Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Mars 25 Sør-Aurdal kommune
Føreord Vi vil nytte høvet til å takke jegerane i Sør-Aurdal for å ha samla inn tannmaterialet. Tannmaterialet vi fekk var i plettfri stand og ei glede å jobbe med. Vi vil og få rette ei særskilt takk til Terje Flaten som har lagt til rette for tanninnsamlinga. Tannmaterialet og oversiktane frå Sør-Aurdal er uvanleg oversiktlege. Alle rådata ligg systematisert på eit eige rekneark, dersom nokon finn rare aldrar på nokon av sine dyr er dei velkomne til å ta kontakt. Vi ser at der vert stadig fleire kommunar som snittar tenner. Vi har valt å samanlikne Sør- Aurdal med resultat frå Ringerike kommune i Buskerud. Det kjem av at dei i Ringerike har snitta tenner sidan 1988 og ein kjenner alderen til over 1 elgar skote fram til og med 24! Vi vonar rapporten kjem til nytte for så vel kommunen som jegerane og rettighetshaverane. Hauggrend 19.3.25 Lars Erik Gangsei Forsidebilete: Foto Henning Festervoll av Ole Roer. 2
Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 24 Forfattarar: Lars Erik Gangsei Publikasjon: Oppdragsgivar: Sør-Aurdal kommune Prosjektleiar: Lars Erik Gangsei, Faun Naturforvaltning AS Prosjektstart: 1.12.24 Prosjektslutt: 15.3.25 Referat: Aldersregistrering av dei skotne elgane i Sør-Aurdal 24 er gjennomført ved hjelp av tannsnitt. Elgar bedømt til 1,5 år av jegerane er visuelt kontrollert. Bestandsberekning er gjennomført, samt vurdering av produksjonsutvikling i bestanden. Berekningane viser at elgtettheten truleg vart redusert med om lag 5 % frå tidleg 9-tal til 25, til i overkant av 8 elg før jakt i 25. Den totale kalvproduksjonen ser ut til å ligge på i overkant av 2 kalvar (før jakt). Vi rår til eit uttak rundt 175 elg i 25 med vekt på å auke delen med kyr i forhold til uttaket i 24 for å stabilisere tettheten og betre kjønnsforholdet. Samandrag: Norsk Dato: 19.3.5 Tal sider: 2 + vedlegg Emneord: Sør-Aurdal, elg, aldersregistrering Utgivar: Faun Naturforvaltning 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77, fax. 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Web: 3
Innhald Samandrag... 5 Materiale og metode... 6 Aldersregistrering:... 6 Bestandsberekning... 6 Bestanden midt i jakta... 6 Vekt, gevir... 6 Resultat... 7 Hovudtal for dei skotne elgane 24... 7 Vekt og gevirutvikling hjå oksar... 8 Vekt hjå kyr... 1 Bestandsutvikling... 11 Kjønnsforhold... 12 Produksjon og kondisjon... 13 Jaktpress... 15 Diskusjon og forvaltningsforslag... 16 Vurdering av berekningane... 16 Uttak 25... 17 Konklusjon... 2 Vedlegg... 21 4
Samandrag I 24 vart som i 23 dei skotne elgane frå Sør-Aurdal aldersregistrert. Aldersregistreringane og opplysingar om dei einskilde individa er lagra på eit eige rekneark, i tillegg til at dei ligg som vedlegg til denne rapporten (for 24). Det er gjennomført berekningar av utviklinga i elgbestanden i Sør-Aurdal frå 1995 til 24. Berekningane viser at kalvproduksjonen i 24 ligg i overkant av 2 kalvar per år. Jaktuttaket på 174 elg i 24 ser ut til å stabilisert tettheten fram mot jakta 25. Vi rår til at ein tar ut om lag det same tal elg i 25 for å stabilisere tettheten fram mot 26. Ein bør auke presset att på kyr og redusere det att på oksar slik at ein har om lag like mange av kvart kjønn i uttaket. Sør-Aurdal har sidan tidleg 9-tal hatt ein elgbestand med dårleg kalvproduksjon. Det er all grunn til å tru at dette skuldast at elgtettheten vart for høg. Som i mange andre område i Sør- Noreg ser det ut til at det krevjast ein svært sterk reduksjon i elgtettheten før kalvproduksjonen aukar att. Det var likevel positivt at kalv- og ungdyrvektene auka i 24, saman med ein liten auke i kalv sett per ku. Ein kan håpe at elgtettheten i Sør-Aurdal er redusert tilstrekkeleg til at produksjonen vil komme seg att over tid. Ved å kombinere kunnskap om utviklinga i elgbestanden (alder, tetthet, produksjonsevne osv.) med resultat frå beiteregistreringar vil ein ha eit betre grunnlag for å forvalte elgen og gjere vurderingar om ein framleis må redusere tettheten. Elgane i Sør-Aurdal viser ei vekt- og gevirutvikling med alder som fell godt saman med tal frå andre kommunar. Oksane veks fram til 7 års alder, både med omsyn til gevir og vekt, medan kyrne stabiliserer vektene rundt 17 kg i snitt frå 3-4 års alder. 5
Materiale og metode Aldersregistrering: Elgane skote i Sør-Aurdal i 23 og 24 er aldersregistrert. Rådata for 24 ligg som vedlegg (1-3) til denne rapporten. I tillegg ligg dataa lagra på eit eige rekneark som er oversendt Sør-Aurdal kommune. I samband med gjennomføring av kvalitetssikring i Faun er det laga ei rutine for snitting av elgtenner, kor framgangsmåten er gjort greie for i detalj. Denne rutinen er lagt ved som vedlegg (5) til rapporten. Bestandsberekning Bestandsberekninga som blir lagt til grunn i denne rapporten er utført etter ein metodikk utvikla i samarbeid med Solve Sæbø, UBM (tidlegare NLH). Metoden byggjer på dataintensive metodar innom statistikk og bruk av programmet WinBugs. Alderane til elgar skotne i år utan aldersregistreringar vert berekna ut frå dei kjente tala i 24. Når ein tenkjer seg at alderane er kjente, tilpassar ein bestanden etter jakt 24 slik at jaktuttaka dei tidlegare åra vert så sannsynlege som råd. Til grunn for dette ligg der eit prinsipp om at dersom bestanden etter jakt 24 var kjent vil ein ved å leggje til tidlegare års jaktuttak kunne bestemme alle tidlegare års bestandar 1. Vi ber elles om at de tar kontakt med Lars Erik Gangsei ved Faun om de har meir inngåande spørsmål til metodikken. Bestanden midt i jakta I samanliknar mellom bestandsberekningar og sett elg (figurane 8, 1 og 12) har vi brukt bestand midt i jakta som samanlikningsgrunnlag. Vi har valt denne metoden sidan det stadig er ein spekulasjon om det er mest rett å samanlikne i sett elg med før-jakt eller etterjakt bestanden. Den bestanden vi bereknar midt i jakta bør vere eit betre samanlikningsgrunnlag med sett elg. Bestanden midt i jakta er berekna ut frå føresetnad om at jaktutbyttet er størst i første del av jakta då elgtettheten er størst. Soleis vert dei første jaktdagane dei mest effektive og bestanden midt i jakta ligg litt nærare etter jakt- enn før jakt bestanden (sidan meir enn halvparten av elgen er tatt ut midt i jakta ). Desse effektane er ikkje veldig store, så det er ei god tilnærming er å sjå midt i jakta bestanden som eit snitt av før- og etter-jakt bestandane. Vekt, gevir Utrekningane baserer seg på opplysingar frå aldersregistreringane. Gjennomgåande blir bare individ med kjent alder, veid vekt/ kjent tal taggar osv. med i berekningane. Grunnlaget for utrekningane er i stor grad gjort greie for i samband med resultatdelen. 1 Døme: tal kalvar før jakt 23 = tal åringar etter jakt 24 + skotne åringar 24 + skotne kalvar 23 + naturleg daude osv. 6
Resultat Hovudtal for dei skotne elgane 24 Tabell 1: Hovudresultat for oksar skote 24: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**,5 31 34 65 14 1,5 29 32 128 17 2,5 13 14 162 21 3,5 5 5 19 15 4,5 3 3 194 13 5,5 6 7 244 5 6,5 3 3 221 35 7,5+ 2 2 238 3 Mangl. tenner 2 Sum 94 1 Tabell 2: Hovudresultat for kyr skote 24: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**,5 26 34 62 1 1,5 13 17 122 15 2,5 7 9 153 15 3,5 7 9 166 19 4,5 4 5 162 8 5,5 3 4 182 1 6,5 4 5 179 22 7,5+ 12 16 162 39 Mangl. tenner 4 Sum 8 1 *Bare dyr med veid vekt er tatt med **Standardavvik er eit mål for spreiing. De større spreiing vektene har, de høgare blir standardavviket. Som tommelfingerregel er det vanleg å rekne med at 68 % av observasjonane (vektene) vil ligge innom intervallet snittvekt standardavviket til snittvekt + standardavviket. Kyr 1995-24 Oksar 1995-24 3 25 2 15 1 5 Eldre kyr 6,5+ 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5,5 25 2 15 1 5 Eldre oksar 6,5+ 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5,5 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 År 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 År Figur 1: Tal kyr og oksar fordelt på aldersklasser i avskytinga i Sør-Aurdal i perioden 1995-24. 7
Vekt og gevirutvikling hjå oksar Gevirutvikling 14 12 1 Tal taggar 8 6 4 2 2 4 6 8 Alder 1 Figur 2: Gjennomsnittleg tal taggar for aldersgruppene 1,5 år til 9,5 år + for oksar skote i Sør-Aurdal i 24 (n = 118). Grå strek viser +/- eit standardavvik. Kg Vektutvikling 35 3 25 2 15 1 5 2 4 6 8 Alder 1 Figur 3: Vektutvikling for oksar (n=217) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). Figur 1 og 2 viser at oksar veks minst til dei er minst 5,5 år gamle (truleg til 7,5 års alder), både med omsyn til vekt og gevir (tal taggar). For gevir er det ikkje tatt omsyn til om det er fjøl- eller stanggevir. Ein ser at både for vekter og tal taggar aukar spreiinga (standaravvika) med alder. 8
Samanlikning gevir 12 1 Tal taggar 8 6 4 2 2 4 6 8 Alder 1 Figur 4: Snittal taggar hjå oksar etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-24, n=283) med X. Samanlikning vekt 3 25 2 Kg 15 1 5 2 4 6 8 Alder 1 Figur 5: Snittvekter hjå oksar etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-24, n=4322) med X. Figurane 4 og 5 viser at oksane skote i Sør-Aurdal i 24 synast å ha ei lik gevirutvikling med oksane på Ringerike. Vektene for dei eldste aldersklassene i Sør-Aurdal ser ut til å vere noe lågare enn på Ringerike. Ein har sett ein klar tendens på Ringerike til at dei eldste oksane (7,5 år +) ikkje lenger er fullt så tunge som dei var først på 199-talet. Resultata frå Sør-Aurdal indikerer også at oksar ikkje lenger har ein fullt så uthaldande vekst. Tal oksar i dei aktuelle aldersklassene (6,5 år og eldre) i Sør-Aurdal er framleis i minste laget til å kunne seie noe sikkert om dette. 9
Vekt hjå kyr Vektutvikling 3 25 2 Kg 15 1 5 2 4 6 8 Alder 1 Figur 6: Vektutvikling for kyr (n = 174) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 25 Samanlikning vekt 2 15 Kg 1 5 2 4 6 8 Alder 1 Figur 7: Snittvekter hjå kyr etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-3, n=35) med X. Figur 6 og 7 viser at kyrne stagnerer i vekst ved 3-4 års alder. Det er naturleg å tenke seg at kyrne stopper veksten ved den alderen kor dei byrjar å produsere kalv. I så fall er kyrne i full produksjon frå og med 4,5 års alder i Sør-Aurdal. Snittvekta for kyr 3,5 år og eldre synast å vere svært lik i Sør-Aurdal samanlikna med Ringerike og ligg rundt 17 kg. 1
Bestandsutvikling Elgtetthet 2,8 Tal elg midt i jakta 15 1 5,6,4,2 Sett per dag 24 23 22 21 2 1999 1998 1997 1996 1995 År Figur 8: Berekning av totalt tal elg midt i jakta i Sør-Aurdal i perioden 1995 til og med 24 med svarte ruter. 95 % tryggleiksintervall (det er 95 % sikkert at den reelle verdien ligg i dette intervallet) er vist med grå strek. Sett elg per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høgre side).,8,7,6 Elgtetthet Sett per dag,5,4,3,2,1, 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Figur 9: Samanlikning mellom sett per dag for Sør-Aurdal med svart trendline og svarte ruter og Ringerike med grå trendline og grå X.. Av figurane 8 og 9 ser ein at elgtettheten i Sør-Aurdal synast å ha vore i kontinuerleg reduksjon sidan 1992. På Ringerike har ein hatt positiv respons på bestandsreduksjonen. Sett per dag på Ringerike og i Sør-Aurdal synast å følgje same trend. Nivåa rundt,25 elg sett per dag er svært låge samanlikna med andre område. År 11
Kjønnsforhold Kjønnsforhold 3 2,5 Ku per Okse 2 1,5 1,5 1994 1996 1998 2 22 24 Figur 1: Ku per okse etter modellbestanden midt i jakta (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall (grå sterk) samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). Figur 1 viser bra samanfall mellom kjønnsforholdet i den berekna bestanden og kjønnsforholdet observert i sett elg. Sett elg viser eit noe jamnare kjønnsforhold dei siste åra samanlikna med den berekna bestanden. Av figur 14 ser ein at frå år 2 har ein redusert jaktpresset på oksane, men at kyrne framleis har tydeleg mindre sjanse enn oksane for å bli skotne. I 24 var det litt tilbake til tradisjonelle tendensar, med auka trykk på oksane og mindre jaktpress på kyrne. Det er vanleg å ha ei målsetjing om 1,5 ku per okse, altså ein noko høgare del oksar enn nivået ein har i Sør-Aurdal per 24 både ut frå sett elg og berekningane frå aldersregistreringane. År 12
Produksjon og kondisjon Kjønnsforhold blant kalvar 1,8 Hankalvdel,6,4,2 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Figur 11: Del hanndyr i uttaket av kalv i perioden 1991 til 24. Dei grå strekane viser 95 % tryggleiksintervall for oksedelen blant kalvane (under føresetnad om lik sjanse for å skyte okse- og kukalvar). År Kalvproduksjon 1 2 Kalv per ku,8,6,4,2 1,8 1,6 1,4 1,2 Kalv per kalvku 1992 1994 1996 1998 2 22 24 År 1 Figur 12: Kalv per ku etter modellberekningane (svarte ruter) og sett elg (kryss). Kalv per kalvku frå sett elg med svarte firkantar. 95 % tryggleiksintervall med grå strekar. 13
Vektutvikling kalv og ungdyr 18 12 Kg 6 22 23 24 25 Figur 13: Snittvektar for kalvar og ungdyr (svarte ruter) i 23 og 24. +/- eit standardavvik med grå strek. Hannkalvdelen blant kalvane synast å ha vore aukande i Sør-Aurdal gjennom siste del av 9- talet og første del av 2-talet, og synast nå å ligge rundt 55 %. Det synast klart at i bestandar med god kondisjon og sunn hanndyrdel vert det født (klar) overvekt av hannkalvar. I fjorårets rapport vart det vist at hannkalvdelen i Sør-Aurdal på 8-talet låg opp mot 7 %! Kalv og ungdyrvekter (jamfør tabell 1 og 2 og figur 13) er brukbare og faktisk ein god del betra frå 23. Vektene i 24 ligg nesten på nivå med vektene frå Ringerike. Kalvproduksjonen (kalvraten) i Sør-Aurdal vart tydeleg redusert på første del av 199-talet. Frå å ha ein tilfredstillande kalvproduksjon vart både kalv per ku, og kalv per kalvku redusert til lågare nivå. Sett elg viser ein noe auka kalvproduksjon i 24, men kalvraten er mykje lågare enn ønskjeleg. År 14
Jaktpress Skutt av sett,5,4,3,2,1 1994 1996 1998 2 22 24 Figur 14: Sjanse for at ein okse blir skutt gitt at han blir sett ( svarte ruter ) og tilsvarande for kalvar (svarte kryss) og kyr (svarte firkantar) i perioden 1991 til 24 frå sett elg. År Figur 14 viser at oksar framleis har størst sjanse til å bli skutt gitt at dei blir sett. Skutt ku av sett ku har dei siste åra vore rundt 2 %. Erfaringsmessig fører dette oftast til reduksjon i tettheten. Ein merker seg likevel at denne indeksen falt att i 24, noe som viser at jegerane har blitt forsiktige med kyrne att. Ein ser og tydeleg at ein frå og med år 2 har begynt å spare på oksane, men at denne trenden er noko mindre klar dei to siste åra. Jegerane i Sør- Aurdal legg eit hardt jaktpress på kalvar. 15
Diskusjon og forvaltningsforslag Vurdering av berekningane Det er vist 95 % tryggleiksintervall i mange av berekningane. Dette intervallet legg til grunn kjente aldrar for alle skotne dyr i perioden 1995 til 24, noe ein ikkje har i Sør-Aurdal. I realiteten er berekningane meir usikre. Tryggleiksintervalla er likevel tatt med fordi dei gir eit klart uttrykk for at berekningane er usikre, nokon er svært usikre. Som ein ser er det dessverre slik at berekningane for 24 er meir usikre enn for tidlegare år. Ein ser at den berekna bestanden og sett elg avviker frå kvarandre med omsyn til kalvproduksjonen seint i perioden. Dette indikerer at berekningane ikkje er heil riktige. Samstundes synast kjønnsforholdet frå berekningane og sett elg ut til å stemme bra. Sett per dag stemmer svært bra med tetthetsutviklinga. Sett i høve til fjorårets berekningar 2 visar berekningane i år ein tynnare bestand. Med andre ord; i fjor berekna vi truleg for stor elgtetthet i Sør-Aurdal. Avvika mellom berekningane i fjor og i år ligg i overkant av 1 %. Renterekningsmetoden Ei enkel bestandsberekning (etter Hans Bergan, skogbrukssjef på Ringerike) kan gjerast etter følgjande metode (bare avhengig av sett elg og felt elg): Variablar og parametere: = Elgbestand etter jakt år 1 X 1 X 2 = Elgbestand etter jakt år 2 e = Tetthetsendring frå år 1 til 2 etter sett elg. e = " sett per dag " sett år2" " sett per dag per år1" dag år1" r = Kalvprosent i bestanden år 2 r = " sett kalv totalt år2" " sett ku + okse totalt år2" m = Naturleg vinterdødlegheit. m = 5 % K = Tal skotne elg år 2 (jaktuttak). 2 Gangsei, L.E. 24. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 23. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 16
Likningar: = X 1 X 2 + 1 1) *( e) X ( X * )*( + r) K 1 2) ( 1 m) 2 = 1 Ved å setje 2 inn i 1 får vi: K X = 1 * og med det: ( r e m m r) K * ( 1 + e) ( r e m m r) X = 2 * For Sør-Aurdal gir dette følgjande resultat: Tabell 3: Parametere i renterekningsmodellen og bestand før og etter jakt etter denne berekninga. 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 e,1 -,8 -,7 -,8 -,15,1,4 -,6 -,22 -,6 r,35,35,35,36,41,37,38,34,34,39 K 317 337 337 342 344 265 282 251 249 174 Etter jakt (X2) 1921 878 914 851 597 913 198 713 392 433 Før jakt 2238 1215 1251 1193 941 1178 138 964 641 67 Som ein ser er utslaga i denne berekningsmetoden store frå år til år. Sett per dag og den berekna bestanden viser ein stabilt minkande tetthet (jamfør figur 8). Renterekningsmetoden viser og ein minkande tetthet, av same storleik, men med større årlege utslag. Soleis stemmer den berekna bestanden godt med både sett elg og renterekningsmetoden. Om ein i tillegg ser på tal kalvar ein veit vart fødd i 22, dvs. minimum 164 (kalvar skote i 22 + åringar skote i 23 + 2,5-årimgar skote i 24) og samanliknar dette med berekna tal kalvar før jakt 22, 26, er det rimeleg å tenke seg at der har døydd 25 naturleg (ca. 5 % i to år), og dermed er om lag 7 attlevande 2,5-åringar. Alt i alt tyder samanlikningane med sett per dag, renterekningsmetoden og vurdering av tal kalvar født i 22 at berekningane viser den reelle trenden i bestandsutviklinga, og rett storleik på bestanden før jakt 25. Uttak 25 Vurderingane gjeld kommunen som eining, vi er sjølvsagt klar over at der finst regionale forskjellar. Det bør vere eit mål i Sør-Aurdal å auke kalvraten til opp mot nivået ein hadde rundt 199. Alt tyder på at produksjonsreduksjonen kom som ei følgje av den auka tettheten. Det synast som om tettheten er betydeleg redusert i Sør-Aurdal og ein såg små positive tendensar i kalvog ungdyrvekter, samt kalvraten i 24. Vi rår derfor til at ein stabiliserer bestanden fram mot 26. 17
For å oppnå dette rår vi til at ein tar ut rundt 175 elg i 25 som i 24. Det er viktig at ein held oppe presset på kyrne og igjen vert meir forsiktig med oksane. Vi vil og råde til at ein legg til rette for beiteregistreringar i Sør-Aurdal. Dette vil styrke vurderingsgrunnlaget i framtidas elgforvaltning og gje grunnlag for å vurdere om ein må redusere tettheten ytterlegare, eller om ein kan tillate seg å auke tettheten forsiktig att. Dei skotne eldre kyrne (minst 2,5 år gamle) i Sør-Aurdal 24 hadde ein snittalder på 6,5 år, noe som vanleg samanlikna med andre kommunar og burde tyde på at det ikkje er noe problem at kyrne er for unge. Tilsvarande var oksane i snitt 4,2 år, noe som samanlikna med andre kommunar er relativt lågt, men på line med mellom anna Ringerike. Tabell 4, 5 og 6 (neste side) viser dei berekna endringane i før jakt bestanden frå 24 til 26 med tre ulike uttak i 25. Tabellane byggjer på føresetnadar om,55 kalv per ku, 5 % vinterdødelegheit for alle alders- og kjønnsklasser og lik del hann- og hokalvar. Ein skal merkje seg at i tabellane er det endringa frå 24 til 26 som visast. 18
Tabell 4: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 på 15 dyr fordelt på 5 kalv 5 ku og 5 oksar (inkl. åringar). Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Jaktuttak 25 Før jakt 26 Kalv 159 169 166 Ku 322 38 31 Okse 195 172 172 Sum 677 649 64 Kalv 21 219 5 226 Ku 397 398 5 411 Okse 228 223 5 245 Sum 826 84 15 882 Kalv 254 271 29 Ku 471 493 526 Okse 266 284 327 Sum 99 149 1143 Endring 24-26 -5 % 7 % 15 % Tabell 5: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 som i 24. Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Kalv 159 169 164 Ku 322 38 298 Okse 195 172 153 Sum 677 649 615 Kalv 21 219 58 224 Ku 397 398 5 47 Okse 228 223 66 226 Sum 826 84 174 857 Kalv 254 271 287 Ku 471 493 523 Okse 266 284 38 Sum 99 149 1118 Jaktuttak Endring 24-25 Før jakt 26 26-9 % 4 % 13 % Tabell 6: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 på 25 dyr fordelt på 7 kalv 9 ku og 9 oksar (inkl. åringar). Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Jaktuttak 25 Før jakt 26 Kalv 159 169 14 Ku 322 38 254 Okse 195 172 125 Sum 677 649 518 Kalv 21 219 7 2 Ku 397 398 9 364 Okse 228 223 9 197 Sum 826 84 25 761 Kalv 254 271 263 Ku 471 493 479 Okse 266 284 28 Sum 99 149 122 Endring 24-26 -23 % -8 % 3 % 19
Konklusjon Det ser ut til at elgtettheten i Sør-Aurdal er jamt redusert med nær 5 % frå toppen tidleg på 199-talet. Uttaket på 174 elg i 24 vil truleg stabilisere bestanden fram mot jakta i 25. Vi rår til at ein held uttaket på om lag 175 elg også i 25, med større vekt på å skyte kyr, i særleg grad einslege kyr. Dette vil om lag stabilisere bestanden samt legge til rette for ein høgare del oksar i bestanden, dvs. rundt 1,5 ku per okse. Rådet i år er endra frå rådet i fjor av to grunnar. Tetthetsreduksjonen ser ut til å ha vore noe større enn vi berekna i fjor. Derfor har målsetjinga og blitt endra til stabilisering av tettheten. I fjor berekna vi at eit uttak på 2 dyr ville stabilisere tettheten, som ein ser er dette redusert til 175 dyr. Vi rår vidare til at ein legg til rette for beiteregistreringar for å skape eit betre forvaltningsgrunnlag i åra som kjem. Dette vil kunne gje svar på om ytterlegare reduksjon i tettheten er nødvendig, eller om ein kan auke tettheten forsiktig att. 2
Vedlegg 1: Aldersregistrerte oksar i Sør-Aurdal 24. 2: Aldersregistrerte kyr i Sør-Aurdal 24. 3 Aldersregistrerte hjort i Sør-Aurdal 24. 4: Transparentgrunnlag for figurane. 5: Rutine aldersregistrering av hjortevilt. 21
Vedlegg 1: Oksar 24 Reg. nr. Felt elg nr Kommune Vald Jaktleder 177 2 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 25 9 24 49,5 178 3 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 25 9 24 41,5 184 9 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 29 9 24 27,5 179 4 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 26 9 24 119 x 3 1,5 18 5 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 27 9 24 129 1,5 186 12 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 9 1 24 134 x 2 1,5 187 14 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 14 1 24 142 x 2 1,5 68 13 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 9 1 24 157 x 3 2,5 69 15 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 17 1 24 186 x 11 6,5 194 6 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 13 1 24 86,5 193 3 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 24 133 x 2 1,5 74 1 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 25 9 24 19 x 3 2,5 76 4 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 24 147 x 3 2,5 75 2 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 9 1 24 233 x 11 5,5 77 5 Sør-Aurdal 5 Sven Tore Feet 3 12 1 24 235 x 9 7,5 19 3 Sør-Aurdal 5 Ola Bech 6 23 1 24,5 71 1 Sør-Aurdal 5 Ola Bech 6 26 9 24 2 2,5 191 2 Sør-Aurdal 5 Geir Takvam 8 28 9 24 55,5 11 2 Sør-Aurdal 8 Sveinung Thorsrud 1 26 9 24 65,5 12 3 Sør-Aurdal 8 Sveinung Thorsrud 1 27 9 24 4,5 13 4 Sør-Aurdal 8 Sveinung Thorsrud 1 29 9 24 7,5 2 5 Sør-Aurdal 8 Sveinung Thorsrud 1 29 1 24 18 x 6,5 19 5 Sør-Aurdal 8 Geir Stensæter 2 24 1 24 61,5 17 2 Sør-Aurdal 8 Geir Stensæter 2 26 9 24 126 x 4 1,5 18 3 Sør-Aurdal 8 Geir Stensæter 2 29 9 24 16 x 2 1,5 5 4 Sør-Aurdal 8 Geir Stensæter 2 2 1 24 188 x 6 4,5 15 4 Sør-Aurdal 8 Olav Torbjørn Thorsrud 3 3 1 24 65,5 3 1 Sør-Aurdal 8 Olav Torbjørn Thorsrud 3 27 9 24 212 5 4,5 111 1 Sør-Aurdal 8 Rune Østgård 4 1 1 24 52,5 9 4 Sør-Aurdal 8 Rune Østgård 4 28 1 24 166 2 1,5 112 2 Sør-Aurdal 8 Rune Østgård 4 16 1 24 138 x 3 1,5 12 2 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 5 1 1 24 79,5 16 1 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 5 3 9 24 218 x 5 3,5 8 3 Sør-Aurdal 8 Ole Arne Øyhus 6 8 1 24 147 x 2 1,5 11 4 Sør-Aurdal 8 Ole Arne Øyhus 6 17 1 24 18 x 2 1,5 7 2 Sør-Aurdal 8 Ole Arne Øyhus 6 29 9 24 195 x 4 2,5 119 4 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 7 22 1 24 91,5 118 1 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 7 28 9 24 91 1,5 14 2 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 7 29 9 24 18 x 2 2,5 115 2 Sør-Aurdal 8 Tor Inge Dokken 8 27 9 24 77,5 114 1 Sør-Aurdal 8 Tor Inge Dokken 8 25 9 24 15 1,5 116 5 Sør-Aurdal 8 Tor Inge Dokken 8 3 1 24 158 1,5 117 3 Sør-Aurdal 8 Trygve Bakken 9 9 1 24 138 2 1,5 13 2 Sør-Aurdal 8 Trygve Bakken 9 1 1 24 177 4 2,5 12 1 Sør-Aurdal 8 Trygve Bakken 9 28 9 24 28 x 9 5,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 22
Reg. nr. Felt elg nr Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt 28 1 Sør-Aurdal 4 Gudbrand Asl. Strømmen 1 27 9 24 187 x 4 3,5 14 2 Sør-Aurdal 4 Finn Augdal 2 28 9 24 64,5 135 3 Sør-Aurdal 4 Finn Holm Olsen 6 28 9 24 125 x 6 1,5 136 4 Sør-Aurdal 4 Finn Holm Olsen 6 24 1 24 138 x 2 1,5 32 3 Sør-Aurdal 4 Øyvind Jordet 7 1 1 24 146 x 3 1,5 146 2 Sør-Aurdal 4 Erik Garthus 8 29 9 24 83,5 148 4 Sør-Aurdal 4 Erik Garthus 8 2 1 24 8,5 147 3 Sør-Aurdal 4 Erik Garthus 8 24 1 24 125 x 1,5 143 2 Sør-Aurdal 4 Jan Erik Cae 9 1 1 24 61,5 33 3 Sør-Aurdal 4 Jan Erik Cae 9 1 1 24 189 3,5 144 1 Sør-Aurdal 4 Johan Martiniussen 1 2 1 24 67,5 27 2 Sør-Aurdal 4 Ola Gladhaug 11 28 9 24 122 x 1,5 137 1 Sør-Aurdal 4 Ola Gladhaug 11 25 9 24 112 1,5 138 3 Sør-Aurdal 4 Ola Gladhaug 11 23 1 24 141 x 1,5 175 5 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 17 1 24 5,5 63 6 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 3 1 24 117 1,5 172 1 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 25 9 24 97 2 1,5 174 4 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 9 1 24 118 1,5 62 2 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 26 9 24 146 3 2,5 168 4 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 4 1 24 75,5 171 9 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 22 1 24 8,5 58 2 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 27 9 24 141 2 2,5 6 7 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 19 1 24 171 x 4 3,5 54 1 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 3 25 9 24 288 x 14 5,5 164 2 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 4 2 1 24 124 1,5 53 3 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 4 8 1 24 146 5,5 162 5 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 28 9 24 63,5 x 163 6 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 28 9 24 68,5 x 49 1 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 26 9 24 184 4 3,5 35 1 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 26 9 24 17 x 4 2,5 36 2 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 27 9 24 17 x 2 2,5 15 6 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 13 1 24 18 x 4 2,5+ 156 1 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 27 9 24 55,5 158 5 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 5 1 24 66,5 x 157 2 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 28 9 24 118 x 2 1,5 48 9 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 31 1 24 12 2 2,5 44 3 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 2 1 24 256 x 1 6,5 155 3 Sør-Aurdal 42 Mikael Mikkelsgård 4 3 1 24 74,5 154 1 Sør-Aurdal 42 Mikael Mikkelsgård 4 18 1 24 13 x 2 1,5 42 2 Sør-Aurdal 42 Mikael Mikkelsgård 4 23 1 24 182 x 8 4,5 151 2 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 25 9 24 66,5 64 1 Sør-Aurdal 42 Kjell Arne Eid 7 2 1 24 122 1 1,5 39 1 Sør-Aurdal 42 Henning Dunker 8 26 9 24 146 1 2,5 121 1 Sør-Aurdal 44 Lars Elsrud 2 26 9 24 45,5 122 2 Sør-Aurdal 44 Lars Elsrud 2 2 1 24 2 2,5+ 123 3 Sør-Aurdal 44 Lars Elsrud 2 3 1 24 23 2,5+ 19 3 Sør-Aurdal 44 Arne Storruste 3 23 1 24 23 x 13 5,5 127 6 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 15 1 24 67,5 2 1 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 27 9 24 286 x 8 5,5 24 1 Sør-Aurdal 44 Thomas Strandbråten 6 25 9 24 24 x 9 8,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 23
Vedlegg 2: Kyr 24 Reg. nr. Felt elg nr.nr Kommune Vald Jaktleder 66 1 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 25 9 24 161 1 4,5 67 1 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 2 1 24 149 x 7,5 181 6 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 27 9 24 51,5 182 7 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 28 9 24 11 1,5 183 8 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 28 9 24 45,5 185 11 Sør-Aurdal 1 Bjarne Berg 1 2 1 24 11 1,5 7 1 Sør-Aurdal 5 Henning Dunker 1 26 9 24 138 x 3,5 73 1 Sør-Aurdal 5 Knut Andreassen 4 27 9 24 132 2,5 192 2 Sør-Aurdal 5 Knut Andreassen 4 7 1 24 58,5 189 2 Sør-Aurdal 5 Ola Bech 6 9 1 24 7,5 188 1 Sør-Aurdal 5 Stein Gulsrud 7 3 9 24 124 1,5 72 1 Sør-Aurdal 5 Geir Takvam 8 25 9 24 18 3,5 1 1 Sør-Aurdal 8 Sveinung Thorsrud 1 25 9 24 155 2,5 16 1 Sør-Aurdal 8 Geir Stensæter 2 25 9 24 5,5 14 2 Sør-Aurdal 8 Olav Torbjørn Thor 3 3 9 24 94 1,5 4 3 Sør-Aurdal 8 Olav Torbjørn Thor 3 29 1 24 167 1,5 113 3 Sør-Aurdal 8 Rune Østgård 4 26 1 24 74,5 17 3 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 5 3 1 24 164 3,5 6 1 Sør-Aurdal 8 Ole Arne Øyhus 6 26 9 24 152 4,5 15 3 Sør-Aurdal 8 Bjørn Sørumshagen 7 1 1 24 215 6,5 11 4 Sør-Aurdal 8 Tor Inge Dokken 8 3 1 24 14 2,5 1 3 Sør-Aurdal 8 Tor Inge Dokken 8 28 9 24 18 6,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 24
Reg. nr. Felt elg nr.nr Kommune Vald Jaktleder 29 2 Sør-Aurdal 4 Gudbrand Asl. Strøm 1 28 9 24 134 1,5 139 1 Sør-Aurdal 4 Finn Augdal 2 26 9 24 76,5 3 3 Sør-Aurdal 4 Finn Augdal 2 28 9 24 16 x 1 6,5 132 1 Sør-Aurdal 4 Gunnar Klemmetsru 5 1 1 24 56,5 26 2 Sør-Aurdal 4 Gunnar Klemmetsru 5 3 1 24 174 4,5 133 1 Sør-Aurdal 4 Finn Holm Olsen 6 25 9 24 5,5 134 2 Sør-Aurdal 4 Finn Holm Olsen 6 25 9 24 118 1,5 141 1 Sør-Aurdal 4 Øyvind Jordet 7 1 1 24 68,5 31 2 Sør-Aurdal 4 Øyvind Jordet 7 8 1 24 136 1,5 145 1 Sør-Aurdal 4 Erik Garthus 8 26 9 24,5 34 5 Sør-Aurdal 4 Erik Garthus 8 3 1 24 182 x 1 5,5 142 1 Sør-Aurdal 4 Jan Erik Cae 9 3 9 24 148 1,5 173 3 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 27 9 24 49,5 176 7 Sør-Aurdal 41 Kjersti Storruste 1 31 1 24 45,5 57 1 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 25 9 24 172 2,5 59 6 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 12 1 24 198 3,5 61 1 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 25 1 24 164 7,5 167 3 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 28 9 24 52,5 169 5 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 9 1 24 7,5 17 8 Sør-Aurdal 41 Ole Arne Huset 2 2 1 24 123 1,5 55 2 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 3 3 9 24 221 7,5 56 3 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 3 24 1 24 142 12,5 52 1 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 4 26 9 24 195 5,5 165 4 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 4 9 1 24 72,5 166 5 Sør-Aurdal 41 Martin Aaslie 4 22 1 24 66,5 5 3 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 28 9 24 16 x 1 13,5 51 7 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 3 9 24 16 6,5 16 4 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 28 9 24 119 1,5 161 2 Sør-Aurdal 42 Arvid Nørstebøen 1 28 9 24 65,5 149 4 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 2 1 24 6,5 37 3 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 3 9 24 15 3,5 38 5 Sør-Aurdal 42 Finn Dalen 2 2 1 24 16 x 1 11,5 46 6 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 11 1 24 137 2,5 45 4 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 2 1 24 15 3,5 47 8 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 17 1 24 165 3,5 159 7 Sør-Aurdal 42 Espen Nerødegård 3 13 1 24 5,5 43 4 Sør-Aurdal 42 Mikael Mikkelsgård 4 3 1 24 17 x 1 5,5 153 5 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 17 1 24 68,5 152 4 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 15 1 24 15 1,5 4 1 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 25 9 24 137 2,5 41 3 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 25 9 24 19 x 1 15,5 65 2 Sør-Aurdal 42 Kjell Arne Eid 7 24 1 24 113 7,5 124 4 Sør-Aurdal 44 Lars Elsrud 2 17 1 24 5,5 125 2 Sør-Aurdal 44 Arne Storruste 3 23 1 24 7,5 18 1 Sør-Aurdal 44 Arne Storruste 3 6 1 24 2 15,5 126 3 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 29 1 24 72,5 128 7 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 17 1 24 77,5 22 4 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 3 1 24 163 2,5 23 5 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 1 1 24 159 4,5 21 2 Sør-Aurdal 44 Olav Iversen 5 27 9 24 191 9,5 13 3 Sør-Aurdal 44 Thomas Strandbråte 6 1 1 24 65,5 129 2 Sør-Aurdal 44 Thomas Strandbråte 6 25 9 24 137 1,5 131 5 Sør-Aurdal 44 Thomas Strandbråte 6 29 1 24 133 1,5 25 4 Sør-Aurdal 44 Thomas Strandbråte 6 3 1 24 17 2,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 25
Vedlegg 3: Hjort 24 Reg. nr. Felt elg nr.nr Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Felt dag Felt måned 33 1 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 11 1 24 4 1,5 23 Hind 31 Sør-Aurdal 42 Kjell Arne Eid 7 26 1 24 92 1 5,5 1999 Bukk 32 2 Sør-Aurdal 42 Mikkel Eid 6 11 1 24 75 8 2,5 22 Bukk 34 4 Sør-Aurdal 8 Ole Arne Øyhus 6 3 9 24 75 x 8 2,5 22 Bukk 35 Sør-Aurdal 42 Per Ivar Stensæter 8 2 11 24 11 x 14 5,5 1999 Bukk Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Fjølgevir Stanggevir Antall tagger Alder Tvillingkalv Født år Merknad 26
Vedlegg 4: Transperentgrunnlag. 27
Gevirutvikling 14 12 1 Tal taggar 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Alder Gjennomsnittleg tal taggar for aldersgruppene 1,5 år til 9,5 år + for oksar skote i Sør-Aurdal i 24 (n = 118). Grå strek viser +/- eit standardavvik. 28
Vektutvikling 35 3 25 Kg 2 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder Vektutvikling for oksar (n=217) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 29
Samanlikning gevir 12 1 Tal taggar 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Alder Snittal taggar hjå oksar etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-24, n=283) med X. 3
Samanlikning vekt 3 25 2 Kg 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder Figur 5 Snittvekter hjå oksar etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-24, n=4322) med X. 31
Vektutvikling 3 25 2 Kg 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder Vektutvikling for kyr (n = 174) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 32
Samanlikning vekt 25 2 15 Kg 1 5 2 4 6 8 1 Alder Snittvekter hjå kyr etter alder. Sør-Aurdal med svarte ruter, og Ringerike (1988-3, n=35) med X. 33
Elgtetthet 2,8 Tal elg midt i jakta 15 1 5,6,4,2 Sett per dag 24 23 22 21 2 1999 1998 1997 1996 1995 År Berekning av totalt tal elg midt i jakta i Sør-Aurdal i perioden 1995 til og med 24 med svarte ruter. 95 % tryggleiksintervall (det er 95 % sikkert at den reelle verdien ligg i dette intervallet) er vist med grå strek. Sett elg per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høgre side). 34
Elgtetthet,8,7,6 Sett per dag,5,4,3,2,1, 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 År Samanlikning mellom sett per dag for Sør-Aurdal med svart trendline og svarte ruter og Ringerike med grå trendline og grå X.. 35
Kjønnsforhold 3 2,5 Ku per Okse 2 1,5 1,5 1994 1996 1998 2 22 24 Ku per okse etter modellbestanden midt i jakta (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall (grå sterk) samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). År 36
Kjønnsforhold blant kalvar 1,8 Hankalvdel,6,4,2 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Del hanndyr i uttaket av kalv i perioden 1991 til 24. Dei grå strekane viser 95 % tryggleiksintervall for oksedelen blant kalvane (under føresetnad om lik sjanse for å skyte okse- og kukalvar). År 37
Kalvproduksjon 1 2 Kalv per ku,8,6,4,2 1,8 1,6 1,4 1,2 Kalv per kalvku 1992 1994 1996 1998 2 22 24 År 1 Kalv per ku etter modellberekningane (svarte ruter) og sett elg (kryss). Kalv per kalvku frå sett elg med svarte firkantar. 95 % tryggleiksintervall med grå strekar. 38
Vektutvikling kalv og ungdyr 18 12 Kg 6 22 23 24 25 År Snittvektar for kalvar og ungdyr (svarte ruter) i 23 og 24. +/- eit standardavvik med grå strek.. 39
Skutt av sett,5,4,3,2,1 1994 1996 1998 2 22 24 År Sjanse for at ein okse blir skutt gitt at han blir sett ( svarte ruter ) og tilsvarande for kalvar (svarte kryss) og kyr (svarte firkantar) i perioden 1991 til 24 frå sett elg. 4
Vedlegg 5: RUTINE ALDERSREGISTRERING AV HJORTEVILT Ansvarlig for rutinen: Lars Erik Gangsei Rutinen beskriver handlingsmønsteret fra hjortevilttenner er mottatt i tannkonvolutter. Innsamling av tenner i tannkonvolutter er gjort greie for i en egen prosedyre (Dokument 4.13, Prosedyre for innsamling av hjortevilttenner ). Materiell Utstyr: -Leitz kryostat 172 Digital -16 cm C-profil kniver (Sendes Tamro med. lab, Skårersletta 55, 1473 Lørenskog for sliping) -Mikroskop, Zenith Ultra 4L - Tuber beståande av PVC-rør (3 mm) i ca. 5 cm lange stykker, dekka av gasbind festa med strikk i den eine enden og fortløpende nummerert med vannfast tusj. Frå venstre: Leitz kryostat, mikroskop og tuber med nummer, gasbind og strikk. Forbruksmateriell og kjemikalier: Chemi-Teknik as, Tvetenveien 3, 666 Oslo leverer følgende: -Saltsyre 37 % PA -Hematoxylin II i.h.t. Gill -OCT-Compound -Aquamount Gurr -Objektglasset (Elka Objektträger No. 246) -Dekkglass (No.99) -Preparatkasser, plast, 1 objekt/ kasse Behandling av kjemikalier foregår etter retningslinjer beskrevet i HMS-plan (dokument 2.2). Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / 1.11.24 Revidert dato: LEG /1.11.24 Versjon 1 41
Punktvis beskrivelse av handlingsmønsteret: Det skal foreligge prosjektbeskrivelse og arbeidsavtale (Basert på dokument 4.1/2/6 og 4.7). Disse skal foreligge hos daglig leder og i elektronisk form i mappe med følgende plassering: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Oppdragsgiver / Årstall For mindre parti med tenner (<5 stk.) som kommer inn uten avtale følges samme rutine, men disse opplysninger lagres til slutt under samlemappa: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Diverse 1) Opprettelse av oppdragsperm : Det opprettes en perm for dokument tilhørende oppdraget, merka: Aldersregistrering + Årstall + Oppdragsgiver. Flere oppdragsgivere kan plasseres i samme perm med skilleark. 2) Opplysninger fra tannkonvoluttene Opplysningene fra tannkonvoluttene legges inn i ei excellfil med navnet: Tenner i syre + dato og plasseres under: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal for fila finner man på samme plassering: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal-Tenner i syre.xlt Tabellen under er klippt ut fra fila, felt med x fylles ut v.h.a. opplysninger fra tannkonvoluttene, dersom det mangler opplysninger settes tabellkollonnen åpen: Reg. nr. Felt elg nr Kjønn Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv x x x x x x x x x x x x x x x x x Tube nr Tippa alder 3) Visuell sortering, registreringsnummer og tubenummer, tippe alder. Etter at opplysningene er lagt inn taes tennene ut av konvolutten. Fra alle dyr som er gitt alderskategori 2,5 år eller eldre legges ei tann i ei ledig tube. For tannsett hvor det på konvolutten er kryssa av for at dyret er 1,5 år, men hvor tennene ser ut til å stamme fra et eldre dyr (tydelige slitekanter, tannstein, mye kalk i rota eller tydelige brune streker i emaljen) legges også en tann i ledig tube. Tennene som legges i tuber gies fortløpende registreringsnummer fra 1 og oppover (starter på 1 for hver oppdragsgiver). Nummeret føres inn under kolonna Reg. nr. i i registreringsfila og skrives i øvre høyre hjørne av tannkonvolutten. Tubenr. og tippa alder (visuelt) legges inn i registreringsfila, jamfør tabellen under pkt. 2. For kalver og dyr som er oppgitt å være 1,5 år (og tennene visuelt ser ut til å være det) legges det ikke tenner i tuber. Alderne registreres direkte i registreringsfila (jamfør tabell under pkt. 2). Disse tennene gis et fortløpende registreringsnummer fra 11 Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / 1.11.24 Revidert dato: LEG /1.11.24 Versjon 1 42
(eventuelt 21 eller 31 slik at registreringsnummera for eldre dyr (tannprøver) kan nummereres fra 1 og oppover uten dobbeltnummerering). Registreringsnummeret føres som for eldre dyr i registreingsfila og på tannkonvolutten. Tannkonvolutter med registreringsnummer og gjenverende tenner legges fortløpende i pappesker merka med oppdragsgiver og årstall. 4) Dekalsinering: 5) Snitting 6) Farging 7) Skylling Tennene blir dekalsinert ved å bruke ca. 5 % saltsyreløsning. 6 deler vann og 1 del saltsyre 37 % PA blandes. Syra blandes i friluft. Vernebriller, frakk og hansker brukes. Husk: Syre i vann går an, vann i syre er uhyre. Vanlige plastbøtter brukes til å ha syreløsningen i. Tubene med tennene settes i syreløsningen. Tennene kontrolleres daglig ved å kjenne med fingrene på dem om de er myke nok. Vernebriller, hansker og frakk skal brukes. Når der ikke lenger er hardt bein igjen i tennene settes de i vannbad med gjennomstrømning i minst 1 døgn. Øvre del av tanna (den emaljerte delen) blir skjært bort med skalpell. Tannrota snittes på langs ved hjelp av kryostaten. Tannrota festes til objektbordet ved hjelp av OCT- Compound og nedfrysning til ca 25 C. 4-6 snitt med innstilling 2/ 1 mm tas fra sentrum av tanna og legges tilbake i samme tube. Tuben med snitta settes til farging i Hematoxylinløsning II i.h.t Gill i 3 minutter. Etter 3 minutter taes tuba opp og settes i vannbad med gjennomstrømming. Skyllinga holder på over minst ei natt. 8) Lage preparat Gasbindet i bunnen av tuben taes av og snitta vaskes ut av dette/ bunnen av tuben i et grunnt (ca 5 mm) vannbad. Alle snitt fjernes fra tuben/ gasbindet (kontrolleres visuelt) og gasbindet festes til tuben igjen med strikk og på vranga. Reg. nummeret til tanna i den aktuelle tuba finnes fra fila Tenner i syre + dato og overføres til objektglasset med vannfast tusj. Oppdragsgivers initialer skrives på på før reg. nummeret, og årstall under nummeret. Fra vannbadet overføres 3-5 snitt til objektglasset. En stor dråpe aquamont Gurr legges oppå snitta og et dekkglass klemmes fast. Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / 1.11.24 Revidert dato: LEG /1.11.24 Versjon 1 43
9) Avlesning Preparata leses av med mikroskop. Antall åringer i tannsementen avleses og alderen er lik antall åringer + 1,5 (jamfør f. eks. Grue, H. & Jensen, B. 1979. Review of the formation of Incremental Lines in Tooth Cementum of Terrestrial Mammals. Communucation no. 162 from Viltbiologisk Station, Kalø, 841 Rønde, Denmark.). Alderen føres inn i registreringsfila. Preparatet legges i preperatboks som merkes med oppdragsgiver og årstall. Fra venstre: Mikroskopsnitt med åringer, preparat med merking, preparatkasse med preparat. 1) Rådatafil Opplysningene fra Regsitreringsfila legges over til ei rådatafil hvor kyr og okser er skillt fra hverandre på egne regneark, med tilhørende opplysninger. Tubenr. og tippa alder overføres ikke rådatafila. Rådatafila gis navnet: Rådata + oppdragsgiver + årstall.xls. Eksempel: Rådata Fyresdal 23.xls. Fila med opplysninger passordbeskyttes. Fila lagres under: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Oppdragsgiver / Årstall Mal for rådatafila finner man på: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal-rådata.xlt Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / 1.11.24 Revidert dato: LEG /1.11.24 Versjon 1 44
I hvilken systemsammenheng er rutinen plassert: Rutinen er plassert under prosessen Produkssjonstyring. Hvem kan godkjenne og endre rutinen: Daglig leder godkjenner rutinen. Lars Erik Gangsei har ansvaret for å foreslå eventuelle endringer i rutinen. Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / 1.11.24 Revidert dato: LEG /1.11.24 Versjon 1 45