Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1

Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Målene skal ta utgangspunkt i opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Hensikten med å utarbeide kommunale mål for hjorteviltforvaltningen er å drøfte forvaltningsspørsmål med rettighetshavere og andre med interesser i utmark. Dette skal sikre at målene er best mulig faglig og politisk forankret og dermed kan være styrende for den langsiktige hjorteviltforvaltningen i kommunen. Denne planen er en revidert versjon av gjeldende plan fra perioden 213-215. Historikk utvikling de senere år Beitegrunnlag Etnedal kommune har gjennomført taksering av beiteskader på skog på faste prøveflater annethvert år siden 25. Resultatene for de fire takseringssesongene så langt viser at det i enkelte områder er betydelige beiteskader på både furu og ROS(rogn, osp og selje) -arter. Tendensen for kommunen sett under ett er imidlertid at det er en svak nedgang i beitetrykket på ROS-arter, mens beitetrykket har hatt en liten økning på furu og bjørk fra 25 til 215. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 32 35 27 3 4 33 13 11 15 8 17 19 67 41 5 36 4 38 25 27 29 211 213 215 Furu Bjørk ROS Figur 1: Beiteskader i prosent beita skudd av de ulike treslagene furu, bjørk og ROS 25-215. Figur 1 viser utviklingen av beitetrykket fra 25 til 215 for henholdsvis furu, bjørk og ROS-arter som snitt for alle 15 prøveflatene i kommunen. I 211 var det på prøveflatene beitet bort henholdsvis 3 2

%, 8 % og 36 % av nye skudd på furu, bjørk og ROS. I 215 viste tallene på furu 33 %, bjørk, 19 %, og ROS 38 %. En liten økning fra 211, men en nedgang fra 213, da fordelingen var på 4 %, 17 %, og 4% for furu, bjørk og ROS. For furu ville tallet sannsynligvis vært høyere dersom det hadde blitt plantet furu på flater der det er potensiale for det. Mange grunneiere har «gitt opp» å plante furu fordi disse bare blir beitet bort. Bestandsutvikling elg For å vurdere utviklingen av elgbestanden må man ta utgangspunkt i fellingsresultater, sett-elg tall fra ordinær jakt, beiteskader, påkjørsler og generelle viltobservasjoner. I tillegg har det i Etnedal i mange år vært samlet inn vekter. Diss e kan også være med å si noe om bestandens utvikling. 25 2 15 1 5 56 67 67 53 Felt Tildelt 226 223 225 227 22 216 211 23 194 194 191 192 192 192 191 191 192 181 182 177 179 179 178 18 175 169 164 165 161 162 163 155 146 144 146 139 133 131 132 131 133 127 126 121 123 123 118 115 11 15 9 82 73 69 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 2: Tildelt kvote og antall felte elg 1987-215. Figur 2 viser tildelt kvote og antall felte elg i Etnedal for perioden 1987 til 215. Denne viser at avskytingen har vært relativt stabil siden 25. Avviket i 29 kan forklares med tidlig snøfall og skareføre som gjorde jaktutøvelsen vanskelig. Figur 3 viser kjønns- og aldersfordeling på skutte dyr i samme periode. Her fremgår det at uttaket av voksne dyr har endret seg siden 8/9-tallet da det enkelte år lå på opp mot 6 %. I dag har de fleste bestandsplanområdene en målsetting om maksimalt 4 % uttak av voksne dyr (2+2). Dersom uttaket av kalv/ungdyr ligger på minimum 6 % vil det ikke være noen fare med å øke avskytingen, fordi man da sørger for å spare voksne produksjonsdyr. 3

Elgavskyting 1971-215 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 5 4 12 8 7 17 14 19 3 15 13 4 4 8 7 12 8 18 9 9 18 1 3 4 3 12 27 9 19 7 8 15 11 141519 18 18 16 14 21 25 29 18 7 8 9 16 17 7 11 9 6 2 4 4 15 4 4 3 4 1 8 9 7 5 4 47 4 8 6 9 1 8 9 9 8 1 9 13 5 6 61 11 6 1 6 9 1 27 27 5 5 56 6 3 29 5 53 39 7 9 6 5 1 14 15 2 17 141512 17 21 19 14 23 22 17 21 23 21 21 21 19 17 12 15 16 14 1 12 14 24 21 2 11 12 7 56 63 434844 39 38 42 42 37 34 16 12 13 15 15 17 22 1915 18 2 16 16 9 14 12 373 26 3 21 24 21 26 38 21 22 25 14 21 27 19 2 29 21 21 24 2523 21 17 8 1 14 18 16 2 181922 22 15 1718 1 14 18 21 22 24 19 2223 19 15 1819 25 18 15 15 21 22 15 1415 18 13 11 1714 1411 2415 22 1 16 16 14 15 15 16 15 15 1 11 16 19 12 1 17 17 215 214 213 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 199 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 198 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 23 Kalv okse Kalv ku Ungdyr okse Ungdyr ku Voksen okse Voksen ku Figur 3: Kjønns- og aldersfordeling på felte elg i prosent 1987-215. Figur 4 og 5 viser utviklingen av sett-elg i perioden 1987-215. Her fremkommer det at antall sette elg har gått merkbart ned siden toppen i 1999, men har vært relativt stabilt siden 24. Dette stemmer overens med avskytingen i samme periode. Sett elg pr. jegerdag viser imidlertid noe nedgang i perioden 23 til 21, mens det har gått noe opp igjen i 211 og holdt seg stabilt. For perioden 24-215 ligger gjennomsnittet for Etnedal på sett elg pr. jegerdag tilnærmet likt med gjennomsnittet for hele Oppland i samme periode, og en ser at svingningene er likt for hele Oppland. Sett-elg tallene gir en god indikasjon på den relative utviklingen av bestanden. Spesielt siden det i Etnedal er stort sett de samme jegerne som jakter og rapporterer fra år til år, er tallene godt sammenlignbare. 4

25 2 Totalt antall sett elg Antall felt Jegerdagsverk 2279 2245 2214 218 2183 27 29 1968 1982 27 231 285 1887 1935 1939 1943 1976 1849 1821 1771 166 1615 1591 15 1 5 1298 1116 1113 118 1123 181 997 935 888 846 664 63 535 497 437 1223 1141 998 165 177 17 126 936 825 793 764 827 813 758 759 994 827 123 982 926 56 53 69 82 15 115 139 164 162 155 191 181 182 177 175 165 146 144 133 123 118 131 11 132 131 123 133 146 126 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 4: Sett elg og jegerdagsverk 1987-215.,8,7,6,5,4,44,48,59,57,56,68,68,61,58,63,54,62,59,53,56,56,43,41,4,39,43,41,5,41,49,5,41,3,34,34,2,1, 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 5: Sett elg pr. jegerdagsverk 1987-215 Figur 6 viser utviklingen av sett kalv pr. kalvku (tvillingraten). Dette viser hyppigheten av tvillingfødsler i bestanden. Indeksen gir også et bilde på alderssammensetningen av kyr. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalver tyder det på at en stor del av kyrne er fire år eller eldre. Indeksen kan variere mellom 1-2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillingkalver, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillingkalver. For Etnedal 5

1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 ligger dette relativt stabilt rundt 1,2. Det vil si at 2 % av alle kyr med kalv har tvillinger. Selv om tvillingraten over tid er relativt stabil ligger den noe lavt for Etnedal sin del. Godt produserende bestander har gjerne en tvillingandel på minst 3 %. Dette kan tyde på at avskytingen av eldre kyr har vært noe høy. Ser man imidlertid på figur 7 som viser antall sette kalver per ku (alle kyr), så viser denne en positiv utvikling i produktiviteten. Denne har vært jevnt stigende siden 1996/1997, og er nå på over,7. Sett kalv per ku viser hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. Eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Endringer i rekrutteringsratene kan skyldes endringer i produktivitet, gjennomsnittsalder eller begge deler. 1,4 Sett kalv pr. kalvku 1,2 1 1,9 1,1 1,26 1,3 1,21 1,26 1,14 1,15 1,14 1,16 1,9 1,7 1,11 1,12 1,16 1,12 1,12 1,11 1,13 1,9 1,13 1,2 1,2 1,13 1,14 1,9 1,16 1,18 1,24,8,6,4,2 Sett kalv pr. kalvku Lineær (Sett kalv pr. kalvku) Figur 6: Sett kalv pr. kalvku 1987-215. 6

1987 1987 1988 1988 1989 1989 199 199 1991 1991 1992 1992 1993 1993 1994 1994 1995 1995 1996 1997 1998 2,23 2,27 2,19 2,19 2,16 2,12 1996 1997 1998 1999 1999 2 2 21 21 22 22 23 23 24 24 25 25 26 26 27 27 28 28 29 29 21 21 211 211 212 212 213 213 214 214 215 215 Sett kalv pr. ku,9,8,7,6,5,4,3,2,1,82,74,72,74,77,75,75,72,73,69,7,71,69,65,66,66,65,63,64,65,61,59,59,6,6,56,57,55,54 Sett kalv pr. ku Lineær (Sett kalv pr. ku) Figur 7: Sett kalv pr. ku 1987-215. Sett ku pr. okse 2,5 2 2,9 2,4 2,5 2,5 2,1 1,97 1,88 2,4 2,8 1,95 2 1,85 1,87 1,85 1,83 1,79 1,83 1,86 1,82 1,86 1,88 1,87 1,83 1,5 1,5 Figur 8: Sett ku pr okse 1987-215. 7

Figur 8 viser antall sette kyr pr okse i perioden 1987-215. Dette uttrykker kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. Det er imidlertid noe usikkert hvor godt indeksen gjenspeiler de reelle kjønnsratene i bestanden fordi sannsynligheten for observasjon av kjønnene kan være ulik. Indeksen gjenspeiler likevel utviklingen over tid. For Etnedal ligger antall sett ku pr okse i snitt for hele perioden rundt 1,87. Det er svært høyt i Opplandssammenheng. Forklaringen på dette kan være at det har vært høstet for hardt på voksne okser. Figur 9 og 1 viser vektutviklingen for felte kalver og ungdyr i perioden 199-215. Dette er snittvekt pr år for de dyr som det meldt inn vekt på. Det gjøres oppmerksom på at antall dyr i utvalget kan variere en del fra år til år. Ekstremvekter er tatt bort. Trendlinjene viser at det har vært en svak nedgang i slaktevektene for både hannkalver og hunnkalver. For hannkalver ligger vektene stort sett rundt 7 kg i snitt, mens de for hunnkalver ligger rundt 65 kg i snitt. For ungdyr viser trendlinjene at snittvektene ligger relativt stabilt for begge kjønn gjennom perioden. For hanndyr rundt 137-138 kg og for hunndyr rundt 128-13 kg. Det er ingen fasit på hva som er «riktige» vekter for et område, men vekter på kalver og ungdyr kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjon. Nedgangen i kalvevekter kan tenkes å ha sammenheng med beitetilgang og beitekvalitet gjennom sommeren, men vel så viktig er antakelig kalvingstidspunktet. Få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter. Dette stemmer også overens med indeksen sett ku pr okse. 8 7 6 72 76 67 7 65 63 69 Gjennomsnitt vekt kalv 69 68 65 66 65 66 65 66 66 64 61 61 68 62 65 67 62 59 61 5 4 3 2 1 Figur 9: Vektutvikling kalv 199-215. 8

Gjennomsnitt vekt ungdyr 15 145 145 143 14 14 138 135 13 125 127 13 131 131 134 135 133 131 133 13 128 131 134 133 131 132 127 133 133 13 133 126 12 115 Figur 1: Vektutvikling ungdyr 199-215. Utvidet jakttid I Etnedal ble det innført utvidet jakttid i første omgang fra 214-216. Perioden er ikke ferdig ennå, men vi kan se litt på tallene så langt. Særlig på fellingstidspunkt, sett elg og antall jegerdagsverk. Det er ingen signifikant endring av antall jegerdagsverk etter innføring av utvida jakttid. I 214 og 215 er det registrert hhv. 1976 og 2279 jegerdager, mens gjennomsnittet for de siste ti årene er på 28 jegerdagsverk. I 214 ble det registrert 25 jegerdagsverk fra 1. nov-23.des. Dette utgjør ca. 13 % av alle jegerdøgn. I 215 ble det registrert 41 jegerdagsverk i utvida jakttid, som utgjør ca. 18 % av alle jegerdøgn for dette året. Det er viktig å være oppmerksom på at antall timer per jeger per dag går vesentlig ned innenfor den utvida perioden. I 214 ble det sett 145 elg totalt i perioden 1.nov-23.des. Dette er ca. 15 % av totalt sett for jakta 214. For 215 ble det sett 175 elg totalt etter 1. november, som utgjør ca. 19 % av totalen for det året. Det er felt 19 elg i 214 og 16 i 215 mellom 1. nov og 23.des. For begge år utgjør dette ca. 13 % av totalt felte elg. Bestandsutvikling hjort For å vurdere utviklingen av hjortebestanden må man ta utgangspunkt i fellingsresultater, sett-hjort tall fra ordinær jakt, beiteskader, påkjørsler og generelle viltobservasjoner. Tallmaterialet er imidlertid ikke så fullstendig som for elg. Dette skyldes både at det ikke foregår noe aktiv jakt etter hjort av betydning og innsamlingen av sett-hjort tall er ikke satt i system på samme måte som for elg. Observasjoner av hjort gjøres stort sett i forbindelse med elgjakta og rapporteres gjerne som tilleggsinformasjon på sett-elg skjemaet. 9

Sett hjort totalt 8 7 75 6 5 4 3 2 1-1 38 27 23 19 14 13 8 8 5 2 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 11: Sett hjort 22-215. Figur 11 viser sett hjort som er rapportert i perioden 22-215. Denne viser en klar økning av bestanden over perioden. Dette samsvarer også med trenden i våre nabokommuner og tilbakemeldinger fra grunneiere og jegere. Grunneierlagene i kommunen er stort sett samstemte i at man ikke ønsker en stor hjortestamme i kommunen. Dette begrunnes i frykt for store beiteskader og at den kan komme til å fortrenge elgen. Ut fra dette har det de senere årene vært delt ut maksimale kvoter som frie dyr. Avskytningstallene for perioden er imidlertid beskjedne, men økende. 6 Tildelt og skutt hjort, totalt 5 4 3 2 1 43 43 29 29 29 22 23 22 11 1 1 1 2 2 1 2 2 6 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Tildelt Felt Figur 12: Tildelt og hjort 22-215. 1

Dersom denne trenden fortsetter, og målsetningen er å holde bestanden nede, må det tas grep i forhold til uttaket av dyr. Kvotene har i alle fall ikke vært til hinder for å skyte mer dyr, men for å forsøke å initiere høyere avskyting vil kommunen vurdere å endre minstearealet for hjort fra 1. januar 217, og videre framover. Bestandsutvikling rådyr Rådyrstammen i Etnedal påvirkes primært av klima og predatorer som rev og gaupe. Det samles ikke inn tall på sette dyr slik det gjøres for elg og hjort. Bestandens størrelse må derfor vurderes ut fra avskytingen og generelle observasjoner. Etnedal kommune har de siste årene ikke drevet noen aktiv forvaltning av rådyrstammen utover å tildele fellingstillatelser og samle inn avskytingstall. Men det er flere faktorer som tyder på at bestanden er vesentlig lavere nå enn tidligere. Figur 13 viser tall på skutte rådyr i perioden 2-215. Skutt rådyr 35 3 25 2 15 1 5 29 19 16 14 14 12 11 11 8 9 1 11 1 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Skutt Lineær (Skutt) Figur 13: Skutte rådyr 22-215. Det mangler tall for 21. Skader på avling Det finnes ingen sikre tall på hvor store skader hjorteviltbestanden gjør på avling, men det er i første rekke knytta til beiting fra elg på rundballer. Rundballer som elg har beita på kan i noen tilfeller benyttes som husdyrfôr, men må i de fleste tilfeller kasseres. Det er gjort en undersøkelse på ca. antall rundballer som går tapt i snitt hver vinter hos noen av de største gårdbrukerne i kommunen. Ut fra dette kan det anslås at det totalt går tapt ca 15 rundballer i kommunen hver vinter. Rundballene har en verdi på ca 35-4 kroner pr stk., avhengig av kvaliteten. Ut fra det representerer tapet en verdi på ca 5-6 kroner årlig. Fallvilt og påkjørsler Av fallviltregistreringer er påkjørsel av spesielt elg mest fremtredende. Og trafikkulykker mellom bil og dyr er en av de alvorligste følgene av for store bestander av hjortevilt. I de fleste tilfeller blir det bare materielle skader på kjøretøy med de ulemper det gir. I enkelte tilfeller oppstår det imidlertid 11

14 1 13 1 12 1 11 1 1 1 9 1 8 7 6 5 4 3 2 1 også personskade, noe som gjør det langt mer alvorlig. Figur 14 viser all registrert fallvilt i årene 21-215. 3 25 2 15 1 5 26 21 18 18 15 14 11 9 7 6 7 5 3 3 1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 14: Totalt antall fallvilt registrert i Etnedal årene 21-215. Figur 15 viser alle sammenstøt mellom hjortvilt og kjøretøy over hele året i perioden 21-215. Her er det tatt med både elg, rådyr og hjort og det er ikke differensiert på utfallet av sammenstøtet. 16 Sammenstøt med hjortevilt i trafikken 14 12 1 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Elg Rådyr Hjort Figur 15: Sammenstøt mellom hjortevilt og kjøretøy for årene 21-215. Sammenstøt mellom bil og elg er hovedsakelig knytta til hovedveger i dalbunnen i den sørlige delen av kommunen i perioden november-mars. Dette kommer av at mye elg ser ut til å trekke ned i dalbunnen når det blir mye snø i høyereliggende områder. Tabell 1 viser sammenstøt, uavhengig av utfall over vinterhalvåret(oktober-april) for Etnedal. Dette er kun innrapporterte sammenstøt. Det kan også ha forekommet mindre sammenstøt som ikke er meldt ifra om i tillegg til mange nestenulykker. Vinter- 12

sesong Antall sammenstøt 6 12 3 2 1 6 3 8 5 2 12 9 5 Tabell 1: Sammenstøt mellom elg og kjøretøy mellom fra oktober til og med april 21-215. Rådyr og hjort er ikke tatt med i tabell 1. Det er i hovedsakelig sammenstøt med elg som gir de største skadene og som utgjør størsteparten av tilfellene. Variasjonen som fremkommer i tabellen skyldes nok mye snøforholdene. Vinteren 21112 var relativt snøfattig, også i høyereliggende strøk, mens det under vinteren 21213 har vært større snømengder. I tillegg vil bestandens størrelse, vegetasjon langs vegen og rundballer som lagres inntil vegen ha innvirkning på antallet sammenstøt. Organisering av vald og bestandsplaner I dag forvaltes ca 85 % av kommunens areal gjennom flerårige bestandsplaner for elg. Det er etablert totalt 4 bestandsplanområder, mens det resterende arealet på 15 % fordeler seg på fire relativt små vald. Disse forvaltes etter prinsippet om retta avskyting og får sin kvote tildelt fra kommunen årlig. For hjort er det ca 7 % av det arealet som er åpnet for jakt som forvaltes gjennom tre flerårige bestandsplaner. For rådyr er det etablert 45 mindre vald. Alle får sin tildeling av kommunen som frie dyr ut fra valdets størrelse. 13

Konklusjon og målsettinger Overordna mål for hjorteviltforvaltningen Etnedal kommune skal ha en sunn og bærekraftig hjorteviltstamme som gir god avkastning og tar hensyn til andre samfunnsinteresser. Med andre samfunnsinteresser prioriteres i første rekke: trafikkskader skader på skog skader på avling annet friluftsliv Organisatoriske mål Forvaltningen av hjorteviltbestandene skal i størst mulig grad være grunneierstyrt gjennom flerårige bestandsplaner. Det er et mål å etablere større bestandsplanområder som mest mulig dekker artenes årsleveområder, samt innlemme alt av kommunens areal i bestandsplaner. Etnedal kommune skal være en aktiv pådriver i arbeidet med organisering av bestandsplanområder, med størst fokus på elgforvaltningen. Kommunens viltfond kan disponeres i henhold til retningslinjer vedtatt i HU-sak 2/2. Gode samarbeidstiltak som fremmer viltforvaltningen og bedrer jaktorganiseringen over større områder skal prioriteres høyt. Tiltak som kan redusere skader på skog/avling og trafikkulykker skal også prioriteres. Mål og tiltak for skader på skog, avling og i trafikken Forvaltningen av hjorteviltbestandene må ha som mål å redusere skadene på skog, avling og trafikk mest mulig. En mulighet er å øke jakttrykket og eventuelt innføre vinterjakt i deler av kommunen for å ta ut skadegjørende dyr. I forhold til skade på avling og trafikk kan også tiltak som inngjerding av rundballer, vinterforing og rydding av vegetasjon langs veger være aktuelt. Spesielt er det ønskelig mer erfaring på hvordan systematisk vinterforing av elgen kan holde den borte fra trafikk og avlinger. Konkrete mål: Beitetrykket for furu skal ikke overstige 25 % av årlig kvistproduksjon og beitetrykket for ROSarter skal ikke overstige 35 % av årlig kvistproduksjon. Tapet av avling skal reduseres til maksimalt 5 rundballer per år. Antall sammenstøt mellom elg og bil skal reduseres til maksimalt 3 per vinter. Tiltak: For å overvåke beitetrykket må beitetakseringen fortsette med samme hyppighet som frem til nå. Vinterjakt kan være et virkemiddel for å ta ut skadedyr i sørlige del av kommunen. Dette betinger imidlertid interesse og enighet fra grunneiersida. Rydde vegetasjon langs hovedveger. Vinterforing. 14

Mål og tiltak for forvaltning og utvikling av elgbestanden Statistikken viser at det fremdeles er betydelige skader på skog og avling, og enkelte vintre mange påkjørsler i trafikken. Sett-elg tall viser også en oppadgående tendens to siste år. Ut fra dette vil Etnedal kommune anbefale at uttaket på elg opprettholdes på minst samme nivå som siste planperiode. Dersom uttaket av kalv/ungdyr holdes på minimum 6 % vil det ikke være noen fare for bestanden ved å opprettholde et høyt uttak, eventuelt øke noe. For å øke kalvevektene bør det søkes å spare større okser i første del av jakta. Konkrete mål/tiltak: Uttaket for perioden 213-215 holdes minimum på samme nivå som forrige planperiode. Uttaket av kalv/ungdyr holdes på minimum 6 %. Større okser spares første del av jakta (fram t.o.m. 15. oktober). Dersom planområdene ønsker å benytte vektgrenser anbefales denne å settes til 15 kg og kun for hunndyr. Mål og tiltak for forvaltning og utvikling av hjortebestanden Fra grunneiernes side er det uttrykt ønske om å holde hjortestammen minst mulig. Dette begrunnes med at en stor hjortestamme kan føre til betydelige skader på skog og den kan til dels fortrenge elgstammen. Konkrete mål: Uttaket av hjort skal være høyest mulig. Tiltak: Profesjonalisere hjortejakta gjennom hensiktsmessig organisering og jaktutøvelse. Systematisere innrapportering av sett hjort. Redusere minstearealet. Mål og tiltak for forvaltning og utvikling av rådyrbestanden Etnedal kommune har ingen mål om å drive en aktiv forvaltning av rådyrstammen. Kommunen sitt engasjement i rådyrforvaltningen er avgrenset til å fastsette minsteareal, tildele fellingstillatelser og å samle inn jaktstatistikk. Etnedal, 1.august 216 Kari-Elin Solberg Saglien, Miljørådgiver 15