Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5 Fjernvarme Mysen sentrum 1. november 2007
Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet... 3 3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET... 4 3.1 Varmesentralen... 4 3.2. Fjernvarmenettet... 6 4 SAMFUNNSØKONOMI... 8 4.1 Beregningsmetode... 8 4.2 Investeringskostnader... 9 4.3 Øvrige forutsetninger... 9 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst... 9 5. VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN... 10 5.1 Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven... 10 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning... 10 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven... 10 5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven... 11 5.5 Ulempe i anleggsperioden... 11 5.6 Transport og avfall... 11 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven... 11 5.8 Brann og eksplosjonsvern... 11 6. TILKNYTNINGSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 66A... 12 Vedlegg 2
1. Innledning Siden 1998 har det vært vurdert ulike løsninger for biobrenselfyrt fjernvarme på Mysen. Mysen Kornsilo og Mølle har vært pådriver i prosjektet og har dannet selskapet Mysen Bioenergi AS. Kornavrens fra mølledriften vil bli den sentrale brenselskilden. Fjernvarmeanlegget som man nå ønsker å realisere, innebærer en varmeleveranse både til mølla, kommunen og øvrig bygningsmasse i Mysen sentrum. er invitert inn som majoritetseier i Mysen Bioenergi AS. Det er gjennomført en ny kartlegging og man har nå kartlagt et større fjernvarmepotensiale enn tidligere. søker derfor nå om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Utbygger vil også søke kommunen om tilknytningsplikt i medhold av Plan- og bygningsloven 66a. Ved definisjon av konsesjonsområdet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Det er sett på nåværende bebyggelse og kommunens planer for framtidige byggeområder. Fjernvarmepotensialet i det aktuelle konsesjonsområdet er ca 9 GWh fordelt på 40 bygg. Innenfor området er det i tillegg registrert 25 større bygg med elektrisk oppvarming. Det arbeides for en løsning der fjernvarmen leveres fra et fyringsanlegg for biobrensel. Kornavrens fra Mysen Kornsilo og Mølle vil dekke grunnlasten i varmesentralen. I tillegg vil det bli benyttet kornavrens fra andre møller i nærområdet samt innkjøpt skogsflis. Varmesentralen vil bli plassert på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. I forbindelse med en oppgradering av Storgata høsten 2007 har kommunen forskuttert nedlegging av fjernvarmerør på denne strekningen. har bistått under arbeidet med konsesjonssøknaden. 2. Generelle opplysninger 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet Søkeren er: Postboks 17 1701 Sarpsborg Org. nr. NO 879904412 MVA Kontaktperson: Ernst Petter Axelsen, e-post: epa@ostfoldenergi.no, telefon: 69 11 25 00 Avfallforbrenningsanlegg Rakkestad. Foto Østfold Energi 3
eies av Østfold fylkeskommune og 13 av fylkets 18 kommuner, deriblant Eidsberg kommune. Selskapet har egne vannkraftverk i Indre Sogn og Østfold, er medeier i vindkraftparken Mehuken i Sogn og Fjordane og eier to energigjenvinningsanlegg i Østfold. Nye boligområder nær Mysen sentrum er under planlegging, bla. Kammerudåsen øst for sentrum. Selskapet har høye ambisjoner og store forventninger til videre utvikling innenfor varme, vindkraft, naturgass og vannkraft. Eidsberg kommune ligger sentralt i Indre Østfold, og har et innbyggertall på litt i overkant av 10 000. Mysen er kommunens sentrum med ca 6 000 innbyggere, og her er det et bredt handelstilbud. Mysen sentrum. Foto Eidsberg kommune 3. Beskrivelse av anlegget 3.1 Varmesentralen Det er ønskelig å etablere en varmesentral basert på kornavrens og flis med kjel på 3,0 MW. Til å dekke varmesentralens behov for topp- og reservelast vil det bli installert oljekjel(er) på 3,0 MW. I tillegg vil to eksisterende oljekjeler hver på 2,7 MW være med å dekke behovet for topp- og reservelast. Varmesentralen vil plasseres i et nytt bygg på ca 150 m 2 i nordøstre hjørne på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. Brensellageret utformes som en nedgravd sjakt med takoverbygg og kjøreporter for tipping av brensel. Effektivt volum blir ca 400 m 3, og dette tilsvarer drøye 3 døgns drift med full last. Følgende data gjelder for varmesentralen: Parameter varmesentral Spesifikasjon Netto varmebehov 8,9 GWh Brutto varmebehov 9,6 GWh Innfyrt energi 10,9 GWh Innfyrt kornavrens/flis 9,8 GWh Innfyrt olje (topplast, reserve) 1,1 GWh Maksimalt effektbehov (samtidighetsfaktor 0,75) 5,0 MW Effekt biokjel 3,0 MW Effekt topplast, reserve olje (ny) 3,0 MW Effekt topplast, reserve olje (eksist. 2x2,7 MW) 5,4 MW Brensellager(3,3 kwh/kg)) 400 m 3 Investering varmesentral 12,3 mill. kr. Tabell 1 Data for varmesentralen Det er beregnet brenselslager for minimum 3 døgns drift med full effekt. I tillegg er det planlagt et lager for kornavrens på ca. 600 m 3 for å dekke sesongsvingningen i tilgang på kornavrens. Dette lageret vil også ligge inne på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. 4
20 m 7 m 8 m 8 m 9 m Figur 1 Skisse av varmesentral for kornavrens/flis 5
3.2. Fjernvarmenettet Det er tatt utgangspunkt i en varmesentral beliggende ved Mysen Kornsilo og Mølle (se kart i figur 2). Fra varmesentral ved Mølla er det tegnet skjematisk inn et aktuelt fjernvarmenett til potensielle varmekunder. I Tabell 2 er nøkkeltall for fjernvarmenettet listet opp. Figur 2 Skisse over fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett. Parameter fjernvarmenett Lengde fjernvarmenett Lengde stikkledninger Temperaturnivå Investering fjernvarmenett og kundesentraler Spesifikasjon Ca. 2 700 m Ca. 1 700 m 95/65 C ( T = 30 C) 18,8 mill. kr. Tabell 2 Data for fjernvarmenettet Ved dimensjonering av hovedstrekkene i nettet er det tatt høyde for en senere utvidelse med tilkobling av nye kunder. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt langs eksisterende gater og veier. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. 6
Byggopplysninger Oppvarmingsbehov Nr Navn Gatenavn Hus- Oppv. Energi Effekt nr. areal m2 MWh MW 1a Eidsberg u.skole Hegginveien 19 8 273 1b Kommunehus Heggin Ordf. Voldens vei 1 1c Heggin barnehage Ordf. Voldens vei 4 3 Tannlegekontor mfl Ordf. Voldens vei 6-10 1 300 9 Aldersboliger Kløverveien 1-9 10 Leiligheter Kapellvien 7 550 11 Leiligheter Storgaten 23 600 13 Leiligheter Storgaten 13 900 15 Familiesenter Kløverveien 2 16 Festiviteten Storgaten 28 17a Bibliotek Torggaten 19 17b Mysen gamle skole 18 Eidsberghallen Smedgaten 19 19 Høgli Høgliveien 30 1 000 20 Gammel brannstasjon Torggaten 20 1 500 21 Bergerkrysset Smedgaten 1-4 1 300 26 Det lille vertshus m.fl. Folkenborgveien 4 500 27 Byggern Mysen Vandugbakken 5 1 200 28 Strengen og sønn Vandugbakken 16 1 000 29 Rørleggern Rune Nic. Jernbanegaten 1 1 000 30 Møbelringen Storgaten 22 600 32 Brio Anthon H Mysens. 12 800 35 Nordea Anthon H Mysens. 16 1 800 37 Eidsberg Sparebank Storgaten 2-4 2 800 38 Korsetten m.fl. Jernbanegaten 9 1 100 39 Kleskompaniet Storgaten 1a 42 Bolig Anthon H Mysens. 9 200 43 Mysen Bingosenter Anthon H Mysens. 7 450 44 Urkjeden David Blidsgt. 12 300 45 Slakteren David Blidsgt. 4 1 200 46 Carl h Andersen Anthon H Mysens. 4 400 48 Vic David Blidsgt. 16 2 500 49 (Coop Mega) David Blidsgt. 19 1 700 50 Eurinics David Blidsgt. 20 52 Møbelringen Folkenborgveien 1 1 500 56 Mysen skole Abc veien 5 000 57 Felleskjøpet Sponesveien 1 58 Mysen Kornsilo og M Folkenborgveien 8 59 A Wiig Handelsgartneri Vandugveien 5 60 Mysen vg. skole Gymnasveien 1 11 480 Sum 50 953 8 853 6,82 Tabell 3 Energi- og effektbehov for aktuelle fjernvarmekunder 7
Det omsøkte konsesjonsområdet framgår av kartet i figur 3. Ved definisjon av konsesjonsområdets ytergrenser er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Konsesjonsgrensen følger fra nordvest Hermann Thoresens gate, Bakkeliveien, Idrettsveien, Høgliveien, Rugdeveien, Opsahlåsveien, Symraveien, Opsahlåsveien og Smedgaten fram til Trømborgveien. Den videre begrensningen er Trømborgveien, Småbruveien, Ordfører Voldens vei, Mysenelva, Birkelundveien, Hegginveien, Heggliveien og Jernbanegaten. Konsesjonsgrensen følger så Mysenelva, Folkenborgveien, Fabrikkveien, Sponesveien og Blomsterveien. Figur 3 Det omsøkte konsesjonsområdet for fjernvarme i Mysen sentrum 4 Samfunnsøkonomi 4.1 Beregningsmetode I NVE notat KTE nr 43/05 er det angitt metode for beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved utbygging av fjernvarme. Vi har basert våre beregninger på prinsippene i notatet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten (netto nytteverdi) er i notatet definert som nåverdien av kostnadene i egne individuelle kjelanlegg (brutto nytteverdi) minus nåverdien av kostnadene i fjernvarmeanlegget. Vi har benyttet NVE s regneark for beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten. 8
4.2 Investeringskostnader Investeringskostnadene gjelder komplett varmesentral og ledningsnett inkl. prosjektering, rørkostnader, montasje og anleggskostnader. Kostnadene er inkl. kundesentraler som forutsettes bekostet av fjernvarmeleverandøren. Investeringskostnadene er eks. mva. Kostnad Beskrivelse mill x NOK Varmesentral 12,3 Abonnentsentraler 3,2 Fjernvarmenett 15,6 Prosjektering og uforutsett 4,7 SUM 35,8 Tabell 4 Investeringskostnader Utbyggingen planlegges å starte primo 2008 med sluttføring i 2011. I regnearket er investeringskostnadene fordelt i de påfølgende år. I regnearket er også energikostnader, drift og vedlikehold og salgsinntekter fordelt over den økonomiske levetiden. 4.3 Øvrige forutsetninger Realrente : 8% Gj.snittlig økonomisk levetid for alle anleggsdeler: 25 år Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (fjernvarme): 2% av investeringskostnad Grensesnitt mellom ubygger og private installasjoner er mellom abonnentsentral og kundens interne varmeanlegg. Kostnader for abonnentsentral inngår i total investeringssum. 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst Prosjektdataene er behandlet i den samfunnsøkonomiske beregningsmodellen som er utarbeidet av NVE. Den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten ved bruk av fjernvarme framgår av etterfølgende tabell. Utskrift av beregningene er vedlagt. Område Samfunnsøkonomisk gevinst 1000 x NOK Fjernvarme Mysen sentrum 6 911 Tabell 5 Samfunnsøkonomisk gevinst ved bruk av fjernvarme i Mysen sentrum. Med de gitte forutsetningene er da den samfunnsøkonomiske gevinsten ved anlegget 6,9 mill. kr. sett over anleggets levetid. 9
5. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven Varmesentralen vil forbrenne kornavrens, flis og olje. Kornavrens og flis er fornybar bioenergi og vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser på om lag 3 500 tonn CO 2 pr. år. I tillegg blir det samlede utslippet av svovel og nitrøse gasser redusert. Skorsteinshøyden blir ca 20 m over bakkenivå. Topplast fra oljefyring er beregnet til 10 % av årlig varmebehov (1,0 GWh). Sett opp mot erstattet olje i øvrige eksisterende mindre kjelanlegg i sentrum, vil totalutslippet fra oljefyrte anlegg bli redusert. Anlegget vil rette seg etter krav til utslipp som settes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Normalt benyttes de anbefalte kravene fra SFT som utgangspunkt. Tabellen nedenfor er hentet fra SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Regnet ved 11 volum -% O 2. for rent biobrensel SFT anbefalte krav 0,5 4,0 MW SFT anbefalte krav 4-15 MW Støv 150 mg/nm 3 100 mg/nm 3 NO x nitrogen - mg/nm 3 350 mg/nm 3 CO kulloksid 250 mg/nm 3 250 mg/nm 3 Tabell 6 SFTs anbefalte utslippskrav 95:13 Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. Det kan nevnes at normalt bidrag av støv, CO og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i tettbebyggelse som regel er langt større enn det som vil måtte komme fra et biobrenselanlegg av den størrelse som her er aktuelt. Det er også forskjell på støv fra oljekjeler som er tjæreaktig og med oljeinnhold, mens støv fra flisfyring er tørr aske. 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning Varmesentralen vil ligge i et område med annen næringsvirksomhet. Bygging av fjernvarmeanlegget vil i svært liten grad virke negativt inn på nærmiljøet. 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Fjernvarmenettet legges i gater og fortau og langs veier. Vi er ikke kjent med at anlegget kommer i konflikt med kulturminner i det aktuelle området. I tilfelle kulturminner skulle bli avdekket, vil arbeidet bli midlertidig stanset og kulturminnemyndighetene vil bli varslet i henhold til kulturminnelovens 8. Det er imidlertid gravd i gatene tidligere. Fjernvarmenettet berører ikke vernede områder. 10
5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven I korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. 5.5 Ulempe i anleggsperioden Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Ved å grave i veier/gater, reduseres fremkommeligheten for trafikken, både for kjørende og gående i en periode. Nettet legges i hovedsak i næringsområder. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. 5.6 Transport og avfall Ved full effekt på biokjelen (3,0 MW) og med 40 m 3 leveranse av biobrensel pr. lastebil blir det én transport ca 20 ganger pr. uke. Da anlegget i hovedsak vil bli fyrt med kornavrens, og hoveddelen av dette hentes internt via transportbånd, vil transporten av brensel bli vesentlig mindre enn de 20 biltransportene pr. uke. I tillegg vil det i høylastperioder bli om lag en oljetransport pr uke. Imidlertid vil man fjerne transporten av olje til kundene i fjernvarmenettet. Samlet sett blir det redusert transport for Mysen sentrum. Asken fra anlegget leveres til godkjent deponi. Det vil kun fyres rene fraksjoner og eventuell bruk av asken til gjødselsformål vil diskuteres med lokale miljøvernmyndigheter. Det vil bli utarbeidet instruks for forsvarlig behandling av byggeavfall. 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven Utbygger vil søke å oppnå frivillige avtaler med grunneiere om legging av rør. Gatene er kommunal grunn og avtale inngås. Når det er hensiktsmessig å legge rørene langs fortauene, og dette er privat grunn, søkes frivillige avtaler. Dersom dette ikke oppnås, kan rørene legges i gatelegemet etter avtale med grunneier (kommunen). I de få, og korte strekningene rørene må legges over grøntareal, vil frivillig avtale søkes inngått. 5.8 Brann og eksplosjonsvern Kjelanlegget vil bygges og drives i henhold til gjeldene lovverk og regler for brann og eksplosjonsvern. 11
6. Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a Det er ønskelig at kommunen vedtar tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66a, innenfor konsesjonsområdet. Saken er tatt opp med kommunen. Det vil på vanlig måte bli søkt om byggetillatelse i hht. Plan- og bygningsloven. VEDLEGG 1 NVE sitt regneark for beregning av samfunnsøkonomisk gevinst 12
EKS. 2: ETABLERT BEBYGGELSE (Næringsbygg) Alt. A: FJERNVARMESELSKAPET AS (Fjernvarme Mysen sentrum) Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefyr) Energibærer (1): Olje (topplast) Virkningsgrad 90 % Energibærer (2): Bioenergi Driftsutgifter 6,3 øre/kwh Rente 8,0 % Rente 8,0 % Kostnad egne anlegg 49,5 øre/kwh Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter Drifts- Forbuk i Utgifter Brutto Oljepris Invest Drifts Utgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) utgifter egne v.sentr Alt A forbruk v.sentral utgifter Alt. B År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] Nåverdi 12 330 18 544 1 789 22 009 5 516-1 153 59 035 65 945 2008 2 1 1 271 300 5 000 8 000 0 0 100 1 13 101 2 271 1 0 2 2009 1 801 1 2 000 271 300 5 000 8 000 0 600 100-183 13 517 2 001 271 990 126 1 659 2010 4 501 1 5 000 271 300 4 300 4 000 0 1 500 300-456 9 644 5 001 265 2 475 315 4 116 2011 6 301 1 7 000 271 300 1 500 0 2 100 600-639 3 561 7 001 265 3 465 441 5 762 2012 7 650 500 8 000 265 300 133 2 400 716-320 2 928 8 500 265 4 208 536 6 996 2013 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2014 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2015 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2016 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2017 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2018 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2019 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2020 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2021 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2022 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2023 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2024 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2025 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2026 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 2027 9 810 1 100 9 800 265 300 292 2 940 716 9 3 957 10 900 265 5 396 687 8 971 Samfunnsøkonomisk gevinst ved alternativ A 6 911 Nødvendige reinvesteringer er avhengig av restlevetiden til lokale varmeanlegg