gjeld til og fordringer på Tyskland. Alminnelige forretningsmessige mellomværender er tatt med, men en har i det alt overveiende antall tilfelle sett bort fra aksjer og obligasjoner på tyske hender. Det er ennå ikke avgjort om disse vil tilfalle Norge eller bli overtatt av andre allierte land. En har også fått oppgitt en del gjeld og tilgodehavender i myntsorter som ikke noteres for tiden, og som en derfor ikke har kunnet ta med, enda enkelte av dem neppe kan sies å være verdiløse. Endelig skal en nevne at de usikre økonomiske og politiske forhold i mange land har ført til at utenlandske verdipapirer til dels er blitt temmelig tilfeldig vurdert. En må således ta forbehold med hensyn til nøyaktigheten av de tallene en her gir. Oppgavene gir dog et omtrentlig bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Tabell I viser hovedresultatet av tellingen. Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt er regnet om til kroner etter valutakursen ved årsskiftet, og verdipapirene er ført opp med sin børsverdi. Den s a mle de gjeld til utlandet er steget med 354 mill. kr. i årene 1940-46, fra 2 023 mill. kr. til 2 377 mill. kr., mens de samlede tilgodehavender er steget med 2 415 mill. kr., nemlig fra 828 mill. kr. til 3 243 mill. kr. Istedenfor

215 Nr. 7-9. Tabell I. Forretflingsmessig Gjeld I alt Aksjer og obligasjoner Forretningsmessig Tilgodehavender Eiendommer Eiendommer I alt Aksjer og obligasjoner Nettogjeld, tilgodehavende -F Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. V, 1919 ca. 300 ca. 750?? 2 000 410?? + 1 360 Vio 1924 1 025 1 575 65 2 665 730 245 30 1 005 -± 1 660 1/, 1926 780 1 400 60 2 240 580 230 25 835 :-- 1 405 V, 1927 777 1 165 55 1 997 492 260 20 772 - - 1 225 if, 1928 594 1 247 55 1 896 361 213 20 594.;- 1 302 i/, 1929 606 1 457 55 2 118 420 180 20 620 -:-- 1 498 V, 1930 660 1 461 65 2 186 408 183 18 609 ± 1 577 V, 1931 729 1 485 67 2 281 324 242 20 586-2.- 1 695 V, 1932 838 1 359 71 2 268 346 168 18 532 ± 1 736 V, 1933 762 1 531 71 2 364 342 168 18 528-2,- 1 836 1/1 1934 678 1 344 71 2 093 309 172 18 499 -i- 1 594 V, 1935 653 1 430 71 2 154 368 182 17 567 -i- 1 587 ii, 1936 651 1 506 71 2 228 406 171 17 594 -;-. 1 634 V, 1937 683 2 1 615 71 2 369 530 186 17 733 2 1 636 1/1 1938 2 671 1 614 71 2 356 618 218 17 853 - J 503 V, 1939 2 684 1 593 71 2 348 2 671 225 17 913 -i- 2 1 435 1/1 1940 754 1 198 71 2 023 625 180 23 828 -:-- 1 195 V, 1946 876 1 430 71 2 377 2 170 1 058 15 3 243 + 866 Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellomværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. 2 Tallet er rettet. en nettogjeld til utlandet på 1 195 mill. kr. pr. 1 januar 1940 har en altså pr. 1 januar i år et netto tilgodehavende på 866 mill. kr. Det er med andre ord skjedd en forbedring i vår finansielle status overfor utlandet på i alt 2 061 mill. kr. Ved vurderingen av dette tallet må en imidlertid ta hensyn til at det er børskurser og valutakurser pr. 31 desember 1945 som er lagt til grunn for beregningene. Ser en bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i valutakurser og børskurser, finner en at forbedringen har vært 2 444 mill. kr. Nå viser oppgjøret av betalingsbalansen (se tabell VIII) et overskudd på bare 276 mill. kr. Uoverensstemmelsen skyldes først og fremst assuransesummene for forliste skip med 1 405 millioner kroner. Det er nødvendig å presisere her at denne bedringen ikke er reell, tvert imot var det slik under krigen at vi mistet omtrent halvparten av den norske handelsflåte. Alle skip som seilte under Nortraship ble assurert i pund-sterling eller dollars, og det er disse assuransebeløpene for de tapte skip som nå får tallet for tilgodehavender i utlandet til å svulme opp. De assuransesummene som er disponible er på langt nær tilstrekkelige til å replasere de skip Norge har tapt. Det er nødvendig å ta dette forholdet i betraktning når en ser på tallene over gjeld og tilgodehavende i utlandet. Videre 150 mill. kr. i gjeld som ble ettergitt av Sverige og endelig kapitaloverførsler fra Tyskland under krigen og aksjer og obligasjoner som var på tyske hender pr. 1 januar 1940 på tilsammen ca. 600 mill. kr. som ikke er tatt med som gjeld. Disse tre beløpene sammen med overskuddet på betalingsbalansen utgjør

1946. 216 2 431 mill. kr. Det står da igjen av uoverensstemmelsen 13 mill. kr. Det er naturligvis en tilfeldighet at det stemmer så godt. I tillegg til de feilkilder som er nevnt tidligere kommer at en ikke vet i hvilken utstrekning en er nådd fram til alle som har noe økonomisk mellomværende med utlandet. Dette gjelder for øvrig også beregningene før krigen. Oppgavene fra firmaer skal også omfatte firmainnehaverens private mellomværende med utlandet, men personer som ikke innehar noe firma, er det vanskelig å nå. Det er sikkert en del som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder det antagelig personer med tilgodehavender i utlandet. En skal i det følgende omtale de enkelte postene. Etter oppgavene i tabell I er den forretningsmessige gjeld steget med 122 mill. kr. fra 754 mill. kr. i 1940 til 876 mill. kr. i 1946. Hvis en derimot regner ut stigningen (event. nedgangen) i gjelden i de myntsorter den lyder på, og regner om dette til norske kroner etter kursen pr. 1 januar 1946, finner en at gjelden i virkeligheten bare er steget med 84 mill. kr. I alt 38 mill. kr. av stigningen skyldes altså at valutakursene er gått opp. I tabell II er gitt en oversikt som viser hvordan de forskjellige postene fordeler seg på de enkelte grupper av oppgavegivere. Tallene viser at de eneste gruppene som har økt sin gjeld nevneverdig er de offentlige institusjoner og eksportindustrien. De offentlige institusjoners gjeld er økt med 190 mill. kr., fra 26 mill. kr. til 216 mill., og eksportindustrien med 19 mill. kr., fra 161 til 180 mill. kr. På den annen side har skipsrederne redusert sin gjeld med 52 mill. kr., fra 137 til 85 mill. kr. Dette siste tallet er imidlertid noen millioner kroner for stort. På grunn av vanskelighetene med å skaffe oppgaver er nemlig tallene for både gjeld og tilgodehavender for skipsredere blitt for store, men med praktisk talt samme beløp, slik at feilen ikke har noe å si for nettobeløpet (tilgodehavender - - gjeld). Av andre som har redusert sin gjeld kommer i første rekke importørene med 26 mill kr, fra 88 mill. kr. til 62 mill. kr., og banker og fondsmeglere med 9 mill. kr., fra 189 mill. kr. til 180 mill. kr. Ellers er forandringene små. Den f ast e gj eld (børsverdien av norske aksjer og obligasjoner på utenlandske hender) er ifølge status steget med 232 mill. kr. fra 1 198 til 1 430 mill. kr. Denne stigning skyldes endringer i valutakursene og i børskursene for verdipapirer. I virkeligheten er det i disse årene avbetalt store beløp på landets faste gjeld til utlandet, uten at det samtidig er opptatt nye lån. Beregner en den reelle endringen i gjelden etter kursene pr. 1 januar i år, får en en nedgang på i alt 229 mill. kr. Det meste av denne nedgangen faller på staten med 169 mill. kr, mens de andre offentlige institusjoner har redusert sin gjeld med 39 mill kr. og de private selskaper med 21 mill. kr. Ifølge status var det en stigning i gjelden for alle disse gruppene med henholdsvis 102 mill. kr., 19 mill. kr. og 111 mill. kr. Av nedgangen i de private selskapers aksjer og obligasjoner på utenlandske hender faller 4 mill. kr. på obligasjoner og 17 mill. kr. på aksjer. Disse tallene er imidlertid som tidligere framhevet temmelig usikre.

217 Nr. 7-9. Tabell II. 1. januar 1939 1. januar 1. januar 1940 1946 A. Gjeld. mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aksjer og obligasjoner på utenlandske hender 1 593 1 198 1 430 Herav : Staten 640 480 582 Kommuner 219 135 136 Kommunalb. og Arbeiderbruk- og Boligbanken 133 73 77 Hypotekbanken. 137 93 107 Private selskap 464 417 528 Forretningsmessig gjeld, i alt (All gjeld utenom aksjer og ihendehaverobligasjoner.) 684 754 876 Herav : Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 23 26 216 Banker og fondsmeglere 152 189 180 Forsikring 22 24 21 Skipsrederier 136 137 85 Hvalfangst 11 11 12 Handlende, importører 66 88 62 «eksportører 2 3 5-4- import og eksport komb. 3 2 2 Hjemmeindustri 46 51 48 Bergverk 51 55 57 Eksportindustri 167 161 180 Forskjellig 5 7 8 Eiendommer 71 71 71 Gjeld, alt 2 348 2 023 2 377 Nettooverskudd 866 B. Tilgodehavender. Utenlandske aksjer og obligasjoner, i ait.., 225 180 1 058 Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 32 16 7$3 Banker og fondsmeglere 30 23 34 Forsikring 24 18 23 Skipsrederier 29 24 61 Hvalfangst 5 ' 4 6 Handlende 5 3 5 Hjemmeindustri 4 2 5 Bergverk 0 0 1 Eksportindustri 72 68 117 Forskjellig 24 22 23 Forretningsmessige tilgodehavender, i alt 671I 625I 2 170 Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 391 259 1 723 Banker og fondsmeglere 64 85 112 Forsikring 15 13 24 Skipsrederier 78 95 158 Hvalfangst 14 9 19 Handlende, importører 7 11 12 «eksportører 6 11 9-0- import og eksport komb. 3 3 3 Hjemmeindustri 15 23 14 Bergverk 5 7 5 Eksportindustri 62 98 68 Forskjellig 11 11 23 Eiendommer 17 23 15 Tilgodehavender, i alt 913 828 3 243 Nettogjeld 1 435 1 195

1946. 218 Tabell III viser hvordan den del av aksjene og obligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere. Tabell III. 1. januar 1940 1. januar 1946 Aksjer Obligasjoner Aksjer Obligasjoner Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. kr. 4.0 Banker o 1 3.7 0.4 0.4 3.5 5.2 0.3 0.3 Forsikringsselskap 2.0 2.5 1.9 2.6 - Skipsrederier 17.3 27.5 0.3 0.3 16.1 29.9 0.2 0.2 Hvalfangstselskap 3.0 4.1-3.2 8.3 - - Handlende 30.0 42.4-28.2 41.7 - - Hjemmeindustri 32.9 28.9 25.2 25.2 34.9 34.9 28.4 28.4 Bergverk 28.7 11.3 12.9 12,6 36.5 15.7 13.0 12.9 Eksportindustri 188.1 188.6 113.1 68.5 167.7 233.1 114.8 113.6 Forskjellig 0.9 0.8 - - 1.0 1.5 - - Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. Mill. kr. kr. Mill. kr. Mill. kr. Tilsammen 306.6 310.1 151.9 107.0 293.0 372.9 156.7 155.4 Tabell IV viser hvordan den del av aksjene i norske selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på land. Tabell 1V. Sverige Danmark Sveits Storbrit. og Nord-Irland Nederland Belgia og Luxembourg Frankrike De Forente Stater Canada Andre land Pålydende verdi Mill. kr. 34.9 6.0 7.6 54.6 8.0 26.4 81.4 48.3 19.1 6.7 Børsverdi Mill. kr. 37.8 9.1 8.6 45.5 12.4 27.6 143.5 64.7 15.5 8.2 Tilsammen 293.0 372.9 En har ikke oppgave over hvordan de stats- og kommuneobligasjonene som var på utenlandske hender fordeler seg på de enkelte land. De forretningsmessige tilgodehavender er økt med hele 1 545 mill. kr., fra 625 mill. kr. til 2 170 mill. kr. Regner en ut stigningen i de enkelte myntsorter og regner om til norske kroner etter valutakursen pr. 1 januar 1946, finner en at stigningen er bare 1 499 mill. kr. Differensen, 46 mill. kr., skyldes altså de høyere valutakurser. Offentlige institusjoner har økt

219 Nr. 7-9. sine tilgodehavender med hele 1 464 mill. kr. Det aller meste av dette faller på Nortraship og Innskudd- og Trekk-kontoret, som er tatt med i denne gruppe. En gjør også, oppmerksom på at Norges Banks midlertidige gullbeholdning er tatt med som tilgodehavender i utlandet; likeså statens midlertidige plaseringer i gull. Av andre som har økt sine tilgodehavender vesentlig, kommer i første rekke s kip sr e derne med 63 mill., fra 95 til 158 mill. kr. (ekskl. Nortraship som er nevnt foran) banker og fondsmeglere fra 85 til 112 mill. kr., hvalfangst fra 9 til 19 mill. kr. På, den annen side har eksportindustrien redusert sine tilgodehavender fra 98 til 68 mill. kr., og hjemmeindustrien fra 23 til 14 mill. kr. Som nevnt tidligere er tallene for skipsredernes tilgodehavender litt for store. Se nærmere under omtalen av den forretningsmessige gjeld. Beholdningen av utenlandske obligasjoner og aksjer er økt med 878 mill, kr. fra 180 mill. til 1 058 mill. kr. En del av denne stigningen skyldes endringer i valutakursene og børskursene. Hvis en således hadde beregnet verdipapirbeholdningen pr. 1 januar 1940 etter kursene 1 januar 1946, altså bortsett fra endringene i valutakursene, ville en funnet at beholdningene bare var økt med 800 mill. kr. Den vesentlige del av økingen faller på offentlige institusjoner; det vil i dette tilfelle si staten. Men også skipsrederne og eksportindustrien har økt sine beholdninger betraktelig. Hvordan beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler seg på obligasjoner og aksjer og på de viktigste land kan en se av tabell V. Tabell V. Land Danmark Sverige Finnland Sveits Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Nederland De Forente Stater Canada Andre land Pålydende verdi Mill. kr. 6.9 9.8 0.9 0.1 786.5 1.6 05 38.6 4.2 17.6 Obligasjoner Børsverdi Pålydende verdi Mill. kr. Mill. kr. 6.6 5.0 9.5 34.2 0.5 0.3 0.1 15.5 785.9 39.9 1.6 0.5 0.5 6.8 38.7 28.9 4.3 0.7 14.2 4.0 Aksjer Børsverdi Mill. kr. 4.8 43.9 0.3 10.0 90.5 0.4 6.1 37.8 0.7 2.1 Tilsammen 866.7 861.9 135.8 196.6 I oppgavene foran omfatter forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender hele mellomværendet med utlandet unntatt ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. I tabell VII er den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender delt i to grupper, den ene gruppe omfatter gjeld eller tilgodehavender betalbar ved sikt eller med en løpetid av

1946. 220 Tabell VI. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender Forretningsmessig gjeld Land Pålydende beløp Sverige Danmark.. Island og Færøyane.. Finnland.... Sovjet Samv. Tyskland.. Sveits Nederland Belgia og Luxembourg Storbrit. og Nord-Irland Frankrike. Spania Portugal... Italia Europa ellers Afrika De For. Stater Canada Brasil Argentina.. Amerika ell. China Japan Asia ellers Norske kr. 1 000 76 554.7 21 698.1 816.6 1 301.3 660.2 97 903.3 19 382.6 24 645.2 17 488.5 46 686.0 13 637.5 1 563.2 431.6 2 309.4 3 668.0 836.0 107 529.6 5745.1 108.3 1 386.0 1 842.3 476.8 145.4 972.0 Danske kr. 1 000 4.6 4 309.4 28.8 4.4 3.3 1.3 5.9 Svenske kr. 1 000 152 004.3 1 021.0 10.0 171.1 6.6 221.9 16.1 3.2 9.1 I.-5-0.1 3.2 16.5 0.7 1 000 2.0 96.0 0.5 2.5 4.4 1.4 23.1 12.6 3.3 6595.7 15.3 6.9 44A 2.3 8.6 144.8 0.1 0.2 0.9 55.1 1.0 7.9 3.0 Franske frcs. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A. 1 000 1 000 1 000 1 000 55.7 40.7 1.7 88 510.8 3 487.8 5.7 13.5 1.2 -^ 0.1 3.0 10 902.9 0.7 6.4 0.2 4.5 226.3 60.7 5.7 1.3 113.8 12.9 0.4 22.9 60.0 44.5 3.4 2.9 13.4 20.6 1.3 12 073.5 0.2 5.5 8.3 37.8 14.7 1.5 1.1 Andre I alt valutaer omomreg- regnet net. til Norske norske kr. kr. 1 000 86.8 171.1 4.4 92.8 1 212.8 2.3 133.6 1 490.1 90.1 5.9 97.5 73.2 156.6 533.3 237.6 7 719.8 38.0 41.2 7.6 79.7 1.7 Mill. kr. 258.1 29.8 0.8 1.5 0.8 99.4 33.1 31.6 19.4 179.4 17.9 1.8 1.4 2.5 4.4 18.11 1.0 170.7 13.5 0.2 1.5 3.1 0.7 0.3 1.0 Australia og New Zealand 273.3 1-0.2 29.71 0.3 Uoppgitt.. Midlertidig plasering i gull 1 364.9 1.4 I alt 449 425.9 4357.7 153 485.3 7 032.3 88 620.0 3508.2 10 918.2 12 732.5 12323.9 875.6 Omregnet til norske kr... 449 425.9 4521.1 182 033.6 140 997.6 3 722.0 6577.9 12 719.7 63 280.5 12 323.9 875.6

221 Nr. 7-9.?r. 1. januar 1946 fordelt på land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp Franske fres. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A. Andre I alt valutaer omregnet omregnet. til Norske norske kr. ''kr. 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 I Mill. kr. 9411.8 5517.6 19.4 14 138.9 1 037.1 29.7 440.3 6.0 14 979.5 0.7 991.9 3.7 267.8 1 182.9 10 506.4 1 506.4 946.3 8.1 40.9 445.2 1.1 1.0 192 871.5 649.8 1 530.4 29.7 12.9 15.1 0.4 33.1 47.4 866.6 4.8 2220.8 1 0.7 I 0.1 671.1 725.0 43.7 8.2- - 1 889.2 36.1 356.3 131.2 2.2 1.8 - - 0.2 - - - - 0.4 - - - 4.0 171.3 4.6 5.9 9.7 6.1 0.7 2 873.4 1.8-1 800.5 8.8 37 279.5 2.8 10.9 8 652.6 0.7 45.4 1.2 0.1 53.3 0.2 3.6 9.1 85.0 276.9 0.6 1.0 1.9 0.7 1.7 58.9 164 7.1 1.5 0.7 1.2 28.0 7.4 446.3 241.5 25.0 0.2 5.4 98.6 127.5 187.0 622.6 558.6 1 767.3 5.7 5.0 88.31 13 301.2 I15.1 60.7 1 414.3 122.6 344.6 280.5 239.9 28.3 1.7 1.0 18.7 4.7 3.7 760.3 3.3 3.4 0.2 0.4 1.4 0.21 69.0 1.1 170 113.7 1 110.2 854.3 1.6 1 294.3 2.0 56.8 17.7 1.0 84.9 298.6 0.8 94.1 30.8 2.4 32.2 1.7 I 0.3 I 14.0 181.8 1.1 0.6 478.5 7.2 1.2 27.6 261.2 0.5 9.0 0.1 2.0 62.1 9.9 84.4 14.5 1.01 80.0 I 0.2 215 512.7 215.5 269 531.9 14 195.5 195 217.4 38529.3 9 106.7 1 811.4 2942.3 171 510.5 22 021.5 2 169.9 269 531.9 14 727.8 231 527.8 772 512.5 382.5 3 396.4 3427.8 852 407.2 22 021.5 2 169.9

1946. 222.,,, 1 inntil ett år, og den annen gruppe mellomværende med en løpetid av over ett år. Ved denne deling skulle en få fram hvor stor del av den forretningsmessige gjeld kunne oppsies fra utlandets side til betaling i 1946, og hvilke tilsvarende fordringer vi skulle ha å møte disse krav med. Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank ) Banker og fondsmeglere Forsikring 8kipsreclere Hvalfangst Handlende, importorer eksportorer» import og eksport komb. Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tabell VII. Forretningsmessig gjeld A vista og med løpetid inntil et Ar V, 1940 V, 1946 Med løpetid over et år ill 1940 1/, 1946 Forretningsmessige tilgodehavender A vista og med løpetid inntil et år 1/1 1940 1/1 1946 1/1 1940 Med løpetid over et år '11 1946 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 hr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 26 278 98 968 127 117 386 254 991 187 494 175 977 1 919 3 700 84 285 22 752 21 282 1 573 57 10 105 37 073 43 799 99 909 41 486 81 160 5 743 8 440 5 044 3 391 9 091 57 391 29 091 30 262 32 836 10 967 2 996 3 810 141 779 10 932 2 170 2 002 160 244 2 401 41 592 37 559 9 308 10 510 22 675 13 356 14 284 41 586 42 634 6 841 118 736 71 325 41 978 108 105 89 525 4 599 5 701 2 086 2 230 5 406 1722458 111 740 24 316 150 364 16 329 10 809 8 812 2 982 13 494 5 075 64 526 22 188 4 389 695 2 913 161 13 965 7 468 71 3 120 317 812 142 241 309 73 147 21 249 8 283 3 834 5 980 743 Tilsammen 520 180 512 238 234 093 363 358 588 379 2153093 37 090 16 843 Av den samlede forretningsmessige gjeld på 878 mill. kr. var 512 mill. kr. oppgitt å were betalbar ved sikt eller hadde en løpetid av inntil ett år, og 363 mill. kr. hadde en løpetid av over ett år. På den annen side var 2 153 mill. kr. av de forretningsmessige tilgodehavender kortsiktige og 17 mill kr. langsiktige. Av den langsiktige gjeld er 4 mill. kr. oppgitt å forfalle til betaling i 1946. Denne oppgave er ikke fullstendig, da oppgavegiverne ikke alltid har oversikt over hvor meget de kommer til å betale i løpet av året. Betalingsbalansen. Ovenfor er gjort rede for hovedpostene i oppgjøret over vår kapitalbalanse overfor utlandet. Resultatet viser en effektiv forbedring i vår status overfor utlandet på hele 2 445 mill. kr. Normalt skulle denne forbedring da komme fram som et overskudd på betalingsbalansen, men som alt nevnt viser denne et samlet overskudd for hele perioden på bare 276 mill. kr. Oppstillingen i tabell VIII er bare foreløpig, idet det ennå i mange tilfelle ikke kan skaffes nøyaktige oppgaver. For utenrikshandelen i okkupasjonstiden er tallene gitt på grunnlag av oppgaver over betalingsoverførsler til og fra utlandet, og kan ikke uten videre sammenliknes med handelsstatistikkens tall. Innførselen er således langt større

23Nr. 7-9. Tabell VIII. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i årene 1939-45. 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 Millioner kroner Inntekter. 806 Utførsel 662, 658 535 564 555 361 Nettoinntekten fra utlandet av hvalfangsten 24 71 1 1 2 5 10 Nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten 482 452 620 476 372 356 340 Nordmenns sparing i utlandet under krigen - 46 80 76 70 71 65 Renter og dividender 16 14 13 16 23 33 38 Transittfortjeneste 19 14 12 13 13 10 10 Forskjellige inntekter 89 12 6 4 5 4 16 Tilsammen 1 436 1 271 1 390 1 121 1 049 1 034 840 Utgifter. 1 Innførsel 360 833 886 748 830 442 Ymse utgifter i utlandet under krigen 71 112 163 240 351 Renter og dividender 73 70 61 59 58 56 Forskjellige utgifter 19 11 2 1 2 1 Tilsammen 1 452 985 1 061 971 1 130 850 Betalingsbalanse. Inntekter utgifter 16 286 329 150 81 184 1 156 193 59 8 1 416 +576 Herav nettoinntekt av reisetrafikken 49 mill. kr. etter handelsstatistikken enn etter oppgavene over betalingsoverførsler, bl. a. av følgende grunn: 1) Innførselsverdien er etter handelsstatistikken cif..verdier, mens de i oppgavene over betalingsoverførsler er fob..verdier. Til gjengjeld er det i tallene for nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten ikke tatt hensyn til den del av flåten som i okkupasjonsårene var dirigert fra det okkuperte Norge. Dette blir ikke helt riktig, men feilen er neppe særlig stor, og en har på det nåværende tidspunkt ikke materiale til å kunne gi noen nøyaktige oppgaver. 2) Handelsstatistikken omfatter alle varer som ble fort inn i landet, også de som gikk til tyskerne og ikke ble betalt over norsk-tysk clearing, eller som ble betalt på vanlig måte og senere tilbakekalt av tyskerne. På den annen side er handelsstatistikkens tall for utførselen for små bl. a,. fordi en god del varer som ble sendt til Tyskland ikke gikk gjennom utførselskontrollen og derfor ikke er kommet med i handelsstatistikken, men likevel ble betalt over norsk-tysk clearing. Oppgaven over nordmennenes sparinger i utlandet under krigen omfatter foruten frivillig sparing også tvungen sparing, skattetrekk, tvungent familietrekk foruten en del fondsopplegginger.

1946. 224 Foreløpig oversikt over hosten i Norge 1946. En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene i Norge 1946. Vinteren var stort sett mild over hele landet. Østlandet og Sørlandet hadde et par korte kuldeperioder. Det var middels snømengder i de indre strøk av Østlandet og Sørlandet. Ellers var det lite snø. På Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge var det en del barfrost. Det ble ikke så lite skade av isbrann i disse landsdelene. Våren kom tidlig over hele Sør- og Østlandet. Det var forholdsvis varmt i forste delen av april. I slutten av måneden og i første delen av mai var været kjøligere. Enkelte steder var det nattefrost. I siste halvdel av mai var det meget varmt, men det var ualminnelig liten nedbør, så i slutten av måneden tok tørken til å gjøre seg sterkt gjeldende. Resten av landet hadde kjølig og svært regnfullt vær i april og første halvdel av mai. Dette hindret vårarbeidet, slik at våronna ble sent ferdig. Siste halvdel av mai var svært varm også i disse landsdeler. Enkelte steder ble det for tørt. Stort sett var juni måned regnfull og kjølig, men sist i måneden ble det varmere. Troms hadde passe nedbør, og i siste halvdel av måneden også gunstig temperatur. I visse strøk i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland og i de øvre bygder av Valdres og Hallingdal var nedbøren i minste laget. I enkelte fjellbygder østafjells og i Hordaland var det nattefrost. I juli var det stort sett varmt og drivende vær. Visse deler av Østlandet og indre bygder i Nordland var noe plaget av tørke. Vestlandet og til dels Sørlandet hadde meget regn. Det var gjennomgående gode værforhold over Østlandet i august. 1 første halvdel var det noe kjølig og til dels meget regn, men siste halvdel av måneden hadde varmt, tørt vær. Over Sør- og Vestlandet var det svært meget regn i første halvdel av måneden. Særlig på Vestlandet var det en del storm som til dels gjorde skade på åker og eng. Trøndelag hadde ustadig vær først i måneden, mens det var ypperlig skuronnvoer i siste halvdel. I Nordland var det gjennomgående varmt og pent vær, til dels litt tørt. I Troms og Finnmark var været mer ustabilt. September var usedvanlig regnfull, bortsett fra Trøndelag og Nord-Norge. Dette har i sterk grad vanskeliggjort og sinket innhøstingsarbeidet. Det har dessuten vært vanskelig med arbeidshjelp. Enga klarte stort sett overvintringen bra, men ble mange steder noe grissen på grunn av det tørre været i siste halvdel av mai. Dette merket en særlig på grunn og skrinn jord. På Vestlandet ble den mange steder skadd av isbrann. På Østlandet kom storparten av høyet velberget i hus i løpet av juli. Vestlandet og til dels Sørlandet hadde dårlig bergingsvær. Det sinket slåttonna og gikk ut over kvaliteten. I Trøndelag og Nord-Norge ble høyet velberget. Høyavlingen er for hele landet oppgitt til 93 pst. av middelsår for eng på

225 Nr. 7-9. dyrket jord og 90 pst. for natureng. Avlingen ble i alt beregnet til 2,4 mill. tonn. Rogaland fikk relativt best avling med 108 pst. av middelsår både av kunsteng og natureng. I Buskerud og Sogn og Fjordane var avkastingen relativt dårligst" 83 pst. av middelsår. Over Østlandet ellers lå kunstenga på 90-100 pst. For alle fylker fra og med Hordaland og nordover 90-95 pst. Naturenga ga over middelsår bare i Rogaland og i Nord-Trøndelag. Ellers lå avlingen mellom 80 og 100 pst. for de forskjellige fylker. Kornåkrene kom pent i gang, men det fuktige været i juni førte til at de busket seg svært og ble mange steder i frodigste laget. På Vest- og Sørlandet, der det fortsatt var stor nedbør, førte det til meget legde. Det regnfulle været førte også til meget ugras. Da det dessuten var mangel på syre til sprøyting, ble det meget ugrasfull åker. På Sørlandet var det en del angrep av meldugg, og på Vestlandet av kjølmark. I visse strøk, særlig i nordre Gudbrandsdalen og i indre bygder i Nordland, ble kornåkrene på skarp sandjord fordrevet i det tørre været disse strøkene hadde i juli. Skuronna ble sterkt hemmet av det dårlige været i september. Ved utgangen av måneden sto det betydelige mengder lo ute. Det sto også atskillig uskåret åker igjen. Værforholdene nedsatte kvaliteten. For hele landet under ett ble kornavlingen ved utgangen av september beregnet til 357 000 tonn. Det er 98 pst. av middelsårsavling. For de enkelte kornslag var prosenten satt til: bygg 101 pst., rug og blandkorn 98 pst., hvete og havre 97 og erter 93 pst. Trøndelag fikk relativt best avling. Der lå de forskjellige kornslag på 105-113 pst. av middelsår. Relativt dårligst var det i Agderfylkene med 76-95 pst. Pot et ene sto stort sett pent over hele landet fra våren av, bortsett fra at potetriset enkelte steder i fjellbygder østafjells og i Hordaland ble skadd av frost. I juli virket tørken til dels hemmende over Østlandet. Fra Vestlandet og Sørlandet ble det meldt om angrep av virus og stengelbakteriose. Senere gjorde tørråte en del skade over hele landet. Regnet gjorde sprøytingen lite virksom. Særlig i Sogn og Fjordane og i Vest-Agder ble avlingene nedsatt på grunn av tørråte. Værforholdene sinket potetopptakingen. Ved utgangen av september ble avlingen beregnet til vel 1,2 mill. tonn. Det svarer til 93 pst. av middelsår. Relativt best ble avlingen i Troms med 125 pst. av middelsår. Buskerud og Hedmark fikk også mer enn middelsårsavling. Dårligst ble det i Sogn og Fjordane med 75 pst. Rot vekstene ble satt tilbake på grunn av sterke jordloppeangrep. Mange steder måtte det omsåing til. Mangel på arbeidshjelp til luking og tynning gjorde seg også gjeldende. Senere gjorde tørken skade over store distrikter. Det ble også angrep av kålmøllet og kålrotflua. Tørken og insektangrepene satte veksten så meget tilbake, at rotvekstene ikke tok seg opp igjen etter at det ble rikelig nedbør. Særlig liten ble kålrotavlingen, bare 70 pst. av middelsår. Fôrnepeavlingen

1946. 226 ble beregnet til 80 pst. og fôrbetene til 87 pst. av middelsår. For rotvekster i alt er avlingen beregnet til 625 000 tonn eller 76 pst. av middelsår. Engfr ø a vlen ble stort sett bra og kom noenlunde velberget i hus. Kvaliteten ble noe ujevn. Beitene ble satt tilbake i mai, over Østlandet også i juni, på grunn av tørke, men tok seg senere bra opp. På Vestlandet var det en del isbrannskade. I slutten av beitesesongen ble det rått og kaldt og dårlig gjenvekst. Fjellbeitene var bra, men det var tildels surt vær for beitedyra. Den samlede avling i 1946 ble beregnet til 1926 mill. fôrenheter. Det er 129 mill. f.e. mindre enn et middelsår. Begrepet middelsår betegner den avlingsmengde en regner å få i jevnt gode år, når det ikke støter noe uforutsett til. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår =- 100. September August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe Fôrbete Kålrot 93 94 94 95 90 89 94 93 97 100 100 100 97 99 100 99 98 99 100 101 98 98 98 96 101 102 99 98 97 100 100 99 98 99 97 99 93 99 95 98 93 95 98 98 80 78 80 92 87 85 86 88 70 70 74 87 Ha ge br uket. Frukttrærne blomstret rikt, bortsett fra plommetrærne, hvor blomstringen var noe ujevn. Det var ideelt vær i blomstringstiden. På grunn av utilstrekkelig tilgang på sprøytemidler, har det ofte vært vanskelig å gjennomføre en effektiv bekjempelse av insekt- og soppsykdommer. Dessuten var været til dels ugunstig for sprøyting. Over Østlandet var en til dels meget plaget av eplespinnmøllet. Det var også en del angrep av teger og rognebærmoll. Pæregallmyggen herjet enkelte steder, bl. a. i Aust-Agder. På Vestlandet og Sørlandet var det en del skurv på eplene. Plommene har vært angrepet av plommebladhveps og haglskuddsyke. På grunn av regnvær under modningen ga ikke kirsebærene den avlingen en kunne vente. En mengde bær sprakk og ble ubrukelige. Det ble et godt fruktår. Epler og pærer slo best til. Særlig gode ble avlingene på Vestlandet og i Telemark, Vestfold og Buskerud. Plommene ga ujevn avling. De ga svært god avling i Hordaland og Rogaland. I de fleste fylker ellers var

227 Nr. 7-9., avlingen omtrent middels, men var relativt dårlig i Østfold, Nord-Trøndelag og Vest-Agder. I Østfold bare 50 pst. av middelsår. Hagebærene ga knapt middels avling, vesentlig på grunn av kartfall og insekt- og sykdomsangrep. Avlingene var ellers svært ujevne. Tidliggrønnsakene ble stort sett bra, mens de sene grønnsakene ble svært ujevne. Tidligkålen slo svært godt til. Host- og vinterkålen var meget utsatt for angrep av kålflue og kålgallmygg. Gulrøttene ga ujevne avlinger, i de fleste fylker en god del under middels. Krusesyken og gulrotflua gjorde stor skade, særlig på Sør- og Vestlandet. Rot- og knollvekster ga omtrent middels avling. De mer varmeelskende vekster ble satt tilbake på grunn av det fuktige været og sykdomsangrep. Arbeidslønninger i industrien 1945. <Arbeidslønninger i industrien» ble første gang offentliggjort for året 1940. Det ble da gjort rede for det en før har hatt av offisiell lønnsstatistikk og manglene ved den. Det ble også gjort fullstendig rede for hvordan den nye statistikk er kommet istand. Omfanget av lønnsstatistikken er for tiden begrenset til bedrifter som er medlem av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening, altså bare organiserte bedrifter. <Arbeidslønninger i industrien» publiseres årlig, men på grunn av manglende hjelp er statistikken blitt sterkt forsinket, og en skal derfor gi en foreløpig oversikt over hovedresultatene for 1945. Lønnsfievegelsen. Det har i løpet av 1945 funnet sted en sterk stigning i den gjennomsnittlige timefortjeneste for arbeiderne i industri og håndverk. Dette skyldes de dyrtidstillegg som ble gitt i mai og september 1945, på tilsammen 50 øre for menn, 34 øre for kvinner. Allerede i 1943 tok myndighetene utenfor Norge opp spørsmålet om en regulering av lønningene etter frigjøringa. Forhandlinger mellom representanter for arbeidsgiverne og arbeiderne resulterte i Stockholmsprotokollen av mars 1944, som senere ble supplert med en avtale i London for de bedrifter som ikke gikk inn under Stockholmprotokollen. Ifølge disse avtaler skulle det gis et tillegg på 30 øre for voksne menn og 20 øre for voksne kvinner etter hvert som Norge ble befridd. Denne avtale ble oppsagt av arbeiderne i august, og det ble stilt krav om ytterligere dyrtidstillegg. Forhandlinger førte ikke fram, og saken ble henvist til e lønnsnemnd opprettet av Staten. Denne lønnsnemnd består av representanter for Staten og fra arbeidsgivernes og arbeidernes organisasjoner, og dens avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale. Den avga sin kjennelse 12 september, hvorved det ble gitt et tillegg på 20 øre pr. time for voksne menn, og 14 øre for voksne kvinner.

1946. 228 Ved siden av disse generelle tillegg ble det foretatt særskilte reguleringer av lønningene i enkelte særlig lavt lønnede industrier. Ved lønnsnemndas kjennelse av 6 oktober fikk arbeiderne i papirindustrien et tillegg på 5 øre pr. time inntil en timelønn på kr. 1.30 for voksne menn, og inntil kr. 0.90 for voksne kvinner. Ved lønnsnemndas kjennelse av 17 november fikk arbeiderne i tekstilindustrien samme tillegg, og fikk dessuten et tillegg for akkordarbeidere på 7 øre pr. time inntil kr. 1.60 for voksne menn, og kr. 1.00 for voksne kvinner. Arbeiderne på 2. skift ble gitt et tillegg til de øvrige på 13 pst. Ved særskilt kjennelse ble lønningene i trikotasjeindustrien regulert på samme måte. Sommeren og høsten 1940 fikk bygningsarbeiderne og teglverksarbeiderne redusert sine akkordtariffer med 15-20 prosent. Denne reduksjon ble opprettholdt etter 8 mai, inntil den ble delvis fjernet ved forhandlinger i desember. Ved en midlertidig ordning, som trådte i kraft 2 januar 1946, ble da 7 pst. av reduksjonen opphevet. Resten ble opphevet ved tariffrevisjonene i juli. Aret 1946 har vært preget av de store tariffoppgjør. Forhandlingene mellom de to hovedorganisasjoner tok til 1 april og siden har det gått slag i slag. Foruten tariffoppgjørene for de enkelte industrier ble det ved lønnsnemndas kjennelse i juni gitt et nytt generelt dyrtidstillegg på 15 øre som skal betales i tre repriser med 5 ore hver gang. Første gang pr. 1 september 1946, dernest pr. 1 mars 1947 og siste utbetaling pr. 1 september 1947. I løpet av året er så tariffene for de fleste storre industrier brakt i orden, i en rekke tilfelle ved avgjørelse i lønnsnemnda. De såkalte vårtariffene ble ferdige i løpet av juli måned. Blant de større fagene var jernindustrien, bygningsindustrien, bryggeriene, de grafiske fag, bakerfagene, hermetikkindustrien og sagbrukene. Tekstilindustrien fikk også ny overenskomst i juli. I august avsa lønnsnemnda kjennelse for papirindustrien, og i bergverksindustrien ble riksmeglingsmannens forslag vedtatt. Pr. 1 september gjenstår bl. a. store deler av den private anleggsvirksomhet og kjemisk industri. Timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper. Timefortjenesten for voksne arbeidere menn og kvinner i de forskjellige hovedgrupper i industrien var i 1944 og 1945 som tabellen viser. En ser at den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn er hevet med 40-50 øre fra 1944 til 2. halvår 1945 og for kvinner med ca. 30 øre. Det har ikke funnet sted noen større forskyvninger i forholdet mellom lønningene i de forskjellige industrier. Kjemisk og elektrokjemisk industri har den høyeste timefortjeneste for voksne menn og tekstilindustrien og papirindustrien den laveste. Jern- og metallindustrien er igjen koitmet opp på det nest-høyeste nivå, etter at timefortjenesten der i 1944 og 1. halvår 1945 lå lavere enn i bekledningsindustrien og lær- og gummivareindustrien som har vist sterk stigning i løpet av krigen, og i den nevnte periode lå på høyde med timefortjenesten i kjemisk- og elektrokjemisk industri. Utviklingen av lønningene under krigen har ført med seg at lønnsulikhetene for voksne menn i de for-

229 Nr. 7-9. Tabell 1. Voksne arbeidere, menn: Timefortjeneste i kr. Ct *F-1 ct P-1.5 F-4 1-1 4,),1.5 CI) ci) (1) p sp 1.70 1944 halvår 1.91 1.95 2.00 2.05 2.14 1.74 1.58 2.03 1.83 2. -- 1.92 1.95 2.04 2.07 1.76 1.59 2.09 1.75 2.08 1.81 1.84 1.86 Gjennomsnitt 1.92 1.95 2.02 2.10 1.75 1.59 2.05 1.72 2.06 1.82 1.85 1945 1. halvår 2. - 1.99 2.34 2.03 2.32 2.09 2.47 2.17 2.58 1.90 2.18 1.67 2.03 2.10 2.33 1.83 2.16 1.94 2.17 2.41 2.24 1.89 2.23 Gjennomsnitt 2.17 2.16 2.29 2.37 2.04 1.85 2.22 2.00 2.28 2.10 2.09 Voksne arbeidere, kvinner: Timefortjeneste i kr. 1944 1. halvår 2. - 1.13 1.15 1.09 1.07 1.25 1.27 1.15 1.17 1.11 1.09 1.07 1.12 1.14 1.16 1.02 1.24 1.16 0.97 1.05 1.28 1.15 0.99 Gjennomsnitt 1.14 1.08 1.26 1.16 1.10 1.09 1.15 1.03 1.25 1.15 0.98 1945 1. halvår 2. - 1.22 1.41 1.16 1.30 1.35 1.56 1.21 1.46 1.23 1.45 1.15 1.39 1.24 1.42 1.11 1.31 1.24 1.19 1.29 1.48 1.43 1.36 Gjennomsnitt 1.32 1.21 1.46 1.33 1.32 1.29 1.34 1.20 1.40 1.35 1.30 s-11 P skjellige industrier er blitt større. I 1. kvartal 1940 var det en forskjell mellom høyeste og laveste timefortjeneste på 40 øre, nemlig fra kr. 1.54 for tekstilindustrien til kr. 1.94 for kjemisk- og elektrokjemisk industri. I 2. halvår 1945 var. forskjellen 55 øre. Timefortjenesten for de voksne kvinnelige arbeidere ligger mer samlet, og viser ikke større spredning i 1945 enn i 1940. Høyest timefortjeneste har jernog metallindustrien etterfulgt av bekledningsindustrien. Som for de mannlige arbeidere har bekledningsindustrien vist relativt sterk stigning under krigen, og hadde sågar den høyeste timefortjeneste i 2. halvår 1940. Lavest ligger tekstilindustrien. Tabell 2. Timefortjeneste for voksne menn. kr. Elektrisk utvinning av metaller Gruve- og hyttedrift Elektrokjemisk industri Papirindustri Hermetikkindustri Melkekondenseringsindustri 1944 1. halvår... 1.99 1.92 2.23 1.58 1.50 1.82 2. - 2.01 1.91 2.14 1.59 1.50 1.61 Gjennomsnitt 2.00 1.91 2.18 1.59 1.50 1.72 1945 1. halvår 2.07 1.99 2.26 1.67 1.57 1.87 2. - 2.27 2.36 2.67 2.03 1.88 2.00 Gjennomsnitt 2.15 2.16 2.45 1.85 1.73 1.94

4, t..... 4' 1946. 230 En jevnføring av fortjenesten for voksne menn i en del grupper som under vanlige forhold må regnes for typiske eksportindustrier (gruve- og hyttedrift, elektrisk utvinning av metaller, elektrokjemisk industri, papirindustri, hermetikkindustri og melkekondenseringsindustri) viser to atskilte lønnsnivåer, et høyt for produksjonsmiddelindustriene, gruve- og hyttedrift, elektrisk utvin fling av metaller og elektrokjemisk industri, og et lavere for konsumsjonsindustriene, papirindustri, hermetikkindustri og melkekondenseringsindustri. Denne forskjell er særlig utpreget fra 1943 av. Elektrokjemisk industri har den høyeste timefortjeneste, og hermetikkindustrien den laveste. Lønnsoppgavene fra Mekaniske Verksteders Landsforening gir tall også for de forskjellige grupper av arbeidere. For 1944 og 1945 var fortjenesten for disse: Tabell 3.Timefortjeneste, ore. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere 1944 1. halvår......... 2.--... 198.5 202.7 207.2 211.5 183.7 188.0 210.0 208.7 Gjennomsnitt 200.6 209.4 185.9 209.4 1945 L halvår. 2. -..... ' 207.8 247.0 215.4 255.3 194.4 232.8 217.4 264.4 Oienhomsniti' 228.4 235.9 215.0 243.2 I håndverket har en skilt mellom bedrifter i Oslo og landet ellers. Timefortjenesten for fagarbeidere og hjelpearbeidere i 1944 og 1945 var slik for de forskjellige grupper: Tabell 4.Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. 1. halvår Fagarbeidere, menn 1944 2. halvår 1. halvår 1945 2. halvår 1. halvår Hjelpearbeidere, menn 1944 2. halvår 1. 2. halvår halvår Polygrafisk industri og bokbinderier: 2.34 Oslo 2.40 2.52 3.06 1.77 1.81 1.89 2.26 Utenfor Oslo 2.00 2.05 2.16 2.63 1.56 1.58 1.69 1.86 1945 Riket 2.21 2.26 2.38 2.90 1.72 1.76 1.85 I 2.19 Bygningsfag: 2.34 Oslo 2.47 2.42 2.74 2.07 2.15 2.07 2.50 Utenfor Oslo 2.15 2.14 2.08 2.39 1.88 2.06 1.90 2.26 Riket 2.25 2.30 2.25 2.58 1.95 2.09 1.97 2.36 (Forts.)

231 Nr. 7-9. Tabell 4 forts. Baker- og konditorfag: Oslo Utenfor Oslo....... 1. halvår 2.01 1.82 Fagarbeidere, menn 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Hjelpearbeidere,- menn 2. halvår 1. halvår 1944 1945 1944 1945 1.94 1.78 Riket 1.91 1.84 2.15 1.89 2.41 2.23 2.00 2.31 - - - - - - 2. halvår - - Håndverk i alt: Oslo Utenfor Oslo 2.32 2.06 2.40 2.06 2.45 2.09 2.87 2.46 1.92 1.84 1.96 1.98 1.95 1.85 2.34 2.16 Riket 2.20 2.24 2.29 2.70 1.87 1.97 1.91 2.28 Kvinner. Polygrafisk industri og bokbinderier: Oslo.......... Utenfor Oslo Riket........ 1.24 1.28 1.35 1.60 0.98 1.05 1.08 1.24 1.01 1.05 1.14 1.39 0.85 0.87 0.94 1.06 1.13 1.18 1.27 1.52 0.94 0.98 1.03 1.19 For fagarbeidere ligger lønningene betydelig lavere utenfor Oslo enn i Oslo. For hjelpearbeiderne er det ikke noe slikt tydelig skille. Fra 1941 til 1944 lå fortjenesten utenfor Oslo en del høyere på grunn av en sterk stigning i 1940 kombinert med et fall i fortjenesten i Oslo. I løpet av 1943 og 1944 steg imidlertid fortjenesten i Oslo en del og nådde 1. halvår 1944 over fortjenesten utenfor Oslo, og lå over denne i hele 1945. Statistikken for entreprenørvirksomhet utarbeides etter spesielle prinsipper, og gir timefortjeneste for de forskjellige grupper av arbeidere og for de forskjellige landsdeler. Tab ell 5. Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. I alt Jord-,. stem- og sementarbeidere Sementpussere.,. gråsteinsmurere grovarb. Forskallere, - sneimere, tommermenn Murere Murarbeidere Andre arbeidere 1944 1. halvår 2.42 2.37 2.46 2.51 2.81 2.05 2.49 2. - 2.54 2.46 2.67 2.68 3.21 2.86 2.59 - Gjennomsnitt.. 2.47 2.41 2.55 2.57 2.93 2.25 2.53 1945 1. halvår 2.37 2.34 2.36 2.36 2.96 2.90 2.51 2. - 2.74 2.65 2.95 2.87 3.52 3.28 2.97 Gjennomsnitt.. 2.57 2.50 2.66 2.65 3.16 3.14 2.70

1946. 232 Fortjenesten ligger høyest for murerne og lavest for jord-, stein- og sementarbeiderne. For alle grupper unntagen murarbeidere var det fall i fortjenesten fra 1944 til 1. halvår 1945 med stigning igjen i 2. halvår. Stigningen for murarbeiderne har brakt denne gruppe nesten på høyde med murerne. Tabell 6.Timefortjeneste kr. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark 1944 1. halvår.... 2. - 2.42 2.75 1.93 2.54 2.94 1.87 2.36 2.40 2.20 2.64 2.55 2.75 Gjennomsnitt 2.47 2.83 1.90 2.38 2.35 2.69 1945 1. halvår.... 2. - 2.37 2.85 1.98 2.74 3.02 2.40 2.14 2.23 2.28 2.56 2.82 2.97 Gjennomsnitt 2.57 2.94 2.19 2.18 2.48 2.83 Det er stor forskjell i time-fortjenesten for de forskjellige landsdeler. Typisk er de høye nivåer for Nordland og Finnmark. 1. kvartal 1940 lå, Nordafjeldske, Nordland og Finnmark lavest av alle grupper, men har under krigen steget sterkt, og i årene 1941 til og med 1943 lå Nordland og Finnmark høyest. Det er den tyske bygge- og anleggsvirksomhet som her har gjort seg gjeldende. Sysselsetting juni 1946. Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsatte med basis gjennomsnittet for året 1938 100 viser for juni 1946 et hoveclindekstall for alle grupper på 94 poeng. Dette er en stigning på 17 poeng siden juni 1945 og 4 poeng siden mars 1946. Gruppene sjøfart og hvalfangst som under krigen måtte tas ut av sysselsettingsstatistikken, er heller ikke nå regnet med. Indekstallet for industrien var 100 i juni 1946, 84 i juni 1945 og 98 i mars 1946. Det viser altså en stigning på 2 poeng siden mars 1946 og 10 poeng siden juni 1945. Fra juni 1945 til juni 1946 var der stigning i alle industrigrupper men bevegelsen har vært ujevn. Stigningen var størst i lær- og gummivareindustrien ved gassverkene og i olje- og fett- og hermetikkindustrien, minst i kjemisk og elektrokjemisk industri, ved.elektrisitetsverkene og i treindustrien. Fra mars til juni 1946 var der også stigning i alle grupper, når en unntar at noen viste så å si uforandrete tall og at olje- og fett- og hermetikkindustrien viste et stort sesongfall. Størst stigning hadde gruppen jord- og steinindustri.

233 Nr. 7-9. Timeverksindeksen for industrien er steget 16 poeng siden juni 1945 og falt 1 poeng siden mars 1946. Fallet skyldes vesentlig sesongnedgangen i olje.. og fettindustri og hermetikkindustri. Timeverksindeksen viser gjennomgående en mindre stigning enn indeksen for arbeidertallet, eller noe fall hvor denne viser stigning eller er uforandret. Det er grunn til å tro at indeksen for timeverkene viser noe for lave tall i juni på grunn av en helligdag i den uke tallene refererer seg til. Indekstallet for Bygge virksomhet var i juni 1946 60, i mars 1946 47 og i juni 1945 39, timeverksindeksen var tilsvarende 56, 45 og 35. For Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider var indekstallet for arbeidere i juni 1946 145 mot 148 i mars 1946 og 112 i juni 1945. Nedgangen fra mars til juni var ved Veivesenet. For Handelsvirks omhet var indekstallet for sysselsettingen 88 i juni 1946 86 i mars og 77 i juni 1945. Indekstallet for Hot e 11 og R est a ur ant drif t var 111 i juni 1946, 107 i mars 1946 og 85 i juni 1945. Det viser altså en sterk stigning siden juni 1945. Indekstallet for Landtr ansp or t var i juni 1946 132 mot 129 i mars 1946 og juni 1945. Stigningen i forhold til juni 1945 skyldes økt sysselsetting i gruppen automobiltransport. Bevegelsen mars juni for de forskjellige grupper stemmer hvor jevnføring er mulig i store trekk med bevegelsen i Arbeidsdirektoratets sysselsettingsstatistikk. Byråets kvartalsvise sysselsettingsstatistikk kommer fra nå av ikke lenger til å utarbeides. Den begynte i 1935 og er bygd på kvartalsvise oppgaver fra et representativt utvalg av bedrifter i industri og anleggsvirksomhet, handel, hotell- og restaurantvirksomhet, landtransport, sjøfart og hvalfangst. I industrien lot det seg ikke gjøre å ta med annet enn de stone bedrifter innen hver industrigren, men bedriftenes størrelse måtte bestemmes noe forskjellig innen hver gruppe. Representasjonen måtte bli forholdsvis lav i grupper hvor der er mange småbedrifter. Dette gjaldt f. eks. steinindustrien, konfeksjonsindustrien og store deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien og byggevirksomheten. Næringer som jord- og skogbruk og fiske er ikke med og småbedrifter i alle næringer er holdt utenfor. I årene før krigen ble en sysselsettingsstatistikk bygd på dette utvalg av bedrifter ansett for tilstrekkelig representativ til å vise bevegelsen i sysselsettingen. Bestanden ble gått igjennom hvert år for å kompletteres med nye bedrifter og revideres. Under krigen ble det imidlertid ikke mulig å holde denne statistikk i en tilfredsstillende stand. Som før nevnt måtte gruppene sjøfart og hvalfangst tas ut og tallene derfor i sin helhet regnes om. I krigens første tid var det vanskelig å få inn oppgaver fra alle landsdeler og det var i det hele vanskelig å holde

1946 2 34 Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Basis: gj.snitt 1938 = 100 Indeks for utførte timeverk Basis: gj.snitt 1938 = 100 1944 1945 1946 1944 1945 1946 Des. Mars Juni 11 Sept. Des. Mars! Juni Des. Mars I Juni Sept. 1 Des. Mars Juni Alle grupper unnt. hvalfangst og sjø/art 81 79 77 82 85 90 94 Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri.. Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind. Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier 89 87 84 86 92 97 86 61 89 80 90 121 118 117 131 126 135 98 127 99 98 90 77 110 108 113 87 84 85 61 55 56 77 73 69 77 75 73 66 62 60 88 85 86 38 79 43 93 93 94 62 65 91 88 118 126 130 122 111 115 95 99 112 112 83 87 56 69 75 90 76 82 62 69 98 66 85 134 133 163 108 105 87 73 101 88 74 88 92 98 61 56 105 97 102 104 CO 75 105 135 137 129 108 117 91 75 106 91 75 101 66 102 84 80 76 80 87 93 9f 95 80 55 55 65 66 a 60 54 56 62 62 62 74 107 104 101 107 115 121 119 118 114 113 112 112 121 122 104 129 98 117 128 178 135 91 83 71 91 90 105 97 125 117 121 122 122 112 124 84 78 77 79 85 84 84 76 67 65 70 87 97 95 78 73 69 76 97 109 110 76 73 69 73 83 86 86 62 59 56 59 69 71 72 80 76 73 80 85 89 92 39 83 38 63 57 109 69 80 80 85 86 95 91 91 Byggevirksomhet 521 451 39 491 47 47 60 51 43 35 43 45 45 1 56 Statens anleggs- og vedl.h.arb. Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon 95 100 112 158 153 153 71 79 95 8 10 21 133 133 131 143 151 172 147 126 143 58 15 145 161 148 141 141 17 170 145 -. 167 133 132 138 152 124 127 148 126 _ 88 17 21 43 119 29 33 176 171 124 122 127 138 155 155 166 Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere.... 79 78 70 70 93 92 77 70 90 80 83 70 74 98 99 86 75 107 88 77 109 Hoteil- og rest.virksomhet.. 811 81 85 93 96 107 111 Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport 129 129 155 159 124 133 68 58 99 100 129 161 132 59 92 129 129 162 161 130 133 55 51 97 96 129 164 128 53 98 132 166 128 59 105 -..

235 Nr. 7-9. bestanden helt vedlike under de ekstraordinære arbeidsforhold. For en enkelt gruppe byggevirksomhet hvor forholdene var helt abnorme, søkte vi å komplettere bestanden, men oppgaven fra de helt tyske anlegg lot seg jo ikke skaffe. Da den tvungne utskrivning til arbeidsinnsats kom ble dette et nytt usikkerhetsmoment som det ikke var mulig å få klarlagt da en ikke kunne be om særskilte opplysninger av disse forhold. Av disse grunner må en regne at sysselsettingsstatistikken under krigen ble ufullstendig og mindre pålitelig. Skulle den fortsettes måtte der en gjennomgripende revisjon til for alle disse år. Fra høsten 1940 av utarbeider imidlertid Arbeidsdirektoratet en måneds statistikk over sysselsatte som går inn under arbeidsløshetstrygden. For de grupper som er med, er tallene fullstendige. De som faller utenfor arbeidsløshetstrygden, er jord- og skogbruk, fiske, sel- og hvalfangst, husarbeid og en del innen forskjellige grupper som når over inntektsgrensen for trygden. Direktoratet har imidlertid planlagt å utvide statistikken til å omfatte pliktige syketrygdede, bortsett fra fiskere og noen andre som en av praktiske grunner ikke kan ta med. Da vil foruten de nevnte grupper som faller utenfor arbeidsløshetstrygden, også alle personer i stats- og kommunal tjeneste med en årslønn inntil kr. 9 000 komme med. Ved denne nye ordning vil sysselsettingsstatistikken komme til å omfatte henimot 2/, av hele ervervsbefolkningen. Byrået har derfor ikke funnet grunn til å revidere og fortsette med sin kvartalsvise sysselsettingsstatistikk. Engrosprisindeksen pr. 15. september 1946. Engrosprisindeksen pr. 15. sept ember er steget 0.1 pst. fra måneden for, fra 169.9 til 170.1. Gruppen vegetabilske nytelsesmidler er steget 3.3 pst., fra 141.6 til 146.3, og kjemiske og tekniske varer 0.5 pst., fra 275.0 til 276.4, og jern og metaller og jernog metallvarer 0.1 pst., fra 190.8 til 191.0. Vegetabilske næringsmidler er falt 1.1 pst., fra 144.5 til 142.9. De andre gruppene er uforandret. Industrivarer under ett er steget 0.4 pst., fra 180.9 til 181.6 helfabrikata 0.7 pst., fra 158.6 til 159.7, mens råvarer og halvfabrikata er uforandret. Jordbruksvarer under ett er gått ned 0.5 pst., fra 150.5 til 149.8 de vegetabilske 1.9 pst., fra 125.7 til 123.3, mens de animalske er uforandret. Gruppen kolonialvarene er uforandret.

1946. 236 Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. 1938 100. Gjennomsnitt 1946 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 April Mai Juni Juli Aug. Sept. ' Animalske næringsmidler. 101.8 119.9 140.0 147.0 148.1 148.6 149.4 149.6 149.6 149.5 153.7 153.0 153.0 Vegetabilske næringsmidler 99.8 118.0 149.6 161.9 161.5 162.9 163.2 154.8 155.5 147.6 148.8 144.5 142.9 Vegetabilske nytelsesmidler 101.9 114;8 123.3 126.6 126.8 131.4 133.3 143.0 150.1 141.6 141.6 141.6 146.3 Fôrstoffer og gjødning... 98.9 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.7 143.7 143.7 143.1 143.1 143.1 Brensel og oljer 104.2 191.2 287.1 313.1 313.8 316.6 311.7 200.9 200.9 200.1 200.1 195.8 195.8 Jern og metaller og jernog metallvarer 102.9 139.3 153.5 153.9 157.9 159.6 162.8 163.9 190.8 191.0 191.2 190.8 191.0 Stein-, leirvarer o. I..... 103.9 123.0 137.2 142.2 143.6 144.8 154.1 177.8 177.8 177.8 177.8 177.8 177.8 Trevarer 104.2 130.5 138.5 147.3 154.3 154.8 159.9 198.8 203.7 203.7 207.0 207.0 207.0 Tremasse, cellulose og papir 92.1 119.1 119.9 123.8 133.9 138.3 148.7 171.9 171.9 173.1 173.9 188.9 188.9 Tekstilvarer 102.4 135.6 174.3 184.6 189.8 190.3 185.9 174.3 174.5 177.2 179.7 179.7 179.7 Huder, lær og skotøy.... 100.0 128.5 141.0 151.3 152.0 152.6 153.4 155.7 155.7 157.5 157.5 160.6 160.6 Gummiprodukter 110.6 123.8 134.6 151.9 169.2 180.3 180.4 177.7 177.7 177.0 177.0 177.0 177.0 Kjemiske og tekniske varer 106.8 161.4 210.6 224.5 239.1 242.0 244.8 272.3 272.3 272.3 272.3 275.0 276.4 Generalindeks 101.7 133.2 162.9 172.3 174.9 176.6 177.1 166.4 169.8 168.7 170.2 169.9 170.1 Jordbruksvarer: Animalske 99.2 117.6 142.7 148.9 150.4 150.4 152.5 156.0 156.0 156.1 162.0 161.1 161.1 Vegetabilske.... 90.6 100.5 104.7 108.0 110.3 110.3 116.4 127.6 128.8 130.6 132.5 125.7 123.3 I alt 96.6 112.5 131.4 136.7 138.5 138.5 141.7 147.5 147.9 148.5 153.2 150.5 149.8 Fôrstoffer og gjødning... 98.9 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.7 143.7 143.7 143.1 143.1 143.1 -- Kolonialvarer 113.2 137.2 205.2 200.8 204.7 194.8 161.5 172.1 141.1 141.1 141.1 141.1 t 189.5 - Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 103.0 154.6 177.3 182.5 186.7 187.8 188.4 192.5 201.6 203.7 205.3207.8 207.8 Helfabrikata 102.6 131.6 173.3 187.9 191.1 194.1 14.2 160.3 160.5 159.8 159.9 158.6 159.7 I alt 102.8 142.1 175.1 185.5 189.1 191.3 191.5 174.9 179.2 179.8 180.6 180.9 181.6 Leveomkostninger og detaljpriser august og september 1946. De samlede leveomkostninger steg 0.8 pst. fra juli til august, fra 159.0 til 160.2. Omkring halvparten av denne stigningen skyldtes sesongstigning i prisene på grønnsaker. Fra august til september er hovedindekstallet gått ned 0.2 pst. på grunn av sesongfall i prisene på poteter og grønnsaker, fra 160.2 til 159.9. Indekstallet for matvarer som steg fra 157.3 i juli til 158.9 i august, gikk i september ned igjen, til 156.7. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er steget 2.4 pst., fra 198.4 til 203.1 - på grunn av stigning i prisene på tobakk. Utgiftene til bekledning steg 1.1 pst. fra juli til august, fra 207.7 til 209.9 og 1.4 pst. fra august til september, fra 209.9 til 212.8. Posten «Andre utgifter» steg 0.4 pst. fra juli til august, fra 154.6 til 155.2 og 0.8 pst. fra august til september, fra 155.2 til 156.5. Indekstallet for gass og elektrisitet er gått ned fra 101.7 til 101.0. De andre utgiftspostene er uforandret.

Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbuds.lett på ca. 3600 kr. i 1938. Varesort Gjennomsnitt 1938 April Mai Juni 1946 Juli Aug. Sept. April Mai Indekstall 1938 = 100 1946 Juni Juli Aug. Sept. I. Matvarer: Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskeboller Melk, smør, ost og egg Poteter, grønnsaker mel, gryn o. 1.... Brød Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt Kr. 281.67 64.73 126.63 568.07 187.03 270.91 161.00 37.77 1 697.81 Kr. 437.72 121.95 252.37 850.40 257.41 313.71 270.48 59.26 2 663.30 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 438.28 439.41 440.53 443.35 447.01 155.4 155.6 156.0 156.4 157.4 158.7 121.95 123.63 123.70 124.22 124.22 188.4 188.4 191.0 191.1 191.9 191.9 251.87 251.87 251.23 253.64 254.27 199.3 193.9 198.9 193.4 200.3 200.8 850.40 850.40 873.69 873.69 873.69 149.7 149.7 149.7 153.8 153.8 153.8 359.10 360.22 360.22 382.85 341.33 191.1 192.0 192.6 192.6 204.7 182.5 313.71 313.71 313.98 313.98 314.26 115.8 115.8 1 1 5.8 115.9 115.9 116.0 270.00 261.95 248.58 246.49 246.01 168.0 167.7 162.7 154.4 153.1 152.8 59.26 E9.19 59.41 60.02 59.19 156.9 156.9 156.7 157.3 158.9 156.7 2 664.57 2 660.38 2 671.34 2 698.24 2 659.98 156.9 156.9 1E6.7 157.3 158.9 1E6.7 II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1. Kull, koks, ved og petroleum' 2. Gass og elektrisitet 1.V. Bekledning V. Husleie VI. Andre utgifter.... al; Hovedsum 131.28 95.19 105.04 505.89 494.30 569.44 450.89 3 598.95 3 480.40 260.42 283.48 106.83 1 022.35 465.63 786.18 688.73 5 588.19 5 490.74 260.42 260.42 _ 260.42 260.42 266.67 198.4 198.4 198.4 193.4 198.4 203.1 283.48 283.48 283.48 283.48 283.48 297.8 297.8 297.8 297.8 297.8 237.8 106.83 106.83 106.83 106.83 106.04 101.7 101.7 101.7 101.7 101.7 101.0 1 028.36 1 038.52 1 050.54 1 062 07 1 076.76 202.1 203.3 205.3 207.7 209.9 212.8 465.63 465.63 465.63 465.63 465.63 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 792.39 796.48 803.43 810.41 816.28 138.1 139.2 139.9 141.1 142.3 143.3 689.84 693.93 97.21 699.80 705 67 152.7 153.0 153.9 154.6 155,2 156.5 5 601.68 5 611.74 5 641.67 5 687.08 5 674.84 155.3 155.6 155.9 156.8 158.0 157.7 54q913 550919 553545 557647 556423 157.8 1E8.0 158.3 159.0 160.2 159.9 I Fra og med oktober 1940 er kull og koks erstattet med ved. a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

1946. 238 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennoms nitt 1938 Mars 1946 April 1946 Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug. 1946 Sept. 1946 Stigning fra 1938 til sept. 1946 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. høyrygg..» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst» spekalv, forpart»» bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek..... Kjøttdeig, alminnelig Karbona dedeig Middagspølser, ferske røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore Pst. 269 387 388 388 388 289 288 390 45.0 233 339 339 339 339 339 340 338 45.1 213 314 315 315 315 316 316 319 49.8 283 361 361 361 362 365 365 371 31.1 242 316 316 316 317 317 320 324 33.9 176 247 248 249 250 251 249 250 42.0 192 268 270 271 271 272 273 274 42.7 221 379 382 382 385 385 388 389 76.0 242 416 416 421 422 424 427 428 76.9 241 349 349 349 349 349 357 357 48.1 307 439 439 439 439 443 449 451 46.9 209 347 349 349 353 353 257 363 73.7 189 207 307 309 313 313 315 330 74.6 247 415 415 415 415 435 439 438 77.3 220 409 409 4C9 409 431 435 441 100.5 229 444 444 444 444 I 457 469 469 104.8 Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, H/ 12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt, i løst mål..... Liter --- >> på flasker - -. skummet - Kondensert melk, usukret... %boks Smør, ir. eie rism or Kg - fjellsmor - Margarin, mellomste prisklasse. - - billigste». - Ost, norsk sveitser, imit. - gauda H 30 - geitrnysost B. G. 28 - nøkkelost H 30 - kumysost - pultost 78 137 135 135 134 132 133 132 9.2 56 110 109,' 107 106 108 109 111 98.2 64 146 146 146 146 146 146 146 128.1 65 116 115 115 114 114 120 122 87.7 90 183 187 190 187 187 186 188 108.9 55 112 108 107 109 110 111 110 100.0 50 102 101 99 99 97 99 99 98.0 235 3S6 391 393 396 :399 402 399 69.8 88 142 143 144 166 167 89.8 57 81 87 S9 89 92 99 100 75.4 87 180 181 179 177 179 179 176 102.3 100 246 245 245 245 245 244 243 143.0 123 221 221 221 221 221 225 227 84.6 63 136 140 143 143 143 146 146 131.7 93 231 233 235 234 223 218 220 124.5 31 42 42 42 42 44 44 44 41.9 33 44 44 44 44 46 46 46 39.4 10 19 19 19 19 20 20 20 100.0 55 85 85 84 85 85 85 85 54.5 360 505 505 505 505 553 553 553 53.6 328 460 460 460 460 511 511 511 55.8 168 210 210 210 210 210 210 210 25.0 138 180 180 180 180 180 180 180 30.4 353 455 455 455 455 455 456 457 29.5-279 279 279 279 285 285 285 227 330 330 331 331 341 341 341 50.2 194 279 279 279 279 288 288 288 48.5 80 160 160 160 160 160 160 158 97.5 140 213 213 212 212 214 215 214 52.9

239 Nr. 7-9. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars April 1946 1946 Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug. 1946 Sept. 1946 Stigning fra 1938 til sept. 1946 Ore Ore Ore I Ore Ore Ore I Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg 199 E46 546 546 546 546 546 546 174.4 Hvetemel, finsiktet - 42 51 51 51 51 51 51 51 21.4 Rugmel, finsiktet - 38 43 43 43 43 43 43 43 13.2 Byggmel, nortk - 39 41 41 42 41 41 41 41 5.1 Havremel, norsk, finsiktet.. 54 55 55 55 E5 E5 E5 E5 1.9 Potetmel, superior ell. likn... 71 146 146 146 146 146 147 147 107.0 Alm. husholdningsbrød (rug) - 45 50 50 50 50 50 50 50 11.3 Hveteloff, lys 84 108 109 109 109 109 109 109 29.8 Kneipbrød - 48 59 59 59 59 59 59 59 22.9 Grovbrød - 43 49 49 49 49 49 49 49 14.0 Havregryn, norske, pressede - 47 67 67 67 67 67 67 67 42.6 Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. A, '/4 kg.. 45 44 44 44 78 208 208 208 1/4 kg 36 43 43 43 44 208 43 44 211 43 44 239 44 44 240 44 207.7 22.2 Poteter 3 kg 52 98 101 102 103 103 99 88 69.2 Hodekål Kg 32 56 63 65 65 65 84 63 96.9 Gulrøtter 33 69 70 71 71 71 141 85 157.6 Bonner, brune 64 176 176 176 176 177 177 177 176.6 Erter, gule 58 170 150 142 141 139 139 137 136.2 Plommer, tørkede - 138 400 400 400 400 400 400 400 189.9 Rosiner - 113 416 417 417 417 416 415 415 267.3 Tørkede epler 303 668 63 668 668 668 667 667 118.0 Kaffe - 586 548 539 476 442 427 426 Kaffeerstatning - 308 311 311 312 313 319 319 Farin Raffinade - 65 120 120 1 20 75 141 141 141 110 130 101 121 100 121 100 120 53.8 60.0 Sjokolade, alm. norsk, koke-.. - 283 472 472 472 472 472 472 472 66.8 Kakao, norsk - 276 420 420 420 418 419 419 419 51.8 Te - 1 100 1 S03 1 857 1 957 2 030 2 047 2 047 2 047 86.1 Sirup Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) 49 170 170 170 16 32 33 23 1 fl. 35 58 58 58 170 23 58 170 23 58 170 33 58 170 33 58 246.9 106.3 65.7 41 Pilsnerøl 72 72 72 72 72 72 72 75.6 31 Selters -»- 39 39 39 39 39 39 39 25.8 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white... Kull, husholdnings- Koks nr. 2»3 Granved, hel, 60 cm lang - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. - hogd 5-liter 116 152 151 151 100 kg 450 1 197 1 194 1 194 HI 334 784 784 784-320 732 732 732 Mf. 2 798 7 227 7 227 7 227-3 322 8 210 8 210 8 210-3 516 8 676 8 676 8 676-4 007 9 46 9 646 9 646 151 152 152 151 30.2 1 194 1 193 1 193 1 185 163.3 784 784 786 786 135.3 722 732 732 732 128.8 7 210 7 210 7 210 7 210 157.7 8 225 8 225 8 225 8 225 147.6 8 667 8 667 8 67 8 667 146.5 9 659 9 659 9 659 9 659 141.1

1946. 240 Tabell 2 (forts.). Priser i ma' salg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. 4=11 10 Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars 1946 April 1946 Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug. 1946 Sept. 1946 Stignin fra 1938 til sept. 1946 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr..... Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr.. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg... Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt slain, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Eterrebenklær, -» Herretroye, -» makko.... Herrebenklær, -»». Darnetrøyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44.. Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V 2...... Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. M. 1 258 2 026 2 026 2 035 2 195 2 397 2 414 2 414 91.' 453 1 021 1 055 1 055 1 063 1 063 1 063 1 124 148. 214 444 453 461 461 461 461 475 122.1 259 482 482 482 482 482 484 487 88.1 903 1 619 1 649 1 649 1 642 1 682 1 680 1 742 92.1 220 53 553 E53 554 554 54 E61 155.1 178 401 406 405 407 407 406 417 134.: 115 289 286 287 283 283 283 291 153.( 100 259 264 264 268 276 276 272 172.( 184 377 366 375 393 413 434 478 159.E Stk. 1 806 3 956 3 956 3 956 3 913 3 913 3 915 3 955 119.( Kg 1 212 2 569 2 547 2 512 2 476 2 472 2 448 2 443 101.( Stk. 8 334 19189 19510 19520 19695 19695 19695 19897 138.7 6 212 15282 15343 15497 1E502 15E02 15545 1E831 154.8 6 646 16904 17026 17026 17036 17036 17036 17109 157.4» 7 451 15287 15388 1E449 15449 15449 15449 15636 109.9 1 297 2 460 2 437 2 437 2 613 2 694 276 2 948 127.3 625 1 790 1 782 1 778 1 743 1 753 1 753 1 778 184.5 478 1 371 1 357 1 266 1 417 1 434 1 434 1 473 208.2 734 1 887 1 871 1 864 1 824 1 909 1 929 1 989 171.0 644 1 093 1 037 1 039 1 027 1 028 1 029 1 033 0.4 Par 640 1 086 1 034 1 036 1 029 1 030 1 030 1 034 61.6 Stk. 383 758 746 749 750 750 755 771 101.3 Par 382 759 747 754 754 755 760 771 101.8 Stk. 210 420 420 420 430 430 430 428 103.8 Par 295 495 486 482 483 483 483 478 62.0 429 547 550 547 557 556 556 556 29.6 Stk. 716 1 141 1 138 1 138 1 150 1 148 1 148 1 143 59.6 Par 317 491 490 490 40 490 489 501 58.0 372 711 711 708 696 696-697 696 87.1 348 692 C98 C98 698 698 698 698 100.6 237 400 403 402 406 408 413 415 75.1 Stk. 1 410 2 164 2 370 2 569 2 815 3 111 3 328 3 370 139.0

241 Nr. 7-9. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av.rikets byer. Varesort Gjennomsnitt 1938 Mars April Mai Juni Juli Aug. 1946 1946 1946 1946 1946 1946 Mengdeenhet Stigning Sept. fra 1938 1946 til sept. 1946 fettherstovler, plugget :.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 - - dame» 39 aisko, grå, nr. 32 kalosjer, alm. svarte norske.. kalosjer -»-.. Ming og flikking av: herrestøvler -»- damestøvler.d. Diverse. divan, prima kvalitet, enkelt s- -»- dobbelt. 3ng med kjedebunn, norsk fabri-, buede fotstykker, ca. 80 cm bred 190 cm lang [t spisestuemoblement i eik (buffet, :ketøyskap, bord og 6 stoler)... : røykebord, polert, rundt ell. firk, cm Istol, umalt, uten arm kenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, n skuff jert oppvaskbalje, 46 cm lang E aluminium kasseroller med ører 4002, 28 cm, 8 1 K aluminium kaffekjele nr. 418, cm, 3.3 I. tnisert bøtte, 12-toms iniumspann nr. 21, 16 cm, 3 1_ ;yd. gryte, 28 cm i diameter. jernpanne (stekepanne), 230 mm misert koksboks nr. 7 [oldningsvekt, 10 kg, nr. 1233. kniver, med, rustfritt blad og itt celluloid skaft 'skjeer, rustfritt stål selvplett 20 gr. glatte. hvite steintøytallerkener, te, ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintoykopper ølglass uten stett faskiner, Empire 202 vaskebrett nr. 3 Mustad nr. 12, med skaft mer, husholdnings-, alm. størrelse triske lamper, 25 watt, klar pære insåpe nnelig karbad dipping, herre - dame ering Rettet. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore I Pst. Par 1 864 3 884 3 943 3 944 4 006 4 021 4 019 4 010 115.1» 2 060 3 898 3 945 3 915 3 999 4 005 3 987 4 004 94.4» 1 809 3 503 3 514 3 503 3 504 3 474 3 452 3 474 92.0 320 519 524 530 531 533 533 533 66.6 507 968 C67 967 978 979 979 980 93,3 478 860 868 869 879 879 879 879 83.9 655 1 038 1 049 1 055 1 066 1 079 1 097 1 100 67.9 499 818 826 832 840 849 872 875 75.4 Stk. 5 646 12 812 13 064 13 195 13 312 13 564 13 705 13 942 146.9 9 633 20 923 20 925 21 014 21 225 21 226 21 230 21 467 122.8 4 194 7079! 70791 70791 7 079 70791 7 078 7258f 73.1 58128 124860 125003 127096 127774 129593 131548 1318941 126.9 5 339 9 722 9 722 10 098 10 440 10 627 10 632 10 707 100.5 698 1 571 1 587 1 537 1 707 1 762 1 762 1 829 162.0 1 394 3 140 3 189 3 250 3 305 3 284 3 325 3 329 138.8 613 1 060 1 060 1 060 1 080 1 120 1 120 1 120 82.7 547 6881 6901 6901 700 7041 703 7131 30.3 560 759 765 764 772 772 779 783 39.8 233 445 446 442 449 453 40 455 95.3 433 573 580 574 582 582 582 583 34.6 749 1 191 1 191 1 191 1 221 1 268 1 268 1 273 70.0» 477 737 745 745 760 764 775 769 61.2 420 687 687 687 687 687 694 69 66.4 651 181 2 016 2 016 2 016 2 103 2 103 2 103 223.0 Dusin 1 862 3l89 5 018 5 017 5 088 5 145 5 140 5 081 172.9 1 161 2 842 2 888 2 910 2 962 2 997 3 014 3 044 162.2 * 2 383 3 093 3 093 3Q93 3 301 3 430 3 439 3 439 44.3 579 1 272 1 299 1 306 1 317 1 331 1 328 1 332 130.1 584 1 250 1 248 1 248 1 2S6 1 294 1 315 1 315 125.2 475 872 868 862 880 897 915 917 93.1 Stk. 3 317 4 420.4 420 5 736 6 366 7 906 8 319 8 914 168.7 142 304 304 295 295 297 297 299 110.6 473 875 879 880 887 918 919 926 95.8 302 485 485 497 497 499 508 516 70.9 109 145 145 145 145 145 144 144 32.1 Kg 77 153 161 161 161 161 161 161 109.1 21 34 3626 37 28 40 41 95.2 Liter 35 44 44 44 44 44 44 44 25.7 89 119 119 119 119 119 119 122 37.1-146 196 198 200 201 202 202 203 39.0-125 173 175 174 175 178 181 182 45.6-47 70 70 70 71 72 73 73 55.3

1946. 242 11.1.111..., 0 Brennevinsavstemningene 28. januar 1946. Som kjent ble det -- nærmest etter svensk monster fra 1872 av opprettet brennevinssamlag i de fleste byer, slik at det i 1894 var samlag i 51 av rikets 61 daværende byer med 97.5 pst. av den samlede bybefolkning. Dette år fikk vi ny brennevinslov med bestemmelsen om samlagsavstemninger. Etter avstemningene i årene 1895-99 ble samlagsbyenes antall innskrenket til 27 med 72.9 pst. av bybefolkningen. I annen avstemningsperiode, 1900-04, Ate antallet av samlagsbyer til 32, for så i 1907 å gå ned igjen til 27. Etter den siste samlagsavstemning i 1913 på grunnlag av brennevinsloven av 1894 ble det bare igjen 13 samlagsbyer med 59.5 pst av bybefolkningen. Etter dette kom landsforbudet 1916, folkeavstemningen 1919 med stort flertall for landsforbud (61.6 pst. av de avgitte stemmer) og folkeavstemningen 1926 med nederlag for dette (44.3 pst. av de avgitte stemmer). Ved lov av 5 april 1927, som trådte i kraft straks, ble brennevinshandelen tillatt i de byer som etter avstemningen 1913 skulle ha samlag. Bare Åsgårdstrand unnlot å benytte seg av denne rett (se note 2 nedenfor). I 1927 ble det altså brennevinshandel i 12 byer. I 1928 ble brennevinsavstemninger holdt i 18 byer, hvorav 3 hadde brennevinshandel på forhånd. Disse 3 beholdt sin brennevinshandel, og av de 15 andre ble det vedtatt brennevinshandel i 6. Antallet av byer med brennevinshandel ble nå 15, idet Drobak, Holmestrand og Kongsvinger som opptok brennevinshandel i 1927, ikke fylte lovens krav om minst 4 000 innbyggere, for å kunne ha brennévinshandel. Senere ble det holdt avstemning i 1934, og den siste, som en skal komme nærmere tilbake til nedenfor, i 1946. I folgende tabell finner en antallet av de byer som etter de forskjellige samlags- og brennevinsavstemninger har hatt brennevinshandel, folkemengden i disse byer etter den nærmest forutgående folketelling og folkemengdens prosentvise andel i den samlede bybefolkning. År Antall byer Folkemengde Pst. av den samlede bybefolkning 1894.... Etter samlagsavstemningene 1895-1.899. 1900--1904... 1907..... 1913..... (Landsforbud fra 1916 til 1927.) 1927 Etter brennevinsavstemningene 1928... 1934... --» 1946 51 466 117 97.5 27 465 184 1 72.9 32 505 938 79.3 27 467 998 74.8 13 412 486 59.5 2 12 459 157 58.4 15 538 087 68.1 17 559 778 69.9 20 617 929 77.2 Folkemengden i 1900 er brukt her. 2 Egentlig hadde de samme byer som hadde brennevinshandel (samlag) etter avstemningen 1913 også rett til slik handel i 1927. Åsgårdstrand benyttet seg imidlertid ikke av denne rett, da byen ikke kunne beholde brenne-. vinshandel lenger enn til 1929 p. g. a. lovens bestemmelse om at byer med brennevinshandel må ha minst 4 000 innbyggere.

243 Nr. 7-9. Folkemengden i de byer som nå har brennevinshandel innen sine grenser, er altså ca. 618 000 som utgjør ca. 77 pst. av den samlede bybefolkning, mot henholdsvis ca. 560 000 og 70 pst. etter forrige avstemning. Etter rusdrikkloven av 4 mai 1927 kan som før nevnt bare byer med minst 4 000 innbyggere ha brennevinshandel. I disse byer, som i antall etter siste alminnelige folketelling var 29, kan det hvert 6. år holdes avstemning blant kommunens stemmeberettigede innbyggere over om bystyret skal gi bevilling til å drive brennevinshandel i de følgende 6 år. Disse avstemninger som man her for korthets skyld har kalt brennevinsavstemninger -- skal foregå en av de første 14 dager etter kommunevalget. Betingelsen for at brennevinsavstemning skal kunne holdes i en by, er at det til bystyret innen 2 februar i kommunevalgåret kommer inn krav om avstemning undertegnet av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede ved siste kommunevalg. Ved avstemningen skal manntallet ved årets kommunevalg brukes uforandret. Valgstyret ved kommunevalget skal were stemmestyre. Forhåndsavstemning som ved kommunevalget finner ikke sted. Etter rusdrikkloven skulle det altså ha vært holdt eventuelle brennevinsavstemninger i forbindelse med kommunevalget i 1940. Av forsthelige grunner ble det imidlertid hverken kommunevalg eller brennevinsavstemning i 1940. Da bevillingene for de byer som allerede hadde brennevinshandel utløp 31 desember 1940, ble disse gitt fortsatt gyldighet ved forordning av 29 januar 1941. Det kom etter hvert også krav om bevilling til salg av brennevin i byer hvor det tidligere ikke hadde vært brennevinshandel. Ved dov» av 20 august 1942 ble det derfor gitt Innenriksdepartementet adgang til å gi slik bevilling. I kraft av denne dov» ble det i 1943 opprettet brennevinsutsalg i 7 byer og ett herred, nemlig Drøbak, Holmestrand, Hønefoss, Kongsvinger, Lillehammer, Sandefjord, Skien og Vågan herred (Kabelvåg). Det ble også gitt bevilling til salg av brennevin i byene Stavanger, Sarpsborg, Kristiansund N. og Harstad, men her kom salget ikke i gang. Disse bevillingene sto ved makt til det ved prov. anordning av 10 august 1945 ble bestemt at bevillinger gitt i medhold av dov» av 20 august 1942 skulle falle bort etter nærmere bestemmelse av Sosialdepartementet. I alle ovennevnte byer og det ene herred ble salget stanset den 29 september 1945. Ved samme prov. anordning ble det fastsatt at bevillinger som var gitt forlenget gyldighet ved forordningen av 29 januar 1941 skulle gjelde fremdeles dersom ikke kommunestyret i vedkommende byer bestemte at de skulle falle bort. Men disse bevillinger skulle ikke gjelde lenger enn til 31 desember 1945. Samtidig ble det bestemt at det skulle holdes brennevinsavstemning 10 desember 1945. Krav om avstemning måtte være innsendt til bystyret innen kl. 20, 31 oktober og avstemningen kunngjort senest 20 november s. h. Ellers ble reglene for avstemningen de samme som i rusdrikkloven av 5 april 1927, og bevillinger som ble gitt i samsvar med resultatet av avstemningen, skulle gjelde til ((utgangen av det kalenderår hvor det annet kommunevalg etter 1945 holdes».

a; rt bt c, 0 c, E 1,, :5 -.4 a) 75 'C Effektivt stemmeberettigede 0 g C) P C) 2 1 trennevinsavstemningen 28 januar 1946. g a) 5 Antall avgitte stemmer '-.' g a) E Ece on,--. ;-, 4-. cusa) vl cl) '0 -ai cl,. 0 Ḟ.., Antall godkjente stemmer. r--, Av de godkj. stemmer var,_,. rz, Hva avstemningen gjaldt nr'. at rps),...t, - --,.,-. g `g E Avgitte st. i pst. av effektivt st.be- rettigede., cå e 0 cd 5 0 a) g,... - 4 :---+ ;. - 1 tk -1',,' Z 0) a 1 3 a)..,. ".-I.,. r- 0 0 v z 1-4 CD 1.-- 0 P bt z 4',-,,..., ti) z I, t'-' W E:14 W È; rli ;-=li J=1 E 4 g E-I Pr-i gv, g-1, t-; i g Ẹ., c, a rn 7_1 Resultat 1. Halden.... 10 555 3 164 3 729 6 893 2 140 2 456 4 596 18 1 653 2 925 4 578 67.6 65.9 66.7 36.1 63.9 Oppstemming Ikke oppstemt 2. Sarpsborg. 12 342 4 141 4 632 8 773 3 081 3 276 6 357 8 2 783 3 566 6 349 74.4 70.7 72.5 43.8 56.2 -»- -»- 3. Lilleham.. 5 375 1 733 2 513 4 246 1 441 1 768 3 209 13 1 704 1 492 3 196 83.2 70.4 75.6 53.3 46.7 -»- Oppstemt 4. Sandefjord 5 996 1 986 2 372 4 358 1 140 1 584 2 724 9 1 736 979 2 715 57.4 66.8 62.5 63.9 36.1 -»- -»- 5. Porsgrunn, 8 899 2 953 3 354 6 307 2 115 1 887 4 002 5 1 680 2 317 3 997 71.6 56.3 63.5 42.0 58.0 -»- Ikke oppstemt 6. Skien 15 596 4 870 5 752 10 622 3 208 3 436 6 644 15 3 304 3 325 6 629 65.9 59.7 62.5 49.8 50.2 -»- --»----- 7. Notodden. 6 192 2 036 2 058 4 094 1 281 1 376 2 657 1 879 1 777 2 656 62.9 66.9 64.9 33.1 66.9 -»- -»- 8. Kr.sand 18 781 6 942 7 854 14 796 5 136 5 247 10 383 9 5 821 4 553 10 374 74.0 66.8 70.2 56.1 43.9 Nedstemming Ikke nedstemt 9. Stavanger. 46 780 14 594 18 071 32 665 1 - ' - 25 361 40 14 593 10 728 25 321 -' - 77.6 57.6 42.4 Oppstemming Oppstemt 10. Haugesund 17 166 5 723 6 311 12 034 3 014 4 508 7 522 56 1 406 6 060 7 466 52.7 71.4 62.5 18.8 81.2 -»- Ikke oppstemt 11. Ålesund.. 18 350 5 525 6 418 11 943 3 186 4 189 7 375 22 1 995 5 358 7 353 57.7 65.3 61.8 27.1 72.9 -s-- -s- 12. Kr.sund.. 14 640 4 492 4 860 9 352 2 306 2 820 5 126 40 1 654 3 432 5 086 51.3 58.0 54.8 32.5 67.5 -»- -»- I alt 180 672 58 159 67 924 126 083 85 956 236 39 208 46 512 85 720 - - 68.2 45.7 54.3 I alt eksklusiv Stavanger.. 133 892 43 565 49 853 93 418 28 048 32 547 60 595 196 24 615 35 784 60 399 64.4 65.3 64.9 40.8 59.2 For Stavanger har en ikke oppgave over avgitte stemmer fordelt på kvinner og menn.

245 Nr. 7-9. Endelig fikk man prov. anordning av 1 november 1945 om at brennevinsavstemningene 10 desember 1945 skulle utsettes til 28 januar 1946 og fristen for kunngjøringen av avstemningene forlenges til 31 desember 1945. De daværende bevillinger (pr. 1 november 1945) ble gitt forlenget gyldighet til 15 mars 1946, fra hvilken dag resultatet av avstemningen skulle gjelde. Ved fristens utløp var det fremsatt gyldig forlangende om brennevinsavstemning i 12 byer. En av disse byene Kristiansand hadde brennevinshandel på forhånd. Her var det altså forbudstilhengerne som hadde forlangt avstemning. I de 11 andre byene var kravet kommet fra forbudsmotstanderne som ville ha brennevinshandel opprettet. Resultatet av avstemningene ble at brennevinshandel ble opprettet i 3 byer, nemlig Lillehammer, Sandefjord og Stavanger. I de andre byene ble stillingen uforandret idet Kristiansand beholdt sitt utsalg, mens de 8 andre byene fremdeles blir uten brennevinsutsalg. Fra 15 mars 1946 har vi altså 20 byer med brennevinshandel mot 17 i årene 1934-46. Samlags- og brennevinsavstemningene har atskillig interesse ut over den å få avgjort hvilke byer skal ha brennevinshandel i de nærmeste årene framover. Deltakelsen i avstemningene kan brukes som et mål for den interesse som disse spørsmål omfattes med, og fordelingen av stemmene for og mot brennevinshandel kan til en viss grad betraktes som stikkprøver på befolkningens stilling til forbudsspørsmålet og vel også til avholdssaken i det hele tatt. Deltakelse og stemmefordeling ved avstemningene i 1946 for hver enkelt by vil ses av tabellen side 244. Deltakelsen var gjennomsnittlig 68.2 pst. av de stemmeberettigede mot 72.4 pst. ved kommunevalget i de tilsvarende byer ifjor høst. Også ved de tidligere brennevinsavstemningene var deltakelsen atskillig mindre enn ved kommunevalgene. For øvrig viser det seg at frammotet har vært temmelig forskjellig i de enkelte byer. Best var det i Stavanger og Lillehammer, hvor henholdsvis 77.6 pst. og 75.6 pst. av de stemmeberettigede stemte, dårligst i Kristiansund og Ålesund, hvor henholdsvis 54.8 pst. og 61.8 pst. avga stemme. Når en ser bort fra Stavanger, som ikke har kunnet gi oppgaver over hvordan avgitte stemmer fordelte seg på menn og kvinner, var deltakelsen i avstemningen, når en ser denne under ett, relativt stone blant kvinner enn blant menn, idet 65.3 pst. og 64.4 pst. av henholdsvis stemmeberettigede kvinner og menn avga stemmer. Dette er ganske bemerkelsesverdig, da kvinnenes deltakelse både ved stortingsvalg, kommunevalg og brennevinsavstemning regelmessig er mindre enn mennenes. Ved folkeavstemningen i 1926 og ved brennevinsavstemningene i 1928 og 1934 var dette således tilfelle, og ved stortings- og kommunevalgene er det selv for de enkelte herreder en regel praktisk talt uten unntak. Det ville selvsagt ha vært av interesse om en ved hjelp av tall fra brennevinsavstemningene kunne ha påvist hvorvidt kvinnene inntar en annen stilling til forbudsspørsmålet enn menn, men da avstemningene er hemmelige og ikke har tall for hvordan menns og kvinners stemmegivning fordeler seg, har en her ikke noe materiale å bygge på.

1946. 246 For å kunne sammenlikne deltakelsen og stemmefordelingen ved de tre avstemningene som har vært holdt hittil, har en nedenfor gitt relative tall for de 6 byene som hadde avstemning alle tre årene. Brennevinsavstemningen 1928 Fc", g- ti) t> b. CD CL) Brennevinsavstemningen 1934 Brennevinsavstemningen 1946 412 ' p., m 7.7 Halden 67.6 45.2 54.8 73.2 39.2 60.8 66.7 36.1 63.9 Lillehammer 69.3 37.9 62.1 81.0 46.0 54.0 75M 53.3 46.7 Sandefjord 59.6 39.6 60.4 60.9 38.6 61.4 62.5 63.9 36.1 Porsgrunn 63.5 44.3 55.7 65.2 44.7 55.3 63.5 42.0 58.0 Skien 59.6 47.2 52.8 68.5 44.6 55.4 62.5 49.8 50.2 Notodden 64.9 30.5 69.5 63.2 22.9 77.1 64.9 33.1 66.9 Gjennomsnitt 63.7 41.9 58.1 68.9 40.5 59.5 65.3 46.1 53.9 Hva deltakelsen angår ligger tallene for avstemningen i 1934 stort sett høyest. Gjennomsnittsdeltakelsen for de 6 byer som her er med var dette året 68.9 pst. mot 63.7 pst. i 1928 og 65.3 pst. i 1946. Deltakelsen var altså minst i 1928. Om stemmefordelingen viser tabellen at forbudstilhengerne avga forholdsvis flest stemmer i 1934 og færrest i 1946 med henholdsvis 59.5 pst. og 53.9 pst. av de godkjente stemmer mot 58.1 pst. i 1928. Ellers har utviklingen vært temmelig forskjellig i de enkelte byene. I Halden har således forbudstilhengerne styrket sin stilling hver gang, mens retningen i Lillehammer i langt sterkere grad har vært den motsatte. Foruten i Halden er det bare i Porsgrunn at forbudstilhengerne har styrket sin stilling. I Sandefjord er utviklingen bemerkelsesverdig, idet forbudstilhengerne økte sin stemmeandel fra 60.4 pst. i 1928 til 61.4 pst. i 1934 for så i 1946 å få bare 36.1 pst. av de godkjente stemmer. Notodden har gjort seg bemerket ved sin forbudsvennlighet, idet den ved alle tre avstemningene har den høyeste prosent for forbud av de 6 byene som er tatt med her. Tallene for disse seks byene har selvsagt bare begrenset verdi som indikator for totalutviklingen. Men i sin helhet må en kunne si at brennevinsavstemningen i 1946 har gått de forbudsvennlige imot sammenliknet med avstemningen i 1934. Antall byer som har brennevinshandel er jo økt med 3 og også stemmefordelingen som helhet viser mindre oppslutning om forbudstanken. En bør her være oppmerksom på at stemmerettsalderen er senket siden 1934. Det er mulig at ungdommen er forholdsvis mindre forbudsvennlig enn de eldre, men det er vel likevel lite rimelig å anta at dette forhold alene forklarer hele forskyvningen i mindre forbudsvennlig retning.

247 Nr. 7-9. Meieridriften i juli august 1946 1. I forhold til juli 2 Jul i 1946. Kg 1945 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 58 477 569 150 96 2. Tilbakelevert skummet mjølk. 8 223 514 169 35 3....»_ myse 1 017 370 90 35 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør. Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost i i kvartfeit I alt kg 717 249 10 647 770 8 941 Produksjon: I forhold til j uli2 1937 1945 1939 pst. 136 233 139 pst. 51 21 2 Av ostprod. pst. 1.5 0.1 1.2 På lager: 8 I forhold til I alt uli2 j 1945 1 937 1939 kg pst. pst. 131 947 107 21 570 870 10 035 222 63 97 7 I mager helfeit I halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit 49 060 274 370 214 11 487 6.9 38.5 116 775 488 062 876 219 8 181 Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost I mager helf eit halvfeit kvartfeit mager ekte t blandet Sum hvit ost helfeit Fløtemysost t halvfeit.. 2 170 4 481 134 908 9 126 16 153 24 594 30 107 9 357 140 6 119 41 155 195 77 125 103 115 140 69 21 145 18 34 89 2 16 580 943 176 65 228 131 498 53 431 334 627 52 250 476 191 56 149 177 20 254 99 83 288 0,3 0,6 18.9 1.3 2.3 3.5 4.2 1.3 0.9 81.5 18.5 7.8 48.7 36.5 6 036 6 480 240 869 18 864 35 607 32 661 55 621 1 857 2 740 5 728 1 043 825 31 346 72 703 63 329 Mysost 38 735 54 36 5.6 12 623 36 52.f for salg 7 565 204 22 1.1 983 13 Prim oppkoking 2 294 348 30 0.3 4 236 35 9 Sum brun ost 637 180 172 99 100.0 185 220 149 71 i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 19 755 169 230 94 128 193 297 63 191 203 178 298 7 58 10 22 59 34 8 32 89 59 244

1946. 248 August 1946. 1I forhold til aug.' Kg 1945 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 53 038 555 142 95 2. Tilbakelevert skummet mjølk.. 7 295 486 207 36 3. --»- myse 965 051 149 38 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost helfeit I halvfeit kvartfeit [ mager helfeit I halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit I mager helfeit halvfeit Nøkkelost.. kvartfeit Normannaost Pultost Kjememjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein mager Sum hvit ost.f ekte Geitmysost 1 blandet.... helfeit Flotemysost4 I halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost I alt kg 605 782 11 374 1 660 6 719 34 183 224 920 370 1 627 100 115 1 919 15 031 24 941 15 702 19 945 5 362 463 868 226 25 60 3 128-10 232 505-9 190 119 61 4 185 46 125 114f 41 423-69 11 202 60 2.2 0.3 1.3 8792 72 37 12.9 562S7 182 985 796 190 576 22 527 4 425 869 458 465 Produksjon: I forhold til aug. 2 1937-1945 1939 160 146 302 71 232 24 pst. 52 104 60 230 25 14 16 pst. 29 842 1 800 12 260 6.4 111 941 42.2 516 230 0.1 585 03 7 448 18.8 281 780 0.4 18 284 2.8 39 678 4.7 23 795 2.9 61 105 3.7 1 579-2 218 1.0 4 400 87.1 1 112 945 122 39.9 0.2 41.6 4.9 1.0 0.2 I alt 46 755 68 617 252 89 851 16 328 713 3 657 På lager: 3 Av ostprod. I forhold til aug. 2 1937-1945 1939 212 47 159 928 3 843 187 152 86 136 789 65 189 195 242 443 10 2 7 206 176 81 100.0 226 173 207 88 i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende Eentralmeieris rapport.) pst. 154 kg 104 330 pst. 119 93 228 20 pst. 8 76 9 27 65 33 6 35 86 69 350 64 8 19

249 Nr. 7-9. Detaljornsetningen. 1 Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 100. 1945 1946 7:1 Riket i alt 94 103 106 95 117 127 129 117 143 137 179 142 143 165 171 177 172 Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nyte - sesmidler A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn.. 4. Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker. B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa 99 116 121 108 127 145 150 128 153 147 195 130 140 166 173 180 188 102 115 112 108;140 150 149 146 165 152 189 129 138 160 158 170 176 99 116 119 1O8129 146 150 131 155 148 194 130 139 165 170 178 185 91 97 74 71 65 77 134 53 93 97 86 109 114 114 107 136 131 170 152 146 166 172 177 163 97 104 89 115 125 127 108 144i129 157 171 163 184 186 180 149 87 86 85 114 121 122 112 133 117 147 110 118 134 134 136 143 93 66 88 149 76 89 58 106 135 93 81 70 115 139 97 109 117 163 138 141 121 120 99 101 105 86 170 158 148 123 155 194 207 212 243 111 157 103 116 122 161 105 103 137 144 143 140 188 184 181 181 162 210 130 169 178 129 166 97 107 176 131 82 176 164 181 396 329 363 375 339 158 71 76 64 65 217 147 60 46 206 70 107 43 56 106 105 116 112 66 65 197 136 125 130 162 197 231 148 177 71 114 54 172 233 355 251 237 118 187 114 174 134 107.452 361 132 112 161 204 208 125 110 166 185 193 272 255 1511165 396 418 132 105 178 136 138 180 198 189 203 280 263 303 164 194 366 95 Bekledning og tekstilvarer 2... 63 69 69 70 79 61 69 82 104 11sf 137 102 100 116 140 167 181 A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy 65 71 67 66 77 55 67 79 105 107 128 93 98 123 144 167 184 41 46 42 41 51 37 42 49 63 65 82 67 68 84 96 114 125 89 93 91 91 101 71 90 108 146 74 88 110 110 118 110 105 119 149 172 115 124 157 188 138 205 212 171 133 121 155 188 213 236 170 Isenkram og husgeråd' 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer 97 99 97 85 114 88 127 112 131 148 208 152 156 176 180 197 215 107 108 110 106 149 127 154 167 203 161 169 196 207 229 246 95 106 94 93 132 90 110 85 121 113 112 146 264 160 144 164 169 174 184 Diverse 149 150 145 124 171 143 172 1204 183 197 421 161 145 172 148 161 167 Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deres omsetning i d3edriftstelling i Norge 1936*. 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

1946. 2 50 Indeks for Oslo. 1945 1946,g F4 74.- -E,..,. -a -rt8 -.-; '4'4) 4 :2i F,.- 4 g4 A,.?, Oslo i alt... 68 67 71 61 75 78 80 76 99 96 131 121 119 134 138 141 126 Nærings- og nytelsesmidler 78 74 84 69 82 98 94 74 114 102 119 149 145 158 163 153 109 A. Matvarer 57 68 62 63 81 82 88 77 104 88 114 80 93 101 103 102 107 1. Kolonialvarer 57 71 66 63 80 90 95 81 108 92 127 82 102 108 113 110 110 2. Kjøtt og pølsevarer 48 49 42 49 72 55 56 43 76 60 75 53 55 61 65 61 78 3. Delikatesseforretn... 49 57 54 58 73 71 71 72 85 76 86 81 84 91 89 100 95 4. Bakervarer 112 126 110 113 110 96 129 163 163 147 138 144 142 163 140 151 135 5. Frukt og grønnsaker 34 48 53 53 84 116 150 134 138 116 157 99 114 175 154 155 i200 B. Nytelsesmidler 161 94 170 88 76 157 109 55 146 150 129 415 343 376 390 346 109 1. Tobakk 44 54 42 52 85 79 100 116 139 216 331 213 212 246 245 253 256 2. Sjokolade, drops... 53 56 38 38 47 48 55 77 85 98 148 76 129 123 115 143 187 3. Vin, spirituosa 172 94 ' 182 88 68 159 103 40 138 129 83 430 349 381 396 344 73 Bekledning og tekstilvarer' 35 37 37 38 42 33 36 50 58 62 81 63 63 75 91111129 A. Klær og tekstilvarer.. 36 35 34 35 38 27 34 43 51 57 66 54 56 71 86 100 117 1. Metervarer,bånd o. a. 33 34 29 29 36 28 30 41 49 49 65 57 57 68 74 91 104 2. Konfeksjon, trikotasje o. a 38 37 37 40 41 27 37 45 54 63 69 54 57 75 96 109 129 B. Skotøy 52 70 84 72 89 76 70 89 103 155 143 117 89 84 119 149 126 Isenkram og husgerådi 76 80 77 62 94 65 102 82 90 102 191 116 119 133 120 137 165 1. Isenkram og sport.... 71 75 79 58 115 81 117 81 86 95 182 99 93 117 97 116 142 2. Steintøy og glassvarer 189 210 184 136 152 111 161 133 140 153 431 192 186 213 186 184 224 Diverse 119 128 117 102 159 129 151 191 154 179 402 150 138 183 139 149 176 De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer

251 Nr. 7-9. Indeks for landsdelene. 1945 1946 to Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.m.id.. 76 73 A.Matv., tobakk, sjokolade 58 69 B. Vin, spirituosa 179 97 Bekledning og tekstilvarer 37 40 Isenkram og husgeråd 79 82 Diverse 123 132 Byene i alt 68 68 Landdistrikter 100 121 Forstadsstrok 99 116 Bygdene i alt 100 119 Byer og bygder i alt 76 SO Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings- og nyt.mid.. 101 97 A. Matv., tobakk, sjokolade 64 73 B. Vin, spirituosa 350 273 Bekledning og tekstilvarer 62 68 Isenkram og husgeråd. 107 106 Diverse 123 133 Byene i alt 91 93 82 67 80 96 92 73 111 100 117 140 137 63 63 82 84 89 80 105 94 123 86 98 188 89 69 163 104 41 142 12;i 85 427 347 39 40 45 34 37 52 61 65 84 65 65 82 64 95 68 104 86 102 108 192 126 124 121 103 159 128 154 191 156 181 404 150 137 72 61 76 78 80 76 99 95 130 118 115 120 111 129 156 155 142 163 155 214 148 158 109 111 134 146 144 140.164 147 170 122 129 115 111 132 152 150 141 164 152 193 135 144 82 74 901 96 97 92 115 109 146 122 123 140 144 149 141 108 91 108 137 120 94 142 115 158 163 149 76 78 103 114 105 95 121 110 151 97 98 327 172 140 287 211 80 279 149 205 612 492 81 79 79 73 84 80 92 119 139 117 92 96 70 95 78 132 126 161 161 182 138 148 151 99 139 141 128 167 183 168 438 125 124 103 87 102 115 111 98 132 124 179 144 130 69 60 90 99 87 70 82 47 56 61 58 57 56 92 91 86 75 76 43 53 41 43 189 97 72 178 113 40 178 113 99 430 342 77 65 67 56 68 91 91 116 143 96 94 138 101 127 102 138 125 177 173 265 155 199 202 128 168 149 228 268 211 251 533 193 177 83 68 95 96 98 92 104 81 106 88 87 151 155 146 108 108 110 109 114 378 395 342 74 78 95 114 133 138 128 147 175 181 138 149 174 131 135 138 126 184 188 195 208 150 149 162 164 168 169 180 187 172 179 163 133 118 122 121 130 530 561 444 144 116 148 170 169 172 184 205 214 126 119 121 124 151 164 163 147 Landdistrikter 98 115 120 113 130 141 146 129 159 148 192 126 134 163 171 186 187 Forstadsstrok Bygdene i alt 98 115 120 113 130 141 146 129 159 148 192 126 134 163 171 186 187 Byer og bygder i alt. 95 106 113 102 119 131 132 116 148 138 187 134 133 159 169 177 171 Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid..... 61 61 A. Matv., tobakk, sjokolade 46 56 B. Vin, spirituosa 207 113 Bekledning og tekstilvarer 51 69 Isenkram og husgeråd. 115 118 Diverse 183 227 Byene i alt 70 76 69 66 68 61 49 48 51 57 448 402 391 104 102 129 144 150 181 211 255 248 183 174 171 161 99 100 106 99 Landdistrikter 98 114 120 108 138 172 161 127 156 144 181 132 139 156 168 172 184 Forstadsstrok Bygdene i alt 98 114 120 108 138 172 161 127 156 144 181 132 139 156 168 172 184 Byer og bygder i alt. 78 87 94 80 107 118 116 101 118 98 127 101 102 115 120 125 122 Landsdel 4. Telem., Aust- ogvest-agder. Nærings- og nyt.mid... 97 102 113 98 111 136 122 103 141 123 168'128 133 146 146 137 135 A. Matv., tobakk, sjokolade 82 95 98 95 113 127 119 108 141 127 176 106 119 133 130 125 140 B. Vin, spirituosa 271 183 294 131 84 248 167 54 147 81 76 394 298 313 340 291 74 Bekledning og tekstilvarer 84 82 84 88 98 82 94 98 134 163 194 119 126 142 175 199 212 Isenkram og husgeråd. 106 106 125 103 114 97 141 131 159 166i215 143 152 192 257 258 302 Diverse 157 136 130 136 173 158 184 279 208 237 447 169 168 197 173 198 179 Byene i alt 99 100 108 99 113 122 122 119 146 144 201 130 1iš 152 162 164 167 Landdistrikter.... 90 102 107 95 136 159 138 120 145 137 170 129 130 145 166 171 215 Forstadsstrok 89 105 106 105 123 157 138 121 162 146 184 120 138 156 154 157 160 Bygdene i alt 90 103 106 96 133 158 138 120 148 138 172 127 131 147 163 168 204 Byer og bygder i alt. 96 101 108 98 121 137 129 120 147 142 190 129 134 151 163 166 182

1946. 252 Indeks for landsdelene (forts.). 1945I 1946 44" 73. '24 cn 4ca psz Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.m.id... A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt. Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid... A. Matvarer, tobakk, sjokolade. B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark.' Nærings- og nyt.mid. A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd.. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt 105 112 105 100 143 152 148 130 161 146 174 178 165 189 190 188 169 89 99 95 96 129 138 142 132 151 139 177 140 139 263 232 187 129 264 275 191 87 236 188 117 545 401 103 114 102 103 122 83 112 114 159 167 216 147 150 105 111 102 98 125 86 135 120 132 167 208 167 174 160 168 160 144 181 112 184 195 183 209 433 167 155 114 122 114 108 147 139 149 138 166 163 221 176 166 88 100 108 94 113 131 142 110 138 129 1751121 133 93 97 98 83 123 133 134 147 139 134 1861121 128 00-99 106 91 116 134 141 120 139 131 179 122 133 160 449 174 196 172 189 161 147 159 156 159 170 499 458 130 196 255 270 198 210 214 160 180 168 192 205 193 167 142 162 165 156 164 170 167 171 102 111 110 100 133 137 145 129 153 148 201 150 150 175 178 186 182 95 951 98 78 109 114 113 96 125 120 153 155 146 162 157 153 j 126 58 66 '68 64 100 93 95 94 108 107 144 96.102 385 321 332 193 183 281 259 112 258 220 229 611 485 106 127 136 144 152 138 91 131 164 219 237 168 141 55 62 50 88 86 122 71 73 73 97 129 118 121 158 174 197 151 188 153 172 237 269 200 475 188 151 106 111 116 102 128 127 120 122 152 151 213 166 151 115 531 151 131 162 166 102 584 185 118 164 167 109 124 506 164 192 210 139 121 176 183 168 153 200 116 115 116 120 128 143 125 159 163 209 120 135 163 159 175 172 148 146 156 157 211 188 203 175 217 214 276 177 192 236 222 229 255 106 119 121 122 133 136 151 132 167 169 217 128 142 173 168i182 184 108 117 120 113 132 134 137 129 162 162 218 150 149 172 170 177 170 114 125 122 93 126 166 144 122 165 150 197 208 195 219 223 211 186 106 133 121 105 146 162 155 145 169 166 225 167 163 192 192 182 211 160 104 138 54 56 199 116 40 159 96 98 394 345 348 371 346 105 124 142 163 149 175 161 145 171 279 238 235 162 179 194 251 257 245 97 75 84 74 139 158 160 160 185 185 222 180 169 206 236 266 309 346 234 226 194 260 273 328 293 239 200 493 242 184 215 191 192 189 138 136 140 116 151 173 162 152 200 187 235 195 186 208 224 220 204 123 149 162 115 132 148 178 146 149 159 223 139 154 178 187 185 185 123 149 162 115 132 148 178 146 149 159 223 139 154 178 187 185 185 128 142 152 115 139 157 170 147 169 169 227 161 166 190 201 198 192 Fra og med juli 1944 mangler oppgaver fra Finnmark. 1

253 Nr. 7-9. Sivil rettspleie i 1945. Oversikt for årene 1928-37 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for 1938. Oversikten for 1944 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7-9 for 1945; s. 141. Tallet på avsluttede saker hos f orliksrådene fortsetter å falle. I 1945 var nedgangen forholdsvis stor, om lag 30 pst. Tallet er nå 6 447 mot 27 628 i 1939, altså ikke engang fjerdeparten av tallet i 1939. Nedgangen har vært størst i byene utenfor Oslo, der det bare var 1 167 saker i 1945 mot 6 907 i 1939. Det er naturligvis særlig de minst viktige sakene som faller bort. Således gikk tallet på saker som ble pådømt ved uteblivelsesdom ned fra 9 151 i 1939 til 1 305 i 1945, mens tallet på saker som ble henvist til retten bare gikk ned fra 6 303 til 2 859. Holder en uteblivelsesdommene utenfor, avsa forliksrådene i 1945 bare ca. 7 pst. av dommene i første instans mot ca. 24 pst. av dommene i 1939. Med de grenser som loven har trukket opp for rådenes saklige domsmyndighet vil det forresten alltid bli forholdsvis færre av sakene som kan bli pådømt av rådene når prisnivået stiger. Mens tallet på saker som forliksrådene har henvist til retten er gått sterkt ned siden 1939, har tallet på saker som er kommet inn til by- og herr edsr et t ene holdt seg oppe. En ser det av følgende tall: 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 Henvist fra forliksrådene til retten Kommet inn til herredsog byrettene 6 303 7 216 4 692 5 577 4 976 6 507 4 280 6 758 4 343 3 828 7 231 7 215 2 859 7 776 I normale tider vil det gjerne være en hel del mindre gjeldssaker som blir brakt inn for forliksrådene og henvist til retten, men som aldri blir brakt inn for herreds- eller byretten fordi saken blir ordnet eller faller bort. Da de handlende i krigsårene gikk over til kontantsalg i stor utstrekning, falt mesteparten av disse sakene bort. Dette vil forklare en del av forskyvningen mellom tallene. En annen faktor var bestemmelsen i forordningen av 24 september 1941 om at en del husleiesaker (om oppsiing av leieboere) skulle gå til retten uten megling i forliksrådet. En kan få en forestilling om hvorledes disse ting har virket ved å regne ut hvor mange prosent tallet på ((ordinære» saker og odelssaker som er kommet inn til herredsog byrettene utgjør av tallet på de saker som forliksrådene har henvist til retten i samme år. I Oslo var det en egen husleierett i årene19391-42, og for de følgende år er det anledning til å trekke husleiesakene fra. Når en gjør det, får en tallene som er fort opp under a, mens tallene under b gir prosenten for innkomne saker når husleiesakene er regnet med. Da retten begynte sin virksomhet i desember 1939, kan også byretten ha påclomt husleiesaker i dette år. Men dette har neppe vært mange saker.

1946. 254 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 pst. pst. pst. pst. pst. pst. pst. Bygder 52.5 51.1 55.8 73.9 83.6 90.1 115.5 Oslo 54.5 44.1 68.0 74.4 a 70.9 73.6 67.8 b 91.1 97.6 195.3 Andre kjøpsteder 62.2 66.5 75.3 142.5 11 4.5 126.0 207.2 I 1945 steg prosenten sterkt hvor husleiesakene er regnet med.; særlig naturligvis i byene. Utenfor Oslo var det også sterk stigning i 1942, altså like etter at den nye bestemmelse var kommet. Siden 1940 har tallet på avsluttede saker ved herredsog byrettene hvert år vært noe mindre enn tallet på innkomne saker. Tallet på uavsluttede saker ved utgangen av året har derfor steget. Tallet har også steget forholdsvis sterkere enn tallet på alle behandlede saker. Særlig stor var forskyvningen i 1945 i byene og mest i Oslo. Tallet på, innkomne saker steg i Oslo fra 1 264 i 1944 til 1 936 i 1945 og tallet på alle behandlede saker fra 1 754 til 2 448. Tallet på avsluttede saker gikk derimot ned fra 1 242 til 1 141. Restansene steg dermed fra 512 til 1 307. I de andre byene var tallene henholdsvis 1 768 og 2 004, 2 505 og 2 815, 1 694 og 1 755, 811 og 1 060. I bygdene gikk tallet på innkomne saker ned fra 4 183 til 3 836 og tallet på, alle behandlede fra 6 394 til 6 272. Men da tallet på avsluttede saker gikk enda mer ned, fra 3 958 til 3 488, steg restansene også her, nemlig fra 2 436 til 2 784. Nedgangen i tallet på avsluttede saker for hele riket fra 6 894 til 6 384 fordeler seg nokså jevnt på de ulike slags saker. Domstolene var noe hemmet i sin virksomhet i 1945 på grunn av sterk avgang på dommere som enten er suspendert eller har tatt annet arbeid, for eksempel ved domstolene for landsviksaker. Det er ikke noen tegn til at selve saksbehandlingen har gått tregere, snarere tvertom. En har fordelingen etter varighet for pådømte ordinære saker (som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom). Prosenten av saker som hadde vart i over 6 måneder svinget i krigsårene mellom 42 og 48. Dette er omtrent som for krigen, prosenten var 42 i 1938 og 47 i 1939. Men i 1945 gikk prosenten helt ned til 35. Det var særlig mange ganske kortvarige saker i 1945. Prosenten av saker med inntil 3 måneders varighet, som forresten hadde steget gjennomgående under hele krigen, gikk opp fra 27 i 1944 til 37 i 1945. Dette skyldes vel mest at der er kommet inn forholdsvis flere og flere saker som kan bli avsluttet på kort tid, for eksempel husleiesaker. Med denne forandring i sakenes art henger det vel også sammen av prosenten av pådømte saker har hatt en tendens til å gå ned mens prosenten av forlikte saker har gått opp. I 1945 var forskyvningen særlig sterk mellom dommer og utenrettslige forlik. Prosentenl av pådømte saker gikk ned fra 66.0 til 61.6 (den var 72.0 i 1939), prosenten av utenrettslige forlik Prosentberegningene gjelder alle avsluttede domssaker unntatt ankesaker.

255 Nr. 7-9. gikk opp fra 15.7 til 19.1 (15.3 i 1939). Prosenten av rettslige forlik var 10.8 i 1945, mot 11.0 i 1944 og 6.1 i 1939. Et annet trekk i utviklingen er det at forholdsvis flere saker blir avsluttet ved dom under saksforberedelsen. Det gjelder ikke så meget uteblivelsesdommene. Prosentenl steg nok også her fra 5.8 i 1944 til 7.7 i 1945, men den var så pass høy som 7.4 i 1939 (8.7 i 1938). Men prosenten av saker avsluttet ved dom ellers under saksforberedelsen, som bare var 1.2 i 1939 og 1.4 i 1942, steg videre til 2.6 i 1943, 4.0 i 1944 og 5.1 i 1945. Saksmengden ved Høyest er et t gikk sterkt ned i 1945. Tallet på de påstevnte saker var bare 83 mot 140 i 1944 og 190 i 1939. Det var bare 368 saker til behandling i alt i 1945 mot 446 i 1944 (424 i 1939). Også tallet på de avsluttede saker gikk sterkt ned, fra 160 i 1944 til 88 i 1945 (202 i 1939). Saksmengden har hatt en synkende tendens gjennom lengere tid vesentlig fordi det er kommet færre og færre saker inn til retten. I 1928 hadde Høyesterett 1 619 saker til behandling, i 1937 535, i 1941 361. Så var det forbigående stigning til 461 i 1943, senere nedgang igjen. Noe liknende har sakstallet beveget seg ved lagmannsr et t ene, som tabell 4 viser. Det kom inn 539 saker i 1945 mot 726 i 1944 (640 i 1939). Tallet på saker til behandling i det hele var 1 386 i 1945 mot 1 497 i 1944 (1 947 i 1939). Tallet på avsluttede saker var 483 i 1944 mot 650 i 1945 (605 i 1939). Særlig var det sterk nedgang i tallet på de pådømte saker, nemlig fra 470 i 1944 til 298 i 1945. Tallet ph saker avsluttet på annen måte enn ved dom steg derimot fra 180 i 1944 til 185 i 1945. Forskyvningen mellom tallet på pådømte saker og tallet på saker avsluttet på annen måte har forresten gått for seg gjennom en årrekke, som en også kan se av tabell 4. Med hensyn til husleier et t ene kan en nevne at retten i Kristiansund ikke har vært i virksomhet i 1945 da den manglet dommer. Retten i Trondheim hadde derimot stone virksomhet i 1945 enn i 1944. Prosentberegningen gjelder bare «ordinære» saker.

1946. 256 I. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. Avsluttede saker ( -i-ankes.) Do. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. Avvist, forlikt og hevet ellers Do. pst. Pådømt Do. pst II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året.. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året.. Innkommet i året.. Avsluttet i året.. Oslo. Til behandling i året. Innkommet i året.. Avsluttet i året Øvrige kjøpst. Til behandling i året. Innkommet i året Avsluttet i året b. Ankesaker. Til behandling i året. Innkommet i året.. Avsluttet i året.. 2. Avgjørelsens art i de avsi. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dorn eller kjenn. Forlikt, Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt..... Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dorn eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt 9 878 6 290 63.7 3 588 36.3 4 372 44.3 5 506 55.7 11 535 7 776 6 384 6 272 3 836 3 488 2 448 1 936 1 141 2 815 2 004 1 755 271 115 94 84 1 881 449 3 876 50 859 291 2 219 14 468 50 595 20 554 108 1 062 Tabell 1. Herreds- og byrettene 1945.' (Forts. II.) 3. Sakens art ideavslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odelssaker Mortif.s og saker til erv av eiendomsdom.. Dødsformodn.saker.. Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s.. Saker om off. tj.h. (tvm. 1. kap. 30).... Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker.. Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb... Utebl.d. do... under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... Utebl.d. do... under hovedforh. Dorn do. Oslo. Dom under saksforb.. Utebl.d. do.» under hov-edforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb.. Utebl.d. do...» under hovedforh. Dom do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Øvrige kjøpst. Farskap fastslått.... Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. 146 209 7 2 254 335 6 4 76 3 253 6 290 80 121 24 1 339 1 564 48 67 19 774 2 32 2 229 30 22 3 336 187 118 82 45 432 137 91 63 32 11 6 8 9 39 21 11 4 (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst... Herav etter ekteskapsl 43 Separasjoner etter ekteskapsl. 42 Forlikte separasjons- og skilsmissesaker. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 3 Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md...» 6» -1 år..» 1 år -2»» 2» Tilsammen Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»»» 2» Bygder og ladest. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.» 6» -I år» 1 år -2»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -I år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» G» -I år»» 1 år -2»»» 2» Øvrige kjøpst. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år»» 1 år-2»» 2» i Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. ingen sak ved S v al bar d herredsrett (regnet med under bygder). 2 681 forlik innen retten og 1 200 utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med. 85 22 39 30 36' 261 16" 3I 1 331 37.: 27.z 20.] 12.f. 2.1 271. 191 16( ln 2E 35.1 25.t 20.1 15.1 3. 57 87 63 20 2 24.9 38.0 27.5 8.7 0.9 171 83 46 30 6 50.9 24.7 13.7 8.9 1.8

2 57 Nr. 7-9. Tabell 2. Husleierettene 1939-1945. a. Saksantallet. Saker til behandling i året Avvist ved dom ell.kjennelse Forlikt Uten- R,t tsretts- "g lig Herav Hevet ellers Pådømt (' si helhet) Utsatt til neste hr 1945 Trondheim 82 1 6 22 42 11 1944», Kr.sund 47 4 7 3 30 3 1943»,», Oslo & Aker 571 1 113 57 77 216 107 1942», --»--,» 1 582 349 158 311 376 388 1941 s--,»--, --» 1 352 6 269 130 140 370 437 1940»,», Oslo.. 876 2 215 90 293 273 1939 Oslo 100 11 2 4 83 Tabell 3. Forliksrådene 1943-1945. Avsluttet i året Riket Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten Pådømt ved uteb1.- dom Pådømt ellers Bygder og ladestedert Kjøpsteder Avsluttet i året Pådømt Av- Avsluttet sluttet ellers i året Pådømt Avsluttet ellers 1945... 1944... 1943... 6 447 9 187 10 983 1 082 1 689 2 288 876 2 859 1 193 3 828 1 429 4 343 1 305 325 19511 526 2 317 606 3 779 755 3 024 2 668 5 476 1 199 4 277 3 711 6 463 1 380 5 083 4 520 875 1 793 1 278 2 433 1 543 2 977 Høyesterett I Til behandling i året Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter. 1936-1945. Avsluttet Lagmannsrettene. Ankesaker 2,3 Til behandling i året Av- På- sluttet dømt ellers Herreds- og byrettene Ny rett.g.ord. (inkl. ankes.) Til behandling i året Pådømt Avsluttet ellers Husleierettene Til behand- Påling dømt i året Forliksrådene Avsluttet ellers Avsluttet Påi året dømt 82 1945 368 4 88 1 386 298 18542 11 535 3 919 465 29 1944 446 160 1 497 470 180 10 653 4 550 2 344 47 30 14 1943 461 155 1 448 481 189 10 246 4 567 2 241 571 216 248 1942 405 113 1 280 528 145 9 491 4 334 2 142 1 582 376 818 1941 361 141 1 137 452 147 9 101 4 422 1 946 1 352 370 545 1940 374 150 9S9 395 140 8 506 4 185 1 727 876 296 307 1939 424 202 1 047 472 133 10 128 5 173 2 026 100 4 13 1933 462 228 991 469 115 9 515 4 627 1 976 _ 1937 535 241 1 045 502 99 8 532 4 124 1 847 1936 646 275 951 322 72 8 022 4 028 1 663 6 447 1 630 9 187 2 477 10 983 2 923 11 873 3 329 17 049 5 783 21 173 8 120 27 628 10 743 25 961 9 410 25 762 9 601 25 708 9 854 Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. Dessuten var det i 1945 284 kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 215 var avgjort eller bortfalt, i 1944 295 og 215 og i 1943 245 og 182. 4 Herav 39 avsluttet av den kommissariske Høyesterett.

1946. 258 Fylker Overformynderiene 1945. for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr. 31-12-1945 for andre privatpersoner for offentlige legater og fond tilsammen Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. 97 Østfold 28119 2 843 658 426 144 3 366 921 Akershus 30 28 483 272 5 686 641 1 306 326 35 476 239 Hedmark 3063ö1 202 614 421 112 603 7 118 226 Opland 35 3 028 037 535 673 114 739 3 678 449 Buskerud..... 24 4 270 674 33 746 4 304 420 Vestfold 18 3 368 404 444 090 70 453 3 882 947 Telemark 25 2 195 330 108 502 92 221 2 396 053 Aust-Agder 31 1 931 511 79 093-2 010 609 Vest-Agder 37 1 635 242 172 660 67 740 1 875 642 Rogaland 48 1 895 210 156 375-2 051 585 Hordaland 55 3 344 739 250 665 77 595 3 672 999 Sogn og Fjordane 38 1 611 185 84 477 27 402 1 723 064 More og Romsd.al. 65 1 382 898 106 821 12 254 1 501 973 Sør-Trøndelag.. 55 1 937 694 44 778 33 392 2 015 864 Nord-Trøndelag.. 45 1 277 673 78 073-1 355 746 Nordland 63 1 480 065 86 395 5 787 1 572 247 Troms 33 689 990 38 429 1 500 729 919 Finnmark 20 326 240 3 391-329 631 I 1945... 680 68 093 024 8 950 379 2 019 131 79 062 534 I 1944. 680 65 ri30 418 9 538 391 1 989 104 77 257 913 Bygder I 1943.. 680 64 973 765 9 242 802 1 956 178 76 172 745 1942. 1941. B y e r. 682 65 133 966 682 60 872 288 8 441 550 8 496 840 1 896 103 75 471 619 1 752 898 71 122 026 Østfold 4 1 452 325 Akershus 2 32 599 Oslo 1 12 630 470 Hedmark 2 307 425 Opland 2 486 401 Buskerud 3 1 945 897 Vestfold 8 1 049 384 Telemark 7 1 455 476 Aust-Agder 5 354 469 Vest-Agder 4 1 172 595 Rogaland 6 3 674 419 Bergen 1 4 128 291 Sogn og Fjordane. 1 100 Møre og Romsdal. 3 1 239 426 Sør-Trøndelag.... 1 1 425 897 Nord-Trøndelag... 3 170 985 Nordland 6 479 141 Troms 2 307 703 Finnmark 3 69 124 1945. 64 32 382 127 1. 1941. 64 33 200 700 Byer 1943. 66 33 622 519 1-942. 65 35 523 196 1941.. 65 38 536 656 1 1945. f 744 100 475 151 1944. 744 98 931 118 Riket 1943.. 746 98 E96 284 1942. 747 100 657 182 1941. 747 99 408 944 1 131 811 153 459 30 198 151 39 596 370 075 1 414 618 133 158 130 907 404 055 25 675 199 759 6 174 675 228 431 859 834 35 702 33 792 41 533 698 40 726 296 39 753 797 38 995 292 38 567 513 50 484 077 50 264 687 48 996 599 47 436 842 47 064 353-2 584 136 10 026 196 084 48 253 925 91 082 546 50 051 397 072-856 476 11 688 903 15 049 418-1 182 542 60 110 1 646 493-758 524 30 384 1 228 654 444 129 4 318 307 15 662 587 25 965 553 100 8 486 1 476 343 111 351 2 397 082-206 687-479 141-307 703 9 124 112 040 76 329 076 150 244 901 74 675 433 148 602 434 73 002 500 146 378 816 71 055 736 145 574 224 70 043 959 147 148 128 78 348 207 229 307 435 76 664 542 225 860 347 74 958 678 222 551 Z61 72 951 839 221 045 843 71 796 857 218 270 154 Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (I. 22-4- 27 nr. 3 63) 369 123 186 142 118 103 69 81 184 254 619 243 139 125 174 432 744 87 4 192 4 525 4 268 4 226 4 245 50 23 10 23 40 76 35 190 26 8 20 501 557 574 635 720 4 693 5 082 4 842 4 861 4 965 Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene (1. 22-4-27 nr. 3 63). For 25 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr. 1 245 841) idet oppgave mangler for 1945. Likeledes byene Mandal og Hammerfest (kr. 196 932).

259 Nr. 7-9. egrafverket.,11 telegr. (i 1000) innlandet. utlandet.. I utlandet. Tils. rikstelefonmtaler (i 1000) ekter (i 1000 kr.) i. bruttoinntekt Iv Oslo telefon poinntekt... sutgifter.. 1,11 telegr.(i1000) innlandet. utlandet. utlandet.. Tils. ill rikstelefonmtaler (i 1000) ekter (i 1000 kr.) j. bruttoinntekt vy Oslo telefon oinntekt.. tsutgifter..?ostverket. lte bokførte Bennger fra postkon-,rene (i 1000).. -,ekter (i 1000 kr.) tsutg.» rskudd Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. 499 5 5 509 2 314 6 985 574 6 945 4 186 470 44 49 563 2 516 7 850 604 7 650 6 197 1 7821 5 721 4 614 1 107 ite bokførte sen- Jager fra postkon- Irene (i 1000).. 1 488 bekter (i 1000 kr.) 5 622 tsutg. 6 357 rskudd 4-- 735 Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 555 4 5 564 2 229 693 4 6 703 2 530 588 3 5 596 2 342 5 332 6 521 7 054 5 977 10 885 7 933 408 5 292 4 062 505 47 48 454 6 540 6 073 541 55 57 437 7 014 4 481 556 50 53 1 463 5 767 4 458 708 54 62 1 509 1 432 10 757 7 803 11 052 4 385 1946 718 632 56 59 59 60 600 653 659 824 833 751 2 424 2 688 2 618 2 760 2 814 2 908 6 690 7 293 8 122 7 684 7 740 9 116 1 570 1 557 1 545 1 501 1 579 1 553 6 490 7 148 7 912 7 464 7 575 8 906 6 134 9 523 6 234 6 806 8 305 5 938 173F 1 684 1 1 643 5 127 5 343 4 845 3 815 4 395 4 082 1 312 948 763 1 418 1 549 1 336 5 100 5 936, 4 945 5 481 6 334 5 556 381 4-3981+ 611 598 48 57 703 2 061 1 202 4 176 3 684 492 1945 520 523 54 41 52 39 626 603 2 469 1945 1 313' 1 283 5 652 6 233 5 657 3 912 5 2 321 1946 1 423 1 380 4 825 5 378 5 014 8 160 189 +2782 2 588 1 293 5 040 5 164 124 529 44 42 615 2 731 6 518 337 6 308 5 310 1 430 6 493 4 177 2 316 501 39 39 579 2 549 6 693 432 6 595 57L5 1 608 5 629 4 578 1 051 1316 1 1 459 4 713 5 400 5 385 6 312 672 ± 912 527 43 42 612 2 726 8 015 548 7 825 5 297 1 950 6 054 4 595 1 459 531 43 44 618 2 520 6 860 570 6 670 7 644 667 58 60 785 2 450 6 991 1 551 6 887 7 685 1 869 1 823 6 085 7 549 5 851 6 317 234 1 232 kneder uar ruar il. L.. ;Ufilt tomber,ober. rember ember Tilvirking av øl I 1945 og 1946 i forskjellige klasser. Inntil 2.50 volumpst. alkohol 1945 /11. 36 932 34 598 46 409 41 258. 36 665.. 39 537 48 337 45 043 29 288 27 440 24 420 36 943 I tat 446 870 1946 14 351 4 430 4 641 5 482 6 377 6 147 5 614 4 100 Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol 1945 1946 704 18 114 921 28 829 1 244 31 753 1 007 37 125 360 44 273 65 44 155 16 55 016 3 41 610 0 0 0 0 4 320 Fra 4.75-7.00 volumpst. alkohol 1945 1946 Ill. O 0 0 0 O 0 O 0 O 0 O 0 O 0 0 0 0 o Oo Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1945 og 1946. Alminnelig brennevin 1945 Liter IL 100 pst. 11 484 12 096 0o 0 0 0 0 0 0 61 524 250 847 335 951 1946 Liter 14 100 pst. 155 461 82 354 19 304 00 0 0 0 Gjær- og sulfittsprit 1945 Liter 6, 100 pst. 910 560 403 835 638 198 313 393 371 432 395 037 455 107 395 267 271 693 638 721 553 715 524 800 5 871758 Etylleter 1946 1945 1946 Liter 14 Kg. ICg. 100 pst 653 316 4 140 3 321 587 762 0 3 606 626 910 5 162 5 028 446 268 4 820 5 250 565 501 5 618 3 152 548 130 4 963 4 307 753 679 0 0 851 047 2 484 70 3 974 3 857 3 850 2 722 41 590

1946. 260 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Aktiva. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 209 008 I mellomregning med utenlandske banker nostro.. 36 766 I mellomregning med utenlandske banker bro. 1 803 Debitorer i utenlandsk mynt 38 169 Ihendehaverobligasjoner 539 589 Statsveksler 2 581 250 Aksjer 26 683 Pantobligasjoner 180 473 Innenlandske veksler, vekselobligasjoney og -sjekker 135 612 Forskj. debit., kassekred. m. v. 393 287 Utenl. veksler og sjekker... 2 316 Løpende remburser 18 082 Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar. 22 634 Overtatt fast eiendom 612 Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v 630 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 5 713 Omkostninger m v 22 517 Andre debetposter 11 384 Sept. Des. Mai Juni Juli 1945 1945 1946 1946 1946 63 banker 63 banker 63 banker 63 banker 1000 kr. 56 702 715 776 577 1000 kr. 58 732 473 300 1 015 202 533 39 358 1 021 45 672 485 016 2 615 550 27 578 192 197 147 602 492 215 4 038 21 521 22 436 547 251 1 050 12 850 22 474 63 banker 1000 kr. 58 651 329 794 1 061 250 831 270 669 999571 134 484 1 175 4 686 72 604 84 013 525 287 525 391 2 114 100 2 100 600 28 965 29 083 221 388 225 857 194 222 645 081 11 373 68 518 22 713 524 704 4 918 14 140 9 580 1000 kr. 59 097 388 532 1 034 209 632 583 7 722 71 553 22 750 525 820 8 911 17 049 10 206 187 902 91 428 5 000 1 769 721 44 081 1 478 781 789 407 5 442 65 448 97 915 45 921 57 501 97 274 187 902 91 428 5 000 1 859 927 27 739 1 484 684 805 808 11 020 89 590 126 409 41 147 62 392 108 959 2 640 1 863 211 21 401 1000 kr. 66 710 608 765 1 202 283 862 91 950 3 008 91 831 528 107 2 033 550 29 700 230 357 216 526 649 663 6 742 78 538 22 731 498 746 6 450 19 908 10 928 392 Aug. 1946 63 banker 1000 kr. 56 791 554 002 1 213 277 036 102 099 2 218 104 735 515 185 2 073 200 30 135 234 199 222 697 662 841 9 348 81 069 22 785 501 1 218 10 224 22 885 10 362 187 902 91 428 5 000 1 872 768 25 665 1 468 512 811 009 13 398 86 146 143 318 35 449 53 094 114 216 1 760 393 Sept. 1946 63 banker 1000 kr. 60 819 512 514 1 271 91 123 124 049 2 314 109 464 514 679 2 058 650 30 433 238 024 225 055 702 009 9 487 84 264 22 968 427 732 8 107 25 971 10 627 Tilsammen aktiva 4 999 583 4 866 956 4 675 586 4 804 680 4 981 77214 994 743 5 032 987 179 609 182 702 187 902 86 985 87 049 91 428 5 000 5 000 5 000 1 937 181 1 915 842 1 692 548 184 008 90 213 38 252 1 476 990 1 440 443 1 474 745 856 511 773 055 790 685 3 559 2 311 5 501 28 153 34 598 59 718 5l963 60 182 86 703 34 097 127 558 34365 62 064 69 840 56 910 116135 22 350 91 287 7 936 1 909 2 484 127 21 21 401 4C2 401 Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital. Innskudd fra almenheten: på folio term ininnskudd på oppsig. og bestemt tid. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker -- nostro.. I mellomregning med utenlandske banker loro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning --» for andres regn. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom regning med eget hoved- 754 kontor, filial eller avdeling 1 072 995 Renter, diskonto m v.. 65 665 39 009 41 488 Andre kreditposter 1 597 13 718 15 153 Tilsammen passiva 4 999 583 4 866 95-6-14 675 586 188 302 91 428 5 000 1 909 768 25 064 1 486 639 763 252 12 696 91 184 148 674 39 511 55 113 122 176 1 670 392 333 598 1 018 1 222 49 556 60 890 67 641 75 359 1590& 16 003 16 026 15 537 4 804 680 4 981 772 4 994 74315 032 987 Disse banker representerer ca. 98 pst. av alle aksjebankers forvaltn.kapital.

(1.) E Innskudd ved utgangen av: Juli Aug. Sept. 1946 1946 1946 157 157 157 banker banker banger 2 6 1 Nr. 7-9. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra star- re sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Statsveksler 6. Pantobligasjoner 7. Veksler 8. Vekselobl. og gjeldsbevis 9. Kassekreditt 0. Faste eiendommer cg inventar 1. Omkostningskonto m v 2. Andre debetposter Sept. 1945 157 banker 1000 kr. 33 942 Ved utgangen av: Des Juni Juli Aug. Sept. 1945 1946 1946 1946 1946 157 157 157 157 157 banker banker banker banker banker 10u0 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 24 887 26 697 27 334 25 436 26 332 732 658 526 601 492 739 505 433 476 111 447 995 349 178 191 184 168 832 176 608 160 436 157 528 348 210 298 349 285 350 293 250 279 710 257 161 37 270 37 068 38 557 35 575 35 965 33 306 1 624 2 519 2 743 2 799 2 724 2 855 1 077 477 1 049 196 1 066 729 1 070 976 1 077 132 1 081 892 1 326 387 1 335 587 1 223 210 1 223 910 1 227 560 1 222 310 338 566 3473:t 381 514 389 949 397 197 404 333 7411 10 441 18 267 16 645 17 328 17 975 147 061 156 760 180 213 186 219 192 284 190 107 37 955 56 301 74 777 75 872 80 551 87 951 21 728 21 408 21 431 21 477 21 486 21 486 11 780 13 264 9 003 10 526 12 060 13 153 50 169 41 483 19 951 17 022 19 411 16 539 Forvaltningskapital 3 788 818 3 585 802 3 517 274 3 548 162 3 549 280 3 532 928 Passiva. 1. Egne fond 197 296 197 524 1i7496 196 391 196 149 196 153 2. Innskudd i alt 3 350 446 3 178 502 3 149 126 3 168 098 3 166 800 3 148 040 a. Innskudd på folio b. Termininnskudd 786 972 13 016 649 431 540 330 543 532 533 239 520 000 7 157 2 269 1 916 1 381 1 280 C. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 2 550 458 2 521 914 2 606 527 2 622 650 2 632 180 2 626 760 3. I regning med innenlandske banker i alt.. 115 001 110 417 94 607 98 805 97 237 95 975 17 a. Private aksjebanker 011 20 398 17 201 17 684 16 403 17 190 93 b. Andre sparebanker 94 603 406 77 406 81 121 80 834 78 785 14. I regning med utenlandske banker. 1 25 25 24 24 5. Andre kreditorer i løpende mellomregning 17 128 24 278 16 269 16 004 13 048 11 687 6. Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m v 8. Andre kreditposter 63 019 45 927 41 4 39 39 525 47 164 54 460 58 057 3 3 611 20 226 21 675 21 562 22 992 Forvaltningskapital 3 788 81813 585 80213 517 27413 548 16213 549 28013 532 928 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 79 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet )slo )e andre østlandsbyer 3stlandsbygdene )plandet Byer. Bygder lorlandet : Byer ---» Bygder.. Testlandet : Byer....» Bygder.. :røndelagen: Byer.» Bygder.. Jord-Norge : Byer....» : Bygder.. I alt: Byer.. : Bygder I alt.. Sparebanker Geografisk fordeling av 1000 kr. 1000 kr. 3 613 749 614 669 12 328 912 329 678 34 571 533 570 035 3 49 380 49 323 17 216 252 214 228 14 202 817 203 414 12 107 342 107 9 378 289 378 287 25 237 559 238 261 5 163 951 163 894 10 112 688 113 556 5 94 832 93 803 8 90 792 89 741 51 1 831 932 1 833 068 106 1 336 166 1 333 733 157 3 168 098 3 166 801 1000 kr. 611 024 325 680 562 908 48 778 211 892 205 009 107 423 379 009 237 518 162 324 112 969 93 229 90 277 1 825 053 322 987 3 148 040 innskuddene. Bankenes beliggenhet Oslo Østfold... Buskerud. Vestfold. Hedmark. Opland Telemark.1 Agder. Vestlandet. Trøndelag. Nordland. Troms. I alt Private aksjebanker Pi 3-14.:1 13 Innskudd ved utgangen ay: Juli Aug. Sept. 1946 1946 1946 63 63 63 banker banker banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 12 1 993 119 1 970 267 2 014 475 15 196 627 219 876 215 892 7 76 696 77 188 76 511 7 92 719 90 757 92 577 14 824 270 819 914 836 021 8 188 919 188 943 185 995 63 3 372 350 3 366 945 3 421 471

1946. 262 81. Ordinær skatt på, 219 formue og inntekt. 1, 1946/47 300 000 23 059 J 1945/46 2001 273 000 286 113 20 743 6 139 2. Ekstraordinær formuesskatt. i 1946/47 12 000 1 039 2002 I 1945/46 11 COO 12 672 630 J 94546 3. Luksusskatt.... 2003 25 000 25 466 6 095 ) 1946,47 20 000 5 422 4. Særskilt skatt på inntektsstigning 1 1946/47 5 0011 1 220 2004 I 1945/46 13 OCO 12 798 4 697 85O 284 5. Arveavgift J 2005 1945'146 9 000 6. Motorvognskatt 7. Krisetilskott fra kommuner til staten 8. Tollintrader 9. Laste- og fyravgifter 10. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 11. Brenne v insomsetnin gsa vgift. 12. Skjenkeavgift 13. Brennev instil virkingsavg if t. 14. Olavgif t 15. Sjokolade- og sukkervareavgift. 16. Tobakkstempelavgift 17. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin 18. Omsetningsavgift av visse varer. 19. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. f 1945/46 9 000 9 529 2 713 2024 1946'47 8 COO 2 937 1 1945(46 395 000 403 847 84 496 2026 1946/47 450 000 113 723 4 20. Fyrstikkavgift 251 1945/46 4 000 888 2027 1 1946/47 21. Krigstilleggsavgift på 1945/46 brennevin og vin.... 2028 1946/47 22. Krigstilleggsavgift på j 1945/46 øl 2029 23. Krigstilleggsavgift på tobakksvarer 2030 24. Veiavgifter 25. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 26. Avdrag ph utestående fordringer. Sum 1-26 27. Statsbanene, overskudd. 2 28. Postverket, overskudd' Kap. 2006 2009 2011 2012 2013 2015 2016 2017 2019 2020 2021 2022 2061 2812 3121 1101 1102 1103 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større 29. Telegrafverket, overskudd.' Budsjettår i 19-647 J 1945 46 i 1946 47 J 1945 46 I 1946 47 I 1945 46 1 1946 47 J 1945 46 1 1946 47 f 1945 46 I 194647 j 1945 46 I 1946 47 1945/46 1946 47 I 1945/46 1946/47 I 194546 1 1946 47 J- 1945'46 1 1946/47 I 1945/46 i 1946/47 J 1945/46 1 1946/47 1 194647 f 1945'46 i 1946/47 i 1945/46 1 1946/47 j 1945'46 1 1946/47 J 1945/46 1 194647 J 1945/46 1 1946/47 J. 1945/46 t 1946/47 J 1945/46 i 194647 j 1945146 1946 47 1 987 304 24 85 14 009 1 239 7 513 126 376 36 924 46 997 2 063 323 711 15 500 8 000 30 483 6 434 6 146 5 372 349 3 191 15 620 96 5 128 23 377 6 305 89 1 12 163 2 047 4 000 49 878 8 059 17 250 6 915 2 032 1 948 688 66 311 12 738 15 963 17 709 4 853 6 782 32 525 5 497 10 801 38 561 5 019 14 687 3 100 186 209 4 607 1 177 835 1 228 099 224 408 01 302 Bevilget budsjett' I Juli-juni I Juli-sept. I Juli I Aug. 9 000 5L0 00 21 300 120 000 125 000 2 COO 2 o00 20 000 30 000 30 t 00 22 000 5 000 6 000 15 000 18 000 17 010 18 000 11 000 8 000 48 COO 55 000 10 000 6 000 4 000 65 000 50 000 16 000 15 000 30 000 28 000 19 000 36 100 1 610 1 600 2 000 1 500 1 172 400 13O 800 76 614 +119001 5 000 2 500 13 500 4 000 ± 78 449 3 517 7 056 5 688 ± 1 708 5 257 10 346 5 014 364 108 401 481 2 233 1 900 1 999 1 497 2 072 2 299 307 334 393 1 151 42 7 3 39 26 796 199 1 925 5 455 10 338 9 991 21 617 13 187 84 109 230 273 5 000 3 000 1 300 1 500 1 000 2 446 103 25 988 1 154 64 32 1 856 1 623 1 983 2 234 3 052 3 389 1 475 385 1 210 1 723 2 257 3 389 4 951 6 063 77168 828 686 606 1 033 733 1 018 26 713 28 054 36 491 38 894 714 174 399 289 2 800 4 200 2 700 6 263 1 397 1 766 2 173 2 616 2 169 1 563 3 546 3 302 345 1 925 3 907 4 298 123 40 142 51 844 247 667 83 72 124 100 647 73 170 102 230 ± 6 269 ±2928 2 321 124 3 418 2 969 ± 486 2 316 672 999 Tabellen er utarbeidd etter f o re lopige månedsrapporter og viser de nettobeløp-avrundet - som (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. ' Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

263 Nr. 7-9. inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver. 1 Sept. Okt. Regnskap Nov. Des. Jan. Febr. I Mars April Mai Juni 6 385 7 99 158 157 1 962 1 926 326 579 1 300 782 14 20 244 133 16 595 12 193 130 208 I 6 305 301 2 281 402 191 29 53 14 855 131 23 400 616 2 454 1 342 292 26 1 479 5 190 148 35 184 1 436 2 388 3 354 558 14 907 7 781 188 55 062 1 114 1 861 1 028 376 16 294 15 374 200 29 071 2 360 2 320 522 683 21 648 3 199 142 38 724 2 979 2 025 744 1 819 39 259 7 257 217 4 000 19 180 1 226 1 956 261 981 34 78 16 767 253 3 500 32 394 1 326 2 102 263 389 4 36 1 896 8 588 228 16 050 684 1 981 185 417 65 7 156 10 441 233 3 634 2 ;00 221 1 049 - I 649 2 088 2 540 187 1 067 2 413 6 236 1 000 534 922 1 374 571 2 480 2 000 381 1 313 1 308 642 4 019 1 900 411 1 231 1 167 779 5 502 1 500 442 428 1 811 1 017 5 519 3 700 419 2 304 1 777 1 099 3 975 2 900 562 3 410 2 012 1 487 4 915 3 949 692 345 2 134 1 430 4 849 3 700 665 3 247 2 505 1 615 4 994 3 400 917 2 324 2 984 1 476 5 566 603 434 380 404 492 547 443 410 580 483 1 144 1 074 1 1E6 29 729 38 338 663 32 791 381 944 34 068 390 771 36 730 882 926 37 992 659 40 040 225 645 32 662 344 747 32 677 383 615 35 466 400 846 36 925 358 5 738 7 000 1 690 1 993 1 765 3 953 2 749 6 482 2 100 1 060 1 829 3 803 5 000 1 008 2 653 827 4 400 898 3 562 1 110 3 500 1 205 3 117 3 767 8 400 1 298 2 739 4 501 6 700 1 425 2 776 4 597 7 973 1 704 3 439 4 291 8 000 1 922 3 288 1 936 7 500 2 336 3 625 8 710 23 16 180 610 185 280 1 293 35 17 156 158 86 85 79 114 98 425 156 88 84 772 90 602 316 112 146 481 137 857 75 111 913 272 123 215 1 587 111 033 85 116 299 370 115 854-2.- 2 855.2.- 2 937 7 264 +- 9 526 9 914 +.10 778 ± 7 564 +. 7 500 +. 8 534 2.- 8 163 1 051 912 840 1 459 2 529 234 974 1 232 +. 798 +. 735 1 453 --:- 381 356 4-- 398 2 374 611 1 679 +- 189 658 2 782 720 i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 2011 og 2012 som viser henholdsvis fain e 3 For 1946/47 foreslått budsjett. 4 Tallet er rettet.

1946. 264 Nye publikasjoner. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1945 (N. O. S. X 114). Kommunenes lånegjeld utgjorde pr. 30. juni 1945 726.6 mill. kr. Dette er noe mindre enn halvparten av gjelden da den var på', det høyeste i 1926 med 1507.1 mill. kr. Siden 1926 har gjelden gått ned hvert år, dels ved avbetalinger, dels ved nedskrivning etter kapitalakkorder. Særlig stor har nedgangen vært i krigsårene. Pr. 30. juni 1940 var lånegjelden 1172,0 mill. kr., dvs. en nedgang på 335,1 mill. kr. i årene 1926-40, mens nedgangen i årene 1940-45 har vært 445.4 mill. kr. hvorav 84.9 mill. kr. i 1944-45. I tillegg til lånegjelden kommer forvaltningsgjeld med 7.9 mill. kr. mot 4.0 mill. kr. året før, og enkelte kommuners gjeld til sine respektive pensjonskasser i form av manglende premiereserver med 39.2 mill. kr. mot 41.2 mill. kr. pr. 30. juni 1944. Kommunenes samlede gjeld utgjorde således pr. 30. juni 1945 773.7 mill. kr. mot 856.7 mill. kr. pr. 30. juni 1944, med andre ord en nedgang på 83.0 mill. kr. For mer spesifiserte oppgaver viser en til tabellene i publikasjonen, hvor en finner tall for hver enkelt by-, herredsog fylkeskommune og for hvert enkelt interkommunalt elektrisitetsverk. Her finner en også oppgaver over lånegjeld pr. innbygger og hvor mye av gjelden som vedkommer elektrisitetsverk og andre rentable formål. Forvaltningsgjelden er for by- og herredskommunene fordelt på restanser på skatt til fylket, andre restanser til fylket og annen forvaltningsgjeld. For by- og herredskommunene inneholder publikasjonen oppgaver over garantiforpliktelser, fordelt på forskjellige fordringshavere, og en finner også inntektsskattøre og reduksjonstabeller i de forskjellige kommuner. Endelig får en oppgitt skatterestanser til kommunene både for by-, herredsog fylkeskommuner. I en innledning gis det en kort tekstlig oversikt over kommunenes gjeldsforhold med sammendrag av tabellene og med enkelte tilbakegående oppgaver. Her finner en også oppgaver over gjeld til kommunale pensjonskasser i form av manglende premiereserve. Denne del av gjelden er nemlig ikke tatt med i tabellene. Endelig får en oppgaver over den del av kommunenes lånegjeld som er opptatt utenlands, og over viktigere nye låneopptak og gjeldsakkorder siste året. Norges kommunale finanser i regnskapsaret 1941-42 (N. O. S. X 112). I regnskapsåret 1941-42 var kommunenes samlede nettoutgifter 485.3 mill. kr. Herav var 329.9 mill. kr. ordinære og 155.4 mill. kr. ekstraordinære utgifter. Av de samlede nettoutgifter hadde herredskommunene 38.4 pst.,

265 Nr. 7-9. fylkeskommunene 7.4 pst. og bykommunene 54.2 pst. Fra 1940-41 til 1941-42 var det en øking i utgiftene med i alt 42.3 mill. kr. eller 9.5 pst. De ordinære utgifter steg med 11.4 mill. kr. eller 3.6 pst. og de ekstraordinære utgifter med 30.9 mill. kr. eller 24.8 pst. Kommunenes ordinære nettoinntekter i 1941-42 oversteg de ordinære nettoutgifter med 123.1 mill. kr., hvorav 69.5 mill. kr. falt på landkommunene og 53,6 mill. kr. på bykommunene. Den overskytende del av de ordinære inntekter ble brukt til dekning av ekstraordinære utgifter. I bygdene ble 94 pst. og i byene 65 pst. av kommunenes ekstraordinære utgifter dekket ved ordinære inntekter. Detaljerte oppgaver for enkeltkommuner og grupper av kommuner finnes publikasjonens tabeller som er utarbeidd på grunnlag av regnskapsutdrag fra by-, herredsog fylkeskommunene og havnekassene. Fire tabeller visér de enkelte kommuners og havnekassers utgifter og inntekter slik som tallene forekommer i regnskapene. På grunn av ulike regnskapsforskrifter for byene, herredene og fylkene er ikke tabellene helt ensartet.' For byene viser regnskapene utelukkende bruttobeløpene, men for fylkene og herredene blir ifølge departementets regnskapsskjemaer også nettobeløpene beregnet for hvert enkelt hovedkapitel og for hele driftsregnskapet samlet. I en egen tabell er det foretatt nettooppstilling av byenes utgifter og inntekter. For fylkene og herredskommunene er det stilt opp resultater av årets driftsregnskap (over- eller underskudd) og balansekonto for hver enkelt kommune. Foruten utdrag av regnskapene for hver enkelt kommune, gis det i publikasjonen et sammendrag av kommunenes nettoutgifter og nettoinntekter fordelt på herredskommuner, fylkeskommuner, landkommuner, bykommuner og kommuner i alt. Ved oppstillingen av nettotabellene har en nyttet samme metode som brukes for statens regnskaper. En har derfor kunnet stille opp en tabell med sammendrag av statens og kommunenes samlede nettoutgifter og nettoinntekter. Det er satt opp en tabell over byenes formue og lånegjeld, men på grunn av en annen oppstilling av balansekonto i herredsregnskapene, kan det ikke gis totaltall for alle kommuner. Til slutt finnes en oversikt over kommunenes samlede lånegjeld pr. 30. juni 1942 som er utarbeidd på grunnlag av (Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1942«(N. O. S. X 51). Syketrygden 1942 (N. O. S. X 76). I 1942 var medlemstallet i de offentlige trygdekasser i gjennomsnitt i alt ca. 1 205 100 personer dvs. om lag 71.6 pet. av den samlede ervervsbefolkning. (I 1939: 65.4 pst.). Det gjennomsnittlige medlemstallet i hver av våre 480 trygdekasser var 239. Fra 1942/43 er det gitt felles forskrifter for alle kommuner.

1946, 266 Det ble gitt stønad i ca. 9.26 mill. sykedager. Sykepenger ble utbetalt med et samlet beløp av ca. 22.0 hail kr., og i sykehuspleie ble det ytt i alt 27.9 mill. kr. De samlede utgiftene pr. medlem var kr. 81.21, og inntektene kr. 76.98. I publikasjonen finnes detaljert medlemsstatistikk, sykestatistikk og regnskapsstatistikk. Medlemsstatistikken bygger på innsendte medlemsoppgaver fra trygdekassene og viser medlemsstokkens sammensetning etter inntektsklasser, kjønn og trygdeart; videre medlemstallet i de enkelte kasser, fylker osv. Sykestatistikken er hovedsakelig utarbeidd på grunnlag av statistiske oppgayer fra kassene, og gir opplysninger om antall sykdomstilfelle, antall sykedager pr. medlem, fødsels- og dødshyppighet, osv. Regnskapsstatistikken er bygd på de regnskapsutdrag som kassene sender inn. Her finnes for hver kasse og for hvert fylke oversikt over medlemstall, utgifter og inntekter, formuesstilling, osv., i totale tall og pr. medlem. Innledningsvis gir publikasjonen bl. a. en oversikt over syketrygdens hovedprinsipper i 1942. Endelig blir resultatene av en spesialundersøkelse over trygdekassenes administrasjonsutgifter lagt fram. Norges Brannkasse 1941-43 (N. O. S. X 115). Den samlede forsikringssum i Brannkassen i 1943 var ca. 6 860 mill. kr., fordelt på bort imot 241 000 eiendommer. Den gjennomsnittlige forsikringssum pr. eiendom var ca. 28 500 kr. Antall branner på eiendommer forsikret i Brannkassen var i årene 1941-43 i alt 4 987, og erstatning ble gitt i 4 098 tilfelle. Den samlede forsikringssum for de brannskadde bygningene i 1941-43 var vel 214 mill. kr., og det samlede erstatningsbeløpet 16.3 mill. kr. Dette gir en brannskadeprosent av forsikringssummene på 7.6 pst. Publikasjonen gir en oversikt over Brannkassens virksomhet i hvert av årene i treårs-perioden 1941-43. Det viktigste av innholdet er: Fordeling av den samlede forsikringssum og antall forsikrede eiendommer på byer og fylker. Antall branner og årsakene til disse, brannskadenes og erstatningsbeløpenes størrelse, forholdet mellom brannskade og forsikringssum (brannskadeprosent). Fordeling av branntilfellene på årets måneder og etter klokkeslett for brannens begynnelse. I et par grafiske tabeller til slutt gis en oversikt over den historiske utvikling Brannkassen m. h. t. forsikringssum, antall forsikrede eiendommer og utbetalte erstatninger.

a- \GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO