STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 23. OKTOBER 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER MØTEROM K1

Transkript

1 STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 23. OKTOBER 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER MØTEROM K1

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: OBS sted K1, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 23. oktober 2017, kl Styresminar for styremedlem kl og GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Linda Karin Gangstøe Inge Aareskjold Fiskvik Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Vara Leiar i Brukarutvalet Styremøte er ope for publikum og presse Bergen, 16. oktober 2017 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 80/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 81/17 A Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 82/17 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 83/17 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 84/17 O Budsjett 2018 statsbudsjett Vedlagt Sak 85/17 A Innspel regionale internrevisjonar planperiode Vedlagt Sak 86/17 O 2. tertialrapport overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 Vedlagt Sak 87/17 A Strategi for vidareføring av internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus Vedlagt Sak 88/17 O Miljøstyringssystemet i sjukehuset Vedlagt Sak 89/17 A Lønsregulering for administrerande direktør Vedlagt Sak 90/17 A Styret si eigenevaluering og evaluering av Administrerande direktør 2017 Vedlagt Sak 91/17 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 Årshjul for styret i Helse Bergen 2018 Referat frå brukarutvalet Referat frå brukarutvalet Protokoll frå styremøtet i Helse Vest RHF Styret sitt kvarter Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: , kl Styremøte var ope for publikum og presse. DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Bjørn Østbø Karen Anne Stordalen Irene Hopsdal Geir Arne Sunde Arvid Langeland Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Administrerande direktør Anne Sissel Faugstad Viseadministrerande direktør Clara Gjesdal Viseadministrerande direktør Lasse Hatletvedt Referent

5 Sak 71/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjend. Sak 72/17 A Godkjenning av protokoll Vedtak [samrøystes] Protokollen frå 31. august 2017 vart godkjend. Sak 73/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen bør be om å få ei endeleg avklåring frå Datatilsynet når det gjeld avslutning av tilsyn frå våren Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Ingen kommentarar. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Ingen kommentarar. 5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Sykkel-VM Avviklinga av sykkel-vm gjekk utan store hendingar. Føretaket var vel budd, og dei tilsette bidrog til at dette gjekk bra. Eit førebels anslag tyder på at føretaket har tapt omkring 15 millionar kroner som ein følgje av arrangementet.

6 7. Status arbeid med Bergen legevakt Behov for å gjennomføre ein politisk prosess i Bergen kommune, gjer at tidspunktet for overdraging av verksemda på Bergen legevakt blir forseinka frå 1. januar 2018 til 1. april Svar frå Helse Vest angåande språk i styredokument Styret tar svaret frå Helse Vest til etterretning og gjer ikkje noko vidare oppfølging når det gjeld bruk av omgrepa strakshjelp og pasientløype. 9. Oppfølging av internrevisjonen av Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt frå 2016 Ingen kommentarar 10. Orientering om sak på Barneklinikken Ingen kommentarar. 11. Orientering om sak på Nevrokirurgen Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tar meldingane til orientering. Sak 74/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: Aktiviteten i føretaket målt i DRG-poeng, er lågare enn planlagt, og lågare enn forventninga i statsbudsjettet om 1,5% aktivitetsvekst for Dette er ein situasjon som vi også ser for andre føretak både regionalt og nasjonalt. For Helse Bergen utgjer dette eit negativt avvik hittil i år samanlikna med det som er planlagt, på DRG-poeng. Det gjeld særskilt øyeblikkeleg hjelp døgnopphald, og årsakene er i hovudsak færre trachostomiar, færre fødslar og færre sjuke nyfødde. Dei elektive innleggingane er også færre enn planlagt, og denne utfordringa kan vekse utover hausten om den planlagde aktiviteten ikkje aukar. Til tross for lågare aktivitet målt i DRG-poeng, behandlar føretaket fleire pasientar enn i fjor, og talet på polikliniske konsultasjonar aukar. Ventetidene i august går noko opp frå juli. Det gjer at ventetidene i august er lengre enn krava som er sette både regionalt og nasjonalt. Ei slik utvikling i ventetidene skjer ofte etter sommarferieavvikling, og er forhåpentlegvis forbigåande. Talet på fristbrot er redusert frå

7 juli, men er framleis altfor høgt. Vanskane er fortsatt særskild store for Brystdiagnostisk senter, sjølv om det er ein nedgang frå juli. Talet på korridorpasientar i august, var på det lågaste nivået som nokon gong er målt i føretaket. Resultata for pakkeforløp for kreft var også gode, og viser at Helse Bergen også denne månaden er best av regionsjukehusa i landet. Det økonomiske resultatet per august viser eit negativt avvik på kr 47,7 mill. samanlikna med budsjett. Føretaket melder ein årsprognose på kr. 140 mill., som er kr. 20 mill. lågare enn budsjettert. Dette resultatet legg til grunn nokre føresetnader som det er gjort greie for i rapporten for verksemda. Til oppfølging Administrasjonen blir bedt om å undersøke meir om forskjell i belegg klokka samanlikna med klokka Styret ønskjer å få presentert sjukefråvær sett gjennom heile veka, ikkje berre for kvardagane. Styret ønskjer å få tilsendt foilsett med rapport frå verksemda. Ta med fall, trykksår og ernæring i neste rapport frå verksemda. Det er ønskjeleg å sjå utvikling i prosent «ikkje møtt» dei siste åra. Vedtak [samrøystes]ar saka til orientering. Sak 75/17 O Budsjett 2018 Oppsummering Premissar og føresetnader for budsjett 2018 blir kjent når statsbudsjettet blir lagt fram 12. oktober. Helse Vest har gitt førebelse budsjettpremissar, og desse blir lagt til grunn i budsjettarbeidet fram til nye premissar er klare. Dei ulike einingane i Helse Bergen fekk budsjettrammene sine 25. september. Forholda som er lagt til grunn for fordelinga av den totale budsjettramma sjukehuset er tildelt, vart gjennomgått i styremøtet.

8 Kommentarar i møtet Styret var opptatt av at det vart utarbeidd ROS-analysar knytt til nokre av dei planlagde endringane. Det var også ønske om å få ei oppstilling som viser konsekvensane av nokre av tiltaka. Reduksjon i sengetal må sjåast i samanheng med det ansvaret som ligg i å vere eit høgspesialisert sjukehus. Det er viktig å sikre at det ikkje blir gjort noko som gjer at vi ikkje lenger har eit sjukehus med alle viktige funksjonar. Samtidig må dei tiltaka som no blir gjennomført, henge saman med utviklingsplanen som er under arbeid. Det vart også vist til at det er enkelte veksande pasientgrupper som etter kvart vil krevje fleire liggedøgn. Budsjettramma føretaket er tildelt, legg til grunn at drifta må effektiviserast. Det er viktig at driftsoverskotet ikkje blir salderingspost slik at føretaket kjem på etterskot med investeringane. Styret la vekt på at det er viktig å ha ein god prosess med involvering av tilsette og tillitsvalde når strukturelle endringar blir planlagde og gjennomført, og at det må gjerast nødvendige justeringar av vaktordningane i samband med endringane. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF tar gjennomgang av budsjett 2018 til orientering. Sak 76/17 A Sal av Manger (gnr 45, bnr 188 i Radøy kommune) Oppsummering Eigedomen Manger, adresse Radøyvegen 1625 A-D, gnr 45, bnr 188 i Radøy kommune, har høyrt til Helse Bergen HF sidan 2002 og har vore brukt som ein del av Bjørgvin distriktspsykiatriske senter fram til juli Da vart verksemda overført til andre lokale i helseføretaket i samsvar med arealplanen for sjukehuset. Per i dag er det ikkje langtidsplanar i helseføretaket som tilseier at eigedomen vil kunne bli brukt i dei kommande åra. Helse Bergen har derfor i fleire år vore i kontakt med Radøy kommune for å få klarlagt om kommunen har interesse av å kjøpe eigedomen sidan Helse Bergen ikkje lenger har behov for desse areala.

9 Vedtak [samrøystes] 1. Styret stiller seg positiv til at eigedomen Manger (gnr 45, bnr 188) i Radøy kommune blir seld til Radøy kommune i samsvar med den avtalen som ligg føre og for 12,5 millionar kroner. 2. Saka blir send til Helse Vest for vidare behandling/godkjenning Sak 77/17 O Utviklingsplan for Helse Bergen om prosessen Oppsummering Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, skal utarbeide ein utviklingsplan for perioden Utviklingsplanen vil bli eit godt verktøy for føretaket, fordi vi no planlegge med både kort og langt perspektiv, og ser alle innsatsfaktorane som er nødvendig for å vidareutvikle spesialisthelsetenestene i samanheng. I arbeidet legg vi til grunn Veileder for arbeidet med utviklingsplan, pluss føringar frå og dialog med Helse Vest. Styret for Helse Bergen HF skal haldast orientert om saka, gi innspel og endelig godkjenne utviklingsplanen i møtet i april Kommentarar i møtet Det er viktig å involvere heile sjukehuset i arbeidet med utviklingsplanen. Det er også viktig å inkludere dei andre aktørane vi skal samarbeide med, som til dømes kommunane og høgskule/universitet. Vedtak [samrøystes] Styret tar prosjektdirektivet som ligg ved saka, til orientering. Sak 78/17 A Internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus Intern evaluering av innsats og måloppnåing

10 Oppsummering Haukeland universitetssjukehus (HUS) har ein strategi for samarbeid med sjukehus i dei hovudsamarbeidslanda Noreg har i sør. Denne strategien vart vedtatt i styret i 2010 og Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) har hatt ansvaret for å omsette denne strategien til praktisk arbeid. På oppdrag frå administrerande direktør er arbeidet evaluert gjennom spørjeundersøkingar med personell stasjonert ute og leiarar og nøkkelpersonell heime og ute. Evalueringa tyder på at dei måla som er sett, i stor grad blir nådd og at det blir bygd kompetanse både ute og heime. Kompetansen har verdi for pasienttilbodet heime, både på kort og lang sikt. På bakgrunn av resultata frå undersøkinga, blir det gitt råd om at satsinga blir vidareført med nokre forbetringar. Kommentarar i møtet I styremøtet vart det lagt vekt på at føretaket får mykje igjen for den internasjonale innsatsen. Tilsette får kompetanse og erfaring som er svært verdifull for å møte sjukdommar som kjem til landet både via turisme og innvandring. Samstundes kom det fram at sidan dette ikkje er ein del av oppdraget, er det viktig at dette arbeidet ikkje tar fokus bort frå kjerneverksemda. Det vart og stilt spørsmål ved bruken av Helse Bergen sine midler til dette formålet. Det vil vere viktig med openheit og god kommunikasjon knytt til det internasjonale arbeidet for å synleggjere ressursbruk og resultat. Til oppfølging Styret ønskjer i neste møte ein gjennomgang av kva som blir gjort når det gjeld internasjonalt samarbeid i dei andre regionsjukehusa. Vedtak [samrøystes] Styret tar evalueringsrapporten til etterretning, og ber om at det blir fremma ei sak om eventuell vidareføring av satsinga. Styret ber om at saka blir lagt fram med ein handlingsplan der dei forslaga til forbetring som kjem fram i rapporten, er innarbeidd. Sak 79/17 O Eventuelt

11 Program for regionalt styreseminar 2-3. oktober vart gjennomgått. Forslag til agenda for styreseminar 23. oktober vart også presentert. Til oppfølging Det vil snarleg bli laga eit årshjul for 2018 som styret får tilsendt.

12 Dato: 23. oktober 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haugland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem

13 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 82/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering. OPEN DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav * ingen å melde 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Saker til oppfølging etter styremøtet * notat ligg ved 5. Mediesaker 6. Tarifforhandlingar 7. Statsråd Bent Høie til Voss sjukehus 8. Partikkel terapi 9. Bergen legevakt revidert avtale

14 STYRESAK 82/17 O AD SI ORIENTERING P1 TILSYNSRAPPORTERING FRÅ HELSE BERGEN HF SEPTEMBER 2017 (Nye saker og nye aktivitetar i perioden er merkte med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

15 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest Ber om utgreiing av 6 punkt. Pkt. 1: Beskriving av løysninga som er brukt i felles pasientdatabase i Helse Vest. Varsel om 2 pålegg Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF med utgreiing av dei 6 punkta og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppe arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet den kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist Helse Vest sendte tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den Helse Vest RHF og helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Svarbrev frå Datatilsynet av den , kor dei varslar om at dei vil vedta 2 pålegg overfor dei fire føretaka i Helse Vest RHF. E-post den frå Helse Vest RHF til føretaka med informasjon om at Helse Vest RHF vil sende brev til Datatilsynet for å be om utsett svarfrist. Helse Vest RHF sendte den tilbakemelding om status i denne saka. Det vart informert om at det er inngått nye avtalar knytt til samarbeid om felles pasientjournal og at det er gjennomført to risiko-vurderingar. Det skal også gjennomførast ny risikovurdering i november. Vedr. pkt, 1: Det er gjennomført 2 risikovurderingar, datert mai og august I september/oktober 2016 vart det inngått ein ny 2

16 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO midlertidig avtale om samarbeid om felles behandlingsretta helseregister DIPS, i Helse Vest RHF. Risikorapportvurderingane og avtalen blei sendt til Datatilsynet den Det har ikkje kome svar enno. Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak avvik Brev mottatt den med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og Brev mottatt den med oppsummeringsrapport etter landsomfattande tilsyn «Stopp Sepsis». Tilbakemelding på rapporten vart sendt frå Helse Bergen HF den med tiltak som må setjast i verk for å rette avvika. E-post mottatt den , kor det blir bedt om ei ny tilbakemelding innan om status i arbeidet. Denne tilbakemeldinga vil falle saman i tid med neste planlagde journalgjennomgang. Brev mottatt den med varsel om journalgjennomgang som oppfølging etter tilsynet. Formålet med kommande journalgjennomgang er å samanlikne funna frå før tilsynet med funna etter 8 og 14 månader. Brev mottatt den om at journalgjennomgang vil finne stad den og at tilbakemelding om resultat frå gjennomgangen vil bli Brev av den om at ny journalgjennomgang vil finne stad den og med tilbakemelding om at gjennomgangen den visar ar sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. E-post motteken den kor det blir bedt om kontaktperson frå føretaket som skal vere tilgjengelig under journalgjennomgangen den Det var også med program for møtet som skal vere den kor funn vil bli presentert. 3

17 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Brev sendt den med informasjon om tiltak og status. Den vart eit standardisert forløp for sepsispasientane i akuttmottak sett i verk. Dette inneheld element som skal følgjast opp med jamlege målingar og evalueringar. Forløpet er gjort kjent i aktuelle kliniske einingar og dokumentert i den elektroniske kvalitetshandboka i sjukehuset. Det er også sett i verk spesifikke oppfølgingstiltak for sjukepleiargruppa i Akuttmottak. Legar i dei aktuelle einingane, har fått inngåande opplæring både i det nye sepsisforløpet og i dei oppdaterte kriteria for å stille sepsisdiagnosen. Helsedirektoratet Helse Bergen HF Tilsyn ved Laboratorieklinikken, Hormonlaboratoriet etter Genteknologiloven avvik 1 merknad Brev av med varsel om tilsyn Helse Bergen HF må sende inn informasjon innan den Tilsyn Rapport mottatt den Det er mottatt kopi av svar som vart sendt frå Det medisinske fakultet, UiB den , med tilbakemelding om at avviket og merknaden er følgt opp med tiltak. Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med helseføretaka si behandling av helseopplysningar til intern kvalitetssikring etter Helsepersonelloven 26. Brev av med varsel om at det skal gjennomførast brevkontrollar. Spørsmåla må svarast på innan Brev mottatt den med informasjon om utsett svarfrist til Brev sendt den med svar på det som var etterspurt i brevkontrollen. Helsetilsynet Helse Bergen HF Tilsyn med: - handtering av blod og blodkomponentar - handtering av celler og vev, inkludert smittetesting av donorar - aktivitet knyta til avvik Brev mottatt den med varsel om tilsyn som vil bli gjennomført Tilsynet blei gjennomført som planlagt, På sluttmøtet den ble følgjande presentert: Helsetilsynets konklusjon: Eit avvik handtering av blod og blodkomponentar To avvik handtering av celler og vev 4

18 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO organdonasjon Ein merknad handtering av celler og vev. Tilsynsrapporten er ikkje mottatt. Den sendte Helse Bergen HF tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Endeleg rapport vart mottatt den og det vart avdekka 3 avvik: 1.Helse Bergen HF har overordna retningsliner for blodtransfusjon og undersøkjer jamleg om etablerte rutinar blir følgde i praksis for å sikre at rett blod blir gitt til riktig pasient. Mangelfull identitetskontroll i samband med blodtransfusjon viser likevel at retningslinene ikkje er implementert i heile helseføretaket. 2. Helse Bergen HF sikrar ikkje at humant beinog hudvev, som er anskaffa frå leverandørar innafor EØS/EU, oppfyller norske myndigheitskrav for donorutvelging og obligatoriske smittetestar. Helseføretaket har heller ikkje etablert tilstrekkelege rutinar for dokumentert kontroll av bein- og hudvev før det blir frigitt for bruk. 3. Helse Bergen HF har mangelfull kontroll med at beinvev, hudvev, hornhinner, sklera, amnionhinner og kraniebein blir oppbevart under vilkår som krevjest for å oppretthalde kvaliteten frå donor til mottakar. Riksrevisjonen Helse Bergen HF Forvaltningsrevisjon om effektiv bruk av legeressursar E-post motteatt den om gjennomføring av forvaltningsrevisjon hausten Det er bedt om å få informasjon om organisering og kapasitet ved poliklinikkane på sjukehuset innan fagområda nevrologi, gastroenterologi, gastrokirurgi og ortopedi, svarfrist E-post sendt den med informasjon om kontaktpersonar ved dei enkelte einingane og hovudkontaktperson for føretaket. KLAGEORGAN (Ingen nye hendingar) 5

19 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Helene-Christin Skaarnes SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per STYRESAK: 82/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P3 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Mottatt frå Helse Vest 30. juni 2017 Saksnr.: 2017/8230 Mottatt frå Helse Vest 29. juni 2017 Saka gjeld Stiftelsen ASTA har sendt høyringsutkast «Høring - forslag til revidert arkivnøkkel for helseforetak» Høyring mottatt frå Helse direktoratet om «Pakkeforløp psykisk helse og rus» Status Høyringssvar sendt 28. september 2017 Høyringsfråsegn til Helsedirektoratet 28. september 2017 Saksnr.: 2017/8159 Mottatt frå Helse Vest 17. august 2017 Saksnr.: 2017/9708 Mottatt frå Helse Vest 29. august 2017 Saksnr.: 2017/10085 Mottatt frå Statens legemiddelverk 23. juni 2017 Saksnr.: 2017/7868 Høyring mottatt frå Helse Vest om «Utkast til ny personopplysningslov - Gjennomføring av personvernforordning i norsk rett» Mottatt høyring frå Helse Vest om «Endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser» Statens legemiddelverk har sendt ut følgjande forslag til høyring «Forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurderinger av legemidler» Høyringsfråsegn sendt 9. oktober 2017 Høyringsfråsegn sendt 9. oktober 2017 Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest, som sendte samla fråsegn til legemiddelverket 6. oktober 217

20 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Mottatt frå Helse Vest 15. september 2017 Saka gjeld Høyring mottatt frå Helse Vest om «Nasjonal studieplan for Bachelor paramedic studiet». Status Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest 10. oktober Saksnr.: 2017/11100 Mottatt frå Bergen Kommune 15. september 2017 Saksnr.: 2017/10915 Mottatt frå Hordaland Fylkeskommune 13. september 2017 Invitasjon til høyringsinnspel «Lokal retningslinje - unge voksne med rusmiddelproblemer eller rusmiddel og psykiske problem» Hordaland Fylkeskommune har sendt «Høyring - Investeringsprogram for fylkesvegnettet til Regional transportplan Hordaland » Høyringsfråsegn sendt 11. oktober 2017 Helse Bergen finn det ikkje naudsynt å sende fråsegn i denne høyringa. Saksnr.: Svarfrist etter dagens styremøte Mottatt frå Helse Vest 4. september 2017 Høyring mottatt frå Helse Vest om «Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning» Høyringsfrist utsett til 24. oktober 2017 Saksnr.: 2017/10392 Mottatt frå HOD 5. september 2017 Saksnr.: 2017/10425 Mottatt frå HOD 11. september 2017 Saksnr.: 2017/10623 Høyring mottatt frå HOD om «Endring av vilkår i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenester» Høyringsbrev mottatt frå HOD om «endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3» Høyringsfrist: 6. november 2017 Høyringsfrist 09. november 2017

21 Mottatt frå HOD 18. august 2017 Saksnr.: 2017/9714 Mottatt frå HOD 15. august 2017 Høyring mottatt frå HOD om «Endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» Høyring mottatt frå HOD om «Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser» Høyringsfrist er 10. november Høyringsfrist 14. november 2017 Saksnr.: 2017/9579 Mottatt frå HOD 4. september 2017 Saksnr.: 2017/10390 Mottatt frå HOD 11. september 2017 Saksnr.: 2017/10626 Mottatt høyring av rapport frå Helsedatautvalget «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata» Høyring mottatt frå HOD om «Høring av forslag om ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten» Høyringsfrist: 1. desember 2017 Høyringsfrist 10. desember 2017

22 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Saker til oppfølging etter styremøtet STYRESAK: 82/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P4 Saker til oppfølging etter styremøta Dato /sak styremøte Sak Tiltak Status Sak 86/16 Prosjektstyring og aktuelle evalueringsrapporter Styret bad om meir informasjon om prosjektstyring i Helse Bergen og orientering om aktuelle evalueringsrapportar. Orientering om prosjektstyring På seminar 23. oktober 2017 Sak 93/ Tenesteavtale (SLA) 2017 mellom HB og HV-IKT Styret bad om å bli halde orientert om status i forhold til innhaldet i SLA Styret vil bli orientert om talet på avvik i forhold til avtalen og innhaldet i dei. På seminar 23. oktober 2017 Sak 95/16 Budsjett 2017 Styret ber om å bli informert om arbeidet med evaluering og ny strategi for AIS Planlagt evaluering av AIS vil bli gjennomført våren 2017, saman med framlegg til ny strategi. Vil bli lagt fram for styret 23. oktober 2017 Sak 96/16 Miljøstyringssystem i sjukehuset Styret ber om økonomiske betraktningar for føretaket knytt til klimarekneskapen Oppdatert klimarekneskap for 2016 vil ta inn aktuelle økonomiske vurderingar. Vil bli lagt fram for styret hausten 2017 Sak 101/16 Intern systemrevisjon Styret ber om å bli orientert om effekten av investeringar i Mottaksklinikken, faglege og økonomiske Styret vil bli orientert om framdrift gjennom Ein kjem tilbake med ein større gjennomgang når prosjektet er sluttført våren 2018 Sak 03/17 pkt 7 Styret ønskjer ein gjennomgang Styret vil bli orientert Kjem tilbake til

23 Oppdrag og tale frå helseministeren av samspelet mellom private avtalespesialistar og spesialisthelsetenesta, mellom anna forløpet mellom dei private avtalespesialistane og Helse Bergen og økonomiske ressursar som brukast på avtalespesialistar. om forholda rundt avtalespesialistar. saka i løpet av hausten 2017 Sak 56/17 Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Styret ønskjer å få vite meir om pasientsikkerheitsprogrammet Blir tatt opp som tema på eit styreseminar På seminar hausten 2017

24 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 83/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

25 RAPPORT FRÅ VERKSEMDA September 2017

26 Administrerande direktør si vurdering * Sjukefråvær per august. Aktiviteten i føretaket målt i DRG-poeng er fortsatt lågare enn planlagt. For Helse Bergen utgjer dette eit negativt avvik hittil i år i høve til plan på DRG-poeng. Avviket gjeld særskilt øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Per september er den polikliniske aktiviteten også lågare enn plan for første gong i år. Det heng i stor grad saman med lågare aktivitet under Sykkel-VM. Dei elektive innleggingane er også færre enn planlagt, og utfordringa knytt til å nå aktivitetsmåla, vil vekse utover hausten om ein ikkje aukar både planlagde innleggingar og konsultasjonar. Til tross for lågare aktivitet målt i DRG-poeng, behandlar føretaket likevel fleire pasientar enn i fjor og talet på polikliniske konsultasjonar er høgare enn i fjor på same tid. Ventetidene i september er gått ned frå august for alle sektorar med unntak av somatikken, som held seg stabil. Det er likevel berre rusmedisin som oppfyller krava som er sette både regionalt og nasjonalt. Ein slik nedgang i ventetidene skjer ofte når normalt aktivitetsnivå blir etablert igjen etter sommarferien. Talet på fristbrot er også redusert frå august, men er framleis for høgt. Brystdiagnostisk senter har likevel ei gledeleg utvikling med langt færre fristbrot enn i august. Talet på korridorpasientar i september heldt seg nokonlunde på same nivå som i august då det var på sitt lågaste målt nokon gong i føretaket. Resultata for pakkeforløp for kreft var også gode, og viser at Helse Bergen også denne månaden er best av regionssjukehusa i landet. 1

27 Sjukehuset har eit resultat per september på kr. 42,4 mill. Dette er eit negativt avvik på kr 76,9 mill samanlikna med budsjett. Føretaket meldar ei årsprognose på kr. 120 mill, kr 40 mill. lågare enn budsjettert. Prognosa forutset ISF-inntekt for Hepatitt C legemiddel, dette utgjer per september om lag kr 22 mill. 2

28 Innhald 1. Pasientbehandling Tilgang for elektive pasientar og ventelistedynamikk Behandlingsprosessar og pasientflyt Behandlingsresultat og kvalitetsmål Oppfølging og samhandling Behandlingsaktivitet Trygg kirurgi og trygg pleie Personell og HMS HMS Personell Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat august Økonomisk resultat hittil i år Særskilde forhold Likviditet Risiko og prognose Investeringar Vedlegg Oversikt og definisjonar for nøkkeltal i rapportdelen for pasientbehandling

29 1. Pasientbehandling 1.1 Tilgang for elektive pasientar og ventelistedynamikk Oversikt over elektivt inntak siste månad Helse Bergen Samla inntak av elektive pasientar og ventelistedynamikk siste månad for Helse Bergen Figuren ovanfor viser dynamikken i tilgang og behandling av planlagde inntak av pasientar, og status siste månad for Helse Bergen samla. Den gir ei oversikt over nye tilvisingar og skisserer flyten vidare med kor mange av dei tilviste pasientane som vart vurderte til ikkje å trenge spesialisert helsehjelp («avslag»), og kor mange nye som kom til i tillegg til dei som allereie stod på venteliste. Den viser også kor mange som fekk starta helsehjelpa i perioden («avikla frå ventelista»), noko som er interessant å sjå i høve til kor mange nye som kom til. I september var det noko fleire nye som kom til enn dei som fekk starta opp helsehjelp. Figuren viser også 124 fristbrot for ventande pasientar, og 137 for pasientane som starta helsehjelpa i perioden. Vidare viser figuren kor mange pasientar som ved slutten av månaden ikkje vart talte med i den aktive ventelista, fordi dei sjølve hadde bede om utsetting av første kontakt, eller var utsette av medisinske grunnar knytt til pasienten («pasientutløyst utsetting»). Slike tilfelle blir ekskluderte 4

30 frå dei nasjonale eller «offisielle» ventelistetala. Likevel er dette pasientar som skal takast inn til helsehjelp. Vi viser elles til tabellen med nøkkeltal med definisjonar som finst i vedlegget. Ventetid på start helsehjelp, og fristbrot Ventetidene i september for pasientane som har fått starta helsehjelp, går noko ned frå august for alle sektorar med unntak av somatikken, som held seg stabil. Det er likevel berre rusmedisin som innfrir krava som er sett både regionalt og nasjonalt. Ei slik betring i ventetidene skjer ofte etter sommarferieavvikling, når aktivitetsnivået går tilbake til normal drift. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av september, er redusert med om lag frå i fjor på same tid Ventetid Gjennomsnitt Somatikk PHV PBU TSB Krav nasjonalt og HV for somatikk: 60 dg Krav HV for PHV: 40 dg Krav HV for PBU og TSB: 35 dg 0 sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Talet på fristbrot er også redusert frå august til september, men er fortsatt høgt. Vanskane er store for Medisinsk avdeling, Kirurgisk klinikk og for Brystdiagnostisk senter (BDS). Det er likevel ei gledeleg utvikling ved BDS, som har langt færre fristbrot enn i august. Også andre avdelingar har vanskar med å unngå fristbrot, jamfør tabellen nedanfor. Vanskane ved Medisinsk avdeling er skuldast låg kapasitet som følgje av fråver blant legar på grunn av sjukdom. Ved Kirurgisk klinikk er det også låg kapasitet av same årsak, men også på grunn av romkapasitet. Klinikken søkjer no å få avlasting ved andre sjukehus samstundes som det blir planlagt kveldspoliklinikk i november. Ved BDS er det som nemt god reduksjon av fristbrot frå august til september, som viser at tiltaka i form av overtid og tilsetting av nye overlegar har ført til at kapasiteten no er betre. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad, blir særskild følgde opp, i tillegg til den ordinære oppfølginga for alle einingane i nivå 2/3- leiarmøta. 5

31 Fristbrot på start helsehjelp Eining Pasientar som starta i september Tal Prosent Medisinsk avdeling % Kirurgisk klinikk 23 4 % Radiologisk avdeling 17 5 % Klinikk for hode/hals 17 2 % Ortopedisk klinikk 4 1 % Andre einingar 18 Sum % Fristbrot på start helsehjelp for pasientar som starta i september. Dei fem avdelingane med flest fristbrot. Alle fagområde Oversikt over elektivt inntak hittil i år per sektor Somatiske fagområde Ventetid til start helsehjelp hittil per september er på same nivå som i fjor og innanfor nasjonalt og regionalt krav på 60 dagar. I august og september er ventetida lengre enn krava. Talet på pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av september, er redusert frå i fjor, og har samanheng med færre nye tilviste pasientar hittil i år enn på same tid i fjor. Ventetida vidare frå første til neste kontakt er likevel uendra samanlikna med Det nye lovkravet frå 1. november 2015 om vurdering av tilvising og tildeling av time innan 10 dagar, er oppfylt for dei fleste tilvisingane. Resultata har vore nokonlunde stabile det siste året, men med litt reduksjon dei siste månadane. Nokre av dei avdelingane som har ein låg del av tildelt time innan 10 dagar, har også vanskar med fristbrot. Desse einingane blir særskilt fulgt opp av det lokale Alle møter-prosjektet framover. Det er uvisst kvifor det er ein markant nedgang i talet på avslag, men det kan ha samanheng med endra registrerings- og rapporteringsrutinar. Vi arbeider nå med ei kartlegging av datakvaliteten i samarbeid med Norsk Pasientregister. 6

32 Oversikt over elektivt inntak for somatiske fagområde Psykisk helsevern for vaksne Tala for elektivt inntak for psykisk helsevern for vaksne er jamt over gode, sjølv om ventetid hittil per september for dei som har fått starta helsehjelp, ikkje innfrir det regionale kravet på 45 dager. Ventetidene er likevel redusert frå august til september. Talet på pasientar som ventar er også litt redusert i høve til i fjor, sjølv om ein har tatt imot fleire tilvisingar. Det blir fortsatt arbeidd med rekruttering til vakante stillingar for å redusere ventetid ved einingar der ventetida er lengst. Det er også starta tiltak ved alle klinikkane knytt til kveldspoliklinikk og innleige av ekstra kapasitet for å korte ned ventetida ytterlegare i løpet av hausten. Dei aller fleste får tildelt time innan 10 dagar etter tilvising. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa, er litt redusert i høve til i fjor. Totalt kan det tyde på god flyt av pasientar, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid for sektoren. Innanfor denne sektoren er det også uvisst kvifor talet på avslag har hatt ein stor nedgang frå Det kan ha samanheng med medieomtalen tidlegare i sommar, som var retta særskilt mot psykisk helsevern. 7

33 Oversikt over elektivt inntak for psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Ventetid på start helsehjelp er gått ned siste månaden, og er redusert per september i høve til samme periode i fjor. Ventetida må likevel reduserast ytterlegare for å nå kravet på 35 dagar. Det er derfor tatt inn vikarar, og ein har omrokkert personell internt for å få betre kapasitet og korte ned ventetida framover. Det har ikkje vore fristbrot så langt i 2017, og ventetida vidare i forløpa frå første til andre pasientkontakt har heller ikkje auka. Samla er det god flyt av pasientar frå ventelista, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. Talet på avslag aukar for denne sektoren i motsetning til dei andre sektorane. 8

34 Oversikt over elektivt inntak for psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling I Avdeling for rusmedisin er ventetid til start helsehjelp kort og innanfor kravet på 35 dagar, og det er hittil per september reduksjon i høve til i fjor. Ventetid vidare i forløpa frå første til andre pasientkontakt, er også redusert. Talet på pasientar som ventar er betydeleg redusert samanlikna med i fjor, men heng vel også saman med redusert innstraum av tilvisingar hittil i år samanlikna med same periode i fjor. Oversikt over elektivt inntak for tverrfagleg spesialisert rusbehandling 9

35 1.2 Behandlingsprosessar og pasientflyt Oversikt over pasientflyt siste månad Helse Bergen Figuren ovanfor skal vise dynamikken i tilgang og vidare pasientflyt med status for siste månad i Helse Bergen samla. Den viser kor mange nye pasientforløp som blei starta, både for tilvisingar til planlagd helsehjelp og til øyeblikkeleg hjelp. Her er alle typar første kontaktar talde med, både døgnopphald, dagopphald og poliklinikk. Figuren viser vidare kor mange forløp som vart avslutta i same periode; siste månad avslutta ein dermed færre løp enn ein starta opp. Slik akkumulerer ein pasientar over tid, som også dei neste tabellane vil vise. Vi viser elles til tabellen over nøkkeltal med definisjonar som finst i vedlegget Oversikt over pasientflyt hittil i år per sektor Somatisk fagområde Det har vore grei gjennomstraum i pasientforløpa hittil per september. Det har samla vore litt færre inntak enn i fjor i same periode. Talet på pasientar i forløp som er i gang (talet på opne tilvisingar) har likevel ei auke sidan i fjor. Det har mellom anna samhanheng med færre avvikla tilvisingar hittil i 2017 enn i fjor. Tid frå første til andre kontakt er uendra samanlikna med i fjor. For somatiske fagområde samla ser ein også i september noko auka tal på pasientar som er inne i forløp. 10

36 Oversikt over pasientflyt for somatisk sektor Psykisk helsevern for vaksne Talet på pasientar som er inne i forløp per september, er likt med i fjor. Elektive inntak av pasientar frå nye tilvisingar, er relativt likt med i fjor. Øyeblikkeleg hjelp-inntak er litt lågare per september, det same gjeld for talet på avvikla pasientforløp. Samla tyder det på god gjennomstraum av pasientforløp hittil i Oversikt over pasientflyt for psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Talet på pasientar som er inne i forløp er litt fleire enn i fjor, men det er også ei auke i inntak av nye pasientar hittil i år sjølv om øyeblikkeleg hjelp-tilvisingane er færre. Det er om lag like mange avvikla pasientforløp som i fjor i same periode. Samla er det god gjennomstraum av pasientar i behandlingsforløpa, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. 11

37 Oversikt over pasientflyt for psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Talet på pasientar som er inne i forløp i september, er likt med i fjor. Inntaket av første gongs pasientkontaktar er lågare i Samtidig er det færre pasientforløp som er avslutta. Samla sett og på bakgrunn av korte og fortsatt reduserte ventetider, tyder det på god pasientflyt i forløpa. Oversikt over pasientflyt for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Belegg og korridorpasientar Sengekapasitet Sengebelegget klokka 05 for virkedagar er vist i figuren nedanfor for kvar behandlingssektor. Beleggsprosent for somatisk sektor i september 2017 er litt høgare enn september i fjor, og samstundes litt høgare enn i august For psykisk helsevern for vaksne (PHV) er belegget litt lågare enn på same tid i fjor, men samstundes høgare enn i august Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) viser markant lågare beleggsprosent samanlikna med i fjor. I somatisk sektor var det Hjarteavdelinga, Medisinsk avdeling og Kvinneklinikken som hadde høgast belegg i september. 12

38 Månadleg utvikling i belegg etter sektor, målt som pasientar tilstades kl 5 i høve til talet på tilgjengelege døgnplassar. Avgrensa til verkedagar. Pasientar i permisjon tel ikkje med som tilstades. Samanlikning belegg klokka 5 og klokka 7 For sektorane PHV og TSB er det ingen skilnad i beleggsprosent mellom klokka 5 og klokka 7. For somatisk sektor er belegget klokka 7 litt høgare enn klokka 5, jamfør figuren under. Månadleg utvikling i belegg for somatisk sektor kl.05 og klokka 07 13

39 Korridorpasientar Månadleg utvikling i talet på korridorpasientar etter sektor, talt som dei med korridorplass kl 5. Talet på registrerte korridorpasientar er om lag på same nivå i september som i august, og framleis lågt samanlikna med tidlegare månader. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Hjarteavdelinga, Medisinsk avdeling og Nevroklinikken. Det var 3 korridorpasientar for Psykisk Helsevern vaksne. Innan Avdeling for rusmedisin var det ikkje brukt korridorplass i september. Samanlikning korridorpasientar klokka 5 og klokka 7 For somatisk sektor er talet på registrerte korridorpasientar høgare klokka 7 enn klokka 5. Månadleg utvikling i talet på korridorpasientar for somatisk sektor, talt som dei med korridorplass kl. 05 og kl

40 1.2.4 Pasientflyt frå einingar i Mottaksklinikken Pasientflyt frå Akuttmottaket Pasientflyt ut frå somatisk akuttmottak Haukeland, der ein skil mellom dei stadene pasientane går vidare til. Utvikling per månad. Kjelde: Akuttdatabasen. Figuren over viser kvar pasientane blir sende frå Akuttmottaket. Utgreiingsmottaket vart oppretta 1. mai 2016., og ein ser tydeleg resultatet i pasientflyten dit frå oppstart Stryking frå operasjonsprogrammet Talet på stryking av planlagde operasjonar er ein nasjonal kvalitetsindikator. Strykingar frå operasjonsprogrammet blir registrerte med tidspunkt, type og årsak i Helse Bergen sitt operasjonssystem Orbit. Ved stryking kan pasienten gå tilbake til venteliste, bli planlagt på nytt eller få avbrote behandlinga. Strykingstidspunktet blir halde opp mot planlagt tidspunkt, og berre planlagde inngrep som blir strokne etter at programmet for neste dag er fastlagt (etter kl. 16:00 dagen før) blir rekna med i teljaren. I nemnaren blir alle planlagde operasjonar tatt med. Figuren under viser resultata for dei siste 13 månadene, og at føretaket har hatt ei god utvikling. 15

41 Utvikling i strykingar av planlagte operasjonar (prosent). Målt etter at programmet for kommande dag var klart. Tabellen under viser dei vanlegaste årsakene til stryking frå operasjonsprogrammet per september Årsak til stryking Hittil i år (per september) Del av alle strykingar Pasienten er ikke i medisinsk stand ,00 % ØH-operasjoner prioriteres ,11 % Ikke indikasjon for operasjon ,79 % Prosedyrer har tatt lenger tid enn planlagt ,52 % Pasienten har ikke møtt 82 6,70 % Andre årsakar ,88 % Totalt ,00 % Andre årsaker inneheld 27 grupper, der dei mest brukte er «Pasienten vil ikkje», «Pasienten er ikkje ferdig utreda», «Manglar operasjonssjukepleiar» og «Manglar operatør». 1.3 Behandlingsresultat og kvalitetsmål Pakkeforløp for kreftpasientar Helse Bergen inkluderte 89 % av nye kreftpasientar i dei 9 første månadane i Landsgjennomsnittet var på 76 %, og gjennomsnittet i Helse Vest 83 %. Av dei inkluderte fekk 75 % starta behandling innan normert tid i Helse Bergen. Gjennomsnittet på landsbasis var 67 % 16

42 og i Helse Vest 75 %. I figuren under ser ein resultata for Helse Bergen sett i høve til dei andre regionssjukehusa. Helse Bergen har best resultat av regionssjukehusa når det gjeld så vel del inkludert som behandla innan normert tid. Forholda er uendra gjennom dei siste månadane. Del nye pasientar i pakkeforløp (0A1) og Del behandla innan standard tid. Etter regionsjukehus Bruk av tvang innan psykisk helsevern Den månadsvise utviklinga i førekomsten av inntak til døgnopphald under tvang (formalgrunnlaget er tvungen observasjon eller tvungen behandling) er vist i figuren under. Her er det spesialistvedtaka som er viste, altså ikkje kva tilvisande lege har brukt som formalgrunnlag. Det er førekomsten på områdenivå som er utrekna, men berre inntak i eigne einingar er med. For Helse Bergen sitt område får dette liten effekt fordi dei fleste innleggingar under tvang er i eigne institusjonar. Dette er ein nasjonal kvalitetsindikator, der figuren viser status for Helse Bergen samanlikna med andre i regionen. Samanlikna med dei andre viser utviklinga eit nivå som ligg under Helse 17

43 Stavanger-området, som det kanskje er mest nærliggjande å samanlikna seg med. Ein kan kanskje også finne ein tendens til reduksjon siste tida, sjølv om det er sesongvariasjonar. Nasjonale eller regionale normtal for førekomst er ikkje gitt. Innleggingar med bruk av tvang (spesialistvedtak) rekna per vaksne innbyggjar i opptaksområdet. Det er berre innleggingar for desse i eige føretak som er med. Kjelde: Helse Vest 1.4 Oppfølging og samhandling Epikrisetid Utvikling i epikrisetid for innlagde pasientar per sektor. Rekna som prosent av alle sende innan 7 dagar. For psykisk helsevern er del epikrisar sende innan frist i september den høgast målte verdi for det siste året. For somatikk er talet noko lågare i september enn i dei føregåande månadane, men framleis høgare enn same månad i fjor. 18

44 1.5 Behandlingsaktivitet Somatikk Aktiviteten hittil i år er fortsatt lågare enn både planlagt og i fjor på same tid. Dette har i hovudsak vore knytta opp mot døgnopphald, mellom anna nedgang i talet på fødslar og dermed også sjuke nyfødde. Omlegging av registreringspraksis frå korte døgn- og dagopphald (gjerne med permisjon) til poliklinisk registrering dag for dag, har også gitt avvik i talet på døgnopphald. Per september er den polikliniske aktiviteten også lågare enn plan. Det heng særskilt saman med lågare aktivitet under Sykkel-VM. Spesielt i starten av Sykkel-VM var det mange avbestillingar av polikliniske timar og nokre fleire som ikkje møtte til time.det ser også ut til at planlagt aktivitet under Sykkel-VM var noko lågare enn normalt. Sjå meir informasjon om ikkje-møtt under eige avsnitt nedanfor. Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar September 2016 September 2017 Plan September 2017 Endring vs. plan Hittil per 30. September 2016 Hittil per 30. September 2017 Plan per 30. September 2017 Endring vs. plan DRG-poeng (545) (3 267) Døgnopphald elektive (73) (1 016) Døgnopphald ø-hjelp (214) (1 396) Dagopphald elektive (64) Dagopphald ø-hjelp Polikliniske konsultasjonar (4 712) (3 794) Dagkirurgi (inngår i tala for dagopphold) Tal unike pasientar DRG-indeks Døgnopphald 1,411 1,396 1,397 (0,001) Oversikt aktivitet somatikk 19

45 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Budsjett elektive og øh-døgnopphald samla Budsjett øh-døgnopphald Døgnaktivitet per månad 2016 og 2017, samt plantal per månad i 2017 Utvikling i talet på pasientar som ikkje møter Gjennom Alle møter-prosjektet har det vore sett i verk fleire tiltak for å få fleire pasientar til å møta til tildelt time. For Helse Bergen er delen ikkje-møtt redusert frå 6,6 % i 2013 til 5,0 % i 2017, første tertial. I same periode er talet planlagde kontaktar auka. Innan somatikk har delen ikkje-møtt gått frå 5,3 % i 2013 til 2,8 % i 2017, første tertial. 20

46 ,0 % ,6 % 6,9 % 6,5 % 6,2 % 6,4 % 6,2 % 7,0 % ,4 % 5,5 % 4,8 % 4,4 % 5,0 % 4,8 % 5,0 % 5,6 % 6,0 % 5,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % T1 2013T2 2013T3 2014T1 2014T2 2014T3 2015T1 2015T2 2015T3 2016T1 2016T2 2016T3 2017T1 2017T2 0,0 % Planlagde kontaktar Del ikkje-møtt Utvikling i del ikkje møtt og planlagde kontaktar. Alle fagområde. Under Sykkel-VM var det planlagd færre kontaktar enn normalt, men samstundes var talet på pasientar som avbestilte time på sitt høgaste for 2017 med 2989 avbestillingar. Det var betydeleg fleire avbestillingar innan somatikk enn psykisk helsevern og tverrfagleg speialsiert rusbehandling Ordinært avslutta Øvrige årsakar Ikkje møtt/ingen beskjed Pasientutløyst avbest. Utvikling i planlagde kontaktar i 2017, etter ordinært avslutta, pasientutløyst avbestilling, ikkje møtt/ingen beskjed, og øvrige årsaker. Alle fagområde Aktivitet målt i DRG-poeng Det negative avviket per september for DRG-poeng samanlikna med budsjett, heng saman med både lågare tal for døgnopphald enn det som var planlagt, jamfør kommentarane under punkt 1.5.1, samt etterslep i manglande registrering og koding for september. Samanlikna mot i fjor, 21

47 er avviket hovedsakleg knytt til endring i pasientsamansetting som færre fødslar og færre sjuke nyfødde, og færre tracheostomerte pasientar. Høgare indeks for dagopphald og auka tal på polikliniske kontaktar veg opp for noko av nedgangen i DRG-poeng for døgnopphald. Det er også eit negativt busjettavvik for H-reseptar (biologiske legemiddel), som er knytt til manglande ISF-refusjon for Hepatitt C. Årsaka til dette er at nye legemiddel til behandling av hepatitt C ikkje er inkludert i grunnlaget for ISF for Indeksen for døgnopphald i september er noko lågare enn planlagt, og lågare enn per september i fjor. Noko av årsaka skuldast den tidlegare nemnde endringa i pasientsamansetting. Når alle opphald var ferdig koda for 2. tertial, var indeksen for døgnopphald høgare enn budsjettert, men lågare enn per 2. tertial Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2017 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Aktivitet i 2016 og 2017 målt i DRG-poeng, og budsjett DRG-poenga for 1. tertial 2017 er oppdatert i forhold til etterregistrering i samband med låsing av 1. tertial. DRG-poenga for 2. tertial 2017 inneheld prognose for ukoda opphald. 22

48 1.5.3 Psykisk helsevern Sep 2016 Sep 2017 Plan sep 2017 Endring vs. plan Hittil per 30. sep 2016 Hittil per 30. sep 2017 Plan per 30. sep 2017 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk Tal på unike pasientar, totalt Prosentdel nytilviste på poliklinikk 3 % Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk Tal på unike pasientar Oversikt aktivitet psykisk helsevern, september 2017 I Psykisk helsevern for vaksne er aktiviteten i døgnbehandling per september lågare enn planlagt. Årsaka til færre opphaldsdøgn i høve til i fjor, er ei ønskt utvikling frå døgn til poliklinisk behandling. Det viser også talet på polikliniske konsultasjonar, som er høgare enn både planlagt og i høve til i fjor, sjølv om det er eit negativt avvik for konsultasjonar for sptember månad som truleg er knytt til Sykkel-VM. Noko av auken i konsultasjonar, er knytt til endring i rapportering av «Gruppe- og familiebehandling». Frå 2017 tel ein konsultasjon for kvar pasient i gruppa, mens det i fjor berre var talt ein konsultasjon per gruppe. Denne endringa vart ikkje rekna med i plantala for Den polikliniske aktiviteten er i 2017 målt i DRG-poeng for første gong for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og er høgare enn planlagt per september. I Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) er den samla aktiviteten per september lågare enn planlagt, men ein auke samanlikna med i fjor. Årsaka til at talet på DRG-poeng likevel er høgare enn planlagt per september, heng saman med høgare DRG-indeks enn planlagt for polikliniske konsultasjonar. Når det gjeld døgnbehandling, er aktiviteten per september lågare enn planlagt, men høgare enn i fjor. Årsaka til dette skuldast auke i talet på senger i nytt bygg. Dei nye sengene er tatt i bruk seinare enn planlagt grunna vanskar med tilpassing av lokala og rekruttering til nye stillingar. Også innanfor PBU ser ein at det har vore mindre poliklinisk aktivitet i september grunna Sykkel-VM. 23

49 1.5.4 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Sep 2016 Sep 2017 Plan sep 2017 Endring vs. plan Hittil per 30. sep 2016 Hittil per 30. sep 2017 Plan per 30. sep 2017 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar LAR tal på utdelingar av medikament Tal på unike pasientar DRG-poeng poliklinikk Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, september 2017 Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) er talet på opphaldsdøgn lågare enn planlagt. Det heng saman med lågt belegg på tvangsplassane i avdelinga. Det har ført til sommerstenging av desse plassane, og at fire tvangsplassar no blir lagt ned. Belegget på dei andre døgnpostane ligg tett opp til det som er planlagt. Årsaka til den låge polikliniske aktiviteten, er mellom anna fleire permisjonar for personalet som behandlar pasientar. Også TSB har eit stort avvik knytt til konsultasjonar, som er påverka av Sykkel-VM. Den polikliniske aktiviteten er målt i DRG-poeng for første gong i 2017 for denne sektoren. Aktiviteten målt i DRG-poeng er lågare enn planlagt per september. 1.6 Trygg kirurgi og trygg pleie Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi blir brukt i Helse Bergen. Utviklinga viser stabil registrert bruk av sjekklista på nær 90 %. I leiarmøte og i dei kliniske einingane er det fortløpande fokus på rett bruk. Registrert bruk av dei to første delane av sjekklista er på nær 100 % i heile føretaket, men det er scora noko lågare på avslutningssjekk. Dette gjer at einingar som Kjevekirurgisk poliklinikk, Hjarteavdelinga thoraxkirurgi og Hovud-hals klinikken dagkirurgisk eining ikkje kjem opp i 100%. 24

50 Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle viser alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Rød søyle viser aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Grøn linje viser prosent registrert bruk av sjekklista Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Alle hastegradar Det blir kontinuerleg arbeidd med betring av rapporten, og operasjonskodar som ikkje var eigna for sjekklista er fjerna. Det skal gjennomføras mini audit av kvaliteten på bruk av sjekklista i november 2017 ved nokre einingar. Trygg pleie Tiltakspakka Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innan innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane under viser utviklinga. Alle einingar blir dokumentert i det pasientadministrative systemet (DIPS). Det er fortsatt store variasjonar 25

51 mellom einingar i same avdeling/klinikk. Ein ser at utilstrekkeleg kunnskap om DIPS kan føre til feil registrering og då lågare score. Korrekt registrering er tatt inn som tema for DIPS superbrukarar og ein håpar at superbrukarane kan bidra til å spreie kunnskap om korrekt registring. Det har for det meste vore ei jamn positiv utvikling i kor stor del av pasientane som blir screena for Trygg pleie sidan januar 2017, men føretaket totalt har ikkje nådd målsettinga og det er nødvendig å halde fram med å ha dette i fokus. Vi ser ei svak auke i september for heile føretaket. Fall; utvikling i prosent risikovurderte pasientar «Fall» blirl registrert for alle innlagde pasientar over 65 år. Trykksår; utvikling i prosent risikovurderte pasientar 26

52 «Trykksår» registreres for alle innlagte pasientar over 18 år. 2. Personell og HMS 2.1 HMS Sjukefråvær Totalt sjukefråvær dei siste 12 mnd. På grunn av etterslep i datafangst, er siste registreringspunkt to månader bakover. Figuren bygger på nasjonal definisjon for måling av sjukefråvær. Det vil sei at sjukefråvær i helg ikkje er inkludert. Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar vil bistå og følgje opp ved auka sjukefråvær på kvar einskild eining. 27

53 2.2 Personell Tilsette og månadsverk Utvikling i talet på tilsette og netto månadsverk. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsette medarbeidarar i heile stillingar og figuren over viser at den gjennomsnittlege stillingsprosenten i føretaket er stadig aukande Faste og mellombelse stillinger Talet på mellombelse stillingar i føretaket går ned målt mot tidlegare år, og talet på faste stillingar aukar. Dette viser at leiarane i føretaket driv god og langsiktig planlegging, og har fokus på å gi tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, er det venta å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Frå 2013 er det eit tydeleg mønster med ein auke i talet på mellombelse stillingar om sommaren. Føretaket nyttar mellombelse arbeidskontrakter til sommarvikarar ut frå planlagt drift og bemanningsbehov. 28

54 Utvikling i tal faste og mellombelse stillinger Figuren under viser den relative andelen mellombelse stillingar i forhold til totale stillingar i føretaket. Den stipla linja viser gjennomsnittleg del i ein aktuell månad for dei fire siste åra. Delen av mellombelse stillingar er tydeleg lågare enn for åra før. På grunn av behov for vikarar, stig delen med tilsette i mellombelse stillinger om sommaren. Utvikling i delen av mellombelse stillingar 29

55 2.2.3 Heiltid/deltid - stillingsprosent Figuren under viser fordeling av tilsette i heiltidsstilling og tilsette i deltidsstilling. Vi måler her juridisk stillingsprosent. Heiltid er lik 100 % stilling, alt anna er deltid. Over tid stiger tal på tilsette med heile stillinger. Utvikling i tal heiltids- og deltidsstillingar Figuren under viser den relative delen av tilsette i deltidsstillingar i forhold til det totale talet på tilsette i føretaket. Den stipla lina viser gjennomsnittleg andel i ein aktuell månad for dei fire siste åra. Delenav mellombelse stillingar er tydeleg lågare enn for åra før. På grunn av behov for tilsette med høgare stillingsprosent, går delen av tilsette i deltidsstillinger ned om sommaren. Utvikling i delen deltidsstillingar 30

56 3. Økonomisk resultat 3.1 Oversikt Økonomisk resultat september Tal i mill. kroner. Rekneskap september 2016 Rekneskap september 2017 Budsjett september Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2017 Avvik Stykkprisinntekt 239,5 255,1 268,9-13, , , ,4-82,8 Gjestepasientinntekt 19,3 12,5 16,4-3,9 146,5 151,4 147,2 4,2 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 58,5 51,1 48,0 3,1 445,7 427,1 395,0 32,1 Anna pasientinntekt 3,8 5,1 3,5 1,7 43,1 48,2 37,7 10,4 Ramme, tilskot, refusjonar 615,1 622,8 619,0 3, , , ,7 24,2 Sals-, leige- og anna inntekt 20,0 30,6 25,5 5,1 191,1 220,5 218,4 2,1 Sum driftsinntekter 956,3 977,3 981,2-3, , , ,4-9,8 Varekostnad medikament -113,4-99,5-98,9-0, ,8-888,3-858,0-30,3 Mat, drikke o.a. varekostnadar -8,7-8,1-7,1-0,9-77,4-66,9-62,4-4,5 Lønskostnad -650,3-686,0-671,0-15, , , ,0 11,3 Innleige av helsepersonell -1,9-1,8-1,3-0,5-14,4-14,4-12,1-2,3 Kjøp av helsetenester -23,6-28,3-25,7-2,6-230,8-243,2-232,5-10,7 Kost utstyr -16,2-11,2-10,2-1,1-121,0-115,2-91,9-23,3 Kost lokale -29,7-21,2-20,3-0,9-250,9-205,9-188,5-17,3 Avskrivingskostnad -37,6-59,0-58,7-0,3-333,6-373,1-373,3 0,2 Annan driftskostnad -69,9-71,9-66,3-5,6-600,4-554,3-551,7-2,7 Sum driftskostnadar -951,3-987,1-959,5-27, , , ,5-79,7 Driftsresultat 5,0-9,8 21,7-31,5 151,9 45,5 135,0-89,5 Netto finansresultat 1,3-0,2-2,6 2,3-2,0-3,1-15,7 12,6 Resultat 6,3-10,1 19,1-29,2 150,0 42,4 119,3-76,9 Merk at rekneskapstala i 2016 og 2017 ikkje er direkte samanliknbare. Frå vart nøytral momskompensasjon innført slik at i 2017-tala er mva trekt ut, medan i 2016 er mva inkludert. 3.2 Økonomisk resultat august Rekneskapen for september viser eit negativt budsjettavvik på kr 29,2 mill. Driftsinntekter Sum driftsinntekt er i underkant av kr. 4 mill lågare enn budsjettert. For september månad isolert har føretaket eit negativt avvik for ISF-aktivitet på kr 18,9 mill (886 DRG-poeng). Etterkoding av aktivitet som gjeld 2. tertial betrar avviket med kr. 7,3 mill (341 DRG-poeng). Delar av inntektsavviket for september skuldast redusert aktivitet på grunn av Sykkel-VM. Avviket i gjestepasientinntekt skuldast rekneskapstekniske korreksjonar og må bli sett i samanheng med positivt avvik på sals-, leige og anna inntekt. Det positive avviket på ramme, tilskot og refusjonar er knytt til refusjonar utover budsjett, delar av desse inntektene har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadar Driftskostnadane viser eit meirforbruk på kr 27,6 mill denne månaden. Delar av avviket på lønskostnad og innleige er knytt til korrigering av pensjonskostnad per september. Det 31

57 resterande avviket skuldast mellom anna etterslep for variabel lønn frå sommarmånadene samt ekstrakostnader i samband med Sykkel-VM. Utover dette er det mellom anna kostnad utover budsjett for Bergen legevakt (kjøp av helsetenester) og kjøp av IKT-tenester og nokre andre tenester (annan driftskostnad). 3.3 Økonomisk resultat hittil i år Driftsinntekter ISF-inntektene viser eit negativt resultat per september på kr 82,8 mill. Dette skuldast dels lågare aktivitet enn plan, endring i pasientsamansetting, overgang frå døgn til dag og poliklinisk behandling og eit vesentleg negativt avvik for H-resept. Avvik for H-reseptar utgjer per september kr 26,7 mil, av dette Hepatitt C legemiddel kr 21,7 mill. Sjå nærare omtale i pkt 3.4. Reduksjon i talet på fødslar og sjuke nyfødde etter 2.tertial i år, gir sjukehuset lågare ISF-inntekt på kr mill samanlikna med 2.tertial Reduksjon i prosedyrar med høg ISF-refusjon gir lågare ISF-inntekt på om lag kr. 30 mill, utan at ein kan redusere kostnadssida tilsvarande like raskt. Omlegging frå døgnbehandling til dag- og poliklinisk behandling har gitt lågare ISFinntekt på om lag kr. 20 mill etter 2.tertial samanlikna med Positivt avvik for gjestepasientar, poliklinisk inntekt lab/rtg, annan pasientinntekt og sals-, leieog anna inntekt veg opp for delar av det negative avviket i ISF inntekt. Når det gjeld positivt avvik for tilskot og refusjonar, har dette ei tilsvarande kostnadsside (forsking og ekstern finansiering). Driftskostnadar Driftskostnadane viser eit negativt budsjettavvik på kr 89,5 mill per september. Negativt avvik for varekostnad medikament skuldast meirforbruk legemiddel, hjarteventilar, pacemaker, instrument og laboratorierekvisita. Nær 30% av avviket er knytt til høgare kostnad enn budsjettert for H-resept legemidlar. Lønn- og personalkostnadar og innleige er om lag som budsjettert. Negativt budsjettavvik på kost lokale er i stor grad knytt til bruk av sysselsettingsmiddel som ikkje er budsjettert, der kostnadane har ei tilsvarande inntektsside. Meirforbruk kost utstyr gjeld i stor grad reparasjon og vedlikehaldskostnad for medisinteknisk utstyr, IKT-utstyr og anna medisinsk og teknisk utstyr. 3.4 Særskilde forhold H-reseptar: Hepatitt C To av dei føretrekte LIS-preparata for hepatitt C var ikkje ferdig metodevurdert før 1. oktober 2016, og kom dermed ikkje med i ISF-ordninga for Per september utgjer manglande inntekt for Hepatitt C legemiddel kr 21,7 mill. For å oppretthalde samanhengen mellom aktivtet, kostnad og finansiering for H-reseptordninga slik det var føresett i vedtatt budsjett, blir 32

58 det arbeidd for å etablere ei ordning med større samsvar mellom anbudsprosessar, nye legemiddel og finansieringsordningar. I prognosa blir det lagt til grunn at føretaket får kompensert inntektstapet som skuldast Hepatitt C-legemiddel. Sykkel-VM Lågare aktivitet som gir tapt inntekt i kombinasjon med ekstrakostnader i samband med Sykkel- VM,har gitt føretaket negativ økonomisk effekt. Den økonomisk effekten er tidlegare estimert til om lag kr. 15 mill. 3.5 Likviditet Figuren under viser budsjettert likviditetsreserve samanlikna med prognose for Driftskredittramma er p.t kr 469 mill. Per 30. september hadde føretaket ein likviditetsreserve på kr 851 mill. Dette er en reduksjon på 341 mill. frå august 2017, hovudsakeleg som følgje av at driftskredittramma er redusert med 226 mill. og at dei omløpsmidla føretaket har, er auka med kr. 75 mill. i september. Likviditetsreserven er sum bankinnskot inklusiv skattetrekkskonto og ubrukt driftskreditt. Hovudårsaken til bedra likviditet i 2017 er at føretaket kan bruke av premiefondet til å betale delar av pensjonspremien. Som følgje av dette, blir driftskredittramma redusert. I prognosen er driftskredittramma redusert til kr. 177 mill. ved utgangen av året. For tida er likviditeten i føretaket god og det er knytt låg risiko til denne. Utvikling i likviditet. Likviditetsreserve er sum bankinnskot inkl. skattetrekk + ubrukt driftskreditt. 33

59 3.6 Risiko og prognose Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå og etter ni månadar er aktiviteten lågare enn budsjettert for somatikk. Det vil ikkje vere mogleg å nå aktivitetsbudsjettet for I tillegg har sjukehuset vridd aktivitet frå døgn til dag og poliklinikkopphald, noko som gir lågare inntekt for føretaket. Den store omlegginga av aktivitet gjer det nødvendig med strukturelle tiltak i sjukehuset. I samband med budsjettarbeidet for 2018, er det sett i gong endrings- og omstillingsprosjekt for fleire einingar. Dette vil gi reduksjon i talet på senger og ein auke i areal til poliklinikk og dagaktivitet. Saman med ein optimal bruk av Mottaksklinikken, skal dette gjere kostnadsnivået i somatikken betre tilpassa endringane i aktivitet. Lønnskostnad Etter ni månader er kostnad til lønn og innleige om lag som budsjettert. Lønnsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. Driftskostnadar Driftskostnadane er i stor grad faste og vanskeleg å redusere på kort sikt når ein ikkje når budsjetterte aktivitetsmål. Einingane har arbeidd med tiltaksplanar, og i midten av august vart det presentert planar som totalt sett kan gi innsparing på kr mill i Når det gjeld medikamentkostnadar er det ein auke, særleg innan kreftområdet. Nye medikament som bli godkjent av Beslutningsforum gjennom året, gir stor meirkostnad for sjukehusa. Når det gjeld avvik knytt til H-reseptar, sjå punkt 3.4. Årsprognose Føretaket melder ein årsprognose på kr. 120 mill, kr 40 mill. lågare enn budsjettert. Den negative årsprognosa skuldast lågare aktivitet, omlegging frå døgn til dag og poliklinikk, og inntektstap og ekstrakostnadar i samband med Sykkel-VM. Prognosen føreset at føretaket blir kompensert for inntektstap knytt til Hepatitt C-legemiddel. 34

60 3.7 Investeringar Per september er om lag kr 481 mill ført som investeringar i rekneskapen, av dette gjeld kr 193 mill trinn 1 og 2 av BUS. Status investeringar 2017 Budsjett 2017 Inntekter 2017 Regnskap pr sept Forbruk resten av året Prognose 2017 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler IKT investeringer Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging når det gjeld risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen nedanfor viser ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Investeringar Bygg Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr sept 2017 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost Kommentarar Status byggeprosjekt BUS Okt 2017 Grønn Grønn BUS Grønn Grønn Rekneskapen for prosjektet vert avslutta i september Kalkyle er i høve til forprosjekt. Framdrift for detaljprosjektering er i høve til plan. Antatt oppstart av riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er 2. kvartal Mottaksklinikk Des 2017 Grønn Grønn Mottaksklinikken vert avslutta desember Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr 50 mill 35

61 4. Vedlegg 4.1 Oversikt over grenseverdier for status under Administrerande direktør si vurdering Kort status pr august 2017 Mål Gul Grønn Rød DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % < 0 % => 1,5 % > -1 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 =< 65 =< 60 > 65 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 35 =< 40 =< 35 > 40 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 40 =< 45 =< 40 > 45 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 35 =< 40 =< 35 > 40 Fristbrot behandla pasientar 0 % =< 2,5 % =< 0,5 % > 2,5 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % =< 2,5 % =< 0,5 % > 2,5 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % => 80 % => 100 % < 80 % Epikrisetid somatikk 100 % => 80 % => 100 % < 80 % Samla sjukefråvær 5,5 % > 5,50 % =< 5,50 % => 7 % 4.2 Oversikt og definisjonar for nøkkeltal i rapportdelen for pasientbehandling Nøkkeltal - kortnamn Definisjon Kommentar Venteliste-omgrep Nye tilviste Avslag Pasientbetinga utsetting På «aktiv» venteliste Nye på venteliste Starta helsehjelp Ventetid for ventande Ventetid der helsehjelpa har starta Pst vurdert innan 10 dg Nye tilvisingar mottatt og vurderte for planlagd helsehjelp (a) I høve til gruppa over (a) kor mange som vart vurderte til at det ikkje var medisinsk indikasjon for spesialisthelseteneste Kor mange pasientar som sjølve har ønskt utsetting av 1. kontakt, eller at denne blir utsett p.g.a. sjukdom hos pasienten. Status ved periodeslutt. Kor mange som står på venteliste med avtale om 1. kontakt v/periodeslutt Kor mange nytilviste pasientar har komme til på lista i perioden (sjå over delmengde av denne) Tal på pasientar som er tatt av ventelista fordi helsehjelpa er starta Tid frå mottak av tilvising til periodeslutt for dei som står på «aktiv» venteliste Tid frå mottak av tilvising til start helsehjelp Prosent av tilvisingar der tid frå mottak til Er under kvalitetsvurdering i samarbeid med NPR. Desse blir ekskluderte frå den nasjonale statistikken over tal på ventande Følgjer nasjonal definisjon for «ventande» Følgjer nasjonal definisjon (tidlegare også kalla «avvikla» frå venteliste) Følgjer nasjonal definisjon Også kalla «avvikla» frå venteliste 36

62 Pst tildelt time innan 10 dg Tid mellom 1. og 2. kontakt Fristbrot for ventande Fristbrot, helsehjelp starta Pasientflyt og logistikk Nye elektive inntak Nye ø-hjelps inntak Pasientar i eit forløp ved periodeslutt Pasientar der helsehjelpa vart avslutta i måleperioden Beleggsprosent Korridorpasientar Flyt frå einingar i Akuttmottak/Mottaksklinikken Stryking i planlagt operasjonsprogram Behandlingsresultat/kvalitetsmål - Pakkeforløp for kreftpasientar vurdering er under ti verkedagar Prosent av tilvisingar der pasienten er tildelt time innan 10 verkedg. etter mottak Tid frå 1. polikliniske kontakt til neste kontakt kalkulert i dagar for pasientar som er elektivt tilviste. Tilfelle der tidspunkt for tildelt seinaste frist for start helsehjelp, er overskriden for pasientar på «aktiv» venteliste Tilfelle der tidspunkt for tildelt seinaste frist for start helsehjelp, er overskriden for pasientar som har starta helsehjelp Nye pasientar som vart tatt imot til planlagt helsehjelp i perioden (1. kontakt på tilvisinga) Nye pasientar som vart tatt imot til ø-hjelp i perioden (1. kontakt på tilvisinga) Tal på forløp der pasienten er under utgreiing/behandling talt ved periodeslutt Tal på tilvisingar der ein avsluttar kontakten for den aktuelle tilstanden Ei punktmåling over kor mange (døgn)- pasientar som er tilstade kl. 05 i høve til talet på tilgjengelege plassar til samme tid. Ei punktmåling som viser kor mange (døgn)pasientar som har korridorplass kl 05 - Kor pasientane går til frå Akuttmottak i MK-Haukeland - Kor pasientane går til frå Akuttmottak i MK-Brg Legevakt - Kor pasientane går til frå Korttidsavd i MK - Kor pasientane går til frå Utgreiingsmottak i MK Prosent av alle planlagde operative inngrep som blir strokne etter at programmet for neste dag er fastlagt (kl 16). I) Nye pasientar tatt inn i eit pakkeforløp for kreft i perioden II) Prosent av pasientar i kreftforløp behandla innan standard forløpstid. Berre målingar på vyrkedagar er med her Nasjonal kvalitetsindikator ( 1 ) Kjelde: Akuttdatabasen Kjelde: Dips/NPR-meldinga Kjelde: Dips/NPR-meldinga Kjelde: Dips/NPR-meldinga Nasjonal kvalitetsindikator ( 2 ). Vi presenterer også årsaker til stryking. Frå nasjonal statistikk (NPR) Frå nasjonal statistikk (NPR)

63 Bruk av tvangsinnlegging i psykisk helsevern Oppfølging og samhandling Epikrisetid Aktivitetsmål Pst. nytilviste på poliklinikk Pst. ambulante polikl.kontaktar Generelt (Måle)periode Måling v/periodeslutt Innleggingar på grunnlag av tvang (spesialistvedtak). Rekna per innbyggjar > 18 år i opptaksområdet. Prosent av alle utskrivne døgnpasientar der epikrise er sendt innan 7 dagar Prosent av alle personar i poliklinikken som er nytilviste Prosent av alle polikl. kontaktar som har vore gjennomførte på ein stad utanfor poliklinikken Viser kva for ein tidsperiode målinga dekker (ofte ein månad/ til nå i året) Målinga er ei punktteljing på eit bestemt tidspunkt (t.d. slutten av ein månad) Nasjonal kvalitetsindikator ( 3 ) Kjelde for rapport: Helse Vest Nasjonal kvalitetsindikator for somatikk/phv/tsb ( 4 ) Konf. Oppdragsdokument Vil komme frå H.Vest Konf. Oppdragsdokument Vil komme frå H.Vest helsevern%20for%20voksne.pdf

64 4.3 Forslag til årshjul for indikatorar i rapport frå verksemda Årshjul virksomhetsrapport Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1.1 Tilgang for elektive pasienter og ventelistedynamikk Oversikt over elektivt inntak siste månad X X X X X X X X X X X X Oversikt over elektivt inntak hittil i år per sektor X X X X X X X X X X X X 1.2 Behandlingsprosesser og pasientflyt Oversikt over pasientflyt siste månad i Helse Bergen X X X X X X X X X X X X Oversikt over pasientflyt hittil i år per sektor X X X X X X X X X X X X Oversikt over belegg og korridorpasientar X X X X X X X X X X X X Pasientflyt frå einingar i Mottaksklinikken X X X X X X X X X X X X Stryking frå operasjonsprogrammet X X X X X X X X X X X X Bruk av røntgendiagnostikk X X X X X X X X X X X X Prehospital akuttmedisin X X X X X X 1.3 Behandlingsresultat og kvalitetsmål Pakkeforløp for kreftpasientar X X X X X X X X X X X X Bruk av tvang innan psykisk helsevern X X X Rifter, fødsler uten større inngrep X X X Slagbehandling X X X Infeksjonsmedisin X X X Nasjonale kvalitetsindikatorar X X X Pasienttryggleik X X X 1.4 Oppfølging og samhandling Epikrisetid X X X X X X X X X X X X IP X X X Reinnleggelser X X Kontaktlege X X Pasienterfaringer X X 1.5 Behandlingsaktivitet Somatikk X X X X X X X X X X X X Psykisk helsevern X X X X X X X X X X X X Tverrfagleg spesialisert rusbehandling X X X X X X X X X X X X 1.6 Fag og utdanning Pasientopplæring X X Opplæring av studenter X X Opplæring og utvikling av egne ansatte X X 1.7 Forsking og innovasjon X

65 Årshjul virksomhetsrapport Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2.1 HMS Sjukefråver X X X X X X X X X X X X Kort/langtidssjukefråver X X X X Aml-brudd X X X X Registrerte hendelser i Synergi X X X X Vold og trusler X X X X Meldetilbøyelighet X X X X 2.2 Personell Tilsette og månedsverk X X X X X X Faste og midlertidige stillinger X X X X X X 2.2.3Heltid/deltid - stillingsprosent X X X X X X Turnover X X X X 2.3 Arbeidstid Overtid og merarbeid X X X X 3. Økonomisk resultat 3.1 Oversikt X X X X X X X X X X X X 3.2 Økonomisk resultat mnd X X X X X X X X X X X X 3.3 Økonomisk resultat hittil i år X X X X X X X X X X X X 3.4 Særskilde forhold X X X X X X X X X X X X 3.5 Likviditet X X X X X X X X X X X X 3.6 Risiko og prognose X X X X X X X X X X X X 3.7 Investeringar X X X X X X X X X X X X 1

66 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2018 statsbudsjett 2018 STYRESAK: 84/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tar sak om budsjett 2018 og Statsbudsjett 2018 til orientering.

67 OPPSUMMERING Regjeringa la 12. oktober 2017 fram framlegg til statsbudsjett for Dette gir viktige premissar for rammene for Helse Bergen komande året. Vedlagt følgjer nokre pressemeldingar frå Helse- og Omsorgsdepartementet i samband med framlegg til Statsbudsjett. Pressemeldingane viser at regjeringa legg opp til ein realauke i løyvinga til spesialisthelsetenesta i Etter nærare gjennomlesing av budsjettframlegget, er det vår vurdering at budsjettet ligg nær dei føresetnadane ein har lagt til grunn i budsjettarbeidet i sjukehuset så langt. I 2018 blir økonomien strammare enn Det er løyvd ein auke på nærare kr. 1,6 mrd knytt til auka pasientbehandling i sjukehus. Løyvinga skal leggje til rette for ein vekst i pasientbehandlinga på om lag kr. 2 %, og gjeld både aktivitet i offentlege sjukehus og kjøp frå private aktørar. Veksten omfattar behandling innan somatikk, psykisk helsevern og rus. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern kvar for seg skal ha ein årleg vekst som er høgare enn somatik, blir vidareført. Dette er ein profil Helse Bergen også har lagt til grunn i tildelinga av budsjettrammer internt i sjukehuset. Det er lagt til rette for ein vekst på om lag 1,6 % frå 2016 til 2017 for pasientbehandling finansiert innanfor ISF-området. Frå 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rusbehandling også inkludert i ISF-ordninga. Det er budsjettert med ein vekst på om lag 6,8 % innan offentleg poliklinisk aktivitet som omfattar laboratorietenester og radiologi. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma blir vidareført, og gir ein nettoeffekt på kr. 172 mill i redusert tilskot. For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 33 mill. Offentlege laboratorie- og radiologitakstar er også underregulert for å stimulere til auka effektivisering/mindre bruk. Helseføretaka får også overført finansieringsansvar frå folketrygda for fleire legemiddelgrupper, med til saman kr. 691 mill., svarande til venta kostnad for helseføretaka i For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 131 mill. Frå 2018 blir det også lagt opp til at nye legemiddel som blir vedtatt innført i spesialisthelsetenesta og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordninga, kan bli inkludert i ISF i løpet av året. Jfr. legemiddel for behandling av hepatitt C i Endringa vil bli meir konkretisert i regelverket for ISF, som blir kjend i slutten av oktober. Tiltakspakken for auka sysselsetjing blir ikkje vidareført i Helsetenesta sin del av Raskare tilbake-ordninga vil bli lagt om frå 2018, slik at midla i større grad skal inngå i det ordinære pasienttilbodet, og inngå i dei ordinære løyvingane for pasientbehandling i føretaka, dvs basisløyving og dei to aktivitetsbaserte ordningane ISF og laboratorie- og radiologiundersøkingar. Helse Vest har fått auka basisramme med om lag kr. 103 mill. ved denne omlegginga. 2

68 Når det gjeld protonsenter, vil Regjeringa kome tilbake med forslag til konkret løysing når ei utgreiing frå dei regionale helseføretaka ligg føre. Dei regionale helseføretaka har frist til 23. oktober 2017 med å greie ut to protonsenter i Noreg. For 2018 blir det føreslege at løyvinga til etablering av protonbehandling i Noreg blir vidareført med kr. 20,5 mill. Stortinget si handsaming av statsbudsjettet vil medføre endringar, og vi vil halda oss oppdaterte på dei politiske prosessane som kjem framover og gjere tilpassingar i budsjettet dersom det er behov for eller rom for det. Helse Vest RHF legg dei endelege budsjettpremissane for Helse Bergen. Det er dialog med Helse Vest om føresetnadane i statsbudsjettet, men Helse Bergen har ikkje mottatt oppdaterte premissar etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Det er lagt til grunn at budsjettprosessen for Helse Bergen blir gjennomført i samsvar med den planen som tidlegare er vedtatt av styret. 3

69 Statsbudsjettet 2018: Kortare ventetid og høgare kvalitet i sjukehusa Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 40/2017 Regjeringa fortset å prioritere pasientbehandlinga og foreslår å styrke sjukehusa med 1589 millionar kroner i Vi vil behandle enda fleire pasientar og fortsette å redusere unødvendig venting for pasientane enda mer. Det er nødvendig for å skape pasienten si helseteneste, seier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vekst i pasientbehandling Veksten på 1589 millionar kroner legg til rette for ei auke i all pasientbehandling på om lag 2 prosent. Det er ein større vekst enn den demografiske utviklinga krev. Det omfattar aktivitet i dei offentlege sjukehusa og kjøp frå private aktørar. Veksten omfattar behandling innan somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regjeringa har gjennom fem budsjett lagt til rette for ein samla aktivitetsvekst på 11,9 prosent. Fram til 2017 er ventetida redusert med 18 dagar totalt frå 2013 til 2017 (1. tertial) 31 dagar for rus, 9 dagar for psykisk helsevern vaksne. Dette viser at regjeringa satsar på og prioriterer sjukehusa. Viktigast av alt, vi prioriterer pasientane, seier Høie. 4

70 Statsbudsjettet 2018: Tarmkreftscreening til alle 55-åringer Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 46/2017 Regjeringen vil innføre et nasjonalt program for screening av tarmkreft fra For å forberede dette foreslår regjeringen å øke bevilgningen til screening med 18 millioner kroner i Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft, og risikoen øker med alder. Vi vet at screening kan redusere dødelighet, og at man kan oppdage kreften tidlig. Derfor vil vi at alle skal få screening det året de fyller 55 år, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Tarmkreft rammer både menn og kvinner, særlig fra 55 års alder. Hvert år rammes 4300 nordmenn, og 1500 dør av sykdommen. Screening for tarmkreft vil kunne redusere dødelighet med prosent avhengig av metode. Hvis man benytter tarmkikkertundersøkelse (skopi) vil man også kunne oppdage forstadier til kreft. Fra 2012 har det vært et pilotprosjekt for screening ved Moss og Bærum sykehus. De gode resultatene fra pilotprosjektet er grunnlag for forslaget om nasjonalt program. De nye midlene i statsbudsjettet for 2018 skal gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i skopisentre. Forslaget er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode, der tilbudet gis til alle kvinner og menn det året de fyller 55 år. 5

71 Statsbudsjettet 2018: Etablerer undersøkelseskommisjon for helseog omsorgstjenesten Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 45/2017 Mange uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten kan forebygges. Regjeringen oppretter derfor en egen undersøkelseskommisjon, og foreslår 20 millioner til etablering og drift i Det er altfor mange som dør eller blir skadet som følge av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten Å lære av feil og forebygge feil er helt avgjørende for å gjøre helse- og omsorgstjenestene enda bedre og enda tryggere for pasientene. Å etablere en uavhengig undersøkelseskommisjonen et viktig tiltak i arbeidet med å bygge pasientens helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Undersøkelseskommisjonen vil ha en bred tilnærming i sitt arbeid og kunne se på ulike faktorer som rammebetingelser, arbeidsmiljø og sikkerhetskultur. Dette vil gi en bedre oversikt over systemet hendelsen oppsto i, og hvordan den kunne skje. Kommisjonen skal rette sine anbefalinger til alle relevante aktører i helsesektoren, inkludert eiere, tilsynsmyndigheter og andre. -Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en undersøkelseskommisjon for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til uønskede hendelser. Fordi en undersøkelseskommisjon ikke har som mål å vurdere skyld og ansvar, kan den også bli møtt med større åpenhet. Dette kan bidra til at saken blir bedre opplyst, ser Høie. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt av Stortinget 6. juni

72 Statsbudsjettet 2018: Rask hjelp og bedre oppfølging til rusavhengige Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 49/2017 Regjeringen skal fortsatt prioritere rusområdet. Vi skal gi rask hjelp, øke kapasiteten og kvaliteten i behandlingstilbudet og gi bedre oppfølging etter behandling. I 2018 foreslår regjeringen at 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet har en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden Hittil har vi bevilget 1289 millioner kroner til oppfølging av planen. I 2018 foreslår regjeringen at 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), som sikres gjennom den gylne regel. Veksten i TSB for 2018 er beregnet til 150 millioner kroner. Rusfeltet har vært et prioritert område for regjeringen siden vi tiltrådte. For første gang siden 2008 har det de siste to årene vært vekst i årsverk til rus- og psykisk helsearbeid i kommunene. Det viser at vi er på rett vei, men det gjenstår fremdeles mye arbeid på rusfeltet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Kortere ventetid Den gylne regel skal videreføres, med krav om høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helsevern hver for seg enn for somatikk. Gjennom å gjeninnføre den gylne regel i 2014 har vi økt døgnkapasiteten i TSB med 211 døgnplasser. Ventetiden på rusbehandling har gått kraftig ned. Gjennomsnittlig ventetid til behandling var 35 dager i Det er en reduksjon på 26 dager fra Vi skal fortsette arbeidet med å gi raskere hjelp, øke kapasiteten og kvaliteten i behandlingstilbudet og gi bedre oppfølgingen etter behandling, sier Høie. 7

73 Statsbudsjettet 2018: Bedre forebygging og tidligere hjelp til personer med psykiske helseutfordringer Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 48/ Vi har fra dag én i regjering prioritert psykisk helse og rus. Det skal vi fortsette å gjøre. Vi skal forebygge bedre og gi raskere behandling. Det er viktig at personer med psykiske helseutfordringer får tidlig hjelp og dermed unngår å bli sykere. Det har stor betydning både for den enkelte, og for samfunnet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Regjeringen vil arbeide videre for at tjenestene til personer med psykisk helse- og rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Den gylne regel skal videreføres, med krav om høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helse hver for seg enn for somatikk. Styrker program for forebygging Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. I fjor lanserte Helse- og omsorgsdepartementet sammen med KS program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet skal hjelpe kommuner til å utvikle og spre gode metoder for å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Det er ikke uvanlig å ha psykisk helseutfordringer i løpet av livet. Hvis vi klarer å forebygge psykisk helseproblemer hos barn på et tidlig tidspunkt vil det ha stor betydning for resten av livene deres. Derfor foreslår vi at tilskuddsrammen i folkehelseprogrammet styrkes med vel 25 millioner kroner til 71,3 millioner kroner i 2018, sier Høie. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over en milliard kroner de siste årene. Dette har bidratt til flere stillinger i tjenestene og til at tilbudet er blitt mer tilgjengelige for barn og unge. Det er foreslått å bevilge 753,5 millioner kroner i kommunerammen og 287,1 millioner kroner i øremerket tilskudd til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i Dette er en videreføring av storsatsningen fra Utover denne bevilgningen er det foreslått en økning i kommunenes frie inntekter på 200 millioner kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 millioner kroner i forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Satsingen åpner for at kommuner kan prioritere helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barn og unges psykiske helse ytterligere. Ny opptrappingsplan for barn og unge Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) ble nylig lagt fram. Dette er en strategi for psykisk helse i hele befolkningen, med et særlig fokus på barn og unge. 8

74 Strategien omhandler tiltak for forebygging og behandling, kunnskaps- og forskningsbehov, og hvordan samfunnet skal legge bedre til rette for inkludering og deltagelse. -Denne strategien skal danne grunnlaget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Før vi legger fram planen for Stortinget skal vi først ha en god og bred prosess med de det angår mest, barn og unge selv, sier Høie. 9

75 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Clara Gram Gjesdal/Tone Nordtveit Dale SAKA GJELD: Innspel regionale internrevisjonar planperiode STYRESAK: 85/17 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Bergen HF etablerer ein årleg prosess med å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane. Prosessen inngår i årshjula til FoU-avdelinga, føretaksleiinga og styret i Helse Bergen HF. 2. Styret vedtar forslag til internrevisjonen i Helse Vest, planperiode

76 Oppsummering Styret i Helse Bergen HF har bedt administrasjonen i føretaket om tiltak for å sikre at innspel til tema for dei regionale internrevisjonane i Helse Vest blir vektlagt (styremøte 22. mai 2017). Saka er todelt og gjeld: I. Helse Bergen etablerer ein årleg prosess for å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane. Prosessen inngår i årshjula til FoU-avdelinga, føretaksleiinga og styret i Helse Bergen. II. For 2017: Forslag for planperioden er henta inn i dialog med aktuelle leiarar og nøkkelpersonar som arbeider med kvalitetsarbeid i føretaket Kommentarar frå Helse Bergen er gitt på gjeldande plan for Fakta Prosedyren for Helse Vest sin internrevisjon er at styret i Helse Vest vedtar plan for internrevisjon etter først å ha vore behandla i revisjonsutvalet. Revisjonsplanane til Helse Vest strekkjer seg over to år om gongen, men med ei årleg rullering slik at nokre tema kan bli nedprioriterte. Planen kan justerast av revisjonsutvalet i Helse Vest. Saksbehandlinga ligg til internrevisjonen, men innspel skal hentast frå føretaka. Tidlegare har dette i stor grad vore handtert i dialog med dei administrerande direktørane i HF-a (og leiargruppa i RHF-et). I denne saka blir det kommentert både på dei prioriterte områda i den gjeldande revisjonsplan , og gitt forslag til revisjonstema for neste planperiode Tre av prosjekta er i oppstartsfase frå Helse Vest si side, dette gjeld samarbeidsprosjekt i utviklingsland, matforsyning og IKT-kontraktar. Helse Bergen kommenterer likevel på gjeldande plan fordi denne strekkjer seg over to år. Kommentarar Internrevisjonen i Helse Vest sin revisjonsplan for har sju prioriterte område 1, sjå vedlegg 3. Innspel frå Helse Bergen til denne planen, vart fremma for styret i desember 2016 (styresak 101/16) men berre på nye aktuelle tema. Kommentarar frå Helse Bergen på den gjeldande planen er gjort no i samband med denne aktuelle gjennomgangen. Prosjekt 2: Helseføretaka sine samarbeidsprosjekt i utviklingsland. Denne revisjonen er nyleg sett i gang. Helse Bergen har gjennomfører ei intern evaluering i 2017 av det internasjonale samarbeidet ved HUS og vil legge dette arbeidet fram for revisjonsteamet. Prosjekt 4: Matforsyning Denne revisjonen er nyleg sett i gang. Prosjekt 6. Avtalelojalitet i helseføretaka For Helse Bergen er det mindre viktig å få gjennomført revisjon på dette området. Dette blir handtert i linjeleiinga og det blir jamleg rapportert på dette. 1 Plan for internrevisjon

77 Helse Bergen vurderer prosjekt 3, IKT-tryggleik, som svært viktig og har ikkje innvendingar til dei andre prosjekta. Internrevisjonen i Helse Vest skal på oppdrag frå styret i Helse Vest RHF, overvake og bidra til forbetringar i verksemdstyring, risikostyring og internkontroll i føretaksgruppa. Internrevisjonen skal bidra til at føretaksgruppa utøver verksemda i tråd med gjeldande lov og rett, nasjonale rettleiarar, og eigne vedtatte krav. Internrevisjonen skal også bidra til at føretaka har god og effektiv bruk av ressursar, både når det gjeld pasientbehandling, administrative oppgåver og andre oppgåver som ligg til drifta. I tillegg vil internrevisjonen følgje opp om føretaket lærer av avvik som blir avdekt av andre tilsyns- og kontrollinstansar, som for eksempel Helsetilsynet eller Riksrevisjonen. Internrevisjonen kan gjennomføre kontrollar hos private institusjonar og spesialistar som Helse Vest har avtale med, innanfor dei rammene som er sett i avtalen med vedkommande. Aktivitetar som internrevisjonar og tilsyn, bør sjåast i samanheng fordi formålet for desse aktivitetane er å avdekke svikt- og risikoområder og skal danne grunnlag for å forbetre verksemda. Internt i Helse Bergen blir det gjennomført interne systemrevisjonar som ein del av det systematiske kvalitetsarbeidet i føretaket. Desse blir gjennomført etter ein årleg plan vedtatt i føretaksleiinga og er på oppdrag frå administrerande direktør i Helse Bergen HF. I tillegg er Helse Bergen HF underlagt eit stort omfang av tilsyn frå ein rekkje offentlege myndigheitsorgan, som Helse-, Data- og Arbeidstilsynet. Vedlegg 2 viser derfor ei oversikt over tema for internrevisjon i Helse Vest dei siste åra, interne systemrevisjonar i Helse Bergen dei siste åra og aktuelle tilsynsmyndighet som jamleg kontrollerer Helse Bergen HF. Konklusjon Helse Bergen HF etablerer ein årleg prosess for å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane. Prosessen inngår i årshjula til FoU-avdelinga, føretaksleiinga og styret i Helse Bergen HF. Dei forslaga Helse Bergen HF har til tema for internrevisjonen i Helse Vest, planperiode , blir send til Helse Vest RHF. 3

78 Vedlegg 1: Forslag frå Helse Bergen til tema for internrevisjonen i Helse Vest, planperiode Internkontrollsystemet ved dei kirurgiske avtalespesialistane (som har avtale med Helse Vest) med særskilt vekt på smittevern Bakgrunn: Arbeidet med smittevern et eit viktig ledd i pasienttryggleik og forbetringsarbeid. Gjeldande krav til system for smittevern, omfattar også private ideelle helseinstitusjonar og avtalespesialistar som helseføretaka kjøper tenester hos. 2 Det er knytt usikkerheit til etterleving av desse krava hos dei private aktørane og Helse Bergen får ofte spørsmål om smittevern frå private avtalespesialistar, blant anna om: - Handtering av pasientar med smittsam sjukdom - Førebygging av postoperative infeksjonar - Dekontaminering ( reingjering, dekontaminering og sterilisering) av utstyr - Antibiotikabruk Helse Vest har gjort tilsvarande revisjonar hos avtalespesialistar men ikkje hos dei som driv innan kirurgi. 2. Administrasjon av pasientar på venteliste Korleis fungerer rutinane for prioritering og oppfølging av pasient både før og etter at helsehjelp er starta. Bakgrunn: Usikkerheit om dei ulike kvalitetsindikatorane (ventetid og fristbrot) på dette området speglar av god praksis. Og om pasientar som får ikkje grunngitt venting blir fanga opp av eksisterande rutinar i føretaka. 3. Innføring av nye datasystem i regionen Bakgrunn: Til tross for omfattande prosjektdirektiv får mange IKT innføringsprosjekt forseinka framdrift og følgekonsekvensar av dette. Fleire store prosjekt, for eksempel Meona, har avdekka behov for betydelege endringar undervegs. Det blir stilt spørsmål om planlegging og styring av prosjekta er i samsvar med føresetnadene. 4. Oppfølging av pasienttryggleiksprogrammet Bakgrunn: Pasienttryggleiksprogrammet har utvikla seg frå å teste ut tiltak til å implementere desse i alle einingane i føretaka. Det er no forventa at alle einingane skal vere i stand til å jobbe med forbetringsarbeid og pasienttryggleik utan omfattande prosjektstøtte. Det er innført ei rekke indikatorar på etterleving av enkelttiltak. Desse indikatorane gir lite informasjon om den evna organisasjonane har til å arbeide systematisk med pasienttryggleik. Ein internrevisjon vil kunne identifisere forbetringspunkt. 5. Oppfølgjing av ny forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta. 3 Bakgrunn: Den nye forskrifta er tydelegare på krava om å jobbe med pasienttryggleik og kvalitetsstyring der forbetringsmodellen er eit førande prinsipp. I tillegg gir oppdragsdokumentet føringar for tettare samordning i arbeidet med pasienttryggleik og HMS. 2 Smittevernplan Helse Vest RHF Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 4

79 Internrevisjon vil kunne avdekke i kva grad føretaka har innretta verksemda si formålstenleg etter både endra forskrift og styringssignal. Det kan vere ein fordel at ein revisjon på dette temaet kjem seint i planen då forskrifta er nyleg revidert. 6. Ytre miljø hos underleverandørar Helse Bergen er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001, og innkjøp er identifisert (ISO pkt.6 Planlegging) som eit viktig miljøaspekt. Sjukehuset er derfor heilt avhengig av samarbeid og gode leveransar frå sjukehusinnkjøp for å oppnå miljøforbetringar. Miljøstandarden presiserer at sjukehuset må ha kontroll og kunne styre prosessar som «outsources» (ISO Planlegging og styring av drift), og spesielt når det er identifisert som eit viktig miljøaspekt. Ein metode for å sikre kontroll av aktivitetar og prosessar som ligg utanfor føretaket, er å gjennomføre revisjonar. Alle sjukehusa i Helse Vest er miljøsertifiserte og har derfor same krav og behov. Ved å legge revisjon med temaet ytre miljø av underleverandørar på Helse Ves- nivå, omfattar det alle sjukehus i Helse Vest. Vidare skjer no anskaffingar både regionalt og nasjonalt, det gir større behov for tryggleik for at Sykehusinnkjøp HF bidrar aktivt i samfunnsansvaret og til ei dreiing mot meir miljøvennlege anskaffingar og prosessar. Med bakgrunn i dette, foreslår Helse Bergen revisjon av nokre av underleverandørane våre på avtale eller av dei næraste leverandørane våre, som Sykehusinnkjøp HF og Helse Vest IKT. 5

80 Vedlegg 2: Oversikt over tema for internrevisjon i Helse Vest og interne systemrevisjonar i Helse Bergen dei siste åra og aktuelle tilsynsmyndigheiter som jamleg kontrollerer Helse Bergen HF. Internrevisjoner frå Helse Vest dei siste åra 4 Korleis gir forskingsaktiviteten i helseføretaka grunnlag for kunnskapsoverføring og kvalitetsforbetring Oppfølging av regionale planar Interne systemrevisjoner i Helse Bergen de siste tre åra 5 Systematisk HMS-arbeid Systematisk pasientsikkerhetsarbeid Elektro-medisinsk utstyr Oversikt over tilsynsmyndigheter som jevnlig kontrollerer virksomheten 6 Helsetilsynet Datatilsynet Gevinstrealisering i byggeprosjekter Internkontroll i TSB-institusjonar Brannvern Statens strålevern Forvaltning av tilskotsordningar Strålevern Arbeidstilsynet Handtering av uønskte hendingar Ytre miljø Statens legemiddelverk DSB direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Korridorpasientar i Helse Kjemikaliehåndtering Mattilsynet Stavanger Bierverv Endringsprosesser Luftfartstilsynet Innkjøp; særleg om oppfølging av Ergonomi og forflytning Riksrevisjonen rammeavtaler Internkontroll i private rehabiliteringsinstitusjonar Systematisk sykefraværsoppfølging Bergen Kommune (brannvern, miljørettet helsevern) Anskaffing og vedlikehald av Smittevern Fylkesmannen medisinsk teknisk utstyr Gevinstrealisering i Organisering av medisinsk og Miljødirektoratet byggeprosjekter helsefaglig forskning Internkontroll i TSB-institusjonar Legemiddelhåndtering Helsedirektoratet Forvaltning av tilskotsordningar Matsikkerhet Transfusjonsvirksomhet Pasientadministrasjon Andre godkjenningsordninger: KIWA (miljøstyringssystemet), Norsk akkreditering 4 Internrevisjon Helse Vest 5 Prosedyre interne systemrevisjoner Helse Bergen - planlegging, gjennomføring og oppfølging 6 Oppfølging av eksterne tilsyn og revisjon 6

81 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Clara Gram Gjesdal/Tone Nordtveit Dale SAKA GJELD: 2. tertialrapport overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 STYRESAK: 86/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen tar 2. tertialrapport av overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 til orientering. 2. Styret ber om å få oppsummering av måloppnåing for heile året ved årsslutt i tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest».

82 Oppsummering Styringsmål 1 om pasientryggleik: Risiko for å ikkje å oppnå delmål: lav til moderat. Helse Bergen følgjer dei føringane som blir gitt nasjonalt og regionalt. Det er vurdert p.t at einingane i større grad følgjer opp resultata frå innsatsområda. Sjølv om GTT- tall viser ein nedgåande tendens, viser prosessindikatorane i pasienttryggleiksprogrammet at det fortsatt står att arbeid med å implementere tiltaka i heile organisasjonen. Dette er ein føresetnad for å nå måla. Det blir arbeidd blant anna med forbetring av rapportane og tett oppfølging frå stab i aktuelle einingar. Styringsmål 2 og 5 om reduksjon i uønskt variasjon og ventetider og innføring av standardiserte pasientforløp: Risiko for å ikkje oppnå delmål: Låg til moderat. Som del av satsinga i føretaket på pasientforløp, blir det blant anna arbeidd med å innføre verktøy som fortløpande kan monitorere måloppnåing av standardiserte pasientforløp. Systemet esp er no testa ut til dette føremålet, og blir risikovurdert med tanke på innføring seinare i haust. Tett oppfølging av dei einingane som kjem dårleg ut på enkelte kvalitetsindikatorar, er eksempel på eit anna tiltak. Styringsmål 3 om helse, miljø og tryggleik: Risiko for å ikkje oppnå delmåla: Moderat til låg. Utfordringane vidare er å bruke uønskte hendingar til forbetringsarbeid og sikre læring. Tettare integrering av det systematiske HMS-arbeidet og pasienttryggleiksarbeidet er ei satsing i dette arbeidet. Styringsmål 4 om «den gyldne regel» : Risiko for å ikkje oppnå delmåla: Moderat til høg. Førebelse tal etter andre tertial viser ein kostnadsvekst innan psykiske helse på 2,4 %, medan den innan somatikk er 2,1%. Til tross for dette er det fortsatt moderat til høg risiko for ikkje å oppnå delmåla om høgare kostnadsvekst og høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk i Ei av årsakene til dette, er at ein kan vente høgare kostander i somatikk pga av blant anna kostnadskrevjande behandlingar. Det blir arbeidd med kontinuerleg økonomioppfølging, tett oppfølging av dei einingane som blir påverka av blant anna ny mottaksmodell og kompetanseheving innan prioritering. Styringsmål 6 om antibiotikastyring: Risiko for ikkje å oppnå delmåla: Moderat. Styringsmålet har eit langsiktig perspektiv og det er særskilt delmål 2 og 3 som ikkje er realistisk å oppnå i år. Antibiotikastyring er fortsatt godt forankra hos toppleiinga i sjukehuset. Mandatet for arbeidet er forankra i linjeleiinga, men det er variasjon i forankringa på det operasjonelle nivået. Diagnosebasert avgjerslestøtte i Meona og utvikling av forbruksrapportar er ikkje realistisk å få til innan utgangen av 2017, men sannsynlegvis innan

83 Fakta Helseføretaka gjennomfører risikovurdering av utvalde overordna styringsmål som skal følgjast særskilt opp gjennom året. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016, fire felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16). I tillegg valde leiinga ved Helse Bergen to lokale styringsmål (styringsmål 5 og 6) med tilhøyrande delmål (styresak 06/17 O). 1. tertialrapport vart lagt fram for styret i Helse Bergen 19.juni 2017(styresak 57/17) 1. Det er no gjort ei ny vurdering av risikomomenta og status for 2.tertial etter retningslinje og metode for risikostyring i Helse Vest. 2 Overordna styringsmål som skal risikovurderast for 2017, Helse Bergen HF. Styringsmål 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. 5. Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedtatt metodikk % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle) vert innført og følgt opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty tertialrapport risikovurdering av overordna styringsmål 2 Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest 3

84 Kommentarar Overordna risikostyring av valde mål er eit verktøy skal gi leiinga støtte til å identifisere, vurdere og handtere risiko for ikkje å nå mål. For kvart mål er det identifisert faktorar eller forhold som kan hindre at måla blir nådd. Risikoen er vurdert med standard metodikk. Risikoreduserande tiltak er vist i tiltakstabell for kvart styringsmål. Fleire av måla har langsiktig perspektiv og det er tatt omsyn til kor langt ein meiner det er mogleg å nå inneverande år. Dei detaljerte risikovurderingane følgjer saken som vedlegg. Det er viktig å merke seg at summen av delmål ein har valt ut, ikkje alltid til saman vil utgjere styringsmålet. Konklusjon Etter metode for risikostyring er ikkje styringsmåla uttømmande mål, men fokusområde for arbeidet til Helse Bergen i Måla må sjåast i samanheng med andre overordna føringar og strategiar for helsetenesta, og implementerast som ein del av det heilskaplege kvalitetsarbeidet i føretaket. 4

85 2. tertialrapport - overordna risikovurdering av utvalgte styringsmål i 2017 Fakta Helseføretaka skal årleg gjennomføre risikovurdering av minimum 4 overordna styringsmål som skal følgjast særskild opp gjennom året. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016, 4 felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16). I tillegg har leiinga ved Helse Bergen HF valt 2 lokale styringsmål(styringsmål 5 og 6) med tilhørande delmål(styresak 06/17 O). Overordna styringsmål som skal risikovurderast for 2017, Helse Bergen HF. Delmål Styringsmål 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. 5. Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedtatt metodikk % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle) vert innført og følgt opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty. 1

86 Gjennomføring Arbeidet med risikovurdering av dei valde styringsmåla er utført av arbeidsgrupper med komplementær kompetanse for kvart styringsmål. Forskings- og utviklingsavdelinga har ansvar for å koordinere og fasilitere arbeidet. Overordna risikostyring kan definerast som risikostyring i forhold til styringskrav og overordna mål, mens operativ risikostyring er knytt til dei jamne aktivitetane og den daglege produksjonen i føretaket. Metoden legg opp til at ein operasjonaliserer styringsmåla i delmål, identifiserer risikoelement for kvart delmål (kritiske suksessfaktorar) som kan hindre måloppnåing, og risikovurderer desse. Det er viktig å merke seg at summen av delmål ein har valt ut, ikkje alltid til saman vil utgjere styringsmålet. Resultatet av sannsynlegheit- og konsekvensvurderingane er uttrykt i risikomatrisene for kvart styringsmål. Risiko plassert i rød sone, angir at det er stor risiko i forhold til å oppnå det enkelte delmålet og at det snarleg skal setjast i verk korrigerande tiltak for å oppnå delmålet. Havnar risikoen i gul sone må det vurderast om det skal setjast i verk korrigerande tiltak for å oppnå delmålet. Når dei risikoreduserande tiltaka blir gjennomført, er det ei forventning om at dette reduserer risiko. Ein må vurdere i neste omgang kva effekt tiltaka har hatt og om dei er tilstrekkelege for å oppnå måla. Oversikt over tiltak som er i gang og eventuelle forslag til nye risikoreduserande tiltak, er samla i tiltakstabell for kvart styringsmål. Nokre av dei kritiske faktorane ber preg av å vere langsiktig arbeid og er gjerne ikkje løyst i inneverande år. For å få ei god oppfølging av risikoelementa gjennom året, er det viktig at risikostyringa, og særleg vurdering av om tiltaka har effekt, blir integrert som ein fast aktivitet på leiarmøta. 1 Styringsmål 1 Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Delmål 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest er godt forankra i linja og i resten av organisasjonen. Delmål 2. Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt. Risikoelement for styringsmål 1, delmål 1 og 2 1. tertial 2. tertial Årslutt 1.1A Resultata frå innsatsområda synleggjerast ikkje i verksemd-rapporta S 1 K 4 S 1 K4 (trygg kirurgi/trygg pleie/legemiddelsamstemming/sjølvmordfare) 1.1B Resultata frå innsatsområda er ikkje tema i nivå 2-3 leiarmøter S 1 K 3 S 1 K 3 1.1C Resultata frå innsatsområda følgjast ikkje opp av einingane S 3 K 4 S 2 K 4 1.2A Tiltaka i dei nye innsatsområda vert ikkje publisert og gjort kjend S 1 K 4 S 1 K 4 1.2B Manglande tverrfagleg operasjonalisering av tiltaka S 1 K 3 S 1 K 3 1.2C Teknisk løysing for elektroniske rapportar for dei nye innsatsområda er ikkje på plass S 1 K 3 S 1 K 3 Status 2 tertial styringsmål 1, delmål 1 Innsatsområdet «Trygg kirurgi» har ein stabil positiv utvikling og føretaket er godt på vei mot å oppnå målet, i snitt mellom %. Innsatsområdet blir rapportert i rapport frå verksemda og det er stort fokus i leiinga og i fagmiljøa. Det skal gjennomførast mini audit innan «Trygg kirurgi» hausten For innsatsområdet «Trygg pleie», er det derimot større variasjon mellom einingane. Ved nokre avdelingar har ikkje registreringspraksisen høg nok prioritet og det er fortsatt utfordringar med registreringa på helg og heilagdagar. «Trygg pleie» rapporterast også i rapport frå verksemda. Ein har tidlegare sett nedgang i ferieperiodar, noko vi ser no også, men denne gongen i lågare grad enn tidlegare, spesielt for fall. For innsatsområdet «Legemiddelsamstemming» har Mottaksklinikken vore pilot. Det blir fortsatt arbeidd med implementering av innsatsområdet i føretaket. Det planlagde regionale prosjektet innan legemiddelsamstemming, vart ikkje gjennomført som planlagt. Ei av årsakene til dette, var at samstemming ved innlegging ikkje er kome på plass i Meona. Legemiddelsamstemming» og «Vurdering av sjølvmordsfare» rapporterast ikkje p.t i rapport frå verksemda. For området «vurdering av sjølvmordsfare» blir det rapportert regionalt i Skjemaet/verktøyet som blir brukt i denne vurderinga, har vore ute til høyring og saken skal opp i neste fagdirektørmøte. Dette arbeidet skal vere klart i løpet av hausten Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest 2

87 Det er eit prosjekt i gang for å justere oppsett og innhald i rapport frå verksemda, og det er sikra at rapportering frå pasienttryggleiksprogrammet blir tatt med. Det blir lagt fram resultat frå «Trygg pleie» og «Trygg kirurgi» i nivå 2/3-møta. Psykiatri/rus - kriseplan og sjølvmordsvurdering har vore tema på nokre av dei siste møta. Legemiddelsamstemming blir ikkje lagt frem p.t i nivå 2/3-møta. I desse leiarmøta er pasienttryggleik fast på agendaen gjennom at administrerande direktør inviterer dei kliniske einingane til å presenterer den gode historia som ein kan lære av på tvers. Innsatsområda blir følgde opp i varierande grad i nivå 2-einingane. Stabane tilbyr support/fasilitering. På nokre avdelingar blir det i periodar tilbydd dagleg oppfølging frå stab på områda Trygg pleie, Trygg kirurgi og på områda innan rus/psykiatri. Det er førebels positiv utvikling på innsatsområdet «vurdering av sjølvmordsfare». Spørsmål om pasienttryggleik og programmet inngår i dei interne systemrevisjonane. Det er knytt utfordringar til å få presise datauttrekk frå Styringsportalen som speglar målgruppa i tilstrekkeleg grad. Føretaket er avhengig av den regionale samhandlinga for å ha kontroll med dette. Pasienttryggleikskoordinator jobbar kontinuerlig med å forbetre rapportane. Presise rapportar har stor betyding for oppfølging av innsatsområda i einingane. Programmet er godt forankra i linja og kjent blant leiarar og medarbeidarar i føretaket, likevel betyr ikkje dette at det er ein etablert del av dagleg praksis i alle einingar. Sjølv om GTT- tall viser ein nedgåande tendens, viser prosessindikatorane i pasienttryggleiksprogrammet at det fortsatt er arbeid å gjere med å implementere tiltaka i heile organisasjonen. Dette er ein føresetnad for å nå måla. Status 2 tertial styringsmål 1, delmål 2 «Tidlig oppdaging av forverra tilstand» er i oppstart. «Tidleg oppdaging og behandling av sepsis» og «Førebygging og behandling av underernæring» er etablerte og godt i gang. Tverrfaglege team er etablert. Når det gjeld elektroniske rapportar, blir det for innsatsområdet «Sepsis i mottak» registrert i akuttdatabasen og det tas ut lokale rapporar. Ein venter på regional oppfølging. For innsatsområdet «Tidlig oppdaging av forverra tilstand» er elektroniske rapportar under arbeid. Implementering av eit nytt innsatsområde, «Leiing av pasienttryggleik», er i sett i gang. I 2017 blir det arrangert to regionale leiarkurs. Lokale leiarkurs i føretaket, skal utvidast med tema pasienttryggleik og forbetringsarbeid. Tiltakspakke styringsmål 1 Viser til punkt 3.3 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 2, og avdelingsvise styringsdokument punkt 2 om Pasienttryggleik og kvalitet 3 Tiltak delmål 1og 2 Tiltaksansvarleg 1. Oppfølging av resultata frå innsatsområda Nivå 2/Nivå 3 2. Styrke samarbeidet mellom regionalt datavarehus FoU-avdelinga, fagdirektør og pasienttryggleikskoordinator 3. Oppfølging av ny verksemdsrapport FoU-avdelinga, fagdirektør/ Pasienttryggleikskoordinator 4. Følgje opp kommunikasjonsplan Pasienttryggleikskoordinator/Nivå 2 Kontinuerlig kommunikasjon mellom pasienttryggleikskoordinator og nivå 2 Jamn publisering av nyhendesaker 5. Oppfølging, veiledning og undervisning til dei Pasienttryggleikskoordinator/Nivå 3 kliniske einingane. Nokre store einingar vil få ekstra oppfølging. Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten 1.1C 2 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 3 Avdelingsvise styringsdokument 3

88 Svært liten 1.1B, 1.2B, 1.2C 1.1A, 1.2A Tabell 1. Samla risikobilete for styringsmål 1 Styringsmål 2 Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. Delmål 1. Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft). Delmål 2. Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. Delmål 3. Tiltak i programmet Alle møter er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. Risikoelement for styringsmål 2, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 2.1A. Faglege retningslinjer og beskriving av dei standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent for dei tilsette, og finst ikkje lett tilgjengeleg S: 1 K :3 S: 1 K :3 2.1B. Standardiserte pasientforløp vert ikkje fortløpande monitorert mtp. måloppnåing (ref. m.a. pakkeforløp for kreft). 2.1C. Føretaket har ikkje forløpseigarar og - ansvarlege som følgjer opp kvart standardiserte pasientforløp i tråd med rollebeskrivinga. 2.2A. Tal på ventetider og kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet vert ikkje regelmessig gjort kjent for dei tilsette, og er ikkje lett tilgjengeleg. 2.2B. Tal på ventetider og kvalitet for eigne einingar vert ikkje fortløpande monitorert og ikkje gjort kjent i organisasjonen 2.2C. Einingane med høg ventetid vert ikkje følgt opp av det lokale Alle møter prosjektet med tanke på tiltak for å betre på forholda. 2.2D. Einingane med dårleg skår på kvalitet vert ikkje følgt opp med tanke på tiltak for å betre på forholda. 2.3A. Einingane i sjukehuset opplever at tiltaka i Alle møter prosjektet ikkje betrar høva for planlegging og koordinering av tenestar i føretaket 2.3B. Pasientane opplever at dei ikkje får rask vurdering av tilvising og tildelt time, samt at det vidare forløpet ikkje er godt koordinert 2.3C. Informasjon og kommunikasjonskanalar som skal bidra til at fleire pasientar møter til time ved sjukehuset er dårleg eller manglar S: 3 K: 3 S: 2 K: 3 S: 2 K 3 S: 2 K 3 S: 2 K: 2 S: 2 K: 2 S: 2 K: 2 S: 2 K: 2 S: 1 K: 3 S: 1 K: 3 S: 1 K: 3 S: 1 K: 3 S:2 K:3 S:2 K:3 S:2 K:3 S:2 K:3 S:1 K:3 S:1 K:3 Status styringsmål 2, delmål 1 Faglege retningslinjer blir gjort kjent i organisasjonen, og er tilgjengeleg på Helsedirektoratet sine sider. Når det gjeld standardiserte pasientforløp, blir også desse gjort kjent for dei tilsette. Nokre finst lett tilgjengeleg, mens andre er vanskelegare å få fatt i. Aktivitetar som vil betre situasjonen, er eit prosjekt knytt til styrande dokumentasjon i føretaket, men også arbeid med mal for korleis standardiserte pasientforløp skal dokumenterast i Elektronisk kvalitetshandbok (EK), og korleis ein kan gjere informasjon om faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp lett tilgjengeleg på intranettet i føretaket. 4

89 Kvar månad får vi data frå Norsk pasientregister (NPR), som viser i kor stor grad vi oppnår målsettingane for pakkeforløp for kreft. Tala blir distribuert til alle dei kliniske einingane, rapportert til styret og gjennomgått på nivå 2/3-møta i føretaket. Andre standardiserte pasientforløp blir målt meir på ad-hoc basis pt. Som ein del av den satsinga føretaket har på pasientforløp, blir det arbeidd med å innføre verktøy som til ei kvar tid kan monitorere måloppnåing av standardiserte pasientforløp. Systemet esp er no testa ut til dette føremålet, og blir risikovurdert med tanke på innføring seinare i haust. Det er utpeikt forløpseigarar og -ansvarlege for alle pakkeforløp. Det same gjeld også for kvart standardiserte pasientforløp som er gjort kjent i organisasjonen. Oversikt over dette ligg lett tilgjengeleg på intranettet i føretaket. Det kan likevel vere ei utfordring knytt til om forløpseigarane og dei ansvarlege følgjer opp det ansvaret dei har i kraft av dei rollene dei har. Status styringsmål 2, delmål 2 Tal for kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet, er gjort kjent på nettsidene til Helsedirektoratet. Desse tala blir også presentert tertialvis på nivå 2/3-møta og for styret, men er ikkje lett tilgjengeleg og gjort kjent for dei tilsette i føretaket. Tal på ventetider for eigne einingar blir til ei kvar tid monitorert og gjort kjent i organisasjonen gjennom styringsportalen til Helse Vest, i eigne webrapportar og på nivå 2/3-møta i tillegg. Det same gjeld også for enkelte kvalitetsindikatorar, men her kan føretaket bli betre. Gjennomsnittleg ventetid for føretaket ligg samla sett på det nasjonale kravet på 60 dagar, men nokre einingar har lengre ventetid enn det. Dei einingane so har lange ventetider, blir følgde opp gjennom Alle møter-prosjektet. Samla sett kjem føretaket godt ut når det gjeld resultata for kvalitet, men for enkelte indikatorar kan resultata bli betre. Dei einingane som kjem dårleg ut, vil bli følgde opp tettare både av føretaksleiinga og av FoU-avdelinga. Status styringsmål 2, delmål 3 Alle einingane i sjukehuset opplever ein nedgang i talet på pasientar som ikkje møter til konsultasjon. Det er eit resultat av ulike tiltak og gir ein meir føreseieleg kvardag for dei tilsette. Det gir også rom for å behandle fleire pasientar utan auke i personell. Betre verktøy for å planlegge arbeidsoppgåvene bidrar til betre planlegging og koordinering av tenestene i føretaket, men ikkje minst ei betre tilgjengeleg oversikt over kva for oppgåver dei tilsette har til ei kvar tid. Dei fleste pasientane opplever at dei får rask vurdering av tilvising og tildelt time. Samla sett har føretaket no ei gjennomsnittleg vurderingstid på 3,4 dagar, og 81 % av pasientane fekk tildelt time innan 10 dagar i 2. tertial Det er likevel nokre einingar som framleis kan betre praksisen sin, og føretaket kan samla sett bli betre på å koordinere forløp frå det tidspunktet pasientane kjem til den første konsultasjonen. Arbeidet med standardiserte pasientforløp vil kunne bidra til ei betring på området. Langt fleire pasientar møter til time enn for 4 år sidan. I 2016 var det 4,8 % (37 685) av pasientane som ikkje møtte til time. I 2013 var det 6,9 % (39 074) som ikkje møtte til time. I same periode har det vore ein stor vekst i talet på polikliniske konsultasjonar i føretaket. Pasientane har fått nye kommunikasjonskanalar og betre tilgang på informasjon om både timar, utgreiing og behandling gjennom Vestlandspasienten.no og andre delprosjekt. Det er etablert gode varslingsordningar per sms, innkallingsbreva er forenkla og det er lettare for pasientane å nå føretaket på telefon. Prosjektet Alle møter arbeider no med å vidareutvikle funksjonalitet for Vestlandspasienten.no slik at pasientane vil få meir og betre informasjon, og kan bli meir sjølvhjelpte. Pilotering av delprosjektet Mitt timeval vil mellom anna gi pasienten større medverking i val av tidpunkt for time. Andre delprosjekt vil legge til rette for at det blir lettare å finne fram på sjukehuset og etablere sjølvbetjeningsløysingar for pasientane når det gjeld registrering av oppmøte og betaling for konsultasjon. 5

90 Tiltakspakke styringsmål 2 Viser til punkt 3.1 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 4, og avdelingsvise styringsdokument om pasientforløp og prosess. 5 Tiltak delmål 1, 2 og 3 1. Sikre at oversikt over forløpseigarar og -ansvarlege fortløpande haldast oppdatert, og at informasjonen finst i EK og på føretakets intranett. 2. Sikre at forløpseigarar og ansvarlege følgjer opp sitt ansvar i tråd med rollebeskrivinga. 3. Legge til rette for at tal på ventetider og kvalitet for dei einingane som gjer det best i landet vert gjort kjent for dei tilsette kvart tertial, og at slike tal og ev. analysar finst lett tilgjengeleg på intranett. 4. Gjere tal på kvalitet lettare tilgjengeleg i både verksemdsrapporten til styret og på interne og/el. regionale webrapportar. 5. Etablere og gjennomføre delprosjektet Optimal timetildeling for dei einingane som har lengst ventetider. 6. Fylgje opp og støtte dei einingane som har lav skår ift. tilsvarande einingar ved andre regionssjukehus for å betre på tilhøva. 7. Einingar med vesentlig potensial for betring av praksis knytt til rask vurdering av tilvising og tildelt time følgjast opp. Tiltaksansvarleg FoU-avdelinga,Seksjon for helsetenesteutvikling fylgjer dette opp i samarbeid med kommunikasjonsavdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling fylgjer dette opp 1-2 gonger per år. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling har ansvar for å følgje opp dette i samarbeid med kommunikasjonsavdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling Det lokale Alle møter prosjektet har ansvar for å følgje opp dette Føretaksleiinga i samarbeid med FoU-avdelinga Det lokale Alle møter prosjektet har ansvar for å følgje opp dette Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Svært stor Stor Moderat Liten 2.2A, 2.2B 2.1B, 2.1C, 2.3A, 2.3B Svært liten 2.1A, 2.2C, 2.2D,2.3C Tabell 2 Samla risikobilete for styringsmål 2 Sannsynlegheit Styringsmål 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Delmål 1. HMS-strategi for føretaksgruppa Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Delmål 2. Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar. Delmål 3. Talet på tilsetteskadar er redusert. Delmål 2 er ein føresetnad for delmål 3 og i prosessen med risikovurderinga ser ein at tiltaka også vil gjelde for begge delmåla. Dei same risikoelementa/suksessfaktorar blir derfor vurdert for delmål 2 og 3. Ein viktig faktor som ein må nemne er at dersom delmål 2 innfriast kan ein og forvente ei auke i meldte tilsetteskader. Dette betyr ikkje at ein i realiteten har fleire skader men at ein oppnår ei auka merksemd rundt temaet. Ei viktig effekt av ei auke i meldingar er å bruke læringa frå hendingane og dermed førebyggje at liknande hendingar gjenteke seg. Risikoelement for styringsmål 3 delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 4 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 5 Avdelingsvise styringsdokument 6

91 3.1A «HMS-strategi for føretaksgruppa i HV» integrerast ikkje i HUS sitt S: 3 K: 2 S:2 K:1 HMS-arbeid 3.1B Medarbeidarar og leiarar er ikkje kjent med «HMS-strategi for S: 2 K: 3 S:1 K:2 føretaksgruppa i HV» og HMS-måla for Helse Bergen 3.1C Manglande vidareutvikling og implementering av systematisk S: 3 K: 4 S: 2 K: 4 førebygging av vald og truslar særskilt innan somatikk 3.2/3A Det er ikkje openheit i foretaket om å melde uønskte hendingar S: 3 K: 4 S:2 K:4 3.2/3B Medarbeidarar og leiarar nyttar ikkje uønskte hendingar til S:3 K: 4 S:3 K:4 forbetring og læring 3.2/3C Medarbeidarar og leiarar er ikkje trygge på kva som skal meldes S: 3 K: 4 S:3 K:4 som uønskte hendingar her under vald og truslar mot tilsette og tilsetteskadar 3.2/3D Tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette nyttast ikkje til læring i foretaket S: 3 K: 2 S:3 K:2 Status 2 tertial styringsmål 3, delmål 1 HMS-strategien i Helse Vest er integrert i HUS sitt HMS-arbeid. Det blir arbeidd med å få til tettare samarbeid/integrering mellom det systematiske pasienttryggleiksarbeidet og det systematiske HMS-arbeidet. I strategien for føretaksgruppa, er det spesifisert at vi har ein kultur der HMS og pasienttryggleik er ein del av same sak, der begge til saman bidrar til ein god HMS-kultur og god pasienttryggleik, og speglar kvalitetskulturen i føretaksgruppa. Integrering mellom HMS og pasienttryggleik er også ei tydelig føring i styringsdokumentet. Det er bestemt at det frå 2018 skal gjennomførast ei felles nasjonal kartlegging innan pasienttryggleik og HMS. Resultata frå desse kartleggingane må nyttast i vidare utviklingarbeid. Det er no utviklingsarbeid innan fleire områder der pasienttryggleik og HM- arbeid blir sett i samanheng. Eksempel på dette er rapporteringsrutinar, revisjonsarbeid og verktøy for risikovurderingar. Dei nye HMS-måla er ved rapporteringstidspunktet ikkje godt nok kjende for medarbeidarar og leiarar. Nye mål blir formidla i undervisning, blant anna HMS-leiarkurs og verneombodskurs. HMS måla er lagt inn i mal for handlingsplaner som alle einingane bruke og blir etterspurde i blant anna revisjonar. Arbeidet med å vidareutvikle og implementere systematisk førebygging av vald og truslar, spesielt innan somatikk, vil fortsette i Plan for vidareføring av arbeidet med vald og truslar er utarbeidd og handsama i FAMU og understøttar nye krav relatert til vald og truslar i dei reviderte forskriftene gjeldande frå Einingar med høg risiko på kartlegginga, er inviterte til opplæring hausten Temaet er også implementert i revisjonsarbeid. Status 2 tertial for styringsmål 3, delmål 2 og 3 Openheit for å melde er ein del av HMS-måla i føretaket. I all kommunikasjon frå leiing og stab relatert til temaet, er det viktig at det er ei tydeleg forventing om at uønskte hendingar skal meldast. Erfaring tilseier at det er ei viss underrapportering av hendingar. Funn frå interne systemrevisjonar, også i 2016/201, viser dette. Det er ulik terskel i einingane for kva ein melder når det gjeld skadar på tilsette og vald og truslar mot tilsette. HUS har prosedyrar og retningslinjer i dokumentstyringssystemet, og informasjon er gjort tilgjengeleg via intranett. Det blir undervist i tematikken på HMS-kurs til leiarar, verneombod og AMUmedlemmar, uønskte hendingar er tema på internrevisjonar, det er ein del av rapport frå verksemda og er jamleg tema i FAMU. Når det gjeld å bruke uønskte hendingar til læring i føretaket, er det variabelt korleis dette blir følgd opp i dei ulike einingane. Uønskte hendingar blir behandla i FAMU kvartalsvis. HMS-senteret sin årsrapport for 2016 viser at 21 av 28 nivå 2-einingar har uønskte hendingar som fast agenda på AMU-møter. Det er fortsatt utfordringar med å ta ut rapportar frå Synergi. Omlegginga til ny versjon av Synergi er fortsatt ny for føretaket og ein ventar på vegleiing, standardrapportar og undervisningsopplegg. Ved årsskiftet vart det utarbeidd ein ny plan for arbeid mot vald og truslar i sjukehuset. Å hindre at medarbeidarar blir utsette for stikk, sprut og kuttskade («stikkskade») med fare for smitte, er viktig for å hindre skade på tilsette. I tillegg til uønskte hendingar relatert til vold og truslar, er «stikkskader» den kategorien tilsettehendingar som det tradisjonelt er blitt registrert flest av ved HUS. Stikkande/skjerande utstyr som kan forårsake skade eller infeksjon frå biologiske faktorar, er i stor grad blitt bytta ut med utstyr som har vernemekanisme, der slikt utstyr er egna for formålet. Tiltakspakke for styringsmål 3 7

92 Viser til punkt 3.3 om pasienttryggleik og kvalitet og 4.2.3, vald og truslar mot helsepersonell i Styringsdokumentet Helse Bergen HF, og avdelingsvise styringsdokument punkt 2.1 om Pasienttryggleik og kvalitet 7 og Helse Bergen sine HMS-mål. Tiltak delmål 1, 2 og 3 Etablere plan for læring på tvers av nivå 2 einingane Oppfølging av handlingsplan for uønskte hendingar Indikatorutvikling meldekultur og kvalitet på sakshandsaming Gjennomføre kommunikasjonsplan; Nyhendessak på leiarportalen Visualisering av systematisk HMS-arbeid Prioritere ressursar både til planlegging/gjennomføring av arbeidet med vold og truslar om vold Tiltaksansvarleg PO/FoU FoU FoU/PO HMS-senteret PO Nivå 2/3 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 3.2/3D 3.2/3B, 3.2/3C Liten 3.1A 3.1C, 3.2/3A Svært liten 3.1B Tabell 3. Samla risikobilete for styringsmål 3 Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Delmål 1. Det skal vere høgare kostnadsvekst i psykisk helsevern enn i somatikk. Delmål 2. Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk. For styringsmål 4 er det vurdert at risikoelementa for delmål 1 og delmål 2 er dei same. Risikoelement for styringsmål 4, delmål 1 og 2 1. tertial 2. tertial Årslutt 4.1A Ikkje fortløpande tilpassing til endra inntekt S: 3 K: 3 S:3 K:3 4.1B ISF-inntekt i DPH stimulerer ikkje til økt aktivitet og økt antall S: 1 K: 4 S:1 K: 4 årsverk/økte kostnader 4.1C Mottaksmodellen medfører ikkje reduserte kostnadar i somatikk S: 4 K:2 S:4 K:2 4. 1D Auke i kostnadskrevjande behandling i somatikk S: 4 K:4 S:4 K:4 Status 2 tertial styringsmål 4, delmål 1 og 2 Føretaket har lågare inntekt enn budsjettert innan somatikk etter andre tertial. Dette krev tilpassing på kostnadssida. Fortløpande tilpassing kan vere lågare forbruk på ekstravakter, legemidlar og medisinske forbruksvarer. Dersom somatiske einingar klarer å tilpasse seg reduserte inntekter, vil dette verke positivt på måloppnåing, og gi relativt større vekst innan psykisk helsevern. Divisjon psykisk helsevern (DPH) har høgare inntekt enn budsjettert etter andre tertial. Auka ISF-inntekt kan dekke opp for nye stillingar som aukar kostnadane i DPH. Kostnadssida innan somatikk vil gå opp når det gjeld nye godkjente metodar/ auke i høgspesialisert dyr behandling blant anna for MS (beinmargstransplantasjon) og behandling innan kardiologi (TAVI, mitraclip,ecmo). I tillegg er det ei sentralisering av kompleks medisinsk behandling(ortopediske infeksjonar, kreftbehandling, avansert kirurgi) i regionen. Ein kan forvente ei auke i kostnadskrevjande behandlingar. Dette er ein kostnad som er vanskeleg å sjå i forkant, og som er knytt til spesialistkompetanse i føretaket. 6 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 7 Avdelingsvise styringsdokument 8

93 Førebelse tal etter andre tertial viser ein kostnadsvekst innan psykiske helse på 2,4 %, medan den innan somatikk er 2,1%. Det er etter andre tertial framleis moderat til høg risiko for ikkje å oppnå delmåla om høgare kostnadsvekst og høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk i Tiltakspakke for styringsmål 4 Det visast til punkt 3.2 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen 8 og avdelingsvise styringsdokument same punkt. Tiltak delmål 1og 2 Tiltaksansvarleg 1. Løpende økonomioppfølging og sikring av korrekt Økonomiavdelinga i samarbeid med den koding. enkelte nivå2/3-eining. 2. Tett dialog med einingar som påverkas av omleggingar i Økonomiavdelinga og Personalavdelinga forbindelse med ny mottaksmodell, både budsjett og personalplanlegging. 3. Kompetanseheving i prioritering FoU-avdelinga Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor 4.1B 4.1D Moderat 4.1A Liten 4.1C Svært liten Tabell 4. Samla risikobilete for styringsmål 4 Styringsmål 5 Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedtatt metodikk. Delmål 1. Sikre at nasjonale pakkeforløp (nye og gamle) vert innført og følgt opp. Delmål 2. Sikre god støtte knytt til innføring av standardiserte pasientforløp i føretaket, når det gjeld metodikk, opplæringstiltak, prosjektstøtte, prosessmodellering og måling. Delmål 3. Sørgje for innføring av fleire standardiserte pasientforløp i føretaket. Risikoelement for styringsmål 5, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 5.1A. Faglege retningslinjer og beskriving av dei S: 1 K :2 S: 1 K :2 standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent for dei tilsette, og finst ikkje lett tilgjengeleg (jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.1B. Standardiserte pasientforløp vert ikkje S: 3 K: 3 S: 2 K: 3 fortløpande monitorert mtp. måloppnåing (ref. m.a. pakkeforløp for kreft).( jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.1C. Føretaket har ikkje forløpseigarar og -ansvarlege S: 2 K: 3 S: 2 K: 3 som følgjer opp kvart standardiserte pasientforløp i tråd med rollebeskrivinga. (jamfør styringsmål 2 delmål 1) 5.2A. Kurs i standardiserte pasientforløp er ikkje S: 1 K: 3 S: 1 K: 3 tilgjengeleg for medarbeidarar som skal arbeide med innføring av slike forløp 5.2B. Metodikk og verktøy knytt til utarbeiding og S: 1 K:3 S: 1 K: 3 innføring av standardiserte pasientforløp er ikkje tilgjengeleg for alle tilsette 5.2C. Standardiserte pasientforløp vert ikkje målt ved S: 2 K:3 S: 2 K:3 hjelp av eigna verktøy 5.2D. Det er ikkje etablert tilstrekkeleg kapasitet av rettleiarar som kan hjelpe klinikken i arbeidet med S: 2 K :3 S: 2 K :3 8 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 9

94 standardiserte pasientforløp 5.3A. Styringskravet om å utarbeide fleire standardiserte pasientforløp er ikkje gjort kjent i føretaket og er ikkje godt forankra i leiargruppene på både nivå 2 og B. Føretaket og dei ulike kliniske einingane har ikkje ei klar oppfatning av kva pasientgrupper ein bør utarbeide standardisert pasientforløp for. 5.3C. Dei kliniske einingane opplever ikkje at standardiserte pasientforløp er eit nyttig verktøy for betre utgreiing og behandling i føretaket. S:2 K: 3 S: 1 K: 3 S: 2 K: 3 S: 2 K: 3 S:2 K:3 S:2 K:3 Status for styringsmål 5, delmål 1 (jamfør styringsmål 2, delmål 1) Kurs i standardiserte pasientforløp er utarbeidd og gjennomført fire gonger hittil i år. Vidare vil det bli gjennomført 2 kurs til før året er slutt. Metodikk og verktøy knytt til innføring av standardiserte pasientforløp, er utarbeidd og tilgjengeleg, og handbok i standardiserte pasientforløp er revidert. Status for styringsmål 5, delmål 2 Det er etablert ein database med forløpsdata frå ulike fagsystem slik at ein kan følgje pasientar og pasientgrupper gjennom forløpa, men det finst pt. ikkje noko eigna verktøy for å visualisere målingane for dei ulike forløpa. Føretaket og Helse Vest IKT har derfor testa ut eit mogleg verktøy (esp) som er utvikla i Helse Midt-Norge av deira IKT-selskap Hemit, for å monitorere pasientforløp i deira region. Testen har vore vellukka og systemet blir no risikovurdert med tanke på innføring i løpet av hausten. Så langt har etterspørselen etter rettleiarar for standardiserte pasientforløp vorte dekte. Dersom etterspørselen aukar utover dagens nivå, er det usikkert om ein har tilstrekkeleg kapasitet. Seksjon for helsetenesteutvikling har pt. 4 medarbeidarar som følgjer opp ulike forløpsprosjekt i delar av stillingane sine. Andre stabseiningar i føretaket vil også kunne bidra med dekke etterspørsel etter rettleiarar, og det er derfor tett og kontinuerleg dialog omkring korleis ein totalt sett kan sikre tilstrekkeleg kapasitet. Status for styringsmål 5, delmål 3 Styringskravet er godt kjent i organisasjonen, og godt forankra i leiargruppene. Gode historier om innføring av standardiserte pasientforløp blir formidla gjennom ulike kanalar i føretaket, mellom anna på nivå 2/3-møta. Føretaksleiinga prioriterte hausten 2016 nokre pasientgrupper ein skulle starte å utarbeide standardiserte pasientforløp for. Når desse etter kvart blir ferdigstilt, vil det vere nødvendig å gjere ei ny prioritering ut frå ein felles policy om kva for pasientgrupper ein antar har mest nytte av å få innført standardiserte pasientforløp for. Kriteria for val av slike pasientgrupper er: Vanlege: Det vil seie pasientgruppene med flest pasientar, og kor ein gjennom standardisering av forløpet kan få betre kontroll på driftsforhold som kapasitet og økonomi. Viktige: Det vil seie pasientgrupper med tidskritisk behandling, og kor ein gjennom standardisering av forløpet kan få betre fagleg behandlingsresultat knytt til for eksempel dødelegheit, sjukelegheit el. sekundærførebygging Vanskelege: Det vil seie pasientgrupper med komplekse forhold kor ein gjennom standardisering av forløpet kan gi ei betre heilskapleg behandling knytt til for eksempel kvalitet og service. Det ser ut til at dei kliniske einingane i større grad enn tidlegare opplever standardiserte pasientforløp som eit nyttig verktøy for å betre utgreiing og behandling i føretaket. Det er viktig at resultat frå ulike forløpsprosjekt og forskingsresultat på standardiserte pasientforløp, blir gjort kjent i føretaket. Tiltakspakke for styringsmål 5 Viser til punkt 3.1 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 9, og avdelingsvise styringsdokument om pasientforløp og prosess Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 10 Avdelingsvise styringsdokument 10

95 Tiltak delmål 1,2 og 3 1. Ferdigstille revisjon av handbok i standardiserte pasientforløp. 2. Gjere metodikk og verktøy lett tilgjengeleg for alle tilsette på ein eigen stad på intranett 3. Innføre eigna verktøy for visualisering av målingar for standardiserte pasientforløp, slik at forløpa kan målast. 4. Dei kliniske einingane må identifisere kva for standardiserte pasientforløp dei vil utarbeide. 5. Føretaksleiinga må prioritere kva for forløp stabane først og fremst skal fylgje opp arbeidet med hausten Tiltaksansvarleg FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling er ansvarleg for dette i samarbeid med Kommunikasjons-avdelinga. FoU-avdelinga, Seksjon for helsetenesteutvikling har ansvar for dette i samarbeid med Helse Vest IKT. Det vil vere dei ulike nivå 2 leiarane som er ansvarlege for at dette vert gjort. Seksjon for helsetenesteutvikling vil støtte nivå 2 einingane med evt. frekvensanalyser knytt til kva for pasientgrupper som er mest vanlege. Føretaksleiinga og FoU-avdelinga. Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten 5.1B 5.1C, 5.2C, 5.2D 5.3B, 5.3C Svært liten 5.1A 5.2A, 5.2B, 5.3A, Tabell 5. Samla risikobilete for styringsmål 5 Styringsmål 6 30 % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenemer, kinoloner, penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner i 2020, samanlikna med Delmål 1. Alle somatiske einingar må ha kjennskap til utfordringar ved eige antibiotikaforbruk, og ha ein plan for forbetringstiltak. Delmål 2. Det skal leggjast til rette i Meona for diagnosebasert beslutningsstøtte for korrekt bruk av antibiotika. Delmål 3. Antibiotikarapportar skal være tilgjengelig som styrings- og leiingsverkty. Risikoelement for styringsmål 6, delmål 1, 2 og 3 1. tertial 2. tertial Årslutt 6.1A Antibiotikastyring er ikkje forankra i linjeleiinga og haldast ikkje S:3 K:4 S: 2 K: 4 på agendaen over tid 6.1B Dei kliniske einingane har ikkje kompetanse innan S:3 K:4 S:2 K:4 forbetringsarbeid og prioriterer ikkje dette 6.1C Antibiotikastyring sjåast ikkje på av klinisk personell som trygt S:3 K:4 S:3 K:4 for pasientane og heller ikkje mogeleg og gjennomføre 6.2A Diagnosebasert beslutningsstøtte for antibiotika vert ikkje S:2 K:4 S: 3 K:4 prioritert i utvikling av programvaren for Meona 6.2B Personell på seksjon for e-helse, i kliniske einingar og A-team S:3 K:4 S: 3 K:4 er ikkje tilgjengeleg for utviklingsarbeidet 6.2C Diagnosebasert beslutningsstøtte for antibiotikabruk leggast S:2 K:4 S:2 K:4 ikkje til rette slik at det opplevast arbeidssparande og nyttig for klinisk personell 6.3A Antibiotikabruk basert på forbruksrapportar(innkjøpsdata) S:1 K:4 S:2 K:4 synleggjerast ikkje månadleg i Styringsportalen 6.3B Utvikling av antibiotikarapportar basert på forskrivingsdata frå elektronisk kurve vert ikkje prioritert S:4 K:2 S:4 K: 2 11

96 Status 2 tertial styringsmål 6, delmål 1 Antibiotikastyring er fortsatt godt forankra i toppleiinga i sjukehuset. Mandatet for arbeidet er forankra i linjeleiinga, men det er variasjon i forankringa er på det operasjonelle nivået. Det er eksempel i føretaket på at arbeidet med antibiotikastyring er godt i gang, som Voss sjukehus og Lungeavdelinga. Sjå vedlegg 1 for oversikt over utviklinga i forbruket av antibiotika sidan Kommunikasjonsplan er utarbeidd og er eit av tiltaka for å styrke forankringa. Det er planlagt presentasjon på nivå 2/3-møte og ein betre oversikt over status for arbeidet i dei enkelte einingane. Pasienttryggleiksprogrammet og Smittefritt har gitt enkelt einingar kompetanse innan forbetringsarbeid. Enkelte farmasøytar har også fått denne kompetansen gjennom arbeidet i Smittefritt. Det er likevel vesentleg mangel på denne kompetansen generelt i føretaket. Farmasøytar i Avdeling for farmasøytiske tenester ved sjukehusapoteket, har prioritert arbeid med antibiotikastyring i årsplanane sine for Kurs for farmasøytar er gjennomført. Om og korleis dei kliniske einingane prioriterer forbetringsarbeid er ukjent. Helse Vest har etablert utdanning i forbetringsmetodikk og leiinga oppmuntrar til deltaking frå klinisk personell. Helse Bergen har 10 deltakarar p.t. Det er signaler på at det er ein aukande medvit blant helsearbeidarane i føretaket om kor viktig det er å drive med antibitokastyring. Medarbeidarane i føretaket har tiltru til at det er trygt å drive med antibotikastyring, likevel kan det vere utfordrande å behandle etter retningslinja når ein står overfor den einskilde pasient. Arbeidet til antibiotikateamet på Voss har vist at det er praktisk mogleg å nå målet om 30 % reduksjon i bruken av breispektra antibiotika. Desse resultata er publisert i føretaket og i lokale og nasjonale media. Status styringsmål 6, delmål 2 Diagnosebasert avgjerslestøtte er løfta til fagdirektørane i Helse Vest. FoU-avdelinga ved Antibiotikateamet er pådrivar for denne prosessen. Det er arbeid i Helse Vest IKT med å få inn element av diagnosebasert avgjerslestøtte (indikasjon,) men arbeidet vil ta tid. Det er ikkje realistisk å få dette til innan utgangen av 2017, men sannsynlegvis innan Antibiotikastyring har høg prioritet i føretaket, og er eit av satsingsområda i styringsdokumentet frå Helse Vest for 2017 og i dei avdelingsvise planane for 2017 i føretaket. Utviklingsarbeidet for diagnosebasert avgjerslestøtte er ei sentral oppgåve for Antibiotikateamet. Ein har kjennskap til at leiinga ved Lungeavdelinga er opptatt av diagnosebasert avgjerslestøtte for antibiotikabruk, men det er usikkert korleis dei andre kliniske einingane stiller seg til dette p.t. Tilgjengelegheit av personell til utviklingsarbeidet er avhengig av den regionale leiinga si prioritering i arbeidet. Status styringsmål 6, delmål 3 Data som er tenkt inn i Styringsportalen, er basert på salsdata frå sjukehusapoteket, altså kva den enkelte eining har kjøpt inn av antibiotika kvar månad. Dette viser ikkje alltid kva som er brukt av antibiotika same månad. Nokre einingar kjøper inn større mengder og bestiller sjeldan og vil då bruke av lageret i en lengre tidsperiode enn den månaden det er kjøpt inn. Innkjøpsdata vil heller ikkje beskrive kor mykje som eventuelt blir kassert på grunn av utgått dato (dette er truleg lite på einingar som bruker mykje antibiotika, og ein større feilkjelde der det blir brukt lite) og heller ikkje noko om kor mykje som eventuelt blir kassert fordi det blir brukt ein liten del av det som er i pakningane (eks til barn som ikkje skal ha same dose som vaksne). Pt ligg slike data ute (oppdatert årleg pr. nivå 2- eining) på denne nettsida. Det er gjort ei opprydding for å få ei datakjelde som er mest mogleg komplett. Det står att noko arbeid før det er tilrettelagt og presentert i Styringsportalen. Data frå Meona vil beskrive faktisk bruk, og kan potensielt i tillegg gi informasjon om kva for indikasjon det er gitt for. I tillegg vil ein få data om kor mange doseringar, varigheit av behandlinga og anna som kan gi moglegheit til å vurdere om behandlinga er i tråd med retningslinja. Det er vedtatt regionalt at forbruksrapportar skal inn i Styringsportalen, men det er usikkert kor lang tid det vil ta før dei blir tilgjengelege. Det er også starta dialog med eininga som skal utvikle rapportar frå Meona. I forbindelse med oppfølging av innsatsområdet «Sepsis i mottak» i pasienttryggleiksprogrammet, er det og behov for rapportar frå Meona. Innan 2020 kan delmålet bli nådd, men det er ikkje realistisk å få dette gjennomført i

97 Tiltakspakke for styringsmål 6 Det visast til punkt 3.3 i Styringsdokumentet 2017 Helse Bergen HF 11, og avdelingsvise styringsdokument om kvalitet og pasienttryggleik. 12 Tiltak for delmål 1, 2 og 3 Tiltaksansvarleg 1. Gjennomføre kommunikasjonsplan FOU/Seksjon for pasientsikkerhet 2. Kurs for farmasøytar(er gjennomført) FOU/Seksjon for pasientsikkerhet 3. Sørgje for tilstrekkeleg personale med Nivå forbetringskompetanse og ha oversikt over desse 2/linjeleiinga/pasienttryggleikskoordinator 4. Etablere kunnskapspakke rundt bruk av retningslina FOU/ Seksjon for pasientsikkerhet (e-læringskurs, PP, temadagar for tverrfaglige team m. a)gjennomføre workshop 5. Etablere og gjennomføre spørjeundersøking om status FOU/ Seksjon for pasientsikkerhet på antibiotikastyringsarbeidet i nivå 2- einingane Gjennomføres i dialog med linjeledelsen 6. Oppfylle krava i mandatet for antibiotikastyring Nivå 2 Konsekvens Ikkje alvorleg Mindre alvorleg Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Svært stor Stor 6.3B Moderat 6.2A, 6.1C, 6.2B Liten 6.1A, 6.1B 6.2C, 6.3A Svært liten Tabell 6. Samla risikobilete for styringsmål 6 Sannsynlegheit Konklusjon I tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest», vil styret få ei oppsummering av måloppnåing for heile året ved årsslutt. 11 Styringsdokument 2017 Helse Bergen HF 12 Avdelingsvise styringsdokument 13

98 Vedlegg 1 Utviklinga i forbruket av breispektra antibiotika i Helse Bergen Figur 1 visar at samla bruk av breispektra antibiotika i Helse Bergen er redusert med 18,6 % fra 2012 til 2. tertial 2017 målt i DDD/100 liggedøgn. (DDD=definerte døgndoser). Figur 1 14

99 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Avdelingsdirektør Jon Wigum Dahl SAKA GJELD: Strategi for internasjonalt samarbeid. STYRESAK: 87/17 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret vedtar strategien for internasjonalt samarbeid i Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus.

100 Oppsummering Det internasjonale samarbeidet i sør blir vidareført som ein del av samfunnsoppdraget vårt der Haukeland universitetssjukehus (HUS) ønskjer å bidra til ei betre global helse for alle gjennom: I sør å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av våre partnarinstitusjonar. I Noreg betre helseteneste til befolkninga i område dekka av HUS. Dette skal HUS gjere ved å: 1. Bruke sine eigne faglege ressursar til å støtte partnarsjukehusa i sør, hovudsakleg finansiert med eksterne middel. 2. Bidra til at bistandsprosjekter med offentleg og privat finansiering kjem best mogleg til nytte i dei institusjonane vi samarbeider med. 3. Bidra til at tilsette ved HUS får auka kompetanse og volumtrening ved arbeid på partnarsjukehus i sør, innan viktige fagområde (som til dømes infeksjonssjukdommar og traumatologi) ved hjelp av intern finansiering over HUS sitt budsjett. Delmål som understøttar ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av partnarinstitusjonane våre. 1. Bygge opp spesialistkompetanse på utvalde område i partnarlanda med utgangspunkt i lokale behov og epidemiologiske forhold. Det gjeld særskild legespesialistar og i nokon grad anna spesialpersonell (mellom anna operasjonssjukepleiarar, intensivsjukepleiarar, fysioterapeutar, psykologar, og også medisin/teknisk personale). 2. Styrke medisinsk/teknisk kompetanse og andre støttefunksjonar hos partnarsjukehusa. Det vil seie personell som kan ivareta anskaffing, mottak, drift og vedlikehald av (elektromedisinsk) utstyr. 3. Bidra til utvikling av generell infrastruktur (bygg, vann og strøm) hos partnarsjukehusa når dette er nødvendig for at det skal vere mogleg å bygge helsefagleg kompetanse blant dei tilsette. 4. Utvikle vel fungerande faglege og berekraftige nettverk som er forankra hos leiaren på kvar enkelt sjukehusavdeling. Delmål som understøtter ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av HUS 1. Kompetansebygging og volumtrening for tilsette ved HUS gjennom klinisk arbeid ved partnarsjukehus i sør (gjeld område der erfaring frå HUS ikkje er tilstrekkeleg for behovet heime). Dette inkluderer arbeid med pasientar frå andre kulturar og religionar. 2. Nasjonal kompetansebygging innan importsjukdommar, epidemisituasjonar og pandemiberedskap. 3. Stille med operative helseteam til innsats ved kriser i utlandet der nordmenn er involvert. 2

101 4. Styrke rekrutteringsgrunnlaget til HUS gjennom moglegheiter for internasjonalt arbeid, ikkje minst legar i spesialisering (LIS) og sjukepleiarar i spesialisering. Fakta HUS har gjennom fleire år hatt mange medarbeidarar med sterkt internasjonalt engasjement. Engasjementet ved dei kliniske avdelingane var tufta på eldsjeler, og aktivitetane hadde ei svak institusjonell forankring der målsettingar, verkemiddel, økonomi og ivaretaking av personell ikkje var systematisk styrt. Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) vart oppretta i 2003 for å samordne det internasjonale arbeidet ved HUS. I 2010 vedtok styret i Helse Bergen ein strategi for internasjonalt arbeid, denne strategien vart revidert i Tilsvarande avdelingar er også etablert ved OUS (med assistanse frå AIS), Sørlandet Sjukehus, NTNU/St. Olav, UNN. AIS har samarbeid med dei internasjonale avdelingane på desse sjukehusa og har i mange år hatt felles internasjonale prosjekt i Malawi med OUS og UNN. HUS har høgkompetansemiljø på fleire medisinske område og internasjonalt samarbeid er ei vanleg tilnærming for kompetanseoppbygging på nye fagområde. Det spesielle med den internasjonale satsinga ved HUS, er at det i stor grad gjeld samarbeid med sjukehus med langt mindre kompetanse enn det HUS har, og at dei treng hjelp til å bygge opp eigen kompetanse. Samstundes treng tilsette ved HUS å få erfaring med ulike pasientgrupper ved desse sjukehusa, for eksempel når det gjeld traumebehandling og infeksjonsmedisin. Universitetet i Bergen, Senter for internasjonal helse, har i ei årrekke hatt utdannings- og forskingsprosjekt med fleire afrikanske land og er kanskje det universitetsmiljøet i Noreg som har mest omfattande erfaring frå slikt samarbeid. HUS si satsing er komplementær til arbeidet som Universitetet i Bergen driv, og vi samarbeider tett i det internasjonale arbeidet. Frå 2008 har HUS på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet, hatt ansvar for å bidra til internasjonale helseteam. HUS har eit nasjonalt kompetansesenter innan tropemedisin og importerte sjukdomar. Det blir arrangert årlege, nasjonale kurs i tropemedisin for norske legar på vårt partnarsjukehus CMC i Velore, India. Det har i mange år vore attraktivt for helsepersonell å ha teneste i fattigare land og ein stor del av legestudentar og andre helsefagstudentar har delar av utdanningspraksisen sin frå fattige land. Vi veit også at stadig fleire av dei tilsette ser positivt på å kunne ha høve til denne type erfaring som inspirasjon og avveksling til arbeid her heime over tid. 3

102 Kommentarar Administrerande direktør har starta ein evalueringsprosess av den internasjonale satsinga og ein rapport vart handsama i styremøte i september 2017 (Styresak 78-17)): Rapporten konkluderer med at ein i stor grad oppnår måla, men peikar på fleire læringspunkt. Styret tok rapproten til orientering, samstundes som det kom ulike synspunkt på vidareføring av arbeidet. Det blir no lagt fram ein revidert strategi med handlingsplan. Konklusjon Bruken av HUS sine eigne middel i denne satsinga skal i lys av ein krevjande budsjettsituasjon haldast på eit noko lågare nivå enn dei siste åra. For å få mest mogleg tilbake frå innsatsen, har ein spissa målsetningane slik at det blir tydelegare kva som skal bli oppnådd gjennom satsinga. Vedlegg 1. Strategi 4

103 STRATEGI FOR INTERNASJONALT SAMARBEID Helse Bergen HF Haukeland Universitetssjukehus 2017 Om strategidokumentet Denne strategiplanen for internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) skal bygge vidare på den strategiplanen som vart vedtatt av styret i Denne tar igjen utgangspunkt i strategien for internasjonalt samarbeid som styret i Helse Bergen vedtok i Den nye strategien kjem etter ei evaluering av det internasjonale samarbeidet ved HUS i Dei viktigaste funna i denne evalueringa viser at delmåla i strategien frå 2013 i stor grad er oppnådd. Det vart likevel peika på forbetringspunkt når det gjeld prioritering, strategi, koordinering og tilbakeføring av kompetanse til HUS. Ved å gjere nokre justeringar, vil ein derfor sikre at den internasjonale satsinga ved HUS er berekraftig i åra framover. Med det kan føretaket fortsette arbeidet med å betre helsetenestene ved partnarsjukehusa i sør, og å bidra til betre helsetenester for våre eigne pasientar. Bakgrunn for den internasjonale satsinga I lengre tid har ei rekke helsearbeidarar og kliniske avdelingar ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) vore engasjert i internasjonalt arbeid. Eining for internasjonalt samarbeid, seinare Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) vart etablert ved HUS i 2003 etter vedtak i styret i Helse Bergen HF. Dette vart starten på ein ny fase i det internasjonale arbeidet ved HUS, og førte det internasjonale arbeidet i føretaket inn i fastare rammer.

104 2 I styringsdokumentet frå HOD i 2008, fekk Helse Bergen i oppdrag å gi bidrag i form av kompetent personell til UDs helseteam som kan aktiviserast for å hjelpe nordmenn ved kriser i utlandet. Oppdraget er beskrive i HODs beredskapsplan. Helse Bergen fant det hensiktsmessig å sjå dette i samanheng med øvrig internasjonalt engasjement. Administrasjonen av dette nye oppdraget vart derfor lagt til Avdeling for internasjonalt samarbeid og med medisinsk leiing i Kirurgisk serviceklinikk. I 2017 har HOD invitert til samarbeid om ei styrking av dette arbeidet for å tilpasse det til Det nye europeiske EMT utrykkingsteamet som er strategisk forankra i WHO. AIS var fram til 2010 finansiert gjennom eksterne middel. Grunna skiftande bistandspolitiske strategiar og prioriteringar, har det til tider vore vanskeleg å halde på eit langsiktig samarbeid med partnarinstitusjonane ute. Strategien for internasjonalt samarbeid opna derfor opp for at HUS skal bidra til å gi AIS ei grunnfinansiering for å sikre langsiktig og berekraftig samarbeid med partnarsjukehusa i sør. Overordna mål Som ein del av samfunnsoppdraget vårt, ønskjer HUS å bidra til ei betre global helse for alle gjennom: I sør å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av partnarinstitusjonane våre. I Noreg betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av HUS. Dette skal HUS gjere ved å: 1. Bruke sine eigne faglege ressursar til å støtte partnarsjukehusa i sør, hovudsakleg finansiert med eksterne middel. 2. Bidra til at bistandsprosjekt med offentleg og privat finansiering kjem best mogeleg til nytte i dei institusjonane vi samarbeider med. 3. Bidra til at tilsette ved HUS får auka kompetanse og volumtrening ved arbeid på partnarsjukehus i sør innan viktige fagområder (som til dømes infeksjonssjukdommar og traumatologi) ved hjelp av intern finansiering over HUS sitt budsjett. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

105 3 For å få til lokalt eigarskap ved partnarsjukehusa og utarbeiding av relevante program, vil hovudregelen vere at partnarsjukehusa tar initiativ til å utvikle nye prosjekt. HUS vil også ha som førande prinsipp at partnarskap med sjukehus i sør skal vere likeverdige. Delmål som understøttar ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av våre partnarinstitusjonar 1. Bygge opp spesialistkompetanse på utvalde område i partnarlanda med utgangspunkt i lokale behov og epidemiologiske forhold. Det gjeld i særleg grad legespesialistar og i nokon grad anna spesialpersonell (mellom anna operasjonssjukepleiarar, intensivsjukepleiarar, fysioterapeutar, psykologar, og også medisin/teknisk personale). Tilsette på HUS arbeider i land i sør som er sterkt ramma av den internasjonale helsepersonellkrisa. Desse er blant dei landa i verda som har dårlegast dekning av helsearbeidarar, samstundes som dei skal løyse mange svært alvorlege helseproblem. Kompetanse- og kapasitetsoppbygging står derfor sentralt i målet om å betre helsa til lokalbefolkninga. På kort sikt er ikkje dette tilstrekkeleg. Personellkrisa i utviklingsland er eit problem mange bistandsorganisasjonar som arbeidar med helse, prøver å finne ei løysning på. I tråd med dette, vil HUS vere med på å avhjelpe personellkrisa ved å rekruttere norske helsearbeidarar som kan tenestegjere ved partnarsjukehusa. 2. Styrke medisinsk/teknisk kompetanse og andre støttefunksjonar ved partnarsjukehusa. Det vil seie personell som kan ta hand om anskaffing, mottak, drift og vedlikehald av (elektromedisinsk) utstyr. Auka medisinsk/teknisk kompetanse og styrking av infrastruktur står heilt sentralt i det internasjonale arbeidet. Det er særleg viktig å fokusere på dette når det blir donert medisinsk/teknisk utstyr og forbruksmateriell til partnarsjukehusa våre. Her vil HUS også bidra med medisinsk/teknisk rådgiving og lokal kompetansebygging.. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

106 4 3. Bidra til utvikling av generell infrastruktur (bygg, vann og strøm) hos partnarsjukehusa når dette er nødvendig for at det skal vere mogleg å bygge helsefagleg kompetanse blant dei tilsette. Manglar innan grunnleggande infrastruktur kan tidvis vere til hinder for opplæring av helsepersonell, til dømes dårleg bygningsmasse eller svikt i elektriske anlegg som påverkar medisinsk/teknisk utstyr. Styrking av slik infrastruktur skal skje ved hjelp av donasjonar og eksterne middel. 4. Utvikle godt fungerande faglege og berekraftige nettverk som er forankra hos leiaren på kvar enkelt sjukehusavdeling. HUS ønskjer å bidra til klinisk kompetansebygging ved partnarsjukehusa, mellom anna gjennom å bygge opp prioriterte utdanningsprogram ved dei enkelte institusjonane. Det er viktig at utdanningstilbod støtta frå HUS, blir gjort tilgjengeleg også for dei andre HUSpartnarsjukehusa i eit sør-sør samarbeid. AIS vil også i framtida legge til rette for at personell frå samarbeidssjukehusa i sør kan få hospitere i avgrensa periodar på HUS for å bygge kompetanse. Delmål som understøttar ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av HUS 1. Kompetansebygging og volumtrening for tilsette ved HUS gjennom klinisk arbeid ved partnarsjukehus i sør (gjeld område der erfaring frå HUS ikkje er tilstrekkeleg for behovet heime). Dette inkluderer arbeid med pasientar frå andre kulturar og religionar. Innan spesifikke medisinske fagfelt, har helsearbeidarar ved HUS avgrensa anledning til å få volum- og medisinskfagleg trening i Noreg. Sjukdomsbildet i dei landa HUS samarbeider med i sør, skil seg mykje frå sjukdomsbilete vi har i Noreg. Samarbeid med sjukehus i desse landa, kan derfor bidra til at tilsette ved HUS kan styrke sin eigen kompetanse innan ei rekke ulike medisinske fagområde. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

107 5 Fordi arbeid ved partnarsjukehus i sør opnar opp for nye faglege utfordringar og auka volumtrening, er det viktig at HUS utviklar ordningar der dei tilsette i ulike yrkesgrupper kan få ein fagleg utfordrande, og gjerne rettleidd praksis, ved eit partnarsjukehus. Dette gjeld ikkje minst LIS-kandidater ved HUS som kan få delar (til dømes 3-6 mnd) av spesialiseringa si ved eit av partnarsjukehusa i sør, under rettleiing av ein norsk overlege i overlegepermisjon. 2. Nasjonal kompetansebygging innan importsjukdommar, epidemisituasjonar og pandemiberedskap Haukeland universitetssjukehus har nasjonal kompetanseteneste for importsjukdommar og med dette eit ansvar for å bidra til å bygge opp kompetanse ved alle helseføretak. HUS arrangerer derfor årlege kurs for norske legar i tropesjukdommar ved partnarsjukehuset vårt Christian Medical College and Hospital (CMC) i Vellore, India, og gir moglegheit til hospitering ved partnarsjukehus i sør, finansiert av nasjonale middel. 3. Stille med operative helseteam til innsats ved kriser i utlandet der nordmenn er involvert Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt Helse Vest RHF å utarbeide beredskapsplanar for krisar og katastrofar i utlandet der det er behov for å hjelpe norske statsborgarar. Konkret er Helse Vest pålagt å kunne stille med to reiseklare beredskapsteam på 6 10 medlemmer kvar, innan 24 timar. Eit av desse beredskapsteama skal komme frå HUS. Det er derfor etablert ein pool på personar som inngår i dette. Avdeling for internasjonalt samarbeid organiserer arbeidet, under leiing av dei beredskapsansvarlege ved Kirurgisk serviceklinikk. 4. Styrke rekrutteringsgrunnlaget til HUS gjennom moglegheiter for internasjonalt arbeid, ikkje minst legar i spesialisering (LIS) og sjukepleiarar i spesialisering. Samarbeid med sjukehus i sør har tidlegare vore avhengig av det internasjonale engasjementet hos einskilde tilsette ved HUS. For å sikre ytterlegare engasjementet, må det også bli lagt til rette for sterke og varige band mellom fagavdelingar på HUS og fagavdelingar på sjukehusa ute. Generelt har bistandsarbeid, og kanskje særskilt helsebistand, stor støtte i den norske befolkninga. Dette dannar eit godt utgangspunkt for å skape offentleg interesse for HUS sitt internasjonale helsearbeid. HUS har allereie vist at når lokalsamfunn og lokale institusjonar Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

108 6 får høve til å hjelpe sjukehus i sør, så blir det skapt stor lokal interesse for internasjonalt helsearbeid. HUS er ein viktig nasjonal aktør når det gjeld helsebistand. På nasjonalt nivå har dette ført til at HUS har vorte kjent som eit sjukehus med tilsette med engasjement og entusiasme og som arbeider for betre global helse. Internasjonalt engasjement bidrar derfor også til å bygge godt omdømme og tillit til sjukehuset. Handlingsplan for vidare utvikling av den internasjonale satsinga For å lukkast med å nå måla, vil AIS sette i verk følgjande tiltak: Prioritering Konsolidere det internasjonale arbeidet i dei tre store samarbeidsinstitusjonane i Addis Abeba, Lilongwe og Zanzibar, og støtteinstitusjonane i Pretoria og Vellore. Fokusere på nokre få kliniske satsingsområde på kvar institusjon og ikkje dublere fag på fleire institusjonar. Sikre at alle prosjekt har klare målsettingar og framdriftsplanar. Medisinsk/teknisk støtte blir stilt til disposisjon i prosjekt der det inngår bruk av medisin/teknisk utstyr. Strategi Utvikle og implementere struktur-, prosess- og resultatindikatorar for å kunne evaluere innsatsen fortløpande. Sørgje for at aktivitetane og ressursbruken blir rapportert og er offentleg tilgjengeleg. Gjennomføre tiltak som i større grad gjer tydeleg tilbakeføringa av kunnskap frå opphaldet ute. Koordinering Legge til rette for sør-sør samarbeid for utdanning av LIS og anna spesialpersonell hos partnarsjukehusa gjennom eksternt finansierte prosjekt. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

109 7 Tilbakeføring av kompetanse til eigne avdelingar på HUS Alle nye prosjekt skal ha ein plan for overlevering av erfaringar etter heimkomst for å sikre at kompetansebygging blir praktisk anvendeleg heime Vidareføre arbeidet med nettverksforum for kompetanseoverføring mellom dei ulike avdelingane som er engasjert i internasjonalt arbeid. Legge til rette for at delar av LIS-utdanninga kan skje i sør, særleg der det er vanskeleg å få nok relevant praksis i Noreg. Finansiering av arbeidet Det internasjonale engasjementet ved HUS har i hovudsak mottatt prosjektmiddel frå Utanriksdepartementet, Norad og Fredskorpset, og private givarar i Bergen. Målet er ei fordeling mellom interne og eksterne middel med ein del intern finansiering og tre deler ekstern finansiering, det vil seie om lag 25 prosent intern finansiering av den internasjonale verksemda. Dette skal vere eit gjennomsnittleg mål fordi tilgangen av eksterne middel vil variere over tid. AIS har hatt eit gjennomsnittleg budsjett på millionar kroner per år. Medarbeidarar som reiser ut på lengre opphald, vil få grunnlønna si refundert via AIS. I tillegg vil overlegar som skal ut i overlegepermisjon, bli oppfordra til å ta denne permisjonstida ute på eit av partnarsjukehusa, gjerne som rettleiar for eigne assistentlegar (LIS). Det vil også bli stilt «såkornmiddel» til disposisjon for å hjelpe nye fagmiljø til å delta i utviklingssamarbeid mellom HUS og partnarsjukehusa i sør. Utvikling og drift av internasjonale helseprogram kjem framleis til å vere ein viktig del av aktiviteten ved AIS. Avdelinga må derfor til ei kvar tid vere godt orientert om moglegheiter og prioriteringar innan internasjonal helsebistand, og fortsette med å identifisere og søkje om eksterne finansieringsmidlar i samarbeid med dei ulike fagmiljøa ved HUS og partnarsjukehusa. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

110 8 Oppfølging og evaluering Strategiplanen for internasjonalt samarbeid er gitt ei form som skal gjere det mogleg å måle i kor stor grad HUS har lykkast med arbeidet på dette feltet. Planen definerer derfor langsiktige så vel som kortsiktige mål. Vidare beskriv strategiplanen eit hierarki av målsettingar, noko som skal gjere det enklare å vurdere korleis HUS ved å nå delmål, også klarer å nå sine hovudmålsettingar. I samanheng med gjennomføringa av strategiplanen, vil HUS også utvikle eit eige system for å følgje opp og evaluere det internasjonale samarbeidet. HUS vil særskilt legge vekt på å komme fram til gode kvantitative og kvalitative indikatorar. Desse indikatorane vil klargjere kva for informasjon som må samlast inn for at HUS skal vere betre i stand til å måle både framdrift og fullføring av målsettingar. For kvart av delmåla, vil HUS definere eigne indikatorar. Indikatorane vil mellom anna forklare kva som vil bli utkomme av samarbeidet mellom spesifikke fagavdelingar ved HUS og fagavdelingane på partnarsjukehusa. På same vis vil HUS sette mål for kor mange helsearbeidarar som skal ta del i hospitering ved partnarsjukehusa. Rekruttering av helsearbeidarar frå HUS skal også betre kapasiteten på partnarsjukehusa. AIS vil vere ansvarleg for å samle inn nødvendige data for å vurdere aktuell framdrift opp mot dei måla som indikatorane beskriv. Innsamla informasjon frå AIS, vil vere eit viktig grunnlag for evaluering av det internasjonale arbeidet ved HUS. Ei jamleg evaluering vil vise i kva grad HUS har lykkast med å oppnå desse måla og om det internasjonale samarbeidet har hatt den gode innverknaden som ein hadde forventa seg. Forsking - og utviklingsavdelinga ved HUS vil bli samarbeidspartnar for AIS i desse evalueringane. Partnarskapsmodell I strategien vil utvalde partnarsjukehus i sør, saman med eit universitetssjukehus i India og eitt i Sør-Afrika, vere fundamentet i det internasjonale arbeidet (sjå illustrasjon s.12.). HUS har utvikla eit godt samarbeid med ei rekke offentlege sjukehus og medisinske utdanningsinstitusjonar i Sør. Samarbeidet har vore fundert på samarbeidsavtaler (Memorandum of Understanding - MoU) signert av sjukehusleiinga på begge sider. Arbeidet Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

111 9 har gått føre seg innanfor rammene av helsepolitikken og prioriteringane i samarbeidslandet og i nært samarbeid med helsestyresmaktene i landet. I åra som kjem, ønskjer vi å legge til rette for ein effektiv måte å utvikle og drive nye internasjonale helseprogram. Partnarsjukehusa våre har tatt initiativ som vil danne utgangspunkt for programutviklinga. Samarbeidet skal skje i nær dialog med helsestyresmaktene og innanfor rammene av dei prioriteringane samarbeidssjukehusa gjer. HUS vil også søke å utvikle eit breitt samarbeid mellom dei ulike fagavdelingane hos partnarane i sør og avdelingane på HUS. Dei følgjande avsnitta forklarer samarbeidsmodellen. Partnarsjukehusa kan delast inn i to hovudkategoriar: 1) Universitetssjukehus i sør med relativt høg kompetanse, som har kapasitet og er villig til å ta på seg opplæring av personell frå andre partnarsjukehus i sør. 2) Partnarsjukehus i norske hovudsamarbeidssland i fattigare delar av Afrika med stor mangel på ressursar og medisinskfagleg kompetanse. Kategori 1. Sefako Makghato Health Sciences University (SMU)/Dr. George Mukhari Academic Hospital (DGMAH), ligg 65 km nord for Pretoria, og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Sør-Afrika. Universitetet med tilhøyrande sjukehus (ca 1750 senger) driv i all hovudsak opplæring av helsearbeidarar og utdannar legar, sjukepleiarar, tannlegar og dei fleste andre typar helsepersonell. HUS har samarbeidd med SMU/DGMAH m.a. innan spesialistutdanning av legar innan ortopedi (Sør Sudan) og anestesi (Botswana) og pediatri (Zanzibar) Eit nytt stort samarbeidsprogram innan traumatologi startar opp hausten 2017 med middel frå Fredskorpset. HUS vil dei neste åra til ei kvar tid ha utestasjonert ein lege og ein sjukepleiar på akuttmottaket ved DGMAH for å få auka kompetanse og volumtrening frå alvorleg traumebehandling. Dette gjeld ikkje minst skot- og stikkskadar. Christian Medical College and Hospital, (CMC) Vellore, India, er eit sentralt referansesjukehus og er eit av Indias mest velrenommerte og avanserte sjukehus. Det er også ein prestisjefylt utdanningsinstitusjon for alle typar helsepersonell. Sjukehuset er eit av dei største i India og har om lag 2600 senger. Det er organisert som ei uavhengig stifting bygd på eit Robin Hood -prinsipp, der 25 prosent velståande, private pasientar Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

112 10 frå heile India betaler for drifta og behandlinga av dei resterande 75prosent av pasientane frå nærmiljøet. HUS eig eit hus på sjukehusområdet, Haukeland House, med 8 leilegheiter, som vart opna i Utdanningskandidatar frå dei spesialistutdanningsprogramma HUS har i Etiopia (t.d. nevrokirurgi, gastro, plastikkirurgi) og Malawi (ortopedi) får delar av utdanninga si ved dette sjukehuset i eit sør-sør samarbeid. Tropesenteret på HUS held årlege nasjonale kurs for norske legar i tropesykdommer på CMC. Kategori 2. Desse sjukehusa er offentlege sjukehus og utdanningsinstitusjonar eigd av helsestyresmaktene i landa. Personell frå HUS som hospiterer her, vil bidra til kompetansebygging lokalt og samtidig avhjelpe den akutte personellkrisa ved sjukehusa. Følgjande sjukehus er omfatta av denne typen samarbeid: Black Lion University Hospital, (BLH) Addis Abeba er det største universitetssjukehuset i Etiopia. HUS har eit langvarig, etablert samarbeid med BLH innan spesialistutdanning i nevrokirurgi, anestesi, gastroenterologi og hjartekirurgi. I tillegg samarbeider vi innanfor medisinsk etikk og medisinsk teknikk. Tidlegare har HUS samarbeidd tett med Yekatit 12 Hospital (affiliert sjukehus til BLH) i Addis Abeba innanfor rekonstruktiv kirurgi, men dette blir no drive vidare av etiopiske styresmakter. Kamuzu Central Hospital, Lilongwe (KCH), er eit sentralsjukehus eigd av helseministeriet, med 750 senger og er det nest største sjukehuset i Malawi. Sjukehuset er eit tilvisingssjukehus for midtre region av Malawi og dekker ei befolkning på omlag fem millionar menneske. Sidan 2007 har HUS vore involvert i prosjekt ved KCH innanfor mor-barn helse og kirurgi/ortopedi (KCH). Dette arbeidet har blitt gjort i nært samarbeid med Oslo Universitetssjukehus/Ullevål (OUS) og Universitetssjukehuset i Nord-Norge (UNN). HUS er no vidare engasjert i eit stort Norad-finansiert utdanningsprogram for 30 ortopedar/kirurgar og 4 Phd-kandidatar, i samarbeid med UiB, eitt nytt stort Fredskorpsprosjekt innanfor traumatologi og eitt stort byggeprosjekt for eit nytt traumesenter på KCH, med middel frå private givarar i Noreg, Sveits og Tyskland. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

113 11 Mnazi Mmoja Hospital (MMH), er det største sjukehuset på Zanzibar med 550 senger. Sjukehuset er direkte underlagt helsestyresmaktene på øya. Zanzibar er i union med fastlands-tanzania, men har indre sjølvstyre på ei rekke område, blant anna helsesektoren. MMH er eit tilvisingssjukehus for befolkninga på øyene Zanzibar og Pemba Islands, med om lag 1,5 millionar innbyggarar, og utdannar ei rekke typar helsepersonell. HUS har bygd eit Haukeland House med 11 leilegheiter for helsearbeidarar frå HUS på campus til MMH. Zanzibar er eit muslimsk samfunn, og helsearbeidarar frå HUS tar derfor verdifull kulturkompetanse med seg heim frå arbeidet med muslimske pasientar. Samarbeidet har utvikla seg gradvis sidan 2011, og omfattar i dag hovudsakeleg pediatri, indremedisin og psykiatri og rusmedisin, finansiert med middel frå Fredskorpset. I tillegg er infrastrukturprosjekt finansiert av Rotary-klubbar og ein stor privat givar i Bergen. Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

114 12 Partnarskapsmodell Forkortelser: Christian Medical College (CMC), Sefako Makghato Health Sciences University (SMU)/Dr. George Mukhari Academic Hospital (DGMAH), Kamuzu Central Hospital (KCH), Black Lion Hospital (BLH), Mnazi Mmoja Hospital (MMH) HUS CMC Vellore SMU/DGMAH Pretoria KCH Lilongwe BLH Addis Abeba MMH Zanzibar Revidert strategi internasjonalt samarbeid HBE 2017

115 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: SAKA GJELD: Odd Andrew Storetvedt / Kristin Blehr Patterson Miljøstyringssystemet i sjukehuset STYRESAK: 88/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering og ber administrasjonen sikre vidare forbetring av miljøprestasjonane i sjukehuset.

116 Oppsummering Sjukehuset har gjennomført fleire gode miljøtiltak og har implementert miljøstyringssystemet. I løpet av 2018 har Haukeland universitetssjukehus som mål å bli sertifisert etter revidert miljøstandard ISO 14001:2015. Den reviderte standarden krev betre integrering av ytre miljø i kjerneverksemda og legg vekt på systematisk kvalitetsarbeid som del av mogleg miljøforbetring. Vidare legg standarden vekt på leiarskap innan miljø. Betre miljødokumentasjon gir større moglegheit for god miljøstyring og ytre miljø bør derfor bli inkludert i planar og prosjekt framover. Kvaliteten på miljødokumentasjonen må forbetrast og koplast opp mot økonomi. Fakta I 2011 ga Helse- og omsorgsdepartementet alle helseføretaka i oppdrag å etablere miljøstyring og miljøsertifisering etter ISO standarden. Etableringa av eit miljøstyringssystem skal bidra til kontinuerleg forbetring av miljøprestasjonen i sjukehuset og sikre god praksis med ein «føre varpolitikk». Standarden set ikkje konkrete krav om miljøprestasjon utanom oppfylling av lover og forskrifter. Miljømål og handlingsplanar må sjukehuset sjølv formulere. Det blir gjennomført årleg gjennomgang av miljøstyringssystemet for å sikre at systemet er tilstrekkeleg og verknadsfullt. Kommentarar Oppfølging frå sist styremøte Det er sett i gang eit arbeid med berekning av kostandar og økonomiske gevinstar knytt til miljøtiltaka. Miljøgevinstar og økonomi vil i større grad koplast saman for dei ulike tiltaka i miljøhandlingsplanen til sjukehuset framover. Sjukehuset sin miljøpolitikk og miljømål Ein viktig del av miljøstyringssystemet er å identifisere dei sidene av sjukehusdrifta som i vesentleg grad påverkar naturen. Denne kartlegginga er grunnlaget for utforminga av miljøpolitikken, miljømåla og handlingsplanane for sjukehuset. 2

117 Miljøpolitikk Miljøleiing er ein integrert del av HMS, kvalitets- og pasientsikkerheitsarbeidet. Vi skal kontinuerleg arbeide for miljø- og klimaforbetringar av sjukehusdrifta, ved å: arbeide aktivt innanfor dei områda som gir størst miljøgevinst informere og mobilisere medarbeidarar og samarbeidspartnarar til miljøansvarleg framferd sette strengare miljøkrav enn styresmaktene sine minstekrav der det er teknisk og økonomisk mogleg ta i bruk tekniske og organisatoriske løysingar som er positive for ytre miljø sette miljømål og lage handlingsprogram som støttar opp om organisasjonen sin miljøpolitikk Sjukehuset har fire overordna miljømål: 1. Ha miljøbevisste medarbeidarar 2. Redusere utslepp av miljøskadelege stoff til jord, luft og vatn 3. Redusere miljøpåverknad frå innkjøp 4. Redusere forbruket av naturressursar Miljømåla har tilhøyrande miljøindikatorar som gjer at vi kan overvake utviklinga av sjukehuset sin miljøprestasjon. Miljøhandlingsplan og HMS-planar Haukeland universitetssjukehus har ein miljøhandlingsplan som set fokus på dei store aktivitetane som har vesentleg betyding for miljøprestasjonen i heile sjukehuset. Dette omfattar tiltak knytt til energiforbruk, innkjøp, arealbruk og transport til og frå sjukehuset. Nokre vedtak frå årleg gjennomgang av miljøstyringssystemet i sjukehusleiinga knytt til miljøhandlingsplanen: 1. Redusere matsvinnet med 5 % innan 2018 samanlikna med % syklande medarbeidarar innan Redusere energiforbruket med 10 % innan 2020 (basisår 2013) I tillegg skal einingane sette eigne miljømål og tiltak i sine lokale HMS-handlingsplanar. På denne måten får vi fanga opp lokale miljøutfordringar samstundes som vi tar tak i dei store aktivitetane som set rammene for sjukehuset sin miljøprestasjon. 3

118 Miljøprestasjon Tabellen under viser dei fire overordna miljømåla med tilhøyrande miljøindikatorar. Mål Indikator Utvikling Ha miljøbevisste medarbeidarar Redusere utslepp av miljøskadelege stoff til jord, luft og vatn. Redusere miljøpåverknadene frå innkjøp Redusere forbruket av naturressursar Talet på medarbeidarar som har bestått e- læringskurset ytre miljø Del restavfall (%) av total avfallsmengde Talet på flyreiser Gjenvinningsfraksjonar Kg plast (mjukplast, hardplast, isopor), Kg papir (aviser, tidsskrift, papir, papp), Kg glas og metall Utslepp CO 2 - ekvivalentar (tonn) Talet på anbod med miljøkrav av totale anbod kwh/ m 2 Forbruk av vatn (m 3 ) Utviklinga blir vurdert som positiv Utviklinga blir vurdert som positiv, men bidrar ikkje tilstrekkeleg. Trenden er ikkje eintydig. Utviklinga blir vurdert som negativ Revisjonar og uønskte hendingar Ytre miljø er ein del av revisjonsplanen til sjukehuset. Årleg blir det gjennomført rundt 10 interne systemrevisjonar på dei ulike nivå 2-einingane. Einingane med størst negativ miljøpåverknad blir prioritert ved oppsett av revisjonsplan, og i løpet av ein treårsperiode skal kvar nivå 2-eining reviderast. Funna frå interne systemrevisjonar viser at vi framleis kan bli betre til å bruke HMS-planane aktivt for å sikre måloppnåing og kontinuerleg forbetring på HMS-området. Vi er blitt noko betre på å melde uønskte hendingar, men vi må bli betre på saksbehandling, læring av avvik og å følgje opp funn frå eksterne og interne systemrevisjonar. 4

119 Ekstern miljørevisjon framhevar at sjukehuset har eit godt miljøfokus med tydelege mål på overordna nivå. Vidare peiker revisjonen mot forbetringar omkring tettare oppfølging og kopling mellom ytre miljø og kjerneaktivitetane. Framover I løpet av 2018 skal Haukeland Universitetssjukehus bli sertifisert etter revidert miljøstandard ISO 14001:2015. Standarden legg større vekt på leiarskap og risiko- og moglegheitsanalysar enn tidlegare standard. Vidare krev den reviderte utgåva betre integrering av ytre miljø i kjerneverksemda og legg vekt på systematisk kvalitetsarbeid som del av mogleg miljøforbetring. Kvaliteten på miljødokumentasjonen vår må betrast og koplast opp mot økonomi. Vidare bør ytre miljø inkluderast betre i planar og prosjekt framover, slik at sjukehuset sikrar miljøvenlege vegval der det er mogleg. Ved betre miljødokumentasjon, er det større moglegheit for god miljøstyring. Konklusjon Sjukehuset har gjennomført fleire miljøtiltak og har implementert miljøstyringssystemet. Framover bør miljødokumentasjon og økonomi koplast tettare saman for å sikre god miljøstyring. Vedlagt følgjer Miljørapporten for 2016 for meir informasjon, Miljørapporten

120 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Svein Gjedrem SAKA GJELD: Lønnsregulering for administrerande direktør STYRESAK: 89/17 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Lønna til administrerande direktør Eivind Hansen blir regulert med 2,4% frå 1. januar 2017.

121 Oppsummering I arbeidsavtalen til Eivind Hansen heiter det at løn og tilleggsytingar vert vurderte årleg, første gong pr Lønsoppgjeret for 2017 i Helse Bergen er sluttført for alle grupper. Lønsauken i Helse Bergen samla vert på om lag 2,4 % dette året. Leiarlønsoppgjeret er innanfor ein samla ramme på 2.4%. 2

122 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Svein Gjedrem SAKA GJELD: Styret si eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør for Helse Bergen HF STYRESAK: 90/17 A STYREMØTE: Forslag til vedtak: Styret slutta seg til at sak 90/17 A vart handsama i lukka møte. Evalueringa er gjennomført, og styreleiar Svein Gjedrem vil formidle evalueringa til administrerande direktør Eivind Hansen og Helse Vest RHF. 1

123 Oppsummering Det er krav i protokoll frå føretaksmøtet at styret for Helse Vest RHF og styra for helseføretaka evaluerer eiga verksemd årleg. Oppsummeringa av evalueringa skal vidareformidlast til eigar. Dette kravet er også formidla gjennom rettleiaren for styrearbeid i RHF-et. Fakta Mal for styret si eigenevaluering og vurdering av administrerande direktør, vart vedtatt i styremøte 22. juni 2012 sak 079/11 B. Skjema for styret si eigenevaluering og vurdering av administrerande direktør skal bli utfylt elektronisk av alle styremedlemane i forkant av styrebehandlinga, og oppsummeringa er sendt ut til styremedlemane før møtet. Kommentar Sjølv om saksførelegget i saka ikkje er unntatt offentlegheit, rår styreleiar til at saka blir behandla i lukka møte. Ein visar til helseføretakslova 26 a, 2. ledd. nr. 1 som mellom anna har til formål å gi moglegheit for fortruleg diskusjon i saker der det er reelt og sakleg behov for det. 2

124 SKRIV OG MELDINGAR 1. Årshjul for styret i Helse Bergen Årshjul for styret i Helse Bergen Referat frå brukarutvalet Referat frå brukarutvalet Protokoll frå styremøtet i Helse Vest RHF

125 Desember Styremøte Budsjett 2018 Årleg melding 2017 Årsmelding frå brukarutvalet 2017 Omdømmemåling November fellessamling/synfaring RHF-styret og styret i HB Status/planer for Helse Bergen HF Interne systemrevisjonar, revisjonsplan for kommande år Oktober RHF samling med Styret og AD i helseføretaka Styremøte/seminar Budsjett 2018 statsbudsjett Overordna risikostyring rapport 2. tertial Miljøstyringssystemet i føretaket (årleg) Lønsregulering for administrerande direktør Styret si eigenevaluering og (evaluering av adm. direktør 2017) Oppfølging av regional internrevisjon i Helse Vest September Styremøte Budsjett 2018 Tertialrapport om nasjonale kvalitetsindikatorar Oktober August Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 November September Styremøte Budsjett 2018 Desember August Januar Juli Februar Juni Mars Mai April Juni Styremøte Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Budsjett 2018 prosess Prosjekt for utforming av strategiplanen Årleg revisjon av bierverv Januar Styremøte Styremøte/seminar Rettssaker 2016 Årsmelding klinisk etikk komité 2016 Årleg gjennomgang av det samla risikobilete/årlig oppsummering av måloppnåelse på styringsmåla for føregåande år 2016 og overordna risikostyring i Helse Bergen for 2017 Februar Styremøte Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardelar i Mars Middag 7. 3 og seminar felles med RHF Stavanger Styremøte/seminar Bergen Investeringsbudsjett 2017 Møteplan for nye styremedlem 2017 Ad si orientering: Styringsdokumentet 2017 Årsmelding og årsrekneskap for 2016 Årsoppgjersrevisjon for 2016 Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester April Styremøte/seminar Sandviken sjukehus Strategiarbeidet Interne systemrevisjonar, oppsummering for føregåande år 2016 Mai Styremøte/seminar Voss Sjukehus Langtidsbudsjettet

126 Årshjul for styret i Helse Bergen 2018 Desember Styremøte Budsjett 2019 Årleg melding 2018 Årsmelding frå brukarutvalet 2018 Omdømmemåling November fellessamling/synfaring RHF-styret og styret i HB Status/planer for Helse Bergen HF Interne systemrevisjonar, revisjonsplan for kommande år Oktober RHF samling med Styret og AD i helseføretaka Styremøte/seminar Budsjett 2019 statsbudsjett Overordna risikostyring rapport 2. tertial Miljøstyringssystemet i føretaket (årleg) Lønsregulering for administrerande direktør Styret si eigenevaluering og (evaluering av adm. direktør 2018) Oppfølging av regional internrevisjon i Helse Vest September Styremøte Budsjett 2019 Tertialrapport om nasjonale kvalitetsindikatorar November Oktober August September Styremøte Budsjett 2019 Desember August Juni Januar Juli Februar Juni Mars Mai April Styremøte Overordna risikostyring 2018 rapport 1. tertial Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Budsjett 2019 prosess Årleg revisjon av bierverv Januar Styremøte Styremøte/seminar Rettssaker 2017 Årsmelding klinisk etikk komité 2017 Årleg gjennomgang av det samla risikobilete/årlig oppsummering av måloppnåelse på styringsmåla for føregåande år 2017 og overordna risikostyring i Helse Bergen for 2018 Omdømmemåling 2017 Helse Vest RHF innovasjonsstrategi og årsrapport Innovasjon Helse Bergen Februar Styremøte Årsmelding 2017 internkontroll for tryggare helsetenester Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardelar i Mars Middag 7. 3 og seminar felles med RHF Stavanger Styremøte Bergen Investeringsbudsjett 2018 Møteplan for nye styremedlem 2018 Ad si orientering: Styringsdokumentet 2018 Årsmelding og årsrekneskap for 2017 Årsoppgjersrevisjon for 2017 Årsmelding 2017 internkontroll for tryggare helsetenester April Styremøte Strategiarbeidet Interne systemrevisjonar, oppsummering for føregåande år 2017 Mai Styremøte/seminar Langtidsbudsjettet

127 BRUKARUTVALET MØTEREFERAT 28 august2017 Tid: Kl Stad: Stort møterom 2 etg Jørgen Sandbergshus Til stades: Inge Aareskjold Fiskvik Kirsten Eikanger Mjelde Svein Nord Kristiansen Hjørdis Dahle Dag Einar Liland Ida Carlsen Eide Inger Lingjerde Marianne C. Håheim( frå sak 58) Joe R. Aseerwatham Forfall Rami Knudsen Agnar Berland Referat: Magne Høgelid Inviterte: Anne Sissel Faugstad Sak 54/17 Godkjenning av innkalling og saksliste for Brukarutvalet i Helse Bergen Godkjent Sak 55/17 Godkjenning av referat frå møte Godkjent referat. Sak 56/17 Kl Aktuelle saker i Helse Bergen v/ Anne Sissel Faugstad Viseadministrerande direktør orienterte om: - Saker til styremøtet - Rapport frå verksemda - VM på sykkel - Sosiale medier Både tilsette og brukarar har et ansvar for kva ein legg ut. Det er både eit gode og ei utfordring

128 - Budsjett. Har her ei utfordring på om lag 40 mill. H reseptar (ISF) er eit hovudproblem. Det er meir poliklinikk og dagbehandling enn tidlegare. Dette er underfinansiert. Ei utfordring er også gjestepasientar. Har hatt utfordringar med fristbrot på brystdiagnostisk senter(radiologisk avdeling) og ved overvektspoliklinikk(medisinsk avdeling) Viseadm. direktør ønskte dialog med Brukarutvalet om kva kutt ein skal prioritere i budsjettarbeidet. Kva må ein gjere for å halde seg innanfor budsjettet? Pasientreiser er eit av områda ein må vurdere då det ikkje har direkte konsekvensar for pasientbehandlinga. Brukarutvalet vedtok å utvide sitt neste møte for å kunne møte leiinga. Møtet 27 september vert utvida til Ny beredskapsplan i HB der en øver kvar veke. Brukarutvalet orienterte om at det er mange prosjekt ein melder brukarmedverknad til som ein aldri høyrer noko frå. Viseadm. direktør ønskjer konkrete tilbakemeldingar og vil følgje desse opp. BUS og LKT er prosjekt med stor aktivitet. Sak 57/17 Kl Ventetider v/ Torill Heggestad Saka vart utsett til neste møte. Sak 58/17 Førespurnader om medverknad. - A) Akuttmedisin- medlem arbeidsgruppe Prehospital plan - Hjørdis Dahle og Inger Lingjerde representerer Brukarutvalet i dette arbeidet. - B) LKT prosjektet- representasjon frå ungdomsrådet (mail 17.07) Sjå mail til prosjektleiar frå sekretær C) Akuttforløp geriatri (mail 11.07) Inger Lingjerde og Hjørdis Dahle representerer Brukarutvalet med Monrad Reigstad som vara. - D) Standardisering av forløp for Glaukompasienter Ida Carlsen Eide og Joe R. Aseerwatham representerer Brukarutvalet med Inge Fiskvik som vara - - E) Fast representant ernæringsråd (sjå og sak 60/17) Brukarutvalet melder Marianne Håheim og Dag Einar Liland som representantar i ernæringsrådet - Sekretariatet melder representasjonen til aktuelle prosjektleiarar. Sak 59/17 Gjennomgang og rapportering prosjekter Det er nettopp starta opp etter sommaren. Det vart kort informert om at det er holdt møte i AU, Møte med samhandlingstyre, LKT, Vel Møtt, Tenesteavtale 8, energisenteret, programstyre BUS, møte erfaringspanelet. Sak 60/17 Ernæringsstrategi v/ Kari Sygnestveit Det vart orientert om endringar i ernæringsstrategien Det blir i strategien prioritert, barn og unge, brukarar med livstilsjukdomar, pasientar i risiko

129 BU har fått strategien før. Ernæringsrådet som blir etablert får 4-6 møter årleg og har oppstart i haust Kari Sygnestveit sender rapport frå psykisk helse til BU. Foilar frå møte blir lagt ved referat. Brukarutvalet melder Marianne Håheim og Dag Einar Liland som representantar i ernæringsrådet Sak 61/17 Frå/til utvalet - A) Høring plan for legetjenester Bergen kommune. Saka vart teken til orientering. Brukarutvalet sine medlemer må melde eventuelle kommentarar snarast råd. - B) Felles Brukerutvalgssamling August Behov for dialog om budsjett. Saka vart teken til orientering - C) Invitasjon regionalt nettverksmøte for mennesker med lungesykdom Sissel Kvassheim er BU sin representant. Leiar melder at ho framleis representerer BU. - D) Pasientreiser Brukarutvalet meiner at pasientreiser er ei stor utfordring. Dei har fått mange tilbakemeldingar frå brukarar om uheldige erfaringar. Vidare kutt i budsjett for pasientreiser vil gå ut over brukarane. Eventuelle innsparingar må treffe brukarar som i dag får og ikkje treng pasientreise. Brukarutvalet meiner ut frå tilbakemeldingar at det er manglande kunnskap om rett til pasienttransport blant helsepersonell. E) Arbeidsutvalet sitt mandat Arbeidsutvalet får fullmakt frå Brukarutvalet til å ta stilling til saker som dei meiner ikkje kan vente til ordinært møte. Slike saker får formell godkjenning på førstkomande møte. F) Budsjett for Brukerutvalget. Sekretariatet kontaktar leiinga for å få møte om budsjettsituasjonen på komande AU møte Sak 61/17 Orientering frå befaring Energisenteret Hjørdis Dahle orienterte frå befaring ho og Dag Einar Liland hadde vore på. Mange manglar påpeika av brukarutvalet var retta på. Det var likevel framleis mange behov for forbetringar. Sak 62/17 Deltaking på aktuelle konferansar I følgje vedtekne retningslinjer skal ein tilby brukarane kompetansebygging mellom anna gjennom deltaking på konferansar. Det er det innan eksisterande budsjett ikkje rom for. Dette blir følgt opp i dialog om budsjett Sak 63/17 Eventuelt Det er behov for oppdatering av heimesida, mellom anna bilde av nytt utval. Ein må og fjerne Rio representant frå oversikt.

130 Inge Fiskvik orienterte om planlagt nytt møte mellom brukarorganisasjonane 13 september kl 18 i Vestre Strømkai.

131 BRUKARUTVALET MØTEREFERAT 27 september 2017 Tid: Kl Stad: Stort møterom 3 etg. Sentralblokka Til stades: Inge Aareskjold Fiskvik Kirsten Eikanger Mjelde Svein Nord Kristiansen Hjørdis Dahle Dag Einar Liland Ida Carlsen Eide Inger Lingjerde Marianne C. Håheim Forfall Joe R. Aseerwatham Agnar Berland Frode Tony Bodin Referat: Magne Høgelid Inviterte: Eivind Hansen, Kristin Pundsnes Anne Sissel Faugstad, Ingvild Sunde, Kari Riis Sak 64 /17 Godkjenning av innkalling og saksliste for Brukarutvalet i Helse Bergen. Saksnummer vart korrigert, ein starta med sak 64. Sak 62 og 63 vart handsama i forrige møte. Sak 65/17 Godkjenning av referat frå møte Referatet vart godkjent. Sak 66/17 Kl Orienteringar frå Anne Sissel Faugstad om aktuelle saker i Helse Bergen Anne Sissel Faugstad orienterte kort om: - Sykkel VM. Helse Bergen var godt nøgd med gjennomføringa. Det å ha utflytte legevaktsstasjoner fungerte. Det var mange som ikkje møtte til time til poliklinikk. Dette vil ein analysere vidare. - Økonomi i Helse Bergen. Stort underskot som skuldast mest utanforliggande årsaker, til dømes dyr medikamentbruk, H-resept, dyrare kreftmedisin. Overgang frå inneliggande til

132 polikliniske pasientar og omlegging vedrørande mottaksklinikken har også ført til økonomisk tap. Dette er utviklingstrekk ein ser i heile landet. Det er behov for korrigerande tiltak. Sak 67 /17 Innspel til Helse Bergen sitt budsjett for 2017 v/ Anne Sissel Faugstad, Kristin Pundsnes og Eivind Hansen Eivind Hansen og Kristin Pundsnes orienterte kort om pågåande budsjettprosess. Tok utgangspunkt i norsk økonomi der spesialisthelsetenesta pt. ikkje har størst merksemd. Dei stilte spørsmål om kva brukarutvalet meinte ein kan kutte og kva ein må satse vidare på. Brukarutvalet vart bedne om å ha eit overordna blikk. Brukarutvalet hadde fleire konkrete innspel som adm.direktør tok med seg i det vidare budsjettarbeidet. Ein nemnte mellom anna: Det er fleire prosjekt som blir satt i gang som ikkje blir gjennomført. Mange prosjekt varer over fleire år, eit døme er pasientservicesenterprosjektet. Pasientreisetilbodet utsettes for økonomiske reduksjonar samstundes som antall polikliniske pasientar stadig aukar og vil aukast med åra. Dette er ein problematisk utvikling. Brukarutvalets medlemmar blei oppmoda om å sende inn ytterlegare innspel til leiinga. Sak 68 /17 AU sitt møte med føretakssekretariatet sin leiar om brukarutvalet sitt budsjett Leiar orienterte om møtet som hadde vore mellom AU og leiar av føretakssekretariatet Lasse Hatletvedt 19. september. Han utarbeidde ei oppsummering. Semje om at ein må lage ein kostnadsoversikt som inneheld oversikt over faste og variable kostnader. Det ble fremlagt av brukarutvalet at ein ønskjer minimum to brukarar i alle prosjekt. Sak 69/17 Utviklingsplan v/ingvild Sunde Foilar vert lagt ved referat. Planen skal arbeide med innsatsområder for foretaket i kortsiktig og langsiktig perspektiv og knytte saman sentrale planverk. Brukarutvalet ser dette som eit viktig prosjekt å involveres i. Brukarutvalet vedtok å bli representert med følgjande i prosjektgruppa for utviklingsplanen: Svein Kristiansen og Dag Einar Liland. Brukarutvalet ønskjer også å kunne gi innspel på dei komande BU-møta i oktober og desember. Sak 70/17 Parkering v/kari Riis Foilar vert lagt ved referatet. Det ble orientert om utvida parkeringsmuligheter for pasientar. Det ble etterspurt ytterligare informasjon om plassering av nye HC-plassar. Sak 71 /17 Førespurnader om medverknad. - Forsking - Forsking om brukarmedverknad premature. Brukarutvalet er orientert. Ingen representasjon frå utvalet - Forskingprosjekt nyresjukdom- Hjørdis Dahle representerer Brukarutvalet. Kontakt er etablert med prosjektleiar Rørvik

133 - Forsking på hypertensjon og effekt på hjertet undersøkt med ultralyd av hjertet, v/ Kringeland. Brukarutvalet er orientert. Ingen representasjon frå utvalet - Forskingsprosjekt brukarmedverknad smertevurdering intensiv. Svein Nord Kristiansen er vararepresentant. Aktuell kandidat fra brukarorganisasjon forespørres. - Senter for med. genetikk og augeavdeling. Arvelege augesjukdoma. Brukarutvalet vurderer dette som eit fagprosjekt der brukarar i liten grad kan påverke. Leiar av Brukarutvalet har meldt tilbake til prosjektleiar. - Andre: - Referansegruppe for etablering av Partikkelterapi ved Haukeland universitetssykehus v/ Brit Pedersen. Forespørsel sendes kandidat for fast plass, Hjørdis Dahle er vararepresentant. Sak 72/17 Frå/til utvalet - Deltaging på seminar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre 25. Oktober Deltakelse fra brukarrepresentanter er naudsynt på denne samlingen. Forskingsprosjektets midlar skal dekke deltakelse, aktuelt prosjekt har foreløpig ikkje gitt positivt svar. Sekretariatet sender ny henvendelse om at de skal dekke utgifter. Sak 73/7 Eventuelt

134 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: RADISSON BLU ROYAL HOTEL, BERGEN MØTETIDSPUNKT: KL DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Ohene Aboagye Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Jan Erik Nilsen Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET Lise Strømme DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Torunn Nilsen, styresekretær Sak 080/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at hovuddelen av styremøtet var ope for publikum og presse. Sak 097/17 Budsjettkonsekvensar av avgjerd i Beslutningsforum blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. Forfall: Lise Strømme hadde meldt forfall til møtet. 1

135 Jan Erik Nilsen møtte som vara. Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Til skriv og meldingar: Notat frå AD i Helse Førde til AD i Helse Vest RHF - bekymringsmeldng DNLF Saker til eventuelt : Det var ikkje meldt om saker til eventuelt. Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 081/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 20. juni Sak 082/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Styret peika på endringa i spesialisthelsetenestelova med ny 2-1 f. Der dei regionale helseføretaka sitt ansvar for å førebygge, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep blir presisert. Styret ønska ein orientering i neste møte på om denne lovendringa får eller bør få konsekvensar for behandlingstilboda i Helse Vest. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Medverknad frå tillitsvalde og vernetenesta i felleseigde helseføretak Likelydande sak om styring av dei regionale helseføretaka sine felleseigde selskap blei lagt fram for dei regionale helseføretaksstyra i november/desember Formålet med saka var å gje ein vurdering av ulike sider ved det interregionale samarbeidet rundt 2

136 styring av selskapa og konkretisere ein del prinsipp for organisering, styring og saksbehandling. Ved styrebehandlinga av sakene kom det fram eit ønskje om at det blei sett nærare på korleis medverknad frå tillitsvalde og vernetenesta på regionalt nivå skulle bli ivaretatt i saker som gjeld styring av felleseigde selskap. Dette resulterte i at det i vedtaka i alle styra blei teke inn eit særskilt vedtakspunkt om problemstillinga, I løpet av første halvår 2017 blei Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS begge omdanna frå ansvarlege selskap til helseføretak. I samband med stiftinga av dei nye helseføretaka ble det i styresakene til Helse Vest RHF sitt styre sak 017/17 og sak 018/17 protokollført følgjande: Styret viste til vedtakspunkt 6 i sak 103/15 Styring av dei regionale helseføretaka sine felles eigde selskap: «Styret ber om at det blir gjort en utredning i samarbeid med de ansattes organisasjoner og vernetjenesten. Utredningen bør beskrive hvordan medvirkning fra de tillitsvalgte og vernetjenesten i regionene best kan ivaretas i den foreslåtte styringsstrukturen.» Styret ba om eit notat som gjer greie for korleis dette vedtakspunktet er følgt opp og kva konklusjonar som er trekt om medverknad frå tillitsvalde og verneteneste i felleseigde selskap. Oppfølging av den felles styresaka frå november/desember 2015 blei gjennomgått av dei administrerande direktørane medio desember Det blei i etterkant av dette mellom anna protokollert følgjande oppfølgingspunkt: AD-møtet ber eierstyringsgruppen om å se nærmere på hvordan medvirkningen fra KTV/KVO i RHF-ene best kan ivaretas i den foreslåtte styringsstrukturen. Eigarstyringsgruppa arbeidde med saka vinteren 2016 og presenterte forslag til prinsipp for medverknad i notat til dei administrerande direktørane dagsett 13. april 2016: Dei administrerande direktørane slutta seg til den forståinga av medverknad frå tillitsvalde og vernetenesta som det var gjort greie for i notatet. I tråd med dette blei det i Helse Vest lagt opp til involvering av tillitsvalde og vernetenesta i samband med utarbeiding av oppdragsdokument til dei felleseigde helseføretaka for Som ledd i denne involveringa blei utkast til oppdragsdokument gjennomgått med konserntillitsvalde/konsernverneombod, og det blei gitt høve til å gje skriftlege innspel i forkant av endeleg utarbeiding. Dette blei av administrasjonen opplevd som ei særs nyttig del av prosessen. 3

137 Ved sluttbehandling av oppdragsdokumenta til dei felleseigde helseføretaka blei det kjent at dei andre regionale helseføretaka ikkje hadde gjennomført tilsvarande prosess som i Helse Vest RHF. Dei administrerande direktørane i dei regionale helseføretaka har med bakgrunn i dette konkludert med at medverknad frå KTV/KVO i RHF-a, i utforming av oppdragsdokument til fellesigde helseføretak, må bli ivareteke samordna for alle RHF-a frå 2018 og framover. Helse Vest vil ta initiativ for å sikre at dei felleseigde selskapa inviterer konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod inn i relevante prosjekt allereie ved oppstart av prosjekta. Protokolltilførsel frå styremedlemmer valt av og blant dei tilsette ( Tom Guldhav, Bente Pilskog og Jan Erik Nilsen): Medvirkning fra de tillitsvalgte og vernetjenesten i felles eide selskap er en sak av nasjonal betydning. Tiltakene beskrevet i saksfremlegget er etter vårt syn ikke tilstrekkelig for å ivareta medbestemmelse i nasjonale felleseide selskap. Vi ber om at de ansattes organisasjoner og vernetjenesten blir involvert i utredningen, slik det står i vedtaket fra sak 103/15 punkt 6. Styret gav sin tilslutning til at saka blir følgt opp vidare med at eigardirektørar og tillitsvalde frå alle regionar setter seg i saman og diskuterer seg fram felles rutinar for korleis medbestemmelse i felleseigde selskap og prosjekt skal handterast. 5. Lærlingar i helseføretaka Helse Vest RHF har med innspel frå helseføretaka utarbeidd ein halvårleg rapport for utvikling av tal lærlingar. Følgjande krav er stilt til helseføretaka i styringsdokumentet for 2017: Sikre tilstrekkeleg med utdanningsstillingar, praksisplassar og eigne læreplassar. I tillegg til krav i oppdragsdokumentet for 2017 har Helse Vest frå 2005 stilt sjølvstendige krav til eigne lærlingar i styringsdokumenta til føretaka uavhengig av styringskrav frå Helseog omsorgsdepartementet. Kommentarar Det er etablert halvårleg status rapportering for tal lærlingar. Inntak av lærlingar skjer etter sommarferieavviklinga. Fagprøver blir avlagt på litt ulike tidspunkt på året etter avslutta læretid. Statusrapporteringa vil derfor alltid vera ein punkt måling for utviklinga. Denne statusrapporteringa er basert på tilbakemeldingar frå helseføretaka. Utover tal lærlingar har helseføretaka gitt opplysingar om tal fagarbeidarar for kvart av områda dei har lærlingar. Aldersfordelinga for fagarbeidarar legg og premissar for tal lærlingar. For nokre 4

138 tekniske fag må føretaka samarbeida med tekniske entreprenørar eller andre verksemder for å utfylle krav til læreplanane for det einskilde faget. Sjukehusapoteka Vest er ikkje godkjent lærebedrift. Helse Vest RHF blei godkjent som lærebedrift i 2017, og har sidan juni 2017 hatt ein lærling i kontor- og administrasjonsfag. Helse Vest IKT har nyleg auka tal lærlingar frå 4 til 6 og har ikkje nokon strategi for å auke tal lærlingar utover dette. Helse Vest IKT vurderer dette som rett tal lærlingar dersom læreperioden skal være god. I seksjonen er det 43 fast tilsette fagarbeidarar(eller med tilsvarande oppgåver/kompetanse). Totalt for føretaksgruppa Helse Vest per august 2017 er det 256 lærlingar inkludert 1 frå Helse Vest RHF og 6 frå Helse Vest IKT. Av desse er det 124 som er helt nye hausten Det er verdt å nemne at grunnen til at tal lærlingar varierer i løpet av eit år er at læretida for dei ulike faga har ulik lengde og avgangen av lærlingar gjennom eit opplæringsår vil derfor vere ulik. Derfor blir nok totalt tal lærlingar for heile 2017 høgare enn det statusrapportering per august 2017 syner. Styret var positive til at talet på lærlingar i føretaka aukar, men presiserte at det er ønskjeleg med ytterlegare auke. Krav om eigne lærlingar bør vidareførast i kommande oppdragsdokument. Styret ønskja ein ambisiøs plan for ytterlegare auke av talet på lærlingar, med mål for antal lærlingar vi bør ha i regionen. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering, med protokolltilførsel til pkt. 4. Sak 083/17 Rapportering frå verksemda per juli 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær 5

139 Kort status pr juli 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % -0,3 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,7 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 90 % Epikrisetid somatikk 100 % 90 % Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og forrige periode i venstre kollonne. Kort status pr juli 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % -0,3 % 2,5 % -1,5 % -1,9 % 1,2 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,7 % 4,3 % 4,5 % 3,6 % 2,1 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % 2,1 % 2,2 % 1,0 % 0,1 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 90 % 84 % 89 % 94 % 100 % Epikrisetid somatikk 100 % 90 % 89 % 83 % 92 % 93 % Samla sjukefråvær 5,5 % 7,1 % 7,0 % 7,3 % 7,4 % 5,7 % Akkumulert økonomisk resultat per føretak Juni Juli Hittil pr. Juli Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Faktisk Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Status på helsefaglege indikatorar per juli er relativt uendra samanlikna med førre rapportering. Dei fleste av tiltaka som er skissert i matrisene under har forventa effekt frå og med september. Helse Vest RHF vil be om ein oppdatert status på dei helsefaglege tiltaka til styremøtet i oktober. I periodar med ferieavvikling går sjukefråværet opp. Det er færre moglege dagsverk å berekna tal sjukefråværsdagsverk i forhold til. Samanliknar ein sjukefråværsdagsverk for juli 2017 med juli 2016 har sjukefråværsdagsverka gått noko ned. Det er positivt at sjukefråværet for juli er betre enn det normalt er i sommarmånader. 6

140 Alle helseføretaka leverer svake resultat etter sommaren. Styret presiserte at helseføretaka må gå nøye igjennom drifta i sommar, med fokus på tiltak som vil ha effekt utover hausten. Styret vil følgje den økonomiske utviklinga tett frå månad til månad. Styret merka seg aukande ventetid innan BUP det høge talet på fristbrot ved Kvinne- og barneklinikken i Helse Stavanger. Styret la vekt på at barn og unge skal ha høgaste prioritet, god kvalitet og hjelp med god kompetanse på eit tidleg tidspunkt. Styret ønska tal på tilvisingar og avvising av pasientar innan BUP til eit seinare møte. Vedtak (samrøystes) Styret tek rapporteringa frå verksemda per 31. juli 2017 til etterretning. Sak 084/17 Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) Oppsummering Som følgje av Stortinget si behandling av Prop. 129 S ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut eit tilleggsdokument til oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF for Tilleggsdokumentet er dagsett 28. juni Aktuelle krav vil bli vidareformidla til helseføretaka. Tilleggsdokumentet inneheld krav knytt til alle dei tre hovudmåla i oppdragsdokumentet for 2017: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling 3. Betre kvalitet og pasienttryggleik Det skal rapporterast på alle tilleggskrava i Årleg melding Vedtak (samrøystes) Styret tok tilleggsdokument til oppdragsdokumentet for 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet til etterretning. Sak 085/17 Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 24. april 2017 Oppsummering Måndag 24. april 2017 kl vart det halde felles føretaksmøte i dei regionale helseføretaka i Helse- og omsorgsdepartementet sine lokale, Teatergata 9, Oslo. 7

141 Føretaksmøtet stadfestar vedtaket i styret i Helse Vest RHF om akuttfunksjonane ved Odda sjukehus. Føretaksmøtet tar saka om Stord sjukehus til orientering. Følgjande saker blei behandla: Sak 1 - Føretaksmøtet vert konstituert Sak 2 - Dagsorden Sak 3 - Oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) avklaring av akuttfunksjonar Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok protokoll frå føretaksmøtet 24. april 2017 til etterretning. Sak 086/17 Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 19. juni 2017 Oppsummering Måndag 19. juni 2017 kl. 09:30 vart det halde felles føretaksmøte i dei regionale helseføretaka i R5, Akersgata 59, Oslo. Følgjande saker blei behandla: Sak 1 - Føretaksmøtet blir konstituert Sak 2 - Dagsorden Sak 3 - Årleg melding 2016, jf. lov om helseføretak 34, vedtektene 7 og 15 Sak 4 - Godkjenning av årsrekneskap og årsmelding 2016, jf. lov om helseføretak 43, vedtektene 7 Sak 5 - Godkjenning av godtgjering til revisor, jf. lov om helseføretak 44 Sak 6 - Endring i driftskredittramma Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tek protokoll frå føretaksmøte 19. juni 2017 til etterretning. Sak 087/17 Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 28. juni 2017 Oppsummering Onsdag 28. juni 2017 kl vart det halde føretaksmøte i Helse Vest RHF. Møtet vart gjennomført som telefonmøte. Følgjande saker blei behandla: Sak 1 Føretaksmøtet blir konstituert Sak 2 Dagsorden Sak 3 Sal av eigedom, jf. lov om helseføretak 31 8

142 Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tek protokoll frå føretaksmøtet 28. juni 2017 til etterretning. Sak 088/17 Regional plan for revmatologi i Helse Vest Oppsummering Helse Vest har i samarbeid med helseføretaka, Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus (HSR), representantar for avtalespesialistane og praksiskonsulentordninga for legar (PKO) samt brukarrepresentantar utarbeidd forslag til Regional plan for revmatologitenesta. Dette er gjort med bakgrunn i at revmatologifaget har vore i sterk endring dei siste åra. Vi har i arbeidet sett til overordna nasjonale føringar, arbeidet med Helse2035 og andre regionale planar i Helse Vest RHF, mellom anna Regional plan for kirurgi i Helse Vest ( ) og Regional plan for habilitering og rehabilitering ( ). Planutkastet omfattar forslag til korleis revmatologitenesta skal organiserast i Helse Vest med utgangspunkt i ei helseteneste for pasienten. Vi føreslår at det skal vere eit heilskapleg revmatologitilbod i kvart føretaksområde. Dette inneber størst endring for Helse Stavanger som må bygge opp tenester for pasientar med revmatiske leddlidingar. Barn med revmatisk sjukdom bør også ha tilbod innan sitt føretaksområde, og vi føreslår at innan utgangen av 2020 skal alle føretaka ha bygt opp eit tilbod til barn og unge med revmatisk sjukdom. Helse Bergen tek her vare på regionsjukehusfunksjonen. Når det gjeld kirurgisk verksemd har vi i planen peika på at det bør vere helseføretaka som tek hand om dette (sektoransvaret), men at det for eit fåtal, sjeldne inngrep børe vere ein regionalisert funksjon. Vi føreslår dessutan at det vert utarbeidd ein plan for fordeling av andre, spesialiserte leddinngrep og leddnære operasjonar som vert utført hos pasientar med eller utan revmatisk leddsjukdom. Vidare føreslår vi at tenesta vert styrka på enkelte område og at avtalespesialistane vert sterkare integrert i tenesta. Vi føreslår at eit regionalt fagleg nettverk får ansvar for å følgje opp tiltakspunkt i planen. Planen har vore sendt på ei «intern» høyring til helseføretaka, Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus (HSR), regionalt brukarutval og representant for avtalespesialistane. Vi har fått innspel frå Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Stavanger, HSR, brukarutvalet ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, Samarbeidsforum i Norsk Revmatikerforbund Helseregion Vest, Regionalt Brukarutval, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, styret ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, arbeidstakarorganisasjonar (Delta, Norsk sykepleierforbund, Den Norske Legeforening (legane ved HSR) og Hovedorganisasjonen Virke. Forslag til regional plan for revmatologi kan leggje eit grunnlag for den vidare utviklinga av tenester for pasientar med revmatiske sjukdommar i Helse Vest. Revmatologifaget er eit område der det er stort behov for samhandling med andre, så som 9

143 radiologifaget, ulike kirurgiske disiplinar, pediatriske avdelingar, lærings- og meistringssenter og primærhelsetenesta. I tillegg er det viktig å legge til rette for - og vidareutvikle gode elektroniske løysingar og god registreringspraksis. Når den endelege planen er vedtatt blir det viktig å halde fram med fagleg samarbeid på tvers av føretaka og fagområda gjennom eit regionalt fagnettverk som kan sikre standardisering og samordning. Fagnettverket vil blir koordinert av Helse Vest RHF. Dette vil kunne bidra til å betre pasientforløp, også på tvers av avdelingar og forvaltingsnivå. Planen blir no sendt på ei i brei høyring, med endeleg styrebehandling i RHF styret etter høyringsprosessen. Før endeleg styrebehandling i RHF-styret ønskja styret ein grundig utgreiing av om og når Helse Stavanger vil kunne ha areal, kompetanse og bemanning til å gi eit kvalitetsmessig godt tilbod til pasientane i Stavanger regionen. Det må sikrast at brukarane for framtida får eit like godt eller betre tilbod enn no. Styret ønskja også eit nytt fast punkt på AD si orientering til kvart styremøte: Orientering om regionale planar under arbeid. Etter innspel frå styremedlem Olin Johanne Henden slutta styret seg til følgjande: Samtidig som planen blir sendt ut på høyring ønskjer styret at det blir arbeidd med ein plan om korleis ein skal møte føresetnadane som Helse Stavanger har sett for å kunne utvide sitt tilbod innan revmatologi. I tillegg ønskjer styret at det i samarbeid med pasientar blir sett på korleis HSR kan bidra med kunnskap og kompetanse inn i Helse Vest sitt tilbod til revmotoligiske pasientar. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest tek det førebels utkastet til regional plan for revmatologi i Helse Vest til orientering. 2. Eventuelle innspel/kommentarar frå styret vert følgt opp i det vidare arbeidet. 3. Styret i Helse Vest ber om at utkast til regional plan for revmatologi i Helse Vest vert sendt på ei brei ekstern høyring som også omfattar kommunane i regionen. Sak 089/17 Revidert rettleiar for tidlegfaseplanlegging i sjukehusbyggprosjekt Saka var felles for alle 4 regionar, og er difor ikkje skriven på nynorsk. Oppsummering Bruken av Veileder for tidligfasen i byggeprosjekter er gjort obligatorisk for alle investeringsprosjekter over 500 millioner kroner gjennom vedtak i foretaksmøter i de regionale helseforetakene. Veilederen har vært i bruk i sin nåværende form siden Det var Helsedirektoratet som stod som eier av denne veilederen. 10

144 Etter at Sykehusbygg HF ble opprettet i 2014, ble eierskap og forvaltning av veilederen overført til dette foretaket fra de fire regionale helseforetakene. I oppdragsdokument for 2015 fikk Sykehusbygg HF i oppdrag å forestå den videre forvaltning og eierskap til veiledere, planleggingsverktøy og nettsteder som var utviklet for sykehusplanlegging i Helsedirektoratets regi - herunder Veileder for tidligfasen i byggeprosjekter. Foretaksmøtet i de regionale helseforetakene den ba «de regionale helseforetakene om å: revidere veileder for tidligfaseplanlegging slik at den blir samstemt med veileder for utviklingsplan.» Dette oppdraget ble gitt videre til Sykehusbygg HF av de fire eierne i oppdragsdokument for Det er i tråd med oppdraget utarbeidet en veileder og denne er vedlagt saken. Veilederen er behandlet i møtet mellom de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene og legges nå frem for de fire regionale styrene gjennom likelydende styresaker. Til neste revisjon av rettleiaren, peika styret på følgjande forhold: Ved nye sjukehusbygg bør lokalisering (Skal ein bygge nytt eller bygge på eksisterande sjukehus avklarast tidleg i prosessen. Behovet for fleksible løysingar bør presiserast. Det bør også presiserast at OU-prosjekt i samband med nybygg/utbygging skal vere organisert i linja i aktuelt helseføretak. Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjenner revidert Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter og ber om at den oversendes Helse- og omsorgsdepartementet 2. Veilederen erstatter gjeldende veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter fra 2011 og skal tas i bruk for alle nye prosjekter 3. For pågående byggeprosjekter skal den reviderte veilederen tas i bruk fra nærmest påfølgende faseovergang, tilpasset det enkelte prosjektets behov og innhold Sak 090/17 Halvårleg rapportering på krav i oppdragsdokument og protokoll Oppsummering Helse Vest RHF har med innspel frå helseføretaka utarbeidd ein halvårleg rapport på alle krava som er stilte i oppdragsdokument og i føretaksprotokoll frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for Rapporten synleggjer at Helse Vest i hovudsak rapporterer god framdrift per 15. juni

145 Matrisa gir ein oversikt på status for i overkant av 90 mål/krav frå årets oppdragsdokument og føretaksprotokoll. Berre seks av desse har raud status ved halvårleg rapportering. Det er sett grøn status på rett under tretti av krava, og resten har status gul, der dei fleste ligg i kategorien 50% og over. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok halvårleg rapportering til etterretning. Sak 091/17 Statusrapport felles eigde helseføretak per juni 2017 Oppsummering Hovudføremålet med dei felleseigde helseføretaka er å bidra til styrka og forbetra tilbod til pasientane, for å sikre samordning, likskap og likeverd, samt å bidra til at oppgåvene blir løyst på ein rasjonell måte og med god ressursutnytting. Vidareutviklinga av nasjonalt samarbeid, og ein betre samordning på tvers av regionane, står fram som ein viktig del av den nasjonale helsepolitikken. Styresakene De regionale helseforetakenes felleseide selskaper og Styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, gir ei grundig utgreiing om dei felleseigde helseføretaka. Basert på desse to styresakene blei det utarbeidd eit årshjul, der det mellom anna blir venta at det blir gjennomført to årlege oppfølgingsmøte. Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS og Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS blei omdanna til HF frå , med påfølgjande navneendring til høvesvis Pasientreiser HF og Luftambulansetjenesten HF (ref. styresak 143/16). Verksemda i Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (Hinas) blei overført til Sykehusinnkjøp HF i Hinas blir avvikla i løpet av Etter dette eig dei regionale helseføretaka i fellesskap følgjande helseføretak: Pasientreiser HF etablert i 2009 med hovudkontor i Skien Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) etablert i 2013 med hovudkontor i Gjøvik Luftambulansetjenesten HF etablert i 2004 med hovudkontor i Bodø Nasjonal IKT HF (NIKT HF) etablert i 2013 med hovudkontor i Bergen Sykehusbygg HF etablert i 2014 med hovudkontor i Trondheim 12

146 Sykehusinnkjøp HF etablert i 2015 med hovudkontor i Vadsø (tidlegare HINAS, etablert 2003) Det er administrerande direktør som har ansvar for eigarstyring og oppfølging av dei felleseigde helseføretaka. Dette skjer primært i føretaksmøte der helseføretaka sitt oppdrag og rammer blir fastsett, og der resultat, årsresultat og årleg melding blir gjennomgått og godkjent. I 2017 blei det etablert ei interregional controllergruppe med controllere frå kvart RHF. Controllergruppa bidreg aktivt i saksførebuing av langtidsbudsjett, årsbudsjett og tertialvis økonomirapportering i tillegg til at gruppa, på oppdrag frå økonomidirektørane, blir nytta til å greie ut ulike problemstillingar knytt til økonomistyring av felleseigde helseføretak. Dei felleseigde helseføretaka blir styrt gjennom årlege oppdragsdokument, som angir særskilte krav/oppgåver, og fastset aktivitetskrav og eigarane si finansiering. Medverking frå KTV/KVO i RHF-a i utforminga av oppdragsdokument til dei felleseigde helseføretaka vil skje samordna for alle RHF-a frå 2018, jf. omtale i notat til styret under sak 082/17 administrerande direktør si orientering. Styra i dei felleseigde helseføretaka er sett saman av representantar frå dei regionale helseføretaka. Dei felleseigde helseføretaka leverer årleg melding på linje med helseføretaka. I tillegg til rapportering på gitte oppdrag omfattar årleg melding også økonomisk langtidsplan og utgreiing om helseføretaket sine planar og strategiar. Helseføretaka leverer også årsberetning og årsrekneskap, som blir fastsett i føretaksmøte. Styret presiserte at det er nødvendig med ei tett oppfølging av økonomi- og budsjettarbeidet i dei felleseigde selskapa, for å sikre at kostnadssnivået er i samsvar med oppdraget. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok statusrapport om dei felleseigde helseføretaka per juni 2017 til etterretning. Sak 092/17 Statens eigarberetning 2016 Oppsummering Nærings- og fiskeridepartementet har publisert dokumentet Statens eierberetning Dokumentet gir ein oversikt over staten sitt direkte eigarskap og omtalar mellom anna selskapa si utvikling og viktige hendingar siste kalenderår. I omtala av viktige hendingar i Helse Vest er det peikt på at Helse Vest i 2016 hadde gode resultat når det gjeld kvalitet og økonomi. Satsing på god dialog mellom pasient og sjukehus, 13

147 betre organisering, pasienttryggleik og felles systembygging har prega året, og har vore viktige bidrag til å styrke pasienten sin helseteneste. Vedtak (samrøystes) Styret tok «Statens eierberetning 2016» til orientering. Sak 093/17Forsking og innovasjon til pasientens beste. Nasjonal rapport frå spesialisthelsetenesta 2016 Oppsummering Forsking og innovasjon til pasientens beste er RHF-a sin felles rapport med eksempel på korleis forsking og innovasjon bidreg til betre klinisk praksis. Rapporten inneheld også eit kapittel med nasjonale nøkkeltal for helseforsking. Rapporten er utarbeidd av ei nasjonal arbeidsgruppe under leiing av Helse Sør-Øst, og er forankra i RHF-a sitt møte mellom AD-ane. Rapporten vart formelt overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet 15. juni Prosjekta som er omtala i rapporten har fokus på korleis forsking og innovasjon bidreg til kunnskapsutvikling og nytte for pasientbehandlinga. 4 av dei i alt 18 prosjekta kjem frå Helse Vest: «Parkinsons sykdom: Mennesket bak forskningen» (side 10) «Oransje briller gir betring til maniske pasientar» (side 16) «Sjølrapportering gir positivt utslag på behandling i psykisk helsevern» (side 28) «Unge gutters røyking kan gi deres fremtidige barn astma» (side 32) Styret undra seg over om det kunne vere nokon samanheng mellom talet på kvinner med doktorgrad og talet på kvinner i leiande stillingar i Helse Vest. Administrasjonen undersøker dette og kjem tilbake til det i eit seinare møte. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste til etterretning. Sak 094/17 Ekstern evaluering av internrevisjonen i Helse Vest Oppsummering Internrevisjonen i Helse Vest har eit lovkrav på seg til å følgje internasjonale standardar for sitt arbeid. Dei standardane ein har valt å følgje tilhøyrar IIA, og set mellom anna som krav at ein skal ha ein uavhengig ekstern evaluering av internrevisjonen minst kvart femte år. I Helse Vest vart det gjort våren

148 Reiar av revisjonsutvalet orienterte om behandlinga av saka i revisjonsutvalet og orienterte om at styret vil få ei oppfølgjande sak med orientering om korleis dei punkta i rapporten som er gule blir følgt opp vidare. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 095/17 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 3. april Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 20. juni Vedtak (samrøystes) Styret tok protokollen frå møte i revisjonsutvalet til orientering. Sak 096/17 Eventuelt Nytt styremedlem i Helse Førde HF (TV) Styreleiar orienterte om prosessen og status i arbeidet med å rekruttere eit nytt styremedlem til styret i Helse Førde HF. Skriv og meldingar Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, Rapportering pr. mai 2017 Skriv 02 - Brev frå HOD til Helse Vest RHF, Oppdragsdokument utvidelse av oppdrag gitt i tilleggsdokument Skriv 03 - Brev frå Sogn og Fjordane legeforening til Helse Vest RHF, Bekymring til Helse Vest ved styret Skriv 04 - Brev frå Fylkesmannen i Rogaland til Helse Vest RHF, Oversendelse av rapport Stavanger DPS Skriv 05 - Brev frå Fylkesmannen i Hordaland til alle helseføretak i Vest, Oppsummering etter tilsyn på Vestlandet 15

149 Skriv 06 - Møtereferat frå Regionalt brukarutval, Skriv 07 - Notat frå AD i Helse Førde til AD i Helse Vest RHF - bekymringsmeldng DNLF, Vedtak (samrøystes) Styret tok skriv og meldingar til orientering. Lukka del: Sak 097/17 blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. Sak 097/17 Budsjettkonsekvensar av avgjerd i Beslutningsforum (Saka var unntatt offentligheit: offl 13 jf. fvl 13, 1. ledd, nr 2.) Oppsummering Beslutningsforum har dei siste åra vedteke å innføre nye metodar som vil ha budsjettkonsekvensar. Saka synleggjer kva kostnader det kan ha for første budsjettåret. Desse auka kostnadene vil ha konsekvensar for korleis helseføretaka kan halde seg til budsjett. Omprioriteringar vil til ei viss grad vere nødvendig. Styret peika på at det er behov for god og tydeleg informasjon til befolkninga om systemet og om prioritering. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok saka til orientering. 16

150 Torunn Nilsen Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Sett: Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem Jan Erik Nilsen Varamedlem 17

151 18