GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F

IMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN F NKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN SPAREBANKEN BYGG N SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEB GDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN UST FJORDBANKEN Når du SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBA eig ein ting, eig han og Pengar er som møk GDEBANKEN deg SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA - dei gjer kun gavn om dei vert spredd LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F Passar du på ørene, Ein mong, NKEN SPAREBANKEN passar krona BYGGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEB eller ei månelanding? seg sjølv Ein mill, TALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBAN to mill, tre mill Den OBANKEN FAMILIEBANKEN SUTALAUST enklaste måten FJORDBANKEN SPARE å skaffa seg ein liten formue på, GGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANK er å starta med Den som ein stor kjøper det han ikkje treng, må IMEBANKEN UNGDOMSBANKEN Spar FJELLBANKEN SKOBANKEN F ofte selja det han pengar det kan unnvera kan vere dei NKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN blir noko SPAREBANKEN BYGG verd N SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEB Kroner ein, GDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBAN HEIMEBANKEN UNGD kroner to, kroner tre NKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERB N FJORDBANKEN SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANK GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN SKOBANKEN FJORD N SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEBANK TALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBAN OBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN BANKEN BYGGEBANKEN ÅRSRAPPORT 2011 HEIMEBANKEN UN MSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN SUTA RDBANKEN SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANKEN B

INNHALD Styrets beretning 4 Resultat 10 Balanse 11 Noter 12 Revisors beretning 28 Årsmelding fra kontrollkomiteen 30 Tilitsvalde 30 Gåver til ålmennyttige føremål 30 AURLAND SPAREBANK SOM LOKAL VERDISKAPAR Årets tema er entreprenørskap innan naturbasert næring. I regionen vår har vi lenge vore næringsbanken til ildsjelar som har satsa på mathandverk og dei gode opplevingane tufta på tradisjon og kultur. Mat er ein viktig identitetsbærar, og kjernen for å forstå kvifor vi bur og lever her. Saman med den storslagne naturen skapar desse entreprenørane gode produkt og ein heilskap som er viktig for eit mangfaldig og sterkt reiseliv. Banken er stolt støttespelar til enkeltbedrifter i bygda.

OLAV LOVEN KITTY MIDJE HJELLE OLAV BORLAUG LISE LØLAND BORLAUG GUNNAR SKAHJEM BRITT JULUSMOEN BAKK GUNNAR J. O. SULEN Banksjef MILLY LOFTESNES JAN FREDRIK HAGEN THERESE TURLID ROBERT HAUGEN TONE HILLE EDITH HØISÆTH VISJONEN VÅR Banken til beste for bygda I Aurland har me 1712 sambygdingar som gjev oss utfordringar som krev både kløkt og handlekraft. For oss handlar det om verdiar i ulike former. Verdiskaping er langsiktig tenking, ikkje så reint få gode idear, gode vegval og mot til å handle. I banken vår lyttar vi til kundane og finn dei beste løysingane på små og store bank- og forsikringstenester. Sutalaust, tenkjer kunden. Då veit me at me gjer ein god jobb. Aurland Sparebank driftsåret 2011 Aurland Sparebank er ein sjølvstendig bank stifta 18. mai 1883. Banken har hovudkontor på Aurlandsvangen, og filial i Flåm i Aurland kommune. Banken sin forretningside er å tilby finansielle tenester til kundar innan både personmarknaden og næringsliv med tilhald i banken sitt primærområde. Banken sitt primærområde innan næring er Aurland kommune, medan primærområdet for våre privatkundar kan vera heile landet. Vi skal vera ein lokalbank med godt kvalifiserte medarbeidarar, som skal syta for at våre kundar opplever oss som ein fleksibel bank dei kan ha tillit til. Banken sin forretnings-ide skal vera tufta på soliditet og lønsemd. Vi skal vera i forkant og ha våre kundar i fokus. Vi vil vera ein bank som tek samfunnsansvar, og som er ein aktiv bidragsytar i utviklinga av lokalsamfunnet. Banken sin visjon er «Banken til beste for bygda!» Vi ynskjer å vera den viktigaste bankverksemda og 1. valet for våre kundar i Aurland. Banken har i 2011 endra profil og logo. Vi ynskjer å ta ein posisjon i vårt lokale marked. Vi ynskjer å byggja lojalitet til kundar og bygdesamfunn. Det skal være trygt og godt å vera kunde i banken vår. Det skal vera SUTALAUST å vera kunde i Aurland Sparebank! Gjennom målretta arbeid, og godt samspel med våre kundar, skal vi vera konkurransedyktig på både pris, kompetanse og service. Vi skal ta ein aktiv rolle, og vera ein pådrivar til positiv utvikling i høve til samfunnet kring oss, våre kundar, leverandørar og våre tilsette. Vi skal fylgja våre kundar i alle fasar i livet. Både som ung, vaksen og senior. Vi ynskjer og ein open dialog med våre kundar. Vi vil prøva å hjelpa dei ved å skreddarsy løysingar tilpassa deira behov og økonomisk evne. Tillit og soliditet skal vera grunnpilaren i banken sitt arbeide og tilhøve til sine kundar. Banken har i alle år vore ein aktiv bidrags ytar til lokalsamfunnet gjennom gåvetildeling og sponsormidlar - i tråd med vår visjon: Banken til beste for bygda! 2011 har vore eit svært godt år for banken. Året har vore prega av høg aktivitet, fokus på samspelet med våre kundar, samt tiltak for å møta dei nye krava i råmevilkåra for finansnæringa. Det er difor med stor gleda vi ser at Aurland Sparbank nok ein gong innfrir- til beste for deg som kunde og bygda vår!

STYRETS BERETNING 2011 UTSIKTA FRÅ HOLO GARDSTUN, SAKTE SOGNEFJORD. FOTO: ACTIONPHOTO

NORSK ØKONOMI 2011 har vore eit uroleg og vanskeleg år for norsk økonomi. Finanskrisa i Europa har på nytt skapt usikkerheit også heime hjå oss. Vi opplever at folk i Noreg er uroa for den auka arbeidsløysa og økonomiske nedgangen i andre land. Vi opplever og at folk førebur seg på andre tidar, sjølv om dei enno ikkje har råka norske hushaldningar. Den stendig låge renta gjer det mogleg for dei å oppretthalda kjøpekrafta. Likeeins ser vi at folk prøver å spara meir. Dei førebur seg til meir usikre tider. Turistnæringa greidde seg brukbart i 2011, medan verksemder i industri og eksport sleit tyngre. I vår eigen kommune ser vi at det er utfordringar for primærnæringa, bruk vert lagt ned, og dei fleste må ha anna inntekt for å kunne effektivisera drifta. Likevel er det mykje kreativ vilje og gode eksempel på nytenkning, investering i ny teknologi, og oppstart og utvikling av ny verksemd. Noregs Bank si styringsrente er framleis låg (1,75%) ved utgangen av 2011. Og den vert nok låg også utover i 2012. Dette gjer og at bustadmarknaden framleis er svakt aukande. Nye krav til eigenkapital for unge vil kunne dempa etterspurnad etter bustadlån ytterleg. Utsikta for aktiviteten i norsk økonomi er framleis dempa som fylgje av utviklinga ute. Norske bedrifter møter lågare etterspurnad i eksportmarknaden, og uro i finansmarknaden vil påverka hushaldningane og bedrifter sitt forbruk og investeringar. GENERELT Folketalet i kommunen har vore stabilt dei siste åra. Folketalet var ved utgangen av året 1712 personar. Styret i banken ser positive teikn, men utviklinga i folketalet er ei utfordring for bygda vår. Aurland Sparebank har sitt primære marknadsområde i Aurland kommune. Om vi ynskjer vekst i åra som kjem, må vi leggja forholda endå betre til rette for nyetableringar, bustader og utvikling av eksisterande verksemder. Vi må også inspirera ungdomen til å ta høgare utdanning, slik at dei kjem attende til bygda med ny kompetanse og iver til å utvikla bygda. Vi treng heilårs arbeidsplassar, og vi treng møteplassar kor vi kan treffast og drøfta visjonar og planar i lag. Med samspel og felles dugnad, er det ikkje vanskeleg å være ein positiv pådrivar og støttespelar til nye idear og planar. På den måten vil bygda stå saman om utviklinga. Vi i banken ynskjer å spela ei aktiv rolle i dette arbeidet, og vil gjerne spela på lag med dei som ynskjer å realisere sine planar. BUSTADER Aurland kommune har i dag fleire tilgjengelege og rimelege bustadtomter, sjølv om behovet ikkje er stetta. Auka bustadbygging kan vera ei god løysing for å sikra seg at ungdomen ikkje flytter ut av kommunen. Dette kan og vera med på å stimulera til at dei etablerar seg i Aurland. Greier ein dette vil ein stabilisera folketalet, og kanskje noko av optimismen kjem tilbake hjå ungdommen. Det vil også gje ungdom som ynskjer seg tilbake til bygda etter fullført utdanning, eit betre tilbod på sikt. UTDANNING For ungdom i bygda vår er det framleis vanleg å ta videregåande utdanning utanom bygda etter fullførd eksamen på Aurland Barne og Ungdomsskule (ABU). Dei fleste reiser til Sogndal for å ta videregåande utdanning til dømes på Høgskulen der. Det er sett opp pendlarrute med båt for elevane frå Aurland, noko som er eit særs godt tiltak for at elevane framleis kan bu heime. OPPVEKSTVILKÅR Aurland kommune har fokus på å betra trivsel og oppvekstvilkår for ungdomen i bygda. Idrettsanlegga og Aurlandshallen er døme på dette. I tillegg har kommunen engasjert seg i tiltak som ungt entreprenørskap bl.a. gjennom prosjektet «Sats på skulen snu Sogn». Sjølv om tilboda ligg der, er det viktig at ungdomen blir motivert av oss vaksne til å setja pris på bygda, bygda si historie og dei moglegheiter som ligg i ein sunn oppvekst nær natur og oppleving. Det er difor viktig at vi som vaksne og næringsdrivande i kommunen, kan gå nye vegar i arbeidet med å gje skulelevar sumarjobbar og trainee-stillingar innan lokale næringar. ARBEIDSPLASSAR Det har i mange år vore mangel på faste arbeidsplassar i bygda. Dette gjer at mange må dagleg pendla til nabokommunane våre som t.d. Lærdal, Årdal og Voss. Vi treng å stimulera til nyetableringar i kommunen, og det er viktig at kommunen i større grad tilrettelegg areal som næringspark og næringsbygg. Utan ein tilrettelagt infrastruktur for næringsverksemder, får vi ingen ny tilvekst til bygda. Ei ekstra utfordring er det å tilrettelegga for kompetansearbeidsplassar i kommunen. Med spesialkunnskap innan turisme, kortreist mat og grøn energi, burde eit samspel med universitet og høgskular kunna gje ein verdifull tilvekst til nye arbeidsplassar i bygda. Med ny teknologi og synleg satsing på forsking på fjord, fjell og natur, kan dette gje Aurland kommune fordeler i arbeidet med å utvikla kompetanse og arbeidsplassar i bygda. Det vil også vera eit spanande tiltak for å få ungdom tilbake til bygda etter fullført utdanning. Eit felles løft i bygda for å realisere «Fjordportalen», kan være ein viktig start på slike arbeidsplassar. Gjennom etablering av Aurland Næringsutvikling AS har Aurland Kommune og Aurland Sparebank teke initiativ til å hjelpa dei som ynskjer å starta opp eige verksemd. I tillegg ynskjer vi å leggja til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom alle næringsdrivande i kommunen. Vi tykkjer difor tiltaket med å etablera ein eigen «Næringssamskipnad» i kommunen er positivt. På den måten kan ein stimulera og læra av kvarandre gjennom samspel og dialog, nytenking og auka forretning gjennom «B2B-business to business». Vi har fleire døme på at dette gjev ny vekst for lokale verksemder.

Det er også gledeleg å sjå at fleire verksemder i bygda gjer det bra. Dei har satsa på nisjeområder og eigne forretningskonsept, men også marknader nasjonalt og internasjonalt. Vi i banken opplever at det er mange som ynskjer å bidra til utvikling av Aurlandsamfunnet, og som både har idear og engasjement. Einskilde verksemder innan servicenæring og handel merkar nok nye tider, og mange mindre verksemder slit med dårleg inntening. Difor er det positivt å skape ein felles arena kor næringsleiarar kan møtast, og drøfta og utveksla nye tankar og felles utfordringar. Den årlege «Aurlandskonferansen»» i Flåm er ein slik møteplass. Der kjem i tillegg verksemder som har lukkast andre stader i fylket og i Noreg. For mange til stor inspirasjon og motivasjon i eiga verksemd. Når det gjeld lokale næringsverksemder, er det viktig at vi som bur i bygda kjøper hjå dei. Skal bygdi greia å behalda eit levande sentrum er det heilt nødvendig at bygdefolket støttar opp om dei lokale næringsdrivande. Som i resten av landet ber det økonomiske resultatet i jordbruket preg av tilpassingar og lågare lønsemd. Me har i fleire år sett konsekvensen av endra råmevilkår for landbruksnæringa i vår kommune, og mange har slutta med kjøt- og mjølkeproduksjon. Vi ser likevel ei positiv utvikling innafor deler av landbruket, der nokon bruk går nye vegar og satsar på «kortreist» matproduksjon. Skal ein auka lønsemda i landbruket må det endringar til. Enten må ein endra på driftsopplegget/produksjonen, eller ein må satsa på samdrift og større einingar der fleire deltek. Aurland har relativt mange sysselsette i bygge- og anleggsbransjen. Det er mange verksemder innan desse bransjane som er lokalisert i kommunen, og alle har hatt god tilgang på arbeid. Lokale maskinentreprenørar har også i 2011 vore mykje engasjert i arbeid også utanfor kommunen, og dei fleste har hatt eit godt år med gode prisar og rikeleg med arbeid. Turistnæringa har totalt sett hatt ein liten nedgang, men ikkje meir enn at dei fleste innan næringa er fornøgd med året 2011. Samspel med reiseoperatørar, betre fokus på kurs- og konferansar, samt utvikling av eit nytt heilårs turist-konsept må starta opp. Heile næringa vil tene på dette, og samspelet mellom kommunane kring Sognefjorden innan denne sektoren, er noko vi kan bli enda betre på, både her i bygda, og i heile det indre fjordbassenget.. Ellers vert det stadig drive med nybygging og oppgradering innan reiselivet, noko som er nødvendig for at ein skal vera attraktiv i marknaden. Flåm Turistsenter AS byggar eigen produksjonshall til Ægir Bryggeri, og Furukroa får nye og spanande lokaler. I tillegg har Aurland Ressursutvikling AS på nytt hatt eit godt år, både for Flåmsbana og tilslutta selskap. Dei har og sett i gang nyinnreiing og oppgradering av delar av Fretheim Hotell. I tillegg har dei gått inn på eigarsida i selskap som satsar på vinterturisme i Myrkdalen. Det lovar godt for ambisjonen om heilårs reiselivskonsept. Det er og mange små verksemder som no etablerar seg i kjølvatnet av dei store turistverksemdene. Dette gjer det mogleg for fleire og er ei viktig drivkraft for heile næringa. Det er også større fokus no på heilårsturisme, og for Aurland er det stort potensiale for auke i turisttrafikken utanom sumar og høgsesong. «Næringsprisen 2011» gjekk i år til Aurland Naturverkstad as. Dei har i fleire år vore ei kompetanseverksemd på nasjonal og nordisk toppnivå innan landskap og planprosessar. Aurland Skofabrikk AS har og opna sitt visningssenter og museumsdel i tillegg til fabrikkutsalet som kan nyttast til å marknadsføra «Aurlandskoen». Dei har fått laga fleire fargerike og flotte modellar, som vil nå eit større kundegrunnlag. Aurland er ein kraftkommune. Det er difor svært positivt for bygda at det vert nye framtidsretta arbeidsplassar innan fornybar energi, og signal frå E-CO Energi AS om vidare utbyggjing i Aurlandsfjella er positive for heile kommunen. Det er fleire andre verksemder som utmerkar seg med nasjonale prisar innan sitt felt, og i 2011 vart Aurland kommune nr. 10 i ein nasjonal oversikt over nye «Gründerverksemder»! Det er difor all grunn til å gratulera verksemder i bygda med innsatsen i 2011, og ynskje dei lukka til i komande år. SAMFUNNSANSVAR Aurland Sparebank kan i 2011 sjå attende på 128 års drift, og styret kan konstatera at banken har hatt ei positiv utvikling. Dei siste 13 åra har forvaltningskapitalen auka frå 342,9 mill. kroner til 810,6 mill. kroner, dette er ein auke på 468 mill. kroner eller 137%. Banken sin eigenkapital har i same periode auka frå 51,4 mill. kroner til 106,2 mill. kroner, dette er ein auke på 54,8 mill. kroner eller 106,6 %. Aurland Sparebank har som mål å vera ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunnet, og dette ligg til grunn for all vår aktivitet. Med nøktern og god drift i lag med god oppslutnad frå kundane våre i og utanfor bygdi, vil styret arbeida for å auka avsetjingane til gåvefondet. Eit solid gåvefond kan nyttast til beste for bygda og innbyggarane. Vi støttar frivillige lag og organisasjonar med store summar kvart år. Banken har sponsoravtalar m.a. med Aurland Idrettslag, Aurland Skyttarlag og Flåm Musikklag. I 2011 har vi også sponsoravtale med Vilde Torheim Skjerdal, som er ei ung jente frå Aurland, som har eit stort talent innan song og musikk. Elles sponsar vi mange andre gode tiltak, og er spesielt opptekne av turisme, «kortreist mat», og ulike tiltak for bygda sine eldre, born og ungdom. I den samanheng vil vi spesielt trekkja fram banken sin pensjonisttur, og vår mangeårige avtale med å støtta Englandsturen til avgangselevane ved ABU. Vi har og bidrege med sponsormidlar til Aurlandsmarknaden. I 2009 kjøpte Aurland Sparebank det konkursråka Ryggjatun Panorama Hotell, for å sikra banken sine eigne pantekrav. Seinhausten 2009 byrja arbeidet med å få fram eit konsept for hotelldrift, samstundes som vi såg etter ei løysning kombinert med andre aktivitetar. Banken sitt mål er å skapa arbeidsplassar og ny positiv aktivitet i bygget. Inntil vidare vil banken stå som eigar av den gamle hotellbygningen, men banken vil no intensivera arbeidet med å selja hotellet.

STRATEGISK SAMARBEID I TERRA GRUPPEN AS Styret har som målsetjing å vidareutvikla banken som ein sjølvstendig lokal sparebank. For å oppnå denne målsetjinga er banken avhengig av å kunna tilby eit breitt utval av finansielle produkt og tenester som banken ikkje kan levera sjølve. Aurland Sparebank har på enkelte områder fordelar av å samarbeide med andre sparebankar om tenester og finansielle produkt. Difor er Aurland Sparebank medeigar i Terra Gruppen AS. Gruppa er ein strategisk allianse mellom 78 sjølvstendige små og mellomstore lokale sparebankar. Terra Gruppen AS er ein av dei største aktørane i norsk bankmarknad og den viktigaste i store deler av distrikts-noreg. Samla forvaltningkapital for gruppa er kr. 280 milliardar. STOR OG SOLID KUNDEMASSE Bankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kundar og dei har høgste kundetilfredsheit og lojalitet i landet både i personmarknaden og bedriftsmarkmarknaden - blant bankar med fysisk kundekontakt i Noreg. Terrabankene har samla ein betydeleg distribusjonskapasitet med 190 bankkontor i 105 kommunar. Slik sett bidreg Terra og sparebankane til mangfold i finansnæringa, lokal verdiskaping og nærleik til kundane. KONKURRANSEDYKTIGE PRODUKT TIL BANKANE Terra-Gruppen sitt produktselskap har sidan selskapet blei etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkt og tenester som dekker aksjonærbanken sitt behov. Dei viktigaste produktselskapa er Terra BoligKreditt som bidreg til bankane sine funding med bustadlån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligare Terra KortBank og Terra Finans) produserer løysingar innan debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån, medan Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driv meklarkjedene Terra og Aktiv. STORDRIFTSFORDELAR I TERRA ALLIANSEN Terra-Gruppen sitt dotterselskap Terra-Alliansen bidreg til at Aurland Sparebank og dei andre bankane oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinstar. Gjennom Terra Alliansen får banken vår levert fellestenester innan IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skulen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankane sine IT-system og Terra Alliansen utøver eit tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innan drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løysingar som kundeløysingar på nett og mobil og integrerte løysingar som effektiviserer kunde og sakshandsamarsystema i bankane. Utover desse fellestenestene leverer Terra-Gruppen tenester innan økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremma bankane sine næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Aurland Sparebank har i 2011 inngått samarbeid med Terra Økonomiservice, som no fører rekneskapen for banken. FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen til banken var ved årsskifte 810,6 mill kroner. Dette er ein auke i høve til fjoråret på 45,8 mill. kroner ( 6,0 % ) INNSKOTSUTVIKLING Ved årsskifte utgjorde innskot frå kundar 636,2 mill. kroner. Dette er ein auke på 9,8 mill kroner eller 1.6 % samanlikna med føregåande år. UTLÅNSUTVIKLING Utlåna har siste året auka med 77 mill. kroner og utgjorde ved årsskiftet 715 mill. kroner. Dette er ein auke på 13,0 % i forhold til 31.12.2010. I tillegg har banken formidla samla utlån til TBK på kr.10, 6 mill. Utlån til personkundar utgjer 80,1 % (572,4 mill. kroner) av den totale utlånsmassen, næringslivet utgjer 19,9 % (142,6 mill. kroner). Tilsvarande tal for 2010 var 80,9 % til personkundar og 19,1 % til næringslivet. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR Aurland Sparebank har i 2011 tapsført 0,881 mill. kroner på utlån og garantiar. Banken har ikkje hatt tap på garantiar. Etter styret si vurdering må avsetjingane til tap vurderast som tilstrekkelege i forhold til dei tap som kan påreknast. Med den soliditeten Aurland Sparebank har, er banken godt rusta med tanke på framtida. RESULTATREKNESKAP Året 2011 var samla sett eit svært godt år for Aurland Sparebank. Resultat før skattekostnad er på kr. 7.484.000,-. Etter skattekostnad, som er rekna til kr. 1.899.000,- er overskotet kr. 5.585.000,-. Styret gjer framlegg om at overskotet vert disponert slik: Overført til sparebankfondet kr. 5.000.000,- Overført gåvefondet kr. 585.000,- Banken sin rentenetto er 18,1 mill. kroner, mot 17,3 mill. kroner i 2010. Netto andre driftsinntekter utgjer 6.5 mill. kroner, mot 5,9 mill. kroner i 2010. Totale driftskostnader er på 16,3 mill. kroner. Dette er ein auke på 2,8 mill. kroner i høve til 2010. Auken skuldast både overlapping av tilsette ved rekruttering/tidlegpensjon, samt investeringar i ny teknologi, kursing i samband med nye autorisasjonskrav, og ny logo. Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad av framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg tvil knytt til årsrekneskapen, og dei kjenner ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på banken sitt rekneskap. Det er ikkje skjedd tilhøve etter rekneskapsåret slutt som har innverknad for vurdering av rekneskapen. SOLIDITET/EIGENKAPITAL Eigenkapitalen viser at banken er svært solid. Eigenkapitalen i Aurland Sparebank utgjer ved årsskiftet 106,2 mill. kroner. Dette er 13,1 % av forvaltningskapitalen. Banken har ein kapitaldekning på 22,3% ved utgangen av året, medan minstekravet frå styresmaktene er 8 %. Kapitaldekningskravet vert utrekna etter ei gradering i bestemte risikogrupper av banken sine aktiva målt mot ansvarleg kapital.

BANKEN SI RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Banken har risikostyring iht. BASEL II jfr Finansieringsvirksomhetsloven m/ forskrift. Det fylgjer av desse reglane at banken skal ha ein eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne prosessen vert kalt ICAAP (Internal Capital Adequacy Assesment Process). Vurderinga av banken sitt kapitalbehov skal vera framtidsretta, noko som gjer at kapitalbehovet skal vurderast i fht banken sin noværande og framtidige risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering, også vurderer kapitalbehovet i ljos av planlagt vekst og strategiske endringar. Banken si drift er bunden av ei rekke tilhøve. Av særlig innverknad er renterisiko og kredittrisiko. Andre store risiki er likviditetsrisiko og kursrisiko på verdipapir. Bankverksemda medfører og ein operasjonell risiko. Styret har fastsett råmer for risiko innan kredittgjeving og handel med verdipapir. Det er utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. I samsvar med den nye kapitalforskrifta Basel II og ICAAP har styret evaluert risikoprofilen og kapitalbehovet til banken. Etter dei nye reglane vert eigenkapitalkravet noko høgare enn tidlegare. Soliditeten til Aurland Sparebank gjer at banken ikkje har problem med å oppfylla det nye kapitalkravet. Kravet til eigenkapital går i korte trekk ut på at banken skal ha ein forsvarleg grad av kapital sett i høve til den risikoen banken er eksponert for. KREDITTRISIKO Kredittrisiko vert definert som risiko for tap knytta til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg i rett tid og ift inngått avtale, samt at motteken sikkerheit ikkje dekker uteståande krav. Kredittrisikoen er den største risikoen for banken, og er i det vesentlege knytta til banken sine utlån og garantiar, ettersom obligasjonsbeholdninga stort sett er obligasjonar med relativt liten kredittrisiko. Det er på utlån og kredittar til næringslivet at banken har den største kredittrisikoen. Lån til næringslivet vert difor i hovudsak berre ytt innan primærområde til banken. Tap på utlån knyter seg til kundane si evne til å betala lånegjelda si, og til endringar i panteverdiar som vert påverka av rentenivå, eigedomsprisar og sysselsetting. Desse tilhøva vert det teke omsyn til i kreditthandsaminga. Styring av kredittrisikoen skjer gjennom fullmaktsystem, risikoklassifisering og fastsette retningslinjer frå styret. I 2011 auka utlån med 13,48 %. Den største utlånsveksten var til privat sektor (lønstakarar), der tapa er minimale. Alle lånesaker vert framlagde for styret. Styret får kvartalsvis framlagt rapport over misleghald og overtrekk. Fordelinga mellom personmarknaden og næringsmarknaden er 80,1 % og 19,9%. Det er styret si meining at så lenge vedtekne retningslinjer og fullmakter vert haldne, er kredittrisikoen låg. Det vil likevel alltid vera ein risiko ved å låna ut pengar, og styret er innforstått med at vi som lokalsamfunnet sin bank må vera villig til å ta ein viss risiko, men sjølvsagt innafor forsvarlege grenser. Alle lån til næringslivet er risikoklassifisert, nye lån vert fortløpande risikoklassifiserte i saksgangen. Utlån til privatkundar vert vurdert i høve inntekt og betjeningsevne, saman med pantesikkerheit i eigedomen. Styret vurderer kredittrisikoen som liten for lån til personkundar og noko større, men godt innafor det akseptable, for utlån til næringslivet. Det er ikkje noko som tilseier at tap på utlån og garantiar vil endra seg vesentleg i høve til tidlegare år. KURS- OG RENTERISIKO Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklinga i marknaden. Renterisiko kan oppstå i samband med banken si utlåns- og innskotsverksemd og i tilknyting til aktivitetar i den norske penge- og kapitalmarknaden. Renterisikoen er eit resultat av at rentebindingstida for banken si aktiva- og passivaside ikkje er samanfallande. Banken hadde ved årsskiftet 5 lån med fastrente, saldo på desse låna utgjorde 5,5 mill. kroner. På innskot har vi ingen fastrenteinnskot. Renteendringar i marknaden vil difor i liten grad påverka banken sitt driftsresultat i og med at innskots- og utlånsrenter kan regulerast i tråd med rentenivå i marknaden. Etter styret si vurdering er banken såleis lite eksponert for renterisiko på desse balansepostane. Om marknaden og etterspurnad etter fastrentelån endrar seg i 2012, vil banken kunne tilby dette gjennom våre samarbeidspartnarar Terra Boligkreditt as eller Eiendomskreditt as. Banken har og kursrisiko knytt til aksjar, grunnfondsbevis og obligasjonar. Papira har god spreiing og volumet er delt på fleire sektorar. Den største einskiltsektoren er bankar og finansinstitusjonar. Banken driv ikkje aktiv med kjøp og sal av verdipapir. Styret får kvartalsvis rapportar som viser behaldningar. VALUTARISIKO Valutarisiko er risikoen for tap når valutakursane endrar seg. Aurland Sparebank har ikkje lån i valuta. All valutaomsetning vert gjort som kommisjonær for valutabank. Banken har stilt garanti for eit valutalån til ein av våre kundar med 1,5 mill. kroner. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risiko for manglande likviditet til å kunna innfri sine forpliktingar ved forfall, og denne vert vurdert som låg. Banken sin utlånsportefølje har etter måten lang løpetid, medan ein stor del av innskota frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette inneber ein likviditetsrisiko. Sidan innskota frå kundar er fordelt på svært mange uavhengige innskytarar, er risikoen liten for at ein stor del av innskota skal verta teke ut på same tid. Banken reknar difor ordinære kundeinnskot som ein del av den langsiktige finansieringa. Ved årsskifte utgjorde innskot frå kundar 89,0 % av brutto utlån, mot 99,0 % ved siste årsskifte. Banken utfører også ein ny likviditetsrapport (LCR) tilpassa krav frå Finanstilsynet. Beholdninga av verdipapir er i det vesentlige vurdert som lett å omsetja. Banken har langsiktige lån i marknaden på 57 mill. kroner. Risikoen for plutselege svingingar i likviditeten er i tillegg sikra gjennom trekkrettar i DNB. OPERASJONELLRISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at tilsette, rutinar og dataløysingar ikkje fungerar slik dei skal, og dette kan medføra risiko for tap. Årsak til at slike forhold oppstår, kan vera svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell åtferd. Banken er svært avhengig av moderne teknologi, særlig IT-løysingar. I samarbeid med eksterne leverandørar er det lagt ned eit omfattande arbeid for å sikra stabilitet og tryggleik i desse løysingane for å

hindra uvedkommande i å få tilgang til banken sine data. Feil kan oppstå på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda er det etablert eit system for internkontroll. Banken sitt internkontrollsystem byggjer på Finanstilsynet si forskrift om internkontroll. PERSONALE ARBEIDSMILJØ Aurland Sparebank har hovudkontor i Aurland og filial i Flåm. Filialen i Flåm er open kvar dag i perioden april til oktober, om vinteren er filialen open to dagar i veka. Ved utgangen av året hadde banken 13 fast tilsette (inkl. banksjef). Til saman vart det utført 14 årsverk medrekna ferievikar. I tillegg kjem reinhaldar på deltid. Arbeidsmiljøet i banken vert rekna som tilfredstillande. Styret ynskjer at arbeidsplassane, arbeidslokala, maskinanlegga og miljøet skal vera så tenlege og trivlege som mogleg for både tilsette og kundane. Sjukefråværet i banken er lågt. Verksemda til banken forureinar ikkje det ytre miljø. Av banken sine 13 fast tilsette er 6 menn og 7 kvinner. Etter styret si vurdering er likestillinga i organisasjon tilfredstillande. Det er av den grunn ikkje sett i verk eller planlagt spesielle tiltak for å betra likestillinga. Etter gjeldande pensjonsordning har tilsette rett til pensjon ved fylte 67 år. Gjennom tariffavtalen var banken med i ordninga avtalefesta førtidspensjon (AFP). Denne vert nå vidareførd i dei nye reglane for fleksibel pensjon i privat sektor. Dette vil nok medføra ein del utskifting av tilsette i tida framover. Banken har teke høgde for dette, og har i 2011 tilsett 2 nye medarbeidarar. I løpet av 2011 har banken omorganisert, med klårare roller og ansvarsdeling. I tillegg er det satt i gang eit stort kompetanseløft med fokus på autorisasjonseksamen for tilsette. Både styret og dei tilsette har vore involverte i banken sin strategiske prosess gjennom heile 2011. Banken er godt rusta til å møte dei krav kundane vil stille til service og rådgjeving, og ynskjar å leva opp til sin visjon: «Banken til beste for bygda!». FORDELING MELLOM KVINNER OG MENN I FORSTANDARSKAPET OG STYRET I PROSENT Funksjon kvinner menn Forstandarskap 50 50 Styret 60 40 Etter styret si meinig er likestillinga tilfredsstillande. UTDANNING OG KOMPETANSE Banken har som mål å vera ein attraktiv og god arbeidsplass med medarbeidarar som er kundeorienterte, byggjer gode relasjonar til kundane og har god fagkompetanse. Aurland Sparebank har difor lagt til rette for tilleggsutdanning gjennom nettbasert utdanning via Terra Skulen. Dette for å få oppdatert bankfagleg kompetanse til dei tilsette, slik at me kan yta kundane våre best mogleg rådgjeving og service. For tida er det fleire tilsette som er i gang med å ta utdanning som kunderådgjevarar. Elles er det fleire av dei tilsette som har gjennomført eksterne spesialkurs på ulike arbeidsområde, og dei tilsette viser stor interesse for faglege kurs og oppdateringar. Eit av måla til banken er å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, som kan dyktiggjera sine tilsette til å stetta dei krav kundar og styringsmakta stiller. Vedlikehald og utvikling av eigen kompetanse er difor ein særs viktig og kontinuerlig prosess. Banken har auka antal tilsette i 2011, medan 2 medarbeidarar har gått av med tidlegpensjon. I løpet av året har 2 medarbeidarar blitt autoriserte innan forsikring. Innan 01.06.2012 vonar vi at 2 tilsette har fullført sin autorisasjon som finansielle rådgjevarar. UTSIKTENE FRAMOVER Årsrekneskapen er sett opp under føresetnad av at banken skal halda fram drifta. Til grunn for denne vurderinga ligg god og sunn bankdrift, den finansielle stillinga, og dessutan vår vurdering av framtidsutsiktene. Etter styret si meining gjev årsrekneskapen og årsmeldinga ei rettvis oversikt over banken sine eignelutar og gjeld, finansielle stilling og resultat. TAKK TIL KUNDAR, TILLITSVALDE OG TILSETTE Styret vil til slutt retta ei takk til våre kundar, både nye og gamle busette i nærområdet og i andre deler av landet, for den tilliten og oppslutninga som vert synt banken. Dette forpliktar oss alle til å yta god service og dekka kundane sine behov for banktenester. Banken vil også takka sine tillitsvalde i forstandarskapet, kontrollkomiteen og andre utval, og ikkje minst dei tilsette i banken for god innsats og godt samarbeid med von om framleis vekst for banken og bygda. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Aurland Sparebank vert ein endå betre bank for kundane og bygda. Aurland, 14. februar 2012 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Sigrid Sønnerheim Tønnessen Siri Larsen Ramsøy Leiar Turid Veum Ådland Robert Haugen Gunnar J. Onarheim Sulen Tilsett Banksjef

RESULTATREKNESKAP Notar 2011 2010 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 119 1 234 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 29 438 26 504 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 415 654 Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter 30 971 28 392 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 899 799 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 11 965 9 911 Andre rentekostnader og lignende kostnader 2-388 Sum rentekostnader og lignende kostnader 12 864 11 098 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 18 107 17 294 Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning 1 800 1 826 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 1 800 1 826 Garantiprovisjoner 75 79 Andre gebyr- og provisjonsinntekter 4 411 3 527 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 3 4 486 3 606 Garantiprovisjon - - Andre gebyr og provisjonskostnader 899 963 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 899 963 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp -4 7 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 155 597 Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater 585 421 Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 5 735 1 026 Driftsinntekter faste eiendommer 361 385 Andre driftsinntekter 76 36 Sum andre driftsinntekter 437 421 Lønn 6 687 5 833 Pensjoner 6-24 -1 155 Sosiale kostnader 1 146 1 399 Administrasjonskostnader 4 227 3 010 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, 8 12 036 9 087 Ordinære avskrivninger 947 865 Nedskrivninger - - Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9 947 865 Driftskostnader faste eiendommer 516 651 Andre driftskostnader 2 801 2 897 Sum andre driftskostnader 10 3 317 3 548 Tap på utlån 881 2 264 Tap på garantier m.v. - - Sum tap på utlån, garantier m.v. 12 881 2 264 Nedskriving/reversering av nedskrivning - -969 Gevinst/tap - 1 630 Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. - 661 Resultat av ordinær drift før skatt 7 485 8 108 Skatt på ordinært resultat 11 1 900 1 740 Resultat for regnskapsåret 5 585 6 368 Overført til/fra sparebankens fond 5 000 5 701 Avsetning til gaver - Overført til gavefond 585 668 Sum overføringer og disponeringer 23 5 585 6 368

BALANSE EIENDELER (i tusen kroner) Notar 2011 2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker 15 27 527 17 798 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 21 051 69 218 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - - Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 21 051 69 218 Kasse-/drifts- og brukskreditter 11 144 7 003 Byggelån 17 019 4 576 Nedbetalingslån 686 812 621 102 Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, 13 714 974 632 681 Individuelle nedskrivninger på utlån 12-7 700-9 127 Nedskrivninger på grupper av utlån 12-4 200-4 000 Sum netto utlån og fordringer på kunder 703 074 619 554 Overtatte eiendeler 2 400 2 400 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige - 7 000 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 7 710 7 301 Sum sertifikater og obligasjoner 17 7 710 14 301 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 25 952 21 033 Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v - - Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 18 25 952 21 033 Eierinteresser i andre konsernselskaper 1 000 1 000 Sum eierinteresser i konsernselskaper 18,19 1 000 1 000 Maskiner, inventar og transportmidler 2 658 2 480 Bygninger og andre faste eiendommer 9 340 9 207 Sum varige driftsmidler 9 11 998 11 687 Andre eiendeler 1 612 5 Sum andre eiendeler 1 612 5 Opptjente ikke mottatte inntekter 1 400 1 583 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 6 6 918 6 177 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader - 5 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 8 318 7 765 SUM EIENDELER 810 643 764 755 GJELD OG EGENKAPITAL (i tusen kroner) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 639 32 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 56 569 27 571 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 20 57 208 27 603 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 620 469 611 916 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 15 688 14 551 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 20,21 636 157 626 467 Annen gjeld 4 502 2 756 Sum annen gjeld 22 4 502 2 756 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 1 696 1 742 Pensjonsforpliktelser 6 869 1 919 Utsatt skatt 11 1 775 1 251 Individuelle avsetninger på garantiansvar 12 - - Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 200 200 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 2 844 3 370 SUM GJELD 702 407 661 938 Sparebankens fond 106 200 101 200 Gavefond 2 035 1 618 Sum opptjent egenkapital 23 108 235 102 818 SUM EGENKAPITAL 108 235 102 818 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 810 643 764 755 Poster utenom balansen Garantiansvar 14 15 020 11 987

NOTER NOTE 1 GENERELT Bankens årsregnskap for 2011 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. NOTE 2 AVGIFT OG GARANTI TIL BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr. 2 mill. som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt pers. Beregninger viser at størrelsen på Bankenes sikringsfond har nådd kravet fondets minimumsstørrelse ved utgangen av 2010. Det er ikke innbetalt avgift i 2011 AVGIFT TIL BANKENES SIKRINGSFOND 2011 2010 Avgift til sikringsfondet 0 388 NOTE 3 SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 2011 2010 Garantiprovisjon 75 79 Betalingsformidling 2 733 2 556 Verdipapirforvaltning og -omsetning 45 41 Provisjon ved salg av forsikring 1 145 733 Andre provisjons- og gebyrinntekter 488 197 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4 486 3 606 NOTE 4 SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER 2011 2010 Transaksjonsavgifter og lignende 711 796 Betalingsformidling, interbankgebyrer 164 166 Andre provisjonskostnader 24 1 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 899 963 NOTE 5 SPESIFIKASJON AV NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/-TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER NETTO GEVINST/-TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER 2011 2010 Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis 482 580 Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis - - Kursregulering aksjer/andeler/grunnfondsbevis -327 17 Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis 155 597 Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner - 4 Kurstap ved omsetning av obligasjoner - - Kursregulering obligasjoner -4 3 Netto gevinst/-tap obligasjoner -4 7 Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta 584 421 Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer 735 1 026

NOTER NOTE 6 PENSJON Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2011og 2010 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen pr 31.12.2011. Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2011 og 2010. Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld. PENSJONSMIDLER Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. PENSJONSFORPLIKTELSER Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år når det gjelder avkastning, diskonteringstrente, årlig lønnsvekst, regulering av pensjoner under utbetaling og forventet G-regulering. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS. OVERGANG TIL NY AFP-ORDNING I PRIVAT SEKTOR AFP- tilskuddsloven ble vedtatt 19.02.2010, men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i 2011. Gammel AFP- ordning ble lukket per 31.12.2010, og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som den gamle AFP- ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP- ordningen anses regnskapsmessig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen Avkortningen for den gamle ordningen ble resultatført i 2010. Gjenværende regnskapsført forpliktelse etter 2010 er knyttet til betjening av AFP- pensjonister gått av før 2011 (25% egenandel samt premie for årene 2011-2015) Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 2011 2010 Diskonteringsrente 3,80 % 5,40 % Forventet avkastning på midlene 4,60 % 5,60 % Lønnsvekst 4,00 % 4,25 % Årlig forventet G-regulering 3,75 % 4,00 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 0,50 % 1,30 % PENSJONSMIDLER OG PENSJONSPLIKTER KOLLEKTIV PENSJONSFORSIKRING: 31-12-11 31-12-10 Endring Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (13 975) (12 094) (1 881) Virkelig verdi av pensjonsmidler 15 644 13 865 1 779 Netto pensjonsmidler 1 669 1 771 (102) Arbeidsgiveravgift 177 188 (11) Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer 5 073 4 218 855 Netto pensjonsforpliktelse 6 918 6 177 741 AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON: Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (484) (1 224) 740 Arbeidsgiveravgift (51) (130) 79 Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer (334) (566) 232 Påkomne pensjonsplikter (869) (1 920) 1 051 ÅRETS PENSJONSKOSTNAD: 2010 Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning (650) Kostnadsført til AFP-ordning 626 Kostnadsført til ny AFP-ordningen 48 24 Pensjonsordningen behandles i henhold til Norsk Regnskaps Standard for pensjonskostnader og er gjenstand for aktuarberegning av pensjonsmidler og nåverdi av pensjonsforpliktelse. I henhold til denne standarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan

NOTER NOTE 7 SPESIFIKASJON AV LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER 2011 2010 Lønn til ansatte 6 476 5 745 Honorar til styre og tillitsmenn 178 88 Pensjoner -24-1 155 Arbeidsgiveravgift 774 807 Kurs, velferd, øvrige personalutgifter 721 949 Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker 241 160 Telefon, porto, frakt 289 286 Reklame, annonser, markedsføring 1 035 980 Diett, reiser, øvrige utgifter 692 245 EDB-kostnader 1 654 982 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 12 036 9 087 Antall ansatte pr 31.12. 13 13 Antall årsverk pr 31.12. 13 13 Gjennomsnittlig antall årsverk i året 13 13 NOTE 8 YTELSER OG LÅN TIL LEDENDE PERSONER M.V. (BELØP I HELE KRONER) Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Betalt pensjonspremie Samlede ytelser Lån Representantskap 51 000 - - - - Kontrollkomité 26 000 - - - 1 479 Styret 86 000 6 000 - - 1 987 LEDERGRUPPE Banksjef 853 013 52 722-905 735 1 140 Sum - - - - - Sum ledergruppe 853 013 52 722-905 735 1 140 Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til normrente. Beregnet rentesubsidiering, er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente. Differansen er kr 0,- for 2011, og er derfor ikkje grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad, men reduserer bankens renteinntekter tilsvarende. Lån til Banksjef følger generelle vilkår for øvrige ansatte. Lånene er gitt innenfor 60% av verdi. Lån, garantier og sikkerhetsstillelser til tillitsvalgte er gitt etter samme vilkår som for bankens øvrige kunder, og er sikret i henhold til bestemmelsene for slike lån og garantier.

NOTER NOTE 9 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Bygning og andre faste eiend. Maskiner / Inventar Bolig, hytte, tomt Kunst Sum Kostpris 01.01.2011 7 787 2 350 1 420 130 11 687 Tilgang - 878 380-1 258 Avgang - - - - - Kostpris 31.12.2011 7 787 3 228 1 800 130 12 945 Akkumulerte avskrivinger 01.01.2011 - - - - - Tilbakeførte avskrivninger på - solgte driftsmidler - - - - - Ordinære avskrivinger 247 700 - - 947 Akkumulerte avskrivinger 31.12.2011 247 700 - - 947 Bokført verdi 31.12.2011 7 540 2 528 1 800 130 11 998 NOTE 10 SPESIFIKASJON AV ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2011 2010 Driftskostnader faste eiendommer 516 651 Fremmede tjenester 116 131 Leie av lokaler 187 183 Maskiner, inventar og transportmidler 26 310 Kostnader Terra-Gruppen AS 1 488 1 231 Kostnader alarm og verditransport 94 86 Øvrige kostnader 890 956 Sum andre driftskostnader 3 317 3 548 SPESIFIKASJON AV REVISJONSHONORAR: Lovpålagt revisjon 107 123 Andre tjenester utenfor revisjon 8 7 Sum revisjonshonorar inkl. mva 115 130 NOTE 11 SKATTEKOSTNAD SKATTEKOSTNADEN BESTÅR AV: Betalbar skatt: 28 % av skattemessig resultat.for mye eller for lite avsatt betalbar skatt ved fjorårets ligning. Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. ANDRE SKATTEBEGREP: Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i: Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter. Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

NOTER BEREGNING AV SKATTEKOSTNAD 2011 2010 Resultat før skattekostnad 7 485 8101 Ikke fradragsberretiget 12 0 Gevinst/tap aksjer -155-1192 Skattepliktig inntekt 14 Utbytte -1 800-1772 Skattepliktig inntekt 54 Skattemessig mindreavskr. -102 449 Nedskrivning obligasjoner 22-92 Pensjonsforpliktelser -1 791-2310 Skattegrunnlag 3 739 3184 28 % inntektsskatt 1 047 892 For mye avsatt skatt i fjor -1 031-6 0,3% formueskatt 330 308 Betalbar skatt 1 376 1193 Endring utsatt skatt 524 547 Sum kostnadsført skatt i resultatregnskapet 1 900 1740 Skattemessig meravskriving 311 209 Pensjonsforpliktelser 6 049 4258 Urealisert kursgevinst - - Urealisert kurstap -22 - Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- 6 338 4 467 28 % utsatt skatt 1 775 1 251 NOTE 12 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV RISIKOKLASSIFISERING KLASSIFISERING Kredittkvaliteten håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser den akkumulerte (økonomi og sikkerhet) kredittkvaliteten for utlånsrelaterte eiendeler PERSONMARKEDET Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 A Lav risiko 317 312 213 929 4 150 2 430 417 - - B 203 973 208 336 2 244 2 115 267 - - C Normal risiko 32 025 38 543 1 540 1 463 - - D 6 363 6 142 98 168 - - E Høy risiko 376 20 38 46 - - Ikke klassifisert 13 303 44 582 24 123 - - Totalt 573 352 511 552 8 094 6 345 684 - - - BEDRIFTSMARKEDET Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser 2011 2010 2011 2010 2011 2011 2010 A Lav risiko 48 152 62 668 9 845 7 655 1 139 526 - B 55 232-7 922 6 833 1 681 - - C Normal risiko 14 162 27 157 5 060 5 340 510 3 294 807 D 16 994-112 1 280 194-999 - E Høy risiko 3 542 18 846 18-400 2 278 5 293 Ikke klassifisert 3 540 12 458 126 125 75 - - Totalt 141 622 121 129 23 083 21 233 3 599 4 220 3 277 6 100 RISIKOKLASSIFISERING Ved utgangen av 2011 er 97,7 % av lån 98,3 % av garantier risikoklassifisert. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av utlånsengasjementer, noe som også fremgår av prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og pris på lån: Lån med lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andel av brutto lån med lav risiko utgjør en høgare andel av brutto utlån ved utgangen av 2011 enn ved utgangen av 2010. 87,3 % av lånene er i risikoklasse lav risiko mot 76,6 % forrige år. Vi har i liten grad overført lån til Terra Boligkreditt. 81,8 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 96,0 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller moderat risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 12,4 % og 78,0 %. Dette skuldast i all vesentligheit en endring i klassifiseringa.

NOTER GENERELLE VURDERINGER Bankens generelle anslag for forventet tapsnivå er basert på risikoklassifisering, bokført tap de siste årene, låneporteføljens sektorfordeling, forventninger om utviklingen for norsk økonomi, påvirkning fra utlandet samt lokale markedsforhold. PERSONMARKED Tapsnivået i personmarkedet har vært lavt i mange år. Et lavt og fortsatt synkende rentenivå vil gi positiv stimulans til husholdningenes økonomi, noe som betyr økt betalingsevne. BEDRIFTSMARKED Det er gjort nye tapsberegninger av næringsporteføljen med hensyn til fremtidige tap. Beregninger viser at risiko utsatte næringslån utgjør 14,5 %. Dette er en liten nedgang fra tidligere. Fremtidige tap er forventet å komme fra engasjementer i risikoklassene E, D og C. For risikoklasse lav risiko (A, B), forventes fremtidige tap vil være minimale. Som en del av bankens oppfølging av kredittrisiko, måles også store engasjement. Banken hadde 2 store utlånsengasjement ved utgangen av 2011(Konsern) (større enn 10 % av ansvarlig kapital), og det største utlånsengasjementet var på 19,8%av ansvarlig kapital. Engasjementet er innenfor reiselivsbransjen Lovmessig grense for store engasjment er 25 % av ansvarlig kapital. Bankens rutiner tilsier at store engasjement skal følges opp månedlig. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN 2011 2010 Individuelle nedskrivninger 01.01. 9 127 7 427 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning -2 047 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden 620 1 700 Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden - Individuelle nedskrivninger 31.12. 7 700 9 127 INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. GARANTIER 2011 2010 Individuelle nedskrivninger 01.01. 200 200 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger - - Økte individuelle nedskrivn. i perioden - - Nye individuelle nedskrivn. i perioden - - Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden - - Individuelle nedskrivninger, garantier 31.12. 200 200 NEDSKRIVNINGER PÅ GRUPPER AV UTLÅN 2011 2010 Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. 4 000 4 000 Periodens nedskrivninger på grupper av utlån 200 Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. 4 200 4 000 TAPSKOSTNADER UTLÅN/GARANTIER 2011 2010 Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån 620 1 700 Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier - Periodens endring i gruppeavsetninger 200 - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 61 - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger 600 Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap -36 Periodens tapskostnader 881 2 264

NOTER MISLIGHOLDTE LÅN 2011 2010 2009 2008 2007 Misligholdte lån i alt 9 429 6 146 3 806 4 241 1 314 Individuelle nedskrivninger -4 004-3 026-1 156-1 414-1 314 Netto misligholdte lån i alt 5 425 3 120 2 650 2 827 - ØVRIGE TAPSUTSATTE LÅN 2011 2010 2009 2008 2007 Øvrige tapsutsatte lån i alt 10 854 15 193 17 609 13 893 14 438 Individuelle nedskrivninger -3 696-6 101-6 271-7 355-7 154 Netto øvrige tapsutsatte lån i alt 7 158 9 092 11 338 6 538 7 284 MISLIGHOLDTE LÅN FORDELT PÅ NÆRING 2011 2010 Personmarked 1 489 3 940 Jordbruk, skogbruk, fiske 1 611 Industriproduksjon 5 508 Bygg og anlegg 2 206 Varehandel, hotell/restaurant 462 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 238 Sosial og privat tjenesteyting Misligholdte lån næring ialt 9 308 6 146 ØVRIGE TAPSUTSATTE LÅN FORDELT PÅ NÆRING 2011 2010 Personmarker Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon 3 614 Bygg og anlegg 6 425 Varehandel, hotell/restaurant 1 660 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 5 580 3 865 Sosial og privat tjenesteyting 1 585 Diverse 3 318 Øvrige tapsutsatte lån næring i alt 10 854 15 193 INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN FORDELT PÅ PERSON / NÆRING 2011 2010 Personmarkedet 739 821 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 311 Industriproduksjon 3 007 Bygg og anlegg 3 456 Varehandel, hotell/restaurant 485 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 3 158 1 565 Sosial og privat tjenesteyting 485 Diverse 2 800 Individuelle nedskrivninger på utlån i alt 7 700 9 127

NOTER MAKS KREDITTEKSPONERING Brutto utlån til kunder Ubenyttede kreditter Garantier Maks kreditteksponering Potensiell eksponering på utlån 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 Offentlig forvaltning - 75 75 75 75 Lønnstakere o.l. 572 387 511 552 8 044 6 296 684 581 115 517 848 Utlandet - 50 49 50 49 Næringssektor fordelt: - - Jordbruk, skogbruk, fiske 12 538 12 022 1 061 1 148 13 599 13 170 Industriproduksjon 13 132 11 264 3 156 2 686 1 565 17 853 13 950 Bygg og anlegg 15 819 16 095 771 1 273 787 1 515 17 377 18 883 Varehandel, hotell/restaurant 9 414 9 517 1 321 1 474 617-11 352 10 991 Transport, lagring 7 707 8 306 198 435 495 769 8 400 9 510 Finans, eiendom, tjenester 66 412 51 198 15 618 12 252 10 747 5 348 92 777 68 798 Sosial og privat tjenesteyting 17 565 12 728 958 1 965 50 1 861 18 573 16 554 Sum 714 974 632 681 31 177 27 578 15 020 9 568 761 171 669 827 Maks kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For garantier henvises til note 14. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger. NEDSKRIVNING FOR TAP PÅ UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2010 eller i 2011 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN 31.12.2011 0-30 dg 31-90 dg 91-180 dg 180-360 dg over 360 dg Sum forfalte utlån Personmarked 722 722 Bedriftsmarked 5 688 5 688 Sum 6 410 - - - - 6 410 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN 31.12.2010 0-30 dg 31-90 dg 91-180 dg 180-360 dg over 360 dg Sum forfalte utlån Personmarked 49 48 - - - 97 Bedriftsmarked 7 753 - - 2 014 4 207 13 974 Sum 7 802 48-2 014 4 207 14 071 METODER FOR Å FASTSETTE VIRKELIG VERDI PÅ UTLÅN Utlån er vurdert til amortisert kost. Bankens utlån kan hovedsaklig ikke omsettes i et aktivt marked. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kreditt-påslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen. Balanseført verdi av lån med flytende rentebetingelser ansees derfor som beste estimat på virkelig verdi. Beregning av virkelig verdi for utlån med fast rente, er foretatt for sammenligningsformål gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Forskjellen mellom bokført verdi og beregnet virkelig verdi er vurdert som uvesentlig, og utlån med fast rente er derfor balanseført til amortisert kost. UTLÅN VIRKELIG VERDI Bokført verdi Virkelig verdi Utlån til kunder med flytende rente 714 974 714 974 Utlån til kunder med fast rente - - Sum 714 974 714 974 2011

NOTER NOTE 13 FORDELING AV UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER 2011 2010 UTLÅN Beløp % Beløp % Aurland 399 177 55,8 343 543 54,3 Sogn og Fjordane 71 185 10,0 67 979 10,7 Hordaland 113 674 15,9 96 095 15,2 Oslo 36 662 5,1 33 523 5,3 Akershus 35 509 5,0 32 467 5,1 Andre fylke 58 768 8,2 59 075 9,3 Brutto utlån 714 974 100,0 632 681 100,0 NOTE 14 GARANTIANSVAR GARANTIANSVAR 2011 2010 Betalingsgarantier 2 528 2 204 Kontraktsgarantier 191 614 Lånegarantier 1 565 1 402 Skattegarantier - - Samlet garantiansvar overfor kunder 4 283 4 220 Garanti overfor Terra Boligkreditt 10 737 5 348 Sum garantiansvar 15 020 9 568 Garanti til Bankenes Sikringsfond - 268 Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.2011 lån for 10,6 mill. kroner hos TBK. Garantibeløpet overfor TBK er tredelt: Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr 25 000 pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. GARANTIER TIL TERRA BOLIGKREDITT AS 2011 2010 Total andel av garantiramme 106 53 Saksgaranti 10 631 5 295 Tapsgaranti - - Sum garantiansvar Terra Boligkreditt 10 737 5 348 Alle lån i TBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra Terra BoligKreditt i 2010 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for 2011. Bankens utlån gjennom TBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. Siden lån formidlet til TBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 0,1 mill. kroner. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har inngått en rammeavtale med TBK, der banken forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er) utstedt av TBK, for 7,5 millioner kroner. Rammeavtalen er tenkt benyttet utelukkende hvis TBK ikke kan oppnå innlån på annen måte. Rammeavtalen løper til den bli sagt opp, og oppsigelsestiden er 12 måneder og løper fra utgangen av året hvor avtalen sies opp. 2011 2010 GARANTIER FORDELT GEOGRAFISK Beløp % Beløp % Aurland 2 601 60,7 2 278 54,0 Oslo 0 0,0 174 4,1 Bergen 1 565 36,5 1 400 33,2 Øvrig i landet 117 2,7 368 8,7 Sum garantier 4 283 100,0 4 220 100,0