INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK (PUJF)
2
Innhold Intern evaluering av studieprogram 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall... 4 3. Studiegjennomføring... 5 4. Studentevaluering av studieprogram... 6 4.1. Innledning... 6 4.2. Svarprosent... 6 4.3. Intervjuguide... 6 4.4. Resultatfremstillingen... 6 5. Evaluering av det frie kandidatstudiet... 6 A. Bakgrunnsopplysninger... 6 B. Emneevaluering... 7 C. Relevans og sammenheng... 7 D. Arbeidsmengde og studiepoeng... 8 E. Tilbakemeldinger/ veiledning... 8 F. Avsluttende kommentar... 9 Vedlegg 1... 11 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring.... 11 3
1. Innledning Intern evaluering av studieprogram 2014 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. For å forbedre leservennligheten på rapporten er tabeller med nøkkeltall flyttet til rapportens vedlegg. I kapittel 2 og 3 er deler av materialet fremstilt i diagramform. Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram 2014. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram. Hvert programutvalg får en slik samlerapport med materiale for de av deres studieprogram som har blitt evaluert dette året. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Fagseksjonslederne og studentutvalget får en rapport som inneholder resultater fra alle studentevalueringene. De får altså ikke tilsendt nøkkeldata angående søkertall og studiegjennomføring. Det er programutvalgene som har ansvaret for studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for enkeltemner og fagområder som inngår i deres seksjon. Programutvalget for jazz og folkemusikk skal vurdere evalueringens resultater slik de framkommer i rapporten og foreslå eventuelle tiltak overfor studieutvalget. 2. Søkertall Det følgende diagrammet viser totalt antall søknader til det frie kandidatstudiet (blå), antall søkere med KAFR som første prioritet (grønn) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Det frie kandidatstudiet Søkere totalt Søkere 1. prioritet Antall tatt opp 44 33 36 39 33 19 25 20 21 20 1 3 1 1 2 2010 2011 2012 2013 2014 4
Det frie kandidatstudiet har svært mange søkere per studieplass, og har de siste årene ligget relativt stabilt både på total antall søkere, første prioritet søkere, samt antall studenter tatt opp. Kjønnsfordeling Det følgende diagrammet viser kvinneandel av søkerne til det frie kandidatstudiet. Kvinneandel - søkere 36 % 43 % 38 % 25 % 24 % 2010 2011 2012 2013 2014 3. Studiegjennomføring Det ble ikke tatt opp studenter på det frie kandidatstudiet i årene 2005-2008. Det er derfor foreløpig ingen statistikk på studiegjennomføring for dette programmet. 5
4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og det frie kandidatstudiet ble sist evaluert i 2012. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. 4.2. Svarprosent I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Det frie kandidatstudiet har pr 1. mars 2014 seks semesterregistrerte studenter, og studentene ble derfor invitert til å delta på et intervju. Av de 6 som ble invitert ble det foretatt et gruppeintervju med 3 studenter og et med 2 studenter tirsdag 11. mars. En student svarte ikke på invitasjonen om å stille til intervju. Dette gir en svarprosent på 83 % 4.3. Intervjuguide Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for jazz og folkemusikk, studiekontakten for KAFR og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer 4.4. Resultatfremstillingen Alle intervjuene ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som har blitt intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. 5. Evaluering av det frie kandidatstudiet Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Det frie kandidatstudiet er, i følge NMHs nettsider, et alternativt studium for søkere som ønsker å skape sin egen musikalske nisje og som ikke kan få realisert sine utdanningsmål innenfor de andre kandidatstudiene. Selv om disse studentene har svært ulik bakgrunn har de allikevel en felles motivasjon for å søke seg til NMH å bli utøvende musiker eller jobbe med en praktisk 6
tilnærming til musikk. En student trekker frem at det ikke var andre steder der han/hun ville fått like god personlig oppfølging på feltet. Studentene fikk vite om muligheten til å søke det frie kandidatstudiet gjennom venner/ bekjente/ studenter, via NMHs nettsider og ved kontakt med NMH eller instrumentallærer. B. Emneevaluering Hvordan opplevde du prosessen med å sette sammen din studieplan? Tre av studentene opplever at det ikke har vært mye frihet til utforming av egen studieplan i 1. avdeling. De trekker fram obligatoriske støttefag som de kunne tenke seg å bytte ut da de oppleves lite relevant. Det oppleves samtidig at det i 2. avdeling er mer frihet. En student trekker fram at store hovedemner kan være noe uangripelig dersom det blir for frie rammer. Vurdering av undervisning og innhold i hovedemne: To studenter uttrykker at de er svært fornøyd med undervisning og innhold i hovedemnet. En uttrykker at det kunne vært fint å få inn en annen veileder for å få en bredere kompetanse. To studenter nevner at det har vært en utvikling i undervisning og innhold og at det etter en periode med utprøving av kommunikasjon og/eller lærer har stabilisert seg på et godt nivå der de får stort faglig utbytte av undervisningen. Jeg har opplevd at den kompetansen jeg hadde da jeg søkte meg inn ( ) var innenfor en sjanger der han som ble satt som min hovedveileder kanskje ikke jobbet så mye på det området og det gikk kanskje litt trått i begynnelsen for man hadde forskjellige innfallsvinkler. Han er kjempebra, men jeg følte at det var først når jeg gikk over til å jobbe med litt annen musikk og ( fjernet for anonymitet...) Det er etter at det snudde at jeg har begynt å vokse mye, men det er ut fra noe annet enn det jeg begynte med. Men det tilfører masse og en kunnskap som er bra, men jeg føler at løpet har skiftet seg litt i løpet av studiet uten at det nødvendigvis behøver å være noe negativt. Og det har vært litt nødvendig for å få riktig type input fra veileder. Men når det først er sånn må man ta til seg den kompetansen man kan og være litt åpen for at ting ikke ble akkurat som man hadde tenkt. Er det relevant allikevel? Absolutt, og det gir en tyngde som veldig mange overser i hvert fall i det området der jeg har jobbet tidligere. Vurdering av undervisning og innhold i støtteemner: Emnene gehør og satslære trekkes fram flere ganger som emner studentene er svært fornøyd med. To studenter nevner også at det kunne vært mer relevant dersom de kunne hatt gehør og satslære som var enda mer rettet mot det de holder på med, men er samtidig fullstendig klar over at dette er umulig med så få studenter. Emnene improvisasjon og samspill trekkes også fram i positiv sammenheng. Vurdering av valgemnetilbudet En student nevner ønske om et valgemne i gehør som har mindre omfang og studiepoeng enn det nåværende GEHØR51 med 15 studiepoeng. En annen søker ytrer ønske om flere valgemner som kan tas på ett semester for å legge til rette for andre omfattende prosjekt eller utveksling. C. Relevans og sammenheng 7
Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Hvordan føler dere at emnene dere har, og sammensetningen av disse, bidrar til at dere når disse målene? Alle studentene uttrykker at de føler målene er oppnåelig i forhold til studiets innhold så langt. Det er fokusert veldig mye i undervisningen på alle disse punktene og jeg har utviklet meg på alle disse punktene siden jeg startet her. Jeg føler at refleksjon rundt det man holder på med kunstnerisk har blitt belyst i veldig mange fag. En student nevner at mye av det han/hun driver med er av en mer håndverksteknisk art og at dette kanskje ikke kommer tydelig nok fram i målene. Det skal samtidig sies at disse målene er svært generelle da studentene på det frie kandidatstudiet følger helt ulike studieløp. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Spørsmålene handler om sammenheng mellom emnenes studiepoeng og arbeidsmengde. Studentene ble bedt om å trekke fram emner som stikker seg ut. En student nevner at størrelsen på hovedemnet gjør at det kan være vanskelig å vite hvor mye arbeid som skal legges i de ulike delene. Hovedemnet mitt er stort og har mange studiepoeng, og kunne kanskje med fordel vært stykket opp i flere mindre fag med egne studiepoeng. Det (at det er så stort) gjør det vanskelig å holde oversikt. For å kunne veie litt hvor grundig man skal gjøre det, jeg sitter ofte lenge med prosesser som kanskje ikke skal legges så mye vekt på. E. Tilbakemeldinger/ veiledning Studentene ble spurt om de har fått tilbakemeldinger på skriftlige, muntlige og musikalske framføringer, og i hvilken grad tilbakemeldingene har vært nyttige. Når det gjelder skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer har ikke studentene hatt mye av dette. De trekker igjen fram gehør som positivt da de har fått god tilbakemelding på innleveringer og framføringer i dette emnet. Når det gjelder musikalske framføringer trekker en student fram forum og tilbakemeldingen som ble gitt etter eksamen i 1. avdeling. Eksamenskonserten i slutten av første avdeling, der fikk jeg veldig god og dekkende tilbakemelding som ga meg veldig mye å jobbe med. 8
Studentene ble spurt om hvor mange lærere som har gitt dem mulighet til kontinuerlig evaluering av undervisningen. Her har studenten noe ulik erfaring. To nevner gehør, en nevner hovedinstrument, en mener at det i de fleste fag er åpent for tilbakemeldinger, mens en nevner ensembleledelse. En student sier at det ofte er vanskelig å svare på undersøkelser og å evaluere undervisningen fordi man er utsatt i forhold til mangel på anonymitet. Jeg syntes det av og til kan være litt ekkelt å svare på undersøkelser fra skolen. Det står at den er anonym, og så skal man oppgi instrument, kjønn etc. Så da er det jo ikke anonymt. En annen student sier: Noen klarer å lage en veldig åpenhet rundt faget, hvordan ting funker, hva vil dere ha ut av det. Mens andre tar det litt personlig og det blir litt tabu. F. Avsluttende kommentar Studentene ble spurt om tilhørighet, om de har miljøer de har god tilknytning til eller om det er vanskelig å finne sin plass sosialt. De fleste studentene oppgir at de har et godt faglig og sosialt nettverk på skolen. Samspillgrupper bidrar mye til dette, samt de obligatoriske støttefagene i 1. avdeling. En student oppgir at han/hun har et større nettverk utenfor skolen, men at dette er noe som hører med når man velger å gå en annen retning enn andre. De jeg har jobbet med i prosjektene er de jeg har nettverket mitt med, men jeg har ikke en sånn klassefølelse eller kull-følelse. Det kunne kanskje vært greit å ha, men noen ganger er det sånn når man kjører et litt eget løp. Jeg har nok et større miljø utenfor NMH innenfor det jeg jobber med. Studentene ble spurt om hvordan de opplever oppfølgingen fra NMH. Studentene er veldig fornøyd med oppfølgingen de får. Det eneste de savner er mulighet for å bytte emner underveis dersom emnene de har valgt ikke fungerer. Hva kan du trekke fram som spesielt bra med å gå Det Frie Kandidatstudiet? Studentene trekker fram mulighet til å bestemme over egne ressurser, mulighet til å få en bredere sjangermessig kompetanse, fleksibilitet og muligheter, samt det faglige miljøet her på NMH. Angående å disponere egne midler: Jeg syntes det er fantastisk at det er mulig, fordi jeg vet at det er noe som hjelper min musikalske utvikling og det er veldig kult at skolen ser det. Hvis jeg kan få så mye som mulig, så allsidig bakgrunn som mulig så er det den beste muligheten på det studiet her. Så for min musikalske framtid så tror jeg det har betydd alt egentlig. Bra vi får mulighet til å studere det vi har lyst til. Hvis ikke kunne ikke jeg studert musikk i Norge. Vi er heldig som får gjøre det vi har lyst til. Bra at en institusjon som er så forankret i det klassiske og jazz-miljøet åpner for andre ting. Da får man mye mer kreativ input enn for eksempel ved andre steder. 9
Folk er interessert i det man holder på med, det er veldig bra. Jeg lærer også mye av å spille med andre, og andre vil spille med meg for å lære mer om det jeg holder på med. Fint at det er så mange forskjellige folk. Bra at det er så stor skole. Hva mener du bør forbedres på studieprogrammet? En student nevner noe som ikke er noe problem, men som potensielt kunne ha blitt det. Skolen hviler seg veldig på vurderinga til hovedveileder. Og nesten uansett hva jeg spør skolen om så er det sånn: spør [navnet på lærer] og er det greit så er det det. Men da kan det jo oppstå situasjoner hvor han er uenig i noe, men at det kanskje kan være faglig grunnlag for det allikevel. Det har ikke skjedd, men jeg kan tenke meg at det kunne ha skjedd. En student ønsker mer frihet også i 1. avdeling. En annen student uttrykker at han/hun har trivdes godt med friheten til selv å kunne velge innhold, men at han/hun kunne tenke seg litt strammere rammer på gjennomføringen. Hvordan opplever du dine sjanser til å få en relevant jobb etter endt studium? Respondentene er enig i at de ser dette som svært sannsynlig. En uttrykker at markedet muligens vil være et litt annet enn da han/hun startet studiet fordi utdannelsen har gitt annen kompetanse enn antatt før studiet. Andre kommentarer til slutt? En student tar opp problematikken om at FRIKA-studenter ofte er FRIKA studenter fordi musikkhøgskolen mangler kompetanse på området de ønsker å studere. Det kan være et problem under eksamen til 1. avdeling der det settes inn intern sensor i tillegg til lærer. Studenten uttrykker at det burde settes inn ekstern sensor dersom det er nødvendig for å få to fagpersoner med inngående kunnskap om instrumentet/området som skal vurderes. 10
Vedlegg 1 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til det frie kandidatstudiet. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. Antall Antall tatt opp %-andel tatt opp Det frie kandidatstudiet søknader (og begynt) (og begynt) 2010 33 1 3,0 % 2011 36 3 8,3 % 2012 44 1 2,2 % 2013 39 1 2,5 % 2014 33 2 (tatt opp) 6 % SNITT 37 1,6 4,3 % Tabell 1-1: Brutto søkertall, tall hentet fra DBH og FS rapport 101.001 (2014) 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til 2014. Studieprogram 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt KAFR 7 19 25 20 21 20 18,5 Tabell 1-2: 1. prioritetssøkere. Tall fra FS-rapport 101.001 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2009 til 2014. Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner. Kvinneandeler 2010 2011 2012 2013 2014 søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp KAFR 36 % 100 % 25 % 33 % 43 % 0 % 38 % 0 % 24 % 50 % Tabell 1-3: Kvinneandel, tall hentet fra DBH 11
Studenttall og kvinneandel Intern evaluering av studieprogram 2014 Antall studenter på studieprogrammet i perioden 2010-2013 og prosentandel kvinner. Studieprogram 2010 2011 2012 2013 Høst Høst Høst Høst Antall registrerte studenter 1 4 5 6 KAFR Kvinneandel 100 % 50 % 40 % 33 % Tabell 1-4: Studenttall. Tall hentet fra DBH Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden 2004-2008. Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2012 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Fortsatt studenter mai 2014 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Det frie KA-studiet 2004 1 1 100 0 0 0 0 0 0 0 0 2005 - Ingen studenter tatt opp i perioden 2008 2009 1 1 100 SUM 2 2 100 Tabell1-5: Tallene fra studiegjennomføringsrapporten 2013 og FS: student samlebilde (2009). 12