STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 29. SEPTEMBER 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 29. SEPTEMBER 2017 KL. 10.00 14.00 BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 29. september 2017, kl. 10.00 14.00 GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Inge Aareskjold Fiskvik Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Leiar i Brukarutvalet Styremøte er ope for publikum og presse Bergen, 21.09.2017 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks 1400 5021 Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no www.helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien 22 5021 Bergen Generell informasjon: Sentralbord: 05300 Org.nr: 983 974 724

SAKLISTE UNDERLAG Sak 71/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 72/17 A Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 73/17 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 74/17 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 75/17 O Budsjett 2018 Vedlagt Sak 76/17 A Sal av Manger (gnr 45, bnr 188 i Radøy kommune) Vedlagt Sak 77/17 O Utviklingsplan for Helse Bergen 2017-2035 om prosessen Vedlagt Sak 78/17 B Internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus - Intern evaluering av innsats og måloppnåing Vedlagt Sak 79/17 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt - Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 - Protokoll frå brukarutvalet i Helse Bergen 12.06.2017 - Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 21.06.2017 Styret sitt kvarter Postadresse: Helse Bergen HF Postboks 1400 5021 Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no www.helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien 22 5021 Bergen Generell informasjon: Sentralbord: 05300 Org.nr: 983 974 724

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 31.8.2017, kl. 10.00 14.00 Styremøte var ope for publikum og presse til styresak 69/17 etter dette vart møtet lukka DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Bjørn Østbø Karen Anne Stordalen Bjarne Terje Helgesen Linda Karin Gangstøe FORFALL Irene Hopsdal Geir Arne Sunde Arvid Langeland Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Vara Vara Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Administrerande direktør Anne Sissel Faugstad Viseadministrerande direktør Clara Gjesdal Viseadministrerande direktør Lasse Hatletvedt Referent

Sak 62/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjend. Sak 63/17 A Godkjenning av protokoll Vedtak [samrøystes] Protokollen frå 19. juni 2017 vart godkjend. Sak 64/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Styret stilte spørsmål om dialogen med tilsynsorgana og om vi svarer på dei sakene dei tek opp i rett tid og på ein god måte. AD svarte at dialogen er god.. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Ingen kommentarar. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Sak 94/16 kan ein ta ut av lista over saker til oppfølging. 5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Leiarstillingar i Helse Bergen Ingen kommentarar 7. Sykkel-VM status og førebuingar Styret viste til at administrasjonen hadde halde styret godt orientert om beredskapsarbeidet. No var det berre å ønskje lukke til.

8. Innspill på Helse Vest sin internrevisjon Kommentarar i møtet Styret har eit ansvar når det gjeld internrevisjon og må engasjere seg i kva for område som skal reviderast. Administrasjonen kan komme med forslag til aktuelle område. 9. Opning av Klinisk forskingspost Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 65/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: I somatikk er aktiviteten i elektiv dagbehandling høgare enn planlagt og høgare enn i fjor. Per juli er det gjennomført over 9 900 fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er om lag som planlagt. Når det gjeld ØH-aktivitet for både døgn- og dagbehandling, er denne lågare enn i fjor og lågare enn planlagt. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ønska utvikling som vil halde fram. I psykisk helsevern for vaksne er det planlagt med ei vriding frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per juli er døgnopphald lågare enn plan, medan den polikliniske aktiviteten er høgare enn plan. I psykisk helsevern for barn og unge har det vore nær 350 fleire døgnopphald per juli samanlikna med i fjor. Per juli er det utført over 2 500 fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet på døgnbehandling lågare enn planlagt, men likevel nær 650 fleire enn i fjor. Talet på polikliniske konsultasjonar er auka samanlikna med fjoråret, og det er utført over 450 fleire konsultasjonar. Alle fagområde oppfyller samla sett det nasjonale kravet for ventetider som er 60 dagar. Det økonomiske resultatet per juli viser eit negativt avvik på kr 41,1 mill samanlikna med budsjettet. Det er knytt risiko til fleire forhold som det er gjort særskilt greie for i

rapporten. Under visse føresetnadar melder føretaket likevel eit venta resultat som budsjettert ved årets slutt. Kommentarar i møtet: Helse Vest har meldt tilbake at Helse Bergen ikkje vil bli kompensert for ekstra kostnadar knytt til sykkel-vm. Det må framleis avklarast om føretaket blir kompensert for meirkostnadar knytt til legemidlar og nøytral meirverdiavgift. Styret ga uttrykk for at vi ikkje kan bygge på at vi får kompensert ekstra kostnader. Samstundes er det kan hende ikkje realistisk å fullt ut dekke inn det underskotet som vi har fått i første halvår som følgje av ein svikt i inntektene det ikkje var mogleg å ta høgde for på førehand. Ein må no sørgje for gradvis å redusere det månadlege underskotet slik at føretaket ikkje dreg med seg eit negativ resultat månad for månad inn i 2018. Det blir viktig å jobbe med dei tiltaka ein har innført for å betre resultatet i 2017. Styret ser i dag ikkje grunnlag for å gå til meir inngripande, kortsiktige tiltak. Det viktigaste no er styringsfarten inn i neste år.. Til oppfølging Styret ønskjer å få samanlikna Helse Bergen sine resultat på dei nasjonale kvalitetsindikatorane med resultata frå dei andre regionsjukehusa. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering med dei merknadene som er nemt over. Sak 66/17 O Budsjett 2018 Oppsummering Plana for framdrift og prosess for budsjett 2018 vart lagt fram for styret i juni. Forslag til statsbudsjett blir lagt fram 12.oktober, og fram til dette vil budsjettarbeidet ta utgangspunkt i dei premissa som kom frå regionalt helseføretak, og som vart gjennomgått i styremøtet i juni. Føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold, blir justert i samband med justert inntektsfordeling i regionen i november. Kommentarar i møtet Det blir viktig å finne ein god balanse mellom det å gjere strukturelle grep og mindre justeringar av drifta i 2018. Eit aktuelt område ein bør sjå på, er talet på sengepostar.

Planar for omlegging av aktivitet og profil i psykiatrien er eit godt døme på korleis ein må arbeide innanfor andre område. Føretaket må arbeide vidare med å synleggjere gevinstar knytt til investeringane i nye bygg, IKT og utstyr. Når ein eventuelt tar bort aktivitet i føretaket, må ein sørgje for at kommunane har eit tilbod til dei aktuelle pasientane. Vidare arbeid med prosessar og pasientforløp blir viktig for å få til effektiv pasientbehandling. Grunnlaget for den internasjonale satsinga vart diskutert. Ein bør sjå på korleis den blir finansiert. Som følgje av BUS1 aukar avskrivingane mykje frå i år til neste år. Avskrivingar er ei form for «tvungen sparing» Det må ein sjå i samanheng med målet for overskot for neste år. Styret vil då sjå budsjettet for samla tilgang på likviditet opp mot behovet for å investere i mellom anna utstyr. Her er det viktig å finne ein god balanse. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF tar gjennomgang av budsjett 2018 til orientering med dei merknadene som er nemnt over.. Sak 67/17 A Divisjon psykisk helsevern. Gjestepasientar med behov for særleg tilrettelagde tenester. Oppsummering Det er eit politisk mål at ungdom under 18 år ikkje skal i fengsel. Fengsel har likevel vore brukt i mange tilfelle. Det har kome kritikk mot praksisen, og det kom etter kvart tilråding om å opprette eigne fengselseiningar for ungdom. Per dato er det to slike ungdomseiningar i Noreg. Ei eining i Bergen knytt til Bjørgvin fengsel og ei eining på Eidsvoll. Ungdomseininga i Bjørgvin fengsel har fire plassar for ungdom i aldersgruppa frå 15 til 18 år. Eininga starta opp i 2009 og fekk nytt bygg i 2014. Nybygget er tilpassa dei behova denne målgruppa har. Det blir lagt vekt på dei psykososiale behova dei unge har. Det er to

psykologar i 50% stilling ved eininga. Dei er knytt opp mot den poliklinikken som Klinikk for sikkerheitspsykiatri driv i Bjørgvin fengsel. Ungdomseininga i Bergen er godt eigna til føremålet - medan tiltaket på Eidsvoll framleis har store utfordringar når det gjeld fag, kultur og tilrettelagde bygningar. Konsekvensen av dette, er at ungdomseininga i Bergen blir førstevalet for kriminalomsorga når dei skal plassera dei mest krevjande unge straffedømde/varetektsdømde i landet. Kommentarar i møtet Drift av Ungdomseininga i Bjørgvin fengsel er ein nasjonal funksjon som ein må få tilført ressursar til å løyse. Gjestepasientordninga må fungere også for desse pasientane. Føretaket si satsing på ungdomseininga er eit bidrag til å etterleve «den gyldne regel». Til oppfølging Helse Bergen må be Helse Vest om å sørgje for dialog på riktig nivå i dei andre regionale føretaka. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen har drøfta utfordringane og utviklinga av eit godt fagleg tilbod til særs krevjande pasientar som sonar i ungdomseininga i Bjørgvin Fengsel. Styret sluttar seg til tiltaksplanen som er lagt fram. Styret ber om at Helse Vest bidreg til finansiering blir løyst gjennom ei fungerande gjestepasientordning mellom regionar og helseføretak, alternativt at finansieringa blir løyst gjennom eit øyremerka rammetilskot. Sak 68/17 O Beredskap i Helse Bergen Oppsummering Beredskap handlar om å vere førebudd til å takle ulike typar hendingar. Dette krev at vi har eit godt planverk. Planane må vere kjende på alle nivå i organisasjonen, og ikkje minst må det vere øvingar for å teste og vedlikehalde beredskapsplanane. Planverket er ikkje statiske dokument. Planane blir revidert jamleg på bakgrunn av overordna føringar, erfaringar frå reelle hendingar, øvingar og frå ROS-analysar. I denne saka blir ny overordna beredskapsplan og plan for massetilstrøyming presentert, dei andre aksjonsplanane er under revisjon. Vi gjer også greie for korleis planane blir implementert.

Haukeland universitetssjukehus er den største beredskapsorganisasjonen i regionen. Sjukehuset skal vere førebudd på ulike typar hendingar til ei kvar tid, beredskap er såleis ein integrert del av den daglege verksemda. Beredskap er oftare og oftare sett på dagsordenen dei siste åra gjennom mange hendingar som i større eller mindre grad har utfordra beredskap nasjonalt, regionalt og lokalt. Eit godt samarbeid med andre helseføretak, naudetatar, Sivilforsvaret, dei frivillige organisasjonane og kommunane, er svært viktig i ein beredskapssamanheng. Dette gjeld både planlegging, øvingar og ved hendingar. Helse Bergen har eit formalisert samarbeid med relevante samarbeidspartnarar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 69/17 O Eventuelt Utfordring med pasientreiser Det kom inn ein ny leverandør av pasientreiser frå 2. mai 2017. Inge Aareskjold Fiskvik frå Brukarutvalet tok opp at talet på klagar aukar når det gjeld lang ventetid og kundebehandling. Leiar for Avdeling for pasientreiser, Ann-Mari Høiland, informerte om at dei er i kontinuerleg dialog med ny tilbydar om leveransane. Det var ein del utfordringar dei første månadane. Det blir no utarbeidd rapportar om ventetid og det er innført sanksjonar dersom pasientane blir henta for seint. Det er ei særskild utfordring med lang ventetid når det gjeld henting av pasientar frå Sotra og Askøy. Leveransenivået er no på rundt det nivået som ein hadde med tidligare leverandør, det vil seie at omkring 90 prosent av pasientane kjem fram til sjukehuset i tide.

Dato: 29. september 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haugland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Sett: Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Sett: Irene Hopsdal Medlem Sett: Geir Arne Sunde Medlem Linda Karin Gangstøe Vara Bjarne Terje Helgesen Vara

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2017 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 73/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering. OPEN DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav *notat ligg ved 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Saker til oppfølging etter styremøtet * notat ligg ved 5. Mediesaker 6. Sykkel-VM 7. Status arbeid med Bergen legevakt 8. Svar frå Helse Vest angåande språk i styredokument 9. Oppfølging av internrevisjon av Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt frå 2016 * notat ligg ved

10. Orientering om sak på Barneklinikken 11. Orientering om sak på Nevrokirurgen

TILSYNSRAPPORTERING FRÅ HELSE BERGEN HF AUGUST 2017 (Nye saker og nye aktivitetar i perioden er merkte med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest 31.03.2015 29.06.2016 Ber om utgreiing av 6 punkt. Pkt. 1: Beskriving av løysninga som er brukt i felles pasientdatabase i Helse Vest. Varsel om 2 pålegg. 01.09.2015 01.09.2016 Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF 22.05.15. med utgreiing av dei 6 punkta og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppa arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet den 06.07.2015 kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist 01.09.15. Helse Vest sendte tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den 01.09.15. Helse Vest RHF og helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Svarbrev frå Datatilsynet av den 29.06.16., kor dei varslar om at dei vil vedta 2 pålegg overfor dei fire føretaka i Helse Vest RHF. E-post den 06.07.16 frå Helse Vest RHF til føretaka med informasjon om at Helse Vest RHF vil sende brev til Datatilsynet for å be om utsett svarfrist. Helse Vest RHF sendte den 31.10.16. tilbakemelding om status i denne saka. Det ble informert om at det er inngått nye avtalar knyta til samarbeid om felles pasientjournal og at det er gjennomført to risikovurderingar. Det skal og gjennomføras ny risikovurdering i november. Vedr. pkt, 1: Det er gjennomført 2 risikovurderingar, datert mai og august 2016. I september/oktober 2016 blei det inngått ein ny midlertidig avtale om 2

STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO samarbeid om felles behandlingsretta helseregister DIPS, i Helse Vest RHF. Risikorapportvurderingane og avtala blei sendt til Datatilsynet den 31.10.16. Det har ikkje kome svar enno. Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak. 19.09.16 2 avvik. 10.10.17 Brev motteke den 07.03.16 med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og 23.06.16. Brev motteke den 20.09.16 med oppsummeringsrapport etter landsomfattande tilsyn «Stopp Sepsis». Tilbakemelding på rapporten blei sendt frå Helse Bergen HF den 01.10.16. med tiltak som må setjast i verk for å rette avvika. E-post motteke den 26.10.16., kor det blir bedt om ei ny tilbakemelding innan 15.02.17. om status i arbeidet. Denne tilbakemeldinga vil falle saman i tid med neste planlagde journalgjennomgang. Brev motteke den 24.01.17. med varsel om journalgjennomgang som oppfølging etter tilsynet. Formålet med føreståande journalgjennomgang er å samanlikne funna frå før tilsynet med funna etter 8 og 14 månader. Brev motteke den 27.02.17 om at journalgjennomgang vil finne stad den 24.03.17. og at tilbakemelding om resultat frå gjennomgangen vil bli 31.03.17. Brev av den 05.04.17 om at ny journalgjennomgang vil finne stad den 01.09.17 og med tilbakemelding om at gjennomgangen den 24.03.17 visar ar sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. E-post motteken den 18.09.17 kor det blir bedt om kontaktperson frå føretaket som skal vere tilgjengeleg under journalgjennomgangen den 15.11.17. Det var også med program for møtet som skal vere den 29.11.17 kor funn vil bli presentert. 3

STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helsedirektoratet Helse Bergen HF Tilsyn ved Laboratorieklinikken, Hormonlaboratoriet etter Genteknologiloven 21.11.16 1 avvik 1 merknad 01.07.17 Brev av 10.08.16. med varsel om tilsyn 17. 19.10.16. Helse Bergen HF må sende inn informasjon innan den 23.09.16. Tilsyn 17.10.16. Rapport motteken den 21.11.16. Det er motteken kopi av svar som vart sendt frå Det medisinske fakultet, UiB den 23.06.17., med tilbakemelding om at avviket og merknaden er følgd opp med tiltak. Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med helseføretaka si behandling av helseopplysningar til intern kvalitetssikring etter Helsepersonelloven 26. Brev av 24.10.16 med varsel om at det skal gjennomførast brevkontrollar. Spørsmåla må svarast på innan 25.11.16. Brev motteke den 24.11.16 med informasjon om utsett svarfrist til 22.12.16. Brev sendt den 22.12.16 med svar på det som var etterspurt i brevkontrollen. Helsetilsynet Helse Bergen HF Tilsyn med: - handtering av blod og blodkomponentar - handtering av celler og vev, inkludert smittetesting av donorar - aktivitet knyta til organdonasjon 15.05.17 3 avvik 15.10.17 Brev motteke den 09.01.17 med varsel om tilsyn som vil bli gjennomført 7. - 16.03.17. Tilsynet blei gjennomført som planlagt, På sluttmøtet den 16.03.17. ble følgjande presentert: Helsetilsynets konklusjon: Eit avvik handtering av blod og blodkomponentar To avvik handtering av celler og vev Ein merknad handtering av celler og vev. Tilsynsrapporten er ikkje motteke. Den 09.05.17. sendte Helse Bergen HF tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Endeleg rapport blei motteken den 16.05.17. og det vart avdekka 3 avvik: 1.Helse Bergen HF har overordna retningslinjer for blodtransfusjon og undersøkjer jamleg om etablerte rutinar blir følgd i praksis for å sikre at rett blod gis til riktig pasient. Mangelfull identitetskontroll i 4

STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO forbindelse med blodtransfusjon visar likevel at retningslinjene ikkje er implementert i heile helseføretaket. 2. Helse Bergen HF sikrar ikkje at humant bein- og hudvev, som er anskaffa frå leverandørar innafor EØS/EU, oppfyller norske myndighetskrav for donorutvelging og obligatoriske smittetestar. Helseføretaket har heller ikkje etablert tilstrekkelege rutinar for dokumentert kontroll av bein- og hudvev før det frigias for bruk. 3. Helse Bergen HF har mangelfull kontroll med at beinvev, hudvev, hornhinner, sklera, amnionhinner og kraniebein blir oppbevart under vilkår som krevjas for å oppretthalde kvaliteten frå donor til mottakar. DSB Helse Bergen HF At verksemdas systematiske helse, miljø og sikkerheitsarbeid, utføres etter El-lov 24. mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven) 3. 18.09.17 1 merknad E-post motteken den 29.06.17 med varsel om planlagt tilsyn 05.- 07.09.17. E-post motteken den 19.09.17 med tilsynsrapporten. Merknad angåande melderutinar av hendingar som skal meldast til DSB er fortsatt aktuell. Det framkom ikkje avvik i tilsynet og DSB skal derfor ikkje ha tilbakemelding på denne tilsynsrapporten. 18.09.17 Riksrevisjonen Helse Bergen HF Forvaltningsrevisjon om effektiv bruk av legeressursar E-post motteken den 11.09.17 om gjennomføring av forvaltningsrevisjon hausten 2017. Det er bedt om informasjon om organisering og kapasitet ved poliklinikkane i sjukehuset innan fagområda nevrologi, gastroenterologi, gastrokirurgi og ortopedi, svarfrist 29.09.17. KLAGEORGAN (Ingen nye hendingar) 5

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: 19.09.17 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Nina Næsheim SAKA GJELD: Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav i perioden 18.08.17 18.09.17 STYRESAK: 73/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 Administrerande direktør si orientering P2 Oversikt over aktuelle nye lover og lovendringar i perioden Lov Fastsett Kva lova/endringa gjeld Lov om endring i psykisk helsevernlov mv (økt selvbestemmelse og rettsikkerhet) https://lovdata.no/d okument/nl/lov/20 17-02-10-6?q=Lov om endringer i psykisk 10.02.17 Endringane i lova trer i kraft den 1. september 2017 og gir pasientar i psykisk helsevern auka sjølvråderett og rettstryggleik. Nokre av hovudendringane er: Dersom pasienten har samtykkekompetanse, kan det berre brukast tvang dersom det er nærliggande og alvorleg fare for pasienten sitt eige liv eller andre sitt liv eller helse. Pasientar får fritt rettsråd ved klage over vedtak om behandling utan eige samtykke. Pasientar får rett til å evaluere bruken av tvang i etterkant, saman med behandlar. Pasienten sitt syn skal alltid journalførast. Dersom pasienten motset seg skjerming, skal det alltid gjerast vedtak før skjerminga blir sett i verk. Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar i perioden Forskrift Fastsett Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger https://lovdata.no/dokum ent/sf/forskrift/2017-09- 06-1353?q=Forskrift om felles rammeplan for 06.09.17 Forskrifta skal, saman med nasjonale rettleiarar for dei enkelte utdanningane, sikre at institusjonane legg til rette for heilskapelege helseog sosialfagutdanningar. Det er lagt vekt på at det skal vere samanheng mellom fag, emnar, teori og praksis samt undervisningsmetodar og vurdering av studentane. Forskrifta gjeld frå opptak til studieåret 2020-2021

Forskrift om kommunalt pasientog brukerregister (KPR) https://lovdata.no/dokum ent/sf/forskrift/2017-08- 25-1292?q=Forskrift om kommunalt pasientog 28.08.17 Stortinget har vedtatt at det skal opprettast eit kommunalt pasientog brukarregister (KPR. Registeret skal, på same måte som Norsk pasientregister (NPR) for spesialisthelsetenesta, bidra til å gi pasientar og brukarar av kommunale helseog omsorgstenester betre kvalitet på diagnostikk og behandling. Forskrifta skal sikre at innsamling og anna behandling av helseopplysningar i Kommunalt pasientog brukarregister blir gjort på ein etisk forsvarleg måte, tar vare på personvernet til den enkelte og er til det beste for individet og samfunnet. Registeret skal gi sentrale og kommunale myndigheiter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helseog omsorgstenester. Helseopplysningar som er samla inn, skal kunne brukast til kvalitetsforbetring, førebyggjande arbeid, beredskap, analysar, forsking og Nasjonal kjernejournal. Forskrifta gjeld frå 01.12.17 Oversikt over myndigheitskrav i perioden Myndigheitskrav Dato Kva saka gjeld Ingen aktuelle myndigheitskrav i perioden.

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: 20.9.2017 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Helene-Christin Skaarnes SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per 20.9.2017 STYRESAK: 73/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 Administrerande direktør si orientering P3 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Mottatt frå Helse Vest 31. mai 2017. Saksnr: 2017/6810 Mottatt frå HOD 2. juni 2017. Saksnr: 2017/6880 Mottatt frå Bergen kommune 18. august 2017 Saka gjeld Høyring frå Kunnskapsdepartementet på «Innspill til revisjon av Langtidsplan for forsking og høyere utdanning». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen». «Invitasjon til høring av plan for legetjenester fra Byrådsavdeling for helse og omsorg» Status Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest 8. september 2017. Høyringsfråsegn sendt til HOD 4. september 2017. Høyringsfråsegn sendt til Bergen Kommune 8. september 2017. Saksnr.: 2017/9741 Mottatt frå HOD 2. juni 2017. Saksnr: 2017/7131 Mottatt frå Helsedirektoratet 18. juni 2017 Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Pasientens legemiddelliste». Invitasjon til høyring mottatt frå Helsedirektoratet om «Forslag til veileder for kommunens oppfølging av pasienter og Høyringsfråsegn sendt til HOD 7. september 2017. Høyringsfråsegn sendt til Helsedirektoratet 6. september 2017.

Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Saka gjeld Status Saksnr.: 2017/7283 Mottatt frå Bergen Kommune 23. august 2017 brukere med store og sammensatte behov - til RHF og HF» Byråd for helse og omsorg sendte høyringsinvitasjon til «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020» Høyringsfråsegn sendt til Bergen Kommune 13. september 2017 Saksnr.: 2017/9881 Mottatt frå Helse Vest 20. juli 2017 Saksnr.: 2017/8945 Mottatt frå HOD 19. juli 2017 Saksnr.: 2017/8910 Mottatt frå Helse Vest 23. juni 2017 Saksnr.: 2017/7863 Mottatt frå Helse Vest 9. juni 2017. Kunnskapsdepartementet inviterer til høyring om «Forslag om ny lov om fagskoleutdanning» Høyring mottatt frå HOD på «Forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits» Høyringsutkast frå Helse Vest på «Utkast til revidert EPJ standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven». Høyring frå Arbeidstilsynet på «Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene». Innspel til vedlagte høyring er sendt til Helse Vest 15. september 2017 Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest 19. september. Det vart bestemt å senda eit felles svar frå dei fire føretaka i Helse Vest. Høyringa er utarbeidd av Helse Stavanger med tilslutnad frå Helse Bergen og vart sendt innan fristen 1. september 2017. Helse Bergen har ingen kommentarar til saka. Saksnr: 2017/7223 Svarfrist etter dagens styremøte Mottatt frå Helse Vest 30. juni 2017 Saksnr.: 2017/8230 Mottatt frå Helse Vest 29. juni 2017 Stiftelsen ASTA har sendt høyringsutkast «Høring - forslag til revidert arkivnøkkel for helseforetak» Høyring mottatt frå Helse direktoratet om «Pakkeforløp psykisk helse og rus» Frist for høyringsfråsegn er 1. oktober 2017 Frist for høyringsfråsegn til Helsedirektoratet er 1. oktober 2017

Saksnr.: 2017/8159 Mottatt frå Statens legemiddelverk 23. juni 2017 Saksnr.: 2017/7868 Mottatt frå Helse Vest 17. august 2017 Saksnr.: 2017/9708 Mottatt frå HOD 18. august 2017 Saksnr.: 2017/9714 Mottatt frå HOD 15. august 2017 Statens legemiddelverk har sendt ut følgjande forslag til høyring «Forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurderinger av legemidler» Høyring mottatt frå Helse Vest om «Utkast til ny personopplysningslov - Gjennomføring av personvernforordning i norsk rett» Høyring mottatt frå HOD om «Endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» Høyring mottatt frå HOD om «Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser» Høyringsfrist til legemiddelverket er 6. oktober 217 Høyringsfrist 9. oktober 2017 Høyringsfrist er 10. november 2017. Høyringsfrist 14. november 2017 Saksnr.: 2017/9579 Mottatt frå HOD 11. september 2017 Saksnr.: 2017/10623 Mottatt frå HOD 11. september 2017 Saksnr.: 2017/10626 Mottatt frå Bergen Kommune 15. september 2017 Saksnr.: 2017/10915 Mottatt frå HOD 4. september 2017 Saksnr.: 2017/10390 Mottatt frå Helse Vest 29. august 2017 Saksnr.: 2017/10085 Mottatt frå Helse Vest 4. september 2017 Høyringsbrev mottatt frå HOD om «endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3.» Høyring mottatt frå HOD om «Høring av forslag om ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten» Invitasjon til høyringsinnspel «Lokal retningslinje - unge voksne med rusmiddelproblemer eller rusmiddel og psykiske problem» Mottatt høyring av rapport frå Helsedatautvalget «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata» Mottatt høyring frå Helse Vest om «Endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser» Høyring mottatt frå Helse Vest om «Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning» Høyringsfrist 09. november 2017 Høyringsfrist 10. desember 2017 Høyringsfrist 13. oktober 2017 Høyringsfrist: 1. desember 2017 Høyringsfrist: 9. oktober 2017 Høyringsfrist: 24. september 2017 for del 1 og 4. oktober 2017 for del 2.

Saksnr.: 2017/10392 Mottatt frå Hordaland Fylkeskommune 13. september 2017 Hordaland Fylkeskommune har sendt «Høyring - Investeringsprogram for fylkesvegnettet til Regional transportplan Hordaland 2018-2029» Høyringsfrist: 20. oktober 2017 Saksnr.: 10754 Mottatt frå HOD 5. september 2017 Saksnr.: 2017/10425 Høyring mottatt frå HOD om «Endring av vilkår i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenester» Høyringsfrist: 6. november 2017

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: 22.09.2017 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Saker til oppfølging etter styremøtet STYRESAK: 73/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 Administrerande direktør si orientering P4 Saker til oppfølging etter styremøta Dato /sak styremøte Sak Tiltak Status Sak 86/16 Prosjektstyring og aktuelle evalueringsrapporter Styret bad om meir informasjon om prosjektstyring i Helse Bergen og orientering om aktuelle evalueringsrapportar. Orientering om prosjektstyring På seminar hausten 2017 Sak 93/16 13. Tenesteavtale (SLA) 2017 mellom HB og HV-IKT Styret bad om å bli halde orientert om status i forhold til innhaldet i SLA Styret vil bli orientert om talet på avvik i forhold til avtalen og innhaldet i dei. Kjem tilbake til denne Sak 95/16 Budsjett 2017 Styret ber om å bli informert om arbeidet med evaluering og ny strategi for AIS Planlagt evaluering av AIS vil bli gjennomført våren 2017, saman med framlegg til ny strategi. Vil bli lagt fram for styret hausten 2017 Sak 96/16 Miljøstyringssystem i sjukehuset Styret ber om økonomiske betraktningar for føretaket knytt til klimarekneskapen Oppdatert klimarekneskap for 2016 vil ta inn aktuelle økonomiske vurderingar. Vil bli lagt fram for styret hausten 2017 Sak 101/16 Intern systemrevisjon Styret ber om å bli orientert om effekten av investeringar i Mottaksklinikken, faglege og økonomiske Styret vil bli orientert om framdrift gjennom 2017. Ein kjem tilbake med ein større gjennomgang når prosjektet er sluttført våren 2018 Sak 03/17 pkt 7 Styret ønskjer ein gjennomgang Styret vil bli orientert Kjem tilbake til

Oppdrag og tale frå helseministeren av samspelet mellom private avtalespesialistar og spesialisthelsetenesta, mellom anna forløpet mellom dei private avtalespesialistane og Helse Bergen og økonomiske ressursar som brukast på avtalespesialistar. om forholda rundt avtalespesialistar. saka i løpet av hausten 2017 Sak 56/17 Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Styret ønskjer å få vite meir om pasientsikkerheitsprogrammet Blir tatt opp som tema på eit styreseminar Kjem tilbake til saka i løpet av hausten 2017

Fra: Utaaker, Askjell Sendt: 7. september 2017 14:52 Til: Fromreide, Torun Emne: VS: Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå 2016 - saksnr. 2016/2692 Vedlegg: Styresak 86-16 Gevinstrealisering i byggeprosjekt.pdf Torun Kan du legge dette svaret og vedlegget inn på sak 2016/3776? Med vennlig hilsen Askjell Utaaker Divisjonsdirektør Drift/teknisk divisjon Mobil 932 30 448 www.helse-bergen.no Fra: Utaaker, Askjell Sendt: 7. september 2017 14:25 Til: Humberset, Bård Emne: Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå 2016 - saksnr. 2016/2692 Bård Humberset Internrevisjonen Helse Vest RHF Jeg viser til mail av 30. august 2017 vedrørende overnevnte. Revisjonsrapporten ble behandlet i styremøte i Helse Bergen HF 26. oktober 2016 «Sak 86/16 O Rapport og handlingsplan - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» (Vedlagt). Styret fattet følgende vedtak:

«Oppsummering Internrevisjonen i Helse Vest har i april-mai 2016 gjennomført eit revisjonsprosjekt med formål å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Totalt sett kjem Helse Bergen godt ut av revisjonen, ikkje minst på grunn av føretaket si bevisste program- og prosjektorganisering der fagutvikling, organisasjon og byggeprosjekta er tett kopla. Rapporten er vedlagt. Håkon Totland frå internrevisjon i Helse Vest presenterte saka i møtet. Revisjonen er gjort i samarbeid med KPMG i Bergen. Styret meinte at Helse Bergen som eigar av prosjekta må sørge for å ha fokus på realisering av gevinstane av nye bygg i heile prosjektprosessen, både under planlegging, undervegs og når bygga vert tatt i bruk. Det vart frå fleire i styret peika på at «nytte» i mange samanhengar er eit betre ord enn «gevinst». Oppfølging Styret ynskjer meir informasjon om prosjektstyring i Helse Bergen og orientering om aktuelle evalueringsrapportar. Vedtak [samrøystes].» Videre oppfølging i Helse Bergen HF Anbefaling 1 Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. AD si vurdering AD støttar denne anbefalinga. Tiltak Helse Bergen har gjennom Eiendomsutvalget bidratt til innspill i utforming av felles policy i Helse Vest RHF. Dette er sett i sammenheng med utarbeidet rammeverk for gevinstrealisering. Tidsfrist Blir avklart i samråd med Helse Vest RHF. Ansvar Divisjonsdirektør Drift/teknisk divisjon internt i Helse Bergen. Status Under avklaring. Anbefaling 2 Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla AD si vurdering AD vurderer at dette er gode tiltak og at dette vil vere ei vidareføring av Helse Bergen sin metodikk for program- og prosjektstyring. Tiltak Vi har videreført Helse Bergen sin metodikk for program- og prosjektstyring. Tidsfrist

Skjer kontinuerlig i alle større prosjekt. Ansvar Overordet ansvar ligger hos viseadministrerende direktør, på program- og prosjektbasis vil program- og prosjektledere bli utpekt. Status Under utføring. Anbefaling 3 Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. AD si vurdering AD vurderer at dette er gode tiltak. Tiltak Helse Bergen vil sørge for at de større prosjektene blir evaluerte mer systematisk enn det som har vært gjennomført hittil. Tidsfrist Felles metode blir viderutviklet etter at dette er forsøkt på evaluering av Dag/thorax prosjektet. Vi vil avklare metodikk med Helse Vest RHF og i neste omgang etter vel ett års driftstid benytte metoden på Prosjektene Marie Joys hus og trinn 1 av Barne- og ungdomssjukehuset. Disse evalueringene er planlagt gjennomført i 2018. Ansvar Ansvaret er plassert hos økonomidirektør i samarbeid med stabsdirektørene og divisjonsdirektør i Drift/teknisk divisjon. Status Under arbeid. Vennligst gi en tilbakemelding dersom det er behov for ytterligere opplysninger fra Helse Bergens side. Med vennlig hilsen Askjell Utaaker Divisjonsdirektør Drift/teknisk divisjon Mobil 932 30 448 www.helse-bergen.no

Fra: Humberset, Bård Sendt: 30. august 2017 13:25 Til: Helse Vest, Postmottak; Postboks, HFD, Postmottak Helse Førde; Postboks, HBE, Postmottak Helse Bergen; Postboks, HFO, Postmottak; Postboks, HST, Postmottak Helse Stavanger Kopi: Helgevold, Ketil; Haukås, Pia Kristin; Utaaker, Askjell; Nes, Terje Jan; Eriksen, Ivar; Bjørklund, Kjell Einar; Totland, Haakon Kjell Emne: Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå 2016. Vårt saksnr. 2016/2692 Til Helse Førde HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Stavanger HF Helse Vest RHF Kopi: Kontaktpersonene i revisjonsprosjektet Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå 2016 Internrevisjonen i Helse Vest la i 2016 fram ein rapport frå eit revisjonsprosjekt der formålet var «å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar». Hovudkonklusjonen vår var at det var føretaka i ferd med å leggje eit godt grunnlag for. Det er fast praksis at internrevisjonen følgjer opp revisjonsrapportane etter ei tid, og legg resultatet fram for revisjonsutvalet, eventuelt òg styret i Helse Vest RHF. Vi vil be om tilbakemeldingar som syner korleis HF-et/RHF-et har arbeidd med revisjonsrapporten (handlingsplanar, styresaker mv.) og status på oppfølgingstiltak. Svarfrist: 15. september 2017. Vennleg helsing, Bård Humberset Leiar for internrevisjonen Helse Vest RHF Nådlandskroken 11, Stavanger Postboks 303, 4066 Stavanger Direkte: 920 18 377 Sentral: 51 96 38 00 bard.humberset@helse-vest.no

Tenk miljø skriv ut kun dersom det er absolutt nødvendig

Vedlegg: Styresak 86-16 Gevinstrealisering i byggeprosjekt.pdf STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 03.10.2016 SAKSHANDSAMAR: Divisjonsdirektør Askjell Utaaker SAKA GJELD: STYRESAK: Rapport og handlingsplan - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 86/16 A STYREMØTE: 26.10.2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF sluttar seg til handlingsplanen for gevinstrealisering i byggeprosjekt.

Vedlegg: Styresak 86-16 Gevinstrealisering i byggeprosjekt.pdf Bakgrunn Internrevisjonen i Helse Vest RHF har i april-mai 2016 gjennomført eit revisjonsprosjekt med formål å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Totalt sett kjem Helse Bergen godt ut av revisjonen, ikkje minst på grunn av føretaket si bevisste program- og prosjektorganisering der fagutvikling, organisasjon og byggeprosjekta er tett kopla. Rapporten er vedlagt. Oppfølging Vedtatt handlingsplan skal sendast internrevisjonen etter behandlinga i styret. Internrevisjonen har gjeve følgjande tilrådingar: 1. Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. 2. Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla. 3. Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. Til det første punktet vil vi legge til at det ligg føre Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter i Helse Vest RHF. I framlegg til RHF-styret etter prosedyren, inngår vurderingar av gevinstrealisering. For ytterligare å systematisere og for-betre korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering i helseføretaka, vil vi anbefale at Helse Vest RHF nedfeller ein policy for korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering i byggeprosjekt. Vi anbefaler at policyen ikkje blir for omfattande, men at den tydeleggjer seks sentrale element: 1. Gevinstar skal identifiserast 2. Gevinstar skal vere konkrete, realistiske og målbare 3. Ansvar for og eigarskap til gevinstar skal plasserast 4. Samspel mellom driftslinje og prosjektorganisasjon kva angår gevinstar skal vere avklart og tydelig 5. Ansvar for oppfølging, evaluering og dokumentasjon av gevinstrealisering skal plasserast. 6. Dokumentasjon på gevinstrealisering skal rapporterast til Helse Vest RHF. Ein policy som skissert, vil for alle dei fire undersøkte føretaka i monaleg grad vere nedfelling av etablert praksis. For helseføretaka vil vi anbefale at den overordna policyen vert tilpassa og brote ned for kvart einskild byggeprosjekt. For dette arbeidet vil vi tilrå at 2

Vedlegg: Styresak 86-16 Gevinstrealisering i byggeprosjekt.pdf Sykehusbygg HF vert utfordra til å komme med konkrete erfaringspunkt og innspel på løysingar og tips. Forslag til handlingsplan Rapporten skal leggjast fram for styret i Helse Bergen med ein handlingsplan etter fastsett mal. Anbefaling 1 Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. AD si vurdering AD støttar denne anbefalinga. Tiltak Helse Bergen vil delta i utforming av felles policy i samarbeid med Helse Vest RHF og dei andre helseføretaka. Dette blir sett i samanheng med anna gevinstarbeid og nyleg utarbeidd rammeverk for gevinstrealisering. Tidsfrist Blir avklara i samråd med Helse Vest RHF. Ansvar Divisjonsdirektør Drift/teknisk divisjon internt i Helse Bergen. Status Under avklaring. Anbefaling 2 Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla AD si vurdering AD vurderer at dette er gode tiltak og at dette vil vere ei vidareføring av Helse Bergen sin metodikk for program- og prosjektstyring. Tiltak Vidareføring av Helse Bergen sin metodikk for program- og prosjektstyring. Tidsfrist Skje kontinuerleg i alle større prosjekt. Ansvar Overordna ansvar ligg hos viseadministrerande direktør, på program- og prosjektbasis vil program- og prosjektleiarar bli peika ut. Status Under utføring. 3

Vedlegg: Styresak 86-16 Gevinstrealisering i byggeprosjekt.pdf Anbefaling 3 Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. AD si vurdering AD vurderer at dette er gode tiltak. Tiltak Helse Bergen vil sørgje for at dei større prosjekta blir evaluerte meir systematisk enn det som har vore gjennomført hittil. Tidsfrist Felles metode blir utvikla i løpet av 2016, og blir avklara med Helse Vest RHF. Ansvar Ansvar ligg hos økonomidirektør i samarbeid med stabsdirektørane og divisjonsdirektør i Drift/teknisk divisjon. Status Under arbeid. - Vedlegg: Revisjonsrapport 4

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 20.09.2017 SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 74/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

RAPPORT FRÅ VERKSEMDA August 2017

Administrerande direktør si vurdering Kort status pr august 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Bergen HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,3 % -0,7 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 68 68 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 35 62 51 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 40 52 53 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 35 27 25 Fristbrot behandla pasientar 0 % 4,5 % 4,5 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,1 % 0,7 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 86 % 94 % Epikrisetid somatikk 100 % 88 % 91 % Samla sjukefråvær 5,5 % 7,1 % 7,4 % Tabellen viser utvalde indikatorar for føretaket og samla for Helse Vest. Kolonna til venste viser måloppnåinga i førre peridoe. Basert på fastsette grenseverdiar viser desse grad av måloppnåing med fargane grønt, gult og raudt. Grenseverdiane er synliggjort i rapportens vedlegg. Aktiviteten i føretaket målt i DRG-poeng er lågare enn planlagt, og lågare enn forventninga i statsbudsjettet om 1,5% aktivitetsvekst for 2017. Dette er ein situasjon som ein også ser for andre føretak både regionalt og nasjonalt. For Helse Bergen utgjer dette eit negativt avvik hittil i år i høve til plan på 2.721 DRG-poeng. Det gjeld særskilt øyeblikkeleg hjelp døgnopphald, og er i hovudsak knytt til færre trachostomiar, færre fødslar og færre sjuke nyfødde. Dei elektive innleggingane er også færre enn planlagt, og denne utfordringa kan vekse utover hausten om ein ikkje aukar planlagd aktivitet. Til tross for lågare aktivitet målt i DRG-poeng, tar likevel føretaket hand om fleire pasientar enn i fjor, og talet på polikliniske konsultasjonar aukar. Ventetidene i august går noko opp frå juli, og gjer at ein denne månaden har ei lengre ventetid enn krava som er sette både regionalt og nasjonalt. Ei slik utvikling i ventetidene skjer ofte etter sommarferieavvikling, og er vonleg forbigåande. Talet på fristbrot er redusert frå juli, men er foramleis altfor høgt. Vanskane er fortsatt særskilt store for Brystdiagnostisk senter, sjølv om det er en nedgang frå juli. 1

Talet på korridorpasientar i august var på sitt lågaste målt nokon gong i føretaket. Resultata knytt til pakkeforløp for kreft var også gode, og viser at Helse Bergen også denne månaden er best av regionssjukehusa i landet. Det økonomiske resultatet per august syner eit negativt avvik på kr 47,7 mill samanlikna med budsjett. Under visse føresetnadar, som er gjort greie for i rapporten, melder føretaket ei årsprognose på kr. 140 mill, kr 20 mill. lågare enn budsjettert 2

Innhald 1. Pasientbehandling... 4 1.1 Tilgang for elektive pasientar og ventelistedynamikk... 4 1.2 Behandlingsprosessar og pasientflyt... 10 1.3 Behandlingsresultat og kvalitetsmål... 17 1.4 Oppfølging og samhandling... 20 1.5 Behandlingsaktivitet... 20 2. Personell og HMS...24 2.1 HMS... 24 2.2 Personell... 26 2.3 Arbeidstid... 27 3. Økonomisk resultat...28 3.1 Oversikt... 28 3.2 Økonomisk resultat august... 28 3.3 Økonomisk resultat hittil i år... 29 3.4 Særskilde forhold... 29 3.5 Likviditet... 30 3.6 Risiko og prognose... 31 3.7 Investeringar... 33 4. Vedlegg...35 4.1 Oversikt og definisjonar for nøkkeltal i rapportdelen for pasientbehandling... 35 3

1. Pasientbehandling 1.1 Tilgang for elektive pasientar og ventelistedynamikk 1.1.1 Oversikt over elektivt inntak siste månad Helse Bergen Inntak av elektive pasientar og ventelistedynamikk siste månad for Helse Bergen samla Figuren ovanfor viser dynamikken i tilgang og behandling av planlagde inntak. Den viser status siste månad for Helse Bergen samla. Den gir ei oversikt over nye tilvisingar og skisserer flyten vidare med kor mange av dei tilviste pasientane som vart vurderte til ikkje å trenge spesialisert helsehjelp («avslag»), og kor mange nye som kom i tillegg til dei som allereie sto på venteliste. Den viser også kor mange som fekk starta helsehjelpa i perioden, noko som er interessant å sjå i høve til kor mange nye som kom til (noko fleire avvikla siste månad enn nye som kom til). Figuren viser også 140 fristbrot for ventande pasientar og 299 for pasientane som starta helsehjelpa i perioden. Vidare viser figuren kor mange pasientar som ved slutten av månaden ikkje vart talte med i den aktive ventelista, fordi dei sjølve hadde bede om utsetjing av første kontakt, eller var utsette av medisinske grunnar knytt til pasienten. Slike tilfelle blir ekskluderte frå dei nasjonale eller 4

«offisielle» ventelistetala. Likevel er dette pasientar som skal takast inn til helsehjelp. Vi viser elles til tabellen med nøkkeltal med definisjonar som ein finn i vedlegget. Ventetid på start helsehjelp, og fristbrot Ventetidene i august for pasientane som har fått starta helsehjelp, går noko opp frå juli, og gjer at vi denne månaden - med unntak av rusmedisin - har ei lengre ventetid enn krava som er sett både regionalt og nasjonalt. Ei slik utvikling i ventetidene skjer ofte etter sommarferieavvikling, og er truleg forbigåande. For nokre fagområde ser vi at ventetidene allereie er gått ned i september. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av august, er om lag som i fjor på same tid. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Talet på fristbrot er redusert frå juli, men er fortsatt høgt. Vanskane er fortsatt særskilt store for Brystdiagnostisk senter (BDS), sjølv om det er ei nedgang frå juli. Også andre avdelingar har vanskar med å unngå fristbrot, jamfør tabellane nedanfor som viser kva for avdelingar det gjeld i august. Vanskane ved BDS skuldast fleire forhold: Talet på tilvisingar har auka meir enn normalt samtidig som dei ikkje har vore fullt bemanna på legesida. Det er derfor planlagt fleire kveldspoliklinikkar framover, og ein har tilsett to nye legar. Med dagens lokaler er det likevel vanskeleg å ta imot fleire pasientar på dagtid. Avdelinga reknar derfor med å komme innanfor fristen for alle pasientane innan september dersom dei klarer å finne bemanning til alle dei ekstra øktene. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad, blir særskild følgde opp, i tillegg til den ordinære oppfølginga for alle einingane i nivå 2/3- leiarmøta. 5

Ventetid på start helsehjelp for pasientar som ventar. Eining Ved utgangen av august Radiologisk avdeling 57 14 % Medisinsk avdeling 46 4 % Kirurgisk klinikk 20 1 % Klinikk for hode/hals 10 0 % Nevroklinikken 2 0 % Andre einingar 5 Sum 140 1 % Fristbrot på start helsehjelp for pasientar som ventar ved utgangen av august. Dei fem avdelingane med flest fristbrot. Alle fagområde. 1.1.2 Oversikt over elektivt inntak hittil i år per sektor Somatiske fagområde Ventetid til start helsehjelp hittil per august er tett på krava nasjonalt og regionalt, og om lag som i fjor. Talet på pasientar som ventar på start helsehjelp er litt redusert hittil per august. Det har vore litt færre nye tilviste pasientar til ventelista hittil per august, i høve til i fjor. I juli og august er lågare innstraum knytt til ferietid. Ventetid vidare frå første til neste kontakt, har auka så langt per august, i høve til i 2016. Det nye lovkravet frå 1. november 2015 om vurdering av tilvising og tildeling av time innan 10 dagar, er oppfylt for dei fleste tilvisingane. Resultata har vore nokonlunde stabile det siste året, men med litt reduksjon dei siste månadane. Nokre av dei avdelingane som har ein låg del av tildelt time innan 10 dagar, har også vanskar med fristbrot. Desse einingane blir følgde opp av det lokale Alle møterprosjektet. 6

Psykisk helsevern for vaksne Ventetid hittil per august for dei som har fått starta helsehjelp innfrir ikkje det regionale kravet på 45 dager. Talet på fristbrot så langt i 2017 er lågare enn i fjor. Talet på pasientar som ventar, er om lag likt som i fjor. Det blir fortsatt arbeidd med rekruttering til vakante stillingar for å redusere ventetid til start helsehjelp ved einingar der ventetida er lengst. Det er også starta tiltak ved alle klinikkane knytt til kveldspoliklinikk og innleige av ekstra kapasitet for å korte ned ventetida i løpet av hausten. Dei aller fleste får tildelt time innan 10 dagar etter tilvising. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa, har auka litt i høve til i fjor. Totalt kan det tyde på god flyt av pasientar, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid for sektoren. 7

Psykisk helsevern for barn og unge Ventetid på start helsehjelp er redusert per august i høve til i fjor i samme periode. Det har ikkje vore fristbrot så langt i 2017 innan psyksisk helsehjelp for barn og unge. Ventetid vidare i forløpa frå første til andre pasientkontakt, har heller ikkje auka. Samla er det god flyt av pasientar frå ventelista, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. Det er tatt inn vikarar, og ein har omrokkert personell internt for å få betre kapasitet og korte ned ventetida. 0 0 0 0 8

Tverrfagleg spesialisert rusbehandling I Avdeling for rusmedisin er ventetid til start helsehjelp kort, og det er hittil per august reduksjon i høve til i fjor. Også for dei som ventar ved utgangen av august, er det redusert ventetid, og talet på pasientar som ventar, er betydeleg redusert samanlikna med i fjor. Det er også redusert innstraum av tilvisingar hittil i år samanlikna mot same periode i fjor. Det har vore to fristbrot så langt i 2017, det er to færre enn i fjor. 9

1.2 Behandlingsprosessar og pasientflyt 1.2.1 Oversikt over pasientflyt siste månad Helse Bergen Figuren ovanfor skal vise dynamikken i tilgang og vidare pasientflyt med status for siste månad i Helse Bergen samla. Den viser kor mange nye pasientforløp som vart starta, både for tilvisingar til planlagd helsehjelp og til øyeblikkeleg hjelp. Her er alle typar første kontaktar talde med, både døgnopphald, dagopphald og poliklinikk. Figuren viser vidare kor mange forløp som vart avslutta i samme periode; siste månad avslutta ein altså færre løp enn ein starta opp. Slik akkumulerer ein pasientar over tid, slik også dei neste tabellane vil vise. Vi viser elles til tabellen over nøkkeltal med definisjonar som ein finn i vedlegget. 1.2.2 Oversikt over pasientflyt hittil i år per sektor Somatisk fagområde Det har vore god gjennomstraum i pasientforløpa hittil per augugst. Det har vore litt færre elektive inntak enn i fjor i same periode. Talet på pasientar i pågåande forløp (talet på opne tilvisingar) har likevel ei auke sidan i fjor. Det har vore litt færre avvikla tilvisingar hittil i 2017 enn i fjor. Tid frå første til andre kontakt har hatt ei auke samanlikna med same tid i fjor. For somatiske fagområde samla ser ein noko auka ventetid i forløpa. 10

Psykisk helsevern for vaksne Talet på pasientar som er inne i forløp pr august er litt redusert i høve til i fjor. Elektive inntak av pasientar frå nye tilvisingar er relativt likt med i fjor. Avvikling av tilvisingar er om lag likt med i fjor. Samla tyder det på god gjennomstraum av pasientforløp hittil i 2017. Psykisk helsevern for barn og unge Talet på pasientar som er inne i forløp er litt fleire enn i fjor, men det er og ei auke i inntak av første kontaktar frå nye tilvisingar hittil i år. Det er om lag lika mange avvikla pasientforløp som i fjor i same periode. Samla er det god gjennomstraum av pasientar i behandlingsforløpa, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. 11

Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Talet på pasientar som er inne i forløp er litt lågare i høve til i august i fjor. Årsaka til dette er i hovudsak knytt til at inntaket av første gongs pasientkontaktar frå nye tilvisingar er lågare i 2017, sjølv om det er færre avslutta pasientforløp. Samla sett og på bakgrunn av reduserte ventetider, tyder det på god pasientflyt i forløpa. 1.2.3 Belegg og korridorpasientar Sengekapasitet Sengebelegget for vyrkedagar for kvar behandlingssektor klokka 05 er vist i figuren nedanfor. Beleggsprosent for august 2017 er litt lågare enn august i fjor, og samstundes lågare enn i juli 2017, for alle sektorane. Årsaka til dette er færre øh-innleggingar, men også at den nye mottaksmodellen i sjukehuset verkar, der Utgreiingsmottaket tar hand om mange av pasientane utan at dei blir overførde til spesialavdelingane på sjukehuset. I somatisk sektor var det Hjarteavdelinga og Kvinneklinikken som hadde høgast belegg i august. Månadleg utvikling i belegg etter sektor, målt som pasientar tilstades kl 5 i høve til talet på tilgjengelege døgnplassar. Avgrensa til vyrkedagar. Pasientar i permisjon tel ikkje med som tilstades. 12

Korridorpasientar Månadleg utvikling i talet på korridorpasientar etter sektor, talt som dei med korridorplass kl 5. August 2017 har det lågaste talet på registrerte somatiske korridorpasientar 140 stk., sidan målestart i 2011. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Medisinsk avdeling, Nevroklinikken og Hjarteavdelinga. Det var 6 korridorpasientar for Psykisk Helsevern vaksne. Innan tverrfagleg spesialisert behandling var det ikkje brukt korridorplass i august. 13

1.2.4 Pasientflyt frå einingar i Mottaksklinikken Pasientflyt frå Akuttmottaket Pasientflyt ut frå somatisk akuttmottak Haukeland, der ein skil mellom dei stadene pasientane går vidare til. Utvikling per månad. Kjelde: Akuttdatabasen. Figuren over viser kvar pasientane blir sende frå Akuttmottaket. Utgreiingsmottaket vart oppretta 1. mai 2016., og ein ser tydeleg resultatet i pasientflyten dit frå oppstart. Pasientflyt frå Akuttpost Pasientflyt ut frå somatisk akuttmottak Bergen legevakt, der ein skil mellom dei staden pasientane går vidare til. Utvikling per tertial. Figuren viser utflyt frå Akuttposten som tilhører Mottaksklinikken, men er lokalisert ved Bergen Legevakt. Haukeland får ikkje mange pasientar overført frå denne posten jfr. det blå arealet i 14

grafen over. Pasientflyt frå Utgreiingsmottak Pasientflyt ut frå Utgreiingsmottaket i Mottaksklinikken, der ein skil mellom dei stadene pasientane går vidare til. Utvikling per tertial. Figuren viser utflyt frå Utgreiingsmottaket (UMO) frå starten 1. mai 2016. Dei fleste pasientane blir sendt heim til eigen bustad etter sjukehusopphaldet i UMO, og viser at UMO innfrir målsettinga om å vere eit «lokalsjukehus» for dei akutt sjuke pasientane. Pasientflyt frå Korttidsposten Pasientflyt ut frå Korttidsposten i Mottaksklinikken, der ein skil mellom dei stadene pasientane går vidare til. Utvikling per tertial. 15

Korttidsposten vart oppretta som eining i DIPS frå 1. mai 2017. Figuren viser utflyt av pasientar frå denne eininga for andre tertial 2017. 1.2.5 Stryking frå operasjonsprogrammet Talet på stryking av planlagde operasjonar er ein nasjonal kvalitetsindikator. Strykingar frå operasjonsprogrammet blir registrerte med tidspunkt, type og årsak i Helse Bergen sitt operasjonssystem Orbit. Ved stryking kan pasienten gå tilbake til venteliste, bli planlagt på nytt eller få avbrote behandlinga. Strykingstidspunktet blir halde opp mot planlagt tidspunkt, og berre planlagde inngrep som blir strokne etter at programmet for neste dag er fastlagt (etter kl. 16:00 dagen før) blir rekna med i teljaren. I nemnaren blir alle planlagde operasjonar tatt med. Figuren under viser resultata for dei siste 13 månadene, og at føretaket har hatt ei god utvikling. Utvikling i strykingar av planlagte operasjonar (prosent). Målt etter at programmet for kommande dag var klart. Tabellen under viser dei vanlegaste årsakene til stryking frå operasjonsprogrammet per august 2017. 16

Årsak til stryking Hittil i år (per august) Del av alle strykingar Pasienten er ikke i medisinsk stand 211 20,15 % ØH-operasjoner prioriteres 176 16,81 % Ikke indikasjon for operasjon 154 14,71 % Prosedyrer har tatt lenger tid enn planlagt 120 11,46 % Pasienten har ikke møtt 74 7,07 % Andre årsakar 312 29,80 % Totalt: 1047 100,00 % Andre årsaker inneheld 26 grupper, der dei mest brukte er «Pasienten vil ikkje», «Pasienten er ikkje ferdig utreda», «Manglar operasjonssjukepleiar» og «Manglar operatør». 1.3 Behandlingsresultat og kvalitetsmål 1.3.1 Pakkeforløp for kreftpasientar Figuren nedanfor viser resultata for dei første 8 månadane i 2017. Helse Bergen har god måloppnåing sett i høve til dei nasjonale krava sidan 89 % av alle nye kreftpasientar i perioden er inkludert, og 75 % av desse starta behandling innan normert tid. I figuren under ser ein resultata for dei første 8 månadane i 2017, sett i høve til dei andre regionssjukehusa. Når det gjeld delen av nye pasientar i pakkeforløp, har Helse Bergen betre resultatoppnåing enn gjennomsnittet for alle føretaka i landet. Vi har også best resultatoppnåing av regionssjukehusa når det gjeld både inkludering og delen av pasientar som er behandla innan normert tid. Begge parametra har bedra seg gjennom året. 17

Delen av nye pasientar i pakkeforløp (0A1) og Del behandla innan standard tid. Etter regionsjukehus. 1.3.2 Bruk av tvang innan psykisk helsevern Den månadsvise utviklinga i førekomsten av inntak til døgnopphald under tvang (formalgrunnlag tvungen observasjon eller tvungen behandling), er vist i figuren under. Her er det spesialist-vedtaka som er viste, altså ikkje kva tilvisande lege har brukt som formalgrunnlag. Det er førekomsten på områdenivå som er utrekna, men berre inntak i eigne einingar er med. For Helse Bergen sitt område får dette liten effekt fordi dei fleste innleggingar under tvang er i eigne institusjonar. Dette er ein nasjonal kvalitetsindikator, der figuren viser status for Helse Bergen samanlikna med andre i regionen. Samanlikna med dei andre har vi eit nivå som ligg under det for Helse 18

Stavanger-området, som det kanskje er mest nærliggjande å samanlikna seg med. Ein kan kanskje også finne ein tendens til reduksjon siste tida, sjølv om det er sesongvariasjonar. Nasjonale eller regionale normtal for førekomst er ikkje gitt. Innleggingar med bruk av tvang (spesialistvedtak) rekna per 10 000 vaksne innbyggjar i opptaksområdet. Det er berre innleggingar for desse i eige føretak som er med. Kjelde: Helse Vest 19

1.4 Oppfølging og samhandling 1.4.1 Epikrisetid Utvikling i epikrisetid for innlagde pasientar per sektor. Rekna som prosent av alle som er sende innan 7 dagar. Over 90 prosent av epikrisane som vart sende i august, var innan fristen i alle dei tre sektorane. 1.5 Behandlingsaktivitet 1.5.1 Somatikk Årsaka til lågare aktivitet hittil i år samanlikna mot både plan og fjoråret, ser ut til å vere innan normal variasjon. Dette gjeld mellom anna nedgang i talet på fødslar og dermed også sjuke nyfødde. Samanlikna mot i fjor utgjer dette om lag 700 opphald. Omlegging av registreringspraksis frå korte døgn- og dagopphald til poliklinisk registrering dag for dag, gir også avvik i talet på døgnopphald. Men dette er i all hovudsak knytt til elektiv aktivitet sidan det ikkje er auke i øyeblikkeleg hjelp-konsultasjonar. Auken i talet på unike pasientar frå i fjor til i år, skuldast auken i elektiv poliklinisk aktivitet. 20

Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar August 2016 August 2017 Plan August 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. August 2016 Hittil per 31. August 2017 Plan per 31. August 2017 Endring vs. plan DRG-poeng 10 144 10 161 10 563 (402) 90 910 90 212 92 933 (2 721) Døgnopphald elektive 1 688 1 661 1 826 (165) 16 667 16 011 16 954 (943) Døgnopphald ø-hjelp 4 163 4 239 4 286 (47) 34 532 33 839 35 021 (1 182) Dagopphald elektive 1 111 1 228 1 239 (11) 10 626 11 262 11 154 108 Dagopphald ø-hjelp 627 640 577 63 5 105 4 816 4 822 (6) Polikliniske konsultasjonar 41 529 44 138 28 199 1 391 339 984 352 498 308 833 918 Dagkirurgi (inngår i tala for dagopphold) 969 992 888 104 7 990 8 754 7 744 1 010 Tal unike pasientar 130 240 133 036 DRG-indeks Døgnopphald 1,410 1,392 1,395 (0,003) 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Elektive døgnopphald 2016 2017 ØH-døgnopphald Budsjett elektive og øh-døgnopphald samla Budsjett øh-døgnopphald Døgnaktivitet per månad 2016, det akkumulerte og 2017, samt plantal per månad i 2017 1.5.2 Aktivitet målt i DRG-poeng Det negative avviket per august for DRG-poeng samanlikna med budsjett, heng saman med eit lågare tal for døgnopphald enn det som var planlagt, (jamfør kommentarane under punkt 3.1) og utgjer nærare 3.000 færre DRG-poeng enn planlagt. Avviket er mellom anna knytt til endring i pasientsamansetting i 2017 i forhold til fjoråret, som færre fødslar (om lag 500 DRG-poeng), færre sjuke nyfødde (500 DRG-poeng), og færre tracheostomiar (1.600 DRG-poeng). Talet på 21

polikliniske kontaktar veg opp for noko av nedgangen i DRG-poeng for døgnopphald. Vi har også eit negativt busjettavvik for H-reseptar (biologiske legemiddel), som er knytt til manglande ISF-refusjon for Hepatitt C og utgjer nærare 1.000 drg-poeng. Årsaka til dette er nytt legemiddelanbud, som føretaket skal bruke, men som ikkje inngår i ISF-ordninga i 2017. Indeksen for døgnopphald i august er noko lågare enn planlagt, og lågare enn per august i fjor. Noko av årsaka er knytt til den tidlegare nemnde endringa i pasientsamansettinga, pluss mange ukoda opphald for 2. tertial. Per 1. tertial 2017, der alle opphald er ferdig koda, var indeksen for døgnopphald høgare enn både budsjettert og høgare enn per 1. tertial 2016. Basert på erfaring frå tidlegare år, går som regel indeksen opp når alle opphald er ferdig koda. 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2016 2017 Budsjett 2017 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Aktivitet i 2016 og 2017 målt i DRG-poeng, og budsjett 2017. DRG-poenga for 1. tertial 2017 er oppdatert i forhold til etterregistrering i samband med låsing av 1. tertial. DRG-poenga for 2. tertial 2017 inneheld prognose for ukoda opphald. 22

1.5.3 Psykisk helsevern Oversikt aktivitet psykisk helsevern, august 2017 Aug 2016 Aug 2017 Plan aug 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. aug 2016 Hittil per 31. aug 2017 Plan per 31. aug 2017 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling 402 319 395-76 3 388 2 799 3 193-394 Opphaldsdøgn 5 950 5 324 5 975-651 49 899 46 690 49 037-2 347 Opphaldsdagar, dagbehandling 61 37 173-136 457 275 1 432-1 157 Tal på unike pasientar, totalt 6 579 Polikliniske konsultasjonar 6 250 6 616 7 003-387 52 792 56 776 54 671 2 105 DRG-poeng poliklinikk 808 999 997 2 6 720 8 623 7 791 832 Prosentdel nytilviste på poliklinikk 3 % Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling 17 20 20 0 184 273 180 93 Opphaldsdøgn 298 232 344-112 2 456 2 731 3 318-587 Polikliniske konsultasjonar 4 330 4 235 4 946-711 36 816 39 253 42 025-2 772 Tal på unike pasientar 3 994 DRG-poeng poliklinikk 1 037 1 107 1 043 64 9 273 10 834 9 604 1 230 I Psykisk helsevern for vaksne er aktiviteten knytt til døgnbehandling per august litt lågare enn planlagt. Årsaka til færre opphaldsdøgn i høve til i fjor, er ei ønskja utvikling frå døgn til poliklinisk behandling. Det viser også talet på polikliniske konsultasjonar som er høgare enn både planlagt og i høve til i fjor. Noko av auken er knytt til endring når det gjeld rapportering av «Gruppe- og familiebehandling». Frå 2017 blir det talt ein konsultasjon for kvar pasient i gruppa, mens det i fjor kun var talt ein konsultasjon per gruppe. Denne endringa vart ikkje rekna med i plantala for 2017. Den polikliniske aktiviteten er i 2017 målt i DRG-poeng for første gong for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og er høgare enn planlagt per august. I Psykisk helsevern for barn og unge er den samla aktiviteten per august lågare enn planlagt, men i høve til i fjor er det ein auke. Årsaka til at talet på DRG-poeng likevel er høgare enn planlagt per august, heng saman med høgare DRG-indeks enn planlagt for polikliniske konsultasjonar. Når det gjeld døgnbehandling, er aktiviteten per august lågare enn planlagt, men høgare enn i fjor. Årsaka til dette skuldast auke i talet på senger i nytt bygg. Dei nye sengene er tatt i bruk seinare enn planlagt grunna vanskar med tilpassing av lokala og rekruttering til nye stillingar. 23

1.5.4 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling,august 2017 Aug 2016 Aug 2017 Plan aug 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. aug 2016 Hittil per 31. aug 2017 Plan per 31. aug 2017 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling 20 35 30 5 226 215 226-11 Opphaldsdøgn 1 519 1 449 1 655-206 11 969 12 440 13 722-1 282 Polikliniske konsultasjonar 4 750 4 737 6 390-1 653 36 774 37 214 42 305-5 091 LAR tal på utdelingar av medikament 6 167 26 056 Tal på unike pasientar 1 859 DRG-poeng poliklinikk 662 730 960-230 6 492 5 828 6 347-519 Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet på opphaldsdøgn lågare enn planlagt. Det heng saman med lågt belegg på tvangsplassane i avdelinga. Det har ført til sommerstenging av desse plassane, og at fire tvangsplassar no blir lagt ned. Belegget på dei andre døgnpostane ligg tett opp til det som er planlagt. Årsaka til den låge polikliniske aktiviteten, er mellom anna fleire permisjonar for personalet som behandlar pasientar. Den polikliniske aktiviteten er målt i DRG-poeng for første gong i 2017 for denne sektoren. Aktiviteten målt i DRG-poeng er lågare enn planlagt per juli. 2. Personell og HMS 2.1 HMS 2.1.1 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % Sjukefråvær Sjukefråvær 8,4 % 8,2 % 8,1 % 8,0 % 7,7 % 7,7 % 7,9 % 7,4 % 7,1 % 6,8 % 6,5 % 6,6 % 6,9 % jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul 2017 Sjukefråvær Mål IA Mål Helse Vest Høgare enn gj.snitt siste 4 år Gj.snitt siste 4 år Lågare enn gj.snitt siste 4 år Totalt sjukefråvær dei siste 12 mnd. 24

På grunn av etterslep i datafangst, er siste registreringspunkt to månader bakover. Figuren byggjer på nasjonal definisjon for måling av sjukefråvær. Det vil sei at sjukefråvær i helgane ikkje er inkludert. Personalrådgivar og HMS-rådgivar vil bistå og følgje opp dei einingane som har auka sjukefråvær. Korttids-/langtidssjukefråvær. 25

2.2 Personell 2.2.1 Tilsette og månadsverk Utvikling i talet på tilsette og netto månadsverk. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsette medarbeidarar i heile stillingar, og figuren over viser at den gjennomsnittlege stillingsprosenten er stadig aukande i føretaket. 26

2.3 Arbeidstid 2.3.1 3,50 % Overtid og meirarbeid Prosent timar overtid/utrykning og meirarbeid 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 2,48 % 1,81 1,84 % 1,69 % 2,22 % 1,98 % 1,72 % 1,66 % 1,70 % 1,50 % 1,00 % aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug 2017 Prosent overtid og utrykning Gj.snitt, 2012 sep - 2016 aug (overtid/utrykning) Prosent meirarbeid Gj.snitt, 2012 sep - 2016 aug (meirarbeid) Delen av overtid og meirarbeid av det totale talet på arbeidde timar. Tala er basert på utbetalte timar. Delen av timar med meirarbeid er redusert frå 2012. Dette kan ha samanheng med reduksjon i bruk av tilkallingsvikarar og overgang til heile stillinger, noko som er i samsvar med policyen i føretaket. 27

3. Økonomisk resultat 3.1 Oversikt Økonomisk resultat august 2017. Tal i mill. kroner. Rekneskap august 2016 Rekneskap august 2017 Budsjett august Rekneskap pr. 31.08.16 Rekneskap pr. 31.08.17 Budsjett pr. 31.08.17 Avvik 2017 Avvik Stykkprisinntekt 200,8 220,5 228,0-7,5 1 860,0 1 942,5 2 011,5-69,0 Gjestepasientinntekt 19,0 15,6 16,0-0,4 127,2 138,9 130,8 8,1 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 44,3 47,5 40,7 6,7 387,2 376,0 347,0 29,0 Anna pasientinntekt 6,7 5,9 7,3-1,4 39,2 43,1 34,3 8,8 Ramme, tilskot, refusjonar 301,6 528,0 524,2 3,8 4 684,8 4 476,2 4 455,8 20,4 Sals-, leige- og anna inntekt 20,4 26,6 24,1 2,5 171,1 189,9 192,9-3,0 Sum driftsinntekter 592,8 844,1 840,3 3,8 7 269,5 7 166,4 7 172,3-5,9 Varekostnad medikament -99,5-96,7-93,6-3,1-887,5-788,8-759,0-29,7 Mat, drikke o.a. varekostnadar -5,4-8,7-6,7-1,9-68,8-58,9-55,3-3,6 Lønskostnad -281,9-572,0-572,6 0,6-4 794,2-4 950,7-4 977,1 26,3 Innleige av helsepersonell -2,3-2,7-1,3-1,4-12,5-12,5-10,7-1,8 Kjøp av helsetenester -34,3-31,3-25,7-5,7-207,2-215,0-206,8-8,1 Kost utstyr -12,5-13,9-10,0-3,9-104,8-104,0-81,7-22,2 Kost lokale -32,4-22,1-20,0-2,2-221,1-184,7-168,3-16,4 Avskrivingskostnad -37,3-40,4-40,2-0,2-296,0-314,0-314,6 0,5 Annan driftskostnad -55,6-55,3-60,6 5,3-530,4-482,4-485,4 2,9 Sum driftskostnadar -561,2-843,2-830,7-12,4-7 122,5-7 111,1-7 059,0-52,1 Driftsresultat 31,6 0,9 9,6-8,6 146,9 55,3 113,3-58,0 Netto finansresultat 0,3-0,6-2,6 2,0-3,3-2,9-13,1 10,3 Resultat 31,9 0,3 7,0-6,6 143,6 52,5 100,2-47,7 Merk at rekneskapstala i 2016 og 2017 ikkje er direkte samanliknbare. Frå 01.01.17 vart nøytral momskompensasjon innført slik at i 2017-tala er mva trekt ut, medan i 2016 er mva inkludert. 3.2 Økonomisk resultat august Rekneskapen for august viser eit negativt budsjettavvik på kr 6,6 mill. Driftsinntekter Summen av driftsinntekter er i underkant av kr.4 mill høgare enn budsjettert. Aktivitetsavhengig inntekt (ISF og polikl. inntekter) viser samla eit relativt lite negativt avvik i august. Det positive avviket i ramme, tilskot og refusjonar er knytt til periodiseringsproblematikk og refusjonar ut over budsjett, deler av desse inntektene har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadar Driftskostnadane viser eit meirforbruk på kr 12,4 mill denne månaden. Lønskostnad og innleige av helsepersonell er i balanse. Meirforbruk kjøp av helsetenester gjeld gjestepasientkostnadar, særleg innan somatikk. Negativt avvik kostnad utstyr er i hovudsak knytt til eit utstyrskjøp med tilsvarande inntektsføring under ramme, tilskot og refusjonar. I tillegg er det avvik spreidd over fleire kostnadsartar der ein del av desse har ei tilsvarande positiv inntektsside (refusjonar). 28

Når det gjeld rekneskapen, må sommarmånadane juni til august blir sett og vurdert under eitt, dette gjeld særleg kostnadssida med periodiseringsproblematikk. 3.3 Økonomisk resultat hittil i år Driftsinntekter Aktivitet per august er lågare enn planlagt innan somatikk for alle omsorgsnivå, unntatt elektive dagopphald som er noko høgare enn budsjettert. DRG-indeksen er om lag som budsjettert for alle omsorgsnivå. ISF-inntektene viser eit negativt resultat per august på kr 69 mill. Dette skuldast dels lågare aktivitet enn planlagt, pluss eit vesentleg negativt avvik for H-reseptar, per august utgjer avviket kr 25,8 mill. Av dette avviket utgjer manglande inntekt for Hepatitt C ca kr 20 mill. Sjå nærare omtale i pkt 3.4. Positivt avvik for gjestepasientar, poliklinisk inntekt lab/rtg og anna pasientinntekt, veg opp for delar av det negative avviket i ISF-inntekt. Når det gjeld positivt avvik i tilskot og refusjonar, har dette ei tilsvarande kostnadsside (forsking og ekstern finansiering). Det negative avviket på sals-, leie- og anna inntekt er i hovudsak knytt til rekneskapsteknisk føring av inntekt / kostnad. Driftskostnadar Driftskostnadane har eit negativt budsjettavvik på kr 52,1 mill per august. Negativt avvik i varekostnad medikament er knytt til meirforbruk medisinar, hjerteventilar, pacemaker, instrument og laboratorierekvisita. Avviket kan vere knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt forsking som har eit tilsvarande positivt avvik på inntektssida. Nær 30% av avviket skuldast høgare medikamentkostnad enn budsjettert innan H-reseptar. Lønn- og personalkostnadar og innleige er i balanse. Negativt budsjettavvik på kost lokale er i stor grad knytt til bruk av sysselsettingsmiddel som ikkje er budsjettert, der kostnadane har ei tilsvarande inntektsside. Meirforbruk kost utstyr gjeld i stor grad reparasjon og vedlikeholdskostnad for medisinteknisk utstyr, IKT-utstyr og anna medisin/teknisk utstyr. 3.4 Særskilde forhold H-reseptar: Hepatitt C I 2016 vart H-reseptordninga utvida med blant anna Hepatitt C medikament, og helseføretaka fekk auke i basisramma for å ta hand om dette. Frå og med 2017 vart dei nye medikamenta inkludert i ISF-ordninga og helseføretaka fekk eit trekk i basisramma og eit ISF-inntektskrav knytt til desse medikamenta. Det er ein føresetnad at dersom eit medikament skal vere inkludert i ISF-ordninga, må medikamentet vere godkjent til bruk av Beslutningsforum før 1. oktober året før. Hepatitt C-medikamenta (to typar) som Helse Bergen brukar i pasientbehandlinga, er i samsvar med medikamenta som vann LIS-anbodet for 2017 og som føretaket er forplikta til å bruke. Desse to medikamenta vart godkjende av Beslutningsforum i 29

januar 2017. Konsekvensen av dette er at føretaka ikkje får ISF-refusjon for medikamenta som blir brukt til behandling av Hepatitt C. For Helse Bergen utgjer dette tapt ISF-inntekt på ca kr 20 mill pr august. I prognosa vert det lagt til grunn at føretaket får kompensert inntektstapet som er knytt til Hepatitt C. Nøytral meirverdiavgift I prognosa er det tatt høgde for at føretaket ikkje får kompensert for negativt resultatavvik knytt til denne ordninga. Sykkel VM I prognosa blir det lagt til grunn at føretaket ikkje får kompensert meirkostnaden frå Helse Vest RHF sin reserve. 3.5 Likviditet Figuren under viser budsjettert likviditetsreserve samanlikna med prognose for 2017. Driftskredittramma er p.t kr 695 mill. Per 31. august hadde føretaket ein likviditetsreserve på kr 1 192 mill. Dette er en auke på kr. 326 mill. frå juli 2017, hovudsakeleg som følgje av auke i kortsiktig gjeld. Likviditetsreserven er summen av bankinnskot inklusive skattetrekkskonto og ubrukt driftskreditt. Hovudårsaken til bedra likviditet i 2017, er at føretaket kan bruke av premiefondet til å betale deler av pensjonspremien. Som følgje av dette blir driftskredittramma redusert. I prognosen er driftskredittramma redusert til kr. 469 mill. per september 2017 og til kr. 177 mill. ved utgangen av året. For tida er likviditeten i føretaket god og det er knytt låg risiko til denne. Utvikling i likviditet. Likviditetsreserve er sum bankinnskot inkl. skattetrekk + ubrukt driftskreditt. 30

3.6 Risiko og prognose Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå og etter åtte månadar er aktiviteten lågare enn budsjettert for somatikk. Det vil derfor vere vanskeleg å nå aktivitetsbudsjettet for 2017. I tillegg har sjukehuset vridd aktivitet frå døgn til dag- og poliklinikkopphald, noko som gir lågare inntekt for føretaket. Lønskostnad Kostnad til lønn og innleige er om lag som budsjettert. Lønnsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er dei fleste lønnsoppgjer avslutta og risikoen på lønnsområdet er relativt låg. Driftskostnadar Driftskostnadane er i stor grad faste og vanskelege å redusere på kort sikt når ein ikkje når dei budsjetterte aktivitetsmåla. Einingane har arbeidd med tiltaksplanar og i midten av august vart det presentert planar som totalt sett kan gi innsparing på kr 18-20 mill i 2017. Tiltaka er spreidd over mange einingar og er fordelt på følgjande område: - auka aktivitet med tilhøyrande inntekt kr. 6,5 mill - redusert varekostnad kr. 1,5 mill - redusert lønns- og personalkostnad kr. 9,5 mill - redusert annan kostnad kr. 1,2 mill Framleis er det noko tidleg å vurdere effekten av tiltaka. Per august er det eit negativt resultatavvik på kr 35 mill for H-reseptar totalt sett, med eit negativt inntektsavvik på kr 25,8 mill og eit meirforbruk medikament på kr 9,3 mill. Det er p.t. ikkje eit godt nok system for å følgje opp inntekt og kostnad for desse medikamenta, noko som gjer det vanskeleg å estimere negativt resultatavvik for 2017 for H-reseptar totalt sett. Manglande system for å følgje opp inntekt og kostnadar for H-reseptar er svært uheldig, fordi helseføretaka overtar det økonomiske ansvaret for stadig fleire medikament. Når det gjeld andre medikamentkostnadar er det ein auke, særleg innan kreftområdet. Nye medikament som bli godkjent av Beslutningsforum gjennom året, gir stor meirkostnad for sjukehusa. Sjå også punkt 3.4 ovanfor. 31

Prognose og risiko, oppsummert: Føretaket melder ei negativ årsprognose, kr 20 mill under følgjande føresetnadar: Føresetnad Manglande ISF-refusjon for Hepatitt C legemidlar vert kompensert. Per august er den tapte inntekta ca kr 20 mill. Avdelingsspesifikke tiltak gjev innsparing som planlagt, kr 18-20 mill (positiv effekt) Kostnad til lønnsoppgjer og pensjon vert noko lågare enn føresett i budsjettet Negativ årsprognose er knytt til: Estimert negativ resultateffekt vedr omlegging til nøytral mva-kompensajon, kr 8-10 mill Estimerte meirkostnadar vedr sykkel-vm, kr 13-15 mill (netto negativ resultateffekt) Føresetnadar for negativ årsprognose, kr 20 mill Risikovurdering Høg risiko Høg risiko Låg risiko Desse forholda vert ikkje kompensert og fører til negativ årsprognose på kr 20 mill 32

3.7 Investeringar Per august er om lag kr 381 mill ført som investeringar i rekneskapen, av dette gjeld kr 171 mill trinn 1 og 2 av BUS. Status investeringar 2017 Budsjett 2017 Inntekter 2017 Regnskap pr aug Prognose 2017 Avvik Investeringer Bygg: BUS 1 312 235 0 102 809 312 235 0 BUS 2 69 259 0 68 622 89 259-20 000 Mottaksklinikk 60 251 0 39 722 60 250 0 Andre bygningsmessige investeringer 72 066 0 58 536 62 066 10 000 Mindre ombygginger Somatikk 13 474 1 576 22 154 25 049-10 000 Mindre ombygginger psykiatri 1 174 0 217 1 175 0 Mindre ombygginger RUS 4 000 0 1 177 4 000 0 Sum bygninger 532 459 1 576 293 237 554 035-20 000 Medisinteknisk utstyr 154 599 0 73 054 134 598 20 000 Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur 31 546 0 20 267 31 545 0 Avdelingsvise investeringsmidler 26 572 2 328 12 479 28 900 0 Ambulanser KSK 9 276 0 6 121 9 275 0 Seksjon for behandlingshjelpemidler 8 805 0 3 857 8 805 0 IKT investeringer 11 548 0 3 074 11 549 0 Diverse annet 15 290 0 7 672 15 290 0 Sum Annet 103 037 2 328 53 470 105 364 0 SUM investeringer eksl TM 790 095 3 903 419 762 793 998 0 Trond Mohn midler 6 052 3 052 6 052 0 Ny Trond Mohn gave 45 500 0 3 446 24 046 21 454 Sysselsettingsmidler 23 600 0 8 085 23 600 0 33

Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging når det gjeld risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen nedanfor viser ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Investeringar Bygg Total budsjett Forbruk pr 31.12.16 Forbruk pr juli 2017 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost Kommentarar Status byggeprosjekt BUS 1 1 756 000 1 398 541 102 809 254 650 0 Okt 2017 Grønn Grønn BUS 2 3 387 000 235 740 68 622 3 082 638 0 2022 Grønn Grønn Rekneskapen for prosjektet vert avslutta i september 2017. Kalkyle er i høve til forprosjekt. Framdrift for detaljprosjektering er i høve til plan. Antatt oppstart av riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er 2. kvartal 2017. Mottaksklinikk 374 000 305 865 39 722 28 413 0 Des 2017 Grønn Grønn Mottaksklinikken vert avslutta desember 2017. Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr 50 mill 34

4. Vedlegg 4.1 Oversikt over grenseverdier for status under Administrerande direktør si vurdering Kort status pr august 2017 Mål Gul Grønn Rød DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % < 0 % => 1,5 % > -1 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 =< 65 =< 60 > 65 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 35 =< 40 =< 35 > 40 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 40 =< 45 =< 40 > 45 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 35 =< 40 =< 35 > 40 Fristbrot behandla pasientar 0 % =< 2,5 % =< 0,5 % > 2,5 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % =< 2,5 % =< 0,5 % > 2,5 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % => 80 % => 100 % < 80 % Epikrisetid somatikk 100 % => 80 % => 100 % < 80 % Samla sjukefråvær 5,5 % > 5,50 % =< 5,50 % => 7 % 4.2 Oversikt og definisjonar for nøkkeltal i rapportdelen for pasientbehandling Nøkkeltal - kortnamn Definisjon Kommentar Venteliste-omgrep Nye tilviste Avslag Pasientbetinga utsetting På «aktiv» venteliste Nye på venteliste Starta helsehjelp Ventetid for ventande Ventetid der helsehjelpa har starta Pst vurdert innan 10 dg Pst tildelt time innan 10 dg Tid mellom 1. og 2. kontakt Nye tilvisingar mottatt og vurderte for planlagt helsehjelp (a) I høve til gruppa over (a) kor mange som vart vurderte til at det ikkje var medisinsk indikasjon for spesialisthelseteneste Kor mange pasientar som sjølve har ønskt utsetting av 1. kontakt, eller at denne blir utsett p.g.a. sjukdom hos pasienten. Status ved periodeslutt. Kor mange som står på venteliste med avtale om 1. kontakt v/periodeslutt Kor mange nytilviste pasientar har komme til på lista i perioden (sjå over delmengde av denne) Tal på pasientar som er fjerna frå ventelista fordi helsehjelpa er starta Tid frå mottak av tilvising til periodeslutt for dei som står på «aktiv» venteliste Tid frå mottak av tilvising til start helsehjelp Prosent av tilvisingar der tid frå mottak til vurdering er under ti verkedagar Prosent av tilvisingar der pasienten er tildelt time innan 10 verkedg. etter mottak Tid frå 1. polikliniske kontakt til neste kontakt Er under kvalitetsvurdering i samarbeid med NPR. Desse blir ekskluderte frå den nasjonale statistikken over talet på ventande Følgjer nasjonal definisjon for «ventande» Følgjer nasjonal definisjon (tidlegare også kalla «avvikla» frå venteliste) Følgjer nasjonal definisjon Også kalla «avvikla» frå venteliste 35

Fristbrot for ventande Fristbrot, helsehjelp starta Pasientflyt og logistikk Nye elektive inntak Nye ø-hjelps inntak Pasientar i eit forløp ved periodeslutt Pasientar der helsehjelpa vart avslutta i måleperioden Beleggsprosent Korridorpasientar Flyt frå einingar i Akuttmottak/Mottaksklinikken Stryking i planlagt operasjonsprogram Behandlingsresultat/kvalitetsmål - Pakkeforløp for kreftpasientar Bruk av tvangsinnlegging i psykisk helsevern kalkulert i dagar for pasientar som er tilviste til planlagt (elektiv) behandling. Tilfelle der tidspunkt for tildelt seinaste frist for start helsehjelp, er overskriden for pasientar på «aktiv» venteliste Tilfelle der tidspunkt for tildelt seinaste frist for start helsehjelp, er overskriden for pasientar som har starta helsehjelp Nye pasientar som vart tatt imot til planlagt helsehjelp i perioden (1. kontakt på tilvisinga) Nye pasientar som vart tatt imot til ø-hjelp i perioden (1. kontakt på tilvisinga) Talet på forløp der pasienten er under utgreiing/behandling ved periodeslutt Tal på tilvisingar der ein avsluttar kontakten for den aktuelle tilstanden Ei punktmåling over kor mange (døgn)- pasientar som er tilstades kl. 05 samanlikna med talet på tilgjengelege plassar til samme tid. Ei punktmåling som viser kor mange (døgn)pasientar som har korridorplass kl 05 - Kor pasientane går til / frå Akuttmottak i MK-Haukeland - Kor pasientane går til / frå Akuttmottak i MK-Brg Legevakt - Kor pasientane går til / frå Korttidsavd i MK - Kor pasientane går til /frå Utgreiingsmottak i MK Prosent av alle planlagde operative inngrep som blir strokne etter at programmet for neste dag er fastlagt (kl 16). I) Nye pasientar tatt inn i eit pakkeforløp for kreft i perioden II) Prosent av pasientar i kreftforløp behandla innan standard forløpstid. Innleggingar på grunnlag av tvang (spesialistvedtak). Rekna per 10 000 innbyggjarar > 18 år i opptaksområdet. Berre målingar på vyrkedagar er med her Nasjonal kvalitetsindikator ( 1 ) Kjelde: Akuttdatabasen Kjelde: Dips/NPR-meldinga Kjelde: Dips/NPR-meldinga Kjelde: Dips/NPR-meldinga Nasjonal kvalitetsindikator ( 2 ). Vi presenterer også årsaker til stryking. Frå nasjonal statistikk (NPR) Frå nasjonal statistikk (NPR) Nasjonal kvalitetsindikator ( 3 ) Kjelde for rapport: Helse Vest 1 https://helsedirektoratet.no/documents/kvalitetsindikatorer/ki%20definisjoner%20somatisk%20helse/n-001_korridorpasienter.pdf 2 https://helsedirektoratet.no/documents/kvalitetsindikatorer/ki%20definisjoner%20somatisk%20helse/n-006%20strykninger.pdf 3 https://helsedirektoratet.no/documents/kvalitetsindikatorer/ki%20definisjoner%20psykiatri%20og%20rus/tvangsinnlegelser%20i%20psykisk% 20helsevern%20for%20voksne.pdf 36

Oppfølging og samhandling Epikrisetid Aktivitetsmål Pst. nytilviste på poliklinikk Pst. ambulante polikl.kontaktar Generelt (Måle)periode Måling v/periodeslutt Prosent av alle utskrivne døgnpasientar der epikrise er sendt innan 7 dagar Prosent av alle personar i poliklinikken som er nytilviste Prosent av alle polikl. kontaktar som har vore gjennomførte på ein stad utanfor poliklinikken Viser kva for ein tidsperiode målinga dekker (ofte ein månad/ til nå i året) Målinga er ei punktteljing på eit bestemt tidspunkt (t.d. slutten av ein månad) Nasjonal kvalitetsindikator for somatikk/phv/tsb ( 4 ) Konf. Oppdragsdokument 2017. Vil komme frå H.Vest Konf. Oppdragsdokument 2017. Vil komme frå H.Vest 4 https://helsedirektoratet.no/documents/kvalitetsindikatorer/ki%20definisjoner%20somatisk%20helse/epikrisetid%20somatikk.pdf 37

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 21.09.2017 SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2018 STYRESAK: 75/17 I STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen HF tar gjennomgang av budsjett 2018 til orientering.

Innleiing Premiss og føresetnader for budsjett 2017 blir kjent når statsbudsjettet blir lagt fram 12. oktober. Helse Vest har gitt førebels budsjettpremiss, og desse blir lagt til grunn i budsjettarbeidet fram til nye premissar er klare. Dei ulike einingane i Helse Bergen får sine budsjettrammer tildelt 25. september. Innrettinga som er gjort i arbeidet med å fordele den budsjettramma sjukehuset er tildelt, vil bli gjennomgått i styremøtet. Rekneskap per august, årsprognose 2017 Sjukehuset har eit resultat på kr. 53 mill etter åtte månader, medan budsjettert resultat er kr. 100 mill. Dette gir eit budsjettavvik på i underkant av kr. 48 mill. etter august. Avviket er samansett og er knytt til ulike forhold og ulike einingar i sjukehuset. Nokre einingar har positive budsjettavvik og melder positiv prognose for resten av året, medan andre einingar har negativt budsjettavvik og ser det ikkje som mogleg å nå eit resultat som budsjettert for året totalt. Det er budsjettert noko midlar sentralt der kostnad ikkje vil inntreffe i 2017, slik at leiinga ser det som realistisk å nå eit budsjettert resultat på kr.140 mill. for 2017, det inneber eit negativt budsjettavvik på kr. 20 mill. Dette føreset at sjukehuset blir kompensert tapt inntekt knytt til hepatitt C-legemiddel. Utover dette vil ei slik årsprognose krevje stram styring av både einingar med positivt budsjettavvik og einingar med negativt avvik. Arbeid med intern fordeling av budsjettrammer Det er førebels lagt til grunn at sjukehuset får noko auka rammetilskot som følgje av auka aktivitet. Dette er i samsvar med budsjettpremiss frå Helse Vest frå juni 2017, og med det langtidsbudsjettet som er vedtatt for sjukehuset. Det er også nokre kostnadspostar sjukehuset har hatt i 2017, som vil falle vekk i 2018. Dette vil lette budsjettilpassinga noko. Arbeidet med intern fordeling av budsjettrammer i sjukehuset, tar utgangspunkt i følgjande hovudinnretting: Strukturelle tiltak og omstilling Fleire forhold gjer det naudsynt å vurdere strukturelle tiltak i sjukehuset. Dette gjeld mellom anna innføring av ny mottaksmodell, ytterlegare dreiing frå døgnopphald til dag- og polikliniske opphald, omstilling til meir dagkirurgi, fokus på liggjetid i spesialavdelingane mv. Behovet for strukturelle endringar vil gjelde både psykisk helsevern, rusområdet og somatikk. Divisjon psykisk helsevern og Avdeling for rusmedisin har vore i omstilling dei siste åra. Dette arbeidet vil halde fram også i budsjett 2018. I somatikken har det også vore omstillingar og endring dei siste åra, særleg i dei ulike einingane. No er det behov for å sjå dette i større samanheng og vurdere strukturelle tiltak som kan optimalisere bruken av det totale talet på senger i somatikken. Strukturelle tiltak vil vere å samle senger i større og meir optimale einingar, samle døgnbehandlinga for einingar med få senger, redusere talet på senger som er i drift i helg, søkje synergiar mellom 2

einingar som kan ha fagleg gevinst. Sengene ved Haukeland hotell skal også brukast optimalt. Justering og optimalisering av den totale sengekapasiteten vil også frigjere areal til anna verksemd, som til dømes poliklinikk. Det blir i tillegg gjort ei vurdering av oppgåver og funksjonar som er i grenseland av kva spesialisthelsetenesta skal gjere. Dei endringane og tiltaka som blir vurdert, blir lagt fram for styret i styremøtet. Forbetring av prosessar og effekt av nye verktøy og system Betre planlegging og logistikk rundt operasjonsaktiviteten skal kunne gi meir effektive arbeidsprosessar. Det er arbeidd med dette i 2017, men gjennomgang viser at det framleis er potensiale for å hente positiv effekt. Dette er mellom anna oppretting av fleire preoperative poliklinikkar for å sikre at pasientane er ferdig utgreidd og klargjort før dei kjem til operasjon, betre samhandling og planlegging mellom klinikkar mv. Det vil bli arbeidd med dette inn mot budsjett 2018. Det blir også viktig at einingar hentar ut positiv effekt gjennom betre prosessar og flyt og betre samhandling. Harmonisering av arbeidstid og opningstid, planlegging av aktivitet og bemanning, kapasitetsstyring og fleksibilitet vil vere sentrale forbetringsområde. Det er også positiv effekt i å ta i bruk nye verktøy, system og IKT-løysingar. Nokre einingar har til dømes enno ikkje tatt i bruk avansert oppgåveplanlegging, noko som skulle vore tatt i bruk i 2016/vår 2017. Automatisering, digitalisering og robotisering skal også gjere det mogleg å betre arbeidsprosessar og gi positiv gevinst. Potensiale for positivt effekt er tatt inn i budsjettfordelinga for 2018. Effektivisering innan støtteeiningar og stabseiningar Det er også gitt krav om effektivisering og forbetring innan stabseiningar og støtteeiningar. Dette kan vere knytt til prosessforbetring, dimensjonering av tenester, prioritering av oppgåver, synergiar, effekt av digitalisering, robotisering, nye system og verktøy. Det blir også gjort justeringar i det tilskotet sjukehuset gir til internasjonalt engasjement. Styring av vekst i medikamentkostnad Stadig fleire dyre medikament blir lagt over frå Helfo til sjukehusa. Det har ikkje vore gode nok system for å handtere denne ordninga, men det er i gang arbeid med å få ein betre struktur for oppgjersordning for H-reseptar. Dette vil kunne bidra til betre kontroll og styring av medikamentkostnad i åra framover. Vidare budsjettarbeid i einingane Einingane skal no bryte budsjettet ned og budsjettere på lågaste nivå i organisasjonen. I budsjettarbeidet skal det vere involvering og forankring hos leiarar på alle nivå. Det vil bli halde budsjettmøter med leiargruppa i kvar eining, der tema er prioritering av ressursar, vurderingar med omsyn til måloppnåing, vurdering når det gjeld samhandling på tvers av einingar, samhandling med eksterne samt risikovurdering. Verneombod og tillitsvalde skal bli inkludert i budsjettarbeidet på eit tidleg tidspunkt. 3

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 04.09.2017 SAKSHANDSAMAR: Askjell Utaaker/Cecilie Magnus Meland SAKA GJELD: Sal av Manger (gnr 45, bnr 188 i Radøy kommune) STYRESAK: 76/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret stiller seg positiv til at eigedomen Manger (gnr 45, bnr 188) i Radøy kommune blir seld til Radøy kommune i samsvar med den avtalen som ligg føre og for 12,5 millionar kroner. 2. Saka blir send til Helse Vest for vidare behandling/godkjenning 1

Fakta Eigedomen Manger, adresse Radøyvegen 1625 A-D, gnr 45, bnr 188 i Radøy kommune, har høyrt til Helse Bergen HF sidan 2002 og har vore brukt som ein del av Bjørgvin distriktspsykiatriske senter fram til juli 2012. Da vart verksemda overført til andre lokale i helseføretaket i samsvar med arealplana for sjukehuset. Radøy kommune ligg i Nordhordland, og grensar i sør til Lindås kommune og i nordaust til Austrheim. Kommunesenteret Manger ligg ca. 50 kilometer nord for Bergen, og ca. 35 kilometer frå Mongstad. Kommunen har ca. 5000 innbyggjarar. Delar av eigedomen har frå 2008 vore leigd ut til Radøy kommune som brukar areala til interkommunalt busenter, barnehage og barnevernsteneste. Per i dag leiger Radøy kommune størsteparten av eigedomen og samla eksterne leigeinntekter frå kommunen utgjer for 2017 kr 1 578 036. Tomta er 19 932 m2, og inneheld sjukeheim med garasje. Sjukeheimen er på eitt plan og bygningane har eit areal på 3432 m2. Dei vart oppført i 1984 og tatt i bruk 11.12.1985. I 2012 vart det utarbeidd ein tilstandsrapport for eigedomen med tilhøyrande vurdering av teknisk verdi opp mot marknadspris. Helse Bergen hadde ei forventning om ein marknadspris rundt kr 35 millionar, og verdivurderinga viser at forventninga føretaket hadde, var riktig på det dåverande tidspunktet. Per i dag ligg det ikkje føre langtidsplanar i helseføretaket som tilseier at eigedomen vil kunne bli brukt i dei kommande åra. Helse Bergen har derfor i fleire år vore i kontakt med Radøy kommune for å få klarlagt om kommunen har interesse av å kjøpe eigedomen sidan Helse Bergen ikkje lenger har behov for desse areala. Ved slutten av 2017 vil eigedomen Manger vere oppført med følgjande restverdi i rekneskapen til Helse Bergen: - Bygningar med tekniske installasjonar kr 14.262.000 - Tomt kr 3.002.000 kr 17.264.000 Årleg avskriving av bygningane er på: kr 682.000 Årlege utgifter og vedlikehaldskostnader er på: kr 300.000 Kommentar 2

Radøy kommune har hatt eit ønske om å kjøpe eigedomen sidan 2014, men det har tatt tid å bli einige om pris. Kommunen har vist til andre eigedomar på Manger for å samanlikne pris, og har etter dette kome til at taksten var altfor høg. Radøy kommune har derfor komme med eit tilbod om kjøp pålydande kr 12.500.000. I forhandlingane med Radøy kommune, har representantane frå Helse Bergen vore opptekne av å få på plass ein avtale som fritar føretaket for ansvar for drift og vedlikehald av ein eigedom som føretaket ikkje lenger har behov for. Eigedomen har eit betydeleg vedlikehaldsbehov i tida som kjem. I 2017 vart det heilt nødvendig å skifte heile taket på hovudbygningen, og dette kosta føretaket ca. kr 600 000. Det er forventa at det kjem ytterlegare kostbare vedlikehaldsprosjekt dersom styret vedtek å behalde eigedomen. Driftsavdelinga har blant anna rapportert at bada er i dårleg forfatning fordi veggpanela trekkjer fukt og at ventilasjonssystemet for bygget bør fornyast. Helse Bergen har ikkje funne andre moglege interessentar for eigedomen da det ikkje har vore stor etterspurnad etter ein slik eigedom på Radøy. Føretaket har derfor ikkje lukkast med å innhente konkurrerande kjøpstilbod. Kommunane Meland, Lindås og Radøy har vedtatt å slå seg saman i samband med kommunereforma. Dette vart godkjent i Stortinget i juni 2017. Det er sannsynleg at framtidig kommunesenter for den nye kommunen vil bli lagt til Knarvik som i dag ligg i Lindås kommune. Samanslåinga vil kunne føre til enda lågare etterspurnad etter ein slik eigedom. Eit sal til Radøy kommune vil medføre eit tap på sal av anleggsmiddel pålydande kr. 4.800.000 for føretaket. Dette vil likevel styrke likviditeten i føretaket tilsvarande salssummen og vi sparar årlege avskrivingar og vedlikehaldskostnader. Konklusjon Administrerande direktør tilrår at eigedomen Manger blir seld til Radøy kommune for kr 12.500.000. Sal av fast eigedom skal gjennom ei omfattande formell behandling. For eigedomar med verdi over 10 millionar kroner, gjeld følgjande prosedyre: 1. Forslag om sal blir handsama av styret i Helse Bergen HF (jfr. denne saka) 2. Dersom vedtaket blir positivt, blir saka sendt over til Helse Vest RHF 3. Styret i Helse Vest RHF handsamar saka og innstiller overfor føretaksmøtet i Helse Vest RHF 4. Dersom føretaksmøtet for Helse Vest RHF gir sitt samtykke til sal, blir saka sendt vidare til føretaksmøtet i Helse Bergen HF 3

5. Føretaksmøtet for Helse Bergen HF gjer formelt vedtak om sal 4

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 19.09.2017 SAKSHANDSAMAR: Clara B. Gram Gjesdal SAKA GJELD: Utviklingsplan for Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, 2017-2035 om prosessen STYRESAK: 77/17 O STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar prosjektdirektivet som ligg ved saka til orientering.

Oppsummering Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, skal utarbeide ein utviklingsplan for perioden 2017-2035. Utviklingsplanen vil bli eit godt verktøy for føretaket, fordi vi no planlegger med kort og langt perspektiv, og ser alle innsatsfaktorane som krevst for å vidareutvikle spesialisthelsetenestene i samanheng. I arbeidet legg vi til grunn Veileder for arbeidet med utviklingsplan, samt føringar frå og dialog med Helse Vest. Styret for Helse Bergen HF skal haldast orientert om saka, gi innspel og endelig godkjenne utviklingsplanen i møtet i april 2018. Fakta Helse- og omsorgsdepartementet har gitt alle helseføretak i oppdrag å lage ein utviklingsplan (jf. Nasjonal helseog sjukehusplan, Meld. St. 11 (2015-2016)). I styringsdokumentet for 2017 ber Helse Vest om at føretaka leverer utviklingsplanane sine innan 30.juni 2018. Vi legg til grunn Veileder for arbeidet med utviklingplan, og føringar som er gitt av Helse Vest gjennom Helse2035. Vår eigen Strategi 2017-2022 og det forarbeidet som vart gjort i dette prosjektet, vil bli tatt med inn i arbeidet med utviklingsplanen. Ein utviklingsplan skal gi retning for den vidare utviklinga av sjukehuset dei neste 10-15 åra: Kva mål og kva tiltak må vi jobbe med for å møte behovet for helsetenester i 2030-2035? Utviklingsplanen vil bli eit godt verktøy for føretaket. I denne planen skal vi ha både eit kort og langt perspektiv, samtidig som vi ser alle dei innsatsfaktorane som krevst for å vidareutvikle spesialisthelsetenestene, i samanheng. Vedlagt saka ligg prosjektdirektivet for arbeidet i føretaket. Her er det skissert korleis vi vil jobbe fram utviklingsplanen. Følgjande punkt er sentrale: Arbeidet vil bli delt i to: o Del 1 som samanfattar no-situasjonen i føretaket, sentrale føringar som gjeld oss, framskriving av aktivitet og analysar av trendar o Del 2 som skal konkludere på strategiske vegval og mål og tiltak i både kort- og langsiktig perspektiv Føretaksleiinga er styringsgruppe for arbeidet og direktøren sitt arbeidsutval fungerer som referansegruppe Prosjektgruppa består av stabsressursar og ein nivå-2 leiar som skal jobbe fram underlag for diskusjonar og vegval Det vil bli arbeidd i undergrupper der sentrale fagpersoner frå klinikken skal bidra Vi skal bruke eksisterande møtefora, eksternt og internt, for involvering av interessentar. I del 2 av arbeidet (utforme mål og tiltak) ønskjer vi å leggje opp til ein breiare prosess med fleire møtepunkt 2

Brukarutval, Ungdomsråd, tillitsvalde og verneombod er viktige medspelarar i dette arbeidet. Vi skal no ha ein dialog med desse gruppene om korleis dei best kan involverast i dei ulike fasane av arbeidet Vegval, mål og tiltak skal handsamast i møtefora internt i føretaket og eksternt, og skal bli vedtatt av føretaksleiinga. Det er avtalt fleire møtepunkt med Helse Vest RHF og dei andre føretaka fram til arbeidet er ferdigstilt. Styret for Helse Bergen HF vil bli halde orientert om prosjektet, vil kunne gi innspel undervegs og avslutte med endelig godkjenning av utviklingsplanen i møtet i april 2018. 3

Prosjektdirektiv Utviklingsplan for Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus 2017 2035 Prosjektdirektivet for utviklingsplanarbeidet er en avtale mellom prosjektleder og prosjekteier/ Det styringsgruppen, og skal avklare: Hvorfor prosjektet skal gjennomføres Hva vi skal oppnå med prosjektet og hva vi skal levere Hvem som må delta og involveres Hvordan prosjektets skal gjennomføres Formålet med direktivet er å forankre prosjektet hos prosjekteier/styringsgruppe, i prosjektgruppen og blant andre interessenter. Prosjekteier: Eivind Hansen Prosjektleder: Ingvild Sunde Dato for godkjenning av direktivet: 12.9.2017 Side 1 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Endringslogg Versjon Dato Endring Hvem? 0.1 16.5.2017 Oppretting av dokument Helge B. 0.2 30.5.2017 Innspill Ingvild S. 0.4 9.8.2017 Oppdateringer Helge B 0,5 13.8 2017 Oppdateringer Ingvild S. 0.6 29.8.2017 Justeringer etter møte med Helse Vest 21.8 Ingvild S. 0.6.1 30.8.2017 Innspill fra stabsdirektører innarbeidet Ingvild S. 0.6.2 31.8.2017 Utkast sendt ADAU for innspill Ingvild S. 0.6.3 5.9.2017 Justert etter innspill fra ADAU Ingvild S. 1.0 14.9.2017 Justert etter innspill fra foretaksledelsen 12.9 og Ingvild S. godkjent Innhold 1 Bakgrunn for igangsetting av prosjektet... 3 2 Prosjektets nytteeffekter og leveranser... 3 2.1 Nytteeffekter...3 2.2 Leveranser...4 3 Avgrensninger og forutsetninger... 4 4 Prosjektets interessenter... 5 5 Arbeidsform og prosjektorganisasjon... 6 5.1 Arbeidsform i prosjektet...6 5.2 Organiseringen av arbeidet...7 6 Milepæler og kommunikasjonsaktiviteter... 9 7 Vedlegg... 11 7.1 Møtepunkt internt og eksternt og tentativt forslag til hva prosjektet skal fremlegge... 11 7.2 Veiledende format for utviklingsplanen... 13 Side 2 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv 1 Bakgrunn for igangsetting av prosjektet Dette dokumentet gir rammer for arbeidet som Helse Bergen igangsetter høsten 2017 for å lage en utviklingsplan for sykehuset. En utviklingsplan skal gi retning for sykehusets videre utvikling 10-15 år frem i tid: Hvilke mål og tiltak må vi jobbe med fremover for å møte behovet for helsetjenester i 2030-3035? I styringsdokumentet for 2017 ber Helse vest om at foretakene innen 30.juni 2018 leverer sine utviklingsplaner. For å være i takt med den interne virksomhetsstyringen bør arbeidet med planen være ferdigstilt før langtidsbudsjett styrebehandles i mai 2018. Framskriving av aktivitet for å vurdere framtidig arealbehov og bemannings- og kompetansebehov er en sentral del av utviklingsplanen. På grunnlag av nåsituasjonsbeskrivelser, framskrevet behov og analyser av utviklingstrender, skal vi fastsette mål og tiltak innenfor alle de innsatsområdene nødvendige for å gi et godt spesialisthelsetjenestetilbud. Helse Bergen har over flere år utarbeidet ulike delstrategier/planverk forankret i sykehusets overordnede strategi. På noen områder har vi mye erfaring med denne typen planlegging (eks: arealplan, strategi for lederutvikling). På enkelte områder foreligger også planer med lang tidshorisont. (eks. Kompetansestrategi 2015-2030). På andre områder er imidlertid denne typen langsiktig planlegging nytt (eks. organisasjonsutvikling). Nytt med utviklingsplan er også at alle de ulike innsatsfaktorene skal ses i sammenheng, og at mål og tiltak koordineres i en og samme plan. Utviklingsplanoppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i Nasjonal helseog sykehusplan (Meld. St. 11 (2015-2016). I styringsdokumentet for 2017 fremhever Helse vest at foretakenes utviklingsplaner skal ses i sammenheng regionalt og nasjonalt. Det er derfor viktig at helseforetakene benytter felles metodikk for framskriving av kapasitetsbehov, og har lik tidshorisont for denne. Vi legger til grunn scenarioer basert på nasjonal bemanningsmodell og nasjonal modell for framskriving av aktivitet og kapasitet. Videre vil vi basere planen på Veileder for arbeidet med utviklingsplaner. 2 Prosjektets nytteeffekter og leveranser 2.1 Nytteeffekter Verdien av en utviklingsplan ligger i at planleggingen får en lenger tidshorisont, og at vi ser mål og tiltak for alle innsatsfaktorene som er nødvendige for å skape gode spesialisthelsetjenester, i sammenheng. Utviklingsplanen skal vise hvilke prioriteringer sykehuset skal gjøre neste langtidsperiode, og være et konkret grunnlag for den jevnlige revideringen av drifts- og investeringsbudsjett, jf. figur 1 under. Gjennom arbeidet med utviklingsplanen kan det også ryddes i begrepsbruken i sykehusets planverk. Utviklingsplanen og sykehusets strategi skal inneholde de Side 3 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv strategiske føringene for utviklingen, på lang og kort sikt. Andre planer bør avledes av utviklingsplan og strategi og være konkretiseringer av disse. 2.2 Leveranser Leveransen er en utviklingsplan for sykehuset som gjelder i perioden 2017-2030/35. Vedlegg 7.2 vises anbefalt format for utviklingsplanen, slik dette er skissert i Veileder for arbeid med utviklingsplan. Delleveranser fremgår av milepælsplanen. Utviklingsplanen skal legges til grunn for arbeidet med den økonomiske langtidsplanen og prioriteringer både på drifts- og investeringsøkonomien i foretaket. Den økonomiske langtidsplanen for foretaket oppdateres årlig. I veilederen er dette illustrert i følgende figur: Forskning og innovasjon 3 Avgrensninger og forutsetninger Vi anser utviklingsplanen for å være et lederverktøy som skal gi langsiktige, overordnede føringer og prioriteringer i utviklingen av sykehuset. Foretakets strategi vil inneholde konkretiserte mål for en avgrenset del av utviklingsplanens gyldighetsperiode (4-5 år). I konkretiseringen av strategi er det viktig å involvere medarbeiderne i prosesser som sikrer gode innspill og økt måloppnåelse. Å stake ut kursen i et lengre perspektiv er et lederansvar og vi tenker at det er riktig å bruke linjestrukturen i dette. Forutsetninger for arbeidet med utviklingsplanen er bl.a. Nasjonal helse og sykehusplan og andre overordnede strategiske dokumenter som bl.a. Helse2035 (Helse Vest). Strategi for Helse Bergen 2017-2022 ligger til grunn for utviklingsplanens kortsiktige perspektiv (4-5 år), som kommer i tillegg til det langsiktige (10-15 år). Side 4 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Vår utviklingsplan og grunnlaget for den (bl.a. framskrivinger av kapasitetsbehov og kompetanse) vil også måtte justeres med jevn mellomrom. Dette er naturlig skjer i forbindelse med blant annet revidering av Nasjonal helseog sykehusplan, Helse vest RHFs og vår egen strategi. Det foreligger i tillegg flere foretaksovergripende planer som må gjenspeiles i/tas stilling til i et helhetsperspektiv i utviklingsplanen, eksempelvis Kompetansestrategi 2015-2030, Laboratoriestrategien, Strategi for leder- og ledelsesutvikling og Forskningsstrategien (flere av disse er under revisjon). Det igangsettes/pågår også flere andre arbeid i sykehuset som har relevans i arbeidet med Utviklingsplanen, eksempelvis Prosjekt Bedre bemanning. Veilederen for arbeidet med utviklingsplaner er konkret både på hvilke tema som skal behandles og hvordan arbeidet bør foregå. Helse Bergen legger til grunn veilederen for sitt arbeid. 4 Prosjektets interessenter Utviklingsplanen vil berøre alle avdelingene i Helse Bergen og internt i vår organisasjon vil interessentene være: Foretaksledelsen Ledere og medarbeidere på alle nivå Tillitsvalgte og vernetjenesten Ungdomsrådet Brukerutvalet Samhandlingsstyret Interessentene utenfor Helse Bergen HF består i hovedsak av: Interessenter Pasienter, brukerorganisasjoner Kommunehelsetjenester inkl. fastlegene Kommuner i vårt område Universitetet i Bergen Høyskolen på Vestlandet Andre helseforetak i regionen Private ideelle sykehus i regionen Privatpraktiserende spesialister i opptaksområdet Privat kommersielle aktører Helse Vest RHF Helse Vest IKT Sjukehusapoteka Vest HF Sykehusinnkjøp HF, Divisjon vest Hovedbegrunnelse/interesse: Mottaker av tjenester Arbeidsdeling og samarbeidsforhold Lokaliseringsspørsmål Sammenhengen mellom endring i tilbud/tjenesten og innhold og kapasitet i utdanningene Sammenhengen mellom endring i tilbud/tjenesten og innhold og kapasitet i utdanningene Funksjonsfordeling, kapasitet og pasientforløp på tvers Funksjonsfordeling, kapasitet og pasientforløp på tvers Arbeidsdeling og felles tilnærming til prioriteringsforskriften Arbeidsdeling og felles tilnærming til prioriteringsforskriften Oppdragsgiver, Helse Bergens rolle i regionen Teknologiutvikling Side 5 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv 5 Arbeidsform og prosjektorganisasjon 5.1 Arbeidsform i prosjektet Veiledende format for utviklingsplaner (se vedlegg 7.2) gir innspill til hvordan arbeidet kan legges opp. Innholdsmessig er det to deler i en utviklingsplan: Del 1 Del 2 1. Bakgrunn og historikk 5. Analyse og veivalg for helseforetaket 2. Nåsituasjonen 6. Målbilde, tiltak og organisering for pasientens helsetjeneste 3. Overordnede strategier og føringer 4. Utviklingstrekk og framskrivning Del 1 Del 1 av arbeidet vil være et utredningsarbeid som skal beskrive nå-situasjonen og analysere av trender som vil få betydning for oss i årene fremover. Arbeidet vil bestå av sammenstilling, utredning og analyse av eksisterende planer, rapporter, datagrunnlag etc. som legges til grunn for diskusjoner i etablerte møtearenaer i foretaket. Denne jobben skal gjøres for følgende områder, iht. Veileder for arbeidet med utviklingsplaner: 1. Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet 2. Pasientbehandling 3. Oppgavedeling og samhandling 4. Organisering og ledelse 5. Bemanning og kompetanse 6. Forskning og innovasjon 7. Økonomi 8. Teknologi og utstyr 9. Bygg Et sentralt grunnlag i utviklingsplanarbeidet er Sykehusbyggs framskrivning av aktivitet og kapasiteter i Helse Bergen og framtidsscenarioer for kompetanse/bemanning med utgangspunkt i nasjonal bemanningsmodell. Det vil antakelig også være nødvendig å ta noen av framskrivingene videre i interne utredninger. Dette gjelder: Operativ virksomhet: o Dagens kapasitet (døgn/dag, tilstand og utnyttelse) og framtidig behov, inkl. vurdering av bemannings- og kompetansebehov Billeddiagnostikk: o Dagens kapasitet (tilstand og utnyttelse) og framtidig behov, inkl. vurdering av bemannings- og kompetansebehov Differensiering i sengebehov: o Observasjon pasienthotell isolat intensiv, inkl. vurderinger av bemannings- og kompetansebehov Overganger fra døgn til dag: o Fra døgnbehandling til mer strukturerte dagtilbud inkl. bemannings- og kompetansebehov Utrede og foreslå utprøving av nye løsninger for å understøtte målet om økt brukstid på areal og utstyr Integrasjon mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk Side 6 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Alternative måter å tilby tjenester på, løsninger i skjæringspunktet organisering, teknologi og bygg, basert på gjennomgang av internasjonal litteratur på området Analyse av teknologitrender og konsekvenser for tjenestetilbudet Del 2 I del 2 av Utviklingsplanen skal det konkluderes med mål og tiltak, på kort og lang sikt, for de ni innsatsområdene. Dette skal baseres på nå-situasjonsbeskrivelsene, framskrivinger og større, strategiske veivalg, samt innspill fra avdelingene/klinikkene. Et hovedpoeng i planen er å sørge for at mål og tiltak på et område henger sammen med mål og tiltak på andre områder. F.eks. kan utvikling innenfor medisinsk teknologi, (f.eks. robotkirurgi) bety noe for hva som skal bygges, hvordan tjenesten organiseres og hvilken kompetanseutvikling det må legges til rette for. Haukeland universitetssjukehus er en stor samfunnsaktør og må ta klima- og miljøansvar. Vi skal arbeide for å ha så liten negativ miljøpåvirkning som mulig (jf. Helse2035). For å sikre at sykehusdriften dreies i en miljø- og klimavennlig retning, er det naturlig at dette tematiseres i utviklingsplanen, og mål og tiltak for klima og miljø ses i sammenheng med de øvrige målene i planen. I tillegg til sammenheng mellom innsatsområdene, må utviklingsplanen og den økonomiske langtidsplanen henge sammen, jf. figur 1 foran. Tiltakene i utviklingsplanen skal derfor kunne settes opp slik at det kan brukes i den økonomiske langtidsplanen. På investeringssiden ser vi for oss en tabell, tilsvarende den som tidligere har vært arealplanen for Helse Bergen. Tabellen skal vise hvilke prosjekter som vil bli prioritert i planperioden. Tilsvarende skal det for alle de andre områdene beskrives tiltak som kan tas videre inn i langtidsbudsjettet for Helse Bergen. Pasientperspektiv og organisering av gode prosesser skal være utgangspunktet for prioriteringer /investeringer vi skal gjøre fremover når det gjelder bygg, teknologi og utstyr. Blant alle gode ideer og formål må det gjøres prioriteringer, og vi må realisere nytteeffektene som ligger i endringsarbeid og investeringene som gjennomføres. Planlegging av tiltak i riktig rekkefølge er også avgjørende for å oppnå nødvendige nytteeffekter. Utviklingsplanen må skissere en rekkefølge, og det må gjøres prioriteringer mellom eksisterende og nye utviklings- /investeringsforslag som balanserer hva vi kan klare finansielt, hva som er driftskritisk og hva som er strategisk viktig. En del problemstillinger vil innebære større faglige, strategiske veivalg for sykehuset. Eksempler på dette er: Funksjonsfordeling ortopedi og integrasjon tverrfaglig spesialisert rusbehandling/ psykisk helsevern/somatikk. Videre vil medisinsk og teknologisk utvikling kunne ha til dels radikal innvirkning på behandlingstilbudet vi gir noen år frem i tid. Fagmiljøene og foretaksledelsen må legge føringer for hvilke av denne typen større spørsmål vi skal ta tak i innenfor rammen av utviklingsplanarbeidet. 5.2 Organiseringen av arbeidet Arbeidet skal legges opp slik at det sikrer god involvering og diskusjon av de prioriteringene vi skal gjøre. Alle veivalg, mål og tiltak skal behandles i eksisterende møtefora og samarbeidsarenaer (internt og eksternt) og besluttes i foretaksledelsen. Foretaksledelsen vil være styringsgruppe for prosjektet. Administrerende direktørs arbeidsutvalg (ADAU) vil være referansegruppe og kan konsulteres bl.a. i spørsmål om retning for arbeidet. En prosjektgruppe bestående av ressurser fra stabsmiljøene og drifts-teknisk divisjon, samt en nivå- 2 leder, skal planlegge, gjøre analysearbeid og utarbeide anbefalinger til styringsgruppen. Stabsrepresentantene i prosjektgruppen får også ansvar for å innhente innspill fra eget fagmiljø, og dette arbeidet må muligens organiseres i egne undergrupper. Arbeidet stiller med andre ord store krav til stabsmiljøene/prosjektkontoret. Side 7 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv De mer avgrensede temaene listet over (operasjonskapasitet, billeddiagnostikk m.v.) skal utredes nærmere arbeidsgrupper der fagmiljø i klinikkene/avdelingene skal involveres. Egne mandat for disse gruppene skal utarbeides. Brukerrepresentanter, tillitsvalgte og vernetjenesten involveres gjennom brukerutval, Ungdomsrådet, samhandlingsmøtene, orienterings- og drøftingsmøter og FAMU. De eksterne interessentene inviteres inn i arbeidet i eksisterende møtearenaer og i særmøter ved behov. Særlig viktig blir det å få til god involvering av primærhelsetjenesten i kommunene i samhandlingsspørsmål. Under vises hvordan arbeidet med Utviklingsplanen er tenkt strukturert: Deltakere i arbeidet med utviklingsplanen vil være: Rolle Navn Tilhørighet Prosjekteier Eivind Hansen Administrerende direktør Ansvarlig for Clara Gram Gjesdal Viseadministrerende direktør utviklingsplanen Styringsgruppe Foretaksledelsen Referansegruppe ADAU Prosjektleder Ingvild Sunde Rådgiver, PO Alf Henrik Andreassen Avdelingsdirektør, Revmatologisk avdeling Helge Bergmann Prosjektleder, Prosjektkontoret Mona Høgli Spesialrådgiver, Foretakssekretariatet Anne Mette Koch Rådgiver, seksjon for fag og utdanning, FOU Prosjektgruppemedlemmer Åsa Hansson Seksjon for E-helse, FOU Kristin B. Patterson Miljørådgiver, PO Pål Ove Vadset eller Seksjon for helsetjenesteutvikling, FOU Side 8 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Johannes Kolnes Vetle Nordli Syverud Siw Ottesen Iversen/ Jorunn Esposito Rådgiver, Seksjon for forsking og innovasjon, FOU Controller, seksjon Økonomistyring Arbeidsgrupper diverse tema Repr. fra klinikk Repr. fra stab (Mandat skal utarbeides) 6 Milepæler og kommunikasjonsaktiviteter Under vises en overordnet tidslinje for arbeidet med utviklingsplanen: Milepæler for arbeidet er presisert i tabellen under ID Milepæl Ferdig dato M1 Når styringsdialog med Helse Vest RHF er gjennomført 21.8.2017 M2 Når foretaksledelsen har godkjent prosjektdirektivet 12.9.2017 M3 Når nå-situasjonsbeskrivelsen er godkjent i foretaksledelsen 7.11.2017 M4 Når foretaksledelsen har godkjent rapport om framskrivning fra Sykehusbygg 22.11.2017 M5 Når foretaksledelsen har godkjent interne del-utredninger Januar 2018 M6 Når utkast til tiltaksdel er 1.gangsbehandlet i FAMU, HTV og styringsgruppen Februar 2018 M7 Når utkast til utviklingsplan foreligger i samlet versjon og er behandlet i FAMU, Mars 2018 HTV og godkjent foretaksledelsen M8 Når kvalitetssikring av utviklingsplanen er gjennomført April 2018 M9 Når utviklingsplan er vedtatt i styret i Helse Bergen April 2018 Datoer fastsettes når møteplan 1. halvår 2018 også er klar Side 9 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Prosjektgruppen vil be kommunikasjonsavdelingen om bistand til formidling rundt prosjektet. Veilederen stiller krav om åpenhet i prosessen, og det skal opprettes en prosjektside på sykehusets nettsider som gir oversikt over prosess og resultater fra arbeidet. Side 10 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv 7 Vedlegg 7.1 Møtepunkt internt og eksternt og tentativt forslag til hva prosjektet skal fremlegge Møte Dato Hva legge frem? Lunsj/lunsj 12.9.2017 Forslag til prosjektdirektiv Samarbeidsmøte HUS, HDS, HVL og VID 15.9.2017 Kort orientering om arbeidet Fast orienterings- og drøftingsmøte 18.9.2017 Orientering/prosjektdirektiv Møte i samarbeidsrådet Voss lokalsjukehusområde 21.9.2017 Orientering om arbeidet Møte i Brukerutvalet 25.9.2017 Orientering om arbeidet Møte i samarbeidsutvalget Bergensregionen 26.9.2017 Orientering om arbeidet Møte i samarbeidsutvalget Nordhordland 27.9.2017 Orientering om arbeidet Møte i samarbeidsutvalget Bergen kommune 28.9.2017 Orientering om arbeidet FAMU-møte 05.10.2017 ADAU 2.10.2017 Arbeidsgruppemandat Fast samhandlingsmøte (tillitsvalgte og ledelse) 12.10.2017 Fast orienterings- og drøftingsmøte 16.10.2017 Møte i Brukerutvalet 16.10.2017 Orientering om arbeidet Samarbeidsforum UiB og HUS 16.10.2017 Orientering om arbeidet Ungdomsrådet 21.10.2017 Møte i Foretaksledelsen 24.10.2017 Styremøte i Helse Bergen HF xx.10.2017 Orientering om arbeidet ADAU 31.10.2017 FAMU-møte 07.11.2017 Møte i Foretaksledelsen (sende 3.11) 07.11.2017 Nå-situasjonsbeskrivelsen Fast orienterings- og drøftingsmøte 21.11.2017 Framskriving fra Sykehusbygg, ev. rapport fra arbeidsgruppe Lunsj/lunsj 21.11.2017 Framskriving fra Sykehusbygg, ev. rapport/er fra arbeidsgruppe/r Ungdomsrådet 25.11.2017 Side 11 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv Møte Dato Hva legge frem? Samarbeidsforum UiB og HUS 27.11.2017 FAMU-møte 05.12.2017 Ev. rapport/er fra arbeidsgruppe/r ADAU 28.11.2017 Møte i Foretaksledelsen 05.12.2017 Rapport fra arbeidsgruppe Fast Samhandlingsmøte (tillitsvalgte og ledelse) 07.12.2017 Rapport/er fra arbeidsgrupper Møte i Brukerutvalet 11.12.2017 Orientering og innspill Møte i samarbeidsutvalget Bergensregionen 12.12.2017 Framskriving fra Sykehusbygg? Møte i samarbeidsutvalget Bergen kommune 13.12.2017 Framskriving fra Sykehusbygg? Møte i samarbeidsutvalget Nordhordland 14.12.2017 Framskriving fra Sykehusbygg? Møte i samarbeidsrådet Voss lokalsjukehusområde 15.12.2017 Framskriving fra Sykehusbygg? ADAU 12.12.2017 Møte i Foretaksledelsen 19.12.2017 Rapport fra arbeidsgruppe Styremøte i Helse Bergen HF xx.01.2018 Status Planen skal oppdateres med møtedatoer for 1. halvår 2018 Side 12 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

Prosjektdirektiv 7.2 Veiledende format for utviklingsplanen Side 13 av 13 Sist oppdatert 22.09.17

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 21.09.2017 SAKSHANDSAMAR: Stig Harthug og Tone Nordtveit Dale SAKA GJELD: Internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus - Intern evaluering av innsats og måloppnåing STYRESAK: 78/17 B STYREMØTE: 29.09.2017 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar evalueringsrapporten til etterretning og ber om at det blir fremma ei sak om vidareføring av satsinga. Styret ber om at saka blir lagt fram med ein handlingsplan der dei forslaga til forbetring som kjem fram i rapporten, er innarbeidd.

Oppsummering Haukeland universitetssjukehus (HUS) har ein strategi for samarbeid med sjukehus i dei hovudsamarbeidslanda Noreg har i sør. Denne strategien vart vedtatt i styret i 2010 og 2013. Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) har hatt ansvaret for å omsette denne strategien til praktisk arbeid. På oppdrag frå administrerande direktør er arbeidet evaluert gjennom spørjeundersøkingar med personell stasjonert ute og leiarar og nøkkelpersonell heime og ute. Evalueringa tyder på at dei måla som er sett, i stor grad blir nådd og at det blir bygd kompetanse både ute og heime. Kompetansen har verdi for pasienttilbodet heime både på kort og lang sikt. På bakgrunn av resultata frå undersøkinga, blir det gitt råd om at satsinga blir vidareført med nokre forbetringar. Fakta Haukeland universitetssjukehus har sidan 2010 hatt ein strategi for samarbeid med sjukehus i norske hovudsamarbeidsland i sør. Det er inngått avtalar med sju sjukehus i Afrika og Asia etter initiativ frå desse sjukehusa. Sidan 2003 har samarbeidet blitt finansiert med til saman 62,7 millionar kroner over Haukeland sitt budsjett og har utløyst 326,5 millionar kroner i støtte frå andre offentlege og private aktørar. Arbeidet er eit konkret uttrykk for det samfunnsansvaret Haukeland universitetssjukehus har. Det gir også gode moglegheiter for å styrke eigen organisasjon og sikre kompetanse på viktige medisinske område. Samarbeidet gir sjukehuset kunnskap om utvikling av helsetenester under vanskelege forhold og med små ressursar. Personell frå Haukeland som er stasjonert ute, utviklar kulturell forståing som dei tar med seg tilbake og som er viktig for å bidra til at sjukehuset kan gi tilbod til dei framandkulturelle pasientane våre på ein god måte. Dei eksternt finansierte prosjekta blir evaluerte etter kvart og i samsvar med kontraktane med donator. Det er vanskeleg å måle kva disse prosjekta tilfører helsetenesta i dei ulike landa, men mange rapportar dokumenterer at innsatsen er tilfredsstillande. For å vurdere i kva grad Haukeland lukkast samla sett og i kva grad måla i strategien blir nådd, vart det gjennomført ei intern evaluering frå mars til september 2017. Som metode for evalueringa er det her valt ei tilnærming med tre ulike kjelder: Spørjeundersøking til tilsette stasjonert ute meir enn 45 dagar (respons frå 47 av 70 inviterte), fokusgruppeintervju av leiarar og nøkkelpersonell med prosjektansvar på ulike avdelingar ved sjukehuset (26 respondentar) og intervjuundersøking av sjukehusleiarar og nøkkelpersonell ved tre viktige sjukehus på Zanzibar, Addis Abeba og Lilongwe (13 respondentar). 2

Den kvalitative vurderinga tar utgangspunkt i hovudmål og delmål vedtatt av styret ved HUS i 2010 (37/2010 1 )og seinare revidert i 2013 (69/2013 A 2 ). Avdeling for internasjonalt samarbeid har operasjonalisert målsettingane og identifisert kritiske suksessfaktorar. Intervjua og spørjeundersøkinga avdekker i kva grad desse suksessfaktorane kjem fram i informasjonen frå respondentane og i kva grad informasjonen dermed tilseier at måla er nådd. Kommentarar Dei mest synlege resultata er knytt til den omfattande oppbygginga av nevrokirurgi, anestesiologi, plastikkkirurgi og gastroenterologi i Addis Abeba, ortopedi og kirurgi i Lilongwe og pediatri og indremedisin på Zanzibar. I tillegg gjeld det bygging av Haukeland House i Vellore og på Zanzibar. Resultata frå evalueringa viser at personell stasjonert ute synes innsatsen utanlands både gir gode resultat over tid og at dei sjølve bygger opp fagleg kompetanse som dei har nytte av i behandling av pasientar heime i Noreg både på kort og på lengre sikt. Dessutan opparbeider dei kulturforståing som er viktig i arbeidet heime. Intervju med leiarar og nøkkelpersonell heime og ute, stadfestar desse vurderingane og dermed at måla i satsinga i stor grad er nådd. Det mest krevjande er å få laga gode system for oppfølging og vedlikehald av medisinsk/teknisk utstyr. Det har kome innspel til forbetring som gjeld strategi (operasjonalisering av mål), prioritering, koordinering og tilbakeføring av kompetanse til avdelingane heime. Konklusjon Satsinga har i stor grad nådd dei måla som vart sett. Det er utvikla viktig kompetanse i internasjonalt arbeid ved Haukeland universitetssjukehus. Vi får kompetanse både i form av viktig klinisk praksis, erfaring med tilstander som er sjeldne her heime, kulturell forståing og kompetanse på utvikling og forbetring. Satsinga gir oss også positive effektar gjennom rekruttering av helsepersonell frå andre delar av landet. Evalueringa viser at satsinga har stor verdi og at den skaper viktige resultat ute. Vidare bidrar satsinga med auka klinisk kompetanse og kvalitet heime i Noreg og er viktig for vår måte å forstå vår rolle som ansvarleg samfunnsaktør. 1 Strategi for internasjonalt samarbeid 2010 2 Revidert strategi internasjonalt samarbeid 2013 3

Vedlegg 1. Internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus - Intern evaluering av innsats og måloppnåelse 4

Forskings- og utviklingsavdelinga Seksjon for pasientsikkerheit Internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus Intern evaluering av innsats og måloppnåelse Utarbeidet mars-september 2017 av Stig Harthug Tone Nordtveit Dale Versjon 1. 19.09.2017 1

Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 6 Metodisk tilnærming... 6 Fakta... 8 Kort om de tre områdene og sykehusene som er besøkt i evalueringen... 8 Fordeling av utgifter, henholdsvis interne og eksterne midler... 8 Ivaretakelse av utestasjonerte... 11 Del 1 Spørreundersøkelse blant personell fra HUS som har vært utestasjonert... 13 1.1 Resultater... 13 1.2 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra spørreundersøkelsen... 15 Del 2 Fokusgruppeintervjuer av ledere og nøkkelpersonell som er fagansvarlige ved HUS... 16 2.1 Resultater... 16 2.2 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra fokusgruppeintervjuene... 22 2.3 Læringspunkter... 23 Del 3 Intervjuer med nøkkelpersonell ved tre partnersykehus... 24 3.1 Oppsummering av intervjuene ved Mnazi Mmnoja Hoispital (MMH), Zanzibar... 24 3.2. Oppsummering fra inntrykkene ved Black Lion Hospital (BLH), Addis Abeba, Etiopia... 26 3.3 Oppsummering av intervjuene ved Kamuzu Central Hospital, Malawi... 29 3.4 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra besøkene ved tre partnersykehus... 31 Medieanalyse... 33 Konklusjon... 34 Vedlegg 1 Finansiering og oversikt Institusjon/land/fagområde/tidsperiode/budsjett (ikke utstyrsdonasjoner)... 35 Vedlegg 2 Spørreundersøkelse til 79 personer med arbeidsopphold utover 45 dager... 40 Vedlegg 3: Medieanalyse 2

Sammendrag Haukeland universitetssjukehus (HUS) har siden 2010 hatt en strategi for samarbeid med sykehus i norske hovedsamarbeidsland i sør. Det er inngått avtaler med 7 sykehus i Afrika og Asia etter initiativ fra sykehusene selv. Siden 2003 har samarbeidet blitt finansiert med 62,7 millioner kroner over HUS sitt budsjett og har utløst 326,5 millioner kroner i støtte fra andre offentlige og private aktører. For HUS er arbeidet et konkret uttrykk for det samfunnsansvaret vi har med å bidra med vår kompetanse også globalt. Dette arbeidet gir også gode muligheter for å styrke vår egen organisasjon og sikre kompetanse på viktige medisinske områder og lære mer om utvikling av helsetjenester under vanskelige forhold og med små ressurser. Videre utvikler utestasjonert personell ved HUS kulturell forståelse som de tar med seg tilbake og som er viktig for å ivareta oppgavene våre for fremmedkulturelle på en god måte. De eksternt finansierte prosjektene evalueres fortløpende i henhold til avtaler med donatororganisasjoner. Det er vanskelig å evaluere hvilket bidrag disse prosjektene gjør til helsetjenesten i de ulike landene, men det er mange rapporter som dokumenterer at innsatsen utøves på en tilfredsstillende måte. Disse rapportene gir ikke særlig grunnlag for å vurdere i hvilken grad HUS lykkes samlet sett og heller ikke i hvilken grad målene i strategien nås. Administrerende direktør har derfor igangsatt en evalueringsprosess som gjengis i denne rapporten. Det er ikke etablert indikatorer som gjør evaluering av måloppnåelse til en enkel øvelse. En har valgt en tilnærming basert på tre ulike kilder: Spørreundersøkelse til ansatte som har vært utestasjonert mer enn 45 dager (respons fra 47 av 70 inviterte), fokusgruppeintervjuer av ledere og nøkkelpersonell med prosjektansvar på ulike avdelinger ved HUS (26 respondenter) og intervjuundersøkelse av sykehusledere og nøkkelpersonell ved tre viktige sykehus på Zanzibar, Addis Abeba og Lilongwe (13 respondenter). Den kvalitative vurderingen tar utgangspunkt i hovedmål og delmål vedtatt av styret ved HUS i 2010 og senere revidert i 2013. Avdeling for internasjonalt samarbeid har operasjonalisert målsetningene og identifisert kritiske suksessfaktorer. Intervjuene avdekker i hvilken grad disse suksessfaktorene gjenfinnes i informasjonen fra respondentene og i hvilken grad informasjonen dermed tilsier måloppnåelse. Inntrykket fra spørreundersøkelsen er at utestasjonert personell synes at innsatsen utenlands både gir resultater over tid og at de selv bygger opp faglig kompetanse og dessuten opparbeider seg kulturforståelse som er viktig i arbeidet hjemme. Svarene bekrefter at det er god måloppnåelse i satsingen. Likevel avdekkes at det finnes det læringspunkter når det gjelder strategiutvikling (mål og prioritering, koordinering og oppfølging) og at det er sikkerhetsutfordringer som skal tas på alvor. I fokusgruppeintervjuene med ledere og nøkkelpersonell ved HUS ble det uttrykt stor entusiasme og positive utsagn om betydningen av satsningen. Det er åpenbart at respondentene hver for seg og samlet har betydelig kompetanse på å utvikle helsetjenester i utviklingsland. Ambisjonsnivået til respondentene er uten tvil høyt og det fremkommer kritiske kommentarer og læringspunkter. Flere av respondentene gir uttrykk for ønske om at satsningen bør fortsette og om mulig trappes opp. Konstruktivt, kritiske utsagn er i denne 3

rapporten er samlet i avsnittet om læringspunkter. Dette handler om tydeliggjøring av kortsiktige og langsiktige mål og prioriteringer, sterkere koordinering av innsatsen, løpende evaluering med bruk av indikatorer, tiltak for å sikre drift av medisinsk teknisk utstyr og mer systematisk tilbakeføring av kompetansen til daglig arbeid hjemme. Informasjon fra nøkkelinformantene ved de tre partnersykehusene tyder på at HUS sitt internasjonale samarbeid har vært svært viktig i utviklingen av disse sykehusene og fremheves som et forbilde på hvordan hjelp til selvhjelp bidrar til måloppnåelse. Alle delprosjektene har elementer av kompetanseoverføring både teknisk, medisinsk og kulturelt, støtte til infrastruktur og utstyr og er langsiktige. De lokale informantene beskriver at de viktigste bidragene som HUS sitt personell tar med hjem, er erfaring med sjeldne tilstander, kulturforståelse og evnen til å tåle høyt arbeidspress med lite ressurser. På noen områder er det også betydelig gevinst ved at HUS-personell får volumerfaring, for eksempel innen traumatologi, nevrokirurgi og fødselsomsorg. Alle informantene har ønsker om forlenget og utvidet innsats og har forslag til forbedringer av samarbeidet: Tydeligere strategi, bedre koordinering og kommunikasjon. Haukeland House i Vellore fremholdes som et viktig redskap og støtte som gjør det mulig å utdanne legespesialister lokalt uten hospitering ved HUS. Hospitering ved HUS har bidratt til entusiasme og initial kompetanseoverføring, men synes å ha begrenset relevans. En særskilt utfordring er at personell ved partnersykehusene ikke får lisenes til å jobbe i Norge. Tilrettelegging for tjenester i India og Sør Afrika er gode alternativer siden personellet der får utøve praktisk arbeid. Medieanalyse av det internasjonale samarbeidet har identifisert 114 oppslag i perioden 2011-2017 i flere medier. De fleste i regionale og lokale aviser, men også noen i nasjonale medier og fagpresse. Dette vurderes som god dekning selv om det er potensiale for å nå et større publikum. Hovedkonklusjonen er at satsingen i stor grad må sies å oppnå forutsatte mål. Informasjon fra undersøkelsene tyder på at disse sykehusene har utviklet seg positivt og at innsatsen fra HUS har vært av stor betydning. De tydeligste eksemplene på suksess er der vi har bidratt til å etablere spesialistutdanningsprogram for leger og hvor det nå utdannes spesialister som gir substansiell bidrag til nødvendig behandling i eget land. Oppbygning av nevrokirurgi i Addis Abeba hvor det utføres 2500 inngrep årlig og det utdannes om lag 50 nevrokirurger er trolig det beste eksempelet. Det er også utdannet et stort antall anestesileger. Også i Lilongwe har det vært suksess med utdanning av spesialister innen kirurgi. På Zanzibar har langvarig kompetansebygging innen fødselshjelp og pediatri bidratt til å redusere barnedødelighet. De største utfordringene ved alle sykehus er knyttet til donasjon av medisinsk teknisk utstyr fra mange ulike givere, medisinsk-teknisk kapasitet og kompetanse, samt svak oppfølging av vedlikehold og behov for medisinsk forbruksmateriell. Utfordringene gjelder også lokal myndighetsutøvelse som satsingen i liten grad har innflytelse på. Til tross for dette finnes det eksempler på at initiativ fra satsningen har ført til positive endringer. Det er utviklet en betydelig kompetanse ved HUS gjennom internasjonalt arbeid i form av betydelig klinisk praksis (volumtrening), erfaring med tilstander som er sjeldne her hjemme, 4

organisasjonskompetanse og kulturell forståelse. Satsingen gir også positive effekter ved rekruttering av helsepersonell fra andre deler av landet. Håndteringen av sikkerhetsutfordringer synes å ha utviklet seg profesjonelt over tid. Det gjennomgående budskap fra alle informanter er at satsingen har stor betydning, den skaper resultater ute, bidrar til å øke klinisk innsats og kvalitet hjemme og er viktig for vår egen måte å forstå oss selv som ansvarlige samfunnsaktører. 5

Bakgrunn HUS har siden opprettelsen av Avdeling for internasjonalt samarbeid i 2003 utviklet et stort og systematisk samarbeid med sykehus i utviklingsland for å kunne bidra til utvikling av gode og tjenlige sykehustjenester i disse landene, samtidig som personell ved HUS får anledning til å tilegne seg kunnskap og erfaringer som er viktige for ivaretakelse og utvikling av helsetjenestene hjemme. Engasjementet på HUS må sees på bakgrunn av at det medisinske og helsefaglige miljøet også har innslag av fagpersoner med stort personlig engasjement og erfaring fra internasjonalt arbeid, og at det har vært kontakt mellom sykehusmiljøer i Afrika og Bergen i nærmere 50 år. Fra begynnelsen av 2000-tallet kom det henvendelser til Medisinsk-teknisk avdeling om å gi bistand til kompetanseoppbygning i sykehus i Øst-Afrika og avdelingen mente den ikke kunne klare dette uten at dette ble løftet til et institusjonalisert samarbeid, noe som ble den spede start på oppbygning av Avdeling for internasjonalt samarbeid. Samarbeidet fikk forankring gjennom en strategi som ble vedtatt av styret i 2010 og senere revidert i 2013. Følgende land har vært involvert i samarbeidet: Etiopia, Malawi, Tanzania, Uganda, Sudan, Sør- Afrika, Botswana, India, Nepal og Russland. Det har siden 2011 blitt brukt til sammen kr 62,7 millioner over foretakets budsjett til prosjekter og tiltak i dette samarbeidet, (bevilget 72,6 mill kr) og det har utløst ekstern støtte på til sammen 326,5 millioner i perioden 2003-2017. Mandatet for opprettelsen av AIS var blant annet å sørge for at det internasjonale engasjementet ved HUS var basert på klare ansvarsforhold og avtaler med bistandsorganisasjoner og med helsemyndighetene i de aktuelle landene i Sør. Prinsippet har alltid vært å samarbeide utelukkende med norske hovedsamarbeidsland for bistand og basert på henvendelser om samarbeid fra institusjonene i sør. Hensikten med evalueringen er å undersøke hvordan og i hvilken grad målsetningene som ligger til grunn for «Strategi for internasjonalt samarbeid» vedtatt av styret i sak 37/2010 1, og senere i revidert strategi i sak 69/2013 A 2, blir oppfylt. Formålet med rapporten er å vurdere i hvilken grad satsningen som finansieres gjennom egne budsjettmidler fra Helse Bergen gir resultater og gevinster som står i forhold til ressursinnsatsen. Eksternt finansierte prosjekter har bistand som mål og evalueres fortløpende. I den grad denne rapporten omtaler resultatene som oppnås ved sykehusene i sør er det for å belyse helheten i arbeidet. Metodisk tilnærming Det finnes i liten grad systematiske innsamlede, objektive data som belyser for eksempel kompetanse og kapasitetsbygging i samarbeidslandene, ei heller bidraget til kompetansebygging i Bergen. Det ble derfor anvendt en kvalitativ tilnærming basert på intervjuer og observasjoner. Ved en foranalyse sammen med ledelsen i Avdeling for internasjonalt ble det identifisert kritiske suksessfaktorer for måloppnåelse. Gjennom individuelle intervjuer og gruppeintervjuer har en søkt å gjenfinne elementer av suksessfaktorene på samme måte som en gjør ved risikovurdering av styringsmål i 1 Strategi for internasjonalt samarbeid 2010 2 Revidert strategi internasjonalt samarbeid 2013 6

helsetjenesten 3 I den grad suksessfaktorer gjenfinnes og gis en relevant vurdering sannsynliggjøres oppnåelse av delmålene i satsingen. En evaluering gjennomført med denne tilnærmingen, danner grunnlaget for å vurdere måloppnåelse. Begrensningen ligger i at det vil være de ulike informantene som vil være kildene som gir grunnlag for vurderingene. Der kildeinformasjonen har vært usikker, er fakta sjekket og korrigert mot arkivinformasjon fra AIS. Målsettingen med det internasjonale samarbeidet, er delt inn i seks delmål. Evalueringen har ikke gjort en vurdering av delmål 5 som innebærer å etablere operative helseteam til innsats ved kriser i utlandet. HUS har etablert en pool på 20-30 personer som inngår i dette arbeidet. Avdeling for internasjonalt samarbeid organiserer arbeidet under ledelse av beredskapsansvarlige ved Kirurgisk serviceklinikk, HUS. For delmål 6 som gjelder omdømme- og merkevarebygging suppleres informasjon fra kildene med en medierapport som belyser i hvilket omfang HUS sitt internasjonale samarbeid omtales i media. Denne er utført av Retriever på oppdrag fra AIS. Rapporten finnes som vedlegg 3. Del 1: Nettbasert spørreundersøkelse til ansatte (svarprosent 59 %) som har deltatt i internasjonalt arbeid i regi av HUS der en har kartlagt ansattes erfaringer med hensyn til hvordan målsetningene ute og hjemme har blitt oppfylt. Del 2: Fokusgruppeintervju med 26 nøkkelpersoner for å utdype tematikkene som spørreskjemaundersøkelsen omhandler og for å sjekke ut om det er andre viktige erfaringer som ikke kommer fram i spørreundersøkelsene. Det ble tatt notater fra intervjuene som ble analysert for innhold som belyser måloppnåelse. Del 3: Praksisbesøk ved tre partnersykehus i henholdsvis Malawi, Etiopia og Zanzibar med ledere og nøkkelpersonell for å få informasjon om erfaringene med virksomheten etterfulgt av 4-6 individuelle intervjuer ved hvert sykehus. Annen informasjon: På eksterne prosjekter (Norad, Fredskorpset med flere) lages det årlige narrative og økonomiske rapporter som sendes til donor. Prosjektene blir også vurdert underveis av donor. Ved prosjektslutt leveres avslutningsrapport. Noen av rapportene er gjennomgått uten at det har vært systematisk vurdering av alle prosjektene. Rapportene, som leveres etter mal fra donor, synes å være av god kvalitet og beskriver innsatsen i de ulike prosjektene og hva som er oppnådd. Det foreligger også interne rapporter fra utestasjonerte. Denne evalueringen har ikke vurdert disse rapportene systematisk. Det foreligger en oversikt over alle land og sykehus som har vært involvert i samarbeidet og hvilke eksterne og interne midler som er anvendt på de enkelte prosjektene. Se vedlegg 2. 3 Retningslinje for risikostyring i Helse Vest 7

Fakta HUS har gjennom flere tiår hatt mange medarbeidere med sterkt internasjonalt engasjement. De fleste har vært engasjert gjennom bistandsarbeid i ulike frivillige organisasjoner, på fritiden og i permisjoner. U-landsengasjementet har også vært til stede ved enkelte kliniske avdelinger drevet frem av ildsjeler på avdelingene, for eksempel Brannskade, Patologi og Immunologi. Disse aktivitetene hadde en svak institusjonell forankring med uoversiktlige ansvarsforhold og svak økonomisk bærekraft. Det var heller ikke tydeliggjort at dette samarbeidet kunne bidra til å øke vår egen kompetanse. Medisinsk- teknisk avdeling (MTA) ved HUS mottok stadig forespørsler fra ansatte ved HUS som ønsket å donere brukt utstyr til sykehus i sør. Det ble vanskelig for MTA å prioritere disse forespørslene og å finne ut hvorvidt tiltakene var seriøse eller ikke. Mandatet for opprettelsen av AIS var blant annet å sørge for at det internasjonale engasjementet ved HUS var basert på klare ansvarsforhold og avtaler med bistandsorganisasjoner og med helsemyndighetene i de aktuelle landene i sør. Prinsippet har alltid vært å samarbeide utelukkende med norske hovedsamarbeidsland for bistand og basert på henvendelser om samarbeid fra institusjonene i Sør. Se tabell i vedlegg 1 for oversikt. Kort om de tre områdene og sykehusene som er besøkt i evalueringen Etiopia er det nest største landet i Afrika med 92 mill innbyggere. Black Lion Hospital (BLH) i Addis Abeba er tilknyttet Addis Abeba University School of Medicine, og Etiopias største medisinsk faglege miljø med omlag 1400 sengeplasser og Haukelands eldste samarbeidssykehus. HUS har samarbeid med BLH innenfor en rekke fagområder, og tar også imot utdanningskandidater fra nabolandene, bl.a. Malawi. Malawi er blant de fattigste landene i Afrika. Kamuzu Central Hospital i Lilongwe er et henvisningssykehus for midtre region av Malawi og dekker en befolkning på omlag 5 mill mennesker. Sykehuset har 750 sengeplasser og er det nest største i landet. Det er svært mange trafikkulykker i Malawi, noe som har resultert i det sterke samarbeidet innen ortopedi og kirurgi med HUS. Zanzibar er en semiautonom provins i Tanzania med omlag 1,4 mill innbyggere, de aller fleste er muslimer. Mnazi Mmoja Hospital på Zanzibar er øyas største sykehus med 550 sengeplasser og er direkte underlagt helsemyndighetene. Tanzania, Etiopia og Malawi er alle hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Fordeling av utgifter, henholdsvis interne og eksterne midler Interne midler: Oppjustering av prosjektlønn til gjeldende grunnlønn for aktuell yrkesgruppe for utestasjonert HUS-personell i våre eksternfinansierte prosjekter. Eksterne prosjekter, 8

for eksempel Fredskorpsprosjekter, gir kun tilskudd til lønn for personell. Oppjustering til grunnlønn for utestasjonerte ble reist som krav fra personalavdelingen ved HUS og ble gjennomført i samarbeid med ulike fagforeninger i 2011. Bolig, sikkerhet, vaksiner, malariamedisiner, diverse transport for utestasjonerte. Lønnsrefusjon til aktuelle avdelinger på HUS som har hospitanter fra sykehus i sør gjennom eksterne prosjektmidler, for eksempel Fredskorpsprosjekt. For utestasjonerte over 4 måneder: Støtte til reise/opphold/skole for egne barn under 18 år. Maks beløp til skolepenger er USD 500 per barn, per måned. For utestasjonerte over 10 måneder: Støtte til reise/opphold for medfølgende ektefelle/samboer. Refusjon av grunnlønn for LIS-leger som hospiterer ved et av samarbeidssykehuene i sør, samt dekning av reise - og oppholdsutgifter. Reise og oppholdsutgifter for overleger fra HUS som fortrinnsvis har en mentorfunksjon for overnevnte LIS-kandidater. Reise - og oppholdsutgifter, samt refusjon av grunnlønn for sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, teknikere og annet relevant personale på HUS, for hospitering i egen kompetanseøyemed, ved et av de syv samarbeidssykehusene i sør. Støtte til infrastruktur på samarbeidsinstitusjon for kompetansebygging Støtte til utdanningsprogram i sør Gjennomføring av forprosjekter ved et av de syv samarbeidssykehusene i sør (reise og oppholdsutgifter), med tanke på fremtidig ekstern finansiering. Eksterne midler: Tilskudd til lønn for HUS-personell/utestasjonerte i prosjektene Oppstartsmidler for personell i prosjektene Lønn, bolig forsikring etc for hospitanter fra sør Reise, forsikring, tilskudd til boutgifter for HUS-personell i prosjektene Ressurspersoner i prosjektene Utstyr Støtte til utdanningskandidater(norhed) Nybygg og rehabilitering av gammel bygningsmasse Budsjett er knyttet opp til måloppnåelse i prosjektene og bruk av midler er beskrevet i prosjektbeskrivelsene. Utestasjonerte over 45 dager rekruttert fra HUS 2003-2017: Profesjon Fagområde Antall over 45 dager Bioingeniører Mikrobiologi, Blodbank, 9 patologi Fysioterapeuter Diverse 5 Jordmødre Føde 8 Leger Blodbank, div. 46 9

Indremedisin, Gynekologi, Rekonstruktiv Kir, Lunge, Pediatri, Ortopedi, Kirurgi, Øye, Infeksjon, Rus, Psykiatri, Radiologi, Akuttmedisin, Sykepleiere Blodbank, div. 43 Indremedisin, Gynekologi, Rekonstruktiv Kir, Lunge, Pediatri, Ortopedi, Kirurgi, Øye, Infeksjon, Rus, Psykiatri, Radiologi, Akuttmedisin, Kreft Radiografer 3 Diverse IT, medisinsk teknikk, controller, psykolog 10 I tillegg har det vært en rekke oppdrag ute under 45 dager fra mange ulike avdelinger for diverse prosjektoppfølging: Undervisning, klinisk kompetansebygging, diverse klinisk arbeid, del av spesialistutdanning, bygg, medisinsk-teknisk oppfølging, pilotprosjekt, administrativ og faglig oppfølging. Oppdrag kan variere fra 2-6 uker. Utestasjonerte over 45 dager rekruttert utenfor HUS 2003-2017: Botswana 2005-2009: 15 (leger sykepleiere, farmasøyter, bioingeniører, jordmødre) Malawi 2007-2017: 6 kirurger Zanzibar 2015-17: Overlegestafett pediatri: 9 pediatere Hospitanter fra partnersykehus i sør, 2003-17: 103 (leger sykepleiere, bioingeniører, jordmødre, teknikere) Nylig påbegynte prosjekter: Nytt traumesamarbeid mellom HUS, Malawi og Sør Afrika, 2017-2020. Utveksling av leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Finansiert av Fredskorpset Bygging av nytt mentalsykehus/rusklinikk på Zanzibar. Finansiert av Trond Mohn og lokale helsemyndigheter. Inkluderer kompetansebygging for lokalt helsepersonell Ny Blodbank på Pemba/Zanzibar. Finansiert av Rotary og lokale helsemyndigheter. Inkluderer kompetansebygging for lokalt helsepersonell Nytt «skill centre» på Zanzibar Bygging av nytt traumesenter i Malawi (LION). Inkluderer kompetansebygging for lokalt helsepersonell 10

Ivaretakelse av utestasjonerte Bolig Christian Medical Centre (CMC), Vellore, India: Haukeland House (HH) bygget i 2004 med 8 studioer på campus. CMC styrer driften av HH og kan leie ut til andre hvis det er ledig. HUSansatte og ansatte fra våre samarbeidssykehus har fortrinnsrett til boligen. Zanzibar: HH åpnet i 2011. 11 studio og leiligheter på Institute of Health Sciences campus. Egen innkjørsel til huset, murer med piggtråd, vakthold 24/7 Malawi: Leie av tre store boliger. Murer med piggtråd, vinduer med gitter, alarm, vakthold 24/7, gartnere. Sør-Afrika: Bolig på sykehuscampus. Vakthold 24/7 og kontrollpost ved inn kjørsel til campus Nepal: Leilighetskompleks i Kathmandu Forberedelser før utsending AIS arrangerer utreiseseminar 1-2 ganger per år for ansatte ved HUS som skal arbeide ute. Foredragsholdere er ansatte på HUS og tidligere utestasjonerte. Vedlegger program for kurs i mai 2017. Tema som tas opp er: Formål med internasjonalt arbeid Økonomiske betingelser Faglig og administrativ oppfølging under uteoppholdet Rapportering Forsikringsordninger Infrastruktur Medisinsk etikk Stressmestring HMS Reisemedisin Utestasjonerte som ikke deltar på kurs, får samme informasjon. Alle som reiser ut for tilbud om å snakke med rådgiver i kriseteamet ved HUS før de reiser og ved hjemkomst. Alle som reiser ut, uansett periode får tilsendt følgende: Forsikringskort med forsikringspolise Generell informasjon til utestasjonerte Bloggtips/bruk av sosiale medier Pårørendeskjema Informasjon om krav til lisens/arbeidstillatelse og visum til det aktuelle landet Arbeidskontrakter og ansettelse 11

AIS lyser årlig ut stillinger på prosjekter finansiert av Fredskorpset. HUS-personell som ansettes i stillingene, søker permisjon fra sin avdeling og ansettes hos AIS. Andre som reiser ut beholder sin lønn hos avdelingen eller avdelingen får lønnsrefusjon fra AIS. Forsikringsordninger Alle som reiser ut fra HUS blir ivaretatt i forhold til bolig, sikkerhet etc. Forsikringsbetingelsene er avhengig av perioden ute, over eller under 45 dager. De som er ute over 2 uker, er også omfattet av en egen forsikring for fritid/ulykke. Medfølgende familie For utestasjonerte over 4 måneder: AIS dekker vaksiner/malariaprofylakse/ reise/opphold/skole for egne barn under 18 år. Maks beløp til skolepenger er USD 500 per barn, per måned. For utestasjonerte over 10 måneder: AIS dekker i tillegg vaksiner/malariaprofylakse /reise/opphold for medfølgende ektefelle/samboer Medfølgende ektefelle og barn dekkes av HUS sine forsikringsordninger for utestasjonerte (over 45 dager). Etter hjemkomst MRSA Røntgen Eventuell oppfølging etter stikk, sykdom, etc (Synergi og HMS) Oppfølgingssamtale med rådgiver (frivillig) Debrief AIS og egen avdeling Rapportskriving 12

Del 1 Spørreundersøkelse blant personell fra HUS som har vært utestasjonert 1.1 Resultater Spørreundersøkelsen er sendt til 70 personer som har tjenestegjort sammenhengende mer enn 45 dager (utestasjonerte). Omlag halvparten av de 47 som svarte hadde sitt siste opphold innenfor de siste 12 månedene. Det er stor overrepresentasjon av deltakere fra Zanzibar, resten fordeler seg likt mellom Addis Abeba og Lilongwe. Det er overvekt av kvinner, for øvrig i samsvar med kjønnsfordelingen blant ansatte ved HUS. De fleste vi sender ut, er spesialister i sitt fag og hele en av tre har hatt u-landserfaring før første utsending fra HUS. Majoriteten har hørt om muligheten for å tjenestegjøre i u-land fra en kollega, systematiske informasjonstiltak synes i mindre grad å ha bidratt til rekruttering. Majoriteten av de utsendte er helsepersonell, og leger og sykepleiere står i denne undersøkelsen for nesten 80% av svarene. Andre viktige bidragsytere har vært bioingeniører, radiografer og fysioterapeuter. Jordmødre er her identifisert som sykepleiere. Ingeniører med medisinsk teknikk som spesialfelt har også vært viktige bidragsytere. Over halvparten hadde førsteopphold over 6 måneder, bare 13 % hadde kortere førsteopphold enn 3 mnd. Nesten halvparten har hatt mere enn ett opphold. Av legene, har halvparten fått sin lønn gjennom avtalefestet overlegepermisjon. Over halvparten har bodd ved Haukeland house og bare noen få har vært innlosjert med private ordninger utenfor AIS sin organisering. Nesten 90 % er helt eller delvis enig i at boforholdene er gode og i underkant av 60 % er helt eller delvis enige i at tilrettelegging for familie har vært god og at skole fungerte godt for barna. Her har respondentene svart enten de selv hadde med familie eller ikke og svaret gjelder da deres vurdering som også kan omfatte kolleger. 87 % svarer at sikkerheten har vært godt ivaretatt, 10 prosent er verken enig eller uenig i dette og 3 prosent (1 person) mener at sikkerheten ikke har vært godt ivaretatt. Sytten personer (36 %) har likevel svart at de har opplevd at sikkerheten deres var truet og 71 % av disse mente at de ble godt ivaretatt i slike situasjoner. Ingen var uenig i dette, men 5 personer har svart at de verken er enig eller uenig i dette. Tre av femten har svart at de er uenige i at de ble godt fulgt opp av norske myndigheter i slike situasjoner og 6 av 15 som besvarte dette spørsmålet er helt eller delvis enig i at de ble godt fulgt opp etter hjemkomst. Fritekstkommentarene utdyper denne tematikken noe hvor det framkommer at flere farlige situasjoner oppsto på fritid og når man var utenfor bosted. Flere framholder at de fikk veldig god støtte fra AIS i slike situasjoner. Noen av de som er kritiske, skriver at de fikk tilbud om oppfølging, men takket nei. Materialet gir ikke grunnlag for dybdeanalyse av denne problemstillingen, men svarene her samsvarer godt med informasjon som framkom i intervjuene med ledere og nøkkelpersonell. De aller fleste anga at de hadde gode muligheter for kommunikasjon med AIS og med egen avdeling under uteoppholdet, 60 % hadde gode muligheter for kontakt med lokal sykehusledelse. I praksis fikk alle utsendte bruke sin fagkompetanse under oppholdet, men nesten 90 % utførte også andre oppgaver enn det de vanligvis gjør hjemme. I fritekstkommentarene fremkommer at noen av legene hadde mindre assistanse av sykepleier enn det de har hjemme. Nesten alle deltok i direkte pasientarbeid, skulder til skulder med lokalt helsepersonell og de aller fleste 13

underviste lokalt helsepersonell. 44 av 47 angir at arbeidet deres var til direkte hjelp for pasientene og at de bidro til å overføre kompetanse til lokalt helsepersonell. 60 % opplevde å få mengdetrening som de ikke kan få hjemme og 83 % fikk erfaring med tilstander som er sjeldne hjemme. 43 av 47 mente at erfaringene ute gjør dem til bedre helsearbeidere hjemme og 44 mente at de fikk ett større perspektiv på sitt hjemlige virke. 72 % mente at de lærte noe om organisering av helsetjenestene som kommer til nytte hjemme. Om lag halvparten opplevde at deres u-landskompetanse ble etterspurt etter hjemkomst, i litt større grad fra kolleger enn fra egen leder. Hele 45 av 47 respondenter angir at u- landsoppholdet gir styrke, motivasjon og glede i arbeidsdagen hjemme. Utover svarene på spørsmålene, innkom mange fritekstkommentarer som i stor grad sammenfaller med informasjonen som fremkom i fokusgruppeintervjuene. Det er flere konstruktiv kritiske innspill som i hovedsak faller i tre kategorier: Innspill til forbedring av målstyring og koordinert oppfølging Kommentarer til sikkerhet (omtalt over) Innspill til at kompetansen som opparbeides ute kan utnyttes bedre hjemme. Mange tilkjennegir positive vurderinger av betydningen av samarbeidet og vi har valgt ut følgende eksempler som siteres: «En viktig og verdifull del av HUS sitt virkeområde. En mer målrettet koordinering av opplæring av yngre norske leger ville vært ønskelig. Her er det mye å hente.» «For meg har dette vært nyttig og bra. Det har gjort meg til en bedre kirurg. Haukeland har fått mye igjen for pengene. Ønsker å gjøre det mer, men foreløpig har travelhet og familiesituasjon gjort at jeg ikke har klart det.» «Et samarbeid som er svært viktig at fortsetter. Det skulle bare mangle om ikke noe av våre helsepenger går til land som er så mye dårligere stilt enn oss selv om vi kunne har brukt for enda større bevilgninger også.» «Det er viktig at utstyr som sendes ned er utstyr som det er behov for og som er ønsket lokalt. Det er viktig med det internasjonale samarbeidet grunnet økende globalisering og behov for å økt forståelse både for andre kulturer og for sykdommer som er mer vanlige i andre land. Men det er viktig at en er oppmerksom på at det arbeidet man gjør er virkelig ønsket og til hjelp der en har samarbeid. Også at for eksempel utveksling av helsepersonell blir brukt på en god måte der det blir nyttig når både de som reiser fra Norge og de som reiser til Norge helst jobber videre der de kom fra når de kommer tilbake så de kan være en ressurs også videre og bygge kompetanse.» «Jeg synes det internasjonale samarbeidet v/hus fungerer bra grunnet at prosjektene går over flere år. At fagpersoner blir knyttet til prosjektene over tid, gir kontinuitet. Ting tar tid, krever tillitt og tålmodighet. Det tror jeg er rette måten å få til kompetansehevning for personalet ved HUS og samarbeidssykehusene, holdningsendringer, endring av rutiner ved 14

samarbeidssykehusene. Arbeid over tid med tydelige kortsiktige overkommelige mål som del i en langtidsplan. Tydelige mål satt i samarbeid med personalet ved samarbeidssykehusene er grunnleggende. Det tar tid å bli kjent både med personalet og infrastruktur, forstå kultur osv.» 1.2 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra spørreundersøkelsen Delmål 1. Styrke medisinsk-teknisk kompetanse/infrastruktur og andre støttefunksjoner hos sørpartner Svært mange har opplevd utfordringer knyttet til vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr og/eller forbruksmateriell og medisiner. Kommentarene bekrefter at dette er en gjennomgående utfordring. Selv om det ser ut som om vi er en bedre aktør enn mange andre aktører og selv om vi har bidratt godt til dette området, er det langt til måloppnåelse her. Sett i lys av enkelte gode historier og at det er stor forståelse for utfordringene blant respondentene, vurderer vi måloppnåelsen på dette området som moderat. Delmål 2. Avhjelpe personellkrisen og bygge klinisk kompetanse ved partnersykehusene Svarene tyder på at vi i all hovedsak bygger kompetanse lokalt, men at systematikk, kontinuitet og langsiktighet er utfordringer. Vi vurderer måloppnåelsen her som god. Delmål 3. Entusiasme og engasjement blant ansatte ved HUS og sør-partner Svarene tyder på at vårt personell er sterkt engasjert, men at vi ikke fullt ut klarer å utnytte entusiasmen hjemme. Vi vurderer likevel måloppnåelsen som god basert på disse svarene. Delmål 4: Kompetansebygging for HUS sitt personell gjennom klinisk arbeid ved partnersykehus i sør Nesten alle gir svar som samsvarer med de operasjonaliserte målsetningene som er uttrykt gjennom suksessfaktorene under dette punktet. Svarene og tilleggskommentarene tyder på svært stor grad av måloppnåelse. 15

Del 2 Fokusgruppeintervjuer av ledere og nøkkelpersonell som er fagansvarlige ved HUS Det ble invitert 38 intervjuobjekter, leder og nøkkelpersoner, hvorav 26 kunne møte til intervju som ble gjennomført i form av fem fokusgruppeintervjuer. Møtene ble åpnet med en kort redegjørelse for evalueringsprosessen og respondentene ble deretter bedt om å diskutere sine synspunkter knyttet til de fem delmålene. Hvert intervju varte i 90 minutter og det ble tatt notater fra disse. 2.1 Resultater Delmål 1: Styrke medisinsk og helsefaglig kompetanse og infrastruktur Mange av respondentene beskriver erfaringer med donert utstyrt som ikke er kommet i drift. Flere beskriver mengder med havarert utstyr fordi man ikke hadde infrastruktur som sikker strømtilførsel eller rent vann, men også at ubrukelig utstyr blir gitt bort, utstyr som kommer fra mange givere i ulike land. Når utstyret blir tatt i bruk, kan donasjoner bidra til vridning av virksomhet og dårlig prioritering. En respondent har også opplevd problemer ved donasjoner av brukt utstyr som ikke er avskrevet hjemme, med det til følge at det oppstår uforutsette økonomiske og regnskapsmessige forhold. Selv om mange av respondentene gir uttrykk for betydelige utfordringer, sier flere at våre representanter har lært mye gjennom dette engasjementet og at det er flere eksempler på vellykkede donasjoner i tilknytning til HUS sitt engasjement. Vi har også bidratt til at mottakerne i noen grad har fått bedre rutiner for mottak av utstyr. Alle respondentene kommer inn på utfordringer med manglende service og vedlikeholdsavtaler ved donasjoner. HUS har lært av dette og ved flere anskaffelser bidratt til å sikre at flerårige vedlikeholdsavtaler følger anskaffelsen. Flere av respondentene hevder at bidrag fra HUS til forståelse og kompetanse rundt donasjoner, har hatt en positiv og viktig påvirkning som har fremmet god utvikling ved partnersykehusene. Våre initiativ har i noen tilfeller påvirket nasjonale myndigheter til å forbedre sine rutiner. Det er eksempler på at valg av standardisert utstyr tilrettelagt for bruk i tropene fungerer best. Dialysevirksomhet har nylig kommet i drift ved Mnazi Mmoja i Zanzibar. Utstyret er finansiert av de lokale myndighetene. I tillegg til utfordringer med vedlikehold, har det vært utfordringer både med ustabil strømtilførsel og vanntilførsel. Det har blant annet medført at ultralydapparater er blitt ødelagt av overspenning. Ved hjelp av en julegave på 200 000 kr fra de ansatte i Kommunal Landspensjonskasse, via AIS/HUS, ble det våren 2017 kjøpt inn overspenningsvern til den nye barneklinikken og dialyseavdelingen på MMH. Problemet med ødelagt utstyr på grunn av overspenning på Zanzibar, er dermed løst for dette bygget. Dette er et eksempel på at en privat gave bidrar til å løse utfordringen med svak infrastruktur som lett faller utenfor andre finansieringsordninger. Noen tar opp smittevernutfordringer, for eksempel medisinsk utstyr som krever vask og desinfeksjon mellom pasientene. Det er også utfordrende med mekanisk vedlikehold av utstyr 16

til for eksempel laboratoriene. Et eksempel er kniver til patologisnitt (microtomer) som må bringes til Norge for å slipes. Mange av våre ansatte tar med seg forbruksmateriell (overskuddsmateriell) eller materiell innkjøpt for eksterne midler. Mye medisinsk praksis ville ikke fungert uten dette. Innsatsen er i stor grad knyttet til enkeltpersoner ved sykehusene og er derfor sårbar. Det finnes eksempler på at pengedonasjoner til lokale innkjøp, kan fungere forutsatt at innkjøpene følges opp. Innen psykisk helse har det vært en utfordring med kontinuerlig tilførsel av legemidler og det fortelles om forventninger om donasjoner av legemidler til partnersykehus. Hver enkelt bistandsutøver opplever dette. Holdningen til donasjon av legemidler må være gjennomtenkt, standardisert og ha kontinuitet. Medisinsk utstyr må håndteres bedre lokalt, for eksempel med egnede lagre og låsbare rom. Erfaringen tilsier at man oppnår gode resultater dersom man bidrar til å lage standardiserte utstyrslister og tilrettelegger for lokale innkjøp av forbruksmateriell. Flere respondenter gir eksempler på donasjoner av engangsutstyr som har vært problematisk. Støtte til logistikk er også en suksessfaktor. Anbud, import og økonomistyring er utfordrende. Det refereres til store forbedringer de siste 10 årene i Etiopia når det gjelder medisins- teknisk utstyr, men strenge importregler kan være utfordrende. Donasjon og kompetansebygging fungerer best samtidig. Det er holdepunkter for størst suksess når medisinsk-teknisk kompetanse kommer tidlig inn i prosjektene. Den omfattende erfaringen man har til nå kan utnyttes bedre, for eksempel ved å utarbeide informasjonsmateriell og sjekklister. Noe medisinsk utstyr forutsetter også IT-støtte. Ingen av partnersykehusene har gjennomgående pasientadministrative systemer og de har liten eller ingen IT-støtte. Punktinnsats på dette området har vist nytten og må oppfattes som piloter som kan utvikles i større grad. Delmål 2: Avhjelpe personellkrise og bygge klinisk kompetanse Det er en utbredt oppfatning blant respondentene at vi er gode på kompetanseoverføring. Ved å ta hensyn til lokal kultur og ha bevissthet på dette, oppnår man gode resultater. Lokale ønsker bør høres, men er ikke nødvendigvis riktig prioritet. Utdanning av 35-40 anestesileger i Addis Abeba er et godt eksempel på at vår innsats bidrar til å bygge kompetanse lokalt. Denne er spredt videre til andre sykehus i landet, tilsvarende det som har skjedd i nevrokirurgi der over 50 leger er i utdanningsløp. Spesialistutdanning i kirurgi og ortopedi i Lilongwe har lykkes og utdanning innen indremedisin og psykiatri er kommet i gang på Zanzibar. Innen ortopedi i Malawi har man bidratt med både kompetanse og økt helsetjenestetilbud. Satsingen innen kirurgiske fag i Malawi, har så langt resultert i 10 legespesialister (generell kirurgi, ortopedi og urologi). Selv om man har hatt stor tilstedeværelse innen ortopedi i Malawi, erkjennes kontinuitetsutfordringer og det tas til orde for å etablere en nasjonal stafett for å sikre kontinuerlig kirurgisk tilbud. Forsøk på samarbeid mellom Zanzibar og Etiopia innen psykiatri var mindre vellykket. Språk og kommunikasjon er sentralt innen psykisk helse. Støtte fra HUS til spesialistutdanning innen 17

psykiatri på Zanzibar, ble flyttet over til Muhimbili University of Health and Allied Sciences/Muhimbili National Hospital i Dar es Salaam, der to kandidater er under spesialisering. I denne satsingen har en valgt ut spesialistkandidater som har vist seg å ha gjennomslagskraft i egen organisasjon slik at de kan være «fyrtårn» i det videre arbeidet. Det har over lang tid vært utført et stort klinisk arbeid innen gynekologi og fødselshjelp på MMH. Spesialisering for leger innen gynekologi og fødselshjelp på Zanzibar, har vært utfordrende på grunn av manglede godkjenningsinstanser lokalt. En lege er nå under spesialisering på fastlandet med støtte fra HUS. Flere respondenter mener at en viktig suksessfaktor for å få til legespesialisering er at det finnes en nasjonal organisasjon eller et universitet som kan bidra til godkjenning av spesialistløp. Ytterligere tre viktige suksessfaktorer er tidlig oppstart i samarbeidet, langsiktig tenkning og økonomiske og faglige (for eksempel forskning) stimuleringstiltak. Erfaringene fra Addis Abeba er særlig gode innen anestesifaget. Der har satsingen på utdanning ført til 22 spesialistkandidater og mer enn 40 under utdanning i et treårig kvalifiseringsprogram. Myndighetene har et mål om å utdanne 1000 spesialister i anestesi og våre representanter deltar i diskusjon om å etablere utdanning for anestesi/intensiv/postoperativ sykepleie. Fysioterapiavdelingen ved HUS har samarbeidet med MMH på Zanzibar siden 2012. Fire fysioterapeuter har hospitert ved MMH for kompetansebygging for lokalt personell og for eget faglig påfyll. Ettersom Hvidovre Hospital i Danmark økte innsatsen mot fysioterapi på MMH, valgte HUS å flytte samarbeidet over til KCH, Malawi, for å støtte opp om satsingen på kirurgi og ortopedi/traume. Koordinering trengs for å skape helhetlige behandlingsmiljø, for eksempel med ortopeder, intensivsykepleiere og fysioterapeuter i tverrfaglige team på samme sykehus. Det finnes eksempler på at vellykket ortopedisk behandling ikke har fått de resultatene som var mulig på grunn av mangelfull etterbehandling. Kompetansebygging må baseres på lokale krefter. Ofte trengs løpende support og det beskrives eksempler på at arbeidet bryter sammen i perioder når man ikke har personell tilgjengelig. Legepersonell flyttes ofte av myndighetene og dette gjør det utfordrende i forhold til kontinuitet. Programmer støttet av Fredskorpse, krever en utveksling av helsepersonell mellom partnerinstitusjonene. De som kommer til HUS hospiterer i 6 måneder. HUS tar også imot hospitanter på kortere opphold innen ulike fagområder. Det er varierende erfaring med å ta hospitanter til HUS. Hospitering kan være viktig i en tidlig fase av samarbeidet for å skape motivasjon slik det har vært i nevrokirurgi, radiologi, patologi, pediatri, indremedisin etc. Utbyttet i senere faser, spesielt for leger, er trolig begrenset og det er bedre erfaring med lokal opplæring ute og tilrettelegging for spesialisttrening nærmere hjemlandet. «Sandwichprogram» (integrert program med praksis ved ulike sykehus og teoretisk opplæring) beskrives 18

som fremtidsrettet for å øke utdanningen av spesialister. Erfaringene fra Vellore i India fremholdes som gode. Flere respondenter peker også på at sykehus i Sør-Afrika kan være et godt alternativ for denne type praksis. Flere påpeker også potensiale for å styrke samarbeidet mellom partnersykehusene. Innen for eksempel infeksjonsmedisin refereres det til gode erfaringer med hospitanter på HUS som får innsikt i hvordan helsetjenesten fungere ved HUS. Dette synes å gi dem motivasjon i arbeidet hjemme til tross for at det skjer under enklere forhold. I tillegg gir det god nettverksbygging. Det er viktig å ha tydelige læringsmål for hospiteringen. Innen gastroenterologi har kort hospitering ved HUS fulgt av arbeidstrening og supervisjon i Etiopia og India gitt gode resultater, men det har vært utfordringer med kontinuitet og bedre planlegging kan gi bedre resultat. Innen radiologi uttrykkes det også gode erfaringer med hospitering. Det har vært få problemer med hospitanter som har hoppet av under opphold i Norge. Ett tilfelle er bekreftet. Det refereres til noen utfordringer med norske myndigheter og oppholdstillatelser. Det oppleves i noen grad utfordrende å bruke engelsk som arbeidsspråk ved hospitering ved HUS. Det internasjonale samarbeidet har i hovedsak støttet utvikling av klinisk aktivitet og i liten grad åpnet for klinisk forskning. Flere av respondentene har forskningserfaring fra u-land finansiert gjennom andre organisasjoner. Disse respondentene påpeker betydningen av at klinisk forskning er et langsiktig virkemiddel for å oppnå bærekraftige medisinske miljøer ved partnersykehusene, og anbefaler derfor at en vurderer også å støtte forskning i videreføring av samarbeidet. Delmål 3: Entusiasme og engasjement Ved flere avdelinger oppleves samarbeidet utelukkende positivt, de som er ute må være ressurspersoner for de som reiser ut senere. Erfaringene tyder på at ledelsen ved de ulike avdelingene ved HUS er avgjørende for suksess i programmet. Når engasjement er forankret på alle ledelsesnivå, fungerer det best. Det er viktig å promotere programmet og bruke de som har erfaring til å rekruttere nye medarbeidere. Medarbeidere som har vært ute har vokst og påtatt seg nye roller hjemme, har på denne måte blitt ressurspersoner og det er eksempler på at ledere har blitt utviklet på denne måten. Nøkkelen er å ramme inn personlig engasjement i et felles målbilde. Dette har en jobbet særlig bevisst med innen psykiatri og rus. Det er ikke vanskelig å skape engasjement på kort sikt, men alle påpeker behovet for langsiktig samarbeid. Diskontinuitet kan være et problem, partnerne må kunne stole på oss, flere samtidige prosjekter ved hvert sykehus gjør oss mindre sårbare, langsiktig vennskap og samarbeid fører til at bistanden over tid utvikler seg i ulike faser. Et viktig virkemiddel for å holde oppe entusiasme og engasjement er å etablere forskningsprosjekter som støtter opp om innsatsområdene. 19

Intervjuene avdekker i liten grad spenninger mellom våre medarbeidere og lokal ledelse. Likevel rapporters enkelte utfordringer og flere nevner at det er særlig utfordrende at sykehusene eksponeres for mange samarbeidspartnere internasjonalt og i for liten grad har utviklet strategier og systemer for å prioritere. Flere ledere sier det har vært vanskelig å skape entusiasme for nye kandidater i forkant av aktivitetsstart, men at entusiasme ofte skapes etter at noen kommer hjem med erfaringer. Ildsjeler er nødvendig. Tilrettelegging før utreise kan bli bedre. Det refereres til best erfaring der hele team reiser ut samlet for felles innsats, slik det bl.a. er gjort med hjertekirurgi selv om dette kan gi driftsutfordringer hjemme i perioder. Personlig risiko knyttet til liv og helse for HUS- personell som reiser ut, er et viktig moment som er avgjørende. Noen enkeltstående episoder med vold/trusler om vold har ført til midlertidige utfordringer med å rekruttere helsepersonell. Mange respondenter hevder at Haukeland House bidrar til å redusere risikoen for uønskede hendelser, samtidig som det skapes et godt miljø som igjen bidrar positivt til entusiasme. Det er overveldende tilbakemeldinger om at engasjement stryker motivasjon for å stå i krevende arbeidsoppgaver hjemme. Delmål 4: Kompetansebygging i egen enhet Kompetansebygging i egen enhet handler om faglig utvikling, organisasjonslæring og menneskelig utvikling. Flere respondenter utrykker at kombinasjonen av disse elementene er viktig erfaring som bidrar til å løfte vår egen virksomhet ved HUS. Intervjuene tydeliggjør at HUS gjennom det internasjonale samarbeidet i snart 15 år, har utviklet betydelig bistandskompetanse. Mange eksempler viser at dette har vært en positiv utvikling og at man har lært av feil som ble gjort i starten. Den medisinske erfaringen man får ute, er av varierende betydning for arbeidet hjemme. Men erfaring med organisasjonsutvikling, endring, kulturforståelse og perspektiv på å drive helsetjenester i u-land, gir verdifull kompetanse med overføringsverdi som alle respondentene vektlegger. Operasjonserfaringen nevrokirurger får i Addis Abeba, anses som svært verdifull fordi en får erfaring med inngrep som er svært sjeldne her hjemme. En får også erfaring fra etiske og kulturelle utfordringer som gir merverdi til arbeidet hjemme. Fra andre disipliner som fysioterapi får en volumtrening med basistjenester på en måte som gir breddeerfaring og som er relevant for tjenestene hjemme. Det er ulike oppfatninger av hvorvidt den kliniske erfaringen man får er relevant for norske forhold. Erfaringer med tropesykdommer vil for eksempel være svært nyttig, mens noen ortopediske behandlingsmetoder som ikke brukes i Norge, er mindre relevant. Flere av respondentene reflekterer etisk over begrepsbruken mengdetrening/volumerfaring. Mengdetrening er viktig innen noen områder. HUS sender alltid kvalifisert personell til partnersykehusene og har stor bevissthet om hvilke typer behandling og pleie vi bidrar med. 20

Begrepet mengdetrening må ikke forstås som uetisk eksperimentering med menneskers liv og helse. Respondentene er tydelige på at personell fra HUS har høy faglig og etisk standard. De fleste intervjuobjektene vektlegger tungt at de bringer hjem kulturforståelse som er nyttig i møte med nye landsmenn som pasienter hjemme. De får dessuten perspektiv på tjenestene hjemme stressende utfordringer som virker demotiverende på mange får mindre plass, de blir mer nøkterne i synet på hva som skal til for å skape gode tjenester og får økt motivasjonen for arbeidet. Kompetanseoverføring til kollegaer på HUS kan økes ved noe mere systematisk arbeid som bruk av reisebrev, etablering av møteplasser for erfaringsutveksling, lederbesøk ute og at ledere etterspør tilbakemeldinger underveis. Det er mange yngre som ønsker å få u-landstjeneste, særlig i legegruppen, selv om tjenesten sjelden teller som ledd i spesialistutdannelsen. En bør kunne legge bedre til rette slik at u- landstjenesten er organisert med supervisjon og kan bli tellende for spesialistutdannelsen. Flere avdelinger har benyttet avtalefestet overlegepermisjon til finansiering av legeutsendelse, men dette gjelder ikke alle. Det er også flere eksempler på at sykepleiere har tatt med seg kunnskap hjem og på denne måten har bidratt til å utvikle avdelingen. Det fremholdes at den planmessige tilnærmingen med tydelige mål som psykiatri/rus har hatt, skaper engasjement. Det gjelder først og fremst kompetanse i hvordan man utvikler og bygger helsetjenester og at dette har stor overføringsverdi. Delmål 6: Omdømme og merkevarebygging Respondentene har en nyansert oppfatning av hvordan programmet bidrar til omdømme og merkevarebygging. Ett presseoppslag fra Zanzibar med påstander om ferieopphold for personell er eksempel på oppmerksomhet som mange synes var negativt, unyansert og dumt. Det er viktig for programmet at forrige administrerende direktør hadde et sterkt personlig engasjement som er kjent i hele helse-norge. De positive erfaringene med samarbeidet er trolig underkommunisert og det er viktig at rapporter og vitenskapelige undersøkelser følger satsingen og gjøres kjent. Her er det potensiale for å nå lengre ut. I tillegg utrykkes det at satsingen appellerer til studenter innen medisin og helsefag, hvorav mange kommer i kontakt med våre partnersykehus gjennom studiebesøk. Samfunnsengasjement og identitet gir opplevelse av å være en del av en fredsskapende nasjon. Vi skal være best på spesialistutdanning, det må være et mål at vi som sykehus kan tilby internasjonalt engasjement som del av spesialistutdanningen. Det beskrives at satsingen på internasjonalt arbeid kan være et viktig signal til samfunnet og det gir et positivt bilde av HUS, og det setter oss på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Våre representanter referer til positive utsagn og kontakt med norske politikere og diplomater som kjenner til samarbeidet. Det er eksempler på at vi har rekruttert helsepersonell fra andre deler av landet fordi vi har tilrettelagt for mulighet for å delta i internasjonalt samarbeid. Det internasjonale samarbeidet bidrar til at HUS fremstår som et sykehus med åpenhet, at vi er villige til å se lange linjer og at vi forplikter oss. 21

Flere av informantene mener at målet for satsningen er en så viktig del av Helse Bergens strategi at det bør omtales i ny strategiplan. 2.2 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra fokusgruppeintervjuene Delmål 1. Styrke medisinsk-teknisk kompetanse/infrastruktur og andre støttefunksjoner hos sørpartner Informasjon fra fokusgruppeintervjuene viser at suksessfaktorene i noen grad er til stede og indikerer relativt svak måloppnåelse til tross for betydelig innsats fra HUS. Informasjonen tilsier at det har vært læring og forbedring underveis og at HUS har gitt vesentlige bidrag. Den relativt svake måloppnåelsen må sees i sammenheng med at det er svært krevende å forsyne sykehus i u-land med utstyr på en tilfredsstillende måte. Utfordringene er knyttet til anskaffelse, vedlikehold, drift og svak infrastruktur(strøm, vann). Delmål 2. Avhjelpe personellkrisen og bygge klinisk kompetanse ved partnersykehusene Informasjon fra fokusgruppeintervjuene viser at suksessfaktorene i stor grad er til stede og indikerer god måloppnåelse. Noen gode prosjekter kan trekkes frem i denne sammenheng: Nevrokirurgi, anestesi og gastoenterologi i Addis Abeba, mor-barn satsingen og rus/psykiatrisatsingen på Zanzibar, ortopedi og kirurgisatsningen i Malawi. Her finnes det data som i noen grad understøtter vurderingen, for eksempel antall spesialister, antall inngrep og reduksjon i spedbarnsdødelighet. Delmål 3. Entusiasme og engasjement blant ansatte ved HUS og sør-partnere Informasjon fra fokusgruppeintervjuene viser at suksessfaktorene i stor grad er til stede og indikerer tilfredsstillende måloppnåelse. Det ser ut til å være et potensiale for forbedring når det gjelder ivaretakelse og tilrettelegging av deltakerne og etablering av faglige nettverk. Delmål 4. Kompetansebygging for HUS sitt personell gjennom klinisk arbeid ved partnersykehus i sør Informasjon fra fokusgruppeintervjuene viser at suksessfaktorene i svært stor grad er til stede og indikerer god måloppnåelse. Delmål 6. Omdømme og merkevarebygging, lokalt, nasjonalt, offentlig og privat. Informasjon fra fokusgruppeintervjuene viser at suksessfaktorene i middels grad er til stede og indikerer delvis måloppnåelse. Det er eksempler på at HUS gjennom satsingen tiltrekker kompetanse fra andre deler av landet, men også eksempler på at de gode erfaringene fra satsingen ikke i tilstrekkelig grad gjort kjent. 22

2.3 Læringspunkter 1. Strategi Struktur-, prosess og resultatindikatorer bør utvikles og implementeres for å kunne evaluere innsatsen løpende. Støtten kan over tid endre karakter og få mer preg av rådgivning og veiledning. Det kan også være aktuelt at ulike fagmiljø stimuleres til å forske på sin egen virksomhet da det er et klassisk virkemiddel for å bygge robuste medisinske miljøer. Det finnes eksempler på dette. Mulighetene for bindingstid ved lokale sykehus for personell som har deltatt i kvalifiserende opplæringsprogram, kan vurderes. Dette er mest aktuelt for medisinsk-teknisk personell. Etablering av Haukeland House fremstår som gode tiltak både for å sikre vår innsats (Zanzibar) men også som et tiltak som støtter samarbeid mellom partnersykehusene(vellore). Dersom «gap-filling» unntaksvis prioriteres, pekes på muligheten for nasjonale bemanningsstafetter. 2. Prioritering Det pekes på behov for medisinsk prioritering og styring mot tydelig mål for innsatsområdene i samarbeid med de lokale aktørene. Samordning og planlegging av innsatsen på ulike områder bør koordineres bedre. Tverrfaglighet kan styrkes for eksempel ved at fysioterapeuter som etablerer rehabiliteringsprogram, samordnes bedre med ortopedisk virksomhet. Forbruksmateriell (alt fra sprøyter og hansker til ortopediske implantater og hjerteventiler) er ofte helt nødvendig å supplere for å kunne gjennomføre de tjenestene vi leverer ute. En bør understøtte lokale innkjøp av slikt utstyr. 3. Koordinering Samarbeidet og samhandlingen mellom partnersykehusene bør styrkes. Dette gjelder særlig utdanning av legespesialister og annet nøkkelpersonell, særlig medisinsk-teknisk personell. Siden donasjoner av utstyr fra mange givere er en utfordring for samarbeidssykehusene, bør vi fortsatt bidra til å styrke kompetansen som gjelder anskaffelser, drift og vedlikehold. Standardisering og vedlikeholdsavtaler er eksempler på gode virkemidler. 4. Tilbakeføring av kompetanse til egne avdelinger hjemme Det pekes på behov for å sikre systematisk tilbakeføring av kompetansen våre medarbeidere opparbeider ute. Dette kan gjøres gjennom tydeligere tiltak i linjen, men også gjennom etablering av tverrgående nettverk hjemme. 23

Del 3 Intervjuer med nøkkelpersonell ved tre partnersykehus 3.1 Oppsummering av intervjuene ved Mnazi Mmnoja Hoispital (MMH), Zanzibar Hvem er intervjuet: Administrerende direktør, direktør ved Helseministeriet, lokal prosjektansvarlig lege på indremedisinsk avdeling, avdelingsleder/psykiater ved avdeling for psykiatri/rus og oversykepleier ved barneavdelingen. Hvilke andre inntrykk fikk vi: Omvisning Omvisning på undervisningssenteret Omvisning på Haukeland House Traff tilfeldig personell, barneleger, intensivlege fra England(akuttmedisin), lokal røntgenlege, laboratoriesjef, sjef for proteseverksted med omvisning Hovedinntrykk: Alle kildene uttrykker seg positivt om samarbeidet med HUS og dets innvirkning på sykehusets utvikling de siste årene. Kompetanseoverføring fremstår som det mest vesentlige bidraget. Dette oppnås i størst grad ved at HUS sine medarbeidere arbeider skulder til skulder med det lokale helsepersonellet. Utfordringene knyttet til språk bidrar også til at helsepersonellet må jobbe tett sammen. De lokale lederne på MMH fremhever også læringspotensialet for våre medarbeidere spesielt med tanke på at de får se mange pasienter med tilstander som er sjeldne i Norge. Dessuten gjør det store pasientantallet det mulig å opparbeide større volumerfaring enn det man får i Norge. For eksempel deltar en jordmor på MMH i ca. 500 fødsler i året, mens en jordmor ved HUS i gjennomsnitt deltar på mindre enn en tidel av dette. Det fremholdes fra de lokale lederne at det norske personellet bidrar positivt med sin innstilling til pasientene og med positiv arbeidsmoral. Eksempler på dette gis ved at man er til stede som avtalt, arbeider nøyaktig, følger retningslinjer, for eksempel innen hygiene, og følger opp pasientene slik at de blir avklart innen rimelig tid. De lokale lederne fremholder at de norske medarbeiderne lett tilegner seg kunnskap om lokale forhold og kultur selv om mange ikke behersker swahili. Det pekes på at denne kulturkunnskapen kan være nyttig for det norske helsepersonellet å ta med seg hjem i møte med pasienter fra andre kulturer. Det beskrives at helsepersonell fra HUS har gode holdninger, jobber fulle og lange arbeidsdager, tilpasser seg varierende forhold og viser glede ved og jobbe. Det fremholdes at dette representerer gjensidig kulturforståelse. Mange av de norske medarbeiderne har utmerket seg ved å ta initiativ til å forbedre arbeidsprosesser og det gis eksempler på at kunnskapsbasert praksis implementeres i tjenestene. Et eksempel er innføring av laboratorieundersøkelse med CRP før oppstart av antibiotikabehandling, gjennomføring av «kangoroo care» (mor bærer tidlig fødte spedbarn tett mot brystet kontinuerlig og stimulerer til amming). Ved barneavdelingen på MMH er det innført tverrfaglige team rundt pasientene der leger og sykepleier deler samme informasjon om pasientene. Det hevdes at slike omlegginger har ført til redusert barnedødelighet ved sykehuset 24

og at HUS-personell har vært viktige bidragsytere i utviklingen. Et annet eksempel gjelder samhandling med primærhelsetjenesten på Zanzibar i behandling av rus og psykiske lidelser, hvor det inngås avtaler med pasient og øvrige behandlingsinstanser. Det har også vært gode erfaringer med innføring av metadonprogram parallelt til det vi har i Norge. Innen indremedisin har måloppnåelsen vært noe varierende. Det fremholdes at man har fått på plass diagnostiske kriterier for en rekke tilstander og lært å bruke ultralyd integrert i klinisk praksis. Det har også vært suksess med å forbedre klinisk oppfølging av pasientene, for eksempel i form av systematiske kontroller og kontinuerlig oppfølging av pasienter som trenger det. Innen indremedisin har man manglet spesialister, og det har derfor vært viktig å jobbe med utvikling av spesialistutdanningsprogram. HUS har bidratt med utvikling av utdanningsprogrammet og det forventes at 16 spesialister vil være utdannet de nærmeste tre årene. HUS har gitt bidrag til planlegging av dialyseenhet ved sykehuset. Dialysemaskiner finansiert fra MMH/MOH av egne midler har vært på plass en god stund, men man kom ikke i gang før i juni 2017 av flere årsaker, blant annet manglende kompetanse. Den lokale medisinske avdelingen sier det er en utfordring at de ikke arbeider i tverrfaglige team, og at de ønsker hjelp til å få dette til. HUS har støttet/finansiert flere spesialiseringsprogram for helsepersonell, for eksempel leger i indremedisin, jordmødre, kliniske psykologer og medisinsk teknisk personell. Tidlig i satsningen på Mnazi Mmoja, ble det med bistand fra HUS arrangert tre ett-årige diplomkurs på College of Health Sciences, for ca. 50 teknisk personell for å bygge kompetanse på vedlikehold av medisin-teknisk utstyr. Syv teknikere fra samarbeidssykehusene i Etiopia og Malawi deltok også i dette programmet. Ved intervjuer på Zanzibar og i Addis Abeba, fremkommer det at det likevel er betydelige utfordringer og at denne kompetansebyggingen ikke synes å ha gitt tilstrekkelig vedvarende effekt. Men vi har også en leder i Lilongwe som bekrefter at kompetansen er vedlikeholdt og har vært svært nyttig for dette sykehuset. Ved Mnazi Mmjoa fortellere ledelsen av den medisinsk-tekniske staben mangler både kompetanse og kapasitet til å ivareta utstyret ved sykehuset tilfredsstillende. Kompetanseoverføring har både helsefaglige og pasientadministrative aspekter. Når det gjelder pasientadministrasjon, beskrives varierende eksempler. Innen rus og psykiatri beskrives det erfaringer som gjelder samhandling med primærhelsetjenesten, erfaringer som også ser ut til å ha vært til verdi for utvikling av feltet hjemme. Innen indremedisin nevnes eksempler som tyder på at det er mer ønskelig med kompetanseutvikling også når det gjelder det pasientadministrative. Lokale ledere påpeker at kompetanseoverføring ikke er ferdig etter endt satsing på et fagfelt, men bør følges opp gjennom mange år og i andre former. Eksempler fra indremedisin er ønsket om å kunne konferere om enkeltpasienter og mulighet for supervisjon fra HUS over mange år. Programmet synes å være godt kjent i de involverte avdelingene. De som har vært på utveksling på HUS fra MMH, er sterkt motivert for å fullføre spesialistutdanningen. Det gis eksempler på vellykkede og mindre vellykkede donasjoner av medisinsk utstyr. For eksempel kuvøser som har blitt mottatt og har bedret pasientbehandling og overlevelse. Det er også eksempler på at donert utstyr må tas ut av bruk etter forholdsvis kort tid på grunn av manglende vedlikehold og reparasjoner. Det fremholdes behov for standardisering ved mottak 25

da sykehuset mottar utstyr fra flere land. Det arbeides med innspill til sentrale helsemyndigheter om å utarbeide katalog og retningslinjer for standard utstyr som kan aksepteres. Ledelsen ved MMH mener at planleggingen av utvekslingen med HUS ofte er god, men kan gjøres enda bedre at ved at den koordineres og tilpasses lokale planer og aktiviteter bedre. Det kan være en særlig utfordring når det er flere aktører fra ulike land og ulike organisasjoner i tilgrensende prosjekter. Behovet for langsiktig engasjement fremholdes som særskilt viktig og det må tilpasses utviklingen på Zanzibar. Sykdomsbildet endres over tid og det er viktig å ta hensyn til dette i den videre satsningen. Det er behov for opprustning av laboratorietjenestene, flere bygninger, og særskilt ønske om å styrke området protetikk. Det fremholdes også det er potensiale for bedre samhandling med de andre partnersykehusene. Strategien bør være å bygge opp sterke fagmiljøer, og unngå å spre kunnskap tynt utover. Haukeland House fremstår som et godt botilbud med nødvendige ressurser uten preg av luksus. Huset ligger på et inngjerdet område ved College of Health Sciences. Huset er omgitt av egen mur og har døgnbemannet vakttjeneste. Det har god og sikker vann og strømforsyning med eget nødaggregat og internettforbindelse. Familieleilighetene har nøktern standard med 2 soverom, bad, oppholdsrom og kjøkken. Hyblene har 1 soverom og tilsvarende. Det er felles tilgang til treningsrom, vaskerom og oppholdsrom på takterrasse. Biler og sykler er tilgjengelig for utlån. Det er ordnet transport til sykehuset og det er kort vei til skole og barnehage for de som reiser ut med familie. Det er også en operativ vaktmestertjeneste. 3.2. Oppsummering fra inntrykkene ved Black Lion Hospital (BLH), Addis Abeba, Etiopia Hvem er intervjuet: Avdelingsoverlege ved hjerteavdelingen (stedfortreder for administrerende direktør), avdelingsleder/avdelingsoverlege ved nevrokirurgisk avdeling, fungerende avdelingssjef/overlege ved anestesiavdeling og overlege/lokal prosjektansvarlig ved gastroenterologisk seksjon. Hvilke andre inntrykk fikk vi Omvisning på sykehusområdet, og besøk ved sentrale avdelinger Traff tilfeldig personell, kirurger, sjef for protetikkutdanning, medisinsk teknisk leder, leder for hjerte intensiv, prodekan for undervisning og forskning, utdanningssjef sykepleie Gjennom samtale med prosjektleder på HUS, fikk evalueringsteamet informasjon om nevrokirurgiprogrammet før avreise Hovedinntrykk: Sykehuset i Addis Abeba er uten tvil det største (1200 senger i drift 300 nye er under etablering) og best utviklede(mest avansert behandling, bredest kompetanse, flest spesialister) av de tre partnersykehusene som er inkludert i evalueringen. Tidlige samarbeidsprogram innen plastikkirurgi og nevrokirurgi har gitt gode resultater og betydelig effekt 26

I denne evalueringen inngår nevrokirurgi. På dette feltet har man oppnådd å bygge opp lokal kapasitet til 2500 inngrep per år og utdanner nevrokirurger til hele landet. Utdanningsprogrammet omfatter nærmere 44 spesialistkandidater i nevrokirurgi. Parallelt med dette har det også vært en oppbygging av anestesiologisk og intensivmedisinsk kompetanse og kapasitet som også omfatter spesialsykepleie. Erfaringene innen nevrokirurgi brukes aktivt for å bygge tilsvarende kompetanse og kapasitet innen hjertekirurgi. Satsingen i nevrokirurgi har avdekket behov for hjelp til å utvikle området medisinsk etikk hvor lokale ledere fremholder at dette er svært nyttig for dem også i arbeidet med å få modernisert helselovgivingen i landet. Ledelsen ved sykehuset legger vekt på at HUS-personell har satt spor etter seg som samarbeidspartnere og ikke som eksterne og bedrevitende eksperter. Dette kommer til utrykk ved at de norske helsearbeiderne skiller seg positivt fra helsepersonell fra andre samarbeidsland. I tillegg er samarbeidet innen ulike medisinske disipliner relativt langvarige og skaper bærekraftige relasjoner mellom fagfolk. Personellet fra HUS fremstår som forbilder i måten de arbeider på. Dette gjelder både arbeidsmoral, tverrfaglig tilnærming og gode holdninger til pasientene. Samarbeidet fremstår som svært vellykket, men det bemerkes at bruk av indikatorer basert på nøkkeldata burde tas i bruk, eksempelvis antall leger under spesialisering og antall pasienter behandlet med ulike prosedyrer. Sykehuset har en omfattende plan for utvikling av sine bygninger som til dels er i svært dårlig forfatning. Det gjelder for eksempel akuttmottaket, hvor de har startet nybygging. Kompetansebyggingen innen nevrokirurgi startet som «skulder til skulder- jobbing»; personell fra HUS kom med jevne mellomrom til BLH for å tilføre operasjonskapasitet og bygge kompetanse. Kirurgene fra HUS har fått erfaring med tilstander som er sjeldne i Norge, for eksempel vannhode, og bred erfaring med tumor og traumekirurgi som har et betraktelig lavere volum i Norge. Sammen med besøkene, fikk sykehusene også utstyr til disposisjon, noe som gjorde det mulig å gjennomføre inngrepene. Dette gjelder også engangsutstyr som er stor mangelvare ved sykehuset. Leder ved den nevrokirurgiske avdelingen ved BLH forteller at så og si alt nødvendig utstyr til nevrokirurgiske inngrep, inklusive avansert operasjonsmikroskop, er kommet som følge av samarbeidet med HUS, uten bidrag fra nasjonale myndigheter. I perioden 2009-2015 har Fredskorpsets utvekslingsprogram finansiert hospitering på HUS for 15 leger under spesialisering og 10 sykepleiere fra BLH. Vi får inntrykk av at disse oppholdene var viktige for å skape motivasjon og entusiasme i starten, men at dette hadde begrenset opplæringsverdi fordi helsepersonell fra Etiopia ikke får autorisasjon som helsepersonell i Norge. Senere i programmet har det derfor vært av større verdi å sende spesialistkandidater til Sør-Afrika eller India der de får praktisere. Et viktig element som blir trukket frem av erfaring fra hospiteringen, er den tverrfaglige tilnærmingen til oppfølgingen av pasientene i det kirurgiske forløpet. Kontakten med spesialistene ved HUS er fremdeles viktig, men i andre former som supervisjon og rådgiving. I tillegg endrer behovet seg ved at nye kirurgiske teknikker tas i bruk på BLH og fortsatt samarbeid med HUS er ønskelig. Forholdet mellom de norske veilederne og personell ved den nevrokirurgiske avdelingen ved 27

BHL, beskrives som varmt og gjensidig; «med gode veiledere som forstår de lokale utfordringene bygger vi kompetanse og blir som en familie». Vedlikehold og reparasjoner av utstyr blir trukket fram som en av de største utfordringene, det er eksempler på at utstyr som trenger vedlikehold er blitt tatt med tilbake til HUS. Tilgang til medisinsk engangsutstyr, for eksempel shunter, er helt avhengig av fortløpende donasjoner. Behovet for hjertekirurgi i Etiopia omfatter særlig relativt unge pasienter med revmatiske hjerteklafflidelser etter giktfeber. Slike pasienter sees svært sjelden i Norge. Det er etablert et samarbeid med personell fra HUS, Stavanger universitetsykehus, St.Olavs Hospital og Universitetssjukhuset i Linkøping, både for åpen hjertekirurgi og andre invasive behandlinger. Programmet har bidratt til å bygge en helt ny og moderne operasjonsenhet med en postoperativ overvåkingsenhet. Målet med dette samarbeidet er å få til kompetanse og kapasitetsbygging lokalt. Foreløpig må endel utstyr medbringes fra HUS, men det er planer for at den lokale virksomheten skal kunne stå på egne ben om noen år. For HUS-personell vil erfaringen med disse tilstandene bidra til å bygge og kvalitetssikre kompetanse som er nødvendig også i Norge. Hospitering ved HUS for hjertekirurger er ikke planlagt, dette ivaretas ved andre sykehus i India og Sør-Afrika. Norge bistår blant annet ved å stille til rådighet Haukeland House i Vellore, India, for alle spesialistkandidatene. Ledelsen ved BLH fremholder at dette er et svært viktig bidrag i arbeidet med å utvikle egne spesialister. På dette området vil det på sikt være utfordringer knyttet til anskaffelse av implantater (hjerteventiler) og annet medisinsk forbruksmateriell. Innenfor gastromedisin er det etablert et systematisk spesialisttreningsprogram som har bidratt til at antallet spesialister innen mage-/tarmsykdommer har økt fra 3 til 30 på 5 år. Programmet har også bidratt til en økning i ulike diagnostiske og behandlingsrettede prosedyrer. HUS har bidratt med spesialister innenfor ulike ferdigheter som endoskopiske undersøkelser og ultralydundersøkelser. Denne ordningen har vært godt organisert med tanke på trinnvis kompetansebygging med målsetting å utdanne legespesialister. BLH forsyner resten av Etiopia med mage-/tarmspesialister. Sykepleiere har deltatt i programmet, og dette er viktig for å kunne utvikle nødvendig teamkompetanse, særlig ved endoskopiske undersøkelser. Man har erkjent behovet for å utvikle utdanning og trening av gastrosykepleiere, og dette er i startfasen. Det er ønskelig å involvere flere sykepleiere i programmet. Trening av legespesialister foregår ikke ved HUS, men ved samarbeidene sykehus i India og Sør-Afrika. Det er etablert flere forskningssamarbeidsprosjekter, noe som de lokale nøkkelpersonene mener er svært viktig for at de selv skal kunne ta i bruk nye behandlingsformer, men også for å stimulere til løpende vedlikehold og utvikling av kompetansen. Det er særlige utfordringer knyttet til vedlikehold av skop. Eksempelvis ble det trukket fram en erfaring der 9 av 10 skop fra annet donorland enn Norge, var ødelagt etter ett års bruk på grunn av mangelfulle rutiner for rengjøring og oppbevaring. Kontakten med de norske legene bygger også på faglige bånd der man konfererer om pasienter utenom de periodene hvor HUS-personell er til stede. Det berettes om stor entusiasme og gode relasjoner; vi blir som en familie. Det blir tatt opp som en hovedutfordring at løpende vedlikehold og nødvendige reparasjoner ikke er ivaretatt og at man trenger mer hjelp til dette. 28

Det er et konkret ønsket om å etablere et livsløpsregister for medisinsk utstyr på linje med det som er etablert ved HUS og hjelp til å styrke kompetansen ved den medisinsk-tekniske avdelingen på BLH. Innenfor anestesi har kompetansebyggingen gått over flere år. De første tre årene beskrives som gode erfaringer, med flinke instruktører fra HUS, og både anestesiologer og anestesisykepleier har vært på hospitering ved HUS. Sykehuset har kun 2 spesialister i anestesiologi, men 38 leger under spesialistutdanning. Sykehusets behov for anestesiologiske tjenester har de siste 2 årene vært preget av betydelige ombygginger og nye satsninger. Flere nye operasjonsstuer er under etablering, og dette vil sette kapasiteten ved anestesiologi under press. Samarbeidet med HUS har vært viktig og gitt gode effekter. Utvikling av sykehuset fører til behov for bedre planlegging, bedre kommunikasjon, enda mer samarbeid og utvekslingsprogram med deltakelse fra leger og sykepleiere under spesialisering. Det fremheves at spesialistene fra HUS ikke bare har bidratt med trening i kliniske ferdigheter, men også til å sette den etiske refleksjonen over de vanskelige beslutningene i faget på dagsorden. Engasjementet i anestesifeltet må også sees i sammenheng med etikkprogrammet, det fremheves at dette er særlig viktig for dem. Donasjoner av medisinsk teknisk utstyr fra Norge beskrives som svært vellykket, særlig gjelder dette respiratorer og monitorer som ble donert med 5 års vedlikeholdsavtaler. Det fortelles at respiratorene har vært brukt daglig i motsetning til en donasjon fra annet land der utstyret havarerte etter kort tid uten mulighet for vedlikehold/reparasjon. 3.3 Oppsummering av intervjuene ved Kamuzu Central Hospital, Malawi Hvem er intervjuet: Administrerende direktør, leder ved patologisk laboratorium, avdelingsleder/overlege røntgenavdeling, avdelingsleder/avdelingsoverlege kirurgisk avdeling, Hvilke andre inntrykk fikk vi Omvisning på røntgen, nye bygg under oppføring, medisinsk avdeling og dialyseenhet, ortopedisk og kirurgiske avdelinger, barneklinikk, akuttmottak Traff tilfeldig personell; radiograf, laboratoriepersonell, sykepleiere på kirurgisk avdeling og barneavdeling, lege v/barneavdeling, lege v/dialyseenhet, Bofasilitetene var varierende. Vi besøkte ett av stedene, hvor vi selv bodde under oppholdet. Enkel standard, men tilfredsstillende fasilitet. Tilfeldig inntrykk fra møte med norsk bistandsleder innen landbruksprosjekter i Øst- Afrika. Han beskriver HUS sitt samarbeid med sykehus i Øst-Afrika som godt kjent, har et godt omdømme og blir lagt merke til også utenfor sykehusmiljøer. Hovedinntrykk: Kildene utrykker stor kjennskap til samarbeidet med HUS. Satsningen ved Kamuzu CH har gitt følgende resultater: Det er sikret spesialister innen generell kirurgi og ortopedi og det er 29

etablert et bærekraftig spesialiseringsprogram for leger i disse spesialitetene. Røntgenavdelingen har fått etablert en god infrastruktur og faglige retningslinjer som grunnlag for implementering av undersøkelsesprotokoller. Det er etablert praksis for ikke å ta i mot utstyr uten medfølgende serviceavtaler. Dette har bedret bærekraften i utstyrspakken. Innen patologi er det etablert gode tekniske systemer og moderne undersøkelsesteknikker, blant annet for kreft. Sykehuset har nyttiggjort seg opplæring av medisinsk-teknisk personell gjennomført på MMH, Zanzibar og har beholdt kompetansemiljøet. Sykehuset har opp gjennom årene fått betydelig mengder medisinsk utstyr fra mange givere ulike steder i verden. Mye av dette, spesielt avansert medisinsk-teknisk utstyr, har aldri kommet i drift. Vi får opplysninger om at dette kun har skjedd en gang ved donasjoner knyttet til samarbeidet med HUS. Det fortelles at samarbeidet med HUS har ført til kompetanseheving ved anskaffelser av utstyr og mottak av donasjoner, sykehuset tar nå ikke imot utstyr uten medfølgende serviceavtaler med leverandør. Medisinsk-teknisk avdeling har dessuten fått trening i mottak, kontroll og vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr og det fortelles at samarbeidet med HUS har vært avgjørende for å bygge kompetanse og at det fortsatt fungerer godt. Det er stort behov for medisinsk utstyr av alle typer, spesielt forbruksvarer fra enkle ting som hansker og bandasjer til ortopediske plater og proteser. Ved radiologisk avdeling har det hovedsakelig vært fokus på radiografisk kompetansebygging. I tillegg har det også vært bistand innen strålevern som har ført til sikrere bruk av røntgenutstyr. Det rapporteres stor nytte av hospitering ved HUS i tidlig fase, og at flere radiografer fra HUS har vært langsiktig involvert. Det er en utfordring ved sykehuset at det kun er en radiolog og at forholdene av ulike grunner ikke er lagt til rette for å starte spesialistutdanningsprogram for leger. Innen kirurgi og ortopedi har HUS bidratt over lang tid med stabile ressurser på legesiden. Med midler fra et stort Norad-finansiert prosjekt, har 12 lokale kirurger og ortopeder så langt fått sine spesialiteter i Malawi, 18 nye leger er i tillegg innrullert i programmet. 4 PhD-kandidater er også innrullert i dette prosjektet, med veiledere fra HUS/UiB, og disse vil avlegge sine doktorgrader på UiB i 2018/19. Det beskrives at det i den tidlige fasen ble satset noe på opplæring for sykepleiere, men at dette ble fort faset ut. En ser at det er behov for økt satsing både innen intensiv- og operasjonssykepleie. Det nevnes for eksempel sykepleiekompetanse tilknyttet laparoskopiske undersøkelser og inngrep. Innen patologifaget har det vært satset mye på kompetansebygging hos teknisk personell/bioingeniør som også har hospitert over lengre tid ved HUS. Hospiteringen ble i stor grad oppfattet som nyttig, men kunne vært mer målrettet. Foreløpig har ingen leger hospitert ved HUS. Det er etablert standardiserte og gode arbeidsprosesser for å håndtere patologiske prøver og teknikker for moderne finnålsbiopsi ved for eksempel kreft. På denne måten har de forbedret det diagnostiske tilbudet. Samarbeidet med HUS har ikke bidratt til å bygge opp spesialistlegekompetanse innen patologi, men likevel bidratt til forbedring av tjenestetilbudet. 30

De områdene ved dette sykehuset som HUS har engasjert seg i, har løftet virksomheten og blir lagt merke til av befolkningen. Dette skaper forventninger om utvikling av tilbudet på andre områder som sykehuset er svake på, som for eksempel onkologi. Et annet eksempel på dette er barneavdelingen ved sykehuset. HUS ikke er involvert der, men den lokale ledelsen ønsker samarbeid. HUS har imidlertid valgt å prioritere dette fagområdet på et annet sykehus. Tilsvarende beskrives også innen anestesifag. Utsagnene viser at aktiviteten gir utvikling, engasjement og skaper forventninger. De tre sykehusene vi besøkte som er involvert i det internasjonale samarbeidet med HUS, har i noen grad dialog om samarbeid seg imellom. Fra Lilongwe uttrykkes klare ønsker om å få til bedre samarbeid med BLH, Addis Abeba og MMH, Zanzibar. Slikt samarbeid vil trolig være essensielt for å få til flere spesialistutdanninger parallelt med en forbedring av helsetjenestetilbudet ved de enkelte stedene. Det er eksempler på planer om kompetanseheving på tvers av partnersykehusene, men potensialet er i liten grad utnyttet. HUS sin satsning i Vellore i India fremholdes som et svært viktig bidrag da leger kan oppholde seg ved Haukeland House mens de får seg nødvendig utdanning på sykehuset i Vellore. Det fortelles om personlige initiativ fra personell ved HUS som har bidratt til vesentlige forbedringer ved sykehuset, for eksempel ble hele røntgenavdelingens gulv fliselagt. Arbeidet ble initiert av radiograf fra HUS og finansiert via Fredskorpset. Dette gav et stort løft for arbeidsforholdet ved avdelingen. Personell som kommer fra HUS er høyt motiverte og gode samarbeidspartnere. Gjennom sin praksis formidler de høy arbeidsmoral, gode faglige og etiske standarder. Det etableres langsiktige relasjoner og behovene endres over tid. Fra flere påpekes det at forskningssamarbeidet som har blitt etablert innen kirurgi, er eksempel på et viktig virkemiddel i langsiktig bærekraft for sykehuset. 3.4 Vurdering av måloppnåelse etter materialet fra besøkene ved tre partnersykehus Delmål 1: Styrke medisinsk-teknisk kompetanse/infrastruktur og andre støttefunksjoner hos sørpartner Svarene fra informantene viser at suksessfaktorene i noen grad er til stede, og tydeligst uttrykt i Lilongwe når det gjelder kompetanseutvikling for medisinsk-teknisk personell. Svarene tyder på at det til tross for betydelig innsats fra HUS på dette området, er det særskilte utfordringer både med å bygge opp og holde på medisinsk-teknisk kompetanse. Ved alle de tre partnersykehusene understrekes betydningen av å ha velfungerende medisins- teknisk service med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Forutsetningen for innsatsen fra HUS er å bidra til at partnersykehusene selv blir i stand til å videreføre aktivitetene. Det er flere eksempler på at HUS sin innsats på området har ført til forbedrede rammevilkår(lokal myndighetsutøvelse). Likevel synes det å være vesentlige utfordringer som ligger utenfor det satsingen kan ta ansvar for. Delmål 2. Avhjelpe personellkrisaen og bygge klinisk kompetanse ved partnersykehusene Svarene fra informantene viser at suksessfaktorene i stor grad er til stede. Ved alle tre partnersykehusene nevnes mulighetene for større samarbeid mellom partnersykehusene særlig med tanke på spesialistutdanning. 31

Delmål 3. Entusiasme og engasjement blant ansatte ved HUS og sør-partner Svarene fra informantene viser at suksessfaktorene i svært stor grad er til stede og gir indikasjon på at delmålet er i stor til svært stor grad oppfylt ved de tre partnersykehusene. Delmål 4: Kompetansebygging for HUS sitt personell gjennom klinisk arbeid ved partnersykehus i sør Svarene fra informantene viser at suksessfaktorene i svært stor grad er til stede og gir indikasjon på at delmålet er i stor til svært stor grad oppfylt ved de tre partnersykehusene og best i Addis Abeba. 32

Medieanalyse For å evaluere delmål 6 er det gjennomført medieanalyse av Retriever på oppdrag fra AIS. Analysen bygger på all medieomtale i norske redaksjonelle medier (papir, nett og radio/tv) som Retriever overvåker. Hele rapporten finnes i vedlegg 3. Utenlandsprosjektene ved Haukeland universitetssjukehus er omtalt i til sammen 114 medieoppslag i perioden 1. januar 2010 til 29. august 2017. Utenlandsprosjektene får mest omtale i 2014 (23 oppslag) etterfulgt av 2013 (22 oppslag). Omtalen av utenlandsprosjektene har et potensielt publikum på 15,1 millioner lesere, lytter og seere. 2012 er året hvor omtalen når ut til et størst potensielt publikum. Papirutgavene av Bergens Tidende og Dagens Medisin omtaler prosjektene i flest oppslag i perioden, henholdsvis 15 og 12 oppslag. Konklusjonen i rapporten samsvarer godt med informasjon fremkommet i intervjuene med respondenter fra HUS. Arbeidet har god dekning i media og det er potensiale for å nå ut til et større publikum. 33

Konklusjon Hovedkonklusjonen er at satsingen i stor grad må sies å oppnå de målene som er satt. Fra respondentene ved partnersykehusene, er det gitt informasjon som tyder på at disse sykehusene har utviklet seg positivt og at innsatsen fra HUS har vært av stor betydning. De tydeligste eksemplene er der vi har bidratt til å etablere spesialistutdanningsprogram for leger og hvor det nå utdannes spesialister som gir viktige bidrag til nødvendig behandling i eget land. Det beste eksemplet er trolig oppbygning av nevrokirurgi i Addis Abeba hvor det nå utføres 2500 inngrep årlig og det utdannes om lag 50 nevrokirurger. Det er også utdannet et stort antall anestesileger. Også i Lilongwe har det vært suksess med utdanning av spesialister i kirurgi. På Zanzibar har langvarig kompetansebygging innen pediatri bidratt til å redusere barnedødelighet. De største utfordringene ved alle sykehusene er knyttet til donasjon av medisinsk-teknisk utstyr fra mange ulike givere, medisinsk-teknisk kapasitet og kompetanse, samt svak oppfølging av vedlikehold og behov for medisinsk forbruksmateriell. Til tross for dette, finnes det eksempler på at initiativ fra satsingen har ført til positive endringer. Informasjon fra våre egne ansatte bekrefter opplysningene fra partnersykehusene og avdekker at det er utviklet god kompetanse ved HUS i internasjonalt arbeid. Vi drar nytte av tjenesten ved å tilbakeføre kompetanse både i form av klinisk praksis, erfaring med tilstander som er sjeldne her hjemme, organisasjonskompetanse og kulturell forståelse. Satsingen gir oss også positive effekter ved rekruttering av helsepersonell fra andre deler av landet. Håndteringen av sikkerhetsutfordringer synes å ha utviklet seg profesjonelt over ti. Det er også kommet konstruktive kritiske innspill som kan tjene som læringspunkter, dette gjelder strategi, prioritering, koordinering og tilbakeføring av kompetanse til egne avdelinger hjemme. Det gjennomgående budskap fra alle informanter er at satsingen er av stor betydning, den skaper resultater ute, bidrar til å øke klinisk innsats og kvalitet hjemme og er viktig for vår egen måte å forstå oss som ansvarlig samfunnsaktør. 34

Vedlegg 1 Finansiering og oversikt Institusjon/land/fagområde/tidsperiode/budsjett (ikke utstyrsdonasjoner) Samarbeids- Institusjon Yekatit 12 Hospital, CMC Land Fagområde periode Donor Budsjett Etiopia/ India Rekonstruktiv kir (Brannskade/CLP) MoH, Botswana Botswana HIV/AIDS, rekruttering av norsk helsepersonell 2003-09 2005-09 NORAD/ 63 000 000 No Amb Addis Abeba/FK No Amb Pretoria 42 000 000 FRDC, Lira Medical Centre, Yekatit 12 Uganda, Etiopia Fysioterapi/ Rehabilitering 2006-07 FK /FRAMO Eng. og Frank Mohn AS 6 500 000 MoH, Tanzania Tanzania Blodbank, Dodoma 2006-7 No amb Dar es 3 500 000 Salaam MUCHS/ORCI Tanzania Onkologi/Radiologi 2005- FK 2 000 000, seniorprogr 07 Yekatit 12 Etiopia Med.teknikk/ 2003- FK 11 000 000 Hospital/CMC India Hosp. Managenment/pla stikkirurgi 07 MUCHS, KCMC, HLH Tanzania IKT 2005- FK 3 400 000 MUCHS Tanzania Utveksling av spesialistkandidater Dodoma Regional Tanzania Hematologi, Hosp Reg. Children Hospital, Arkhangelsk 07 2004-07 2007- nefrologi, pediatri 08 Russland CLP 2004-09 FK 2 500 000 FK 1 600 000 Helsedirektoratet 1 302 000 Bwaila og KCH Malawi Mødrehelse, med. tek, radiologi, patologi 2008-16 Bwaila og KCH Malawi Mødrehelse 2008-14 KCH Malawi Kirurgi/Ortopdi 2008-14 FK 10 700 000 FK + No Amb Lilongwe FK + No Amb Lilongwe 13 700 000 11 700 000 35

MUCHS/CMC/ Yekatit National Blood Transfusion Service, Dar es Salaam og Zanzibar Tanzania India Etiopia Tanzania Noma stipendprogram Personellutveksl Blodbank 2007-13 2009-10 Norad 2 200 000 FK 1 900 000 Juba Teaching Hospital, OuS, Medunsa Government of Southern Sudan (GOSS) Sør Sudan Sør Sudan Spes.utdanning ortopedi for leger fra Sør Sudan Prospekt for John Garang Memorial Hospital 2009-10 FK 840 886 GOSS 2 200 000 ORCI Tanzania Onkologi 2007- FK 4 530 000 11 Black Lion Hospital Etiopia Nevrokir 2010- FK 12 000 000 15 Mnazi Mmoja Hosp Tanzania/ Indremed, Rus, 2011- FK 20 600 000 Zanzibar Pediatri 2019 KCH, UiB, COM, Malawi Kir/ortopedi 2014- Norad 17 800 660 QECH 18 KCH, NRCS, ZNBTS Nepal/ Blodbank 2016- FK 6 000 000 Zanzibar 18 KCH, SMU, DGMAH Malawi/ Traume 2017- FK 9 300 000 Sør Afrika 20 Totalt: 250 273 546 36

Donasjoner fra Trond Mohn til prosjekter i regi av Avdeling for internasjonalt samarbeid Formål: Bygg og MTA utstyr i forbindelse med utdanningsprogram/spesialistutdanning År Land Institusjon Medisinsk fagområde Beløp (NOK) 2008- Malawi Kamuzu Central Hospital (KCH) Kirurgi/ortopedi 4.5 mill 2008-2011 Malawi Bwaila District Hospital/KCH Mor-Barn 6 mill 2011 Etiopia Black Lion Hospital (BLH) Anestesi 2 mill 2012 Nepal Kanti Children Hospital Blodbank/onkologi 2 mill 2012-2016 Zanzibar Mnazi Mmoja Hospital Barneklinikk 8,5 mill 2015 Etiopia/ KCH/BLH Spesialistutdanning leger 2 mill Malawi 2015 Zanzibar Mnazi Mmoja Hospial Mor-Barn 1,5 mill 2016- Etiopia Black Lion Hospital Hjerteavdelingen 4,5 mill 2016- Etiopia Traumesenter Alert 4 mill 2016- Zanzibar Mnazi Mmoja Hospital Skills Centre 4 mill 2017- Zanzibar Mnazi Mmoja Hospital Mental sykehus+rusbygg 8,5 mill 2017- Malawi Kamuzu Central Hospital Lion Traumesenter 20 mill Ortopedi og Nevrokirurgi 2017 Etiopia Black Lion Hospital Nevrokirurgioperasjonsmikroskop 3,5 mill TOTALT 71 mill 37

Andre donasjoner til prosjekter i regi av Avdeling for internasjonalt samarbeid År Donor Land Institusjon Medisinsk fagområde Beløp (NOK) 2010-17 Grieg Foundation Malawi KCH Støtte til utdanningskandidater innen 405 000 2013-17 2016-17 2015-17 Rotary klubb (Åsane, Askøy og Sotra) Zanzibar MMH/ Blodbank Kirurgi/Ortopedi Renovasjon + senger medical ward MMH Blodbank Pemba KLP Zanzibar MMH Overspenningsvern ny barneklinikk Egen konto for innsamling Malawi KCH Kirurgi/ortopedi, av penger til innkjøp av ekstern Lion/behandling av kir fiksjonsutstyr for pasienter: www.deltaker.no behandling av 565 000 200 000 22 000 benbrudd TOTAL 1 192 000 *I tillegg er det kommet inn erkjentlighetsgaver fra HUS ansatte, penger fra diverse juleinnsamlinger ved HUS. Det blir også kontinuerlig levert strikkede babyluer fra foreninger og privatpersoner i Norge til nyfødte/premature barn ved våre samarbeidssykehus 38

Intern finansiering fra HUS til internasjonalt arbeid ÅR Forbruk (Budsjett) 2011 3 813 322 (3.845.000) 2012 6 930 412 (6.693.000) 2013 9 231 767 (9.922.000) 2014 11 962 023 (12.112.000) 2015 13 458 820 (14.086.000) 2016 12 887 500 (13.359.000) 2017 4 413 300* (12.580.000) TOTALT 62 726 144 (72.597.000) *Forbruk per juni. Ansettelse av 4 nye leger, 2 av dem med 3 barn og medfølgende ektefelle, fra august vil øke forbruket betraktelig. TOTAL ekstern finansiering 2003-17: NOK 326 465 546 TOTAL intern finansiering 2011-17: NOK 62 726 144 (72 597 000) 39

Vedlegg 2 Spørreundersøkelse til 79 personer med arbeidsopphold utover 45 dager, svar fra 47 (59 %) Tekst Antall Prosentandel Kjønn Menn 12 26 Kvinner 35 74 Type personell Leger 18 38 Sykepleiere 19 40 Annet helsepersonell 8 17 Støttepersonell 2 4 Medisinsk fagområde Kirurgiske fag 9 19 Indremedisinske fag 8 17 Laboratorie og røntgen 6 13 Gynekologi og fødselshjelp 2 4 Barnesykdommer 8 17 Annet 7 15 Rus og psykiatri 5 11 Kompetanse Har spesialutdanning/spesialitet 32 68 Tidligere u-landserfaring 14 30 Tjenesteland Tanzania 32 68 Etiopia 7 15 Malawi 8 17 Lengde på første opphold 0 1-3 måneder 7 15 4-6 måneder 14 30 Mer enn 6 måneder 26 55 Mer enn ett opphold 20 43 Brukt avtalefestet overlegepermisjon 9 19 Hvordan fått kjennskap til u-lands arbeid ved HUS Gjennom kollega 20 43 Gjennom leder 10 21 Stillingsannonse 5 11 Intern informasjon/møter/undervisning 10 21 Annet 2 4 Erfaring med boalternativ Haukeland house 27 57 Annen leieavtale gjennom AIS 25 53 Privat 6 13 Annet 3 6 Medreisende Partner/familie 18 38 Andre 4 9 40

Ingen 25 53 Helt eller delvis enig Nøytral Helt eller delvis uenig Spørsmål (Forkortet ) Antall % Antall % Antall % God tilrettelegging for familie 20 59 13 18 1 3 Skole for barn fungerte godt 14 56 11 16 0 0 Tilfredstillende boforhold 41 87 2 2 4 9 Sikkerheten godt ivaretatt i arbeidsperioden 41 87 5 5 1 2 Ikke vært utsatt for situasjon med truet sikkerhet 38 75 5 6 8 16 Gjelder de som har opplevd truet sikkerhet Jeg ble fulgt opp på tilfredsstillende måte under oppholdet 12 71 5 7 0 0 Jeg ble godt fulgt opp av norske myndigheter 4 27 8 21 3 20 Fikk tilbud om oppfølging etter hjemkomst 6 40 5 10 4 27 Gode muligheter for kommunikasjon med AIS 39 85 4 4 3 7 Gode muligheter for kommunikasjon med min leder hjemme 37 80 7 8 2 4 Gode muligheter for kommunikasjon med min leder på lokalt sykehus 27 60 12 15 6 13 Deltok i direkte pasientarbeid 40 87 2 2 4 9 Underviste lokalt helsepersonell 41 89 2 2 3 7 Andre oppgaver enn de jeg vanligvis gjør hjemme 38 86 3 3 3 7 Klinisk praksis skulder til skulder 40 87 1 1 5 11 Brukt min fagkompetanse på partnersykehuset 46 98 1 1 0 0 Mitt arbeid var til direkte hjelp for pasientene 44 94 3 3 0 0 Jeg bidro til kompetanseoverføring til lokalt helsepersonell 42 89 4 4 1 2 Opparbeidet mengdetrening som jeg vanskelig kan få hjemme 28 60 10 13 9 19 Fikk erfaring med sykdommer som er sjeldne hjemme 39 83 3 3 5 11 Erfaringene ute gjør meg til bedre helsearbeider hjemme 43 91 2 2 2 4 Erfaringene ute gir meg større perspektiv på mitt virke hjemme 44 94 3 3 0 0 Jeg lærte noe om organisering som er nyttig hjemme 33 72 5 6 8 17 41

Min erfaring og kompetane er etterspurt av leder etter hjemkomst 22 47 18 25 7 15 Min erfaring og kompetane er etterspurt av kollegeretter hjemkomst 27 57 17 22 3 6 Utenlandsoppholdet gir meg styrke, motivasjon og glede i arbeidshverdagen hjemme 45 96 1 1 1 2 Helsearbeidere jeg arbeidet sammen med ute setter pris på mitt engasjement 46 96 2 2 0 0 Erfaringene ute gir meg økt forståelse for pasienter med annen kulturell bakgrunn 44 94 1 1 2 4 Det internasjonale samarbeidet bidrar til å gjøre HUS til en attraktiv arbeidsgiver 45 96 2 2 0 0 Jeg har bidratt til donasjoner av medisinsk utstyr inklusive medisiner og engangsutstyr 29 62 11 14 7 15 Har opplevd medisinsk teknisk utstyr svikter og ikke kommer i drift på grunn av manglende service eller vedlikehold 40 85 4 4 3 6 Har selv vært involvert i opplæring av personell som har hospitert ved HUS 39 68 4 5 14 25 42

SKRIV OG MELDINGAR 1. Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 2. Protokoll frå brukarutvalet 12.06.2017 3. Protokoll frå styremøtet i Helse Vest RHF 21.06.2017

Desember Styremøte 18.12.17 Budsjett 2018 Årleg melding 2017 Årsmelding frå brukarutvalet 2017 Omdømmemåling November 15.11.17 fellessamling/synfaring RHF-styret og styret i HB Status/planer for Helse Bergen HF Interne systemrevisjonar, revisjonsplan for kommande år Oktober 2.-3.10.17 RHF samling med Styret og AD i helseføretaka Styremøte/seminar 23.10.17 Budsjett 2018 statsbudsjett Overordna risikostyring rapport 2. tertial Miljøstyringssystemet i føretaket (årleg) Lønsregulering for administrerande direktør Styret si eigenevaluering og (evaluering av adm. direktør 2017) Oppfølging av regional internrevisjon i Helse Vest September Styremøte 29.9.17 Budsjett 2018 Tertialrapport om nasjonale kvalitetsindikatorar Oktober August Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 November September Styremøte 31.8.17 Budsjett 2018 Desember August Januar Juli Februar Juni Mars Mai April Juni Styremøte 19.6.17 Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Budsjett 2018 prosess Prosjekt for utforming av strategiplanen Årleg revisjon av bierverv Januar Styremøte 25. 1.17 Styremøte/seminar 25.1.2017 Rettssaker 2016 Årsmelding klinisk etikk komité 2016 Årleg gjennomgang av det samla risikobilete/årlig oppsummering av måloppnåelse på styringsmåla for føregåande år 2016 og overordna risikostyring i Helse Bergen for 2017 Februar Styremøte 22. 2.17 Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardelar i Mars Middag 7. 3 og 8.3.17 seminar felles med RHF Stavanger Styremøte/seminar 30.3.17 Bergen Investeringsbudsjett 2017 Møteplan for nye styremedlem 2017 Ad si orientering: Styringsdokumentet 2017 Årsmelding og årsrekneskap for 2016 Årsoppgjersrevisjon for 2016 Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester April Styremøte/seminar 27.4.17 Sandviken sjukehus Strategiarbeidet Interne systemrevisjonar, oppsummering for føregåande år 2016 Mai Styremøte/seminar 22.5.17 Voss Sjukehus Langtidsbudsjettet 2018 2022

BRUKARUTVALET MØTEREFERAT 12 juni 2017 Tid: Kl 09.30 14.00 Stad: Stort møterom 3 etg. Sentralblokka. Til stades: Inge Aareskjold Fiskvik Kirsten Eikanger Mjelde Svein Nord Kristiansen Hjørdis Dahle Dag Einar Liland Ida Carlsen Eide Inger Lingjerde Marianne C. Håheim Agnar Berland Forfall Rami Knudsen Joe R. Aseerwatham Referat: Magne Høgelid Inviterte: Anne Sissel Faugstad, Anne Kvalheim, Belen Birknes Sak 45/17 Godkjenning av innkalling og saksliste for Brukarutvalet i Helse Bergen Sak 46/17 Godkjenning av referat frå møte 15.05.17 Sak 47/17 Kl 09.40-10.20 Aktuelle saker i Helse Bergen v/ Anne Sissel Faugstad Spørsmål fra brukerne - Gave til energisenteret fra brukerotganisasjon? Det er etablert en komite med ansvar for utsmykning - Figuren på veggen på Barneklinikken. Uklart om den skal komme opp igjen? Økonomi: 1 juni. Mai ok, litt rød. Vi legger om omsorgsnivåene noe som er mindre betalt. Pasienter i mottaksklinikken blir raskt avklart. Mindre inntekt. 50% var avklart innen et døgn. Nå er 60 % avklart lenge før et døgn. Omlegging H resept også av betydning. Aktivitet på poliklinikk er veldig høg. Ikkje dramatisk venting (Unntak hud og brystdiagnostikk) Generelt god aktivitet.

Ny overordna beredskapsplan- Veldig godt drilla. Mottaksklinikken med 5 traumeteam trår snart i kraft. Overordna beredskapsplan. Massemottak v/ terror. Gjennomgang i Brukarutvalet? Jan Agdestein Korridorpasienter hjå nokre avdelingar, justeringar. Tilsetjing av forskingsdirektør er i sluttfasen. Stilling som kommunikasjonsdirektør er lyst ut. Bergen legevakt Veldig krevjande prosjekt. Helse Vest sa opp avtalen. Hadde forsøkt revisjon i 4 år. Vert no sortert kva som er kommunalt og kva som er spesialistteneste. Verksomhetsoverdraging og det som er avtalt i kommunen er krevjande å få til. Spesialisthelsetenesta betaler60 mill. for vårt bidrag i legevakten. Ekstraordinært styremøte i ettermiddag Om inntektsfordelingsmodellen- høyring. Konsekvens 2018 Konklusjon: 2 komponentar. Behov og kostnad. Mest effektivt regionssjukehus. Vi må gje frå oss 20-30 mill når det gjeld rehabilitering. Vi blir ikke godtgjort gjestepasientordning. Basert på pasientstraum 2011. Det har skjedd mykje endring. Burde vore kompensert. Også auke i kompleksiteten. Styret om en uke - Rapport verksemdag - Prosess budsjett - Halvårlig melding (sak 57) - Strategiplanen - Revisjon bierverv Sak 48/17 Prosjektoversikt og gjennomgang. Sortering. o Nye prosjekt o Prosjekt uten tilbakemeldinger o Avslutta prosjekt Ida C Eide: - Sårprosjekt. Brukarrepresentasjon - Driftsråd Vardesenteret. Retta meir mot kommunane. Nye lokaler? - Sykkel VM - Samarbeidsrådet Voss- skyttelbuss Sykkel VM - Fagdag LMS- gruppeleiar - Planlagde utreisesamtaler- forskningsprosjekt - Tenesteavtale 4 - Vel møtt- mange paralelle prosjekt Inge Fiskvik: - Strategi avsluttet? Endelig til styrebehandling. - Dialyseberedskap holder fortsatt på. Møte avlyst. Har hatt 2 møter. - Saker klinisk etikkomite- Medisinsk teknisk utstyr er ressurskrevende. Ekmomaskiner. Ei veke ein million. - Fagråd lindrande behandling

Svein Kristiansen: - Møteplassen- møte oktober og gruppemøte september - LKT- Anne Kvalheim kjem i dag - Vel møtt - Strategiprosjekt under avslutning - Avansert teknisk sykepleie. Siste innkalling i 2016. Workshop. - Visuell utsmykking. Ikke innkalt. - Ablanorregister. Møte 23 08 16. Ikke hørt mer. Forskningsbasert. - Dilirium ved sjukehus. Melding i februar. Skal bli fortløpende orintert. - Kateterbsert aortaklaff. Møte i kantinen. Planer for nokre møte. Max 2. - Palliativt tilbud utanfor sjukehus. - Møte med Karin Harris- sjekklister for. Sammen med Arvid Haugen. Doktergrad Kirsten Mjelde - Erfaringspanel- 6 nye fra rus og psykisk helse. Rekrutert frå avdelinga. - Medikamentfrie tilbod- i psykosebehandling. - Samhandling med kommunane Hjørdis Dahle: - Jobbfast. Gruppesamlinger. - Aortaklaffen- økonomi Marianne Håheim: - Samvalgsverktøy ved fødsel- redusere medikamentbruk. Pilot september. Virker fornuftig. Inger Lingjerde: Ingen aktuelle prosjekt. - Sesam prosjektet Agnar Berland: Ingen aktivitet. Dag Einar Liland - BUS 2. Ingen merksemd til BU - Forskingsprosjekt hjerneslag- stort frafall. Mange kjenner ikkje. Sak 49/17 LKT v/ Anne Kvalheim og Hilde Nesse Rammeverk for samarbeid er målsettinga. Mål om den gode dagen. Målgruppe er alle med behov for koordinerte tenester. Har valgt ut nokre med stort behov. Dei som ikkje kan koordinere sjølv. Bergen, Os eller Lindås. Ser på den reelle samhandling også med pasienter og pårørende. Barn og unge 0-18 og eldre over 67. Følger konkrete pasienter. Jobber med nokre konkrete utfordringar. Både ØH og elektive. Sak 50/17 Brukarmedverknad BUS organisasjonsprosjekt v/ Belen Birknes Organisasjonsutvikling og delprosjektet på tvers av klinikker. Prinsipper for arbeidsmåter Org. struktur, mennesjkene(pasienter og ansatte). Teknologi. Hvilke forløp skal vi ha?

Det er et samfunnsprosjekt. Referansegruppe med brukere. Her er 2 ganger 100 % stilling. - Endringsledelse - Prosesstilnærming - Organisering Frist ei veke innmelding av brukarrepresentant. Oversendes til ungdomsrådet for representasjon derifrå. Hjørdis Dahle, fast Og Ida Carlsen Eide som vara frå Brukarutvalet. Meldes til Belen Birkenes Sak 51/17 Førespurnader om medverknad. Avtale om Pandemiske hendelser - Dag Einar Liland fast Sende til Dag Einar Liland - dokument pandemi. Inge Fiskvik som vara. Sekretariatet melder til kontaktperson Gunn Glimsdal Sak 52/17 Frå/til utvalet Videre oppfølging BUS byggeprosjekt Rehabiliteringskonferansen 30-31 august kolliderer med fellesmøte Sak 53/17 Eventuelt - Eldreseminar SESAM- Demens og slag i Stavanger. Husebø. Nytt prosjekt. - Taushetserklæring må utfylles. Sekretariatet sender til alle. Retur neste møte. - Deltaking i BU frå rusfeltet? Prolar? - Møtedatoer 2017- Flytting september møte til onsdag 27 september - Nye retningslinjer for Brukarmedverknad må sendes. Styresak.

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: HELSE VEST RHF, STAVANGER MØTETIDSPUNKT: 21.06. 2017, KL. 0830 1600 DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Ohene Aboagye Lise Strømme Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Torunn Nilsen, styresekretær Sak 060/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at hovuddelen av styremøtet var ope for publikum og presse. Sak 079/17 «Anskaffing av ambulanseflytenester behov for fullmakt til administrerande direktør for å inngå kontrakt» blir behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. 1

Forfall: Det var ingen forfall til møtet. Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Sak 070/17 Inntektsmodell 2018 Sak 073/17 Forprosjekt Stavanger universitetssjukehus 2023 Drøftingsprotokoll Inntektsmodell 2018 Drøftingsprotokoll Langtidsbudsjett 2018 2022 Saker til eventuelt : Følgjande saker blei meldt til eventuelt: Styreseminar i oktober 2017 (TV) Nytt styremedlem i Helse Førde HF (TV) Pasienttryggleik for eldre (OJH) Styremøte i november 2017 (LR) Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 061/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 11.05. 2017 Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 11. mai 2017. Sak 062/17 Årsmelding 2016 frå pasient og brukaromboda i Helse Vest Pasient og brukarombod i Hordaland, Rune J. Skjælaaen presenterte årsmeldinga og tenesta til pasient og brukaromboda i Helse Vest. Oppsummering Pasient og brukaromboda i Sogn og Fjordane, Hordaland har lagt fram årsmelding for 2016 kvar for seg. Det er også utarbeida ei nasjonal årsmelding frå Pasient og brukaromboda i Noreg, med erfaringar frå Rogaland www.pasientogbrukerombudet.no 2

Pasient og brukaromboda arbeider for å ivareta pasientane og brukarane sine interesser og rettar overfor spesialisthelsetenesta og overfor den kommunale helse og sosialtenesta. I årsmeldinga kommenterer pasientomboda dei oftast nemnde problemstillingane og formidlar synspunkt på område som klart kan forbetrast. I dei fleste tilfella er det nok at pasientomboda gir informasjon og rettleiing. Dette er informasjon som helsepersonell i utgangspunktet har ansvar for å gi slik at pasienten kan ivareta sine rettar som pasient. Klagesaker til pasientomboda utgjer eit viktig grunnlag for forbetringsarbeid i helseføretaka. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 063/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Regional koordinerande eining for simulering RegSim Administrasjonen viste til utsendt notat. 5. Oppsummering og kommentarar frå styret etter styreseminaret 29. 30. mai Styret sine tilbakemeldingar frå felles styreseminar for alle RHF styra 29. 30. mai, var at det var eit godt fagleg program, med god stemning og gode diskusjonar. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. 3

Sak 064/17 Rapportering frå verksemda per april 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr april 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,4 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 58 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 60 48 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 60 42 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 60 29 Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,4 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 85 % Epikrisetid somatikk 100 % 86 % Tabellen viser grad av måloppnåing pr april i høgre kollonne og for mars i venstre kollonne. Kort status pr april 2017 Regionalt mål DRG aktivitet % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,4 % 2,3 % 2,1 % 0,3 % 2,2 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 58 64 58 56 52 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 35 48 53 51 45 37 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 40 42 48 38 45 27 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 35 29 28 27 21 23 Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,4 % 4,1 % 4,6 % 3,1 % 0,6 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % 2,2 % 2,2 % 0,8 % 0,2 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 85 % 75 % 84 % 93 % 97 % Epikrisetid somatikk 100 % 86 % 84 % 77 % 88 % 95 % Samla sjukefråvær 5,5 % 6,7 % 6,7 % 6,9 % 6,9 % 6,0 % Tabellen viser grad av måloppnåing pr april i høgre kollonne og for mars i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Akkumulert økonomisk resultat pr føretak April Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Hittil pr. April Helse Bergen HF Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF 525 53 472 3 227 3 513 286 Helse Bergen HF 753 13 177 12 424 41 443 55 977 14 534 Helse Fonna HF 2 400 3 333 934 11 409 13 333 1 924 Helse Førde HF 0 1250 1 250 486 5 000 4 514 Helse Stavanger HF 1 092 6 667 7 759 3 088 26 667 23 579 Reservar/fellestenester/finans 55 909 21 507 34 402 165 921 90 036 75 886 Administrasjon morselskap 1 089 114 1 202 1 942 626 1 316 Helse Vest IKT AS 3 002 1 209 1 793 9 100 10 414 1 314 Til saman 53 353 44 785 8 568 218 416 184 737 33 679 Alle tall i heile tusen Helse Førde HF Helse Vest RHF har i dialog med helseføretaka hovudfokus på å avdekke risiko og iverksette kompenserande tiltak der det er nødvendig. Helse Vest RHF følgjer utviklinga fortløpande og har bedt føretaka rapportere på dei helsefaglege indiaktorane som føretaka ikkje leverer på i henhold til regionale målkrav. Helse Vest RHF vil i rapporteringsmøta med helseføretaka følgje dette opp. 4

Ventetid Ventetidsutviklinga per april 2017 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling var 57 dagar, medan ventetida for dei som framleis venta ved utgangen av månaden var 52 dagar. Ventande pasientar utan prioritet finn ein no berre unntaksvis innan somatikken (0,07 % av alle ventande). Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane er størst innan psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og innan psykisk helsevern for vaksne (PHV). Fristbrot Etter å ha hatt ein markant reduksjon i talet fristbrot for behandla pasientar i 2016, har utviklinga peika feil veg dei første månadene av 2017, i tre av fire helseføretak. Korridorpasientar Utviklinga i talet på korridorpasientar innan somatikk var positiv gjennom store deler av 2016, men med ei lita auke mot slutten av året. I 2017 har prosentdelen korridorpasientar samla sett vore på same nivå som tidleg i 2016. Det var noko betring i tala i april, samanlikna med dei tre føregåande månadene. Historisk har utfordringane med korridorpasientar vore størst i Helse Stavanger, men Helse Fonna har no kome opp på same nivå. Epikrisar Når det gjeld utviklinga i prosentdelen pasientar som har fått epikrise innan sju dagar etter utskriving, så har utviklinga vore «flat» over fleire år for alle dei fire helseføretaka, både innan PH og somatikk. Helse Førde og Helse Bergen ligg nærmast den nasjonale målsettinga om 100 % utsendt innan sju dagar. Styret ba at det blei gjennomført ein samla gjennomgang av den økonomiske prognosen i konsernet i løpet av sommaren. Gjennomgangen skal vere tiltaksorientert og fokusere på tiltak som kan gi resultateffekt inn i 2018. Styret ønskja også administrasjonen gir sin vurdering av «godheita» i tiltaka i HF a. Styret ba om å få denne gjennomgangen presentert i styremøtet i September. Styremedlem Lise Strømme peika på at føretaka har låg dekning av intensivsjukepleiarar, jordmødrer og gynekologar gjennom sommaren, og fare for at samtidigheitskonfliktar i fødeavdeling kan føre til pasientskade. Tilgangen på vikarar er også dårlegare enn tidlegare år. Aktuelle tiltak for å bøte på dette kan til dømes vere å strekke ut sommarferien over fleire veker, fleire 100 stillingar og samarbeid med utdanningsinstitusjonane om å utdanne fleire. Administrasjonen vil vurdere korleis dette bør følgjast opp vidare. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 30. april 2017 til etterretning. 5

Sak 065/17 Nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2016 Oppsummering Samanlikna med dei tre andre helseregionane skårar Helse Vest framleis svært godt på dei nasjonale kvalitetsindikatorane som er publisert for 3. tertial 2016. Helse Vest skårar «lågast» på berre 6 og «høgast» på 25 av dei totalt 73 tertialvise kvalitetsindikatorane som blir presentert i denne saka. Av dei fire helseføretaka i regionen er det Helse Førde som jamt over skårar «høgast» på dei nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial 2016. Område der eit helseføretak skårar lågt på ein nasjonal kvalitetsindikator vil bli følgt i dei månadlege rapporteringsmøta. Styret ønskja halvårleg rapportering frå program for pasienttryggleik, og dette blei lagt inn i styret sin årsplan. På spørsmål frå styremedlem Olin Johanne Henden om pasienttryggleik for eldre orienterte administrasjonen om at det p.t ikkje er utarbeidd eigne kvalitetsindikatorar knytt til gruppa eldre i program for pasienttryggleik, men at alle tiltak i programmet treff denne gruppa t.d: Trygg kirurgi, Lårhalsoperasjonar innan 48 timar, betre legemiddelbruk, epikrise i handa, Vel Heim, Trykksår og Fall. Til eit seinare møte ønskja styret ein oversikt over utvikling over tid i bruk av fritt sjukehusval/fritt behandlingsval. Styret var uroa over talet på infeksjonar i Helse Stavanger HF og forventa effekt av iverksette tiltak som avklaring i akuttmottak, handvask og å unngå korridorpasientar. Vedtak (samrøystes) Styret tok tertialrapporteringa per 3. tertial 2016 til orientering. Sak 066/17 Tenestetilbodet innan psykisk helsevern Oppfølging Oppsummering Det er i saka gitt ein oversikt over tema og problemstillingar som det særleg er arbeid med sidan førre styresak. 6

Det gjeld mellom anna: styringskrav til helseføretaka og den «gylne regel» arbeid med pakkeforløp tilbod om medikamentfri behandling og samval rett registrering og redusert bruk av tvang samarbeid med barnevernet kvalitetsmål arbeid og helse Fleire pakkeforløp vil vere klar for implementering i 2018 og arbeidet med å legge til rette for dette startar hausten 2017. Det er i saka gjort greie for mål, type pakkeforløp og tidsplan. Pilotprosjekt med medikamentfri behandling og samval er også omtala. Det er fortsett stor merksemd på bruk av tvang og det er gjort greie for rutinar og tiltak. Barn og unge som mottar hjelp frå barnevernet er ei viktig gruppe som det må bli betre samarbeid om tenester til. Styret viste til ny kvalitetsforskrift med plikt til å sørgje for at tilsette har tilstrekkeleg kompetanse og peika på nødvendigheita å sjå til dette også i samband med ferieavvikling. Styret var også opptekne av at omfanget av psykiske liding hos barn og unge ser ut til å auke, og kva som kan gjerast for å førebygge. Styret peika i denne samanheng på viktigheita av samarbeid og samvirke med primærhelsetenesta og mellom dei ulike aktørane. Vedtak (samrøystes) 1. Styret tok saka til orientering 2. Forslag til revidert plan for psykisk helsevern blir lagt fram desember 2017. Sak 067/17 Møteplan for styret i Helse Vest RHF 2018 Oppsummering Lagt ved denne saka var utkast til årsplan med møteplan for styret i Helse Vest RHF for 2018. Som vedlegg til årsplanen følgjer årshjul. Årsplan er eit verktøy for å skape oversikt, strukturere styrearbeidet og prioritere tida slik at dei rette og viktige sakene får breiast plass. I årsplanen for 2018 er det lagt inn to styreseminar for styret i Helse Vest RHF. Det er lagt inn fellesmøte med styra i dei 4 sjukehusføretaka i Helse Vest. I tillegg er det lagt inn fellesmøte med brukarutvalet i Helse Vest, og presentasjon av Helse Vest IKT AS, Sjukehusapoteka Vest HF, og av pasient og brukaromboda i Helse Vest. 7

Styret gjorde følgjande endring i utsendt forslag til møteplan: Styremøtet i februar blei flytta frå 1. 8. februar. Styret gjorde følgjande endring i utsendt forslag til årsplan: Halvårleg rapportering frå program for pasienttryggleik blei lagt inn. Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til årsplanen, årshjulet og møteplan for 2018, med dei endringane som blei gjort i møtet. Sak 068/17 Revidert Nasjonalbudsjett 2017 Oppsummering Regjeringa la i mai 2017 fram forslag til «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjett 2017»(Prop. 129 S 2016 2017). Budsjettet blir vedtatt av Stortinget i slutten av mai månad. Helse Vest legg med dette fram forslag til endring av inntekta til helseføretaka som følgje av redusert pensjonskostnad i 2017. Det blir her tatt atterhald for Stortinget sin behandling og avgjer om revidert nasjonalbudsjett. Vedtak (samrøystes) Inntektene til helseføretaka blir justert med følgjande beløp i heile tusen kroner: Endringar i inntektene for 2017 - RNB (heile tusen kroner) Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF SUM Sum Inntekt 2017 sak 005/17 B 5 947 594 3 139 671 9 504 036 2 525 970 4 045 205 25 162 476 Endring pensjon helseføretaka -27 600-24 700-22 400-19 800-94 500 Endring pensjon HV IKT og HV RHF 5 200 5 200 Reduksjon av reserven - dekning pensjon -5 700-5 700 Ny inntekt 2017 5 919 994 3 114 971 9 481 636 2 506 170 4 044 705 25 067 476 Endringa i inntektsramma skal innarbeidast i rapporteringa pr. juli. Endring i pensjonskostnad hos Helse Vest IKT og Helse Vest RHF blir handtert administrativt i eigen ekspedisjon innanfor ein samla kostnadsramme på kr 5,2 mill. Sak 069/17 Langsiktig finansiering Helse Vest IKT AS 2017 Oppsummering 8

Styret i Helse Vest behandla i møte den 07/09 2016 sak 93/16 B Langsiktig finansiering av Helse Vest IKT 2016. Det blei fatta følgjande vedtak: 1. Styret godkjenner at det blir inngått ny avtale med Helse Vest IKT om å auke langsiktig låneramme med kr 100 mill. til totalt kr 728 mill. 2. Dei økonomiske vilkåra skal vere i samsvar med dei vilkår Helse Vest har på konsernkonto. 3. Tilbakebetaling av lånet skal minimum skje i takt med innbetalingane som knyttar seg til investeringane. Helse Vest IKT har allereie nytta kr 698 mill. av den samla låneramma. I tillegg har det vore naudsynt å overføre totalt kr 110 mill. i a konto frå RHF et til Helse Vest IKT for å sikre framdrifta i aktuelle investeringsprosjekt. Desse a konto utbetalingane må dekkast innafor ny låneramme. Helse Vest IKT har med basis i likviditetssituasjonen samt framdrifta på investeringsprosjekta vurdert at dei har behov for å få auke langsiktig låneramme med kr 150 mill. Det blir her vist til styret i Helse Vest IKT sitt vedtak under sak 010/17 B: 1. Styret ba om at administrasjonen, med grunnlag til styresak 088/16 B Budsjett for Helse Vest IKT for 2017 og i vedlagt likviditetsprognose, utarbeider og oversender til Helse Vest RHF søknad om lån på 150 mill. kr. Samla langsiktig låneramme til Helse Vest IKT vil etter dette utgjere kr 878 mill. Likviditetsbehovet oppstår som følgje av at det er Helse Vest IKT som har dei likviditetsmessige utbetalingane til investeringar som blir gjort på vegne av helseføretaka. Dersom IKT aktivitetane ikkje hadde vore organisert under Helse Vest IKT AS, hadde utbetalingane blitt føretatt direkte i helseføretaka, og det er desse som då hadde fått tilsvarande høgare belastning på driftskredittramma. Tilbakebetaling av lån vil skje i tråd med dei inntektene som Helse Vest IKT skal fakturere helseføretaka når investeringane er ferdigstilte. Administrerande direktør tilrår å auke låneramma med kr 150 mill. til kr 878 mill. i tråd med Helse Vest IKT sin søknad Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjenner at det blir inngått ny avtale med Helse Vest IKT om å auke langsiktig låneramme med kr 150 mill. til totalt kr 878 mill. 9

2. Dei økonomiske vilkåra skal vere i samsvar med dei vilkår Helse Vest har på konsernkonto. 3. Tilbakebetaling av lånet skal minimum skje i takt med innbetalingane som knyttar seg til investeringane. Sak 070/17 Inntektsmodell 2018 Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering Med bakgrunn i styrevedtak har administrasjonen i vår gjennomført eit prosjekt for å sjå på dagens inntektsmodell og vurdere om det er forhold som tilseier at ein bør gjere endringar. Gjennomgangen har vore avgrensa både tidsmessig og ut frå premissen om at det i påvente av nasjonal gjennomgang ikkje skal gjerast breie analysar av behov og kostnadsulemper. Prosjektgruppa har hatt bistand av Jon Magnussen frå NTNU. Innanfor ramma av mandatet har ikkje prosjektgruppa sett rom for å gjere vesentlege endringar i modellen. Einaste endring som blir føreslått er å korrigere i inntektsramma til føretaka for bruken av private rehabiliteringsinstitusjonar. I gjeldande modell er det korrigert for all bruk av både private kommersielle og ideelle leverandørar av spesialisthelsetenester, samt avtalespesialistar med unntak av rehabiliteringsinstitusjonane. Korreksjonen som no blir gjort er difor å betrakte som ein teknisk korreksjon. Korreksjonen gir likevel omfordelingseffektar (sjå tabellen under). For å hjelpe føretak som får redusert budsjettramma, blir det foreslått å gje ein kompensasjon tilsvarande halvparten av omfordelingseffekten i 2018. For 2019 vil endringa ha full effekt. SUM Helse Stavanger HF 34 594 Helse Fonna HF 804 Helse Bergen HF 29 885 Helse Førde HF 4 307 Prosjektgruppa står samrøystes bak rapporten som er lagt fram som underlag til saka. Styret la vekt på at det bør arbeidast for å få ein gjennomgang av den nasjonale modellen så raskt som mogleg. Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjente forslag til inntektsmodell for 2018 2. Føretak som får ein negativ effekt av endringa får kompensert for halvparten av effekten i 2018. For 2019 blir det ikkje gitt kompensasjon. 10

3. Haraldsplass blir innlemma i den ordinære budsjettprosessen til Helse Vest og får dermed signal om budsjettramma i førebels inntektsfordeling frå og med budsjett 2019. 4. Styret ba om at administrerande direktør i sin dialog med HOD tar opp behovet for ein revisjon av den nasjonale inntektsfordelingsmodellen Sak 071/17 Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2018 Oppsummering Helse Vest hadde i 2016 eit samla positivt resultat på kr 724 mill., som er betre enn resultatet i 2015 som var på kr 680 mill. Resultatet var kr 412 mill. betre enn budsjett i 2016. Akkumulert resultat for føretaksgruppa er per april kr 218 mill. som er kr 34 mill. betre enn budsjettert. Prognosen for 2017 er framleis på kr 313 mill. som er i tråd med budsjettet. Det er spesielt Helse Stavanger som så langt har den største utfordringa i forhold til å nå budsjettet. Helse Førde har og hatt økonomisk resultat som ligg bak budsjettet i månadane fram til april. Helse Bergen har levert tilnærma på budsjett fram mot mars, men opplevde i april ein resultatsvikt. Dei andre helseføretaka har mindre avvik. I RHF et er det eit positivt resultat som så langt dekker opp for dei negative avvika. Det er viktig at føretaka held trykk på omstillingsprosessane for å sikre at dei styrer verksemda i tråd med resultatkravet. Det er spesielt viktig med tanke på at føretaksgruppa skal kunne gjennomføre planlagde investeringar. For å bidra til ein god budsjettprosess ser administrerande direktør det som viktig og nødvendig å klarlegge neste års økonomiske rammer og resultatkrav for det enkelte helseføretak på eit tidlegast mogleg tidspunkt. I og med at statsbudsjettet for 2018 blir lagt fram først i oktober 2017, vil det vere usikkerheit rundt førebels inntektsramme. Dette gjeld mellom anna føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold. Endeleg inntektsramme blir lagt fram i styremøte i desember der forhold frå statsbudsjettet blir innarbeidd. Det er venta at statsbudsjettet for 2018 vil vere strammare enn budsjettet for 2017. Vedtak (samrøystes) 1. Fordeling av førebels inntektsramme for 2018 blir som følgjer: 11

2. Førebels resultatkrav for 2018 blir sett som følgjer: Førebels Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav 2018 130 000 40 000 150 000 28 000 19 800 1 000 0 368 800 3. Helseføretaka blir bedne om å nytte rammebudsjettering som teknikk for budsjetteringa for 2018. Budsjettet skal bygga på inntektsføresetnader og resultatkrav som følgjer av denne saka. Dei økonomiske rammene må bli budsjettert ned til lågaste nivå i organisasjonen og føresetnadene for rammebudsjettering må bli klargjort i alle ledd i føretaket slik at kostnadane blir tilpassa den inntektsramma og resultatkravet HF et skal nå. Helseføretaka må klargjera dei økonomiske utfordringane og nødvendige tiltak før styret i føretaket vedtar budsjettet, slik at ein oppnår nødvendig effekt allereie ved inngangen av 2018. Sak 072/17 Langtidsbudsjett 2018 2022 Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering Styret i Helse Vest behandla i møte den 20.06.2016 sak 075/16 B Langtidsbudsjett 2017 2021. Det blei i denne saka fatta vedtak om at rullering av nytt langtidsbudsjett skal gjerast våren 2017 med sikte på å behandle langtidsbudsjettet for føretaksgruppa før sommaren 2017. Helse Vest har i eige brev datert 2.1.2017 gitt helseføretaka føresetnader og føringar for utarbeiding av langtidsbudsjett 2018 2022. Som ein del av årets budsjettprosess blir langtidsbudsjettet behandla av styret i Helse Vest før sommaren. Alle helseføretaka har behandla sine langtidsbudsjett i sine respektive styre før denne saka blir behandla i Helse Vest styret. Langtidsbudsjettet for føretaksgruppa er derfor basert på helseføretaka sine langtidsbudsjett. 12

Administrerande direktør meiner at ein har klart å fange opp dei viktigaste føringane. Arbeidet med langtidsbudsjettet er ein årleg prosess der budsjettet blir behandla før sommaren. Det vil bli arbeidd kontinuerleg med å utvikle langtidsbudsjettet. Styret ønskja ein styresak hausten 2017 som viser likviditetssida av langtidsbudsjettet og utbyggingsprogrammet med vurdering av risiko og sårbarhet i eit 10 års perspektiv. I saka bør også risiko for renteendring og vurdering av rentebinding belysast, samt risiko og konsekvensar ved eventuell ytterlegare innstramming frå Staten. Vedtak (samrøystes) 1. Styret vedtok langtidsbudsjett for 2018 2022. 2. Resultatkravet for perioden 2018 2022 blir fastsett som følgjer: Langtidsbudsjett Resultat pr. foretak 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Helse Stavanger 80 000 130 000 150 000 176 000 193 000 235 000 Helse Fonna 40 000 40 000 50 000 55 000 4 000-7 000 Helse Bergen 160 000 150 000 180 000 200 000 200 000 200 000 Helse Førde 15 000 28 000 36 000 36 000 36 000 36 000 Helse Vest IKT 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Sjukehusapoteka Vest 17 000 20 000 21 000 23 000 24 000 24 000 Helse Vest RHF 0 0 0 0 0 0 Sum føretaksgruppa 313 000 369 000 438 000 491 000 458 000 489 000 3. Helseføretaka må i planperioden drive verksemda i tråd med årlege budsjettrammer og nasjonale og regionale føringar. 4. Helseføretaka må styre og prioritere investeringane innanfor tilgjengeleg likviditet i langtidsbudsjettet. Dersom resultatet endrar seg negativt må det gjerast nødvendige tilpassingar i investeringsplanen. 5. Dei årlege investeringsbudsjetta blir vedtatt i samband med behandlinga av dei årlege budsjetta. Avgjerda om og gjennomføring av investeringar må følgje fastsette retningslinjer for investeringar. Denne saka gir ikkje godkjenning for gjennomføring av dei enkelte prosjekta eller tilhøyrande lån. 6. Rullering av nytt langtidsbudsjett blir gjort våren 2018 med sikte på å behandle langtidsbudsjettet for føretaksgruppa før sommaren 2018. Sak 073/17 Forprosjekt Stavanger universitetssjukehus 2023 13

Oppsummering Helse Stavanger har no gjennomført forprosjektering av utbyggingsprosjekt kalla SUS2023. Det ligg føre ein forprosjektrapport som er behandla av styret i Helse Stavanger, og sendt til behandling i Helse Vest RHF. I forprosjektet er prosjektet søkt forbetra med utgangspunkt i dei føringane som blei gitt i behandlinga av konseptrapporten både i styret i Helse Stavanger og Helse Vest. Det gjeld særleg merknadane frå ekstern kvalitetssikrar. I forprosjektet er sjølve løysingskonseptet for Ullandhaug alternativet blitt utdjupa og forbetra ikkje minst når det gjeld nærleik og samanheng mellom funksjonar. Det blei sett ei maksimal kostnadsramme for prosjektet i konseptfasen. Denne ligg fast, men det er i forprosjektet vist at noko meir areal kan byggast på Ullandhaug basert på denne ramma. Det har vore sentralt i prosjektet å få ei best mogeleg fordeling av funksjonar mellom nybygget på Ullandhaug og Våland. Ein stor del av verksemda knytt til poliklinisk behandling og dagbehandling må vere att på Våland, og sjukehuset må driftast over lenger tid som ein tosenter løysing med dei ulemper det har. Døgntilbodet og akuttfunksjonane er prioritert først på Ullandhaug. Når det endeleg er klart kva funksjonar som blir att på Våland, vil det bli vurdert korleis funksjonane her kan samlast. Det vil bli tatt stilling til vidare utbygging på Ullandhaug på eit seinare tidspunkt. Kostnadane er kvalitetssikra, men det er først etter at anbod er henta inn og kontraktar inngått at det blir klart kor mykje areal som faktisk kan byggast innan kostnadsramma. Det er gitt tilsegn om lån tilsvarande 70 % av kostnadane. Det vil likevel vere særs krevjande for Helse Stavanger å finansiere prosjektet. Det krev ei klar betring av driftsresultatet framover og Helse Stavanger må evne å hente ut ein stor driftsmessig gevinst som følgje av nytt bygg. Styret i Helse Vest ba om at fullmaktsregime rundt byggeprosjekt blir gjennomgått, og ba administrerande direktør komme attende til styret med eit forslag som kan leggjast til grunn for alle byggeprosjekt på Vestlandet. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF godkjenner forprosjektrapport for 1. byggetrinn av utbygging av Stavanger universitetssjukehus på Ullandhaug. 14

2. Styret tilrår at Helse Stavanger går vidare med detalj prosjektering, førebuing av byggestart og gjennomføring. 3. Kostnadsramma for utbygginga blir sett til 8,43 mrd. kr i 2017 kroneverdi. 4. Helse Stavanger må sikre at prosjektet er organisert og styrt slik at utbygginga kan gjennomførast innan kostnadsramma og med forventa kvalitet. 5. Styret i Helse Vest legg til grunn at Helse Stavanger leverar på dei krava som er sett til effektivisering av drifta i forkant av byggjeprosessen og som følgje av nybygget. Lånefinansiering frå Helse Vest føreset at føretaksgruppa og det regionale føretaket fortsatt leverer positive resultat i åra framover i ein slik storleik at det er grunnlag for å gje lån til utbyggingsprosjekta i helseføretaka. Sak 074/17 Årleg melding frå Helse Vest RHF for 2016 krav om tilleggsrapportering Oppsummering Helse Vest RHF fekk brev frå Helse og omsorgsdepartementet (HOD), dagsett 7. april 2017, med krav om tilleggsrapportering på utvalde krav frå oppdragsdokument og føretaksmøte 2016 innan 5. mai 2017. Tilleggsrapporteringa gjaldt styringskrav det ikkje er rapportert på, eller der rapporteringa er upresis og/eller ufullstendig. Helse Vest RHF har i brev, dagsett 5. mai 2017, svart ut krav om tilleggsrapportering Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tar brev om tilleggsrapportering på årleg melding 2016 frå Helse Vest RHF til Helse og omsorgsdepartementet til orientering. Sak 075/17 Analyse av pasientkontaktar for pasientar i pågåande forløp ventetid og fristbrot Oppsummering Denne saka tek for seg venting og variasjon i kapasitetsutnytting, og tek for seg ei analyse av pasientkontaktar for pasientar i pågåande forløp i Helse Vest som er gjennomført i mai 2017. I oppdragsdokumentet for 2017 står det at dei regionale helseføretaka i 2017 skal innrette verksemda med formål å nå følgjande overordna mål: Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnytting Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Betre kvalitet og pasientsikkerhet 15

Denne saka tek for seg venting og variasjon i kapasitetsutnytting. Det er gjennomført ei analyse av pasientkontaktar for pasientar i pågåande forløp som viser ventetid i Helse Vest. Hensikta med analysen er å forstå kva unødvendig venting er og korleis situasjonen ser ut i Helse Vest i mai 2017. Formål er å orientere leiinga, styret, samt identifisere område for forbetring for å nå målsetjinga om reduksjon i unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnytting. Analysen er basert på data frå PAS/EPJ systemet i Helse Vest, DIPS. Analysen tek berre for seg helseføretaka i Helse Vest. Andre aktørar, spesielt avtalespesialistane, spelar ei viktig rolle, med eit betydeleg omfang ventande både for å starte helsehjelp og undervegs i forløp. Kor stor denne faktoren er, vil vere ulik mellom regionane og helseføretaka, ettersom delen av den samla aktivitet som blir utført av avtalespesialistar varierer. Dette gjer at tal som berre omfattar HF ikkje er samanliknbare på tvers av HF eller RHF der det er stor variasjon i tilgang på andre aktørar enn HF a. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering og føreset at analysar av pasientkontaktar er del av eit kontinuerlig forbetringsarbeid i helseføretaka. Sak 076/17 Rapport frå Sivilombudsmannens besøk hos Stavanger universitetssjukehus 9. 12. januar 2017 Oppsummering Sivilombudsmannens førebyggingseining gjennomførte eit besøk til Stavanger Universitetssjukehus, spesialavdeling for vaksne, den 9. 12. januar 2017. Helse Vest RHF fekk tilsendt rapporten etter besøket den 8. mai 2017. Rapporten er offentleg, og blei publisert på nettsida til Sivilombudsmannen den 9. mai 2017. Rapporten gir ei balansert vurdering av både positive og negative funn frå besøket, og Sivilombudsmannen ber om tilbakemelding frå Stavanger universitetssjukehus på arbeidet med oppfølginga av rapporten sine tilrådingar innan 1. september 2017. Besøksrapporten kan også danne grunnlag for læring og forbetring i dei andre helseføretaka, og Helse Vest RHF sendte brev til Helse Bergen HF, Helse Fonna HF og Helse Førde HF, dagsett 10. mai 2017, der rapporten blei lagt ved. Helse Vest RHF har bedt om at helseføretaka innan den 1. september 2017 gir tilbakemelding på korleis rapporten er følgt opp. Styret peika på at HMS og pasienttryggleik må sjåast i samanheng i det vidare arbeidet med å redusere bruk av makt og tvang innan psykisk helsevern. 16

Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok besøksrapporten frå Sivilombudsmannens besøk hos Stavanger universitetssjukehus til orientering. Sak 077/17 Oppfølging av styresak om avtalespesialistordninga i Helse Vest Oppsummering Det blei lagt fram styresak om avtalespesialistane i desember 2016, jf. sak 136/16: Avtalespesialistordninga i Helse Vest organisering, fagutvikling, samhandling og kapasitet. Denne saka er ei oppfølging av styresaka frå desember 2016. I saka blir det gjort greie for samarbeid mellom dei regionale helseføretaka og sentrale problemstillingar frå siste styresak. Det har over tid vore eit mål at avtalepraksis blir betre integrert med tenestene i helseføretaka. Integrasjon mellom IKT løysingar/felles IKT løysingar er ein føresetnad for å lukkast med dette. Samarbeidsavtalar, lik prioritering, gode data om aktiviteten i avtalepraksis og eit betre fundament for utveksling av pasientinformasjon har vore sett som viktige verkemedel for å nå dette målet. Helse Vest erfarer at helseføretaka har kome godt i gang i arbeidet med å få på plass samarbeidsavtaler. God iverksetting av samarbeidsavtalane gir grunnlag for å gå vidare med å vurdere utlysing av nye heimlar. Dette må gjerast i samarbeid med helseføretak, både når det gjeld type avtalepraksis og lokalisering. Det er eit krav i oppdragsdokumentet for 2017 at talet på avtalespesialistar skal aukast vesentleg i 2017. Styret vi få ein styresak i løpet av hausten om kva slags nye heimlar ein planlegg å utvide med samt lokalisering av disse. Det er lagt til rette for utveksling av informasjon mellom avtalespesialistar og helseføretak på fleire område. Det betyr at det kan sendast meldingar, tilvisingar, prøvesvar osb. mellom desse instansane. IKT system med felles pasientinformasjon ligg lenger fram i tid. Bruk av avtalepraksis i spesialistutdanninga, forenkla rapportering og eventuell omlegging av finansieringa av avtalepraksis vil bli følgt opp i samarbeid med dei andre regionale helseføretaka. Styremedlem Tone Berentsen Steinsvåg viste til at opplevinga er at det er for få psykologar og psykiatrar i Fonna området, og ba om at dette blei vurdert når talet på avtalespesialstar blir auka. 17

Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering og ba om å bli halde informert om det vidare arbeidet. Sak 078/17 Eventuelt Styreseminar i oktober 2017 (TV) Styret ønskja at alle HF styra (ikkje berre styreleiar og administrerande direktør) deltek styreseminaret 2. 3. oktober. Forslag til tema; Organisering av spesialisthelsetenesta Tvang i psykisk helsevern Økonomisk situasjon for helseføretaka framover Nytt styremedlem i Helse Førde HF (TV) Eit styremedlem i Helse Førde HF har søkt om fritak frå vervet. Arbeidsutvalet for val av nye HF styre arbeidar med å finne eit nytt styremedlem. Det er forventa å konkludere innan utgongen av august. Arbeidsutvalet si innstilling til kandidat vil bli sendt ut til styret. Når kandidat er valt gav styret fullmakt til styreleiar til å gjennomføre føretaksmøte. Pasienttryggleik for eldre (OJH) Saka blei svart ut under sak 065/17 Nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2016 Styremøte i november 2017 (LR) Styret ønskja om mogleg å endre dato for styremøte 15. november. Alternative datoar blir sendt ut til styret på e post. Skriv og meldingar Skriv 01 Brev frå Helse Vest RHF til HOD, 020517 Rapportering pr. mars 2017 Skriv 02 Kopi av brev frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til Helse Førde HF, 120517 Rapport frå tilsyn DPS, 27. 29.mars Skriv 03 Kopi av brev frå Fylkesmannen i Hordaland til Helse Bergen HF, 120517 Rapport frå tilsyn DPS, 27. 29.mars Skriv 04 Kopi av brev frå Fylkesmannen i Hordaland til Helse Fonna HF, 120517 Rapport frå tilsyn DPS, 3. 5.april Skriv 05 Møtereferat frå Regionalt brukarutval, 020517 Lukka del: Sak 079/17 blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. 18

Sak 079/17 Anskaffing av ambulanseflytenester behov for fullmakt til administrerande direktør for å inngå kontrakt (Saka er unntatt offentligheit: offl 13 jf. fvl 13, 1. ledd, nr 2.) Oppsummering Luftambulansetjenesten HF har på vegne av de fire regionale helseforetakene ansvar for drift av luftambulansetjenestene i Norge. Luftambulansetjenesten har i dag kontrakt med to operatører for drift av ambulansehelikoptertjenesten og en operatør for drift av ambulanseflytjenesten. Fra medio 2018 gjelder ny kontrakt for ambulansehelikoptertjenesten og da blir det kun en operatør nasjonalt for denne tjenesten. Luftambulansetjenesten krever høy kompetanse og innebærer dessuten store anskaffelseskostnader knyttet til materiell. Det er derfor vurdert at langsiktige kontrakter er mest gunstige både faglig og økonomisk. Dagens kontrakt på ambulanseflytjenester ble inngått i 2009 og har en varighet på 6 år med mulighet for opsjon på 2 + 2 år. Det er besluttet å utløse siste opsjon, og dagens kontrakt vil derfor gjelde til 30. juni 2019. Det er arbeidet med anskaffelsen i mer enn ett år, med kravspesifikasjoner som er utarbeidet i samarbeid med de fire regionale helseforetakene. I denne saken blir det redegjort for hovedinnholdet i det som nå er framforhandlet og de kostnadsmessige konsekvensene for de fire regionene. På grunn av kontraktens samlede verdi, har de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene behov for å innhente en særskilt fullmakt fra sitt styre for å kunne inngå kontrakt. Det er derfor utarbeidet en felles styresak der hvert styre bes om å gi fullmakt til sin administrerende direktør innenfor de rammer som skisseres i saken. Leverandør er valgt under forutsetning av styret sin godkjennelse. Kontrakt blir signert i etterkant av dette styremøtet. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF tok informasjonen om anskaffelsen av ambulanseflytjenester i Norge til orientering. 2. Styret i Helse Vest RHF gav med dette fullmakt til administrerende direktør til å sluttføre kontrakten for anskaffelse av ambulanseflytjenester i Norge. 19

Torunn Nilsen 21.06. 2017 Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 20