Søknad om fjernvarmekonsesjon for Regnbuen/Berghagan (Langhus) Ski kommune i henhold til energiloven 5-1

Transkript

1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Regnbuen/Berghagan (Langhus) Ski kommune i henhold til energiloven 5-1 Illustrasjonen som viser plassering av varmesentralen på området til COOP Norge, Langhus, Ski kommune 11-april (12)

2 INNHOLD 1. Sammendrag 3 2. Generelt om søkeren 3 3. Fjernvarmeutbygging 4 4. Bygging av fjernvarmenett og varmesentral 6 5. Samfunnsøkonom Andre tillatelser / konsesjoner 11 VEDLEGG 3.1 Kart over konsesjonsområdet med hoved trasé for fjernvarmenett 4.1 Layout forslag varmesentral 5.1 Samfunnsøkonomisk beregning for fjernvarmeutbygging 2 (12)

3 1. Sammendrag Norsk Bioenergi AS søker om konsesjon for fjernvarmeutbygging på Regnbuen/Berghagan næringsområder på Langhus i Ski kommune i henhold til energiloven 5.1. Fjernvarmeutbygging består av et delvis nytt fjernvarmenett og en ny varmesentral basert på rent biobrensel. Det skal benyttes bioolje som spiss/reserveeffekt. Varmesentralen er planlagt plassert på området til Coop Norge (Regnbuveien 5). Norsk Bioenergi har i dag et mindre fjernvarmesystem i området basert på spillvarme fra Lantmännen Unibake på Langhus og i tillegg inngått avtale med Coop Norge Faghandel AS på Langhus om varmelevering basert på biobrensel. Fjernvarmeområdets utstrekning fremgår av vedlegg 3.1. Det ligger på østsiden av E6 og i stort sett vest om fylkesveien 32/Assurdiagonalen og Møllerenga i sør. Området kan nærmere oppsummeres å være avgrenset av E6, Assurdiagonalen, Vevelstadveien, sykkelveien øst om Haugjordet ungdomsskole og Møllerenga i sør. Konsesjonsområdet omfatter hovedsakelig næringsbygg og lagerlokaler, samt kommunale bygg. Eksisterende varmesentral «Lantmännen Unibake» har følgende installasjoner: Varmepumper 2x 350 kw (eksisterende) Ny varmesentral (COOP Norge) er planlagt med følgende nye installasjoner: Fliskjel kw ny Fliskjel kw ny Biooljekjel 2500 kw ny 2. Generelt om søkeren Norsk Bioenergi AS leverer årlig ca. 80 GWh varme. Til dette brukes i hovedsak biobrenselkjeler men der Norsk Bioenergi også har et par anlegg med varmepumper. Norsk Bioenergi AS eies til 89% av Rune Isachsen Holding AS og 11% av Entrenor AS. Norsk Bioenergi AS, Org.nr Kontaktperson i Norsk Bioenergi AS er: Daglig leder Jan Topstad adresse: jan@norbioen.no Telefon: (12)

4 3. Fjernvarmeutbygging 3.1 Regnbuen/Berghagan Næringsområder Regnbuen/Berghagan Næringsområder ligger på Langhus i Ski kommune og er strategisk plassert i nærhet av E6 med kort avstand til Oslo. Det er også klare tegn på at området utvides, etterhvert med nye næringsbygg. Som en oppfølging av dette søker Norsk Bioenergi AS fjernvarmekonsesjon for det aktuelle området inklusive nærliggende områder. 3.2 Bakgrunn for å velge biobrenselbasert fjernvarme I nærområdet finnes det tilgjengelige biobrenselressurser. En stor del av denne ressursen brukes ikke i dag. Et biobrenselanlegg medfør at en ressurs som i dag er lite brukt får en god utnyttelse. Biobrenselet i form av skogsflis kommer til å flises på annet sted og transporteres som ferdig flis direkte ned i en silo uten omlastning. Dette for å få en effektiv transport med minimalt spill av flis til omgivelsen. Drivkraften for å få bygget fjernvarme er bl.a. følgende: å utvikle området med moderne, energibesparende og miljøvennlige tekniske løsninger redusert bruk av fyringsolje til oppvarming og dermed utslipp av fossilt CO2 å erstatte strømforbruk til oppvarming med andre fornybare energibærere økt energifleksibilitet bruk av lokalt produsert energi stabile og konkurransedyktige varmepriser for kundene stabil og driftssikker energileveranse 3.3 Effekt og energibehov, kundegrunnlag Kartlegging av effekt- og energiforbruk er basert på beregnet forbruk for dels eksisterende og dels nye, energieffektive bygg, i området. Beskrivelse Effekt Varmeleveranse Eksisterende varmeleveranse 1100 kw 1600 MWh/år COOP (kontrakt med kunden) 1400 kw 2100 MWh/år Eksisterende bygg i området 5200 kw 6900 MWh/år Nye bygg i området 1000 kw 1400 MWh/år Usikre bygg som ikke forventes kw MWh/år tilknyttet (80% tilknytning) Sum 7200 kw MWh/år Sammenlagret effekt 5500 kw MWh/år Tabell 1 Energi og effektbehov for varme for bygg innenfor omsøkt konsesjonsområde I tabellen over fremgår data for maksimalt effekt og energibehov for varme hos aktuelle bygg. Varmetap i fjernvarmenettet er beregnet til (60 kw) ca. 800 MWh/år eller 8 % av solgt varmemengde. Tapet er såpass lavt pga. av korte avstander og høy varmetetthet. Tallene i tabellen er litt usikre ettersom en del er nye bygg som foreløpig bare finnes som grove 4 (12)

5 estimat. 3.4 Tilknytningsplikt For å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig energiforsyning kan det være aktuelt å be Ski kommune om å vedta tilknytningsplikt for fjernvarmeområdet. 3.5 Fjernvarmepriser og leveringsvilkår Fjernvarme selges til markedspris og der fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. 3.6 Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biobrenselenheter har en høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av en biooljekjel er så stor at den sammen resterende fliskjeler kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og høyt forbruk og bortfall av største enhet (N-1). For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg har fjernvarmeleverandøren en del reservedeler for og raskt kunne rette eventuelle feil. 3.7 Konsekvenser for kundene ved fjernvarme I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med to varmeveksler for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. Figur 1, Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming. Dersom man knytter seg til et fjernvarmenett vil man oppleve følgende fordeler: 5 (12)

6 Slipper å investere i et eget fyringsanlegg Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Lavere vedlikeholdskostnader Stabil energileveranse ivaretatt av en profesjonell driftsorganisasjon Konkurransedyktig pris Mindre lokal luftforurensing Reduserte utslipp av klimagassen CO2. Ulempene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i veier, veikanter, fortauer og på eiendommen må utføres der fjernvarmerørene legges. Dersom man ikke velger å beholde og vedlikeholde eksisterende kjelanlegg, vil det være kostbart å reetablere disse 3.8 Område som inngår i konsesjonssøknad Norsk Bioenergi søker fjernvarmekonsesjon for et fjernvarmeanlegg i området som fremgår av vedlegg 3.1 Kart over fjernvarmeanlegg i konsesjonssøknad Fjernvarmeområdets utstrekning fremgår av vedlegg 3.1 og kan grovt oppsummeres å være å være avgrenset av E6, Assurdiagonalen, Vevelstadveien, sykkelveien øst om Haugjordet ungdomsskole og Møllerenga i sør. Konsesjonsområdet omfatter hovedsakelig næringsbygg og lagerlokaler, samt kommunale bygg. Hovedledningene vil bli dimensjonert i forhold til fremtidig beregnet forbruk, slik at man har kapasitet til å forsyne nye bygg i området. 3.9 Andre fjernvarmeanlegg Bio Energy AS installerte i 2012 ett mobilt varmeanlegg fjernanlegg basert på pellets, vester om Fylkesvei 32 som forsyner Fugleåsen Næringspark. Området har en utstrekning som grenser opp til det omsøkte området mot øst. Vevelstadveien er en avgrensing mellom områdene. 4. Bygging av fjernvarmenett og varmesentral 4.1 Oppbygging av varmesentral Investeringer knyttet til biobrenselanlegg er relativt høy, mens energikostnaden er forholdsvis lav. For biooljekjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biobrenselanlegg som grunnlast slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av varmebehovet. Biooljekjelen installeres som toppeffekt og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes biooljekjelen som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på biooljekjelen er så stor at den skal kunne dekke effektbehovet ved bortfall av største biobrenselenhet, selv på de kaldeste dagene. Særlig beliggenheten / nærhet til kunden er en viktig faktor. Varmesentralen er plassert så nære de 6 (12)

7 største kundene som mulig for å redusere investering og varmetap i fjernvarmenettet. Jo lengre anlegget ligger unna, desto mer kostnadskrevende vil fremføring av rørledninger til kundene være. Kjelenhet Grunneffekt Spiss/reserve Totalt Varmepumper eksisterende kw 700 kw Biobrenselkjel-1, ny 2400 kw 2400 kw Biobrenselkjel-2, ny 2400 kw 2400 kw Biooljekjel, ny 2400 kw 2400 kw Sum kjeler Sola varmesentral 5500 kw 2400 kw 7900 kw Største enhet kw 2400 kw Sum uten største enhet 3100 kw 2400 kw 5500 kw Tabell 2, Produksjonsenheter varme i varmesentralen Figuren under viser hvordan fordelingen mellom biobrensel og bioolje fordeler seg over året. Normalt vil det årlige forbruket av bioolje vil være mindre enn 5 % prosent av den totale varmemengden da varmepumpe/biobrenselkjelkapasiteten er høy i forhold til makseffektbehovet. Figur 2, Varighetsdiagram for Regnbuen/Berghagan fjernvarmesystem, ferdig utbygget Total investering for varmesentralen er estimert til 20 millioner kroner. Plasseringen av varmesentralen er avklart med Coop Norge og ligger på et område som i dag er brukt som oppstillingsplass for trailer. Plassen har en naturlig skråning mot Snipetjernveien som er optimal for utforming av flissilo og høyde på skorstein. 7 (12)

8 Figur 3, Plassering av flis varmesentral (rødt rektangel) ved Coop Norge. 4.2 Byggebeskrivelse og byggenes påvirkning av landskapsbildet Norsk Bioenergi har utarbeidet et planforslag med tanke på en utvidelse av varmesentralen. Om anlegget bygges med 1en eller to fliskjeler fra starten er usikkert og avhengig av kundetilknytningen. Dette vil bli avklart i en egen prosess når anleggets kapasitet nærmer seg grensen. Bygningsmassen vil bestå av følgende enheter: Kjelhall med teknisk rom med en grunnflate på tilsammen 200 m 2. Tippsilo med biobrensellager som har en grunnflate på 80 m 2. Skorsteinenerne med høyde på cirka 14 meter. Figur 4 Fasadekonsept for COOP Norge varmesentral 8 (12)

9 Illustrasjoner viser at byggets volum passer inn med tilsvarende lager bygg i området som det finnes rikelig av på området. Av snittet framgår det at varmesentralen først og fremst vil ha en dominerende virkning sett fra nord (se vedlegg). Byggets høyde på cirka 7 m er lavere enn andre bygg i området og ikke spesielt høyt. Byggets plassering og orientering på tomta er i vesentlig grad bestemt av nødvendig kjøremønster for leveranse av flis. Byggets dimensjonering henger sammen med produksjonskapasitet av anlegget (antall og effekt av forbrenningsenheter), som igjen er valgt på grunnlag av estimert behov for fjernvarme. Material- og fargebruk planlegges for å bidra til at byggets industrielle karakter dempes. Fasadematerialet vil ha en farge som gjør at bygget glir inn i omgivelsene. Fasade til varmesentralen utføres med stålplater og har innslag av tre og/eller glass. Taket skal ha matte og mørke flater. Skorsteinen skal ha en sylindrisk form med en ikke reflekterende farge. 4.4 Fjernvarmenett Hoved trasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 3.2. Eksisterende fjernvarmenett er på ca 600 m (Dn100). Denne ledningen er bygget og eies av Norsk Bioenergi. De nye hovedledningene i fjernvarmenett er på totalt ca 2 km, det vil hovedsakelig bli brukt Dn200-Dn80 fjernvarmerør. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (retur-ledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. I tillegg til hovednettet kommer stikkledninger etc. av mindre dimensjon for tilknytting av byggene. Lengden for stikkledningen er beregnet til ca 0,5 km, dvs. et totalt ca 2,5 km ny fjernvarme. Figur 5, Fjernvarmerør med ventiler fra bygging mot Follo barn og U-skole Fjernvarmenettet er dimensjonert for det samlede effektbehovet hos fjernvarmekundene. Turog returtemperatur er antatt til 90 og 60 ºC, dvs. en temperaturdifferanse på 35 ºC. Ledningene vil for det meste bli lagt i veikanter og langs bygningsgrenser. Grøftearbeidene vil nødvendigvis bli koordinert med annen planlagt graving i området. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Alle områder der det blir gravd fjernvarmegrøfter, skal settes 9 (12)

10 tilbake i minst samme stand som før graving. Det er beregnet at fjernvarmenettet for å tilknytte totalt ca 10GWh kan bygges med en total kostnad på ca. 8 mill. kr. I tillegg kommer stikkledninger og kundesentraler for ca 25 kunder med en kostnad på ca. 5 mill. kr. Norsk Bioenergi kommer til å tett samarbeide med byggeiere og Ski kommune om trasevalg og samordning med annen kommunale infrastruktur. 5. Samfunnsøkonomi 5.1 Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Levetiden for anlegget antas til 20 år for produksjonsanlegg og bygg samt 30 år for fjernvarmenett og kundesentraler. Beskrivelse Investering (1000 kr) Levetid Varmesentral med biokjeler år Fjernvarmenett med kundesentraler år Sum (ekskl mva og eventuell støtte) Tabell 3, Investeringer i nytt fjernvarmenett og ny varmesentral Investeringene er beregnet i norske kroner eksklusive mva. basert på erfaringstall fra tilsvarende utbygginger og vurderinger for den videre utbyggingen. Grunnforholdene omfatter en del fjell, men der det er god plass i veier etc. Der det er mulig så vill ledningsnettet blir lagt sammen med annen infrastruktur i utbyggingsperioden. Dette gjør at kostnadene til ledningsnettet kan holdes nede. Investeringer i forhold til forventet utbyggingstakt er vist i den samfunnsøkonomiske beregningen. Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 6 øre/kwh produsert varme samt 1 % av investeringen. Dette tilsvarer omkring 1,1 millioner kroner per år når anlegget er utbygget. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til 7 % da det er et konsentrert nett med stor varmetetthet. Prisen for elektrisk kraft er antatt til 70 øre/kwh Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene er delvis nye bygg og delvis eksisterende bygg. I alternativene med egne varmesentraler er det lagt til grunn priser og kostnader som ligger som standard i regnearket. 5.3 Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Hvis man tar med andre faktorer, som f.eks., miljøaspekter, så øker lønnsomheten ved fjernvarme i en samfunnsøkonomisk betraktning. Beskrivelse Nåverdi Differanse Fjernvarme 82 mill kr - Lokale varmepumper som dekker 85% og med 103 mill kr 21 mill kr 10 (12)

11 elkjeler som spiss/reserveeffekt. Tabell 4, Oppsummering samfunnsøkonomisk lønnsomhet Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 5.1 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. 6. Andre forhold / tillatelser / konsesjoner 6.1. Erverv av grunn Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges i grunn eiet av fjernvarmekunden eller kommunen. Dersom det må legges fjernvarmetrase over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer Utslipp til luft og vann Varmesentralen krever at det sendes melding om installasjonen og utslippet til Fylkesmannen. Kravene til utslipp er avhengig av den type brensel som brukes, samt plassering i forhold til andre forurensningskilder og bebyggelse. Det meste som kommer ut av skorsteinen fra varmesentralen vil være damp. Hvor synlig denne dampen blir, er avhengig av utetemperatur og luftfuktighet. Dess kaldere og tørrere, jo mer synlig er dampen. Det vil bli sendt melding til fylkesmannen vedrørende varmesentralen Kommunens etater Bygging av fjernvarmesentraler og fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunale etater når det gjelder plassering, tillatelse og fremdrift. Her vil utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for innbyggere og næringsliv. Ski kommune er informert om at Norsk Bioenergi vil søke konsesjon for området Forholdet til eventuelle kulturminner Det er ikke kjent med fredede kulturminner i det aktuelle området. Sammenlignet med vann og avløpsrør så ligger fjernvarmerør meget grunt med en grøftedybde på cm og en grøftebredde på ca 1 meter. Praktisk så er derfor de fleste aktuelle fjernvarme traseer tidligere bygget med veier, eller annen infrastruktur Virkninger for naturressurser og samfunn I anleggsperioden kan byggeaktivitetene forårsake ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. I dette området vil det imidlertid være annen og større byggeaktivitet i lengre perioder enn for fjernvarmen. I de områdene som blir berørt av grøftegraving i forbindelse med legging av fjernvarmtrase vil det oppgravde arealet rehabiliteres til minst samme standard/utforming det 11 (12)

12 hadde før oppgraving. Dette gjelder dekke som asfalt, vegetasjon etc. Større tre og busker kommer til å beholdes i størst mulig omfang. På en del strekk vil nettet berøre grøntområder. Etter igjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. Konsekvenser av fjernvarme i drift er minimale. Ulempene fra fjernvarmenettet er neglisjerbare da rørene går under bakken, synes ikke, høres ikke og kan ikke luktes. Varmesentralen er plassert i et område med mye biltrafikk og flytrafikk. Det er ikke grunn til å anta en forringelse av området verken med hensyn til estetikk, støy eller annen forurensning. Det vil være minimalt med støy fra varmesentralen. Tiltak som avskjerming og bruk av støysvake komponenter vil sikre at eventuell støy fra varmesentralene ikke overstiger de krav som Miljødirektoratet stiller til støygrenseverdier. Varmesentralen medfører ingen luktproblemer da det kun er rent brensel som skal benyttes. Røyken som vil være synlige særlig på kalde og klare dager vil i all hovedsak være vanndamp. 6.6 Virkninger for miljø Et fjernvarmenett vil rent driftsmessig ikke gi miljømessige ulemper. Fjernvarme erstatter i stor grad oppvarming med varmepumper, lokale elkjeler og i noen grad lokale oljekjeler, og vil dermed totalt sett gi fordeler i form av reduksjon av lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO2 (der man regner med elproduksjon basert på nordisk miks). 6.7 Beredskap og forsyningssikkerhet Anlegget er av en slik størrelse at det ikke vil trenge å bli klassifisert i medhold av forskrift om beredskap i kraftforsyningen. Biooljekjelen og sirkulasjonspumper vil bli tilkoblet nødstrømsforsyning slik at varme forsyningen vil kunne opprettholdes ved bortfall av normal strømforsyning. Det vil være stedlig vakt og bakvakt med ca en times utrykningstid. Siden der er flere mindre produksjonsenheter vil drift kunne opprettholdes selv med utfall av største enhet. Skedsmo Norsk Bioenergi AS Jan E. Topstad Vedlegg Vedlegg 3.1 Konsesjonsområde med forslag til hoved fjernvarmenett Vedlegg 4.1 Forslag til lay-out for COOP Norge varmesentral Vedlegg 5.1 Samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning 12 (12)