STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 19. JUNI 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

Transkript

1 STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 19. JUNI 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 19. juni 2017, kl GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Inge Aareskjold Fiskvik Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Leiar i Brukarutvalet Styremøte er ope for publikum og presse til styresak 61/17 etter dette vert møtet lukka Bergen, 8. juni 2017 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 51/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 52/17 A Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 53/17 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 54/17 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 55/17 O Prosess for budsjett 2018 Vedlagt Sak 56/17 O Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Vedlagt Sak 57/17 O Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Vedlagt Sak 58/17 A Strategi for Helse Bergen Vedlagt Sak 59/17 O Årleg revisjon av bierverv Vedlagt Sak 60/17 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt - Årshjul for styret i Helse Bergen Svar på høyringa om Sivilforsvarsstudiens anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden - Referat frå Brukarutvalet i Helse Bergen Referat frå Brukarutvalet i Helse Bergen Referat frå Brukarutvalet i Helse Bergen Lukka møte: Saksdokumenta er ikkje offentlege, jf. offentleglova 18 og 23 Sak 61/17 O Orientering om dom avsagt i Borgarting lagmannsrett Vedlagt til styre Styret sitt kvarter Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Voss sjukehus, «Klasserommet» 1. et. like ved kantina MØTETIDSPUNKT: , kl Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Bjørn Østbø Karen Anne Stordalen Arvid Langeland Geir Arne Sunde Irene Hopsdal Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar Brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Clara Gjesdal Lasse Hatletvedt Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Viseadministrerande direktør Referent 1

5 Sak 41/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjent. Sak 42/17 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet 27. april 2017 Vedtak [samrøystes] Protokollen vart godkjend. Sak 43/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Ingen kommentarar. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Til oppfølging: «Konseptutredning for sivilforsvaret: Høring om sivilforsvarsstudiens anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden» vert lagt inn på lista over aktuelle høyringar. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Ingen kommentarar. 2

6 5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Revisjon av regional inntektsfordelingsmodell Ingen kommentarar. 7. Sykkel-VM status og førebuingar Til oppfølging: Styret ber om at det vert vurdert å gjennomføre øvingar før arrangementet. Dette vert handtert av Beredskapsleiinga. 8. Bergen Legevakt organisering av Helse Bergen sin aktivitet Ingen kommentarar. 9. Hendingar som gjeld IKT-tryggleik Ingen kommentarar. 10. Prosess for internrevisjon i Helse Vest Kommentarar i møtet: Når ei utfordring er identifisert i verksemda må styret kunne følgje opp at administrasjonen gjer naudsynte tiltak. Den regionale internrevisjonen er då eit viktig verkemiddel. Til oppfølging: Styret ber om at innspel til prosess for internrevisjon i Helse Vest vert lagde inn i årshjulet til styret. Forsking og utviklingsavdelinga, ved seksjon for pasienttryggleik, får i oppgåve å involvere styret på ein måte som gjer at styret sine innspel til tema for internrevisjon vert formidla til Helse Vest. 3

7 11. Utviklinga i BerGenBio Til oppfølging: Styret ber om at det vert laga eit kort notat / presentasjon om korleis Helse Bergen arbeider med innovasjon / kommersialisering gjennom BTO. 12. Leiarstillingar i Helse Bergen Stillinga som kommunikasjonsdirektør er no lyst ut. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 44/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: For 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå i somatikken. For elektiv dagbehandling er aktiviteten om lag som planlagt og høgare enn i fjor. Per april er det gjennomført nær fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er marginalt lågare enn planlagt. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ynskt utvikling og i tråd med innskjerpinga av regelverket. Når det gjeld ØH-aktivitet for begge omsorgsnivåa er den lågare enn i fjor og lågare enn planlagt. Årsaka til dette synest å vere knytt til normal variasjon. Etter fire månadar er aktiviteten samla sett under planen for somatikken, og dette kan tyde på at aktivitetsbudsjettet er noko høgt. I psykisk helsevern for vaksne er det planlagt med ei vriding frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per april er døgnopphald litt under planen, og noko under nivået i fjor. Den polikliniske aktiviteten er høgare enn planlagt og det er utført nær fleire polikliniske konsultasjonar i år samanlikna med i fjor på same tida. I psykisk helsevern for barn og unge er talet på døgnopphald per april lågare enn planlagt og lågare enn i fjor. Dei nye sengene i Barne- og ungdomssjukehuset er gradvis tekne i bruk, etter innflytting og oppstart i nye lokale i starten av året. Det er venta at døgnopphald vil auke som følgje av betre kapasitet i nytt bygg. Det er også planlagt at poliklinisk aktivitet skal auke i Per april er det utført fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. 4

8 Når det gjeld tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet for døgnbehandling litt lågare enn planlagt. Det heng saman med variasjon i inntak og lågare belegg ved ein seksjon. Aktiviteten målt i DRG-poeng er om lag som planlagt per april. Nasjonalt krav for ventetider er 60 dagar for alle fagområde. Ventetidene har det siste året synt ei positiv utvikling og alle fagområde oppfyller det nasjonale kravet. Det økonomiske resultatet per april syner eit negativt avvik på kr 14,8 mill. samanlikna med budsjettet. Det er knytt risiko til dette, primært til aktivitetsavhengig inntekt, men føretaket melder likevel eit venta resultat som budsjettert ved slutten av året. Kommentarar i møtet: Styret diskuterte det negative resultatet og kva som vert gjort for å følgje dette opp. Styret er bekymra for kva underskotet kan gje av konsekvensar for investeringsbudsjettet og dei ulike byggjeprosjekta. Utfordringar med å rekruttere til ledige stillingar i psykisk helsevern for vaksne vart òg særskilt kommentert av styret. Det får negativ påverknad på målet om vekst i helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 45/17 A Langtidsbudsjett Oppsummering: Helse Bergen HF har tidlegare utarbeidd langtidsbudsjett for perioden , vedteke av styret i mai Helse Vest RHF har bede om at langtidsbudsjettet vert rullert og revidert for perioden Vedlagt styresaka følgde framlegg til langtidsbudsjett for Helse Bergen HF Langtidsbudsjettet er bygd på gjeldande strategiar og med utgangspunkt i føresetnader gjevne frå Helse Vest RHF. Helse Vest RHF er i sluttfasen med å revidere strategien fram mot 2035, og Helse Bergen er i gang med revisjon av sin strategi og skal revidere arealplanen og utarbeide ein utviklingsplan. Dette vil få innverknad i denne langtidsperioden. Det vil verte gjort ein gjennomgåande revisjon av langtidsbudsjett når strategi og utviklingsplanar er vedtekne. Langtidsbudsjettet som er lagt fram er difor bygd på gjeldande arealplan og strategi, og er i stor grad ei vidareføring av tidlegare langtidsbudsjett justert for kjende endringar. 5

9 Langtidsbudsjettet omfattar drifts, - finansierings- og investeringsbudsjett på føretaksnivå. Alle einingar har utarbeidd budsjettnotat med vurdering av endring i behov for deira tenester, vurdering av tilgjengeleg kapasitet og kapasitetsutnytting, og naudsynte interne omstillingar for å hente ut kvalitative og økonomiske effektar. Budsjettnotata er drøfta og handsama med dei lokale tillitsvalde og med lokal verneteneste. Innspela frå einingane er summert opp i det framlagde langtidsbudsjettet. Langtidsbudsjettet på føretaksnivå vart drøfta med hovudtillitsvalde og handsama i FAMU Protokoll frå møtet med tillitsvalde og referat frå møtet i FAMU følgde som vedlegg til styresaka. Kommentarar i møtet Styret gav følgjande innspel til langtidsbudsjettet: Det er bra at samanhengen mellom investeringar, organisering og omlegging av drift vert tydeleg. Det er viktig med omstillingsprosessar som er grundige, slik at ein ikkje går glipp av nytte og gevinstar undervegs. Ein bør arbeide for å dokumenterte nytteeffektar av investeringar i både bygg og IKT-prosjekt. Poliklinikkprosjektet er viktig for å støtte opp under utviklinga frå døgn- til dagbehandling. Det er viktig å kommunisere tenkjemåten og prioriteringane ein gjer internt i føretaket. Forbetring av samferdsel i regionen kan få verknad for korleis ein tenkjer lokasjonar i framtida. Oppfølging Styret ber om å verte informert meir om utviklinga i likviditet. Administrasjonen kjem tilbake med meir informasjon om dette i verksemdsrapport og budsjett Vedtak [mot tre røystar] 1. Styret i Helse Bergen HF vedtek langtidsbudsjett for Helse Bergen HF for i samsvar med framlegg frå administrerande direktør. 6

10 2. Langtidsbudsjettet må justerast i tråd med revidering av arealplan, utviklingsplan og strategiar haust 2017-vår Styremedlemene Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde røysta imot med denne grunngjevinga: 1. All den tid det er lagt til grunn ein folketalsauke i Helse Bergen på 6 % i femårsperioden, ser det ut til å vera svært vanskeleg å tufta budsjettet på tilnærma null-vekst i personalkostnader. 2. Når det gjeld poliklinikkprosjektet, vil me understreka at det er lagt til grunn at me skal koma attende til det i utviklingsplanen. 3. Me reknar med at løysing på plassproblema på kreftavdelinga, hjarteavdelinga og Voss sjukehus vert teke opp i arealplanen og i utviklingsplanen. Alternativt framlegg til vedtak [støtta av Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde] 1. Styret i Helse Bergen vedtek det framlagde langtidsbudsjettet for Helse Bergen for med ein reduksjon i budsjettert driftsresultat på 50 mill. kr for kvart av åra, slik at det vert 100 mill. kr i 2018, 130 mill. kr i 2019, 150 mill. kr i 2020, i 2021 og i Langtidsbudsjettet må justerast i tråd med revidering av arealplan, utviklingsplan og strategiar haust 2017-vår Sak 46/17 O Årsrapport for interne systemrevisjonar 2016 Oppsummering: Dei planlagde interne systemrevisjonane for 2016 er utførte i tråd med revisjonsplanen vedtatt i Føretaksleiinga i Helse Bergen, sak 67/15, og det er gjennomført revisjonar på ti nivå 2- einingar. Nokre mindre endringar i revisjonsplanen er gjennomførde. Styret i Helse Bergen har bede om årleg sak om interne systemrevisjonar, ref. sak 84/16 O. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek årsrapporten for interne systemrevisjonar i 2016 til orientering. 7

11 Sak 47/17 O Prosjekt for utforming av strategiplan Oppsummering: I styresak 102/16 A tok styret i Helse Bergen HF prosjektdirektivet for utarbeiding av ein strategisk plan for verksemda til orientering. For å sikre at styret heile tida er involvert i prosessen, har styret vorte orientert om status på arbeidet i kvart styremøte for å ha anledning til å komme med innspel fram til strategien skal vedtakast 19. juni Nasjonal helse- og sjukehusplan og Helse Vest sitt planverk Helse2035 har vore viktige premissleverandørar for strategiarbeidet. Strategidokumentet vil ikkje vere uttømmande for viktige utviklingstiltak i føretaket. Styringsdokument og andre førande oppdrag frå eigar vil saman med føretaket sin eigen strategi leggje grunnlaget for korleis drifta vert lagd opp i åra framover. Føretaksleiinga, leiargrupper på alle klinikkar og avdelingar, tillitsvalde, verneombod, kommunar, fastlegar, andre sjukehus pluss utdanningsinstitusjonane har vore med i ein eller fleire rundar i arbeidet. Det har også vore system for innspel frå alle tilsette som har ynskt å bidra. Totalt sett har det vore brei involvering, og mange som har vist entusiasme for å vere med og peike ut viktige innsatsområde for føretaket dei kommande åra. Sakene om strategiarbeidet har vore mellom dei mest lesne på intranettet dei siste vekene. Arbeidet har no komme så langt, at det er laga eit utkast til innhaldet i eit plandokument. Fram mot endeleg vedtak 19. juni, vert det også arbeidd med korleis strategidokumentet skal presenterast på nett og papir. Alle innspel som har komme inn til strategiarbeidet, vert med i det vidare arbeidet med ein utviklingsplan fram til 2030 som skal stå ferdig i Ein viktig del av dette planarbeidet, er ei revidering av bygningsutviklingsplanen, tidlegare kalla arealplanen. Kommentarar i møtet: Styret meiner overordna at det er utarbeidd ein god strategiplan. Representantane for dei tilsette framheva at det har vore ein god prosess med høg grad av involvering av dei tilsette. Styret gav elles følgjande innspel til strategiplanen: Helse Bergen må vere eit regionsjukehus også på beredskapsarbeid, medrekna sivil-militært samarbeid. 8

12 Ein kan gjerne vise samanhengen mellom strategiplanen og andre styringsdokument, til dømes Helse2035 og Nasjonal helse og sykehusplan. Strategiplanen er no litt «introvert», det manglar noko meir om kva ein vil få til av samarbeid utover regionen. Ynskje om auka levealder for folk med psykiske problem og folk med rusproblem kan verte meir konkret med di at det vert formulert som eit mål. Verdien av sjukehus som arbeider i team kan komme inn som eit punkt i planen. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 48/17 O Eventuelt Det vart gjeve ein kort gjennomgang av dommen i Gulsvik-saka. Vedtak [samrøystes] Styret tek gjennomgangen av dommen til orientering. 9

13 Dato: 19. juni 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haugland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 10

14 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 53/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering. OPEN DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav *ingen å melde 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Saker til oppfølging etter styremøtet * notat ligg ved 5. Mediesaker 6. Leiarstillingar i Helse Bergen 7. Antibiotikarapporteringa ved Haukeland universitetssjukehus * presentasjon ligg ved 8. Ny beredskapsplan frå 15. juni 9. Sykkel-VM status og førebuingar * brev ligg ved

15 10. Opning av Norsk Senter for Maritim- og Dykkemedisin 11. Bergen Legevakt

16 TILSYNSRAPPORTERING FRÅ HELSE BERGEN HF MAI 2017 (Nye saker og nye aktivitetar i perioden er merkte med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

17 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest Ber om utgreiing av 6 punkt. Pkt. 1: Beskriving av løysninga som er nytta i felles pasientdatabase i Helse Vest. Varsel om 2 pålegg Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF med utgreiing av dei 6 punkta og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppe arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet den kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist Helse Vest sende tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den Helse Vest RHF og helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Svarbrev frå Datatilsynet av den , kor dei varslar om at dei vil vedta 2 pålegg overfor dei fire føretaka i Helse Vest RHF. E-post den frå Helse Vest RHF til føretaka med informasjon om at Helse Vest RHF vil sende brev til Datatilsynet for å be om utsett svarfrist. Helse Vest RHF sende den tilbakemelding om status i denne saka. Det ble informert om at det er inngått nye avtalar knyta til samarbeid om felles pasientjournal og at det er gjennomført to risikovurderingar. Det skal og gjennomføras ny risikovurdering i november. Vedr. pkt, 1: Det er gjennomført 2 risikovurderingar, datert mai og august I september/oktober 2016 vart det inngått ein ny midlertidig avtale om 2

18 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO samarbeid om felles behandlingsretta helseregister DIPS, i Helse Vest RHF. Risikorapportvurderingane og avtala vart send til Datatilsynet den Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak avvik Brev motteke den med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og Brev motteke den med oppsummeringsrapport etter landsomfattande tilsyn «Stopp Sepsis». Tilbakemelding på rapporten vart send frå Helse Bergen HF den med tiltak som må setjast i verk for å rette avvika. E-post motteke den , kor det blir bedt om ei ny tilbakemelding innan om status i arbeidet. Denne tilbakemeldinga vil falle saman i tid med neste planlagde journalgjennomgang. Brev motteke den med varsel om journalgjennomgang som oppfølging etter tilsynet. Formålet med føreståande journalgjennomgang er å samanlikne funna frå før tilsynet med funna etter 8 og 14 månader. Brev motteke den om at journalgjennomgang vil finne stad den og at tilbakemelding om resultat frå gjennomgangen vil bli Brev av den om at ny journalgjennomgang vil finne stad den og med tilbakemelding om at gjennomgangen den visar ar sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Helsedirektoratet Helse Bergen HF Tilsyn ved Laboratorieklinikken, Hormonlaboratoriet etter Genteknologiloven avvik 1 merknad Brev av med varsel om tilsyn Helse Bergen HF må sende inn informasjon innan den Tilsyn Rapport motteken den

19 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med helseføretaka si behandling av helseopplysningar til intern kvalitetssikring etter Helsepersonelloven 26. Brev av med varsel om at det skal gjennomførast brevkontrollar. Spørsmåla må svarast på innan Brev motteke den med informasjon om utsett svarfrist til Brev sendt den med svar på det som var etterspurt i brevkontrollen. Helsetilsynet Helse Bergen HF Tilsyn med: - handtering av blod og blodkomponentar - handtering av celler og vev, inkludert smittetesting av donorar - aktivitet knyta til organdonasjon avvik Brev motteke den med varsel om tilsyn som vil bli gjennomført Tilsynet vart gjennomført som planlagt, På sluttmøtet den ble følgjande presentert: Helsetilsynets konklusjon: Eit avvik handtering av blod og blodkomponentar To avvik handtering av celler og vev Ein merknad handtering av celler og vev. Tilsynsrapporten er ikkje motteke. Den sende Helse Bergen HF tilbakemelding på den førebelse rapporten. Endeleg rapport vart motteken den og det vart avdekt 3 avvik: 1.Helse Bergen HF har overordna retningslinjer for blodtransfusjon og undersøkjer jamleg om etablerte rutinar blir følgde i praksis for å sikre at rett blod blir gjeve til rett pasient. Mangelfull identitetskontroll i forbindelse med blodtransfusjon viser likevel at retningslinjene ikkje er implementert i heile helseføretaket. 2. Helse Bergen HF sikrar ikkje at humant bein- og hudvev, som er skaffa frå leverandørar innafor EØS/EU, oppfyller norske myndigheitskrav for donorutveljing og obligatoriske smittetestar. Helseføretaket har heller ikkje etablert tilstrekkelege rutinar for dokumentert kontroll av bein- og hudvev før det vert frigjeve for bruk. 3. Helse Bergen HF har mangelfull kontroll 4

20 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO med at beinvev, hudvev, hornhinner, sklera, amnionhinner og kraniebein vert oppbevart under vilkår som er kravd for å oppretthalde kvaliteten frå donor til mottakar. Fylkesmannen Helse Bergen HF Divisjon psykisk helsevern, Bjørgvin DPS og allmennpsykiatrisk poliklinikk Tertnes. Tilsynet omfattar spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding. Dette er del av det landsomfattande tilsyn med spesialisthelsetenesta som blir gjennomført i 2017 og avvik E-post motteken den med varsel om planlagt tilsyn E-post med vedlegg motteken den med informasjon om tilsynet, programmet var med som vedlegg. Utkast til rapport frå tilsyn motteken den , nytt utkast grunna skrivefeil, vart motteken den Det vart avdekt eit avvik: Risiko for svikt i utgreiing og behandlingstilbod til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding er ikkje fanga opp ved leiinga sin gjennomgang og evaluering av verksemda i poliklinikken. Frist for tilbakemelding er den Endeleg rapport vart motteken den og det vart avdekka 1 avvik: Risiko for svikt i utgreiing og behandlingstilbod til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding er ikkje fanga opp ved leiinga sin gjennomgang og evaluering av verksemda i poliklinikken. KLAGEORGAN (Ingen nye hendingar) 5

21 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Nina Næsheim SAKA GJELD: Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav i perioden STYRESAK: 53/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Oversikt over aktuelle nye lover og lovendringar i perioden Lov Fastsett Kva lova/endringa gjeld Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.) ent/nl/lov/ ?q=lov om endringer i pasient Pasientar kan frå velje å få rehabilitering ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med eit regionalt helseføretak eller er godkjent etter forskrift med heimel i spesialisthelsetenestelova 4-3. Dersom den private rehabiliteringsinstitusjonen ikkje har fått delegert vurderingskompetanse, må tilvisinga først bli vurdert av ei eining med denne kompetansen. Alle dei fire helseregionane har oppretta vurderingseiningar som vurderer tilvisingar til rehabiliteringsopphald. Pasientar kan berre velje rehabiliteringsinstitusjonar som tilbyr den behandlinga pasienten treng. Lovendringa tek til å gjelde frå Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar i perioden Forskrift Dato Kva forskrifta/endringa gjeld Ingen aktuelle nye forskrifter eller forskriftsendringar i perioden Oversikt over myndigheitskrav i perioden Myndigheitskrav Dato Kva saka gjeld Ingen aktuelle myndigheitskrav i perioden.

22 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Ragnhild Aarekol SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per STYRESAK: 53/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P3 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Motteken frå HOD Saksnr: 2017/2302 Motteken frå Helsedirektoratet Motteken frå Helse Vest Saka gjeld Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om «Endring i abortforskriften mv. (reduksjon av antall abortnemnder)». Høyring frå Helsedirektoratet på «Endring i blodforskriften». Status Helse Bergen sendte høyringssvar til HOD 24. mai Helse Bergen sendte svar til Helse Vest og Helsedirektoratet 6. juni Saksnr: 2014/19076 Ikkje motteken direkte frå Justis- og beredskapsdepartementet. Lagt inn på høyringslista etter ønskje frå styret i møtet 22. mai Høyring frå Justis- og beredskapsdepartementet: «Konseptutredning for sivilforsvaret: Høring om sivilforsvarsstudiens anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden». Helse Bergen sendte svar til Justis- og beredskapsdepartementet 8. juni Brevet er vedlagt styrepapira til dagens møte (skriv og meldingar).

23 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Motteken frå Helse Vest 30. mai Saka gjeld Høyring frå Helse Vest på «Revisjon av inntektsmodell Helse Vest». Status Høyringa vert lagt fram for styret i Helse Bergen til behandling 12. juni 2017, og høyringsutsegn vert sendt til Helse Vest innan 14. juni Svarfrist etter dagens styremøte Motteken frå ASD og HOD Saksnr: 2017/3340 Motteken frå Helse Vest Høyring frå Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 25 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ( 25-6) og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer ( 25-7)». Høyring frå Helse Vest på «Regional plan for revmatologi». Høyringsfristen er 30. juni Høyringsfristen er 1. juli Saksnr: 2017/5907 Motteken frå HOD Saksnr: 2017/4299 Motteken frå HOD Saksnr: 2017/4925 Motteken frå Helsedirektoratet og frå Helse Vest Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet på «forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om «Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.». Høyring frå Helsedirektoratet på «Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag». Høyringsfristen er 3. juli Høyringsfristen er 14. juli Høyringsfristen er 1. august Saksnr: 2017/5382 Motteken frå Helse Høyring frå Helse- og Høyringsfristen til HOD er innan

24 Vest Saksnr: 2017/6660 Motteken frå Helse Vest 31. mai Saksnr: 2017/6810 Motteken frå Helse Vest 9. juni Saksnr: 2017/7223 Motteken frå HOD 2. juni Saksnr: 2017/6880 Motteken frå HOD 2. juni Saksnr: 2017/7131 omsorgsdepartementet på «Nasjonal helseberedskapsplan foreleggelse» Høyring frå Kunnskapsdepartementet på «Innspill til revisjon av Langtidsplan for forsking og høyrere utdanning». Høyring frå Arbeidstilsynet på «Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Pasientens legemiddelliste». 1. september 2017 Fristen til Helse Vest er 15. august Høyringsfristen til Kunnskapsdepartementet er 15. september Fristen til Helse Vest er innan 21. august Høyringsfristen er 15. september Fristen til Helse Vest er 31. august Høyringsfristen til HOD er 4. september Høyringsfristen til HOD er 18. september 2017.

25 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Saker til oppfølging etter styremøtet STYRESAK: 53/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P4 Saker til oppfølging etter styremøta Dato /sak styremøte Sak Tiltak Status Sak 86/16 Prosjektstyring og aktuelle evalueringsrapporter Styret bad om meir informasjon om prosjektstyring i Helse Bergen og orientering om aktuelle evalueringsrapportar. Orientering om prosjektstyring På seminar hausten 2017 Sak 93/ Tenesteavtale (SLA) 2017 mellom HB og HV-IKT Styret bad om å bli halde orientert om status i forhold til innhaldet i SLA Styret vil bli orientert om talet på avvik i forhold til avtalen og innhaldet i dei. Kjem tilbake til denne Sak 94/16 Rapport frå verksemda Styret bad om å få meir informasjon om evaluering og læring knytt til utvikling av mellom anna bygg og organisasjon i føretaket. Det vert rapportert på tid og kostnad i rapport frå verksemda. Evalueringsrapportar frå ferdige prosjekt vil bli lagt fram for styret. Løpande orientering i rapport frå verksemda Sak 95/16 Budsjett 2017 Styret ber om å bli informert om arbeidet med evaluering og ny strategi for AIS Planlagt evaluering av AIS vil bli gjennomført våren 2017, saman med framlegg til ny strategi. Vil bli lagt fram for styret våren/hausten 2017 Sak 96/16 Miljøstyringssystem i sjukehuset Styret ber om økonomiske betraktningar for føretaket knytt til klimarekneskapen Oppdatert klimarekneskap for 2016 vil ta inn aktuelle økonomiske Vil bli lagt fram for styret hausten 2017

26 vurderingar. Sak 101/16 Intern systemrevisjon Styret ber om å bli orientert om effekten av investeringar i Mottaksklinikken, faglege og økonomiske Styret vil bli orientert om framdrift gjennom Ein kjem tilbake med ein større gjennomgang når prosjektet er sluttført våren 2018 Sak 03/17 pkt 7 Oppdrag og tale frå helseministeren Styret ønskjer ein gjennomgang av samspelet mellom private avtalespesialistar og spesialisthelsetenesta, mellom anna forløpet mellom dei private avtalespesialistane og Helse Bergen og økonomiske ressursar som brukast på avtalespesialistar. Styret vil bli orientert om forholda rundt avtalespesialistar. Kjem tilbake til saka i løpet av våren 2017 Sak 05/17 3. tertialrapport 2016, overordna risikostyring evaluering av måloppnåing 2016 Styret ønskjer ei tydelegare klargjering av kva som er status risiko ved framtidige rapporteringar. Lage ei oppsummering av risiko i framtidige rapportar til styret. Ved neste statusrapportering

27 Styresak 53/17 Ad si orientering P7 Antibiotikabruk i Helse Bergen

28

29 Kommentarer til bilde 1 Viser hva som er kjøpt inn til Helse Bergen (salgstall fra sykehusapoteket), psykiatri er ikke inkludert. Tallene er korrigert for aktivitet i form av liggedøgn Det er utviklingen i denne grafen vi blir målt på nasjonalt mtp å nå målene i Handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Den stiplede linjen viser nivået vil skal ned til innen utgangen av 2020, 30% reduksjon i samlet bruk av de fem antibiotikagruppene sammenlignet med forbruket vårt i Forutsatt at datagrunnlaget er riktig ser vi nå en betydelig reduksjon i forbruket av bredspektrede antibiotika. 17% reduksjon sammenlignet forbruket i 2012, 15% reduksjon sammenlignet med forbruket i Størst reduksjon i 3. gen cefalosporiner (cefotaxim/ceftriaxon), men også betydelig reduksjon i kinoloner (ciproxin) og karbapenemer (meropenem)

30

31 Kommentarer til bilde 2 Bildet viser samme tall som i bilde 1 for 1. tertial 2017, kun sammenlignet med samme periode i Pt er det ikke utarbeidet rapporter for 1. tertial annet enn på HFnivå. Antibiotikateamet har dialog med datavarehuset i Helse Vest for å få på plass månedlige rapporter for poster/avdelinger/klinikker i Styringsportalen. Håper at dette kan være på plass til rapportering for 2. tertial. Rapporter fra Meona som viser reelt forbruk ligger lenger frem i tid, men Antibiotikateamene i Helse Vest jobber med å få KULE/Helse Vest IKT til å prioritere utvikling av rapportene.

32 HELSE VEST Helse Bergen HF Postboks Bergen ooc r-rø3 Dykkarref: Vårref: Sakshandsamar: Dato: 2017/ /2017 Ivar Eriksen Sykkel VM Konsekvensar for Helse Bergen Viviser til Helse Bergen sitt brev av 6. februar 2017 og den orientering som er gitt om Sykkel VM 2017 og dei konsekvensar arrangementet vil ha for føretaket. Helse Vest RHF ser at arrangementet vil innebere store utfordringar for Helse Bergen, og vi vil understreike viktigheita av at føretaket gjer eit grundig arbeid i forkant av arrangementet for å sikre at ein er best mogleg førebudd for å handtere utfordringane og dei konsekvensar arrangementet vil kunne ha for sjukehusdrifta. Ut frå det som er oppgitt i brevet legg Helse Vest til grunn at føretaket vil vere godt førebudd. Med omsyn til dei ekstrakostnadar Helse Bergen har berekna at arrangementet vil påføre helseføretaket, har Helse Vest vore i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for å avklare moglegheita for at det kan bli stilt til disposisjon ekstra midlar for å kompensere for dei auka kostnadane. Etter det Helse Vest RHF er kjent med vil det ikkje bli tildelt ekstraordinære midlar til spesialisthelsetenesta som følgje av arrangementet, og vi må derfor be om at dette blir handtert innanfor gjeldande ramme. Ve nig helsing Herlof Nilssen Administrerande direktør såta.a" Ivar Eriksen eigardi rektør Postadresse: Elektronisk adresse: Besoksadresse: Generell informasjon: Helse Vest RHF post@helse-vestno Nådlandskroken 11 Sentralbord: Postboks 303 Forus Forus Org.nr: Stavanger

33 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 54/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

34 RAPPORT FRÅ VERKSEMDA Mai 2017

35 Administrerande direktør si vurdering For 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå innan somatikk. For elektiv dagbehandling er aktiviteten høgare enn planlagt og høgare enn i fjor. Per mai er det gjennomført fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er høgare enn planlagt. Når det gjeld ØH-aktivitet for begge omsorgsnivå er denne lågare enn i fjor og lågare enn plan. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ønska utvikling og i tråd med innskjerpinga av regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er det planlagt med ei vriding frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per mai er døgnopphald under plan, medan den polikliniske aktiviteten er høgare enn plan. Det er utført over fleire polikliniske konsultasjonar i år samanlikna med i fjor på same tid. Ved psykisk helsevern for barn og unge har det vore over 200 fleire døgnopphald per mai samanlikna med i fjor. Per april er det utført nær fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er tal for døgnbehandling lågare enn planlagt, men likevel høgare enn i fjor. Dette heng saman med variasjon i inntak og lågare belegg ved ein seksjon. Talet på polikliniske konsultasjonar er auka i høve til fjoråret og det er utført over fleire konsultasjonar. Nasjonalt krav for ventetider er 60 dagar for alle fagområder. Ventetidene har det siste året synt ei positiv utvikling og alle fagområder oppfyller samla sett det nasjonale kravet. Det økonomiske resultatet per mai syner eit negativt avvik på kr 27,9 mill samanlikna med budsjett. Det er knytt risiko til fleire forhold som er gjort særskilt greie for i rapporten, føretaket melder likevel eit venta resultat som budsjettert ved årets slutt. 1

36 Innhald 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Utnytting av kapasitet Tidsfaktorar i akuttmottak Sengekapasitet Epikrisetid Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Trygg kirurgi Trygg pleie Pakkeforløp for kreft Personell og HMS HMS Personell Arbeidstid Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat mai Økonomisk resultat hittil i år Særskilde forhold Likviditet Risiko og prognose Investeringar

37 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Gjennomsnittleg ventetid for alle pasientane som fekk starta helsehjelpa i mai er innanfor det nasjonale kravet på 60 dagar. Ventetidene stig litt i høve til i april, med unntak for rusmedisin der det er reduksjon. Enkelte avdelingar har utfordringar med å halde seg innanfor det nye kravet, jamfør tabellane nedanfor. I høve til dei regionale krava er ventetidene innfridd for somatikk og rusmedisin, medan psykisk helsevern for vaksne og psykisk helsevern for barn og unge ikkje har nådd krava so langt i år. Den markante endringa i lengre ventetid frå juli til august i fjor var knytt til ferieavvikling. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av mai er om lag som i fjor på same tid. Talet på pasientar utan rett til prioritert helsehjelp vert likevel redusert kvar månad, og venteliste for sistnemnde pasientgruppe vil truleg snart vere avvikla. Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. 3

38 Tabell 1. Ventetid og tal ventande for nye tilviste pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved utgangen av månaden. Mai 2016 Mai 2017 Fagområde Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Somatikk Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern barn og unge Rusmedisin Tabell 2. Ventetid og tal pasientar. Etter avdeling. Pasientar som ventar på start helsehjelp Pasientar som har fått starta helsehjelpa Eining Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Barne- og ungdomsklinikken Hjarteavdelinga Hudavdelinga Kirurgisk klinikk Kirurgisk serviceklinikk Klinikk for hovud/hals Kvinneklinikken Laboratorieklinikken Lungeavdelinga Medisinsk avdeling Mottaksklinikken Nevroklinikken Ortopedisk klinikk Augeavdelinga Radiologisk avdeling Rehabiliteringsklinikken Revmatologisk Avdeling Voss Sjukehus Divisjon psykisk helsevern, vaksne Divisjon psykisk helsevern, barn og unge Rusmedisin Yrkesmedisinsk avdeling Samla Somatisk fagområde Ventetid til start helsehjelp er kortare enn i fjor på same tid. Talet på pasientar som ventar på start helsehjelp er likevel marginalt høgare enn i fjor. Det har vore god gjennomstraum av nye tilviste pasientar til venteliste so langt i år, sidan fleire har fått starta helsehjelpa enn talet på nye tilviste. Lågare innstraum av tilvisingar i april er knytt til påske. Figuren nedanfor syner litt høgare tal ventande enn i tabell 1. Grunnen til det er at figuren óg viser dei pasientane som har fått utsett oppstart på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 1. 4

39 Talet på pasientar i pågåande forløp (talet på opne tilvisingar) har ein auke sidan i fjor. For føretaket samla ser ein likevel ikkje betydeleg risiko for auka ventetid i forløpa - ettersom tid frå første til andre kontakt berre har hatt ein liten auke på ein til to dagar samanlikna med same tid i fjor. For dei ulike einingane er det likevel variasjon. Nokre har 8 dagar kortare ventetid, medan andre har 6 dagar lengre ventetid frå første til andre kontakt i pasientforløpa. Venteliste mai 16 mai 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp mai 16 mai 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Ventetid på start helsehjelp for dei som har fått starta helsehjelp i mai er om lag som på same tid i fjor. For nye tilvisingar som ventar har den blitt kortare. Talet på pasientar som ventar er redusert sidan februar. I høve til mai i fjor er talet på ventande likevel høgare, sjølv om det er mange pasientar som har fått starta helsehjelp i mai. Det vert arbeidd med rekruttering til vakante stillingar for å redusere ventetid til start helsehjelp ved einingar der ventetida er lengst. Talet på pasientar som er i pågåande forløp har auka litt i høve til mai i fjor. Innstraumen av nye tilvisingar hittil i år er høgare enn i fjor. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa har auka med ein dag i høve til i fjor. Totalt kan det tyde på god klinisk praksis, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid for sektoren. 5

40 Venteliste mai 16 mai 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp mai 16 mai 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Ventetid på start helsehjelp innan psykisk helsevern for barn og unge er om lag som i mai i fjor. Talet på pasientar som ventar har blitt redusert sidan desember i fjor, og i mai er det lågare enn i fjor. Talet på pasientar som er i pågåande forløp er litt høgare enn i fjor, men det er óg ei auke i innstraum av nye tilvisingar hittil i år. Samla er det god gjennomstraum av pasientar i behandlingsforløpa, ettersom ventetida frå første til andre kontakt er redusert med éin dag i høve til i fjor, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. Venteliste mai 16 mai 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp mai 16 mai 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. 6

41 1.1.4 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Innan avdeling for rusmedisin er ventetid til start helsehjelp kort, og kortare enn i fjor på same tid. Talet på pasientar som ventar er betydeleg redusert samanlikna med i fjor, men innstraumen av tilvisingar hittil i år samanlikna med fjoråret har óg gått ned. Talet på pasientar i pågåande forløp er om lag som i fjor. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa er redusert med seks dagar i høve til i fjor på same tid. Venteliste mai 16 mai 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp mai 16 mai 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 5. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp viser ei auke i høve til i fjor på same tid. Utviklinga samla for alle fagområda siste året er vist i figuren nedanfor, medan fristbrota ved avdelingane er vist i tabellen nedanfor. Brystdiagnostisk senter (BDS) i Radiologisk avdeling har flest fristbrot i mai. Det er óg auke frå april til mai. Det er fleire grunnar til fristbrota, mellom anna har talet på tilvisingar auka meir enn normalt. I tillegg har ein hatt kapasitetsproblem knytt til både areal og personell, men BDS har nyleg fått to nye rom som er fristilt frå Hudavdelinga. Det har tatt litt lengre tid enn forventa å få desse romma på plass pga. at arbeidsstasjonane til romma vart forsinka. BDS har og sett opp og planlagd ekstra arbeidsøkter for å ta unna pasientar frå ventelista, samt gjort nokre grep med å forenkle kontrollane. Det siste grepet vil frigjere 91 nye timar per veke. Talet på fristbrot ved Medisinsk avdeling sidan mars er óg høgt. Fristbrota er i hovudsak på Endokrinologisk seksjon der kapasiteten er i minste laget, og ein prøver å auke den på ulike måtar. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad blir særskilt fulgt opp, i tillegg til den ordinære oppfølginga for alle einingar i nivå 2/3- leiarmøta. 7

42 Der helsehjelpa har starta i perioden For ventande ved periodeslutt mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Figur 6. Utvikling i tal brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden og pasientar som har fått starta helsehjelp. Tabell 3. Fristbrot for start helsehjelp mai måned, etter avdeling Fristbrot for pasientar som ventar Fristbrot der helsehjelp har starta Eining Tal Prosent Tal Prosent Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 1 5 % 0 0 % Barne- og ungdomsklinikken 0 0 % 0 0 % Hjarteavdelinga 6 1 % 6 2 % Hudavdelinga 0 0 % 0 0 % Kirurgisk klinikk 2 0 % 27 4 % Kirurgisk serviceklinikk 0 0 % 2 4 % Klinikk for hovud/hals 7 0 % 17 2 % Kvinneklinikken 0 0 % 1 0 % Laboratorieklinikken 1 1 % 0 0 % Lungeavdelinga 0 0 % 1 1 % Medisinsk avdeling 22 2 % 30 7 % Mottaksklinikken 0 0 % 0 0 % Nevroklinikken 0 0 % 1 0 % Ortopedisk klinikk 2 0 % 1 0 % Augeavdelinga 2 0 % 5 2 % Radiologisk avdeling % % Rehabiliteringsklinikken 1 0 % 2 1 % Revmatologisk Avdeling 0 0 % 0 0 % Voss Sjukehus 1 0 % 2 0 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne 1 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 2 1 % 1 0 % Rusmedisin 0 0 % 0 0 % Yrkesmedisinsk avdeling 0 0 % 0 0 % Samla % % 8

43 1.3 Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Tabellen og figuren nedanfor viser at det nye lovkravet frå 1. november 2015 om vurdering av tilvising og tildeling av time innan 10 dagar, er oppfylt for dei fleste tilvisingane. Resultata har vore stabile det siste året, men med reduksjon dei seinare månadane. Dei avdelingane som har ein låg andel av tildelt time innan 10 dagar, blir følgt opp av det lokale Alle møter-prosjektet. Tabell 4. Tid til vurdering av nye tilvisingar i mai. Verkedagar Tilvisingar Prosent 0-10 dagar % Over 10 dagar % Gjennomsnitt vurderingstid: 4 verkedagar Median vurderingstid: 2 verkedagar Del direkte tildelt time Del tildelt time innan 10 dagar mai jun jul aug sept okt nov des jan feb mars apr mai Figur 7. Utvikling for tilvisingar som har fått tildelt time innan 10 dagar innan alle fagområder. 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Tidsfaktorar i akuttmottak Totalt kom det pasientar til akuttmottaket i mai, om lag 105 pasientar per dag. Det er den månaden med det høgste talet på pasientar i år. Det er små forskjellar i tidsfaktorane. Tid til triage sjukepleiar og tid til pasientansvarleg sjukepleiar vart splitta i to mål 5. mai Det føreligg derfor ikkje samanliknbare tal for dette målet for denne månaden. 9

44 Figur 8. Tidsfaktorar i akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for vyrkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figur og tabell nedanfor. Beleggsprosent for mai 2017 er litt lågare enn mai 2016 for Psykisk helsevern vaksne og Rusmedisin. Somatisk sektor syner om lag same sengebelegg samanlikna med mai Psykisk helsevern for barn og unge syner ein reduksjon etter november. Årsaka til dette er knytt til flytting til det nye Barne- og ungdomssjukehuset i medio desember, som medførte at det ein liten periode ikkje vart teke inn nye pasientar. Det har vore ei gradvis opptrapping i bruken av desse døgnplassane, dette er omtalt nedanfor i avsnittet om behandlingsaktivitet (avsnitt 3.2). Belegget klokka 11 er jamt over høgare enn klokka 7. Årsaka til dette er at nye pasientar vert innlagt på postane i løpet av formiddagen, medan pasientar som skal utskrivast som regel vert utskrivne seinare på dagen. Dette vert særleg merkbart for belegget på Augeavdelinga, som vist i tabell 5 nedanfor. Beleggsprosenten for begge tidspunkta er vist i klinikkoversikten i tabell 5. 10

45 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Somatikk Psykisk helsevern voksne Rusmedisin Psykisk helsevern Barn og unge Mai % 87 % 67 % 99 % Mai % 82 % 75 % 79 % Figur 9. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med Figur 10. Inn- og utskrivingar frå post etter tid på døgnet. Mai Helse Bergen. 11

46 Tabell 5. Oversikt beleggsprosent, bruk av korridorplass og epikrisetid. Mai 2017 Eining Belegg prosent mandag til fredag kl 07 kl 11 Korridor pasientar tal Del epikriser sende innan 7 dagar Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 88 % 98 % 16 78,8 % Barne- og ungdomsklinikken 65 % 67 % 0 97,6 % Hjarteavdelinga 100 % 106 % 52 88,8 % Hudavdelinga 68 % 76 % 0 95,5 % Kirurgisk klinikk 85 % 100 % 16 84,2 % Klinikk for hovud/hals 72 % 82 % 25 81,3 % Kvinneklinikken 82 % 94 % 0 92,5 % Lungeavdelinga 95 % 96 % 4 100,0 % Medisinsk avdeling 95 % 99 % 57 85,4 % Mottaksklinikken 85 % 83 % 0 97,4 % Nevroklinikken 86 % 98 % 22 84,1 % Ortopedisk klinikk 85 % 89 % 29 88,6 % Rehabiliteringsklinikken 89 % 91 % 0 78,3 % Revmatologisk Avdeling 66 % 94 % 0 91,4 % Voss Sjukehus 79 % 83 % 6 87,9 % Augeavdelinga 95 % 141 % 10 92,6 % Psykisk helsevern, vaksne 82 % 82 % 0 94,2 % Psykisk helsevern, barn og unge 60 % 79 % 0 ingen data Rusmedisin 75 % 75 % ingen data 95,8 % Samla 83 % 89 % ,0 % Korridorpasientar Talet på pasientar på korridor innan somatisk sektor, er litt opp frå førre månad, men fortsatt låg samanlikna med tidlegare månader og året før. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Medisinsk avdeling, Hjarteavdelinga og Ortopedisk klinikk, jamfør tabellen over. Innan psykisk helsevern var det ikkje nytta korridorplass i mai. 12

47 Figur 11. Utvikling i tal pasientar på korridor 2.3 Epikrisetid Talet på epikriser som er sende innan fristen på 7 dagar etter utskriving syner lite endring. Det er bedring innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB), men variasjon er vanleg ettersom der er få utskrivingar. Utviklinga for sektorane er vist i figur 12 nedanfor. 13

48 Figur 12. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktiviteten i mai innan avdelingsvise døgn- og dagopphald var noko lågare enn plan, men høgare enn i mai i fjor. Det er fortsatt døgnaktiviteten som er lågare enn planlagt. Årsaka til dette kan være knytt til normal variasjon, men óg etableringa av øh-senger i Bergen kommune. I tillegg kjem omlegging av registreringspraksis frå korte døgn- og dagopphald til poliklinisk registrering dag for dag. Auken i talet på unike pasientar frå i fjor til i år er knytt til auke i poliklinisk aktivitet. 14

49 Tabell 6. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar Mai 2016 Mai 2017 Plan Mai 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. Mai 2016 Hittil per 31. Mai 2017 Plan per 31. Mai 2017 Endring vs. plan DRG-poeng (29) (2 065) Døgnopphald elektive (238) (487) Døgnopphald ø-hjelp (26) (1 194) Dagopphald elektive Dagopphald ø-hjelp (200) Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala for dagopphold) Tal unike pasientar DRG-indeks Døgnopphald 1,416 1,412 1,409 0,003 Figuren nedanfor syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 13 Døgnaktivitet per månad 2016 og 2017, samt plantal per månad i Budsjett 2017 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Aktivitet målt i DRG-poeng DRG-produksjonen i mai er om lag som budsjettert. Noko av DRG-produksjonen i mai er likevel etterregistrering i samband med avslutning og låsing av 1. tertial Dermed er den reelle DRG-produksjonen i mai noko lågare enn budsjettert. Det akkumulerte negative avviket per mai for DRG-poeng samanlikna med budsjett, heng saman med lågare tal for døgnopphald enn 15

50 planlagt, jamfør kommentarane nedanfor punkt 3.1. H-reseptar (biologiske legemiddel). Polikliniske kontaktar står for størst auke i DRG-poenga samanlikna med i fjor. Indeks for døgnopphald i mai er høgare enn planlagt, men noko lågare enn per mai i fjor. Per 1. tertial 2017, der alle opphald er ferdig koda, er indeksen for døgnopphald høgare enn både budsjettert og høgare enn per 1. tertial Basert på erfaring frå tidlegare år går indeksen opp når alle opphald er ferdig koda Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2017 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 14. Aktivitet i 2016 og 2017 målt i DRG-poeng, og budsjett DRG-poenga for 1. tertial 2017 er oppdatert i forhold til etterregistrering i samband med låsing av 1. tertial. DRG-poenga for mai inneheld prognose for ukoda opphald. 16

51 3.2 Psykisk helsevern Tabell 7. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, mai 2017 Mai 2016 Mai 2017 Plan mai 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. mai 2016 Hittil per 31. mai 2017 Plan per 31. mai 2017 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk Innan psykisk helsevern for vaksne er aktiviteten knytt til døgnbehandling per mai litt lågare enn planlagt. I høve til i fjor er det nedtrekk når det gjeld døgnbehandling, både i plan og når det gjeld den faktiske aktiviteten. Dette skuldast ei vilja utvikling frå døgn til poliklinisk behandling. Når det gjeld den polikliniske aktiviteten er den høgare enn planlagt, og auka i høve til i fjor. Noko av auken i talet på konsultasjonar skuldast endring frå 2017 når det gjeld rapportering av «Gruppe- og familiebehandling», der det no skal teljast éin konsultasjon for kvar pasient i gruppa, mens det i fjor kun var talt éin konsultasjon per gruppe. Denne endringa vart ikkje rekna med i tal for plan i Den polikliniske aktiviteten er målt i DRG-poeng for første gong i 2017 for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og vil bli vist månadleg framover på lik linje med somatikken. Aktiviteten målt i DRG-poeng er høgare enn planlagt per mai. Innan psykisk helsevern for barn og unge er den polikliniske aktiviteten per mai lågare enn planlagt, men i høve til i fjor er det ein auke. Målt i DRG-poeng er resultatet av den polikliniske aktiviteten høgare enn planlagt per mai, det heng saman med høgare DRG-indeks enn planlagt som følgje av auke i kompliserte behandlingar. Når det gjeld døgnbehandling er aktiviteten per mai lågare enn plan, og høgare enn i fjor. Plantala er auka i høve til i fjor, grunna planlagd auke i talet på senger i nytt bygg. Etter innflytting og oppstart i nye lokaler i desember og januar, er nye senger tatt i bruk seinare enn planlagt grunna utfordringar knytt til tilpassing av lokaler og rekruttering til nye stillingar. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 8. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, mai 2017 Mai 2016 Mai 2017 Plan mai 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. mai 2016 Hittil per 31. mai 2017 Plan per 31. mai 2017 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk

52 Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er tal for døgnbehandling litt lågare enn planlagt. Det heng saman med variasjon i inntak og lågare belegg ved seksjon Tertnes. Poliklinisk aktivitet er lågare enn plan. Den polikliniske aktiviteten er målt i DRG-poeng for første gong i 2017 for denne sektoren, og vil bli vist månadleg framover på lik linje med psykisk helsevern. Aktiviteten målt i DRG-poeng er lågare enn planlagt per mai. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Utviklinga viser stabil registrert bruk av sjekklista på nær 90 %. I leiarmøter og i dei kliniske einingane er det fortløpande fokus på rett bruk. Registrert bruk av sjekklista sine to fyrste delar er på nær 100% i heile føretaket, men fleire scorer lågare på avslutningssjekk. Dette gjer at einingar som Augeavdelinga, Voss sjukehus, Hovud/hals klinikken og Plastikkirurgisk poliklinikk ikkje kjem opp i 100%. Figur 15. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle syner alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Rød søyle syner aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Grøn linje syner prosent registrert bruk av sjekklista 18

53 Figur 16. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2016 og Alle hastegradar Det vert kontinuerleg arbeidd med betring av rapporten, og operasjonskodar som ikkje var eigna for sjekklista er fjerna. Ein planlegg i løpet av 2017 audit av kvaliteten på bruk av sjekklista. 4.2 Trygg pleie Tiltakspakka Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innan innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane nedanfor syner utviklinga. Alle einingar dokumenterast i det pasientadministrative systemet (DIPS). Det er fortsatt store variasjonar mellom einingar i same avdeling/klinikk. Fortsatt ser ein at utilstrekkelege Dips-kunnskapar fører til feil og låg score. Korrekt registrering er tatt inn som tema i Dips superbruker fora og ein håpar at superbrukarane kan bistå i å spreie kunnskap om korrekt registring. Det har vore ei jamn positiv utvikling i talet på pasientar som er screena for Trygg pleie sidan desember 2016, men Helse Bergen HF har totalt sett ikkje nådd målsetjinga og det er naudsynt å halde fram med fokus på dette. Det er ekstra utfordrande å få opp screeninga i enkelte spesialeiningar som til dømes Hjarte post 3 (MIO), då dei i stor grad ikkje opplev Trygg pleie screeninga som hensiktsmessig i forhold til sin pasientkategori. Lunge post 3 (ROE) som har samanliknbare pasientar gjennomfører screening i høg grad. Det pågår dialog/prosses med leiinga på Hjarteavdelinga og fagpersonell på MIO for å komme fram til gode løysingar som sikrar at tiltaka i Trygg pleie blir iverksett og dokumentert. 19

54 5. Pakkeforløp for kreft Figurane nedanfor viser resultata for dei første 5 månadane i 2017 for landet og føretaka i Helse Vest. Helse Bergen har inkludert 86 % av alle nye kreftpasientar i perioden. Berre 3 kreftformer ligg mellom 55 og 70 %. Av dei inkluderte fekk 72 % i Helse Bergen starta behandling innan normert tid av desse låg 6 mellom 38 og 66 %. Aktivitetsnivået er om lag uendra gjennom året. Figur 17 Del nye pasientar i pakkeforløp (0A1) og Del behandla innan standard forløpstid foretaka i Helse Vest. 20

55 I figuren under ser ein resultata for dei første 5 månadane i 2017, sett i høve til dei andre regionssjukehusa. Når det gjeld del nye pasientar i pakkeforløp har Helse Bergen best resultatoppnåing med omsyn til inkludering, og vi kjem ut som det andre beste regionssjukehuset når det gjeld del pasientar som er handsama innan normert tid. Figur 18 Del nye pasientar i pakkeforløp (0A1) og Del behandla innan standard tid. Etter universitetssjukehus. 21

56 6. Personell og HMS 6.1 HMS Sjukefråvær Figuren under syner totalt sjukefråvær dei siste 13 månadane i Helse Bergen. På grunn av etterslep i datafangst er siste registreringspunkt to månader bakover. Figuren byggjer på nasjonal definisjon for måling av sjukefråvær. Det vil seie at sjukefråvær i helg ikkje er inkludert. Figuren har ulike fargar på datapunkt for å vise forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad siste fire år. Det er også lagt inn nivå for mål sjukefråvær i Helse Vest (5,5 %) og IA-mål (6,4 %). Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar vil bistå og følgje opp ved auka sjukefråvær på kvar einskild eining. Juli månad skil seg negativt ut, men dette skuldast talet på månadsverk er lågare grunna ferieavvikling. Figur 19. Totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd. 6.2 Personell Tilsette og månadsverk Figuren under viser utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsette 22

57 medarbeidarar i heile stillingar, og figuren under viser at den gjennomsnittlege stillingsprosenten i føretaket er stadig aukande. Figur 20. Utvikling i talet på tilsette og netto månadsverk Faste og mellombelse stillinger Talet på mellombelse stillinger i føretaket går ned målt mot tidlegare år, og talet på faste stillingar aukar. Dette viser at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging, og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, er det venta å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Frå 2013 er det eit tydeleg mønster med ein auke i talet på mellombelse stillingar om sommaren. Føretaket nyttar mellombelse arbeidskontrakter til sommarvikarar ut frå planlagt drift og bemanningsbehov. 23

58 Figur 21. Utvikling i talet på faste og mellombelse stillingar. Figuren nedanfor viser den relative delen mellombelse stillingar i forhold til totale stillingar i føretaket. 24 % av dei tilsette er i mellombelse stillingar per mai Den stipla lina viser gjennomsnittleg andel i ein aktuell månad for dei fire siste åra. Delen av mellombelse stillingar er tydeleg lågare enn for åra før. På grunn av behov for vikarar stig del tilsette i mellombelse stillingar om sommaren. 34 % Prosentdel mellombelse stillinger 32 % 30 % 28 % 26 % 24 % 26 % 27 % 26 % 25 % 24 % 22 % 20 % mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai 2017 Prosentdel mellombelse Gjennomsnitt, 2012 jun mai Figur 22. Utvikling i delen av mellombelse stillingar. 24

59 6.2.3 Heiltid/deltid - stillingsprosent Figuren under viser fordeling av tilsette i heiltidsstilling og tilsette i deltidsstilling. Vi måler her juridisk stillingsprosent. Heiltid er lik 100 % stilling, alt anna er deltid. Over tid stig talet på tilsette med heile stillingar. Figur 23. Utvikling i talet på heiltids- og deltidsstillingar. Figuren under viser den relative delen av tilsette i deltidsstillinger i forhold til det totale talet på tilsette i føretaket. 35 % av dei tilsette er i deltidsstilling per mai Den stipla lina viser gjennomsnittleg del i ein aktuell månad for dei fire siste åra. Delen av mellombelse stillinger er tydeleg lågare enn for åra før. På grunn av behov for tilsette med høgare stillingsprosent går delen av tilsette i deltidsstillingar om sommaren ned. 25

60 Prosentdel deltidstilsette 40 % 39 % 38 % 37 % 36 % 35 % 34 % 33 % 32 % 31 % 30 % 36 % 35 % 35 % 35 % 35 % mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai 2017 Prosentdel deltid Gjennomsnitt, 2012 jun mai Figur 24. Utvikling i delen av deltidsstillinger. 6.3 Arbeidstid Overtid og meirarbeid Figuren under viser utvikling i delen av timar overtid og meirarbeid dei siste 13 månader. Den viser i tillegg gjennomsnitt for perioden frå mai 2012 til mai Tala er basert på utbetalte timar. Delen av timar overtid er svakt aukande frå Dette er ei venta utvikling sett i høve til at talet på tilsette aukar relativt mindre enn netto månadsverk, og at tilsette i same periode aukar stillingsprosenten. Delen av timar meirarbeid er redusert frå Dette kan ha samanheng med reduksjon i bruk av tilkallingsvikarar og overgang til heile stillingar, som er i samsvar med føretaket sin policy. 26

61 Figur 25. Del av overtid og meirarbeid av det totale talet på arbeidde timar siste 5 åra. 7. Økonomisk resultat 7.1 Oversikt Tabell 9. Økonomisk resultat mai Tal i mill. kroner. Rekneskap mai 2016 Rekneskap mai 2017 Budsjett mai Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2017 Avvik Stykkprisinntekt 238,7 260,0 260,1-0, , , ,5-52,2 Gjestepasientinntekt 14,6 18,5 16,3 2,1 75,1 94,8 82,0 12,8 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 52,7 49,0 45,6 3,4 257,6 246,1 225,3 20,8 Anna pasientinntekt 3,6 4,1 3,5 0,5 18,9 17,5 15,0 2,5 Ramme, tilskot, refusjonar 662,1 583,0 576,3 6, , , ,4 11,3 Sals-, leige- og anna inntekt 19,5 21,4 25,3-4,0 106,6 114,5 126,5-12,0 Sum driftsinntekter 991,1 935,9 927,2 8, , , ,7-16,7 Varekostnad medikament -112,4-101,5-96,4-5,0-573,6-499,5-477,1-22,4 Mat, drikke o.a. varekostnadar -7,3-7,3-7,4 0,2-44,8-36,1-35,8-0,4 Lønskostnad -673,9-658,0-654,0-4, , , ,8 20,3 Innleige av helsepersonell -1,3-1,0-1,3 0,3-5,8-6,7-6,7 0,0 Kjøp av helsetenester -26,6-25,0-25,7 0,7-127,0-120,0-130,1 10,2 Kost utstyr -12,9-12,6-10,0-2,6-63,5-65,1-51,4-13,7 Kost lokale -25,8-20,4-20,1-0,3-133,7-115,6-109,5-6,0 Avskrivingskostnad -36,6-47,5-42,5-5,0-184,3-199,6-200,8 1,2 Annan driftskostnad -75,9-67,4-60,9-6,5-339,6-305,8-302,2-3,6 Sum driftskostnadar -972,8-940,6-918,3-22, , , ,5-14,4 Driftsresultat 18,3-4,7 8,9-13,7 56,2 39,1 70,2-31,1 Netto finansresultat -0,8-1,0-1,3 0,3-3,5-3,4-6,6 3,2 Resultat 17,5-5,8 7,6-13,4 52,7 35,7 63,6-27,9 Merk at rekneskapstala i 2016 og 2017 ikkje er direkte samanliknbare. Frå vart nøytral momskompensasjon innført slik at i 2017-tala er mva trekt ut, medan i 2016 er mva inkludert. 27

62 7.2 Økonomisk resultat mai Rekneskapen for mai viser eit negativt budsjettavvik på kr 13,4 mill. Driftsinntekter Sum driftsinntekt er kr 8,6 mill høgare enn budsjettert. Aktivitetsavhengig inntekt (ISF og polikl. Inntekter) syner samla eit positivt avvik denne månaden. Det positive avviket i ramme, tilskot og refusjonar er knytt til periodiseringsproblematikk og refusjonar utover budsjett, deler av desse inntektene har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadar Driftskostnadane viser eit meirforbruk på kr 22,3 mill denne månaden. Meirforbruk varekostnad medikament gjeld i hovudsak H-reseptar, hjerteventilar, laboratorierekvisita og diverse instrument. Grunna periodiseringsmessig avvik er avskrivingskostnaden 5 mill høgare enn budsjettert denne månaden, avskrivingskostnaden er om lag i balanse hittil i år. Meirforbruk annan driftskostnad er i hovudsak knytt til kjøp av driftstenester IKT frå HVIKT, samt avvik spreidde over fleire kostnadsartar der ein del av desse har ei tilsvarande positiv inntektsside (refusjonar). Meirforbruk kost lokale er knytt til vedlikeholdskostnadar for medisinteknisk utstyr og fast eigedom, og som i hovudsak kan vere periodiseringsmessige forhold. 7.3 Økonomisk resultat hittil i år Driftsinntekter Aktivitet per mai er lågare enn planlagt innan somatikk for døgnopphald, medan elektive dagopphald og poliklinikk er noko høgare enn budsjettert. DRG indeks er om lag som budsjettert for alle omsorgsnivå. ISF inntektene viser eit negativt resultat pr mai, kr 52,2 mill. Dette skuldast delvis lågare aktivitet enn plan, samt eit vesentleg negativt inntektsavvik for H- reseptar. Per mai utgjer dette kr 17,5 mill, dvs nær 34% av avviket. Sjå nærare utgreiing i pkt 7.4 nedanfor. Positive avvik for gjestepasientar, polikliniske inntekter lab/rtg og andre pasientinntekter veg opp for delar av det negative avviket i ISF inntekt. Når det gjeld positivt avvik i tilskot og refusjonar har dette ei tilsvarande kostnadsside (forsking og ekstern finansiering). Det negative avviket på Sals-, leie- og anna inntekt er i hovudsak knytt til rekneskapsteknisk føring av inntekter / kostnadar. Driftskostnadar Driftskostnadane syner eit negativt budsjettavvik på kr 14,4 mill per mai, og netto finansresultat er positivt med kr 3,2 mill. Negativt avvik i varekostnader medikament er i hovudsak knytt til meirforbruk medisinar, implantat, hjerteventilar, laboratorierekvisita og andre medisinske forbruksvarer. Avviket kan vere knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt forsking som har eit 28

63 tilsvarande positivt avvik på inntektssida. Sjå også pkt 7.4 nedanfor om meirverdiavgift. Lønn- og personalkostnadar og innleige er i balanse. Det er negativt budsjettavvik på kost lokale. Dette er i hovudsak knytt til bruk av sysselsettingsmidlar som ikkje er budsjettert med, og kostnadane har ei tilsvarande inntektsside. Meirforbruk kost utstyr er i hovudsak knytt til reparasjon og vedlikeholdskostnadar for medisinteknisk utstyr, IKT utstyr og anna medisin- og teknisk utstyr. Det er venta at delar av dette er knytt til periodisering og vil bli jamna ut over året. 7.4 Særskilde forhold H-reseptar I 2016 vart H-resept ordninga utvida med blant anna hepatitt C medikament, og helseføretaka fekk auke i basisramma for å ta hand om dette. Frå og med 2017 vart dei nye medikamenta inkludert i ISF-ordninga og helseføretaka fekk eit trekk i basisramma og eit ISF-inntektskrav knytt til desse medikamenta. Det er ein føresetnad at dersom eit medikament skal vere inkludert i ISF-ordninga må medikamentet vere godkjent til bruk av Beslutningsforum før 1. oktober året før. Hepatitt C medikamenta (to typar) som Helse Bergen nyttar i pasientbehandlinga er i samsvar med medikamenta som vann LIS-anbodet for 2017 og som føretaket er forplikta til å bruke. Det viser seg at desse to medikamenta ikkje vart godkjent av Beslutningsforum før i januar Konsekvensen av dette er at føretaka ikkje får ISF refusjon for medikamenta som vert nytta til behandling av Hepatitt C. For Helse Bergen utgjer dette ei tapt ISF inntekt på ca kr 16,4 mill pr mai. Sidan ein p.t. ikkje har godt nok system for å følgje opp inntekt og kostnad for H-reseptar er det vanskeleg å estimere kor stort inntektstapet vert for I prognosa vert det lagt til grunn at desse medikamenta vil inngå i ISF ordninga frå og med 1. jan Nøytral meirverdiavgift Frå 1. januar 2017 vart ordninga nøytral meirverdiavgift (mva) for helseføretaka innførd. Dette skulle vere ei nøytral finansieringsordning der føretaket vart trekt kr 456 mill i basisramma, med føresetnad om at desse midla skulle bli refundert via refusjonsordning for mva. Dersom ein legg til grunn refundert mva for dei 5 første månadane ligg føretaket an til å få refundert kr 410 mill i løpet av året. Hovedårsaka til at føretaket ikkje får tilbake like mykje som ein er trekt i basisramma kan tilskrivast følgjande forhold: Det vart utarbeida eit trekkgrunnlag basert på rekneskapstal for 2014 og Ved utrekning av trekk i basisramma for 2017 vart trekkgrunnlaget justert for både pris- og aktivitetsvekst. I trekkgrunnlaget vart kostnadar som har ekstern finansiering (dvs kostnadar finansiert utanom basisramma) inkludert. Dette fører til at trekkgrunnlaget omfatta kostnadar som burde vere eksludert. 29

64 Slik situasjonen er no ser det ut til at finansieringsordninga gjev føretaket ei utfordring på om lag kr mill på årsbasis. I prognosa vert det lagt til grunn at dette blir kompensert. Sykkel VM I september vert Sykkel VM arrangert i Bergen. Det er estimert ein meirkostnad for føretaket på rundt kr 10 mill. Dette forholdet er formidla til Helse Vest RHF med anmoding om å få kompensert desse kostnadane frå reserven som ligg hjå Helse Vest. Førebels er dette avvist av Helse Vest. 7.5 Likviditet Figuren under viser budsjettert likviditetsreserve samanlikna med prognose for Driftskredittramma er p.t om lag kr 695 mill. Per 31. mai hadde føretaket ein likviditetsreserve på kr 936 mill. Likviditetsreserven er sum bankinnskot inklusiv skattetrekkskonto og ubrukt driftskreditt. Det er mottatt ny aktuarberekning av pensjon. Føretaket kan bruke premiefond til å betale pensjonspremien og det er som følgje av dette venta at det også vil kome ein reduksjon i driftskredittramma frå sommaren av. Ny driftskredittramme er førebels ikkje motteke, og i prognosen ligg driftskredittramma på kr 695 mill til Figur 31. Utvikling i likviditet. Likviditetsreserve er sum bankinnskot inkl skattetrekk + ubrukt driftskreditt. 7.6 Risiko og prognose Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Etter fem månadar er aktiviteten under budsjettert nivå for 30

65 somatikk, og dette kan tyde på at aktivitetsbudsjettet er noko høgt. Einingane med størst avvik blir følgde opp både med omsyn til aktivitet og økonomi. Lønskostnad Kostnad til løn og innleige er om lag som budsjettert. Lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er risikoen på lønnsområdet både knytt til lønsoppgjeret og til eventuell generell auke i lønnskostnaden gjennom året. Varekostnad Varekostnad medikament viser eit negativt budsjettavvik hittil i år. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negative budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Prognose Det er halde økonomioppfølgingsmøter med dei fleste avdelingane i føretaket og det vert arbeidd med tiltaksplanar i alle einingar. Driftskostnadane er i stor grad faste og vanskeleg å redusere på kort sikt når ein ikkje når budsjetterte aktivitetsmål. Det kan derfor vere risiko for å ikkje nå det budsjetterte resultatet for 2017 dersom aktiviteten med tilhøyrande inntekt ikkje aukar. Manglande system for å følgje opp inntekt og kostnadar for H-reseptar er svært uheldig, særlig sidan ein kan forvente at helseføretaka vil måtte overta økonomisk ansvar for stadig fleire medikament. På bakgrunn av manglande informasjon er det mogleg at ein har vore noko varsam i inntektsavsetninga for H-reseptar som er utskrivne frå andre regionar og avtalespesialistar. Sjå også punkt 7.4 ovanfor. Det er knytt risiko, primært til aktivitetsavhengig inntekt, men med føresetnad om at mvakompensasjonsordninga blir resultatnøytral og at dei to nemnde hepatitt C-medikamenta vil kome inn under ISF-ordninga, samt at meirkostnad med sykkel-vm blir dekka, melder føretaket likevel eit venta resultat som budsjettert ved årets slutt. 7.7 Investeringar Per mai månad er ca kr 282 mill ført til investeringar i rekneskapen, av dette gjeld kr 127 mill trinn 1 og 2 av BUS. 31

66 Tabell 10. Status investeringar 2017 Budsjett 2017 Inntekter 2017 Regnskap pr mai Prognose 2017 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler IKT investeringer Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler

67 Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen nedanfor syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 11. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr 50 mill Investeringer Bygg Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr mai 2017 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost Kommentarer Status byggeprosjekt BUS April 2017 Grønn Grønn BUS Grønn Grønn Prosjektet blir regnskapsmessig avslutta i september Kalkyle er i høve til forprosjekt. Framdrift for detaljprosjektering er i høve til plan. Antatt oppstart av riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er 2. kvartal Mottaksklinikk Des 2017 Grønn Grønn Mottaksklinikken vert avslutta desember Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd 33

68 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Prosess for budsjett 2018 STYRESAK: 55/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen HF tek gjennomgang av budsjett 2018 til orientering. Vedlegg: 1. Styresak 071/17 Helse Vest RHF

69 Innleiing Endelege premiss og føresetnader for budsjett 2018 er ikkje kjent før statsbudsjettet blir lagt fram primo oktober. Helse Vest handsamar førebelse premissar i styremøte , og desse skal leggjast til grunn i budsjettarbeidet fram til nye premissar er klare. Føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold blir justert i samband med endeleg inntektsfordeling i regionen. Dette notatet skisserer Helse Bergen sine budsjettutfordringar for 2018, samt vidare prosess for budsjett Konkret framdriftsplan for budsjettarbeidet blir lagt fram i styremøte i august. Helse Vest RHF drøftar førebelse budsjettrammer for helseføretaka i styremøte Saksunderlaget for styresak 071/17 i styret for Helse Vest RHF er lagt ved. Utfordringsbilete for Helse Bergen Inntektsfordeling Det har vore gjennomgang av inntektsmodellen våren Rapport frå dette arbeidet er no på høyring i helseføretaka, og skal handsamast i styremøte i Helse Vest 21.juni. Endring i inntektsmodellen er ikkje vedteke enno, men endring i modellen vil påverke inntektsfordelinga i regionen. Resultatkrav Resultatkravet for Helse Vest er eit resultat i null. For å handtere framtidig investeringsbehov er det trong for å skape overskot i drifta. Helse Bergen styrer i 2017 i forhold til eit resultatkrav på kr. 160 mill. Det vil krevje stram styring for å nå budsjettert resultat i Eit negativt budsjettavvik vil redusere tilgjengeleg investeringsramme neste år. I langtidsbudsjettet er det lagt opp til eit investeringsnivå som legg til grunn eit resultat i 2017 i tråd med resultatkravet. I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn eit resultatkrav på kr. 150 mill for Ein reduksjon i resultatkravet frå 2017 er knytt til ein auke i avskrivingskostnad. Avskrivingskostnad er estimert til å auke kr. 45 mill frå 2017 til Utfordringsbilete For Helse Bergen HF vil ramma for driftsbudsjettet i 2018 vere strammare enn ramma for Auke i avskriving på kr. 45 mill og ein reduksjon i resultatkravet på kr. 10 mill, vil gje ei innstramming på kr. 35 mill samanlikna med budsjett Samstundes er det venta at rentekostnaden vil auke med om lag kr. 10 mill frå 2017 til 2018, noko som strammar driftsbudsjettet ytterlegare. Helse Vest IKT har i sitt langtidsbudsjett lagt inn auke i kostnad for Helse Bergen på kr mill frå 2017 til Dette vil også gje innstramming i driftsbudsjettet for

70 I den grad nye satsingsområde og prioriterte oppgåver skal få plass i budsjettet for 2018, må dette løysast gjennom interne omprioriteringar. I utarbeidd langtidsbudsjett synast det klart at nokre kostnadsgruppe vil auke utover årleg prisvekst. I tillegg vil det vere område som må styrkast med bakgrunn i kapasitet og flaskehalsar. Med det som utgangspunkt vil ein i budsjettarbeidet for 2018 måtte gjere tilpassingar på andre område. Driftsrapport hittil i år viser eit resultat marginalt lågare enn budsjettert for sjukehuset som heilskap. Det er variasjonar i budsjettavvik mellom dei ulike einingane, og i møte med budsjett 2018 er det særleg viktig at einingar med negative budsjettavvik i 2017 set i verk og lukkast med tiltak tidleg for å nå budsjettbalanse. Det er også viktig at einingar med positive budsjettavvik sørgjer for at desse avvika held fram. Helse Bergen har framleis ei lang rekke utviklingsprosjekt innanfor bygg, organisasjonsutvikling og IKT. Dette er viktige satsingar for å utvikle gode og effektive helsetenester for framtida. I arbeidet med budsjett for 2018 vil halde fram fokus på korleis vellukka gjennomføring av prosjekta kan sikre kvalitativ nytte og gevinstar for Helse Bergen. Det vil bli arbeidd med reallokering av budsjett basert på dei endringar i ressursbehov som viser seg. Dette gjeld mellom anna Mottaksmodellen, «Alle møter», KULE, DMA, LIBRA mm. Det er naudsynt å hente gevinstar gjennom god planlegging og gjennomføring av omstillingsprosjekt om føretaket skal få plass til nye satsingsområde og prioriterte oppgåver. Dette vil vere avgjerande for budsjettarbeidet mot Vidare framdrift Intern fordeling av budsjettrammer for 2018 Føretaket er beden om å nytte rammebudsjettering som metode for budsjetteringa for Det inneber at alle einingar får tildelt budsjettramme ein skal budsjettere innanfor. Administrerande direktør tildeler budsjettrammer primo september. Vurderingar som blir gjort med omsyn til fordeling av budsjettrammer, er basert på : - sjukehuset sin strategiplan - prioriterte område - ventelister, fristbrot, flaskehalsar - heilårsverknad av tiltak sett i verk i særlege utfordringar framover - langtidsbudsjett budsjett og rekneskap kostnadseffektivitetsanalyser - historikk (rekneskap og budsjett) - venta effekt av utviklingsprosjekt og nye tiltak Budsjettprosess i den einskilde eininga Alle einingar blir tildelt budsjettramme basert på dei forhold som er nemnt i punktet ovanfor. Budsjettet skal brytast ned på lågaste nivå. I dette arbeidet er det særleg viktig med involvering og forankring hos leiarar på alle nivå. Einingane blir bedne om å utarbeide ein tidsplan for eige budsjettarbeid, planen skal vise involvering av leiarar på alle nivå. 3

71 Einingane skal utarbeide aktivitetsplanar med tilhøyrande driftsbudsjett. Aktivitetsplanane er sett saman av tal opphald fordelt på omsorgsnivå, DRG-indeks som seier noko om ressursinnsatsen knytt til pasientane, samt tilhøyrande DRG-poeng. Sjukehuset sine aktivitetsplanar er sum av einingane sine aktivitetsplanar og sjukehuset si ISF-inntekt er sum ISF-inntekt generert av opphald i dei ulike einingane. Det vil bli halde budsjettmøter mellom føretaksleiinga/økonomiavdelinga og kvar eining. Det er her venta at leiargruppa i einingane møter, saman med verneombod og tillitsvalde. Tema for desse møta vil vere korleis ressursane blir prioriterte, vurderingar med omsyn til måloppnåing, vurdering i høve til samhandling på tvers av einingar, samhandling med eksterne samt risikovurdering. Arbeidsmiljøet skal bli tatt omsyn til i budsjettarbeidet. Konsekvensar for arbeidsmiljøet skal kartleggast og det skal planleggast og setjast i verk tiltak for å motverke evt. negative konsekvensar. Dette gjeld også konsekvensar for ytre miljø. Verneombod og tillitsvalde skal bli inkludert i budsjettarbeidet på eit tidleg tidspunkt. Einingane skal leggje tidsplanar for dialogane med verneombod, AMU og tillitsvalde. Det skal gjennomførast drøftingsmøte med tillitsvalde (og skrivast protokoll) og haldast AMU-møte (med referat). Desse skal leggjast ved budsjettdokumentet frå eininga. Førebels framdriftsplan Styret vil bli oppdatert på framdrift i budsjettarbeidet i styremøta i haust. Endeleg handsaming av budsjettet vil bli i styremøtet i desember. 4

72 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2018 ARKIVSAK: 2017/523 STYRESAK: 071/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fordeling av førebels inntektsramme for 2018 blir som følgjer: INNTEKTSFORDELING 2018 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF SUM SUM, ISF SUM, basisramme fordelt etter modell Kvalitetsbasert finansiering SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): SUM, inntekt 2018 fordelt frå RHF Førebels resultatkrav for 2018 blir sett som følgjer: Førebels Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav Helseføretaka blir bedne om å nytte rammebudsjettering som teknikk for budsjetteringa for Budsjettet skal bygga på inntektsføresetnader og resultatkrav som følgjer av denne saka. Dei økonomiske rammene må bli budsjettert ned til lågaste nivå i organisasjonen og føresetnadene for rammebudsjettering må bli klargjort i alle ledd i føretaket slik at kostnadane blir tilpassa den inntektsramma og resultatkravet HF-et skal nå. Helseføretaka må klargjera dei økonomiske utfordringane og

73 nødvendige tiltak før styret i føretaket vedtar budsjettet, slik at ein oppnår nødvendig effekt allereie ved inngangen av

74 1. Innleiing Helse Vest hadde i 2016 eit samla positivt resultat på kr 724 mill., som er betre enn resultatet i 2015 som var på kr 680 mill. Resultatet var kr 412 mill. betre enn budsjett i Akkumulert resultat for føretaksgruppa er per april kr 218 mill. som er kr 34 mill. betre enn budsjettert. Prognosen for 2017 er framleis på kr 313 mill. som er i tråd med budsjettet. Det er spesielt Helse Stavanger som så langt har den største utfordringa i forhold til å nå budsjettet. Helse Førde har og hatt økonomisk resultat som ligg bak budsjettet i månadane fram til april. Helse Bergen har levert tilnærma på budsjett fram mot mars, men opplevde i april ein resultatsvikt. Dei andre helseføretaka har mindre avvik. I RHFet er det eit positivt resultat som så langt dekker opp for dei negative avvika. Det er viktig at føretaka held trykk på omstillingsprosessane for å sikre at dei styrer verksemda i tråd med resultatkravet. Det er spesielt viktig med tanke på at føretaksgruppa skal kunne gjennomføre planlagde investeringar. For å bidra til ein god budsjettprosess ser administrerande direktør det som viktig og nødvendig å klarlegge neste års økonomiske rammer og resultatkrav for det enkelte helseføretak på eit tidlegast mogleg tidspunkt. I og med at statsbudsjettet for 2018 blir lagt fram først i oktober 2017, vil det vere usikkerheit rundt førebels inntektsramme. Dette gjeld mellom anna føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold. Endeleg inntektsramme blir lagt fram i styremøte i desember der forhold frå statsbudsjettet blir innarbeidd. Det er venta at statsbudsjettet for 2018 vil vere strammare enn budsjettet for Administrerande direktør legg med dette fram forslag til førebels inntektsfordeling Inntektsmodell Det har vore ein ny gjennomgang av inntektsmodell våren Rapport frå dette arbeidet er no til høyring i helseføretaka og det blir vedtatt høyringsfråsegner som blir sendt Helse Vest som grunnlag for endeleg behandling av førebels inntektsfordeling Det viktigaste forslaget til endring gjeld justering for kjøp av rehabiliteringstenester. Sak om inntektsfordelingsmodell vil bli ettersendt så snart vedtaka frå føretaka er klare. Effekten av ei eventuell endring i inntektsmodellen vil bli lagt fram i møtet den 21/6 med tilhøyrande justering av vedtak i denne saka. Førebels inntektsfordeling 2018 baserer seg på modellen frå 2017, men med oppdatering av folketal. Oppdatering kriteriesett: 3

75 I denne saka er grunnlagsdata oppdatert slik at det er folketal pr som er lagt til grunn for berekningane. I endeleg inntektsfordeling til hausten vil ein i tillegg oppdatere dei sosiale kriteria i behovskomponenten, samt nivået på gjestepasientoppgjeret. 3. Budsjettprosess - milepelar Administrerande direktør legg opp til at konsernbudsjettet for 2018 blir behandla i første styremøte i For å sikre ein god prosess og nødvendige budsjettvedtak i helseføretaka er følgjande tidsfristar og aktivitetar sentrale: Tidsfrist Aktivitet Kommentar 21/ Førebels inntektsramme og resultatkrav 2018 fastsett av styret i Helse Vest August/september Primo oktober Utarbeiding av budsjett i helseføretaka Statsbudsjett 2018 Medio november Inntektsramme 2018 med resultatkrav blir sendt ut til HF-a Nov/Des 2017 Budsjett i HF-a behandla av styret 10/ Budsjett i HF-a ferdig oppdatert i budsjettsystemet (SIM) Veke 3 Kvalitetssikring av budsjett i HF-a Veke 4 Gjennomgang av resultat frå kvalitetssikring budsjett Februar 2018 Styresak konsernbudsjett 2017 Helseføretaka må med utgangspunkt i førebels inntektsfordeling sette i gang budsjettprosessen Gjennomgang og avstemming av føresetnader, aktivitet, prioriteringar, utfordringsbilde og tiltaksplanar Blir behandla av styret i Helse Vest i møte den 14/ Styremøte i HF-a Klar for gjennomgang og kvalitetssikring Førebels inntektsfordeling skal handterast som ei øvre budsjettramme, og helseføretaka må difor ikkje legge inn føresetnad om inntekter frå Helse Vest ut over denne ramma. Eventuelle endringar som kjem som følgje av statsbudsjettet skal handterast som ei endringssak etter at sak om endeleg inntektsramme er klar medio november I Helse Vest sitt opplegg for 4

76 økonomistyring er det stilt krav om at budsjettet blir fordelt ned på lågaste nivå med budsjettansvar i organisasjonen. Helse Vest føreset at dei økonomiske rammene vert fordelte etter dette opplegget, og gjort kjent i organisasjonen slik at dei resultatansvarlege kan tilpasse kostnadene til tilgjengeleg inntektsramme, og at dette arbeidet er starta før sak om endeleg budsjettramme Dersom helseføretaka ønskjer å prioritere nye oppgåver eller endra behov, må dei finansiera desse innafor den økonomiske ramma som er fordelt gjennom denne saka. Helseføretaka må ikkje setje i gang nye aktivitetar/tiltak før finansieringa er godkjent av styret. Dersom helseføretaket likevel vil setja i gang tiltak/aktivitetar som ikkje har ei særskild finansiering må dei ta ut andre lågare prioriterte aktivitetar slik at helseføretaket samla held seg innanfor den økonomiske ramma. Helseføretaka må ikkje leggja inn føresetnader om inntekter eller korreksjon av resultatkrav som ikkje eksplisitt er nemnt i denne saka. 4. Føresetnader 4.1 Prisføresetnad Det er i denne saka lagt inn ein føresetnad om løns- og prisvekst på 2,4 %. Det blir understreka at dette berre er eit førebels anslag, og at deflatoren (føresetnaden for løns- og prisvekst samla) vil bli oppdatert i samband med framlegging av endeleg inntektsramme for Bestilling Helse Vest har i brev datert gitt føringar for utarbeiding av langtidsbudsjett Det er her lagt til grunn ein generell vekst i regionen på 0,6 %. Det er førebels usikkert kor stor vekst regjeringa legg opp til for 2018, og kor stor veksten vil bli innafor spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta må uansett gjere rekning med mindre vekst i åra som kjem då det er venta strammare statsbudsjett og at ein del av forventa vekst vil skje i regi av kommunane. I førebels inntektsfordeling 2018 er det lagt inn same føresetnad om aktivitetsvekst som i langtidsbudsjettet, det betyr 0,6 %. Basert på SSB si framskriving av befolkningsdata vil ein vekst på 0,6 % fordele seg som følgjer på føretaka: Helse Stavanger 0,6 % Helse Fonna 0,3 % Helse Bergen 0,8 % Helse Førde 0,2 % 5

77 Det er usikkert korleis eventuell endring i registreringspraksis vil bli handtert i statsbudsjettet for I denne saka er det lagt inn ein føresetnad om 0 % kodevekst. Dersom statsbudsjettet for 2018 legg opp til andre føresetnader vil Helse Vest ta høgde for dette. Førebels DRG pris for 2018 blir her fastsett til kr ,-. Med basis i vekstføresetnaden som er skissert ovanfor legg Helse Vest til grunn følgjande bestilling på DRG poeng i 2018: Utrekning av overslagsløyving for 2018 Stavanger Fonna Bergen Førde Avtaler Ufordelt SUM Bestilling Aktivitetsvekst (SVG 0,6%, FON 0,3%, BGO 0,8% og FRD 0,2%) Overslagsløyving for DRG-produksjon, eige HF, inkl. somatisk poliklinikk Fråtrekk, DRG-poeng for pasientar som høyrer til ein annan region DRG-poeng for eigne pasientar som er behandla i andre regionar eller hos private Estimat over DRG-poeng for pasientar høyrer til i Helseregion Vest Bestillinga til føretaka kan bli justert som følgje av dei føresetnadene som blir sett i Statsbudsjettet for DRG poeng knytt til Bergen legevakt ligg førebels under andre avtaler. Det må gjerast ei nærmare avklaring om justering av DRG poeng til Helse Bergen som følgje av at denne avtalen går ut i Dette er eit forhold som vil bli nærmare omtala i sak om endeleg inntektsfordeling. Inntektsramma inkluderer ikkje variable inntekter til poliklinisk verksemd, med unntak av somatisk poliklinisk verksemd. Desse inntektene blir fordelt direkte til helseføretaka basert på registrert aktivitet, jfr. DRG tabell ovanfor. Frå 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Overslagsløyvinga for 2017 er på DRG poeng med ein einingspris på kr 2 000,-. Helse Vest legg førebels opp til at overslagsløyvinga frå 2017 blir vidareført med ein aktivitetsvekst på 0,6% og ein vekst i einingsprisen på 2,4%. Veksten blir fordelt på same måte som for somatikken. Dette inneber følgjande overslagsløyving som helseføretaka må ta omsyn til i budsjettarbeidet for 2018 (tal i heile tusen kroner): DRG poeng PH og TSB Einingspris Inntekt HELSE STAVANGER HF HELSE FONNA HF HELSE BERGEN HF HELSE FØRDE HF SUM HF

78 Inntekta knytt til overslagsløyving psykisk helsevern og rus er ikkje inkludert i tabellen som viser sum inntektsfordeling frå Helse Vest, og kjem i tillegg på same måte som anna poliklinisk inntekt. 4.3 Basisramma Ved fastsetting av førebels basisramme frå staten er det lagt til grunn følgjande element: Basisramme Reduksjon basisramme som følgje av pensjon (RNB) Basisramme 2017 etter RNB Prisendring Aktivitetsendring 0,6% Sum estimert basisramme Ved berekning av prisvekst er ikkje midla knytt til pensjonskostnad inkludert. Dette er same praksis som i statsbudsjettet for Det er lagt til grunn at forventa aktivitetsvekst på 0,6 % blir kompensert i basisramma. Det er lagt til grunn at det er ein marginalkostnad på 80% som blir kompensert. 4.4 Førebels inntektsramme frå staten Med basis i ovannemnde føresetnader, legg administrerande direktør til grunn følgjande førebels inntektsramme frå staten for 2018: Førebels inntektsfordeling (tal i heile tusen) Kap. Post RNB Endring Endring i % Kvalitetsbasert finansiering ,4 % ISF-inntekt (overslagsbevilgning) ,9 % Basisramme ,7 % Budsjettavtale - økt effektivisering Forsking og medisinske kompetansesenter ,4 % Omlegging av arbeidsgivaravgift ,4 % Tilskot til turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar ,4 % Partikkelterapi ,4 % Klinisk multisenterstudie ME ,0 % Langvarig smerte Tilskot til helse- og rehabiliteringsteneste for sjukemelde ,4 % Transporttilbud for psykisk sjuke ,4 % Forsøksordning tannhelsetjeneste ,0 % Medisinske undersøkingar på barnehusa ,0 % Vidareutvikle avansert hjemmesjukehus for barn ,0 % Medisinske kvalitetsregistre ,4 % Nøytral MVA (1/6) ,0 % Sysselsettingstiltak - Pumps & Pipes Sysselsettingstiltak - vedlikeholdsinvesteringar ,0 % Sum, estimert inntekt frå staten ,6 % Fleire av postane ovanfor er usikre og vil bli oppdatert ved endeleg inntektsfordeling. 7

79 5. Reserve i RHF-et Reserven i RHF-et for 2017 er etter revidert budsjett på kr 133,9 mill. Det er eit mål om at reserven skal re-etablerast til tidlegare års nivå som inneber ein reserve på om lag kr 200 mill. Det er venta eit stramt budsjettopplegg for 2018, men ein ser det likevel som nødvendig at reserven blir re-etablert snarast mulig til dette nivå. Det er her føreslått at reserven i 2017 blir auka med kr 36,1 mill. Reserven for 2018 blir då på kr 170 mill. og blir berekna som følgjer: Reserve 2017 etter RNB Reetablering av reserven i Reserve Det blir gjort ein endeleg vurdering av storleiken på reserven i samband med endeleg inntektsfordeling. 6. Førebels inntektsramme 2018 for helseføretaka Ved fastsetting av inntektsramma er det lagt til grunn at kjøp av helsetenester i RHF-et i det store og heile blir vidareført på om lag same nivå som i 2017 justert for løns- og prisvekst og reserve. Inntekter som blir fordelt til helseføretaka blir då som følgjer: Førebels inntektsramme frå stat Kjøp av helsetenester i RHF-et Førebels inntektsramme fordelt itl helseføretaka Med basis i gjeldande inntektsmodell samt dei føresetnadene som omtalt ovanfor, vil administrerande direktør tilrå følgjande fordeling av den samla inntektsramma for 2018 pr. helseføretak (inntektsfordeling innanfor og utanfor modell): 8

80 INNTEKTSFORDELING 2018 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF Innsatsstyrt finansiering (inkl. dyre medisinar) ISF-pasientar behandla i andre regionar ISF-pasientar behandla for andre regionar SUM, ISF SUM, basisramme fordelt etter modell SUM Kvalitetsbasert finansiering SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): SUM, inntekt 2018 fordelt frå RHF Ei samla oversikt over postar som er fordelt utanfor inntektsmodellen følgjer til slutt i dette kapitelet. 6.1 Styrking av forsking I sak 049/15 vedtok styret i Helse Vest å styrke den delen av finansieringa som kjem frå Helse Vest RHF sitt budsjett. I 2016 blei forskingsområdet styrka med kr. 9 mill., i 2017 med ytterlegare kr 6 mill. og for 2018 er det forslag om å styrke med ytterlegare 3 mill. Totalt vil då forskingsmidlane vere auka med kr 18 mill. samanlikna med Budsjettet for 2018 er såleis auka opp med kr 3 mill. justert for prisstigning. 6.2 Forhold som er løfta fram i revidert nasjonalbudsjett og som kan få innverknad for inntektsfordeling 2018 I revidert nasjonalbudsjett som blei lagt fram i mai 2017 er det varsla fleire saker som regjeringa vil komme attende til hausten Dette gjeld mellom anna følgjande område: - Strategi for psykisk helse Regjeringa vil legge fram ein samla strategi for psykisk helse i august Strategien vil ha både eit helsefremmande, førebyggjande og kurativt perspektiv, med særleg vekt på barn og unge (jfr. Innst. 346 S ( )) - Finansiering multisjuke eldre Helse- og omsorgsdepartementet gav Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2017 i oppdrag å greie ut om finansieringsordningane i tilstrekkeleg grad understøtter ønska fagleg innretning på tilbodet til multisjuke eldre, og komme med eventuelle konkrete forslag til forbetringar. Det blir her vist til Prop. 129 S ( ) revidert nasjonalbudsjett for nærmare omtale. - Oppfølging av prioriteringsmeldinga 9

81 Dei regionale helseføretaka har fått overført finansieringsansvaret for fleire legemiddel frå folketrygda i perioden Overføringa omfattar legemiddel der det er klart at både initiering, evaluering og avslutning av pasienten sin legemiddelbehandling blir gjort av lege i spesialisthelsetenesta, og der det er konkurranse mellom fleire legemiddel innanfor terapiområdet. Det blir føreslått å overføre finansieringsansvaret for fleire legemiddelgrupper i For nærare omtale blir det vist til Prop. 129 S ( ) Revidert Nasjonalbudsjett. - Kompensasjon av ideelle sine pensjonskostnader Regjeringa arbeider med å greie ut ein kompensasjonsordning for historiske pensjonskostnader og korleis dette kan bli gjort innanfor reglane om statsstøtte. Det blir vist til nærmare omtale av dette i Prop. 129 S ( ) Revidert Nasjonalbudsjett. - Organisering av eigarskapet til spesialisthelsetenesta Det blir her vist til NOU 2016: 25 om organisering og styring av spesialisthelsetenesta, og korleis staten bør innrette sitt eigarskap i framtida. Kvinnsland-utvalet såg på mange ulike problemstillingar i tillegg til styringsmodell. Regjeringa ønskjer å sjå desse i samanheng, og vil derfor gi ei samla framstilling av retning for den vidare oppfølginga i statsbudsjettet for Det vil då også bli lagt til rette for ein samla behandling i Helse- og omsorgskomiteen. For nærare omtale blir det vist til Prop. 129 S ( ). Budsjettopplegget for 2018 er venta å bli stramt og det er førebels ikkje lagt inn midlar ut over forsking, for å møte nye behov no. Dette er eit forhold som ein må vurdere når budsjettopplegget er klart og ein ser kva spelerom ein faktisk har. 6.4 Oversikt over inntektspostar som er fordelt utafor inntektsmodellen I tabellen under er det vist ein oversikt over inntektspostar som er fordelt utanfor modellen, eller er øyremerka tilskot frå staten: 10

82 *) Spesifikasjon av postar utanfor modell Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF Inntektsramme Helse Vest RHF Internt lab-/røntgenoppgjer Regional eining for rehabilitering ved alvorleg hovudskade Strukturtilskot Styrking av rusområdet samt overtaking av LAR LAR Helse Bergen Utskrivingsklare pasientar, uttrekk frå Haraldsplass Nevrokirurgisk verksemd PET-senter PET-skanner - endring refusjonssystem 1/7-14 (heilårseffekt) Pensjonskostnad (konsernbudsjettsaken) Reduksjon i pensjon Reduksjon i pensjon Reduksjon i pensjon RNB Tilskot til utdanning Kompetansetenester: Regionale kompetansetenester (NY FORDELING) Nasjonale kompetansetenester finansiert av rammen Tidlegare kompetansetenester overført til drift Tidlegare øyremerkte midlar frå HOD overført til ramma Radio Medico - medisinsk rådgivingsteneste for skip Regionalt tverrfagleg kompetansemiljø for astma og allergi Tilstadevakt - beredskap, Solabasen og Florø Kompetanse og nettverksbygging "Kropp og sjølvkjensle" - spiseforstyrring Pasienttransport Regional einig for pasientreiser utan rekvisisjon Finansiering Regional einig for pasientreiser utan rekvisisjon (pasientreisenøkkel) Regional vurderingseining for rehabilitering Utanlandsbehandlingar - overf. frå RHF Nye nasjonale behandlingstenester Helseradionett Døgntilbod øyeblikkeleg hjelp i kommunane 0 ME-poliklinikkar Stavanger og Bergen Utdanningsstillingar geriatri Legeambulanse Veiledningsordning for barn og unge med spiseforstyrelse Etablering av soningseining for dei under 18 år Narkotikaprogram med domstolskontroll Rusmeistringseining ved fengsla i Stavanger og Bergen System for innføring av nye metoder Helse-Atlas Fritt behandlingsvalg Somatikk Fritt behandlingsvalg Psykiatri/rus Uttrekk verksemdsoverdraging Bjørkeli Ny nasjonal teneste Pasient og pårørendeopplæring Barn som pårørende Bibliotektenester Helse Stavanger Pasientrapporterte data Kreftstrategi - Vardesenter og pusterom Drop outs Overføring pasienter frå Gulen (Bergen/Førde) Uttrekk MVA (basert på mva-kartlegging) Dagkirurgi Norfjordeid sjukehus SUM, basisramme fordelt utanfor modell SUM 11

83 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF SUM Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): Kompensasjon for arbeidsgivaravgift Kap Nasjonale kompetansetenester Kap Arbeidsmedisinsk avdeling (inkludert i "raskere tilbake") Kap Vidareutvikle avansert heimesjukehus for barn 0 Transporttilbod for psykisk sjuke Kap Sysselsettingstiltak - Vedlikehald Kap Forsøksordning tannhelseteneste 0 Forskottering MVA - ikke inntekt, balanseføres 0 Sum øyremerkte midlar frå HOD SUM, tildelt inntekt 2018 frå RHF Endring av inntektsramma til HF-a som følgje av gjestepasientoppgjer: Kostnad, eksternt gj.pas.oppgjer Fakturering av gjestepasientar andre regionar Kostnad, rus gjestepasientar (estimat) Kostnad, kjøp av kurdøgnplassar (estimat) Kostnad, kjøp frå Feiring (estimat) SUM, inntektsramme i HF-a Den samla nominelle inntektsveksten samanlikna mot budsjett 2018 ligg på 1,6 %. Tabellen under viser veksten på det enkelte helseføretak: Helse Helse Helse Helse Helse Vest Inntektsvekst 2018 vs 2017 Stavanger Fonna Bergen Førde RHF SUM Sum inntektsramme Sum inntektsramme Vekst i % 1,2 % 1,4 % 1,8 % 1,3 % 2,4 % 1,6 % Veksttala ovanfor er påverka av endringar i fleire budsjettpostar. Dette gjeld mellom anna sysselsettingsmidlar som ikkje er vidareført i førebels inntektsfordeling Midlar for å dekke pensjonskostnad blir heller ikkje prisjustert. Det er og usikkerheit rundt nokre øyremerka midlar som førebels ikkje er lagt inn i budsjettet. Veksten i RHF budsjettet heng saman med tekniske forhold knytt til nøytral MVA i 2017 samt re-etablering av reserven som og påverkar veksttalet for Det er og fleire budsjettpostar med tilhøyrande inntektsside som førebels ikkje er lagt inn. Dersom ein korrigerer for ovannemnde forhold på helseføretaksnivå blir veksten som følgjer: 12

84 Inntektsvekst 2018 vs 2017 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Sum inntektsramme Pensjon ikke prisjustert Korreskjon for tiltakspakke MVA effekt 1/ Vidareutvikle avansert heimesjukehus for barn Forsøksordning tannhelseteneste Korrigert grunnlag for sammenligning mot Inntektsramme Inntektsvekst i nominelle kroner justert for nye forhold Vekst i % justert for nye forhold 2,8 % 2,6 % 3,0 % 2,3 % Veksten skal då dekke inn ein estimert deflator på 2,4% samt aktivitetsvekst som i snitt ligg på 0,6%. Det er derfor viktig at føretaka allereie no i innleiinga på budsjettprosessen tar høgde for at det blir eit stramt budsjettopplegg for Resultatkrav 2018 Under sak 072/17 Langtidsbudsjett er det gitt ei nærare utgreiing av resultatkravet dei neste åra. Administrerande direktør tilrår følgjande resultatkrav i langtidsbudsjettet: Langtidsbudsjett Resultat pr. foretak Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest IKT Sjukehusapoteka Vest Helse Vest RHF Sum føretaksgruppa Helse- og omsorgsdepartementet har førebels ikkje stilt krav om overskot i føretaksgruppa. Samtidig står fleire av føretaka framfor store investeringar i dei nærmaste åra. For å klare å handtere investeringsprosjekta er føretaka avhengig av å skape eit solid resultat i dei komande åra. Sett i lys av dette, er utfordringa framleis stor. Dersom resultatkravet i åra framover ikkje blir innfridd vil dette ha konsekvensar for gjennomføringsevna på investeringsprosjekta. Det er derfor heilt nødvendig at helseføretaka har fullt fokus på gjennomføring av nødvendige 13

85 omstillingstiltak. Dersom det er tiltak som ikkje lar seg gjennomføre eller er tiltak som ikkje gjev tilstrekkeleg effekt, må helseføretaka finne andre tiltak i tillegg. Sjølv om tiltak som blir gjennomført seint på hausten ofte har liten effekt på resultatet, kan eit slikt tiltak gje ein svært god start på utfordringa det kommande budsjettåret. HF-a må styre verksemda på ein slik måte at nye tiltak blir etablert og gjennomført fortløpande etter behov, og ikkje berre i samband med budsjettarbeidet. Dei siste åra har Helse Vest satsa stort på utvikling innan IKT, og aktivitetsnivået i Helse Vest IKT og prosjektporteføljen har aldri vore større. Det er særs viktig at helseføretaka rettar fokus på endringar i prosesser og arbeidsdeling som kjem av ny teknologi for å kunne hente ut gevinstane i tida framover. Helse Bergen har i rullering av langtidsbudsjettet no føreslått eit lågare resultatnivå enn det som låg til grunn i førre langtidsbudsjett. Føretaket har gjennomgått investeringane på nytt og det er gjort eit revidert estimat for avskrivingar i langtidsperioden. Avskrivingsprofilen gir eit strammare driftsresultat men samtidig aukande likviditet til investeringar. Som ein følgje av dette har føretaket behov for å justere resultatkravet for å handtere drifta. Sum av resultat og avskrivingar skal likevel generere tilstrekkeleg kontantstraum til å finansiere investeringane. Med bakgrunn i dette ønskjer dei at resultatkravet for 2018 blir justert ned frå kr 190 mill. til kr 150 mill. Administrerande direktør vil med basis i resultatkravet som er lagt til grunn i sak 0??/17 Langtidsbudsjett tilrå at resultatkravet for 2018 blir sett som følgjer: Førebels Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav Dersom det i statsbudsjett 2018 blir lagt inn element som ikkje er fanga opp i denne saka, vil Helse Vest ta stilling til om det skal gjerast endringar i fastsetting av resultatkravet i samband med tildeling av endeleg inntektsramme Manglande resultat og effekt av tiltak i 2017 gjev eit tilsvarande auka krav om effektivisering i

86 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Stig Harthug/Tone Nordtveit Dale SAKA GJELD: 1. tertialrapport av overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 STYRESAK: 56/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen tek 1. tertialrapport av overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 til orientering. 2. Styret ber om å få ei statusorientering etter 2. tertial og oppsummering av måloppnåing for året som heilskap ved årsslutt i tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest»,

87 Oppsummering Risikovurderinga for styringsmål 1 om pasientryggleik Risiko for ikkje å oppnå delmåla er: Låg til moderat Helse Bergen følgjer dei føringar som blir gitt nasjonalt og regionalt. Pasienttryggleiksprogrammet er godt forankra i linja og er kjend blant leiarar og medarbeidarar i føretaket. Likevel betyr ikkje dette at det er ein etablert del av dagleg praksis. Det blir blant anna arbeidd med å forbetre rapportane, og det er ei tett oppfølging frå stab i aktuelle einingar. Risikovurderinga for styringsmål 2 og 5 om reduksjon i uønskt variasjon og ventetider samt innføring av standardiserte pasientforløp Risiko for ikkje å oppnå delmåla er: Låg til moderat Det blir blant anna arbeidd med å innføre verktøy som fortløpande kan monitorere måloppnåing av standardiserte pasientforløp. Tett oppfølging av dei einingane som kjem dårleg ut på enkelte kvalitetsindikatorar, er døme på eit anna tiltak. Risikovurderinga for styringsmål 3 om helse, miljø og tryggleik Risiko for å ikkje oppnå delmåla er: Moderat Det blir blant anna jobba med å styrkje det systematiske arbeidet for førebygging av vold og truslar om vold. Eit anna tiltak er retta mot tettare integrering av det systematiske HMT-arbeidet og pasienttryggleiksarbeidet. Risikovurderinga for styringsmål 4 om «den gylne regel» Risiko for ikkje å oppnå delmåla er: Moderat til høg Løpande økonomioppfølging, tett oppfølging av dei einingane som blir påverka av blant anna ny mottaksmodell, og kompetanseheving innan prioritering er døme på tiltak. Risikovurderinga for styringsmål 6 om antibiotikastyring Risiko for ikkje å oppnå delmåla er i 2017 er: Moderat Styringsmålet har eit langsiktig perspektiv. Forankring av antibiotikastyring i linja og kompetanseheving er døme på tiltak. Fakta Helseføretaka skal gjennomføre risikovurdering kvart år av minimum fire overordna styringsmål som skal følgjas særskilt opp gjennom året. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøtet den 7. desember 2016, fire felles mål med delmål for risikostyring i

88 (styresak 132/16). I tillegg har leiinga ved Helse Bergen valt to lokale styringsmål (styringsmål 5 og 6) med tilhøyrande delmål (styresak 06/17 O) Styringsmål Overordna styringsmål som skal risikovurderast for 2017, Helse Bergen HF. Delmål 1. Talet på skadar som kan bli unngått i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeidde i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. 5. Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedteken metodikk % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle)blir ført inn og følgd opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty. Styringsmål 1 er ei vidareføring frå 2015/2016 då dette er ein langsiktig strategi som framleis har høg prioritet. 3

89 Styringsmål 2 er basert på krav og føringar gitt gjennom oppdragsdokument og ei vidareføring frå 2016, men supplert med ei tilføying om uønskt variasjon. Styringsmål 3 er og ei vidareføring frå 2016, og definert med basis i styret i Helse Vest sitt ønskje om eit felles mål knytt til tryggleik for tilsette (protokoll frå styremøtet 4. februar 2015, sak 009/15). Styringsmål 4 tek utgangspunkt i at målet om «den gylne regel» samla sett ikkje fullt ut er innfridd, verken på føretaksnivå eller i regionen. Med bakgrunn i viktige innsatsområde og føringar valde Helse Bergen å ha lokale styringsmål som bidreg til å setje naudsynt fokus på arbeidet med å innføre standardiserte pasientforløp og antibiotikastyring. Kommentarar Overordna risikostyring av valde mål er eit verktøy som skal gje leiinga støtte til å identifisere, vurdere og handtere risiko for ikkje å nå mål. For kvart delmål er det identifisert faktorar eller forhold som kan hindre at måla blir nådd. Risikoen er vurdert med standard metodikk. Risikoreduserande tiltak er vist i tiltakstabell for kvart styringsmål. Fleire av måla har langsiktig perspektiv og det er tatt omsyn til kor langt ein meiner det er mogeleg å nå i inneverande år. Dei detaljerte risikovurderingane følgjer saka som vedlegg. Vurderingane er utført av breitt samansette arbeidsgrupper med kompetanse på dei områda måla gjeld. Forskings- og utviklingsavdelinga har ansvar for å koordinere arbeidet. I tråd med retningslinjene frå Helse Vest skal Helse Bergen rapportere om status frå 2. tertial og om måla er oppnådd ved slutten av året. Rapportane skal leggas fram for Føretaksleiinga og styret i Helse Bergen. Konklusjon Etter metode for risikostyring er ikkje styringsmåla uttømmande mål, men fokusområde for arbeidet til Helse Bergen i Måla må sjåast i samanheng med andre overordna føringar og strategiar for helsetenesta. 4

90 1. tertialrapport - overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 Fakta Helseføretaka skal årleg gjennomføre risikovurdering av minimum 4 overordna styringsmål som skal følgjast særskild opp gjennom året. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016, 4 felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16). I tillegg har leiinga ved Helse Bergen valt 2 lokale styringsmål(styringsmål 5 og 6) med tilhørande delmål(styresak 06/17 O). Overordna styringsmål som skal risikovurderast for 2017, Helse Bergen HF. Delmål Styringsmål 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. 5. Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedtatt metodikk % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle) vert innført og følgt opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty. 1

91 Gjennomføring Arbeidet med risikovurdering av dei valde styringsmåla er utført av arbeidsgrupper med komplementær kompetanse for kvart styringsmål. Forskings- og utviklingsavdelinga har ansvar for å koordinere og fasilitere arbeidet. Overordna risikostyring kan definerast som risikostyring i forhold til styringskrav og overordna mål, mens operativ risikostyring er knytt til verksemda sine jamne aktivitetar og daglege produksjon. Metoden legg opp til at ein operasjonaliserer styringsmåla i delmål, identifiserer risikoelement for kvart delmål (kritiske suksessfaktorar) som kan hindre måloppnåing, og risikovurderer desse. Resultatet av sannsynlegheit- og konsekvensvurderingane er uttrykt i risikomatrisene for kvart styringsmål. Risiko plassert i rød sone angir at det er stor risiko i forhold til å oppnå det enkelte delmålet og at det snarleg skal setjast i verk korrigerande tiltak for å oppnå delmålet. Havnar risikoen i gul sone må det vurderast om det skal setjast i verk korrigerande tiltak for å oppnå delmålet. Når dei risikoreduserande tiltaka gjennomførast er det ei forventning om at dette reduserer risiko. Ein må vurdere i neste omgang kva effekt tiltaka har hatt og om dei er tilstrekkelege for å oppnå måla.oversikt over pågåande og eventuelle forslag til nye risikoreduserande tiltak er samla i tiltakstabell for kvart styringsmål. Nokre av dei kritiske faktorane ber preg av å vere langsiktig arbeid og er gjerne ikkje løyst i inneverande år. For å få ei god oppfølging av risikoelementa gjennom året er det viktig at risikostyringa, og særleg vurdering av om tiltaka har effekt, blir integrert som ein løpande aktivitet på leiarmøta. 1 Styringsmål 1 Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Risikoelement for styringsmål 1, delmål 1 og 2 1. tertial 2. tertial Årslutt 1.1A Resultata frå innsatsområda synleggjerast ikkje i verksemd-rapporta S 1 K 4 (trygg kirurgi/trygg pleie/legemiddelsamstemming/sjølvmordfare) 1.1B Resultata frå innsatsområda er ikkje tema i nivå 2-3 leiarmøter S 1 K 3 1.1C Resultata frå innsatsområda følgjast ikkje opp av einingane S 3 K 4 1.2A Tiltaka i dei nye innsatsområda vert ikkje publisert og gjort kjend S 1 K 4 1.2B Manglande tverrfagleg operasjonalisering av tiltaka S 1 K 3 1.2C Teknisk løysing for elektroniske rapportar for dei nye innsatsområda er ikkje på plass S 1 K 3 Status styringsmål 1, delmål 1 Innsatsområdet «Trygg kirurgi» har ein stabil positiv utvikling og føretaket er godt på vei mot måloppnåing, i snitt mellom %. Innsatsområdet vert rapportert i verksemdrapporten og det er stort fokus i leiinga og i fagmiljøa. For innsatsområdet «Trygg pleie» er det derimot større variasjon mellom einingane. Det er særlige utfordringar knytt til dokumentasjon i DIPS. Ved nokre avdelingar har ikkje registreringspraksisen høg nok prioritet og det er fortsatt utfordringar med registreringa på helg og heilagdagar. «Trygg pleie» rapporterast også i verksemdrapporten. For innsatsområdet «Legemiddelsamstemming» er Mottaksklinikken pilot. Det planlagde regionale prosjektet innan legemiddelsamstemming blei ikkje gjennomførd som planlagt. «Legemiddelsamstemming» og «Vurdering av sjølvmordsfare» rapporterast ikkje p.t i verksemdsrapporten. For området «vurdering av sjølvmordsfare» rapporterast det regionalt i Skjemaet/verktøyet som brukas i denne vurderinga er under revidering regionalt. Dette arbeidet skal være klart i løpet av sommer/hausten Det pågår eit prosjekt for å justere verksemdrapporten og det er sikra at rapportering frå pasienttryggleiksprogrammet vert ivaretatt. Det blir lagt fram resultat i nivå 2-3 møter på «Trygg pleie» og «Trygg kirurgi». Psykiatri/rus - kriseplan og sjølvmordsvurdering har vore tema ved nokre av dei siste møtene. Legemiddelsamstemming blir ikkje lagd frem p.t i nivå 2-3 møte. I desse leiarmøta er pasienttryggleik fast på agendaen gjennom at administrerande direktør inviterer dei kliniske einingane til å presentere dei gode historia som ein kan lære av på tvers. 1 Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest 2

92 Innsatsområda blir følgd opp i varierande grad i nivå 2 einingane. Stab tilbyr support/fasilitering. Nokre avdelingar tilbyr i periodar dagleg oppfølging frå stab på områda Trygg pleie,trygg kirurgi og på områda innan rus/psykiatri. Spørsmål om pasientsikkerhet og programmet inngår i dei interne systemrevisjonane. Det er knytt utfordringar til å få presise datauttrekk frå Styringsportalen som speglar målgruppa i tilstrekkeleg grad. Føretaket er avhengig av den regionale samhandlinga for å ha kontroll med dette. Pasienttryggleikskoordinator jobbar kontinuerleg med å forbetre rapportene. Presise rapporter har stor betyding for dei enkelte einingars oppfølging av innsatsområda. Programmet er godt forankra i linja og kjend blant leiarar og medarbeidarar i føretaket, likevel betyr ikkje dette at det er ein etablert del av daglig praksis. Status styringsmål 1, delmål 2 Dei nye innsatsområda for føretaket er «Tidlig oppdaging av forverra tilstand» og «Sepsis i mottak». Innsatsområdet «Sepsis i mottak» er starta og fagmiljøa er involvert. Det føreligg planar for oppstart av innsatsområdet «Tidlig oppdaging av forverra tilstand» i mai Tverrfaglege team er etablert for begge desse innsatsområda. Når det gjeld elektroniske rapportar blir det for innsatsområdet «Sepsis i mottak» registrert i akuttdatabasen og det blir tatt ut lokale rapporter. Ein venter på regional oppfølging. For innsatsområdet «Tidlig oppdaging av forverra tilstand» finnes det ikkje p.t elektroniske løysning for rapportar, men ved innføring av Meona vil det komme muligheiter for rapportering. Tiltakspakke styringsmål 1 Det visast til punkt 3.3 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 2, og avdelingsvise styringsdokument punkt 2 om Pasientsikkerhet og kvalitet 3 Tiltak delmål 1og 2 Tiltaksansvarleg 1. Oppfølging, veiledning og undervisning til dei Pasientsikkerheitskoordinator kliniske einingane. Nokre store einingar vil få ekstra oppfølging. 2. Styrke samarbeidet mellom regionalt datavarehus FoU-avdelinga, fagdirektør og pasientsikkerheitskoordinator 3. Oppfølging av ny verksemdsrapport FoU-avdelinga, fagdirektør 4. Følgje opp kommunikasjonsplan Pasientsikkerheitskoordinator Kontinuerleg kommunikasjon mellom pasientsikkerheitskoordinator og nivå 2 Jamn publisering av nyhetssaker 5. Kompetanseheving i høve til bruk av skjema i DIPS Pasientsikkerheitskoordinator følgjer opp Sak til superbrukerforum DIPS Undervisning av aktuelt personell 6. Oppfølging av resultata frå innsatsområda Nivå 3 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 1.1C Liten Svært liten 1.1B, 1.2B, 1.2C 1.1A, 1.2A Tabell 1. Samla risikobilete for styringsmål 1 2 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 3 Avdelingsvise styringsdokument 3

93 Styringsmål 2 Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. Risikoelement for styringsmål 2, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 2.1A. Faglege retningslinjer og beskriving av dei standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent for dei tilsette, og finst ikkje lett tilgjengeleg S: 1 K :3 2.1B. Standardiserte pasientforløp vert ikkje fortløpande monitorert mtp. måloppnåing (ref. m.a. pakkeforløp for kreft). 2.1C. Føretaket har ikkje forløpseigarar og - ansvarlege som følgjer opp kvart standardiserte pasientforløp i tråd med rollebeskrivinga. 2.2A. Tal på ventetider og kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet vert ikkje regelmessig gjort kjent for dei tilsette, og er ikkje lett tilgjengeleg. 2.2B. Tal på ventetider og kvalitet for eigne einingar vert ikkje fortløpande monitorert og ikkje gjort kjent i organisasjonen 2.2C. Einingane med høg ventetid vert ikkje følgt opp av det lokale Alle møter prosjektet med tanke på tiltak for å betre på forholda. 2.2D. Einingane med dårleg skår på kvalitet vert ikkje følgt opp med tanke på tiltak for å betre på forholda. 2.3A. Einingane i sjukehuset opplever at tiltaka i Alle møter prosjektet ikkje betrar høva for planlegging og koordinering av tenestar i føretaket 2.3B. Pasientane opplever at dei ikkje får rask vurdering av tilvising og tildelt time, samt at det vidare forløpet ikkje er godt koordinert 2.3C. Informasjon og kommunikasjonskanalar som skal bidra til at fleire pasientar møter til time ved sjukehuset er dårleg eller manglar S: 3 K: 3 S: 2 K 3 S: 2 K: 2 S: 2 K: 2 S: 1 K: 3 S: 1 K: 3 S:2 K:3 S:2 K:3 S:1 K:3 Status styringsmål 2, delmål 1 Faglege retningslinjer blir fortløpande gjort kjent i organisasjonen, og er tilgjengeleg på Helsedirektoratet sine sider. Når det gjeld standardiserte pasientforløp blir og desse gjort kjent for dei tilsette. Nokre finst lett tilgjengeleg, mens andre er meir vanskeleg å få fatt i. Pågåande aktivitetar som vil betre situasjonen er eit prosjekt knytt til styrande dokumentasjon i føretaket, men og arbeid med mal for korleis standardiserte pasientforløp skal dokumenterast i Elektronisk kvalitetshandbok (EK), og korleis ein kan gjere informasjon om faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp lett tilgjengeleg på føretakets intranett. Vi får månadlege data frå Norsk pasientregister (NPR), som syner i kor stor grad vi oppnår målsettingane for pakkeforløp for kreft. Tala blir distribuert til alle dei kliniske einingane, rapportert til styret og gjennomgått på nivå 2-3 møta i føretaket. Andre standardiserte pasientforløp blir målt meir på ad-hoc basis pt. Som del av føretakets satsing på pasientforløp blir det arbeid med å innføre verktøy som fortløpande kan monitorere måloppnåing av standardiserte pasientforløp. 4

94 Det er utpeikt forløpeigarar og -ansvarlege for alle pakkeforløp. Det same gjeld og for kvart standardiserte pasientforløp som er gjort kjent i organisasjonen. Oversikt finst på eigen stad på føretakets intranett. Det kan likevel vere ei utfordring knytt til om forløpseigarane og dei ansvarlege følgjer opp det ansvaret dei har knytt til sine roller. Status styringsmål 2, delmål 2 Tal for kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet er gjort kjent på nettsidene til Helsedirektoratet. Desse tala blir og presentert tertialvis på nivå 2-3 møte og for styret, men er ikkje lett tilgjengeleg og gjort kjent for dei tilsette i føretaket. Tal på ventetider for eigne einingar vert fortløpande monitorert og gjort kjent i organisasjonen gjennom styringsportalen til Helse Vest, i eigne webrapportar og på nivå 2-3 møta i tillegg. Det same gjeld og for enkelte kvalitetsindikatorar, men her kan føretaket bli betre. Gjennomsnittleg ventetid for føretaket ligg samla sett under det nasjonale kravet på 60 dagar, men nokre einingar har lengre ventetid enn det. Dei einingane med høge ventetider blir følgd opp gjennom Alle møter prosjektet. Samla sett kjem føretaket godt ut når det gjeld skår på kvalitet, men for enkelte indikatorar kan skåren bli betre. Dei einingane som kjem dårleg ut vil bli følgt opp tettare både av føretaksleiinga og av FoU-avdelinga. Status styringsmål 2, delmål 3 Alle einingar i sjukehuset opplever ei nedgang i talet på konsultasjonar kor pasientane ikkje møter. Det er eit resultat av ulike tiltak og gjev ein meir føreseieleg kvardag for dei tilsette. Det gjev og rom for å handsame fleire pasientar utan auke i personell. Betre verktøy for å planlegga arbeidsoppgåver bidreg til betre høve for å planlegge og koordinere tenestene i føretaket, men ikkje minst ei betre tilgjengeleg oversikt over kva for oppgåver dei tilsette har til ei kvar tid. Dei fleste pasientane opplever at dei får rask vurdering av tilvising og tildelt time. Samla sett har føretaket no ei gjennomsnittleg vurderingstid på 3,7 dagar, og 82 % av pasientane fekk tildelt time innan 10 dagar i første tertial av Det er likevel nokre einingar som framleis kan betra praksisen sin, og føretaket kan samla sett bli betre på å koordinere forløpet frå det tidspunktet pasientane kjem til sin første konsultasjon. Arbeidet med standardiserte pasientforløp vil kunne bidra til ei betring på området. Langt fleire pasientar møter til time enn for 4 år sidan. I 2016 var det 4,8 % (37 685) av pasientane som ikkje møtte til time. I 2013 var det 6,9 % (39 074) som ikkje møtte til time. I same periode har det vore ein stor vekst i talet på polikliniske konsultasjonar i føretaket. Pasientane har fått nye kommunikasjonskanalar og betre tilgang på informasjon om både timar, utgreiing og behandling gjennom Vestlandspasienten.no og andre delprosjekt. Det er etablert gode varslingsordningar per sms, innkallingsbreva er forenkla og det er lettare for pasientane å nå føretaket på telefon. Alle møter held på med å vidareutvikle funksjonalitet for Vestlandspasienten.no slik at pasientane vil få meir og betre informasjon, og verta meir sjølvhjelpte. Pilotering av delprosjektet Mitt timeval vil mellom anna gje pasienten større medverking i val av tidpunkt for time. Andre delprosjekt vil legga til rette for at det blir lettare å finna fram på sjukehuset og etablere sjølvbetjeningsløysningar for pasientane når det gjeld registrering av oppmøte og betaling for konsultasjon. Tiltakspakke styringsmål 2 Det visast til punkt 3.1 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 4, og avdelingsvise styringsdokument om pasientforløp og prosess. 5 Tiltak delmål 1, 2 og 3 1. Sikre at oversikt over forløpseigarar og -ansvarlege fortløpande haldast oppdatert, og at informasjonen finst i EK og på føretakets intranett. 2. Sikre at forløpseigarar og ansvarlege følgjer opp sitt ansvar i tråd med rollebeskrivinga. 3. Legge til rette for at tal på ventetider og kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet vert gjort Tiltaksansvarleg FoU-avdelinga,Seksjon for helsetenesteutvikling fylgjer dette opp i samarbeid med kommunikasjonsavdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling fylgjer dette opp 1-2 gonger per år. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling har ansvar for å følgje opp dette i samarbeid med 4 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 5 Avdelingsvise styringsdokument 5

95 kjent for dei tilsette kvart tertial, og at slike tal og ev. analysar finst lett tilgjengeleg på intranett. 4. Gjere tal på kvalitet lettare tilgjengeleg i både verksemdsrapporten til styret og på interne og/el. regionale webrapportar. 5. Etablere og gjennomføre delprosjektet Optimal timetildeling for dei einingane som har lengst ventetider. 6. Følgje opp og støtte dei einingane som har lav skår ift. tilsvarande einingar ved andre regionssjukehus for å betre på tilhøva. 7. Einingar med vesentlig potensial for betring av praksis knytt til rask vurdering av tilvising og tildelt time følgjast opp. kommunikasjonsavdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling Det lokale Alle møter prosjektet har ansvar for å følgje opp dette Føretaksleiinga i samarbeid med FoU-avdelinga Det lokale Alle møter prosjektet har ansvar for å følgje opp dette Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 2.1B, Liten 2.2A, 2.2B 2.1C,,2.3A, 2.3B Svært liten Tabell 2 Samla risikobilete for styringsmål 2 2.1A, 2.2C, 2.2D,2.3C Styringsmål 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. Delmål 2 er ein føresetnad for delmål 3 og i prosessen med risikovurderinga ser ein at tiltaka også vil gjelde for begge delmåla. Dei same risikoelementa/suksessfaktorar blir derfor vurdert for delmål 2 og 3. Ein viktig faktor som ein må nemne er at dersom delmål 2 innfriast kan ein og forvente ei auke i meldte tilsetteskader. Dette betyr ikkje at ein i realiteten har fleire skader men at ein oppnår ei auka merksemd rundt temaet. Ei viktig effekt av ei auke i meldingar er å bruke læringa frå hendingane og dermed førebyggje at liknande hendingar gjenteke seg. Risikoelement for styringsmål 3 delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 3.1A «HMS-strategi for føretaksgruppa i HV» integrerast ikkje i HUS sitt S: 3 K: 2 HMS-arbeid 3.1B Medarbeidarar og leiarar er ikkje kjent med «HMS-strategi for S: 2 K: 3 føretaksgruppa i HV» og HMS-måla for Helse Bergen 3.1C Manglande vidareutvikling og implementering av systematisk S: 3 K: 4 førebygging av vald og truslar særskilt innan somatikk 3.2/3A Det er ikkje openheit i foretaket om å melde uønskte hendingar S: 3 K: 4 3.2/3B Medarbeidarar og leiarar nyttar ikkje uønskte hendingar til S:3 K: 4 forbetring og læring 3.2/3C Medarbeidarar og leiarar er ikkje trygge på kva som skal meldes S: 3 K: 4 som uønskte hendingar her under vald og truslar mot tilsette og tilsetteskadar 3.2/3D Tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette S: 3 K: 2 nyttast ikkje til læring i foretaket 6

96 Status styringsmål 3, delmål 1 HMS strategien til Helse Vest er integrert i HUS sitt HMS-arbeid. Det blir arbeidd med å få til tettare samarbeid/integrering mellom det systematiske pasientsikkerheitsarbeidet og det systematiske HMS-arbeidet. I strategi for føretaksgruppa er det spesifisert at vi har ein kultur der HMS og pasienttryggleik er ein del av same sak, der begge til saman bidrar til ein god HMS kultur og god pasienttryggleik, og speglar kvalitetskulturen i føretaksgruppa. Integrering mellom HMS og pasienttryggleik er også ei tydelig føring i styringsdokumentet. Det er bestemt at det frå 2018 skal gjennomførast ei felles nasjonal kartlegging innan pasienttryggleik og HMS. Resultata frå desse kartleggingane må nyttast i vidare utviklingarbeid. Det pågår utviklingsarbeid innan fleire områder der pasienttryggleik og HMS arbeid blir sett på i samanheng; døme på dette er rapporteringsrutinar, revisjonsarbeid og verktøy for risikovurderingar. Dei nye HMS-måla er ved rapporteringstidspunktet ikkje godt nok kjende for medarbeidarar og leiarar. Nye mål blir formidla i undervisning, blant anna HMS-leiarkurs og verneombodskurs. Arbeidet med å vidareutvikle og implementere systematisk førebygging av vald og truslar, særskilt innan somatikk vil fortsette i Plan for vidareføring av arbeidet med vald og truslar er utarbeidd og handsama i FAMU og understøttar nye krav relatert til vald og truslar i dei reviderte forskrifter gjeldande frå Status for styringsmål 3, delmål 2 og 3 Openheit for å melde er ein del av føretaket sine HMS-mål. I all kommunikasjon frå leiing og stab relatert til teamet er det viktig at forventinga om at uønskte hendingar skal meldast er tydelig. Erfaring tilseier at det er ein viss underrapportering av hendingar. Funn frå interne systemrevisjonar også i 2016/2017 viser dette. Det er ulik terskel i einingane for kva ein melder når det gjeld tilsetteskadar, vald og truslar mot tilsette. HUS har prosedyrar og retningsliner i dokumentstyringssystemet, og informasjon er gjort tilgjengeleg via intranett. Det blir undervist i tematikken på HMS-kurs til leiarar, verneombod og AMU-medlemmar, uønskte hendingar er tema på internrevisjonar, det rapporterast i verksemdsrapporten og er jamleg tema i FAMU. Når det gjeld å bruke uønskte hendingar til læring i foretaket er det variabelt korleis dette blir følgt opp i dei einskilde einingar. Uønskte hendingar blir behandla i FAMU kvartalsvis. HMS-senteret sin årsrapport for 2016 visar at 21 av 28 nivå 2 einingar har uønskte hendingar som fast agenda på AMU møter. Det blei i ved årsskiftet utarbeida ein ny plan for arbeid mot vald og truslar i sjukehuset. Å hindre at medarbeidarar blir utsatt for stikk, sprut og kuttskade («stikkskade») med fare for smitte er viktig for å hindre tilsettskade. I tillegg til hendingar relatert til vold og truslar er «stikkskader» den kategorien tilsetthendingar som det tradisjonelt er blitt registrert flest av ved HUS. Stikkande/skjærende utstyr som kan forårsake skade eller infeksjon frå biologiske faktorar er i stor grad blitt bytta ut med utstyr som har beskyttingsmekanisme, der slikt utstyr er egna for formålet. Tiltakspakke for styringsmål 3 Det visast til punkt 3.3 om pasientsikkerhet og kvalitet og 4.2.3, vald og truslar mot helsepersonell i Styringsdokumentet Helse Bergen HF, og avdelingsvise styringsdokument punkt 2.1 om Pasientsikkerhet og kvalitet 7 og Helse Bergen sine HMS-mål. Tiltak delmål 1, 2 og 3 Etablere plan for læring på tvers av nivå 2 einingane Oppfølging av handlingsplan for uønskte hendingar Indikatorutvikling meldekultur og kvalitet på sakshandsaming Gjennomføre kommunikasjonsplan; Nyhendessak på leiarportalen Visualisering av systematisk HMS-arbeid Prioritere ressursar både til planlegging/gjennomføring av arbeidet med vold og truslar om vold Tiltaksansvarleg PO/FoU FoU FoU/PO HMS-senteret PO Nivå 2/3 6 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 7 Avdelingsvise styringsdokument 7

97 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 3.1A, 3.2/3D 3.1C,3.2/3A, 3.2/3B, 3.2/3C Liten 3.1B Svært liten Tabell 3. Samla risikobilete for styringsmål 3 Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. For styringsmål 4 er det vurdert at risikoelementa for delmål 1 og delmål 2 er dei same. Risikoelement for styringsmål 4, delmål 1 og 2 1. tertial 2. tertial Årslutt 4.1A Ikkje fortløpende tilpassing til endra inntekt S: 3 K: 3 4.1B ISF-inntekt i DPH stimulerer ikkje til økt aktivitet og økt antall S: 1 K: 4 årsverk/økte kostnader 4.1C Mottaksmodellen medfører ikkje reduserte kostnadar i somatikk S: 4 K:2 4. 1D Auke i kostnadskrevjande behandling i somatikk S: 4 K:4 Status styringsmål 4, delmål 1 og 2 Føretaket har lågare inntekt innan somatikk første kvartal enn budsjettert og dette krev tilpassing på kostnadssida innan somatikk. Døme på fortløpande tilpassing kan vere lågare forbruk på ekstravakter, legemidlar og medisinske forbruksvarar. Dersom somatiske einingar klarer å tilpasse seg reduserte inntekter vil dette verke positivt på måloppnåing, og gje relativt større vekst innan psykisk helsevern. DPH har høgare inntekt enn budsjettert. ISF inntekt kan dekke opp for nye stillingar som aukar kostnadane i DPH. Mottaksmodellen inneber store omleggingar for mange einingar, og kan medføre auka kostnad/pukkelkostnader i ein overgangsfase. Kostnadssida vil gå opp med omsyn til nye godkjente metodar/ auke i høgspesialisert dyr behandling innan somatikk blant anna for MS (beinmargstransplantasjon) og behandling innan kardiologi (TAVI, mitraclip,ecmo). I tillegg er det en sentralisering av kompleks medisinsk behandling(ortopediske infeksjonar, kreftbehandling, avansert kirurgi) i regionen. Ein kan forvente ei auke i kostnadskrevjande behandlingar. Dette er ein uforutsigbar kostnad som er knytt til spesialistkompetanse i føretaket. Det er moderat til høg risiko for ikkje å oppnå delmåla om høgare kostnadsvekst og høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk i Tiltakspakke for styringsmål 4 Det visast til punkt 3.2 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen 8 og avdelingsvise styringsdokument same punkt. Tiltak delmål 1og 2 Tiltaksansvarleg 1. Løpende økonomioppfølging og sikring av korrekt Økonomiavdelinga i samarbeid med den koding. enkelte nivå2/3-eining. 2. Tett dialog med einingar som påverkas av omleggingar i Økonomiavdelinga og Personalavdelinga forbindelse med ny mottaksmodell, både budsjett og personalplanlegging. 3. Kompetanseheving i prioritering FoU-avdelinga 8 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 8

98 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor 4.1B 4.1D Moderat 4.1A Liten 4.1C Svært liten Tabell 4. Samla risikobilete for styringsmål 4 Styringsmål 5 Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedtatt metodikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle) vert innført og følgt opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Risikoelement for styringsmål 5, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 5.1A. Faglege retningslinjer og beskriving av dei S: 1 K :2 standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent for dei tilsette, og finst ikkje lett tilgjengeleg (jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.1B. Standardiserte pasientforløp vert ikkje S: 3 K: 3 fortløpande monitorert mtp. måloppnåing (ref. m.a. pakkeforløp for kreft).( jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.1C. Føretaket har ikkje forløpseigarar og -ansvarlege S: 2 K: 3 som følgjer opp kvart standardiserte pasientforløp i tråd med rollebeskrivinga. (jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.2A. Kurs i standardiserte pasientforløp er ikkje S: 1 K: 3 tilgjengeleg for medarbeidarar som skal arbeide med innføring av slike forløp 5.2B. Metodikk og verktøy knytt til utarbeiding og S: 1 K:3 innføring av standardiserte pasientforløp er ikkje tilgjengeleg for alle tilsette 5.2C. Standardiserte pasientforløp vert ikkje målt ved S: 2 K:3 hjelp av eigna verktøy 5.2D. Det er ikkje etablert tilstrekkeleg kapasitet av S: 2 K :3 rettleiarar som kan hjelpe klinikken i arbeidet med standardiserte pasientforløp 5.3A. Styringskravet om å utarbeide fleire S:2 K: 3 standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent i føretaket og er ikkje godt forankra i leiargruppene på både nivå 2 og B. Føretaket og dei ulike kliniske einingane har ikkje S: 2 K: 3 ei klar oppfatning av kva pasientgrupper ein bør utarbeide standardisert pasientforløp for. 5.3C. Dei kliniske einingane opplever ikkje at standardiserte pasientforløp er eit nyttig verktøy for betre utgreiing og behandling i føretaket. S:2 K:3 Status for styringsmål 5, delmål 1 Kurs i standardiserte pasientforløp er utarbeidd og gjennomført to gonger i vinter. Vidare vil det bli gjennomført 1-2 kurs til før sommaren, samt 2-3 kurs til hausten. Metodikk og verktøy knytt til innføring av standardiserte pasientforløp er utarbeidd og tilgjengeleg, og handbok i standardiserte pasientforløp vert revidert. 9

99 Status for styringsmål 5, delmål 2 Det er etablert ein database med forløpsdata frå ulike fagsystem slik at ein kan følgje pasientar og pasientgrupper gjennom forløpa, men det finst pt. ikkje noko eigna verktøy for å visualisere målingane for dei ulike forløpa. Føretaket og Helse Vest IKT samarbeider difor om å teste ut eit mogleg verktøy (esp) som er utvikla i Helse Midt- Norge av deira IKT-selskap Hemit for å monitorere pasientforløp i deira region. So langt har etterspørselen etter rettleiarar for standardiserte pasientforløp blitt dekt. Dersom etterspørselen aukar utover dagens nivå, er det usikkert om ein har tilstrekkeleg kapasitet. Seksjon for helsetenesteutvikling har pt. 4 medarbeidarar som fylgjer opp ulike forløpsprosjekt i delar av stillingane sine. Andre stabs-einingar i føretaket vil og kunne bidra med dekke etterspørsel etter rettleiarar, og det pågår difor dialog omkring korleis ein totalt sett kan sikre tilstrekkeleg kapasitet. Status for styringsmål 5, delmål 3 Styringskravet er godt kjent i organisasjonen, og godt forankra i leiargruppene. Gode historier om innføring av standardiserte pasientforløp vert formidla gjennom ulike kanalar i føretaket, mellom anna på nivå 2-3 møta. Føretaksleiinga prioriterte hausten 2016 nokre pasientgrupper ein skulle starte å utarbeide standardiserte pasientforløp for. Når desse etter kvart vert ferdigstilt, vil det vere naudsynt å gjere ei ny prioritering ut frå ein felles policy om kva for pasientgrupper ein antar har mest nytte av å få innført standardiserte pasientforløp for. Kriteria for val av slike pasientgrupper er: Vanleg: Det vil seie pasientgruppene med flest pasientar, og kor ein gjennom standardisering av forløpet kan få betre kontroll på driftsforhold som kapasitet og økonomi. Viktig: Det vil seie pasientgrupper med tidskritisk behandling, og kor ein gjennom standardisering av forløpet kan få betre faglig behandlingsresultat knytt til dømevis dødelighet, sykelighet el. sekundærforebygging Vanskeleg: Det vil seie pasientgrupper med komplekse forhold kor ein gjennom standardisering av forløpet kan gi ei betre heilskapleg behandling knytt til dømevis kvalitet og service. Det ser ut til at dei kliniske einingane i større grad en tidligare opplever standardiserte pasientforløp som eit nyttig verktøy for å betre utgreiing og behandling i føretaket. Det er viktig at resultat frå ulike forløpsprosjekt og forskingsresultat på standardiserte pasientforløp vert gjort kjent i føretaket. Tiltakspakke for styringsmål 5 Det visast til punkt 3.1 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 9, og avdelingsvise styringsdokument om pasientforløp og prosess. 10 Tiltak delmål 1,2 og 3 Tiltaksansvarleg 1. Ferdigstille revisjon av handbok i standardiserte FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling. pasientforløp. 2. Gjere metodikk og verktøy lett tilgjengeleg for alle tilsette på ein eigen stad på intranett 3. Innføre eigna verktøy for visualisering av målingar for standardiserte pasientforløp, slik at forløpa kan målast. 4. Dei kliniske einingane må identifisere kva for standardiserte pasientforløp dei vil utarbeide. 5. Føretaksleiinga må prioritere kva for forløp stabane først og fremst skal fylgje opp arbeidet med hausten FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling er ansvarleg for dette i samarbeid med Kommunikasjons-avdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling har ansvar for dette i samarbeid med Helse Vest IKT. Det vil vere dei ulike nivå 2 leiarane som er ansvarlege for at dette vert gjort. Seksjon for helsetenesteutvikling vil støtte nivå 2 einingane med evt. frekvensanalyser knytt til kva for pasientgrupper som er mest vanlege. Føretaksleiinga og FoU-avdelinga. 9 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 10 Avdelingsvise styringsdokument 10

100 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 5.1B, Liten 5.1C, 5.2C, 5.2D 5.3A, 5.3B, 5.3C Svært liten 5.1A 5.2A, 5.2B, Tabell 5. Samla risikobilete for styringsmål 5 Styringsmål 6 30 % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty. Risikoelement for styringsmål 6, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 6.1A Antibiotikastyring er ikkje forankra i linjeleiinga og haldast ikkje S:3 K:4 på agendaen over tid 6.1B Dei kliniske einingane har ikkje kompetanse innan S:3 K:4 forbetringsarbeid og prioriterer ikkje dette 6.1C Antibiotikastyring sjåast ikkje på av klinisk personell som trygt S:3 K:4 for pasientane og heller ikkje mogeleg og gjennomføre 6.2A Diagnosebasert beslutningsstøtte for antibiotika vert ikkje S:2 K:4 prioritert i utvikling av programvaren for Meona 6.2B Personell på seksjon for e-helse, i kliniske einingar og A-team S:3 K:4 er ikkje tilgjengeleg for utviklingsarbeidet 6.2C Diagnosebasert beslutningsstøtte for antibiotikabruk leggast S:2 K:4 ikkje til rette slik at det opplevast arbeidssparande og nyttig for klinisk personell 6.3A Antibiotikabruk basert på forbruksrapportar(innkjøpsdata) S:1 K:4 synleggjerast ikkje månadleg i Styringsportalen 6.3B Utvikling av antibiotikarapportar basert på forskrivingsdata frå elektronisk kurve vert ikkje prioritert S:4 K:2 Status styringsmål 6, delmål 1 Antibiotikastyring er godt forankra hos sjukehuset si øvste leiing. Mandatet for arbeidet er forankra i linjeleiinga, men det er knytt usikkerheit til kor god forankringa er på det operasjonelle nivået. Det er døme i føretaket på at arbeidet med antibiotikastyring er godt i gang, for eksempel Voss sjukehus. Sjå vedlegg 1 for oversikt over utviklinga i forbruket av antibiotika sidan Kommunikasjonsplan er utarbeida og er eit av tiltaka for å styrkje forankringa. Pasienttryggleiksprogrammet og Smittefritt har gitt enkelt einingar kompetanse innan forbetringsarbeid. Enkelte farmasøytar har også fått denne kompetansen gjennom arbeidet i Smittefritt. Det er likevel vesentleg mangel på denne kompetansen generelt i føretaket. Farmasøytar i Avdeling for farmasøytiske tenester ved sjukehusapoteket har prioritert arbeid med antibiotikastyring i sine årsplanar for Om og korleis dei kliniske einingane prioriterer forbetringsarbeid er ukjent. Helse Vest har etablert utdanning i forbetringsmetodikk og leiinga oppmuntrar til deltaking frå klinisk personell. Føretakets helsearbeidarar har tiltru til at det er trygt å drive med antibotikastyring, likevel kan det vere utfordrande å behandle etter retningslinja når ein står overfor den einskilde pasient. Antibiotikateamet på Voss sitt arbeid har vist at det er praktisk mulig å nå målet om 30 % reduksjon i bruken av breispektra antibiotika. Desse resultata er publisert i føretaket, samt i lokale og nasjonale media. 11

101 Status styringsmål 6, delmål 2 Diagnosebasert beslutningsstøtte for Meona skal forankrast regionalt. FoU-avdelinga ved Antibiotikateamet er pådrivar for denne prosessen. Det er tidlegare utarbeidd forslag til diagnosebasert beslutningsstøtte i Meona, men dette arbeidet har stått stille siste åra. I følgje seksjon for e- helse ved FOU-avdelinga forventast det at det vil ta inntil 2 år før diagnosebasert beslutningsstøtte er tilgjengeleg i Meona. Antibiotikastyring har høg prioritet i føretaket, og er eit av satsingsområda i styringsdokumentet frå Helse Vest for 2017 og i føretakets avdelingsvise planar for Utviklingsarbeidet for diagnosebasert beslutningsstøtte er ei sentral oppgåve for Antibiotikateamet. Ein har kjennskap til at leiinga ved Lungeavdelinga er opptatt av diagnosebasert beslutningsstøtte for antibiotikabruk, men det er usikkert korleis dei andre kliniske einingane stiller seg til dette p.t. Tilgjengelegheit av personell til utviklingsarbeidet er avhengig av den regionale leiinga si prioritering i arbeidet. Status styringsmål 6, delmål 3 Data som er tenkt inn i Styringsportalen er basert på salsdata frå sjukehusapoteket, altså kva den enkelte eining har kjøpt inn av antibiotika kvar månad. Dette viser ikkje alltid kva som er brukt av antibiotika same månad. Nokre einingar kjøper inn større mengder og bestiller sjeldan og vil då bruke av lageret i en lengre tidsperiode enn den månaden det er kjøpt inn. Innkjøpsdata vil heller ikkje beskrive kor mykje som eventuelt blir kassert på grunn av utgått dato (dette er truleg lite på einingar som bruker mykje antibiotika, og ein større feilkjelde der det brukast lite) og heller ikkje noko om kor mykje som eventuelt blir kassert fordi det blir brukt ein liten del av det som er i pakningane (eks til barn som ikkje skal ha same dose som vaksne). Pt ligg slike data ute (oppdatert årleg pr nivå 2- eining) på fylgjande nettside. Sjå vedlegg 1 for forskjellar mellom nivå 2-einingane når det gjeld forbruk. Data frå Meona vil beskrive faktisk bruk, og kan potensielt i tillegg gje informasjon om kva for indikasjon det er gitt for. I tillegg vil ein få data om kor mange doseringar, varigheit av behandlinga og anna som kan gje moglegheit til å vurdere om behandlinga er i tråd med retningslina. Det er vedtatt regionalt at forbruksrapportar skal tas inn i Styringsportalen, men det er usikkert kor lang tid det vil ta før dei vert tilgjengeleg. Det er og starta dialog med eininga som skal utvikle rapportar frå Meona. Tiltakspakke for styringsmål 6 Det visast til punkt 3.3 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 11, og avdelingsvise styringsdokument om kvalitet og pasientsikkerhet. 12 Tiltak for delmål 1, 2 og 3 Tiltaksansvarleg 1. Gjennomføre kommunikasjonsplan FOU/Seksjon for pasientsikkerhet 2. Gjennomføre kurs for farmasøytar FOU/Seksjon for pasientsikkerhet 3. Sørgje for tilstrekkeleg personale med Nivå 2/linjeleiinga forbetringskompetanse, og ha oversikt over desse 4. Etablere kunnskapspakke rundt bruk av retningslina FOU/ Seksjon for pasientsikkerhet (e-læringskurs, PP, temadagar for tverrfaglige team m. a) 5. Etablere og gjennomføre spørjeundersøking om status FOU/ Seksjon for pasientsikkerhet på antibiotikastyringsarbeidet i nivå 2- einingane 6. Oppfylle krava i mandatet for antibiotikastyring Nivå 2 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor 6.3B Moderat 6.1A, 6.1B, 6.1C, 6.2B Liten 6.2A, 6.2C Svært liten 6.3A Tabell 6. Samla risikobilete for styringsmål 6 11 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 12 Avdelingsvise styringsdokument 12

102 Konklusjon I tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest», vil styret få ei statusorientering etter 2. tertial og oppsummering av måloppnåing for året som heilskap ved årsslutt. 13

103 Vedlegg 1 Utviklinga i forbruket av breispektra antibiotika i Helse Bergen Figur 1 visar at samla bruk av breispektra antibiotika i Helse Bergen er redusert med 3,5 % frå 2012 til 2016 målt i DDD/100 liggedøgn. (DDD=definerte døgndoser). Det har vore ei auke i forbruket frå 2015 til I 2015 var forbruket 7 % lågare enn i Figur 1 Forskjellar mellom nivå 2 einingane i Helse Bergen Figur 2 viser nivå2-einingane sitt forbruk av breispektra antibiotika (oppgitt i DDD/100 liggedøgn). Det er ulike profilar på de ulike einingane (naturleg sidan det er ulike pasientgrupper som behandlast), og totalforbruket varierer stort. Kva som er rett og galt kan ein ikkje seie noko om så lenge ein ikkje har informasjon om m.a. indikasjonar, så det anbefalast at einingane følgjer med på sitt eige forbruk over tid. Figur 2 14

104 Figur 3 viser kva einingar som det er viktigast at arbeider med antibiotikastyring om føretaket skal klare å få redusert forbruket av breispektra antibiotika med 30%. Tall som er brukt er samla bruk av dei breispektra midlane som antall DDD (ikkje korrigert for aktivitet i form av liggedøgn) og sett opp mot samla bruk av desse midlane i Helse Bergen. Medisinsk avdeling står for ca. 28 % og Kirurgisk klinikk for 20%. Einingane som utgjør under 2 % (fra KK og nedover) utgjør ein så liten del av totalen at sjølv om dei slutter heilt å bruke breispektra midlar vil det nesten ikkje vise igjen på statistikken for føretaket samla. Figur 3 15

105 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Halvårleg rapportering - styringsdokumentet 2017 STYRESAK: 57/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen tek halvårleg rapportering til Helse Vest RHF på utvalde mål i styringsdokumentet 2017 til orientering

106 Fakta Helse Bergen HF fekk i byrjinga av mars 2017 styringsdokumentet for 2017 frå Helse Vest RHF. Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gje helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld mål og dei resultatkrava som blir stilte til helseføretaka. I tillegg til rapporering gjennom årleg melding ved slutten av året, er føretaka bedne om å rapportere til Helse Vest på mal «Matrise for halvårleg rapportering til Helse Vest RHF på utvalde mål i styringsdokumentet» innan 15. juni Dei ulike avdelingane i Helse Bergen har fått tildelt rapporteringspunkt frå styringsdokumentet som ei bestilling frå administrerande direktør. Innhaldet i halvårleg rapportering til Helse Vest bygger på tilbakemeldingar frå desse avdelingane. Kommentar Dei utvalde måla frå styringsdokumentet i malen for halvårleg rapportering, er slike krav som Helse Vest RHF ikkje har data på frå andre kjelder, og som dei treng opplysningar om for å kunne rapportere til styret i Helse Vest RHF. Det må ikkje tolkast dit hen at desse krava blir tillagt større betyding enn dei andre krava i styringsdokumentet. Konklusjon Helse Bergen er godt i gang med arbeidet knytt til måla i halvårleg melding. 2

107 Matrise for halvårleg rapportering til Helse Vest RHF på utvalde mål i styringsdokumentet Rapport sendast i word-format til postmottak i Helse Vest RHF (helse@helse-vest.no) innan 15. juni 2017 Referanse til kap. i styringsdokument 3 Helsefaglege styringsmål 3.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Gjennomsnittleg ventetid til start av helsehjelp skal reduserast i alle helseføretak i forhold til Krav til Sak Mål 2017 Rapportering ventetider for behandla pasientar skal i 2017 vere: o BUP: under 35 dagar o TSB: under 35 dagar o VOP: under 40 dagar o Somatikk: under 60 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. (BUP = barne, - og ungdomspsykiatri) (TSB = tverfagleg spesialisert rusbehandling) (VOP = voksenpsykiatri) (DPS = distriktspsykiatriske sjukehus) Helse Bergen har følgjande gjennomsnittstal for kvar månad hittil i år: Jan feb mar apr mai Som VOP BUP TSB Det er sett i verk ulike tiltak for nå måla om ventetider. Innanfor somatikken blir det jobba med å auke talet på poliklinikktimar (også om kveldane), auka stuetid og reduksjon av kontrollverksemda. Innanfor vaksenpsykiatrien varierer situasjonen ein del mellom dei tre DPS-ane. Det blir jobba med å fylle vakante stillingar på ulikt vis, kveldspoliklinikk og dialog med avtalespesialistane. Det blir leigd inn vikarar og spesialistar gjennom Bemanningssenteret der det er mogleg. Dialog med privatpraktiserande spesialistar om ytterlegare prioritering av pasientar frå våre einingar. I Barne- og ungdomspsykiatrien vil ein ha særskilt merksemd mot inntak og avslutningar av dei polikliniske forløpa og oppgåveplanlegging. 1

108 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering I tillegg jobbar ein med oppgåvegliding og tiltak knytt til samarbeid med kommunen. Hudavdelinga har redusert ventetida det siste halve året med ekstra poliklinikk-økter, dels kveldsøkter for pasientar som treng laserbehandling, som var mange av dei langtidsventande. Langtidsventande vil bli borte ved utgangen av juni Når det gjeld Kirurgisk klinikk, er det starta opp sjukepleiar-poliklinikkar for kontrollpasientar innan colorectal kreft for å gje eit tilbod til fleire. Alle nye tilviste går til Kanalspesialistane. For plastikkirurgisk avdeling er det utfordringar, spesielt bunden til handkirurgiske pasientar og barn født med leppe-kjeve-ganespalte (LKG). Tiltak her har vore å kontakte andre aktørar med førespurnad om operasjonsressursar. Situasjonen på Radiologisk avdeling er kommentert under (fristbrot) Det skal ikkje vere fristbrot Helse Bergen har følgjande tal på fristbrot hittil i år: Jan feb mar apr mai HB* *ekskl Laboriatorieklinikken Det er satt i verk ulike tiltak for å redusere talet på fristbrot i somatikken. Mellom anna større fokus på timetildeling, kontinuerleg oppfølging av timelister og pasientar som nærmar seg fristbrot. Fleire stadar blir kveldspoliklinikk nytta som verkemiddel. 2

109 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering Nokre eksempel: Kirurgisk klinikk: Ventelister blir gjennomgått kontinuerleg. Merkantilt personell overvaker og gir tilbakemelding til leiarar om pasientar som står i fare for å gå i fristbrot. Det blir også gitt auka kapasitet gjennom operativ kveldspoliklinikk. Klinikk for hovud-hals: Tiltak for å unngå fristbrot: inkludere klare ansvarsroller/grupper for nye tilviste. Riktig prioritering ved ulike legar/tannlegar med basis i prioriteringsveiledarane. Einingsleiarar vil på ønske frå kontorleiar, legge til rette for plassering av pasientar som nærmar seg frist. Kveldspoliklinikk ØNH som buffer. Medisinsk avdeling: Det er implementert ei organisatorisk endring med tydelegare leiarskap i Poliklinikk for overvekt. Jamleg statusrapportering for oppfølging i seksjonane. Radiologisk avdeling: Fristbrota på Radiologisk avdeling gjeld for det meste kontrollar som allereie har fått utsett sin time. Desse er meldt til Helfo. Det gjeld særskilt ved brystdiagnostisk senter, kor ein no har fått auka romkapasitet. Ein har og auka talet på arbeidsøkter og forenkla kontrollverksemda for å frigjere kapasitet til å ta imot fleire pasientar. Det er sett i gang aksjon for å få tilsette til å ta overtidsarbeid på ettermiddag og helg. Samstundes er det tilsett ein ny overlege frå hausten 2017 og utlyst stilling som vikar. Radiologisk avdeling reknar likevel med å ha fristbrot gjennom sommaren Prosentdelen nye kreftpasientar som inngår i eit pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent. Dette målet er nådd i Helse Bergen. 3

110 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida uavhengig av type pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent. Det regionale prosjektet vil bli vidareført i Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnytting mellom sjukehusa, jf. andre oppgåver, skal reduserast. Kravet er generelt oppfylt, men stråleterapi er området der marginane er minst. Det har høyrer saman med at tida frå indikasjonen er stilt, til krav om start, er 14 dagar for fleire kreftformer. Å få gjennomført bildediagnostikk (oftast CT), klargjere målvolum, doseplanlegging, justering og godkjenning av doseplan, simulering og startbehandling, i tillegg til logistikk med innkalling, plass på pasienthotell og poliklinikk, er vanskeleg å få til innan fristane. Det blir lagt ned mykje arbeid for å oppfylle krava. For å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnytting blir det mellom anna jobba med å utarbeide og innføre standardiserte pasientforløp. I tillegg er det etablert ulike forbetringsprosjekt og læringsnettverk knytt til flyt i den kirurgiske verksemda. Fagleg samarbeid og avtalt oppgåvedeling innan helseregionen, er eit anna verkemedel. 4 Det blir òg arbeidd med å leggje til rette for at tal på ventetider og kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet, blir gjort kjent for dei tilsette for å oppnå læring på tvers, og at slike tal og ev. analysar finst lett tilgjengeleg på intranett. Innan psykiatrien er det etablert eit nettverk mellom Helse Bergen DPSane og dei private ideelle DPS-ane på administrativt og fagleg nivå, for mellom anna å bidra til mindre variasjon. Innan rusmedisin er eit standardisert elektivt døgnforløp TSB i oppstartsfasen, for optimal effektivitet og kapasitetsutnytting i opptaksområdet. Andre Implementere pakkeforløp for hjerneslag. Det nasjonale pakkeforløpet for hjerneslag er ikkje ferdigstilt. Det er

111 Referanse til kap. i styringsdokument oppgåver i 2017 Sak Mål 2017 Rapportering likevel nyleg innført eit revidert akuttforløp for slagpasientar i Helse Bergen, der ein mellom anna nyttar seg av CT i Mottaksklinikken for å sikre betre «door-to-needle» tid. Leggje følgjande indikatorar til grunn for vidare arbeid med å redusere forskjellar i kapasitetsutnytting og effektivitet på tvers av sjukehusa: Prosentdel og tal på pasientkontaktar, for nye tilviste og pasientar i eitt forløp, der planlagd dato er passert på rapporteringstidspunktet. Prosentdel pasientar som ein har vurdert at ikkje har behov for helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Prosentdel nye tilviste i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. Prosentdel kontrollar i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. Prosentdel polikliniske konsultasjonar der aktivitet blir utført utanfor fast behandlingsstad. 3.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk på føretaksnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Vekst skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon 5 Nasjonale indikatorar er ikkje klare. Endring netto md. verk frå 2016 til tert: VOP +0,2% BUP +6,3% TSB +3,7% Somatikk +2,9% Endring kostnader 1.tert tert.2017:

112 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering skal synleggjerast, men haldast utanfor), årsverk (helseføretak og "private institusjonar med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjonar). Psykisk helsevern +2,3% TSB +1,6% Somatikk +2% Endring ventetid start helsehjelp : VOP +1 dag, +2,2% BUP 4 dager, -8,5% TSB 8 dager, -25% Somatikk 3 dager, -5% Endring aktivitet, vekta i forhold til omsorgsnivå: VOP +0,1% BUP +1,8% TSB +7,5% Somatikk -2,7% Tala for 1.tertial viser at føretaket når målet innan fleire indikatorar når det gjeld barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samanlikna med veksten innan somatikk. Om ein ser på vaksenpsykiatri samanlikna med somatikk, når føretaket ikkje målsettinga. I samarbeid med kommunane skal talet på tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne per 1000 innbyggjarar reduserast i forhold til Kort beskriving av tiltak som er sett i verk for å oppfylle styringskravet Det blir jobba med å nå målet gjennom den overordna styringa av ressursbruk m.v. og det vil bli sett fokus på dette i arbeidet med budsjett for Innlegging på tvang skjer via Psykiatrisk akuttmottak (PAM). Verkemiddelet for å arbeide med innleggingar i PAM er Akuttforløpet. I forløpsgruppa deltek PAM, alle DPS-ane, praksiskonsulentar frå Bergen kommune og legar frå Bergen legevakt. Frå 2017 deltek også Avdeling for rusmedisin. Divisjonsdirektør har sett i gang ein gjennomgang av alle akuttfunksjonar i Bergensområdet (inklusive private) for å finne moglege 6

113 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering alternative løysingar som også kan bidra til å redusere talet på tvangsinnleggingar. Redusere talet på pasientar i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst eitt tvangsmiddelvedtak, per 1000 innbyggjarar. Tal skal registrerast som grunnlag for å måle endring. Sikre færrast mogleg avbrot i døgnbehandling med tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Tal skal registrerast som grunnlag for å måle endring. Tvangstiltaka blir først og fremst gjennomført ved sengepostar i Psykiatrisk klinikk. Frå 2015 har klinikken arbeidd systematisk med tvangsreduserande tiltak nokre eksempel er; Systematisk kartlegging av alle tiltak (kor tid på døgeret, kven var på vakt, kven fatta vedtak mv.) Forbetring av prosedyrar mellom anna opplegg for gjennomgang av tvangstiltak i etterkant både for pasient og tilsette Tvang som tema i all opplæring Prosjekt på alle postar med tvangsreduksjon som mål Det blir jobba på ulikt vis med å sikre færrast mogleg avbrot i døgnbehandling med tverrfagleg spesialisert rusbehandling: 1. Seksjon Floen: Det blir jobba kontinuerleg med å unngå avbrot i behandlinga, spesielt viktig er brukermedverknaden knytt til behandlingsplanane til elevane. 2. Seksjon Askøy: Alle pasientar har førebuande samtalar før innlegging, for å sikra at dei har best mogeleg føresetnader for å vera førebudde på kva som forventast av dei under behandlingsopphaldet. 3. Seksjon Tertnes: Seksjonen har tvang etter Lov om kommunale helseog omsorgstenester m.m. (HOL), og dette styrer beleggsprosent og avbrot. Tvangsposten har slik ikkje avbrot i behandlinga. 7

114 Referanse til kap. i styringsdokument Andre oppgåver i 2017 Sak Mål 2017 Rapportering Inngå samarbeidsavtalar som omfattar kommunale helsetenester, kommunalt og statleg barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Samarbeidsavtalane skal sikre god og lett tilgjengeleg helsehjelp for barn og unge på barnevernsinstitusjonar, poliklinisk og ambulant, samt rettleiing til tilsette ved institusjonane. Helsedirektoratet og BUFdir skal utarbeide nasjonale føringar for innhald i avtalane. Føretaka må vurdere om noverande avtalar med Bufetat kan utvidast til også å omfatte kommunale tenester. Det er etablert avtale med kommunane. Det er etablert avtale med Bufetat og rutinar for samarbeid mellom BUP og lokalt barnevern. Det er også etablert eit arbeidsutval der alle partane er representert; Bufetat, kommune og BUP. Dette utvalet har sett i gang utarbeiding av felles trekant-avtale. Samhandlingsstyret i HB overvaker avtalearbeidet. Etablere ein barnevernsansvarleg i BUP i samsvar med tilrådingane frå Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ykisk-helsehjelp-til-barn-i-barnevernet. Direktorata har fått i oppdrag å utarbeide ei kortfatta beskriving av og rutinar for ein slik funksjon i løpet av første halvår Registrere utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, samt utarbeide samarbeidsrutinar med kommunane for å førebu utskrivingar av desse pasientane, jf. plan om innføring av betalingsplikt for kommunane tidlegast frå Det er oppretta barnevernsansvarleg ved alle BUP-ar. Divisjon psykisk helsevern har etablert tenesteavtalar med kommunane (tenesteavtale 3 og 5 jf. Innan rusmedisin er det starta opp eit standardisert elektivt døgnforløp TSB saman med Bergen kommune og private tilbydarar. I dette arbeidet inngår utarbeiding av rutinar for utskrivingsklare pasientar knytt til definisjon, samarbeid og samanhengande tenester. Desse retningslinjene kan etterkvart også gjelde andre kommunar. Alle pasientar som er lagt inn på tvang etter HOL 10-2 og 10-3 har ein definert utskrivingsdato. Dersom det blir vurdert utskriving før 8

115 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering tvangsvedtaket går ut, blir dette gjort i nært samarbeid med kommunen. Utskriving frå Familieambulatoriet døgnpost blir også gjort i nært samarbeid med kommunen eller andre samarbeidspartnarar og etter ein fastlagt trinnvis modell med ambulant oppfølging. Sikre at kvinner i LAR 1 får informasjon om LAR-behandling og graviditet, og tilbod om nedtrapping av LARmedikament, samt tilgang til gratis langtidsverkande prevensjonsmiddel i regi av LAR. Levere komplette og kvalitetssikra data om tvangsinnleggingar, tvangsbehandling og bruk av tvangsmiddel for 2016 til NPR på det ordinære rapporteringstidspunktet. Sjå òg tidlegare krav om dette. Gjennomføre leiingsforankra dialogmøte med pasientar/brukarorganisasjonar om erfaringar med tvang i alle psykisk helseverneiningar der tvang blir nytta, som eit ledd i målet om å redusere bruken av tvang. Dette skal skje i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Januar 2017 blei det oppretta eit lågterskel gynekologisk tilbod ved Kvinneklinikken for kvinner i LAR i fertil alder, med gratis undersøking og tilbod om gratis langtidsverkande prevensjon. Tilbodet blir gjort kjend til alle LAR-pasientane gjennom LAR-team. LAR og graviditet er tema i oppfølging av LAR-pasientane. Når ein LAR-pasient blir gravid blir alternativa og kunnskapsgrunnlaget for desse drøfta med pasientane. Informasjon om Familieambulatoriumet blir gitt. Det er eit arbeid i samarbeid med Helse Vest for å kvalitetssikra data. Aktuelle data har blitt levert til NPR i NPR-melding på dei ordinære rapporteringstidspunkta. Dialog om desse problemstillingane skjer i Erfaringspanelet som består av brukarar med erfaringskompetanse frå rus og psykisk helse. Erfaringspanelet møter divisjonsdirektør og klinikkdirektør med jamne mellomrom gjennom året. 1 Legemiddelassistert rehabilitering 9

116 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering Redusere bruk av tvang mellom anna gjennom å identifisere avdelingane med mest tvangsmiddelbruk, og setje inn tiltak for å redusere bruken av tvang på dei aktuelle avdelingane. Vi syner til punkt over når det gjeld Psykiatrisk klinikk. Alle DPS går gjennom sine rutinar og praksis når det gjeld tvungen vern utan døgn jf. også nye krav i Lov om psykisk helsevern gjeldande frå 1. september Til Helse Bergen Førebyggje eventuelle uønskte tilpassingar som følgje av omlegginga av finansieringsordninga for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i Omlegginga må bli nytta for å understøtte ønskt fagleg innretning av desse tenestene. Etablere Stifinner'n 2 ved Bjørgvin fengsel i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. Det har vore arbeidd godt med å førebu innføringa av ISF i psykiatrien. Registreringspraksis blir monitorert ved hjelp av eigne web-rapportar i tillegg til stikkprøver utført av kodekontrollarar i stab. Vidare utvikling av ordninga blir følgd opp av økonomi og helsetenestekompetanse i føretaket. Poliklinisk ISF-inntekt for psykisk helsevern og rusbehandling er om lag som budsjettert. Avdeling for rusmedisin har saman med Bjørgvin fengsel utvikla ein modell og plan for «Stifinner-forløpet i Bergen». Stillingar skal lysast ut før sommaren, og for helsedelen vil dette vere lege og psykolog i delte stillingar, samt erfaringskonsulent. 3.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Prosentdelen sjukehusinfeksjonar skal vere lågare enn i Den første målinga i 2017 er lågare enn gjennomsnittet frå i fjor. Arbeidet blir følgt tett opp gjennom eit program for førebygging i alle avdelingar (Smittefritt). Nokre eksempel på korleis det blir jobba med å redusere talet på sjukehusinfeksjonar: Kirurgisk klinikk: Fokus på handhygiene på sengepostar er tema på personalmøter. Tett samarbeid med avd. for sjukehushygiene på Brannskadeavdelinga for å redusere risiko for kryssinfeksjon i avdelinga. 2 Stifinner n er eit tilbod til innsette i fengsel med rusproblem som ønskjer å bruke soningstida på å starte ein endringsprosess 10

117 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering Kirurgisk serviceklinikk: KSK samlar arbeid med spesialreinhald for å auke kompetansen innan dekontaminering og spesialreinhald Lungeavdelinga: Infeksjonsteam jobbar aktivt med dette i lag med sentralt stabspersonell Medisinsk avdeling: Reduksjon av korridorpasientar, god antibiotikastyring, fokus på handhygiene, starta smittevernvisittar Ortopedisk klinikk: Klinikken har etablert arbeidsgruppe for Smittefritt. Risikokartlegging er også gjennomført. Det er utarbeidd plan for systematisk opplæring i hygiene og smittevern. Minst 20 prosent av pasientane med hjerneinfarkt skal få trombolysebehandling innan 40 minutt etter at dei er innlagde. Det skal ikkje vere korridorpasientar. Målet er oppnådd for 2015 og 2016, med ei positiv utvikling mellom åra. Tiltak for raskare behandlingssoppstart har vore og er regelmessige simuleringsøvingar, oppdatering og standardisert beskriving av akuttforløpet, samt at CT-maskin i Akuttmottak er tatt i bruk framfor maskin på hovudrøntgen. Tal frå 2017 er ikkje ferdige, men i januar fekk 92,3 % av pasientane trombolyse innan 40 minuttar. For perioden januarmars er foreløpig tal 70,4 % (alle er ennå ikkje talde). Det blir gjort ulike tiltak for å få ned talet på korridorpasientar. Det er kontinuerleg merksemd på målsettinga, både på overordna leiarnivå og i dei einingane som har utfordringar. Eksempel på tiltak er samarbeid mellom sengepostar innanfor dei ulike klinikkane på dagleg basis, der pasientar «utvekslast». Det blir òg i aukande grad samarbeid på tvers av klinikkar og avdelingar, med fordeling 11

118 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering av pasientar. Dette blir gjort for å utnytte best mogeleg ledig sengekapasitet. Ved overbelegg brukast alternative rom som blant anna undersøkingsrom, for å unngå at pasientar ligg fysisk på korridoren. Det blir jobba vidare med kontinuerleg forbetring av pasientflyt (inn-ut) på aktuelle senger på postane. Etablering av Mottaksklinikken er også eit viktig tiltak for dette, og den vil bli ferdigstilt mot slutten av året. Prosentdelen dialysepasientar som får heimedialyse, skal vere på minst 30 Einskilde pasientar har hatt heimehemodialyse, men behovet er redusert på grunn av auka kapasitet i satelittdialyseeiningar. Ein søkjer kontinuerleg å halde oppe og om mogeleg auke andelen med peritoneladialyse Det samla forbruket av breispektra antibiotika ved norske sjukehus skal vere redusert med 30 prosent i 2020 samanlikna med (Målt som desse fem breispektra midla: Karbapenem, 2. og 3. generasjons cefalosporin, penicillin med enzymhemmar og kinolon). Samanlikna med same periode i fjor, er forbruket dei første fire månadene redusert med 17%. Det er oppretta antibiotikastyringsteam ved dei fleste avdelingane ved sjukehuset og arbeidet her blir overvaka av ei eiga styringsgruppe. Alle avdelingar får regelbunde rapport med oversikt over eiga forbruk og tilbod om hjelp til å sette i verk tiltak. Nokre tiltak i dei ulike klinikkane og avdelingane omfattar internundervisning i nasjonale retningslinjer på antibiotikabruk, kartlegging av omfang i eiga eining, etablering av tverrfaglege team og utarbeiding av handlingsplanar. 12

119 Referanse til kap. i styringsdokument Andre oppgåver i 2017 Sak Mål 2017 Rapportering Utvikle former for ambulante tenester innan rehabilitering og vaksen, - og barnehabilitering. Helseføretaka må sjå til det regionale prosjektet om «ambulante tenester og tidlig støtta utskriving» innan rehabilitering. Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering leiar det regionale prosjektet Ambulante tenester og tidleg støtta utskriving innan rehabilitering. Helse Bergen er representert i den regionale prosjektgruppa med to medarbeidarar frå Rehabiliteringsklinikken Delta i utviklinga av fleire samvalsverktøy for at pasientar skal kunne delta aktivt i eiga behandling, og for å sikre at kvalitetssikra verktøy som blir publiserte på helsenorge.no blir tekne i bruk i alle helseføretak. Delta aktivt i arbeidet med gjennomføring av faglege revisjonar i Helse Vest. Arbeidet blir koordinert av Helse Stavanger. Delta i læringsnettverket Gode pasientforløp når kommunane i opptaksområdet til helseføretaka deltek. Bygge opp tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til å kunne tilby alle barn som blir avhøyrd ved Statens barnehus, medisinsk undersøking utover dei kliniske rettsmedisinske undersøkingane som politiet rekvirerer. Helseføretaka har ansvaret for å sørgje for dette. Undersøkingar som ikkje Hovudarbeidsforma i Habiliteringsavdelinga for vaksne er ambulant verksemd. Vi styrker ambulant intensiv oppfølging som eiga arbeidsform for enkelte pasientar med utfordrande åtferd og psykiske tilleggsvanskar. Habiliteringstenesta for barn og unge(habu) gir også ambulante tenester. Ulike former for ambulante tenester er en del av HABU sitt pågåande utviklingsprosjekt. Det blir lagt til rette for god pasientinvolvering gjennom vidareutvikling av Checkware-løysinga, der pasienten kan delta aktivt. I tillegg vil ein sikre at Vestlandspasienten blir brukt riktig ved å ha lokal prosjektleiar i Alle Møter, og ved styring av innføringsprosjektet. FOU-avdelinga har løpande kontakt med koordinator i SUS og stiller med dei fagfolka ein blir bedt om. Vi deltek ikkje i dette nettverket og kjenner heller ikkje til om nokon av kommunane i opptaksregionen deltek. Barne- og ungdomsklinikken har no 3(4) involverte legar (i delar av stillinga) og tilsvarande 3 sjukepleiarar med erfaring på området. Ei utviding av kapasitet for å kunne tilby alle barn som blir avhøyrde ved Statens barnehus i Bergen medisinsk undersøking, vil krevje ei betydeleg ressursauke. 13

120 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering krev spesialisert utstyr, skal gjerast på barnehuset. Helseføretaka skal levere ein plan for oppbygging av kompetanse og kapasitet innan 20. april. Planen skal beskrive korleis kapasiteten kan styrkast gjennom å bruke sosialpediatarar og anna helsepersonell, medrekna sjukepleiarar. Sjå òg brev frå Helse Vest RHF datert Det har vore ei utfording å rekruttere nok personell frå fagområdet sosialpediatri til å serve klinikken sitt eige interne behov og statens Barnehus i Bergen, med omsyn til tverrprofesjonell tilnærming til og undersøking av barn og unge som er utsett for fysisk mishandling og/eller seksuelle overgrep. Personell, utdanning og kompetanse Fødande skal ha ei jordmor hos seg så tidleg som mogleg i den aktive fasen av fødselen, og til fødselen er over. Avvik skal bli dokumentert i avvikssystemet, og resultata skal bli brukt til kvalitetsforbetring. Sette i verk tiltak for auka bruk av avvikssystemet i analyse av enkelthendingar, statistikk og risikoanalysar. Ta i bruk same klassifikasjonssystem som meldeordninga til Helsedirektoratet, for å kunne utnytte meldingane betre. Helseføretaka skal sikre gjennomføring av del 1 i ny spesialistutdanning for legar, og sette i verk ny ordning for spesialistutdanning i samsvar med ny forskrift, med tilsettingar i LIS 1-stillingar frå og med hausten Helseføretaka skal planleggje for å sette i verk del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning i samsvar 14 Kvinneklinikken har systematisk registrering og dokumentert i Synergi ved avvik og har ei eigen gruppe som jobbar med gjennomgang av einskildsaker for å sjå på nødvendige tiltak. Klassifikasjonssystemet frå sentrale styresmakter er ikkje klart for å bli implementert. Ein vil gjere dette så snart det er klart ved at klassifikasjonen blir forenkla (ikkje alle nivå blir teken i bruk) og blir tilgjengeleg i Synergi (HVIKT). Helse Bergen arbeider for å gjennomføre rekruttering og tilsetting av LIS 1 på ein profesjonell, systematisk og strukturert måte. Legar frå sjukehuset deltar også i rekrutteringsprosessen. Det er oppretta eit utdanningsutval for LIS. Introduksjonsveka for LIS 1 er revidert i samsvar med nasjonale føringar for fagleg innhald. Det er gjennomført kurs i medisinsk veiledningspedagogikk (individuell og gruppe) for overlegar/erfarne LIS som skal være rettleiarar for LIS 1. I samband med høyringa av læringsmål del 2 og 3 har representantar frå alle spesialitetar i dei ulike utdanningsverksemdene vore med å utarbeide

121 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering med ny forskrift. ein felles høyringsuttale frå Helse Vest. Forsking og innovasjon 4 Krav og rammer Styring og strategiarbeid Styrkje innovasjonssamarbeidet mellom helseføretaket og næringslivet i samsvar med regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Utarbeide utviklingsplanar for verksemda innan 30. juni Gjennom Helse Bergen HF sitt eigarskap i Bergen Teknologioverføring (BTO) har det blitt jobba vidare med aktuelle innovasjonsprosjekt i dialog med næringsliv, legemiddelindustri og forskarar. Helse Bergen HF har saman med Bergen kommune og Design Region Bergen arrangert Innovasjonscamp Målet med Campen har vore å skape verdi gjennom tverrfagleg samarbeid og innovasjon. Næringslivet har delteke heilt frå starten. Det er sett i gang arbeid med både strategi- og utviklingsplan for føretaket. 4.2 Organisatoriske krav og rammer Openheit og dialog i Samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget, analysere årsaksforhold, utvikle strategiar og tiltak, og utvikle felles helsetenesta indikatorar for å måle forbetringar i forholdet mellom leiinga og tilsette. Det blir arbeidd med å utvikle ein indikator for gjennomført medarbeidarsamtale. Denne vil bli publisert i HR-kuben. Føretaksleiinga og alle tillitsvalde i føretaket hadde i mai ei felles samling med tema samarbeid og samhandling. Samlinga blei svært positivt mottatt av både tillitsvalde og leiarar Utvikling av heiltidskultur Motivere og leggje til rette for at tilsette vel høgare stillingsprosent og helst 100 prosent stilling, i samarbeid med organisasjonane, tillitsvalde og utdanningssektoren. 15 Sommarvikariat for nyutdanna sjukepleiarar/vernepleiarar/ helsefagarbeidarar er i hovudsak fulle stillingar. Det gjeld også for studentar som har sommarjobb ved sjukehuset. I år er fleire nyutdanna også tilsett i faste fulle stillingar i staden for sommarvikariat. Tillitsvalde er involvert i arbeidet. For deltidstilsette som ønskjer høgare stilling er det lagt til rette for det ved å arbeide på fleire einingar.

122 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering Vald og truslar mot helsepersonell Samordning av framskrivingar Informasjons -teknologi og digitale tenester (ehelse) Sikre at helseføretaka i større grad enn no tilbyr nyutdanna helsepersonell heile faste stillingar. Helseføretaka skal kartlegge omfanget av vald og truslar mot helsepersonell og med-pasientar. Dei skal vidare ha klare retningsliner og rutinar for korleis dei førebygger og handterer vald og truslar som del av HMS-arbeidet. Vidare skal dei ha prosedyrar for oppfølging av den/dei som er råka. Helseføretaka skal nytte felles metodikk, utarbeida av RHF-a i fellesskap, til framskrivingar av kapasitetsbehov. Delta i det nasjonale arbeidet med éin innbyggjar ein journal i regi av Direktoratet for e-helse. Bidra i arbeidet med å utvikle samordna og kvalitetssikra informasjon til innbyggjarane og etablere digitale innbyggjartenester på den nasjonale Alle klinikkar og avdelingar har fokus på å gi tilbod om heile faste stillingar, ev. i kombinasjonsstilling med Bemanningssenteret. Nyutdanna blir tilbydd heile, faste stillingar dersom ledig. Traineeordninga for sjukepleiarar er godt etablert, og føretaket tilset i år fleire enn tidlegare. Desse er tilsett i 100 % faste stillingar i Bemanningssenteret, og dekker mange av vikariata i sjukehuset. Tal på deltidsstillingar er per mai i år lågare enn på same tid i fjor. Føretaket har revidert prosedyrar for førebygging, handtering og oppfølging av vald og truslar om vald. Prosedyrane er vedtatt i FAMU. Helse Bergen arbeider med vidareutvikling av system for risikovurdering og opplæring. I samband med arbeidet knytt til areal- og utviklingsplan blir det brukt felles metodikk for framskrivingar av behov for kapasitet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonalt føretak for sjukehusbygg Føretaket er representert i regionalt prosjekt om Ein innbyggjar ein journal som er leia av HVIKT. Utover det har Forskings- og utviklingsavdelinga v/seksjon for e-helse tatt kontakt regionalt for å klargjøre kva Helse Bergen og FOU seksjon for e- helse kan bidra med. Helse Bergen FOU seksjon for e-helse bidrar med prosjektleiar i innføring av Vestlandspasienten. Seksjonen jobbar også med kvalitetssikring av malar og brev i DIPS Arena 16

123 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering helseportalen Beredskap og sikkerheit Rapportere innan 1. mai 2017 på status for innføring og bruk av eksisterande tekniske løysingar for meldingsutveksling og samhandling. Rapporteringa skal omfatte løysingar mellom helseføretak i og utanfor eigen region, dei kommunale helse- og omsorgstenestene og for kjernejournal og e-resept. Rapporteringa skal inkludere ei oversikt over område der det fortsatt er papirbaserte rutinar. Bidra i arbeidet med program for felles infrastruktur, sektorens mottaksprosjekt for modernisert Folkeregister og program for kodeverk og terminologi som blir leidd av Direktoratet for e-helse. Bidra til å utarbeide ein felles plan for utvikling av nye tenester og løysingar som har nasjonal effekt, og som har overføringsverdi mellom dei regionale helseføretaka. Planen skal vere ferdig innan 1. oktober Implementere Helsedirektoratet sin Veileder for helsetjenestens organisering på skadested. Sørgje for tilfredsstillande informasjonssikkerheit med utgangspunkt i vurdering av risiko og sårbarheit, og oppfølging gjennom internkontroll. Rapport blei sendt til Helse Vest fredag 21. april. Det blei laga ein felles rapport for heile regionen frå Helse Vest IKT. Forskings- og utviklingsavdelinga v/seksjon for e-helse har tatt kontakt regionalt for å klargjere kva Helse Bergen FOU seksjon for e-helse kan bidra med. Forskings- og utviklingsavdelinga v/seksjon for e-helse har vært i møte med Nasjonal IKT om nasjonale retningslinjer og behov for kunnskapsstøtte, samt sett på muligheit for ein felles nasjonal sårjournal. På fagdagar med kommunar blir Direktoratet sin rettleiar gjennomgått. Eit par kommunar står igjen før det er ferdig. IKT sikkerheitsansvarleg gjer fortløpande følgjande tiltak: - Deltek aktivt i alle regionale risikovurderingar - Bestiller, etterspør, gjennomgår og evaluerer risikovurderingar - Gjennomfører risikovurderingar - Internkontroll på logg 17

124 Referanse til kap. i styringsdokument Sak Mål 2017 Rapportering 4.3 Ressursutnytting og kvalitet i helsetenesta Oppfølging av Leggje til rette for at leiaropplæring som blir tilbydd i ulike delar av tenesta, gir leiarane ei klar forståing av ansvaret dei prioriteringsmeldinga har for å innrette verksemda si i tråd med prinsippa for prioritering. Kurs for leiarar og medarbeidarar i prioritering og etikk er utvikla på føretaksnivå. Prioritering er tema i ulike delar av det interne leiaropplæringsprogrammet i Helse Bergen. Til saman har programmet 15 ulike tema, og prioritering er innarbeidd i opplæringa. Eitt av kursa har spesielt fokus på etikk og prioriteringar. Dei ulike klinikkane/avdelingane følgjer opp gjennom intern kursing og eigen leiaropplæring. Prioritering blir tatt opp i leiarmøter og leiarutviklingssamlingar regelmessig, spesielt korleis vi skal prioritere på tvers av sjukdomsgrupper Auka innovasjonseffekt av offentlege innkjøp Overgang til fagleg likeverdige legemidlar Avtale- spesialist- Bidra til å fremje innovasjon, og legge til rette for bruk av nye innovative løysingar. Gå gjennom legemiddelbruken slik at gjeldande avtalar blir nytta for å redusere medikamentkostnadar. Helseføretaka skal innan 1. mai 2017 rapportere om konkrete tiltak for å oppnå dette. Helse Vest RHF vil komme tilbake til dette i eiga brev. Inngå samarbeidsavtale mellom helseføretaka og den enkelte avtalespesialist i føretaksområdet innan 18 Fagsenter for innovasjon fremjar innovasjon på mange felt, alt frå hjelp med innovasjonsprosess og metodikk, sikre rettar og gode avtalar, profilere prosjekta, samt bidra til å skaffe finansiering. Innovasjonscamp 2017 blei arrangert i lag med Bergen kommune og Design Arena Bergen. I dialogmøter med næringslivet vart behovet for konkret oppfølging etter campen adressert. Leiar av Legemiddelkomiteen, rådgjevar frå Økonomiavdelinga og fagdirektør har månadlege oppfølgingsmøter vedr. H-reseptar, nye medikament på H-reseptordninga og avgjersler i Beslutningsforum. Rapporter blir vurdert og utviklinga følgd nøye. Fire gangar i året er det sett av møter med einingane som har medikament i ordninga. Både FoU og Økonomiavdelinga har auka ressursbruken på oppfølging av dette området. Forsking- og utdanningsavdelinga har sendt ut ein tilrettelagt avtalemal, for å gjere arbeidet enklare for dei relevante avdelingane og sikre ein så

125 Referanse til kap. i styringsdokument ordninga Sak Mål 2017 Rapportering 30. juni Helse Vest vil i eiga brev informere nærare om ordninga og medverking frå helseføretaka. lik avtaleprosess som mogleg. Leiarane blei i byrjinga av mai minna om at avtalene skal vere klare innan Ressursgrunnlaget 6.2 Investeringar og lån Nytte katalogen for standardrom som er utarbeidd av Sjukehusbygg HF og bidra med evaluering av nye prosjekt. Vi bidrar aktivt her gjennom Prosjektkontoret. 19

126 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Clara Gram Gjesdal SAKA GJELD: Strategiplan for Helse Bergen STYRESAK: 58/17 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF vedtar den framlagte strategien for

127 Oppsummering I styresak 102/16 A tok styret i Helse Bergen HF prosjektdirektivet for utarbeiding av ein strategisk plan for verksemda til orientering. I alle påfølgjande møter har styret vore orientert om framdrifta og hatt moglegheit for å komme med innspel og korrigeringar. Den strategien som no ligg føre, bygger på analysar og mål i Nasjonal helse- og sykehusplan, Helse2035 og andre førande dokument. Strategidokumentet vil ikkje vere uttømmande for viktige utviklingstiltak i føretaket. Styringsdokument og andre førande bestillingar frå eigar, vil saman med føretakets eigen strategi legge grunnlaget for korleis drifta blir lagt opp i åra framover. Meir utfyllande handlingsplanar som gjeld for heile sjukehuset og i enkeltavdelingane, må jobbas fram for å oppfylle måla. Det har vore ein brei prosess for å få fram det strategidokumentet som no ligg føre. Arbeidet starta i november 2016 og har vore gjennomført med ei prosjektgruppe samansett av medarbeidarar frå ulike avdelingar og klinikkar. Andre medarbeidarar har hatt moglegheit til å gi innspel gjennom ei e-postkasse og i eit opplegg med videointervju. Arbeidet har også omfatta to rekker med møter med dei einskilde avdelingane/klinikkane, møter med samhandlingsutvala, brukarutvalet, ungdomsrådet og fleire rundar med orienteringar til dei tillitsvalde og vernetenesta. Strategien vart til slutt drøfta i møtet med dei tillitsvalde 29. mai 2017 og behandla i føretakets arbeidsmiljøutval (FAMU) 31. mai Dei tillitsvalde gav nokre tekstlige justeringar til utkastet, medan FAMU vurderte at arbeidsmiljøperspektivet var godt tatt vare på i strategien. I begge desse samanhengane vart det gitt gode tilbakemeldingar på prosessen. Kommentarar Oppdraget i dei kommande åra, er å skape pasientane si helseteneste. For å oppnå dette er ei rekke mål og tiltak identifisert. Desse er inndelt i fire hovudområde. Første hovudområde er å sikre at vi har pasientperspektiv i alt vi gjer. Det betyr mellom anna i større grad å organisere tilbodet rundt pasientane på tvers av tenestenivå, yrkes- og avdelingsgrenser. Dyktige, engasjerte og involverte medarbeidarar er ein berebjelke i arbeidet med å utvikle tilbodet til pasientar og pårørande. Derfor har vi løfta dette fram til eitt av dei fire hovudområda i strategien. Det vil ikkje vere mogleg å ha eit tilbod som dekker alle dei forventningane pasientane har i åra som kjem. Det vil krevje mange og vanskelege val å sikre at dei ressursane vi disponerer, blir brukt på best mogleg måte. Openheit om prioriteringar vil vere viktig for å skape forståing for at vi må gjere val og kvifor vi veljar som vi gjer. 2

128 Det fjerde hovudområdet er forsking, innovasjon og utdanning som utviklar tenestetilbodet. Dette er grunnleggande for å kunne finne nye behandlingsmetodar, betre arbeidsprosessar og utdanne gode helsearbeidarar. Strategidokumentet har ikkje fått si endelege form. Når sjølve innhaldet er vedtatt, vil det bli utforma ein nettversjon der det er mogleg å lenke til alle viktige underlagsdokument. På den måten vil det vere mogleg å sjå denne strategien i samanheng med alle dei andre strategiane og planane som er styrande for drift og utvikling av Helse Bergen HF. Det vil i tillegg bli laga ein papirversjon. Det er også starta eit arbeid med ei utviklingsplan som skisserer retninga for utviklinga av sjukehuset år fram i tid. Denne skal sjå fleire faktorar i samanheng: Organisasjon og leiing, samhandling, kompetanse, teknologi/utstyr og areal. 3

129 Utkast til strategi Strategi for Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

130 Utkast til strategi Vi blir stadig fleire. Vi lever lenger, og utviklinga i teknologi og medisin gir oss heile tida nye moglegheiter for diagnostikk og behandling. Det er ei god utvikling. Samtidig må vi førebu oss på at det kan bli knappare ressursar både når det gjeld pengar og helsepersonell i åra som kjem. Det gir oss utfordringar når vi veit at det blir ein stor auke i dei vanlegaste sjukdommane som kreft, psykiske lidingar og infeksjonar, og mange pasientar får fleire sjukdommar samtidig. Helsetenestenester av god kvalitet skal medverke til god helse og livskvalitet, og gjere sitt til at pasientane kan meistre eigen sjukdom. Pasientane skal få ei trygg, heilskapleg og likeverdig behandling med høg kvalitet og effektivitet når dei treng det. Vi må difor sikre at ressursane er rettferdig fordelt, og vere opne om dei prioriteringane vi gjer. Dei gode fagfolka, den gode klinikar, er ein berebjelke i arbeidet med å skape pasientane si helseteneste. For å lukkast i åra som kjem, må vi rekruttere, utvikle og behalde dyktige, engasjerte og involverte medarbeidarar. Som eit av fire regionsjukehus i Noreg vil vi vere ein pådrivar i utvikling av tenestane. Det betyr at vi vil vere heilt i front innan sjukehusbehandling. Dette gjeld for dei regionale og nasjonale funksjonane våre, og for utdanning, forsking og innovasjon som vidareutviklar diagnostikk og behandling. På bakgrunn av dei utfordringane som ligg framfor oss, har vi løfta fram fire tema i strategien: Pasientperspektivet, medarbeidarane, prioritering og forsking-innovasjon-utdanning. Innføring av ny teknologi og nye måtar å jobbe på er avgjerande for å kunne gi god pasientbehandling i framtida. Forbetringsarbeid er gjennomgripande i dette: Vi vil derfor utvikle ein kultur der medarbeidarar og leiarar saman med pasientane og pårørande forbetrar tenestene. I fellesskap skal vi utvikle sjukehuset med pasientperspektiv i alt vi gjer. Strategien bygger på dei analysane og måla som er gitt i Nasjonal helse- og sjukehusplan, Helse2035 og andre nasjonale og regionale føringar. Det betyr at strategien ikkje er uttømmande på kva som skal skje i sjukehuset dei fire neste åra, men peiker på dei områda som sjukehuset må arbeide spesielt med. Meir utfyllande handlingsplanar som gjeld for heile sjukehuset og i enkeltavdelingane, vil bidra til å oppfylle dei måla som er sett. 2

131 Utkast til strategi Pasientperspektiv i alt vi gjer Vi veit at mange av pasientane våre ønskjer å ta aktiv del i si eiga behandling, og at eigeninnsats gjer at dei opplever auka grad av myndiggjering og meistring. Det vil vi som sjukehus legge til rette for. For å forstå kva som er viktig for den einskilde pasient, vil vi lytte til pasienten og dei pårørande. God kommunikasjon er avgjerande for å gi pasientar helsetenester av god kvalitet, for å stimulere til eigeninnsats og gi ei realistisk forventning til kva sjukehuset kan levere. Erfaringane frå pasientane og dei pårørande gir verdifulle innspel til arbeidet med å forbetre tenestene. Systematisk bruk av tilbakemeldingar må derfor vere ein naturleg del av kvardagen på alle avdelingar. Helsetenester av god kvalitet betyr også at pasientane får trygge, samordna tenester som følgjer ein plan som er kjend for dei. Dette handlar om samarbeid internt på sjukehuset, samarbeid med kommunehelsetenesta, andre sjukehus, avtalespesialistar og private helsetenester. Vi vil derfor organisere arbeidet ut frå kva som er det beste for pasientane, uavhengig av avdelingar og tenestenivå. Vi trur ny teknologi kan gi pasientane ei betre teneste, enklare kontakt med sjukehuset og frigjere tid til andre oppgåver for helsepersonell. Saman med pasientane og pårørande skaper vi pasientane si helseteneste 3

132 Utkast til strategi Kva har vi oppnådd innan 2022: Pasientane opplever at dei får god helsehjelp, blir høyrt og får informasjon som sikrar medverknad og myndiggjering Pasientane får helsetenester med høg kvalitet tilpassa deira mål og behov Openheit om behandlingsresultat Pasientskadar er redusert med minst 25 prosent innan 2022 Pasientane opplever samanheng i tenestetilbodet i sjukehuset og på tvers av tenestenivåa Standardiserte pasientforløp inkluderer minst 60 prosent av pasientane Ei klårare oppgåvedeling mellom sjukehus, kommunane og dei private habiliterings- og rehabiliteringsinstitusjonane Betre og tidlegare hjelp til barn og unge med samansette behov Forbetra tenestetilbod til storbrukarane slik at dei har mindre behov for sjukehusinnleggingar Det er sett i verk tiltak for å auke levealderen til pasientar med rusproblem og alvorleg psykisk sjukdom Forbetra mottaksmodellen for å sikre lokalsjukehustilbodet og frigjere kapasitet i dei høgspesialiserte tenestene Vi prioriterer regionssjukehusfunksjonane, har ei tydelegare funksjonsfordeling og jobbar i team med dei andre sjukehusa i regionen Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Brukarerfaringar er ein fast del av arbeidet med å forbetre tenestene Aukar bruken av pasientrapporterte data i klinisk praksis Vidareutviklar systemet for handtering av avvik for å identifisere og lære av feil Har tilgjengeleg og oppdatert informasjon til pasientar og pårørande som gjer dei i stand til å ta aktiv del i behandlinga Gir opplæring som del av forløpa, og er i front i utvikling og bruk av teknologi slik at pasientane er betre i stand til å meistre eigen sjukdom Vidareutviklar samarbeidet mellom fastlegar og sjukehuslegar for å betre forløpa til pasientane, og sikrar støtte for dette i IKT-systema Lagar standardiserte pasientforløp som sikrar samanheng i tenestetilbodet Vidareutviklar kompetansedeling og samarbeid med kommunehelsetenesta og dei private institusjonane om rehabilitering og habilitering Styrker det forpliktande samarbeidet og legg til rette for integrasjon mellom psykisk helsevern, rus og somatikk Sikrar likeverdig tilgang til somatiske helsetenester for pasientar med rusproblem og alvorleg psykisk sjukdom Utviklar forløp for pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester saman med kommunane Sikrar at storbrukarane får tilpassa behandling på rett nivå, basert på analysar av pasientgruppa og deira behov. Sikrar at nasjonale og regionale funksjonar er heilt i front når det gjeld diagnostikk og behandling 4

133 Utkast til strategi Dyktige, engasjerte og involverte medarbeidarar Sjukehuset er kjent for å gi behandling av høg kvalitet, og er blant dei fremste i landet innan fag og forsking. Denne statusen forpliktar, og er samtidig viktig for å rekruttere og behalde dyktige medarbeidarar. Dei beste fagfolka ønskjer å jobbe i dei beste fagmiljøa. Tillitsvalde, vernetenesta, medarbeidarane og leiarane medverkar til eit godt arbeidsmiljø som er prega av tillit, openheit og respekt. Det betyr at vi har opne prosessar med respekt for kvarandre sin kompetanse når vi tar avgjersler som får betyding for pasientar og medarbeidarar. Slik byggjer vi tillit. Openheit, respekt og tillit er også grunnlag for gode læringsmiljø der medarbeidarane utvekslar kompetanse og erfaring. Dei same verdiane er viktige i utvikling av modellar for funksjonelle team. Vi veit at medarbeidarane ønskjer å medverke i utviklinga av sjukehuset og vil ta ansvar for å forbetre ntenestene. Arenaer som legg til rette for kommunikasjon og samhandling internt på sjukehuset er nødvendig for involvering og opne prosessar. Leiarar viser veg i forbetringsarbeidet. Det er derfor viktig å fortsette satsinga på å auke kompetansen hos leiarane, og legge til rette for at dei kan bruke tida si på dei rette oppgåvene. Saman utviklar vi sjukehuset vårt 5

134 Utkast til strategi Kva har vi oppnådd innan 2022: Vi møter pasientar, pårørande og kollegaer med høg kompetanse, respekt og openheit Vi har medarbeidarar som er trygge, trivst og er stolte av arbeidsplassen sin Vi har leiarar som løyser oppgåvene i samarbeid med medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta Forbetringsarbeid er ein del av arbeidskvardagen for alle tilsette Medarbeidarar jobbar i team når det har verdi for pasientane Vi har frigjort tid ved å forenkle pasientadministrative og andre administrative system Som regionsjukehus tar vi initiativ til og er pådrivar i faglege nettverk i regionen Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Utviklar kompetansen hos medarbeidarane og leiarane gjennom heile yrkeslivet Vidareutviklar leiarutdanninga i sjukehuset Vidareutviklar opplæring og trening i kommunikasjon og etikk Styrker rettleiingskompetansen til medarbeidarane for å sikre at vi er ein organisasjon der medarbeidarane lærer av kvarandre Styrker opplæringa i kvalitetsforbetring og HMS-arbeid Evaluerer arbeidsprosessane og forbetrar/forenklar der det er mogleg Utviklar modellar for teamarbeid og gjennomfører simulering og ferdigheitstrening i team Gjennomfører rasjonell arbeidsdeling mellom faggrupper Vidareutviklar intranettet med eit nytt verktøy for informasjonsflyt og samhandling Involverer medarbeidarar i utvikling av IKT-system Openheit om prioriteringar Vi ønskjer å vere opne om kvifor og korleis vi prioriterer. Dette er nødvendig for å få forståing både i og utanfor sjukehuset for vanskelege avgjersler. Ei slik openheit er også viktig for at pasientar, pårørande, medarbeidarar og samarbeidspartnarar skal kunne gi verdifulle innspel til prioriteringane. Sjukehuset vil bruke dei ressursane samfunnet har stilt til disposisjon på ein best mogleg måte. For å få til dette, treng vi at alle medarbeidarar og leiarar er bevisste på behovet for prioriteringar. God utnytting av ressursane betyr at vi ser på korleis vi har organisert det samla tilbodet vårt, både lokalt og i regionen. Det handlar om kvar vi gir ulike tenester, korleis oppgåver og ressursar er fordelt i ulike delar av tenesta og i kva rekkefølgje vi gjer oppgåvene. Prioriteringar skjer også i kvardagen til medarbeidarane, der vi må sjå behovet til den einskilde pasienten opp mot behovet til dei mange. Vi brukar kriteria i prioriteringsmeldinga: Jo meir alvorleg ein tilstand er, eller jo større nytte eit tiltak har, jo høgare ressursbruk kan aksepterast. Innbyggarane skal vere trygge på at sjukehuset har ressursar til å gi helsehjelp av god kvalitet når dei treng det. Vi vil derfor identifisere og fjerne undersøkingar som ikkje gir verdi for pasientane, overbehandling og tiltak som ikkje har dokumentert effekt. Samtidig vil vi prioritere pasientgrupper som har underforbruk av helsetenester. Slik sikrar vi at vi brukar ressursane rett. Vi har tru på å jobbe saman med kommunehelsetenesta og andre aktørar for å gjere felles prioriteringar. 6

135 Utkast til strategi Vi prioriterer for å gi gode helsetenester til dei som treng det Kva har vi oppnådd innan 2022: Betre samarbeid med kommunehelsetenesta og avtalespesialistar, der vi støttar opp under prioriteringane til kvarandre Den akuttmedisinsk kjeda er tydeleggjort i samspel med kommunane og dei andre sjukehusa i regionen Pasientgrupper som har underforbruk av spesialisthelsetenester er identifisert og tilbodet er justert Overdiagnostisering og overbehandling er redusert, og pasientretta tiltak som ikkje har verdi, er fjerna Bruken av breispektra antibiotika er redusert med 30 prosent innan 2020 og blir halde under dette nivået Ei stabil og sikker drift av IKT-system Brukstida på areal og utstyr er auka slik at det støttar gode pasientforløp og er tilpassa dei behova pasientane har Tatt ut gevinstar gjennom bruk av regionale og nasjonale selskap som vi eig i lag med andre føretak 7

136 Utkast til strategi Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Aukar kompetansen på prioritering og har open dialog om dei vala vi gjer Tar i bruk verktøy som støttar prioriteringsprosessane Styrker kompetansen hos helsepersonell i å ta kliniske avgjersler Brukar metodevurdering før innføring av nye metodar i rutinebehandlinga Tar i bruk ny teknologi i diagnostikk og behandling der dette gir betre kvalitet og god utnytting av ressursane Samarbeider internt og eksternt om tiltak for å hindre overdiagnostisering, overbehandling og dobbeltrekvirering Avsluttar gamle behandlingstilbod når nye er utvikla Gjer systematiske samanlikningar med andre for å identifisere tiltak som minimerer uønskt variasjon Etablerer samarbeidsarena for sjukehusa i regionen for å få betre funksjonsfordeling til det beste for pasientane Kompetanse, kapasitet og infrastruktur blir systematisk gjennomgått for å sikre beredskap i sjukehuset tilpassa behovet for sikker drift Brukar logistikkunnskap for å planlegge og organisere arbeidsprosessane på tvers av einingar Medverkar i utviklinga av dei regionale og nasjonale selskapa vi eig i lag med andre føretak Forsking, innovasjon og utdanning som utviklar tenestene Haukeland universitetssjukehus er eitt av fire regionsjukehus i landet. Regionsjukehuset skal vere leiande innan forsking, innovasjon og utdanning for å sikre at vi også i framtida fyller rolla som hovudsjukehus i regionen. Dette krev god infrastruktur og tett samarbeid med forskings- og utdanningsinstitusjonar og andre samarbeidspartnarar, mellom anna i næringslivet. Vi ligg langt framme når det gjeld helseregister, organisering av biobank og teknologiutvikling, og det ligg store moglegheiter i å utnytte dei betre framover. Utvikling av helsetenestene er avhengig av både den spissa, høgteknologiske forskinga og nyvinningar i dagleg innovasjon og kvalitetsforbetring. Nyskaping og utvikling av tenestene krev kompetanse innan forbetring, innovasjon og grunnleggande forskingsmetodikk. Spesialisthelsetenesta skal legge vekt på pasientretta, klinisk forsking for å utvikle ny diagnostikk og behandling. Forskinga skal også vise kva nytte og kostnader ulike behandlingsmetodar har og vere til hjelp i prioriteringar. Helsetenesteforsking er sentralt for å undersøke effektar ved endringar i måten vi jobbar på. Eit satsingsområde for forsking og innovasjon er samhandlinga mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, og korleis pasientane skal få heilskapelege tenester tilpassa dei behova dei har. Regionsjukehuset er ein viktig arena for utdanning av helsepersonell. Måten vi legg opp utdanninga på, er med på å sikre at vi har helsepersonell som har kompetanse på forsking og innovasjon. 8

137 Utkast til strategi Forsking, innovasjon og utdanning skapar framtidas helsetenester Kva har vi oppnådd innan 2022: 20 prosent av forskingsmidlane er eksterne og 5 prosent av totalbudsjettet går til forsking, og forskingspoenga til sjukehuset er auka til 1000 Sjukehuset har det mest etterspurte utdanningsløpet for legespesialister i landet Betre samarbeid med utdanningsinstitusjonar som sikrar utdanning av viktige yrkesgrupper for sjukehuset Talet på innovasjonsprosjekt i sjukehuset er auka Auka helsetenesteforskinga gjennom samarbeid med universitet og høgskular Haukeland universitetssjukehus ligg i front i forsking, har forskingsmiljø som er internasjonalt anerkjent og er tildelt minst eit senter for framifrå forsking Som regionsjukehus er Haukeland universitetssjukehus pådrivar i samarbeidet med dei andre sjukehusa, kommunane og næringslivet i regionen Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Vidareutviklar samarbeidet med utdanningsinstitusjonane for å sikre rett innhald og kapasitet i utdanninga av personell Saman med samarbeidspartnarane våre utviklar, deler og utnyttar vi infrastrukturen til forsking og innovasjon betre Betrar synleggjeringa av forsking og innovasjon internt og eksternt Sikrar at pasientar bidrar i planlegging og gjennomføring av forskingsprosjekt Legg til rette for gode utdanningsløp, der vi også gir legar i spesialisering moglegheit for praksis gjennom avdeling for internasjonalt samarbeid og opplæring i forskingsmetodikk Integrerer forsking og innovasjon i klinisk verksemd og utnytter potensialet i at denne er tverrfagleg Legg til rette for forsking og kompetansedeling ved at fleire kan arbeide både i sjukehus og universitet/høgskular Utviklar oss som lærebedrift og tilbyr praksis til ulike yrkesgrupper 9

138 Utkast til strategi