Pressehefte Revidert budsjett 2007 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2007
INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2007: Norsk økonomi inne i en høykonjunktur 4 Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 11 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet 16 Retningslinjer for statens kjøp av Kyoto-kvoter 18 Reduksjon i passgebyret for barn 20 Offentleggjering av skattelister 22 Endringar i artistskattelova 23 Tollova blir skjerpa i kampen mot piratkopiar 24 Moms på inngangsbilletter til striptease 25 Ny individuell pensjonsordning 26 Finansministerens lysark 27 Revidert nasjonalbudsjett på internett: http://www.statsbudsjettet.dep.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin.html?id=216 Pressemeldinger på internett: http://www.statsbudsjettet.dep.no/revidert-2007/satsinger/ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger.html?id=235 Press Releases on the Internet: http://www.statsbudsjettet.dep.no/revidert-2007/english/ http://www.regjeringen.no/en/dep/fin.html?id=216 Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
4 Pressemelding Nr.: 34/2007 Dato: 15.05.07 Kontaktperson: Nina Bjerkedal, telefon 22 24 45 00/ mobil 48 09 96 84 Knut Moum, telefon 22 24 45 26/ mobil 48 09 97 12 Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2007: Norsk økonomi inne i en sterk høykonjunktur Etter over tre år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er Norge inne i en markert høykonjunktur. Det har aldri vært flere i arbeid, og arbeidsledigheten er den laveste på nærmere 20 år. - Ved revisjonen av budsjettet for 2007 legger Regjeringen vekt på å bidra til at den positive utviklingen kan fortsette, sier finansminister Kristin Halvorsen. Vi har hatt høy økonomisk vekst i Norge i flere år. Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet har gitt grunnlag for en sterk vekst i husholdningenes inntekter. Samtidig har høy produktivitetsvekst og en kraftig oppgang i verdensøkonomien bidratt til god lønnsomhet i norsk næringsliv. - Utviklingen i norsk økonomi er svært gledelig. Arbeidsledigheten går ned i hele landet, og nedgangen omfatter alle aldersgrupper. Den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet øker mulighetene for at flere kan få fotfeste i yrkeslivet. Dette er bra både for den enkelte og for landet, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Samtidig er kapasitetsutnyttelsen i økonomien høy. Så langt har arbeidsinnvandring bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft i flere næringer. Nå melder stadig flere bedrifter om kapasitetsbegrensninger. I en slik situasjon er det fare for en kostnadsvekst som det over tid kan bli vanskelig å leve med for de konkurranseutsatte næringene. Regjeringen vil derfor holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, understreker finansminister Kristin Halvorsen. Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
5 Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2007 er: Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 3,2 milliarder kroner, fra 71 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 67,8 milliarder kroner i revidert budsjett. Revisjonen innebærer at bruken av oljepenger kommer ned i 3,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland. 2007 ligger dermed an til å bli det første året etter innføringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn forventet fondsavkastning. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 prosent. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3¾ prosent fra 2006 til 2007. Dette er ¾ prosentpoeng mer enn i vedtatt budsjett. Oppjusteringen av utgiftsveksten må ses i sammenheng med at utgiftene i statsregnskapet for 2006 ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget for kommunesektorens inntekter i 2007 er oppjustert med 1,3 milliarder kroner reelt i forhold til saldert budsjett. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås til 0,5 prosent, eller knapt 1,3 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 2006. For 2006 anslås nå den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter til hele 12,8 milliarder kroner, tilsvarende 5,6 prosent. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 er 38,8 milliarder kroner, om lag 15,3 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 301 milliarder kroner i 2007, 63,5 milliarder kroner under nivået i saldert budsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at anslaget for oljeprisen er satt ned, fra 390 kroner pr. fat i saldert budsjett til 370 kroner pr. fat nå, samtidig som anslaget for petroleumsproduksjonen er redusert med vel 9 prosent. Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til i underkant av 263 milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 38,8 milliarder kroner er trukket fra. Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 338 milliarder kroner i 2007. Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 2 273 milliarder kroner ved utgangen av 2007. Samtidig anslås statens pensjonsforpliktelser i folketrygden til nesten 4 200 milliarder kroner ved utgangen av 2007.
6 Nøkkeltall for norsk økonomi Høy aktivitet i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Den årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge har vært om lag 4½ prosent i tre år. Lave renter og sterk inntektsvekst har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig har god lønnsomhet og høy kapasitetsutnyttelse bidratt til en betydelig vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. En kraftig økning i oljeinvesteringene har også trukket innenlandsk etterspørsel opp. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¾ prosent i 2007, ¾ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslagene innebærer at 2007 blir det fjerde året på rad med vekst klart over trend. Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked Den sterke oppgangen bidrar til at stadig flere personer kommer i jobb, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Det siste året har sysselsettingen økt med om lag 70 000 personer. For 2007 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer, mot 30 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, til 2½ prosent av arbeidsstyrken. Til tross for høy arbeidsinnvandring melder nå stadig flere bedrifter om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Utviklingen i arbeidsmarkedet framover vil i stor grad avhenge av i hvilken grad det lar seg gjøre å mobilisere ytterligere arbeidskraftreserver, enten fra arbeidsinnvandring, fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet eller fra deltidsansatte som kan arbeide mer. Høyere lønnsvekst Tilstrammingen i arbeidsmarkedet har bidratt til økende lønnsvekst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at den gjennomsnittlige årslønnsveksten økte fra 3,3 prosent i 2005 til 4,1 prosent i 2006. På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør, er gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2007 anslått til 4¾ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget forutsetter blant annet at lønnsveksten for grupper som får sin lønn basert på lokale forhandlinger blir om lag på linje med resultatet for de avsluttede oppgjørene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til vel 3 prosent i år. Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke sterkere enn hos våre handelspartnere. Fortsatt lav prisstigning Høyere vekst i lønnskostnadene forventes å bidra til at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) tar seg opp fra 0,8 prosent i 2006 til 1½ prosent i 2007. Nedgang i elektrisitetsprisene ser ut til å trekke veksten i konsumprisene (KPI) ned fra 2,3 prosent i fjor til ¾ prosent i inneværende år. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007.
7 Sterk vekst også internasjonalt Veksten i verdensøkonomien har vært sterk de siste årene. Også framover ventes det en solid vekst internasjonalt. I USA bidrar fall i boliginvesteringene til at veksten vil bremse noe opp fra i fjor, mens veksten ventes å holde seg oppe i euroområdet og i Japan. I Kina og India er den økonomiske veksten fortsatt høy. Veksten i verdensøkonomien samlet antas å avta fra om lag 5½ prosent i fjor til litt under 5 prosent i år. For Norges handelspartnere legges det til grunn at BNP-veksten avtar fra 3¾ prosent i fjor til 3¼ prosent i år. Fortsatt høy oljepris Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje og oppgang i prisene. Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat som gjennomsnitt for 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, 20 kroner mindre enn i vedtatt budsjett for 2007.
8 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner Regnskap Anslag 2005 2006 2007 Totale inntekter... 860,8 994,9 979,3 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet... 297,0 376,6 322,7 1.1 Skatter og avgifter... 168,8 217,3 183,9 1.2 Andre petroleumsinntekter... 128,2 159,3 138,8 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter... 563,8 618,3 656,6 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge... 517,9 562,5 601,8 2.2 Andre inntekter... 45,9 55,9 54,8 Totale utgifter... 650,1 683,5 716,7 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 21,4 21,2 21,3 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet... 628,6 662,3 695,4 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland... 210,8 311,4 262,6 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten... 275,5 355,4 301,4 = Oljekorrigert overskudd... -64,8-44,0-38,8 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 70,6 57,4 38,8 = Overskudd på statsbudsjettet... 5,8 13,4 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland... 205,0 298,0 262,6 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 1... 36,9 64,1 75,7 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond... 247,6 375,5 338,3 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland 2... 1 390 1 783 2 160 Markedsverdien av Statens pensjonsfond 2,3... 1 473 1 890 2 273 1. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2005 viser tabellen kun til det tidligere Statens petroleumsfond. 2. Ved utgangen av året. 3. Inkluderer kapitalen i Folketrygdfondet for 2005, ekskl. kontolånene til staten. Kilder: Statistisk sentralbyrå og.
9 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før. Mrd. kroner 2006 1) 2006 2007 Faste 2004-priser: Privat konsum 873,3 4,3 4,0 Offentlig konsum 415,0 2,2 3,1 Bruttoinvesteringer i fast kapital 404,1 8,9 6,1 Oljeutvinning og rørtransport 99,7 9,1 5,0 Bedrifter i Fastlands-Norge 137,3 10,5 7,5 Boliginvesteringer 91,9 6,4 5,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 575,5 4,5 4,3 Eksport 997,0 1,5 1,5 Herav: Råolje og naturgass 496,2-5,4-3,6 Tradisjonelle varer 271,7 6,5 4,8 Import 613,9 9,1 5,9 Herav: Tradisjonelle varer 404,3 10,6 6,0 Bruttonasjonalprodukt 2 148,0 2,9 2,5 Herav: Fastlands-Norge 1 563,1 4,6 3,7 Fastlands-Norge uten el. 1 513,2 5,0 3,8 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer.. 3,1 2,1 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå).. 3,4 2,5 Årslønn.. 4,1 4¾ Konsumprisindeksen (KPI).. 2,3 ¾ KPI-JAE 2).. 0,8 1½ Oljepris, kroner pr. fat.. 412 370 Driftsbalansen (pst. av BNP).. 16,7 12,9 Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt.. 1,4 1,8 1) Foreløpige nasjonalregnskapstall. 2006-kroner. 2) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer. Kilder: Statistisk sentralbyrå og.
10 Norsk økonomi A. BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Endring fra året før 1 000 Prosent 8 personer 80 6 4 BNP for Fastlands-Norge (venstre akse) Sysselsatte personer (høyre akse) 60 40 2 500 2 450 2 400 B. Sysselsetting og arbeidsstyrke. 1 000 personer Arbeidsstyrke Sysselsetting 2 500 2 450 2 400 2 20 2 350 2 350 0 0 2 300 2 300-2 -20 2 250 2 250-4 1999 2001 2003 2005 2007-40 2 200 2 200 1999 2001 2003 2005 2007 8 6 4 2 C. Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) Registrert ledige 0 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 8 6 4 2 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 D. Spotpris på Brent Blend. Kroner pr. fat 50 Anslag 0 0 0 2007 1999 2001 2003 2005 2007 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV og.
11 Pressemelding Nr.: 35/2007 Dato: 15.05.07 Kontaktperson: Morten Baltzersen, telefon 22 24 43 00 / mobil 97 78 74 86 Runar Malkenes, telefon 22 24 41 09 / mobil 95 21 42 83 Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 Innenfor redusert bruk av oljepenger med 3,2 milliarder kroner har Regjeringen funnet rom for å prioritere flere viktige områder. Det foreslås økte bevilgninger til barn, unge og opplæring, til styrket miljøinnsats og til tiltak i distriktene. Bevilgningene til flere regelstyrte utgiftsordninger foreslås endret som følge av ny informasjon. Norsk økonomi går godt. De sykdomsrelaterte utgiftene under folketrygden vokser mindre enn lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor. Samtidig blir statens inntekter fra utbytter og skatter og avgifter høyere enn antatt, også når det korrigeres for effekten av høykonjunkturen. For å legge et grunnlag for en fortsatt gunstig økonomisk utvikling, legger Regjeringen vekt på at en betydelig del av handlingsrommet som følger med høyere inntekter og lavere regelstyrte utgifter brukes til å redusere bruken av oljepenger. Samtidig er det funnet rom for å øke bevilgningene til noen prioriterte formål. Regjeringens mål er at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som gir grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en ordning med gratis frukt og grønnsaker til alle elever på skoler med ungdomstrinn (det vil si ungdomsskoler med 8.-10. trinn og kombinerte skoler med 1.-10. trinn) fra skolestart høsten 2007. Utgiftene er beregnet til 87 millioner kroner i år. Det foreslås også å styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen slik at flere elever kan få veiledning til å ta bevisste valg om videre utdanning. Målsettingen er at flere elever skal fullføre videregående opplæring. Regjeringen prioriterer også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat. Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
12 Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2006 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2007 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2006 og 2007 på til sammen 38 800 heldagsplasser, fordelt med 16 100 plasser i 2006 og 22 700 plasser i 2007. Det er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) økes med 370 millioner kroner som følge av dette. Dette er den sterkeste veksten i antall barnehageplasser noensinne, noe som betyr et steg nærmere full dekning. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til det statlige barnevernet med 240,2 millioner kroner som følge av flere barn under omsorg og økte utgifter til barnevernstiltakene. Bevilgningen til utstyrsanskaffelser reduseres med 20 millioner kroner. Netto øker utgiftene med 220,2 millioner kroner. Regjeringen prioriterer miljøtiltak. På samferdselsområdet foreslås det økte bevilgninger til kollektivtransport i byene og i distriktene, investeringer i jernbanelinjen og til nye gang- og sykkelveger. På Miljøverndepartementets budsjett prioriteres blant annet bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, bevaring av sukkertareskogen utenfor kysten, villreinsenteret på Hjerkinn og nye prosjekter i Artsdatabanken. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet. Videre foreslår Regjeringen til sammen 345 millioner kroner i økte utgifter knyttet til oppryddings- og sikringsarbeid i Hanekleiv- og Løkentunnelen, samt mindre arbeid i andre tunneler i Vestfold og til ekstra inspeksjoner av tunneler i Norge. Bevilgningene til politiet foreslås økt, med vekt på Oslopolitiets ressurser. Ny informasjon om utgiftsutviklingen i folketrygdens tilsier at utgiftsanslagene reduseres med til sammen 2,1 milliarder kroner. Nye anslag for det sykefraværet som folketrygden dekker, bidrar alene til å redusere utgiftene med 0,8 milliarder kroner, mens utgiftene til andre sykdomsrelaterte stønadsordninger (attføring, rehabilitering og uførestønader) settes ned med 0,9 milliarder kroner. Folketrygdens utgifter til helseformål anslås nå til knapt 0,6 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett. Det er særlig utgiftene til legemidler som anslås lavere enn tidligere. I motsatt retning trekker noe høyere utgifter til foreldrepenger og tekniske hjelpemidler. Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte utgiftsordninger tilsier ny informasjon endrede bevilgninger i forhold til saldert budsjett, uten at dette gir uttrykk for nye politiske prioriteringer. Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning, Norges bidrag til finansieringsordningene i det utvidede EØS og til CO2-håndtering foreslås redusert, mens ny informasjon innebærer at bevilgningene til blant annet sysselsettingstilskudd til sjøfolk og merverdiavgiftskompensasjon til kommunene foreslås økt.
13 Økt anslag for lønnveksten fra 2006 til 2007 og høyere lønnsvekst i 2006 enn lagt til grunn i for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp i fjor vår, bidrar til økte utgifter til lønns- og trygdeoppgjør i år. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for bevilgningene i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med om lag 1,6 milliarder kroner. De strukturelle skatte- og avgiftsinntektene øker med 2,5 milliarder kroner, mens øvrige inntekter øker med 2,1 milliarder kroner. Av dette bidrar økte ubyttebetalinger med til sammen vel 1,3 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra særlig Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA og Statnett SF. Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2007 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 2007-budsjettet som allerede er fremmet for Stortinget.
14 Tabell: Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2007 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Millioner kroner Mill. kroner Økte utgifter fremmet for Stortinget tidligere i år 1 154 Regionale helseforetak mv. 800 Opprydding etter forliset av lastebåten "Server 226 NATOs uformelle utenriksministermøte 65 Justeringer i tilskuddene til frittstående skoler 21 Økte bevilgninger til utlendingsforvaltningen 43 - Økte inntekter fremmet for Stortinget tidligere i år 25 Økte gebyrinntekter utlendingssaker 25 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen 279 Barnehager 374 Rassikring i tunneler mv. 345 Statlig forvaltning av barnevernet 220 Kompensasjon for merverdiavgift til kommunene 200 Styrker i Libanon og Afghanistan 190 Sysselsettingstilskudd til sjøfolk 150 Bredbånd - Høykom 100 Rentekompensasjon for skoleanlegg, kirkebygg, sykehjemsplasser mv. 102 Tilskudd til Statens pensjonskasse 94 IKT-investeringer knyttet til NAV-reform og pensjonsreform 90 Ny ordning med gratis frukt og grønnsaker i skolen 87 Politiet og Økokrim 77 Omstillingsmidler Vanylven, Meråker og Gamvik 55 Belønningsordningen for kollektivtrafikk 47 Miljøformål på Miljøverndepartementets budsjettområde 44 Forsøk med utvidet skoledag, leksehjelp, fysisk aktivitet og skolemat 23 Riksvegferjer 20 Reservekraftanlegg Svalbard 20 Anslagsendringer i folketrygden -2 058 CO2-håndtering -520 Statens lånekasse for utdanning - stipend og rentestønad -486 Finansieringsordningene, EØS -440 Faseforskyving byggeprosjekter, netto -126 Arbeidsmarkedstiltak -110 Opplæring for voksne innvandere, netto -103 Inntektsoppgjør mv. 1 551 Andre forslag, netto 333 - Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter 2 086 Økt utbytte fra selskaper 1 307 Salg av oljeberedskapslagre 700
Statlig forvaltning av barnevernet, refusjoner 125 Gebyrinntekter i Brønnøysundregistrene 70 Gebyrinntekter i politi- og lensmannsetaten -170 Anslagsendringer i Folketrygden -81 Endring i engangsavgiften på motorvogner for E85-biler -20 Andre forslag, netto 155 Mill. kroner - Anslag, strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 2 537 = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet -3 215 Kilde:
16 Pressemelding Nr.: 36/2007 Dato: 15.05.07 Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon 22 24 41 09 / mobil 95 21 42 83 Frank Vatne, telefon 22 24 41 31 / mobil 91 33 57 02 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet I Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslår Regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsopplegget og varsler noen saker den vil jobbe videre med fram mot budsjettet for 2008. Samlet gir endringene et inntektstap for staten på om lag 33 millioner kroner i 2007. Støtte til flexifuelbiler Regjeringen foreslår en støtteordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. E85-bil med virkning fra 1. juli 2007. Dette svarer om lag til merkostnaden knyttet til produksjon av en E85-bil. Regjeringen vil følge utviklingen over tid for å se at den valgte støtteordningen virker etter hensikten. Utvidet frist for innberetning av merverdiavgift I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. Regjeringen foreslår nå å utsette fristen for innbetaling av tredje termin merverdiavgift med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august. Strategi for økt bruk av biodrivstoff I erklæringen fra Soria Moria heter det at Regjeringen vil igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF. Regjeringen legger nå fram sin strategi for økt bruk av biodrivstoff i Norge. Det settes et omsetningskrav til andel omsatt biodrivstoff tilsvarende 2 volumprosent i 2008 og 5 volumprosent i 2009. Regjeringen vil arbeide for et mål om å nå 7 volumprosent i 2010. Merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøy Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
17 omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring. Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008. Differensiert arbeidsgiveravgift nå også for transportsektoren i sone I a Europakommisjonen har gjennom en ny forordning åpnet opp for at også transportsektoren skal kunne motta såkalt bagatellmessig støtte fra det offentlige. Regjeringen foreslår derfor at avgiftsvedtaket endres slik at også transportforetak nå kan beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats på 10,6 prosent innenfor fribeløpet i sone I a. For foretak som driver transport på vei er fribeløpet 265 000 kroner per år. For øvrige typer transportforetak er fribeløpet 530 000 kroner per år. Endringene foreslås å få virkning allerede fra 1. januar 2007.
18 Pressemelding Nr.: 37/2007 Dato: 15.05.07 Kontaktperson: Sigurd Klakeg, telefon 22 24 41 64 / mobil 90 19 68 31 Frank Vatne, telefon 22 24 41 31 / mobil 91 33 57 02 Retningslinjer for statens kjøp av Kyoto-kvoter - Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett foreslått prinsipper for statens kjøp av Kyoto-kvoter. Formålet med kvotekjøpet er å sikre at Norge oppfyller Kyoto-forpliktelsen samtidig som vi bidrar til utslippsreduksjoner i andre land, sier finansminister Kristin Halvorsen. Staten skal fremme strenge miljøkrav og vil derfor kun kjøpe kvoter som er sertifisert av et særskilt FN-organ. Kvotekjøp fra større vannkraftverk krever at prosjektene oppfyller særskilte internasjonale retningslinjer. Knapt noen vare eller tjeneste staten kjøper, er underlagt en så streng internasjonal godkjenning som disse klimakvotene. Innenfor disse rammene legges det avgjørende vekt på at kvotene som kjøpes, skal gi størst mulig utslippsreduksjon for pengene. Staten vil i utgangspunktet dekke sitt kjøp av kvoter fra prosjekter innenfor Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og Felles gjennomføring (JI). Betaling for kjøpte kvoter foretas først når prosjektene leverer FN-sertifiserte kvoter. En kontrakt om kvotekjøp med den norske stat kan imidlertid inngås i en tidlig fase av prosjektet og vil dermed gjøre det lettere for prosjektet å skaffe finansiering. Det vil blant annet bli lagt vekt på å innhente informasjon om potensielle prosjekter i mindre utviklingsland. Dette vil bidra til å utvikle bruken av de markedsbaserte mekanismene i disse landene. - Internasjonal handel med utslippskvoter vil være et viktig instrument i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser i verden. Utviklingen av et effektivt internasjonalt marked for utslippskvoter vil bidra til at disse tiltakene i Kyoto-avtalen kan gjennomføres der de har størst effekt. Norge vil som en aktiv kvotekjøper bidra til utviklingen av dette markedet, sier finansminister Kristin Halvorsen. Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
19 Bevilgning og fullmakt for inngåelse av kontrakter for kjøp av kvoter for å oppfylle Kyoto-forpliktelsen er til sammen 200 millioner kroner i 2007. Med en kvotepris på 100 kroner pr. tonn vil dette tilsvare 2 millioner tonn CO2-kvoter. Kvoter for statsansattes reiser I tillegg til å kjøpe kvoter for å oppfylle Kyoto-forpliktelsen, vil Regjeringen kjøpe kvoter for statsansattes reiser med fly til utlandet. Det legges opp til at kjøpene av kvoter for statsansattes utenlandsreiser med fly baseres på samme retningslinjer som kjøp av kvoter for å oppfylle Norges forpliktelse i forhold til Kyotoprotokollen. Bevilgningen for kjøp av reiser for 2007 baseres på et anslag for samlet reisevirksomhet. Fra 2008 legges det opp til å etablere et system for registrering av reiser slik at kvotekjøpene kan baseres på faktisk reisevirksomhet. Forslag til bevilgning og fullmakt for statsansattes flyreiser i 2007 er på til sammen 12 millioner kroner. Saken er nærmere omtalt i St. prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2007.
20 Pressemelding Nr.: 38/2007 Dato: 15.05.07 Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon 22 24 41 09 / mobil 95 21 42 83 Anders Lande, telefon 22 24 41 05 / mobil 48 05 33 51 Reduksjon i passgebyret for barn Regjeringen foreslår å redusere passgebyret for barn under 16 år til kostnadsdekkende pris. Dette innebærer en reduksjon på 150 kroner - fra 420 kroner til 270 kroner. Forslaget er et ledd i Regjeringens arbeid for å tilpasse nivået på statlige gebyrer til produksjonskostnadene. - For Regjeringen er det viktig at den økonomiske belastningen for barnefamiliene som skal reise på ferie eller besøk til utlandet, ikke blir uforholdsmessig høy. Under regjeringen Bondevik II økte passgebyrene for voksne og barn betraktelig, sier finansminister Kristin Halvorsen. Hun peker på at passgebyret for voksne økte fra 491 kroner i 2001 til 990 kroner i 2005, og passgebyret for barn fra 163 kroner til 420 kroner i denne perioden. - Overprisede statlige gebyrer er i realiteten en snikskatt. Forslaget om å redusere passgebyret for barn er et ledd i Regjeringens arbeid for å rydde opp i dette og tilpasse nivået på alle statlige gebyrer til produksjonskostnadene, sier finansminister Kristin Halvorsen. Skatte- og avgiftsregler endres normalt ikke ved revisjon av budsjettene. Men siden pass for barn må byttes ut relativt ofte ønsker Regjeringen å få dette på plass før sommerferien. Forslaget innebærer at passgebyret for barn reduseres med 150 kroner - fra 420 kroner til 270 kroner. Passgebyret betales ved søknad om pass. Det må foretas en endring av passloven før gebyret kan settes ned. Regjeringen vil fremme forslag til lovendring så raskt som mulig, og endringene vil senest tre i kraft fra 29. juni 2007. Informasjonsenheten Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 22 24 41 05 Telefaks: 22 24 95 10 Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: 22 24 41 09/952 14 283 Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: 22 24 41 31/913 35 702 Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: 22 24 41 34/915 73 112 Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: 22 24 41 05/480 53 351
21 På grunn av stor pågang ved passkontorene i sommersesongen, er leveringstiden for pass i en del tilfeller lenger enn garantitiden på 10 arbeidsdager. Derfor er det viktig at det søkes om pass i god tid, helst så lenge som tre uker i forveien. Nærmere opplysninger om pass finnes på politiets hjemmeside www.politiet.no eller ved henvendelse til politiet. For en nærmere omtale av forslaget vises det til St.prp. nr. 69 (2006-2007).