Årsberetning 2004. Det norske utvandrersenteret

Like dokumenter
MIN FAMILIE I HISTORIEN

Årsmøte Styret og møtevirksomhet. Støttemedlemskap. Hovedaktiviteter. i 2013

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

MIN FAMILIE I HISTORIEN

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Støren museum og historielag Årsberetning for 2007

Trøndelags Europakontor

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Norsk Eltavleforening - Årsberetning

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

RAPPORT NORDISK NETTVERKSSAMARBEID: Seminar i Oslo OSLO 31. mars 03. april Arrangører: Dialogpilotene (Oslo) og Inter ved Kirkelig dialogsenter Bergen

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

Nyhetsbrev Desember 2012

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverkets overordnede formål er å fremme og utvikle samiskopplæring.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning Tekna Finnmark for 2018

Kjære unge dialektforskere,

Til og fra ungdommen, ( )

Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling

Forord av Anne Davies

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

EUs Program for livslang læring (LLP)

Reiserapport fra Special Libraries Association Conference, New Orleans, juni 2010

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

MOT i Verdal Årsrapport 2013

Bjødna-Tores Venner Referat fra årsmøtet mars 2011

Årsrapport. Svalbard Science Forum

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»

VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007

Medlemmer. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Narvik og omegn Døveforening. 58 medlemmer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg

PESTALOZZI-PROGRAMMET

Trøndelags Europakontor

FORELØPIG KONFERANSEPROGRAM Med forbehold om endringer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

Årsmøte 4. mars 2018 kl på Friisgården, Ramberg

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

Opplysninger om søker

Universitetets fadderordning 2015 Sponsorpakker

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE

Handlingsplan for Osloregionens Europakontor 2018/2019

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

- Med god gli og på riktig spor

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2015

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Dekan, Espen Gressetvold, gir sine tanker rundt TØH Alumni

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )


Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl onsdag 17. januar kl

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Oftebro Slektsstevne i Norge

Studiereise til Berlin Universell Utforming

Interessert i din historie?

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Øvre Sem

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Årsberetning Leder: Bjørn Otto Eliassen (valgt for 1 år)

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Innføring i sosiologisk forståelse

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Transkript:

Årsberetning 2004 Det norske utvandrersenteret

Styret i stiftelsen Det norske utvandrersenteret har i 2004 bestått av seks personer. Bak fra venstre Geir Amundsen, Stavanger kommune, Ole Christian Maaland, Victoria Hotel AS, nestleder Ola S. Apeland, Tysvær kommune, leder Leif Inge Skimmeland, Stavanger kommune. Foran fra venstre Helene Bjørntvedt, Utvandrersenterets Venner og Jorunn Danielsen Tunheim, Rogaland fylkeskommune. STYRETS BERETNING Styret har etter valget høsten 2004 bestått av: - Leif Inge Skimmeland, Stavanger kommune, leder - Jorunn D. Tunheim, Rogaland fylkeskommune - Ola Apeland, Tysvær kommune, nestleder - Geir Amundsen, Stavanger kommune, - Ole Chr. Maaland, Victoria Hotel AS - Helene Bjørntvedt, Utvandrersenterets Venner Nøkkeltall 2004: Driftskostnader 1 424 292,81 Resultat/ overskudd 104 574,39 Antall medarbeidere i alt 3 Fast ansatte 3 (2 årsverk) Medarbeider Aetat 1 Antall styremøter 7 Nøkkeltall 2003: Driftskostnader 1 359 636,15 Resultat/underskudd 111 758,74 Antall medarbeidere i alt: 4 Fast ansatte: 3 (2 årsverk) Antall styremøter 7 RESULTATER Styret er svært fornøyd med at det i 2004 kan legges fram et positivt resultat og se tilbake på et aktivt år for senteret. Fremdeles er det mye ugjort når det gjelder å skape en trygg plattform for fremtiden, men forholdene ser lysere ut enn på lang tid. Styret vil i særlig grad trekke fram det stadig tettere samarbeidet med Universitetet i Stavanger og ikke minst arbeidet med å gi migrasjon et ansikt i forbindelse med at Stavangerregionen har fått status som Europeisk kulturhovedstad 2

i 2008. Forholdet til Universitetet gir muligheter for kompetanseutvikling og derigjennom økt faglig status. Samarbeidet betyr også ekstra inntekter fra undervisning og deltakelse i internasjonale prosjekter. Arbeidet med prosjektet Ungdom og Migrasjon/ Verdensuret har dessuten gitt migrasjonsmiljøet på Universitetet økt status, noe som trolig vil trolig føre til en ytterligere styrking av forholdet. Det arbeides for tiden med å utforme en skriflig avtale mellom Utvandrersenteret og Universitetet i Stavanger som skal regulere ansvaret mellom de to institusjonene. Samarbeidet er en vinnvinn situasjon, og betyr at senteret inngår som en naturlig partner i utviklingen av migrasjon som fagområde. Den økonomiske situasjonen er under kontroll, men likefullt bekymringsfull. Tilskuddene fra bidragsyterne har stått stille i flere år, og en stadig større del av senterets inntekter kommer fra prosjektrelatert virksomhet. Det betyr økt arbeidspress for administrasjon og ansatte. For å sikre fremtidig drift og skape trygge arbeidsplasser, vil styret derfor arbeide for å styrke senterets grunnfinansiering. Det kan bare skje i konstruktiv dialog med stifterne. At stadig flere mennesker begynner å få et forhold til Utvandrersenteret og bruker våre lokaler på Strandkaien, er også noe styret er meget fornøyd med. Det ser med glede og optimisme på hvordan samarbeidet med lokalt forankrede institusjoner og selskaper utvikler seg. Universitetet, Victoria Hotel AS, DIS-Rogaland, slektsprogramutviklingsselskapet Embla AS, Byrkjedalstunet AS, Esso Norge og KLM har vært viktige kontakter i 2004. Også det internasjonale samarbeidet gjennom AEMI og The Council of Europe Cultural Routes begynner å gi resultater, som kan gi ringvirkninger - ikke bare for senteret, men også for våre partnere. The Council of Europe Cultural Routes har anerkjent migrasjon som en ny europeisk kulturrute. Det er et gjennombrudd for Utvandersenterets og AEMIs mangeårige arbeid om å gjøre utvandring og innvandring til historiske temaer som både kan utvikles i reiselivssammenheng, men også bidra til å bygge bro mellom fortid og nåtid, og på den måten skape ny forståelse for de prosesser som pågår i verden i dag. Med stiftelsens direktør sentralt plassert som styremedlem og redaktør for AEMI s tidsskrift AEMI Journal, har styret fulgt denne prosessen på nært hold. Styret er også svært fornøyd med at Utvandrersenteret kan få en betydelig rolle i markeringen av Stavanger-regionen som Europeisk kulturhovedstad i 2008. Prosjektet Ungdom og Migrasjon/ Verdensuret er et faglig og målrettet prosjekt som henvender seg til unge mennesker i Europa, og har som mål å forhindre og bekjempe intoleranse og fremmedfrykt. Det er et ambisiøst prosjekt, men ikke desto viktig og riktig. Norge og Europa står i dag overfor store utfordringer som ingen kan stille seg likegyldige til. Derfor er det viktig at alle engasjerer seg i arbeidet med å skape gode relasjoner mellom mennesker av ulik etnisk bakgrunn. Administrasjonen har presentert et velfundert prosjekt som skal bygge bro mellom mennesker og mellom fortid og nåtid. Det vil være styrets oppgave å sørge for at prosjektet får de rammer som skal til for at det lar seg gjennomføre. 3

ADMINISTRASJONENS BERETNING Generelle kommentarer Året 2004 vil gå inn i historien som ett av de travleste, men også mest givende år i Utvandrersenterets historie. Tallet på besøkende har økt, kontaktnettet er utvidet både lokalt og internasjonalt, og den økonomiske utviklingen har vært positiv. Det positive resultatet er utslag av bevisste og strategiske valg koblet sammen med stor kreativitet og arbeidsinnsats. Stikkordene er Ungdom og Migrasjon, Arven fra Amerika, nye sponsor og samarbeidsavtaler, re - etablering av Venneforeningen og en stadig utvidelse av samarbeidet med Universitetet i Stavanger. En viktig begivenhet var også avdukingen av minnesteinen over Jakob Andersen Slogvik og Serina Tormodsdatter Madland i California. PUBLIKUMSTJENESTER Besøkende Stadig flere mennesker finner veien til Utvandrersenteret på Strandkaien - både byens befolking og tilreisende hovedsakelig norsk-amerikanere. Det betyr at den positive trenden fra 2003 har fortsatt i 2004. Mange faktorer har bidratt til denne positive utviklingen: økt samarbeid med Universitetet i Stavanger har gjort at stadig flere studenter bruker senteret som et ressurssenter i forbindelse med oppgaveskriving; de fleste amerikanere har kommet seg etter sjokket fra terrorangrepet i 2001 og reiser igjen til Stavanger for å finne røttene sine og sist, men ikke minst: Utvandrersenterets Venner og medlemmer i Data i Slektsgransking (DIS-Rogaland) møtes ofte i senterets trivelige lokaler på Strandkaien. Totalt sett har dette bidratt til at antall registrerte besøkende - de som har skrevet seg inn i gjesteboken - har økt med 38 prosent fra 2003 til 2004. Direktør Hans Storhaug foran Utvandrersenterets lokaler på Strandkaien. Slektsgransking og Internett For både Venneforeningen og DIS står slektsgransking i høysete. Medlemmene har store kunnskaper om både kildebruk og datateknologi, noe som kommer Utvandrersenteret til gode når lesesalen fylles opp av amerikanere som skal ha hjelp til å finne sine norske aner. Fremdeles er det ofte nødvendig å søke til gamle medier som kirkebøker på mikrofilm for å finne svar, selv om tilgangen på digitale kilder har økt kraftig de siste årene. Utvandrersenteret har også satset sterkt på å være tilgjengelig på nettet. Fra nettstedet www.utvandrersenteret.no kan en laste ned artikler fra AEMI journalen, avisartikler som er skrevet om 4

senteret, bilder og NRKs program om Arven fra Amerika på Norgesglasset. På nettstedet tilbys også online tjenester for de som vil ha hjelp til slektsgransking. Dette har utvilsom bidratt til at senteret fremdeles mottar mange slektsforespørsler fra amerikanere med norske aner. Statistikken fra Webtrends viste mer enn en halv million treff i 2003. Omlegging av målemetodene i 2004 gjør at tallene fra 2004 ikke kan er sammenlignes med 2003 tallene. Den siste sammenlignbare måling var i juni med 298.000 treff. Inntektene fra denne tjenesten har denne tjenesten er imidlertid gått noe ned i forhold til sist år. Det skyldes at andre oppgaver er blitt prioritert, men først og fremst er det et utslag av lavere dollarkurs. Sammenlignet med toppåret 2001 var kursen i 2004 nesten femti prosent lavere. THE SLOOPER MONUMENT PROJECT Hans Storhaug taler til de de mange frammøtte før avdukingen av minnesteinen over Jacob Andersen Slogvik og Serina Tormodsdatter Madland på Tulocay Cemetery i Napa, California 12. mai 2004. I 2004 var det 150 år siden Jacob Andersen Slogvik og Serina Tormodsdatter Madland slo seg ned i Napa i California. De var begge med på Restaurationens historiske reise til New York i 1825, giftet seg siden og fant etterhvert veien til USAs solfylte vestkyst. Ingen av sluppefolket reiste så langt vest som dem. 12. mai ble det avduket et minnestein til ære for disse rogalendingene. Keith og Peg Wheeler i California og Einar og Rotraud Slogvik i Tysvær hadde sammen fått fraktet over en bautastein fra garden Slogvik. Hans Storhaug deltok i seremonien sammen med kultursjef Ingvar Frøyland i Tysvær kommune og en rekke slektninger og venner på begge sider av Atlanterhavet. Oppdraget i Napa ble samkjørt med besøk på det norske generalkonsulatet i San Fransisco, og 17. mai ble feiret i the Norwegian Club sammen med representanter fra konsulatet og klubbmedlemmer. 5 Kultursjef Ingvar Frøyland overrekker generalkonsul Are-Jostein Norheim og representanter for Norwegian Club en bok om Tysvær. Foto: H.S. SAMARBEID MED HØGSKOLEN I STAVANGER. Utvandrersenteret har spilt en sentral rolle i etableringen, utviklingen og drifting av studiet Europeisk migrasjonshistorie på Høgskolen i Stavanger. Studiet er blitt vel mottatt av studentene, og i 2004 ble migrasjonshistorie gjort til et obligatorisk emne på historie års-studium. Studenter som tar historie som del av sin bachelor- grad må i tillegg skrive en fordypningsoppgave. Sett fra Utvandrersenteret er dette en svært gledelig utvikling. Senteret har i denne forbindelsen tatt inititiativ til fornyelse av den tidligere samarbeidsavtalen senteret hadde med høgskolen, Avd. for humanistiske fag. Avtalen regulerte forhold knyttet til områder som fagplanutvikling, undervisning, FoU - prosjekter, Internett og digitale læremidler og internasjonalisering. Høgskolens rolle i prosjektet Ungdom og Migrasjon og senterets deltakelse i Høgskolens utviklingen av en internasjonal Mastergrad i migrasjonshistorie, mastergrad i historiedidaktikk og deltakelsen i flere Comenius programmer, har skapt behov for en ny skriftlig avtale. Kort før årsskiftet ble forslaget til ny samarbeidsavtale mellom DNU og UiS diskutert på et møte med HiS ledelsen (rektor, prorektor, instituttleder og seniorkonsulent v/ Internasjonalt kontor). Avtalen vil danne grunnlaget for videre samtaler med UiS om nærmere formell tilknytning. Praksisplass for lærerskolestudenter Senteret fungerer også som praksisplass for studenter ved UiS, Avd. lærerutdanning, Studentene arbeidet med oppgaver knyttet til digitale kilder og amerikabrev. I 2004 har ti studenter laget undervisningsopplegg i migrasjonshistorie for barne og ungdomstrinnet. Undervisning Senteret har som tidligere år hatt undervisning for elever på alle klassetrinn, bl.a. Johannes Voksenopplæring, Hå ungdomsskole og internajonale studenter ved UiS.

Migrasjonsforum Forholdet mellom Utvandrersenteret og migrasjonsmiljøet på høgskolen forsterkes ytterligere gjennom samarbeidet knyttet til Migrasjonsforum, et forum for studenter, lærere og forskere med interesse for migrasjonshistorie. Migrasjonsforum ble etablert som et resultat av Migrasjonsprosjektet i Rogaland, og forumet holder regelmessige møter på Utvandrersenteret eller Høgskolen i Stavanger. I 2004 ble det holdt 7 møter. Ett av disse var en orientering om Stavanger2008 Europeisk kulturhovedstad og prosjektet Ungdom og Migrasjon. INTERNASJONALT SAMARBEID Den norske intitiativ gruppen under ledelse av Dan D. Daatland, UiS møtte deltakere fra Tyskland, Portugal og Slovenia ved Universitetet i Oldenburg for å legge rammene for en internasjonal master i migrasjonshistorie. Hans Storhaug deltok fra Utvandrersenteret. Foto: HS EU - programmer Utvandrersenteret deltar også i flere EU programmer som ledes av Dan D. Daatland, HiS, Humanistisk fakultet. Det viktigste programmet er det såkalte MiR nettverket: Migration and Intercultural Relations: Challenges for European Schools Today. Senteret har deltatt fra starten, og Per Inge Bøe deltok på et seminar i Girona i Spania, hvor han presenterte resultatene fra studentenes praksisarbied på senetert samt prosjektet Investing Yesterdays Migration Understanding Todays Migration. Hans Storhaug presenterte Stavanger2008 og prosjektet Ungdom og Migrasjon på et tilsvarende møte i Zagreb, Croatia og deltok også i drøftingen av den internasjonale mastergraden i migrasjonshistorie på et møte ved Universitetet i Oldenburg. I arbeidet med å etablere en internasjonal MA migration deltar også representanter fra universiteter i Portugal, Slovenia og Tyskland. AEMI - The Association of European Migration Institutions - er et nettverk av europeiske institusjoner som arbeider med temaet migrasjon altså inn- og utvandring - før og nå. Organisasjonen har 31 medlemmer (2004) i 20 europeiske land, og møtes årlig på ulike steder i Europa. Møtet i 2004 ble avholdt ved Emigrantinstitutet i Sverige (Swedish Emigrant Institute) i Växjö 28. september 2. oktober. AEMIs årsmøte 2004 ble avholdt i Sverige. Her er noen av medlemmene samlet utenfor Utvandrarnas Hus i Växjö, Sverige. Foto: HS Ledelsen ved Slovene Institute for Emigrant Studies og representanter for undervisningssektoren i Ljubljana ble informert om Youth and Migration av Hans Storhaug. Foto: HS Årsmøtet ble innledet av direktør for Emigtrantinstituttet, Per Nordahl, og kunne tilby deltakerne et variert program som besto av en blanding av fagseminar, ekskursjoner samt presentasjon og drøfting av nye prosjekter. Den sosiale profilen var høy, noe både ordfører og fylkesordføreren bidro til. Det ble holdt i alt 13 interessante foredrag der temaet var dagens innvandring til Europa, med spesiell vekt på svenske forhold. Hva vi kan den amerikanske innvandringshistorien fortelle oss, i vårt møte med dagens innvandring. Den svenske dagspressen Smålandsposten brakte et intervju med AEMIs Brian Lambkin. Hans Storhaug orienterte om Stavanger2008og prosjektet Ungdom og Migrasjon/ 6

Verdensuret, og hvilke muligheter det har til å bygge bro fra fortid til nåtid og mellom generasjoner. Det var stor interesse for prosjektet, og flere av AEMIs medlemmer ga uttrykk for at de ønsket å delta. På slutten av året ble også AEMI Journal 2004 publisert med Hans Storhaug som redaktør. Tidsskriftet er en samling av artikler fra AEMI - møtet i Lisboa i 2003, og bærer hovedtittel Migrants and Descendants: Ambivalent Legacies and New Border-Crossings in a Changing World. Tidsskriftet er på i alt 198 sider, og innledes med et kapittel av Hans Storhaug om tilbakevandringen fra Amerika til Nedstrand. Artikkelen tar opp tråden fra møtet i Stavanger i 2002, og bruker 1910 folketellingen som hovedkilde. I den vendes fokus på migrasjon og integrering i dagens Europa, Mexico, Canada og Israel: Migration Policies. Multiple Realities, Different Approaches; Migrations Identity and Social Representations, Migrant Descendants: Paths of Incorperation, Migrant Descendants: Identities and Cultural Practisies. EUROPEAN MIGRATION HERITAGE ROUTE Utvandrersenteret har spilt en sentral rolle i etableringen og utviklingen av den europeiske organisasjonen Association of European Migration Institutions AEMI. Som styremedlem og redaktør har Utvandrersenterets direktør Hans Storhaug bidratt til en ytterligere styrking av organisasjonen og forholdet til Europarådets Council for Cultural Cooperation (CDCC). I 2002 og 2003 ble det avholdt flere møter med Institute for European Cultural Itineraries i Luxembourg, som til slutt resulterte i utarbeidelsen av prosjektet European Migration Heritage Route Project. Ett av målene ved prosjektet var å etablere en europeisk kulturrute med tema migrasjon - European Itinerary of Migration Heritage. AEMIs søknad om økonomisk støtte for å gjennomføre planene ble ikke godkjent, men det må likevel betegnes som et gjennombrudd at planene for European Itinerary of Migration Heritage ble anerkjent 10. mai 2004. Hvordan dette vil påvirke AEMIs og Utvandrersenterets fremtidige arbeid er det for tidlig å si noe om, men det er hevet over tvil at dette vil være viktig og riktig for Utvandrersenteret å satse på i fremtiden. Hvordan det skal gjøres må bli et gjenstand for diskusjon neste år. UNGDOM OG MIGRASJON 27. mai 2004 ble Stavanger-regionen valgt til Europeisk kulturhovedstad i 2008. Da hadde den internasjonale juryen i Brussel sagt ja til søknaden med tittelen Open Port som bl. a. skal bidra til å fremme dialog, forståelse og toleranse mellom de europeiske kulturer og resten av verden. Utvandrersenterets prosjekt Ungdom og Migrasjon og Verdensuret var blant hovedprosjektene som ble fulgte søknaden. Siden mai har mye av arbeidet ved senteret gått med til å videreutvikle og promotere ideen overfor Utvandrersenterets kollega- institusjoner i Europa. Ved utgangen av året hadde institusjoner i alt åtte land meldt sin interesse i prosjektet. Prosjektet Ungdom og Migrasjon tar sikte på å gi unge mennesker grunnleggende kunnskap om fenomenet migrasjon slik at de lettere kan forstå de prosesser som ligger bak, og derigjennom se sammenhengen mellom utvandringen fra Europa på 1800- og 1900-tallet og dagens innvandring. Målet er at denne kunnskapen skal fremme dialog mellom ungdommer fra ulike europeiske kulturer og andre deler av verden (USA, Latin-Amerika, Afrika og Asia) og dermed bidra til økt forståelse, åpenhet og toleranse mellom dem og oss i Europa. Målgruppen for prosjektet er elever i videregående skole. De skal delta i et undervisningsopplegg om migrasjon og delta i et såkalt rollebytte, der ungdom med ulik etnisk bakgrunn bytter familie for to uker. Ungdom med innvandrerbakgrunn skal bo hos en norsk familie, og en norsk (les: innfødt) elev bor hos en innvandrerfamilie. I løpet av disse to ukene skal ungdommene integreres i vertsfamilien på en slik måte at de får et personlig innblikk i hvordan andre mennesker lever til daglig. Samtidig skal de ta opp spørsmål som er relatert til tre universelle temaer i alle menneskers liv: kjærlighet, religion og død. Resultatene dokumenteres til slutt gjennom en fysisk og virtuell utstilling. Prosjektet inneholder også planer om byggingen av et Verdensur for å vise at byen har et innovativt miljø og er opptatt av det som skjer i verden omkring. Uret skal representere det ypperste innen dagens teknologi og være utstyrt med et satelittstyrt urverk som holder oss løpende oppdatert om verdens befolkning i dag koblet sammen med viktige begivenheter som har forandret verdenssamfunnet og Stavanger. Tema er igjen alle former for migrasjon.sam arbeidspartnerne i dette prosjektet er utvalgte medlemmer av to europeiske nettverk AEMI og MiR: Migration and Intercultural Relations. 7

CAMP TOLERANCE Utvandrersenteret har i lang tid samarbeidet med Tysvær kommune om utvikling av en utvandrerleirskole på Sandbekken, uten at det har gitt de ønskede resultater. I forbindelse med Stavangerregionens status som kulturhovedstad i 2008, ble tanken om leirskole tatt opp igjen, men nå med en ny dimensjon dagens innvandring. Målet må være å gi barn og ungdom fra ulik etnisk bakgrunn større innsikt i temaet migrasjon før og nå - for på den måten skape økt åpenhet og toleranse. Det er foreslått å kalle leirskolen Camp Tolerance, og gjøre den til en del av Ungdom og Migrasjon prosjektet. Ideene ble presentert for kommunen 9. september og ble positivt mottatt av kultursjefen og politiker Ola S. Apeland (Sp) som mente den kunne bli en sak som Tysvær og andre kommuner i fellesskap kunne knytte seg til i forbindelse med Stavanger2008. Utvandrersenteret og Tysvær kommune gikk også sammen om å søke Rogaland fylkeskommune om kr. 100.000 til gjennomføring av et forprosjekt for å vurdere innhold, ressurser og lokalisering av Camp Tolerance. Søknaden var et innspill til fylkeskommunens Regionalt utviklingsprogram 2005- regionale levekårskvalitet. Resultatet av søknaden forelå ikke ved årets utgang. REGISTRERING AV BOKSAMLINGEN Ingunn Elise Ness har gjort et verdifullt arbeid ved å registrere Utvandersenterets store boksamling. Her viser hun frem en del av emigrantlitteratturen for barn Ingunn Elise Ness har arbeidet som prosjektmedarbeider på Utvandrersenteret fra mars måned og ut året. I denne perioden har hun hatt ansvaret for å dataregistrere senterets omfattende boksamling. Det er et arbeid senteret har sett fram til i mange år. Bøkene er registrert i henhold til Deweysystem, og til neste år (2005) skal det være mulig å søke i boksamlingen på nettet. Boksamlingen består av i hovedsak av emigrantlitteratur fra USA som tilfalt Utvandrersenteret etter fusjoneringen med Cleng Peerson Memorial Institute i 1986, men den inneholder også en av landets største bygdebok samlinger. I tillegg kommer flere årganger av Sons of Norways magasin Viking og Nordmannsforbundets Norsemen. De siste årene er samlingen også blitt noe styrket av nyere migrasjons litteratur som er relevant for undervisningen i europeisk migrasjonshistorie på Universitetet i Stavanger. SPONSORER Sponsormidler og prosjektstøtte spiller en stor rolle i Utvandrersenterets virksomhet. De faste bevilgningene over de offentlige budsjetter er for små til dekke dagens aktivitetsnivå. Vi er derfor glade for at støtten fra Esso Norge gjorde det mulig å starte arbeidet med utstillingen Arven fra Amerika. Selskapet var en viktig støttespiller i forbindelse med 175 års markeringen for norsk utvandring i 2000, og gjorde det mulig å lage senterets permanente utstilling People on the Move.Vi er også tilfredse med at det nederlandske flyselskapet KLM ser vårt arbeid som en naturlig og viktig del av den såkalte kulturturismen, og derfor støtter oss med flybilletter. Senteret har vært aktiv på det etnisk norsk amerikanske markedet helt siden midten på 1980-tallet, og er fortsatt en viktig turistattraksjon i Rogaland. Amerikanske turister er alltid blant de største, de mest trofaste, og lukrative turistgruppene som kommer til Norge. Det må derfor være et viktig mål at flest mulig av dem kommer til Stavanger. Og det er det samarbeidet med KLM dreier seg om: kanalisere mest mulig trafikk fra USA til Stavanger via Amsterdam. Under slagordet Støtt Utvandrersenteret og bli sett, har vi også henvendt oss direkte til utvalgte rogalandsbedrifter med en henstilling om å tegne annonse på senterets nettsider, og på den måten støtte arbeidet for å fremme kultur, forskning og turisme i regionen. Det er svært gledelig at Byrkjedalstunet AS ble den første bedriften som tegnet en slik avtale. I 1997, 1998 og 2000 var Byrkjedalstunet den best besøkte turistattraksjon i Rogaland. I 1999 ble det også Kåret til Årets spisested langs veien. PERSONALET Personalressursene ved senteret i 2004 utgjorde i alt 2,6 stillinger fordelt på Ingunn Elise Ness (60%), Per Inge Bøe (100 %) og Hans Storhaug (100%). Ingunn Elise Ness har vært engasjement som prosjektarbeider. Hun har vært lønnet gjennom AETAT, Stavanger og har således ikke belastet senterets lønnsbudsjett. Ingunn Elise har vært en verdifull ressurs for senteret, og hun vil fortsette sitt engasjement i 2005. 8

UTVANDRERSENTERETS VENNER Utvandrersenterets Venner startet opp sine aktiviteter på våren 2004 og har i løpet av året vervet rundt femti medlemmer. Foreningen har høyt aktivitetsnivå, og deltok eller arrangerte selv en rekke aktiviteter. Julebåten kommer Arrangementet Julebåten kommer er Venneforeningens viktigste aktivitet. I år var det kåserier på Victoria Hotell og servering av julegrøt, kaffe og kaker om bord på Gamle Salten. Per Kristian Sebak fortalte fra boken sin om SS Norge og forliset ved Rockall i 1904, og Helene Bjørntvedt, Venneforeningens leder, malte stemningsbilder fra de gamle amerikabåtene da de kom til Norge rundt juletider. Slektsgranskerdagen 2004 Utvandrersenteret og Utvandrersenterets Venner deltok med egen stand på årets Slektsgranskerdag i Sandnes kulturhus lørdag 23. oktober. Per Inge Bøe og medlemmer av venneforeningen informerte om senterets tilbud til flere hundre deltakere, og vervet flere nye medlemmer. Slektsgranskerdagen arrangeres av DIS-Rogaland, og et blitt et populært tiltak for alle med interesse for slektsgransking og slektsprogrammer på data. Einar Sanstøl fra Utvandrersenterets venner på stand under Tall Ship s Race i august 2004. Foto: PIB Nyhetsbrev og Kalender Venneforeningen ga også ut nyhetsbladet Nytt fra Strandkaien og en kalender med amerikabåt motiver. Tall Ship s Race Utvandrersenterets Venner og Rogaland Historie og Ættesogelag stilte med felles stand under Tall Ship s Race 7 10 august. Standen ble pyntet med deler av Utvandrersenterets utstilling og det ble solgt bøker og vervet flere medlemmer under disse dagene. Venneforeningen opplevde en meget bra respons fra publikum på standen. 9

Det norske utvandrersenteret mottar driftstilskudd fra Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Tysvær kommune Sponsorer