ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet - 2015 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Inderøy kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet... 4 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 2.4 Om tilsynsrapporten... 5 3 Kommunens ansvar... 6 3.1 Rettslig krav i henhold til 8, 1. ledd kommunens ansvar... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 6 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 7 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 8 4 Godkjenning... 8 4.1 Rettslig krav i henhold til lov om barnehager 11 Familiebarnehager og forskrift om Familiebarnehager... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser... 8 4.3 Fylkesmannens vurderinger... 8 4.4 Fylkesmannens konklusjon... 9 5 Politiattest... 9 5.1 Rettslige krav i henhold til 19 Politiattest... 9 5.2 Fylkesmannens undersøkelser... 9 5.3 Fylkesmannens vurderinger... 10 5.4 Fylkesmannens konklusjon... 10 6 Opplysningsplikt til barneverntjenesten... 10 6.1 Rettslig krav i henhold til 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten... 10 6.2 Fylkesmannens undersøkelser... 11 6.3 Fylkesmannens vurderinger... 11 6.4 Fylkesmannens konklusjon... 11 2
Sammendrag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomfører våren 2015 tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema for tilsynet er barnehagemyndighetens ansvar overfor familiebarnehager, jf. barnehageloven 8 første ledd. Hovedpunkter i tilsynet er følgende bestemmelser i lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64, heretter kalt barnehageloven: 11 om godkjenning av familiebarnehager, jf. forskrift om familiebarnehager av 16. desember 2005 nr. 1555 19 om politiattest 22 om opplysningsplikt til barnevernstjenesten Det overordnede målet med tilsynet var å ivareta kvalitet i barnehagen gjennom regeletterlevelse. Gjennom kontroll med kommunen som barnehagemyndighet sin overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Tilsyn med Inderøy kommune ble åpnet gjennom brev av 13.02.15. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 05.05.15. I denne rapporten blir begrepet «kommunen» benyttet når det er snakk om kommunen som barnehagemyndighet. Er det snakk om barnehageeier vil begrepet «eier» brukes. Dette er i samsvar med hvordan begrepene blir brukt i Lov om barnehager. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd under tilsynet med Inderøy kommune som barnehagemyndighet sett i forhold til barnehageloven 8 første ledd 11, 19 og 22. 3
1 Innledning Statlig tilsyn med kommuner skal bidra til å sikre et trygt og likeverdig barnehagetilbud for alle. Regelverket bidrar til å sikre noen felles spilleregler for å oppnå dette formålet i hele landet. Fylkesmannen fører tilsyn på barnehageområdet for å sikre at kommunene oppfyller kravene i regelverket. Kommunene er et selvstendig forvaltningsnivå, med et selvstendig ansvar for de oppgavene de har fått tildelt. Samtidig har staten gjennom sitt overordnede ansvar for alle offentlige tjenester og oppgaver følger de felles nasjonale spillereglene og oppfyller lovpålagte krav. Fylkesmannen har i perioden fra 13.02.15 til dags dato gjennomført tilsyn med temaet Levanger kommunen som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 første ledd, belyst gjennom 11, godkjenning av familiebarnehager, forskrift om familiebarnehager, 19, politiattest og 22 opplysningsplikt til barneverntjenesten. 2 Om tilsynet med Inderøy kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 annet ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer derfor i samsvar med forvaltningslovens regler. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Tema for tilsynet er barnehagemyndighetens ansvar overfor familiebarnehager, jf. barnehageloven 8 første ledd. Kommunens ansvar vil bli belyst gjennom følgende bestemmelser etter barnehageloven: Godkjenning av familiebarnehager, jf. 11 Forskrift om familiebarnehager Politiattest jf. 19 Opplysningsplikten til barnevernet jf. barnehageloven 22 Formålet med tilsynet er å ivareta kvalitet i barnehagen gjennom regeletterlevelse. Erfaringer fra tidligere tilsyn i Nord-Trøndelag, viser at det er en utfordring i mange av kommunene å skille mellom rollen som barnehagemyndighet og rollen som barnehageeier. Dette er et tema som også er berørt i ulike forskningsrapporter, f. eks Rambølls rapport fra 2012 «Undersøkelse om kommunen som barnehagemyndighet», som omhandler de lokale barnehagemyndighetenes dilemmaer når de er både barnehagemyndighet og barnehageeier. Temaet er også tatt opp i spørreskjema til kommunene, i rapporter og samlinger med barnehagemyndighetene i fylket. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen i år valgt å føre tilsyn med kommunene med temaet kommunens ansvar som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 første ledd, og i denne omgang overfor familiebarnehager. Dette fordi at Fylkesmannen ønsker mer kunnskap om hvordan familiebarnehagene i fylket følges opp. Fylkesmannen har ikke ført tilsyn med temaet politiattest overfor familiebarnehager tidligere, men ser et behov for å sette denne på dagsorden. På samme grunnlag ønsker vi også å føre tilsyn med kommunens ansvar for barnehagenes opplysningsplikt til barneverntjenesten. 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Inderøy kommune ble åpnet gjennom brev av 13.02.2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fra Fylkesmannen deltok følgende: Cecilie Halland Aamot revisor Aud Eli Kristoffersen tilsynsleder Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår som dokumentasjonsgrunnlag for tilsynet: Redegjørelse fra Inderøy kommune Delegasjonsreglement for Inderøy kommune. Inderøy kommunes organisasjonskart. Siste årsmelding for Inderøy kommune Håndbok God samhandling for barn, unge og deres familier Kvalitetsplan for barnehagen 2014-2017 Best - ilag Godkjenninger m.m. for Elvebakken barnehage Årsplan fra Elvebakken barnehage Vedtektene for Elvebakken barnehage Godkjenninger m.m. for Markvoll familiebarnehage Årsplan fra Markvoll familiebarnehage Vedtektene for Markvoll familiebarnehage Godkjenninger m.m. for Kribelin barnehage Årsplan fra Kribelin barnehage Vedtektene for Kribelin barnehage Godkjenninger m.m. for Inderøy familiebarnehage Årsplan fra Inderøy familiebarnehage Vedtektene for Inderøy familiebarnehage I tillegg har Fylkesmannen innhentet opplysninger fra BASIL og fra kommunens hjemmeside. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 05.05.2015 Det ble avholdt intervju med: Assisterende rådmann Randi Tessem Rådgiver oppvekst Heidi Henriksen Eier og daglig leder v/elvebakken barnehage Borgny Kjølstad Eier og styrer v/markvoll barnehage Mona Værdal Ferstad 2.4 Om tilsynsrapporten Fylkesmannen har ikke avdekket lovbruddet under tilsynet med Inderøy kommune, derfor er denne rapporten endelig. Rapporten vil bli lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside. Fylkesmannen vil påpeke at våre konklusjoner bygger på et konkret kildemateriale og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet denne tilsynsrapporten er datert. 5
3 Kommunens ansvar Kommunene har fått nye og omfattende oppgaver i barnehagesektoren de senere år og kommunenes myndighetsrolle er som en følge av dette betydelig styrket. I et flertall av kommunene skal barnehagemyndigheten, dvs. kommunen selv, forholde seg både til barnehager som de selv eier og private barnehager. Kommunen vil derfor i enkelte tilfeller inneha en dobbeltrolle, der den både er godkjennings- og tilsynsmyndighet for egne barnehager. En klargjøring av myndighetsrollen skal bidra til å forebygge en eventuell konflikt mellom myndighetsansvaret og eierinteressene. 3.1 Rettslig krav i henhold til 8, 1. ledd kommunens ansvar Barnehageloven 8 første ledd lyder: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». Bestemmelsen presiserer kommunens overordnede ansvar for å sikre at alle barn får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. At kommunen som barnehagemyndighet skal påse regelverksetterlevelse innebærer for det første at kommunen må ha kunnskap om barnehagene. Videre må kommunen ha kunnskap om regelverket, og da riktig forståelse av regelverket. For det tredje må kommunen aktivt bruke virkemidler så som veiledning og tilsyn, for å påse at barnehagene drives i tråd med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Kommunen er et forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 1. Dette innebærer at når kommunen som lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8, utfører myndighetsoppgaver, må den følge forvaltningslovens regler for saksbehandling. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Under intervju blir det informert om hvordan Inderøy kommune har delegert oppgaver etter barnehageloven. Assisterende rådmann har fått delegert den formelle myndigheten, og rådgiver har fått enkelte oppgaver delegert. Det ble videre opplyst om at delegeringsreglementet er under revidering. Ved granskning av dokumentasjon tilsendt fra kommunen, finner fylkesmannen at kommunen som barnehageeier er tydelig i diverse skriftlig kilder som organisasjonskart og årsberetning, mens kommunen som barnehagemyndighet var utydelig i de samme dokumentene. Også kommunens kvalitetsplan gir et uklart bilde av om denne gjelder kun de kommunale barnehagene, eller om de private barnehagene er inkludert. Under kvalitetsplanens kapittel 2 er det kun vist til kommunen som barnehageeier. I kvalitetsplanen vises det til at den er et styringsdokument for ansatte i barnehagen og innenfor oppvekstområdet, at den inneholder forpliktelser når det gjelder valg av fokusområder og er et grunnlag for kompetanseheving og utvikling. Under siste kapittel i kvalitetsplanen sies det at planen vil bli drøftet med barnehageeier på slutten av hvert barnehageår. I kommunens redegjørelse vises det til at styrerne i familiebarnehagene deltar i styrerfora sammen med styrerne i de kommunale barnehagene og styrerne i de andre private barnehagene. Kommunen sier at de mener at i styrerfora ivaretar Inderøy kommune blant annet sin rolle som barnehagemyndighet ved å informere og veilede styrerne på regeletterlevelse etter Lov om barnehager. 6
En av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er å kontrollere, godkjenne eller avvise opplysningene i det årlige skjemaet (BASILrapportering) fra barnehagene hvert år per 15.12. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at de opplysningene barnehagen har levert i årsmeldingsskjemaet stemmer overens med den informasjonen de har om barnehagen. BASILskjemaene er vesentlige i fylkesmannens tilsyn da disse inneholder mange opplysninger om barnehagene i kommunen. Ved granskning av dokumentasjon og under intervju finner Fylkesmannen at kommunen har flere rutiner for å påse at familiebarnehagene blir drevet i tråd med regelverket. Kommunen forteller at de fører tilsyn med familiebarnehagene for å sikre regeletterlevelse, og at de gjennomfører varslet tilsyn annethvert år jf. Kommunal plan om kommunen som barnehagemyndighet og ansvar for tilsyn i barnehager. I den tilsendte dokumentasjonspermen var det kopier av tilsynsrapporter fra tilsyn med Elvebakken barnehage og Markvoll familiebarnehage. Fylkesmannen fikk tilsendt tilsynsrapport av 2013 fra Elvebakken barnehage og fra Markvoll barnehage av 2014. I tilsynet benytter kommunen bl.a. en sjekkliste som inneholder spørsmål med tema fra mange av paragrafene i barnehageloven. Spørsmålene er både til oppgaver barnehageeier har, men også til oppgaver som det er kommunen som barnehagemyndighet som er ansvarlig for. Denne sjekklisten sendes ut til alle barnehagene hvert år uavhengig om det gjennomføres stedlig tilsyn med barnehagen. I dokumentasjonspermen var det også kopi av godkjenninger fra alle fire familiebarnehagene. Fylkesmannen fikk tilsendt årsplan fra samtlige familiebarnehagene. I årsplan for Markvoll familiebarnehage viser det til kommunens kvalitetsplan. Også Kribelin viser til kvalitetsplanen i sin årsplan. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Lov om barnehager 8 tydeliggjør barnehagemyndighetens ansvar med tanke på å påse og veilede barnehageeiere. Tilsendt Kvalitetsplan var ikke tydelig på om den var en plan for de kommunale barnehagene eller om de private barnehagene var inkludert. Under intervju ble det tydelig at det som synes beskrevet som tiltak kun for Inderøy kommunes barnehager (som eier) også gjelder for de private familiebarnehagene. Den årlige sjekklisten som alle barnehagene må svare på, bidrar til at kommunen får god oversikt. Men lista inneholder både spørsmål knyttet til oppgaver kommunen har som barnehagemyndighet og oppgaver den enkelte barnehageeier har. Videre spørres det om opplysninger kommunen har dokumentert i andre kilder. Skal sjekklista fungere som en hjelp for kommunen som barnehagemyndighet, bør det ryddes i lista. Fylkesmannen finner gjennom undersøkelser av innsendt dokumentasjon og intervju, gjennomtenkte og systematiserte rutiner for hvordan samhandlingen skal være mellom kommunen og barnehagene. Det kan synes som at kommunen gjennom aktiv veiledning og tilsyn har svært god oversikt over hva barnehagene jobber med og hvordan de etterlever regelverket. Lovendringer blir diskutert med styrere samt at når det er større endringer blir alle ansatte i barnehagene tatt med på diskusjonene, noe som sikrer at alle kjenner til lovkrav til en viss grad. 7
3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd under tilsynet med Inderøy kommune som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 8 første ledd. 4 Godkjenning Godkjenning av familiebarnehager skiller disse fra dagmammavirksomhet. Det gir barnehagene krav om et pedagogisk innhold og familiebarnehagen har krav på tilskudd om den er godkjent før 1.1.2011 og kan få tilskudd om den er godkjent etter dette tidspunktet. 4.1 Rettslig krav i henhold til lov om barnehager 11 Familiebarnehager og forskrift om Familiebarnehager Barnehageloven 11 første og annet ledd, lyder: «Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager». Med hjemmel i barnehageloven 11 annet ledd, er forskrift om familiebarnehager gitt. Forskriften gir blant annet utdypende regler om godkjenning av familiebarnehager og om norm for pedagogisk bemanning i familiebarnehagene. Det følger av forskriften 2 første ledd, at kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av barnehageloven og godkjenne den sammenslutning/ordningen som samlet sett utgjør familiebarnehagen. Videre følger det av annet ledd at familiebarnehagen som hovedregel skal være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage, men at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til et enkeltstående hjem som én familiebarnehage. Videre følger det av forskriften 3 første ledd, at virksomheten fortrinnsvis skal foregå i bebodde hjem, og at det ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift. Det følger av annet ledd at kommunen i særlige tilfeller kan godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en familiebarnehage, og at det ved slik godkjenning skal vektlegges lokalenes hjemlige kvaliteter. Etter tredje ledd kan det ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler. Et godkjenningsvedtak er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dermed gjelder forvaltningslovens regler både ved saksbehandlingen og selve utarbeidelsen av godkjenningsvedtaket. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Gjennom tilsendt dokumentasjon og under intervju fikk tilsynet kunnskap om kommunens praksis vedr. godkjenning og oppfølging av familiebarnehagenes godkjenninger. Kommunen har de siste årene ikke godkjent nye familiebarnehager, så opplysninger tilsynet fikk dreier seg om hvordan kommune veileder og påser at familiebarnehagene driver i tråd med godkjenningene. Siste godkjenning er datert 2009. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen konkluderer med at det for samtlige familiebarnehager foreligger godkjenningsvedtak, og at godkjenningsvedtakets innhold er kjent for kommunen som barnehagemyndighet. 8
4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd under tilsynet med Inderøy kommune som barnehagemyndighet sett i forhold til barnehageloven 11. 5 Politiattest Barnehagen er en viktig del av barns oppvekstmiljø, og barnehagepersonalet opparbeider et nært tillitsforhold til barna. Barn har små muligheter, både fysisk og mentalt, til å forsvare seg mot overgrep fra voksne. Misbruk av tillitsforholdet må forhindres. Et virkemiddel for å oppnå dette, er å stille bestemte krav om kvalifikasjoner og referanser til barnehagens personale med krav om politiattest. 5.1 Rettslige krav i henhold til 19 Politiattest Barnehageloven 19 om politiattest, lyder: Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager. Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen. (1, 2 og 3. avsnitt) Etter denne bestemmelsen må den som skal arbeide i barnehage legge fram tilfredsstillende politiattest. Det må framgå av utlysningsteksten at politiattest vil bli krevd framlagt før tilsetting. Politiattesten skal legges fram for den som ansetter. Dersom eier selv skal jobbe i barnehagen, skal vedkommende eier legge fram politiattest for kommunen. Kravet om politiattest gjelder alle som skal arbeide i barnehagen, dvs. også kjøkkenpersonale, sivilarbeidere, vikariater ut over de kortvarige og vikarer tilknyttet en mer etablert ordning. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Dette betyr at verserende saker skal framkomme av attesten i tillegg til saker hvor dom er avsagt og hvor vedkommende er funnet skyldig. Ved å ta med siktet og tiltalt har en innført en karantenetid hvor en person ikke kan ansettes. Hensynet til barnas sikkerhet veier tyngre enn hensynet til søker. At noen er siktet innebærer at den mistenkte enten er erklært siktet av påtalemyndigheten eller at det er besluttet eller gjennomført pågripelse mv. Det er altså ikke nok å være anmeldt eller mistenkt. Dersom det er utferdiget tiltale mot noen, vil dette si at påtalemyndigheten vurderer bevisene tilstrekkelige til å få vedkommende dømt. Hvis siktelse eller tiltale frafalles, dvs. at saken henlegges, skal forholdet ikke lenger framgå av politiattesten. Kommunen kan kreve framlagt politiattest av personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen, selv om de ikke arbeider der. Dette dreier seg om personer som har mulighet til å være i kontakt med barna og opparbeide seg et visst tillitsforhold til dem - uten å være tilsatt i barnehagen. Dette kan dreie seg om eier av barnehagen, eier av barnehagelokalet, familiemedlemmer som er til stede i familiebarnehagens åpningstid osv. Kommunen må foreta en konkret vurdering ut fra de faktiske forhold. Forskrift om politiattest har nærmere regler om framleggelse av slik politiattest i forbindelse med godkjenning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Inderøy kommune har en sjekkliste som barnehageeierne må svare på hvert år. Denne lista inneholder 4 spørsmål om politiattest. Under gjennomført tilsyn med Elvebakken barnehage i 9
2013 og Markvoll i 2014, ble det ikke spørsmålene og svarene om politiattest ytterligere bemerket. Ingen av vedtektene til familiebarnehagene inneholder opplysninger om rutiner vedr. politiattest. I sin redegjørelse beskriver kommunen hvordan de ved kontinuerlig dialog med familiebarnehagens eier, sikrer at politiattest har vært framvist av alle som har et arbeidsforhold i barnehagen. Det gjelder også andre personer som regelmessig har oppholdt seg i barnehagen. Kommunen skriver videre at de kan se at det må pålegges den enkelte familiebarnehage å dokumentere skriftlig at politiattest er framvist, og at den tilfredsstiller krav i 19. Tilsynet fikk tilsendt kopi av en e-post fra kommunen til Markvoll familiebarnehage vedr eiers rutiner for politiattest. Markvoll familiebarnehage viste et eksempel på en enkel rutine som viser hvordan de tar eierrollen alvorlig vedr. innhenting av politiattest. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Som ett av flere tema i den årlige sjekklisten sikrer kommunen at politiattest er et tema som blir tatt opp og drøftet. Dette er en rutine som gjør at det skjer en jevnlig påminning om dette aktuelle temaet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd under tilsynet med Inderøy kommune som barnehagemyndighet sett i forhold til barnehageloven 19. 6 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Gjennom sin daglige nære kontakt med barn er de ansatte i barnehagene i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det derfor svært viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. En forutsetning for dette er at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper om opplysningsplikten og dens anvendelse. 6.1 Rettslig krav i henhold til 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehageloven 22 lyder: Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne 10
ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Av denne grunn er alle ansatte i barnehager og skoler etter nærmere regler pålagt opplysningsplikt overfor barnevernet. Styreren er den som normalt skal gi slike opplysninger. Bestemmelsen om at opplysningene normalt skal gis av styrer er en saksbehandlingsregel og fritar ikke den enkelte ansatte fra dennes opplysningsplikt. Det er viktig at alle ansatte har kunnskap om følgende: At opplysningsplikten gjelder for alle ansatte i barnehager At opplysningsplikten innebærer en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikten, samt at plikten gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten At opplysningsplikten inntrer i de alvorlige tilfellene; der det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Inderøy kommune har en sjekkliste som barnehageeierne må svare på hvert år. Denne lista inneholder 2 spørsmål om 22 opplysningsplikt til barneverntjenesten. Fylkesmannen finner bl.a. spørsmål om alle ansatte kjenner plikten i tilsynsskjemaet. Under gjennomført tilsyn med Elvebakken barnehage i 2013 og Markvoll i 2014, ble ikke spørsmålene og svarene om opplysningsplikt til barneverntjenesten ytterligere bemerket. I redegjørelsen orienterte Inderøy kommune om at familiebarnehagene omfattes av samme krav til regeletterlevelse på 22. Inderøy kommune har over tid hatt fokus på god samhandling for barn og unge. Denne satsingen har ført til at 22 i Lov om barnehager har blitt belyst gjentatte ganger i ulike fora for styrere og barnehagepersonalet for øvrig. 22 har vært tema i styrermøter, på planleggingsdag med Øyvind Kvello (NTNU) og fagkveld med Toril Mo (Hint). Inderøy kommune har utarbeidet en håndbok for prosedyrer for god samhandling for barn og unge og deres familier. Her er 22 belyst spesielt. Håndboken legges ved i dokumentasjonsperm. I årsplanene til Markvoll familiebarnehage og Kribelin barnehage vises det til at Håndboka skal være et forpliktende hjelpemiddel i et tverrfaglig samarbeid. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at fokus på temaet er gjennomgående i hele organisasjonen, og Inderøy kommune over tid har hatt fokus på god samhandling for barn og unge. De private familiebarnehagene synes å være godt med i dette arbeidet. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd under tilsynet med Inderøy kommune som barnehagemyndighet sett i forhold til barnehageloven 22. 11