Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1

Transkript

1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS har planlagt og delvis påbegynt et fjernvarmenett i Brumunddal sentrum. side 1 av 18 Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien Gjøvik Dato:

2 INNHOLD 1. Sammendrag Generelle opplysninger Forarbeide, kundegrunnlag Beskrivelse av anlegget Tilknytningsplikt Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Beredskap - Leveringssikkerhet Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Offentlige og private tiltak Private interesser VEDLEGG 1 Område, hovedtrasé og dimensjoner for fjernvarmenett Layout, Granerud-jordet reservesentral 18 3 Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen 19 Utarbeidet av Bioen AS side 2 av 18

3 1. Sammendrag Eidsiva Bioenergi AS søker om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging i Brumunddal i henhold til energilovens 5.1. Fjernvarmeutbygging består av et fjernvarmenett og varmesentraler. Eidsiva Bioenergi planlegger å kjøpe ferdig varme fra Solør Bioenergi Brumunddal AS samt installere en egen spiss/reservesentral (Granjordet varmesentral). Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri. Varmesentral Spis (Solør Bioenergi Brumunddal AS) er planlagt med følgende installasjoner: Biobrenselkjeler kw, har ledig kapasitet på kw under dagtid hverdager og kw under helger og nattetid (3500 kw er bygget og 4000 kw er ny effekt) Olje fyrte kjel kw spiss/reservekjel Elkjel kw spiss/reservekjel Ny varmesentral Granerud-jordet (reservesentral) Oljefyrt kjeler kw, reservekjeler (to enheter på kw) Eidsiva Bioenergi AS søker om konsesjon for et område som er avgrenset av E6 i vest, Mjøsvegen- Thore Bjerkes veg i sør, Furnesvegen-Tørudvegen- Nordåsvegen i øst og Tømmerlidalen-Travbanen- Fagerlundvegen i nord. Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 1 Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. Det er aktuelt å søke Ringsaker kommune om å innføre tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen. 2. Generelle opplysninger Navn: Eidsiva Bioenergi AS Org.nr.: Adresse: Merkantilveien 2, 2815 Gjøvik Kontaktpersoner: Navn: Terje Ruud Karlsen Stilling: Prosjektleder Brumunddal Telefon: Epostadresse: terje.ruud.karlsen@eidsivaenergi.no 2.1. Søkers virksomhet Eidsiva Bioenergi AS er et 100 % eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsiva Energi AS er eid av kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergis formål er å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett i Innlandet. Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift. Disse er: Eidsiva Bioenergi Hamar AS (100 % eierandel), Trysil Fjernvarme AS (65 %), Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS (100 %), Lena Fjernvarme (51%) og Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS (100%). Dessuten har Eidsiva Bioenergi AS flere prosjekter under utvikling i Hedmark og Oppland. side 3 av 18

4 Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner, ca. 10 milliarder kroner i aksjeverdi, kunder, 900 ansatte, en vannkraftproduksjon på ca. 3,5 TWh og kilometer med linjer og kabler. 3. Forarbeide, kundegrunnlag Det er foretatt en kartlegging av varmebehovene i Brumunddal i forbindelse med utvikling av fjernvarmenett for området. I 2003 utarbeidet Statkraft Grøner en forprosjektrapport for fjernvarme utbygging. Eidsiva Bioenergi har videre utviklet kundegrunnlaget og beregnet lønnsomheten for å investere i en bioenergibasert varmesentral med et tilhørende fjernvarmenett for oppvarming av bygningsmassen. I følge planen er der et utbyggings potensial av fjernvarme i Brumunddal. Brumunddal er under utvikling, og det er planlagt en del store utbygginger i området i årene fremover. Varmegrunnlaget i eksisterende bygg er vurdert til ca 26 GWh og består av både bygg med vannbåren varme men også en del bygg, der det er behov for konvertering til vannbåren varme. Eidsiva Bioenergi har vært i nær kontakt med Ringsaker kommune for å få dokumentert de utbygginger som er aktuelle. Dette for å utvikle fjernvarmenette på en samfunnsøkonomisk optimal måte. I den følgende tabellen fremgår aktuelle oppvarmede arealer, effekter og årlige energibehov. Tabell 1, Oppsummering av effekt og energibehov Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette på grunn av at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9-1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7-0,9). For Brumunddal er det antatt en sammenlagring på 0,85 hvilket medfør et totalt effektbehov på ca 15 MW side 4 av 18

5 I tabellen fremgår data for maksimalt effekt og varmebehov hos kundene. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. En nærmere vurdering av kundegrunnlaget gir følgende oppdeling mellom eksisterende bygg med vannbåren varme, eksisterende bygg med elektrisk oppvarming og nye bygg i følge kommunale byggeplaner. Figur 1, Fordelingen av kunder basert på antall kwh mellom ulike byggetyper Eksisterende fjernvarme Eidsiva Bioenergi har bygget ut et fjernvarmenett på Lille Børke, omfattende en mobil oljefyrt sentral og leveranse av ca 3 GWh til 4 eksisterende kommunale bygg. I 2008 etablerte Eidsiva Bioenergi Brumunddal en ny mobil enhet med olje og elektrisk fyring i nærheten av sentrum. Det ble lagt ca 300 meter fjernvarmenett og to nye kunder ble koblet til. Totalt er det lagt ca 1 km med fjernvarmenett i Brumunddal. I 2009 er det planlagt å bygge fjernvarmeledningen fra Spis varmesentral til Lille Børke for å få erstattet oljefyringen med en fornybar varmekilde. Eidsiva Bioenergi AS har ansatte som tar hånd om drift og vedlikehold av fjernvarmeanlegget Ringsaker kommune og Hedmark Fylkeskommune Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunene og lokal el-nett eier når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunene, innbyggere og næringsliv. I sentrum av Brumunddal har Eidsiva Bioenergi i samarbeid med Ringsaker kommune utført investeringer i varerør under en del veier som er rehabilitert de siste årene. I tillegg er større deler av fjernvarmenettet ferdig prosjektert i sentrum. side 5 av 18

6 Ringsaker kommune har en positiv holdning til fjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig energiløsning og lavere klima utslipp i kommunen. Eidsiva Bioenergi har hatt flere møter med Ringsaker kommune der foreløpige ideer og løsninger ble presentert og diskutert. Ringsaker kommune er enige i løsningen der man primært bruker en eksisterende varmesentral og oppfører en ny egen spiss/reserve varmesentral på Granerudjordet. Granerud jordet er optimal plassering som ligger nær E6 og i et område med annen industri. Området er videre under utvikling og den nye industri/næring som oppføres i området kan forsynes med fjernvarme Eksisterende fjernvarmekonsesjon Eidsiva Bioenergi er kjent med at Moelven Industrier ASA er tildelt en fjernvarmekonsesjon i Ringsaker kommune (NVEs saksnummer: ). Leveransen fra Moelven er til en begrenset del av industrien i området. Det er presisert i Moelvens søknad at leveransene til fjernvarme ikke inngår i deres utbyggingsplaner. Eidsiva Bioenergi sin omsøkte fjernvarmekonsesjon er basert på leveranser til andre bygg enn de som omfattes av Moelvens konsesjon. 4. Beskrivelse av anlegget 4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer knyttet til biokjeler er relativt høye, mens brenselskostnaden er forholdsvis lav. For gasseller oljekjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biokjeler som grunnlast slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Gass eller oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på gass/oljekjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en biobrenselenhet, selv på de kaldeste dagene. Utnyttelse av elektrisitet er primært aktuelt på sommeren eller i perioder når elprisen er lavere enn oljeprisen. En biokjel kan vanskelig reguleres ned til under 20 % av maks effekt. For å produsere mest mulig fornybar energi, er det planlagt to biokjeler i en fullt utbygd varmesentral, slik at en av dem kan brukes når energibehovet er lavt. Dette medfører også at deler av investeringen i varmesentralen kan utsettes til senere når varmegrunnlaget er stort nok. Tabell 2 Kjeler i fjernvarmesystemet Kjeler Spis varmsentral, biobrensel Spis varmsentral, oljekjel Granerudjordet reserve sentral Sum Største enhet Sum uten største enhet Brumunddal kw kw kw kw kw kw Figuren under viser hvordan de ulike kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Det årlige forbruket av olje/gass-/ elektrokjel vil være 5-10% prosent av den totale varmemengden. side 6 av 18

7 Figur 2, Varaktighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder 4.2. Solør Bioenergi Brumunddal AS Spis dampsentral. Solør Bioenergi Brumunddal AS (67,0 % eid av Solør Bioenergi AS og 33,0 % eid av Hager & Krogerud Eiendom AS) har etablert en dampsentral på Spis Industriområde med en 3,5 MW kjele. Figur 3, Solør Bioenergis dampsentral ved Spis. Bilde viser fasader og høyde på skorstein. side 7 av 18

8 Solør dampsentral er etablert på industriområdet ved Spis. Sentralen leverer i dag damp ved 11 bars trykk til Spis, med et avtak til kunden mellom kl til 2100 og en minimums last på helgen. Dette medfører att de stopper flisinnmating til ovnen ca kl. 2100, og starter igjen ca kl Dagens effektutnyttelse for dampproduksjon fra biobrensel er på ca 1,7 MW. Resterende energimengde er disponibelt for leveranse til fjernvarmeanlegget. Solør Bioenergi planlegger installasjon av en andre enhet på ca 4 MW i det eksisterende bygget. I tillegg til biobrenselenheten har Spis en reservekapasitet på en 7 MW oljekjel og 6 MW el.kjel som er aktuelle å bruke for leveranse til fjernvarmeanlegget. Fyrhus og brenselinnmatningssystem er dimensjonert for installasjon av to parallelle biobrenselenheter samt at komplettere med et posefilter. Plasseringen av biobrenselsentralen er markert på kartet (vedlegg 1). Flislageret er basert på vogntog/semitrailer med walking floor prisnippet med en lager kapasitet på 100 m 3. Biobrenselanlegget er levert av Calderys (via i Sverige) og basert på en delvis forgassing med dampproduksjon i en ordinær dampkjel. I eksisterende fyrhus er det plass å installere en andre biobrenselenhet. Figur 4, Bilder fra Dampsentralen ved Spis Spis dampsentral Spis dampsentral, biobrensel eksisterende Spis dampsentral, oljekjel Spis dampsentral, elkjel Spis dampsentral, biobrensel, ny enhet Brumunddal kw kw kw kw side 8 av 18

9 Eidsiva Bioenergi har inngått en avtale med Solør Bioenergi vedrørende kjøp av 13 MW i effektkapasitet og dette til en avtalt pris på 33 øre/kwh. Grensesnitt mellom Solør og Eidsiva er på utgående stuss fra dampvarmevekslere. For å kunne ta mot varmen, må Eidsiva Bioenergi installere distribusjonspumper og trykkholdningssystem for fjernvarmenettet. Investeringen for varmedistribusjonssystem er vurdert til 5 millioner korner. Det biobrensel som er planlagt brukt er ren flis med fuktinnhold på 20-40%. Den årlige biobrenselmengden som brukes av fjernvarmesystemet er ca 21 GWh eller ca løs m 3 eller tilsvarende 280 transporter per år. I gjennomsnitt over året er det mindre enn en transport per døgn. Under vinterhalvåret blir det flere transporter og under sommeren færre. Avfallsproduktene fra biodamp sentralen er ca 50 tonn aske per år. Asken leveres på deponi hvis ikke Solør Bioenergi finner en annen løsning som blir godkjent av Fylkesmannen i Hedmark Granerud-jordet varmesentral (Spiss/reservesentral) Plassering av varmesentralen på Granerud jordet er nærmere vurdert. Det optimale er å finne en plassering der følgende faktorer er oppfylt: Sentral plassering i forhold til potensiell kundemasse. Plassering i et næringsområde. Granerudjordet er i privat eie og er regulert som industriområde. Varmesentralen er en ren spiss/reservesentral for å kunne garantere effekten til kundene ved bortfall av største enhet. Høyden på skorsteinen er relatert mot emisjonen av nitrogenoksid i røykgassene, samt maksimalt tillatt bakkekonsentrasjon av nitrogenoksider. En høy skorstein sikrer at nedfallet blir minimalt i nærområdet. Varmesentralen planlegges for et areal på totalt ca 100 m 2 og en høyde på 7 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 20 meter. I vedlegg 1 fremgår varmesentralen plassering på Granerud jordet. Avstanden fra sentralen til nærmeste bebyggelse (boligblokk/småhus) er minimum 400 meter. Total investering for Granerud jordet sentralen er estimert til 8 MNOK. I vedlegg 2 presenteres en layout for varmesentralen Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 1. Hovedledningene i fjernvarmenett er på totalt ca meter. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. side 9 av 18

10 Figur 5, Fjernvarmerør fra Lena Fjernvarme, utbygget i regi av Eidsiva Bioenergi Fjernvarmenettet er dimensjonert for det samlede effektbehovet hos fjernvarmekundene. Tur- og returtemperatur er antatt til 95 respektive 65 ºC, dvs. en temperaturdifferanse på 30 ºC. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Alle områder der det blir gravd fjernvarmegrøfter, skal settes tilbake i minst samme stand som før graving for utbyggers regning Tabell 3 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger) Det er antatt at fjernvarmenettet for å tilknytte totalt 23,4 GWh eller 15 MW kan bygges til en total kostnad på ca 26 MNOK. Varmetapet er beregnet til ca 2200 MWh/år eller tilsvarende 9 % av solgt varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra isolerte fjernvarmerør. I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 10 MNOK for tilknytning av ca 50 bygg med kundesentral og stikkledning fra hovednett. Det er forventet at fjernvarmeleveransene starter høsten 2009 fra Solør Bioenergi Brumunddal, Spis biobrenselkjel til Lille Børke og deler av sentrum. I løpet av perioden frem til 2014 er det antatt at produksjonen øker til ca 15 GWh/år og i perioden frem til 2020 til 24,3 GWh/år. Dette forutsetter at utbyggingen for området skjer som forventet og at nye bygg oppføres med vannbåren varme og tilknyttes fjernvarmenettet. side 10 av 18

11 4.5. Konsesjonsområde Eidsiva Bioenergi AS søker om konsesjon for et område som er avgrenset av E6 i vest, Mjøsvegen- Thore Bjerkes veg i sør, Furnesvegen-Tørudvegen- Nordåsvegen i øst og Tømmerlidalen-Travbanen- Fagerlundvegen i nord. Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 1 Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. 5. Tilknytningsplikt For å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig varmeforsyning er det aktuelt å søke Ringsaker kommune om tilknytningsplikt for fjernvarmeområdet, i henhold til Plan og Bygningslovens 66a. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. Energiloven setter begrensninger for fjernvarmeprisen sammenlignet med elektrisk oppvarming. I tillegg vil Eidsiva Bioenergi tilby kunden en prisbegrensing i forhold til oljefyring, slik at fjernvarme alltid er konkurransedyktig med kundens alternativ. På bakgrunn av dette vil fjernvarmeprisen være gunstig økonomisk, praktisk og miljømessig for eksisterende og nye bygg. 6. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 4 Investeringer Investeringer (1000 kr) Spis dampsentral, distribusjonsutstyr Granerud- jordet varmesentral Fjernvarmenett med kundesentraler videre utbygging Sum (ekskl mva og støtte) 5,0 MNOK 8,0 MNOK 36,0 MNOK 49,0 MNOK Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 2% av investeringen. Dette tilsvarer ca 1 million kroner per år. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til 9% av salget. Det er antatt at for produksjon av fjernvarme så brukes følgende brensel: Kjøp av ferdig varme (inkl drift og vedlikehold), 95% av varmen, til en pris på 33 øre/kwh og en virkningsgrad på 100%. Olje, 5% av varmen, til en pris på 50 øre/kwh og en virkningsgrad på 90%. side 11 av 18

12 6.2. Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i Brumunddal er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler og noen bare el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30% oljekjel og 70% elektrokjel for kunden: Oljepris med rabatt og transport tillegg: 50 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75% FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh Kraftpris med overføring og avgift: 55 øre/kwh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh 6.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad Oppvarmingsmåte Nåverdi kostnader Differanse A Fjernvarme basert på biobrensel 132 mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30% energi fra oljekjel 167 mill +35 mill Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme respektive lokale løsninger og der de lokale løsningene har den høyeste kostnaden. Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 2 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. 7. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg har fjernvarmeleverandøren en del reservedeler for å raskt kunne rette eventuelle feil. Eidsiva Bioenergi kommer til å bygge opp en driftssentral med kompetent driftspersonell ved Trehørningen energisentral i Hamar. Energisentralen får døgnkontinuerlig bemanning med overvåking av samtlige av Eidsivas varmesentraler. Dette gir også mulighet til å kalle ut driftspersonell ved behov. side 12 av 18

13 I tillegg kommer Eidsiva Bioenergi til å bygge opp et sentralt lager med reservedeler for å raskt kunne reparere feil som oppkommer i anleggene. 8. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Utslipp til luft og vann Spis dampsentral har installert en biobrenselenhet på 3,5 MW og har i den anledningen kontaktet Fylkesmannen for å få en utslippstillatelse I forbindelse med en økt produksjon og installasjon av en andre biobrenselenhet så må det pånytt tas kontakt med Fylkesmannen for å få en utslippstillatelse. Utslippene kommer til være under de krav som Fylkesmannen setter for støv, NOx og CO. De krav som er presentert fra SFT til Miljøverndepartementet 28.november 2008 er følgende: Tabell 6, Forslag til utslippstall fra SFT (november 2008) Brensel Fyrings enhets størrelse Støv mg/nm h NOx mg/nm3 1 - h CO mg/nm3 1 - h vol % O 2 Lettolje 1 < 10 MW vol % O2 Fast biobrensel/ 1 < 5 MW /300* 6 vol % O2 5 < 20 MW /300* 6 vol % O2 Basert på utslippen fra biobrenselenheter i størrelse 1-5 MW så blir det maksimale utslippet ca 1,8 kg/h for både CO og støv. Granjordet varmesentral krever utslippstillatelse. Eidsiva Bioenergi kommer til å søke Fylkesmannens miljøavdeling om utslipptillatelse i forbindelse med bygging av varmesentral. Varmesentralen er en ren reservesentral for å kunne garantere kundene leveranse av varme og får en kort årlig utnyttelsestid. Utslippene kommer til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg. De aktuelle tallene fremgår av tabell 6. Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget. Kulturminner og kulturmiljø Eidsiva Bioenergi har vært i kontakt med Ringsaker kommune vedrørende aktuelle trasser for fjernvarmenettet. Det er ikke opplyst om noen konflikter med hensyn til kulturminner i planlagte fjernvarmetrasseer og Ringsaker kommune har gitt gravetillatelse for de aktuelle traseene. For fremtidige graveaktiviteter vil det før iverksettelse bli gjort tilstrekkelige undersøkelser i forhold til kulturminner og kulturmiljøer. Virkninger for miljø En fjernvarmeutbygging i Brumunddal er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere klimagasser. Ved full produksjon på 25 GWh vil fjernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO 2 med over tonn i året. side 13 av 18

14 Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fjernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte komme fra varmesentralene. Figur 6 Utslipp fra oljekjeler sammenlignet med fjernvarmeutbygging Under forutsetning av at fjernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming som deretter blir eksporter til Europa så er besparelsen nesten tonn CO 2 per år. Det er her brukt 415 kg CO 2 /MWh-el som er et gjennomsnitt for Europa i Hvis fjernvarme erstatter kullkondenskraftverk blir CO 2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO 2 /MWh) eller ca tonn CO 2 per år. Biobrensel slipper ut omtrent like mye CO 2 som fossile brensel. Men ettersom CO 2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens fossile brensler ikke gjør det. Når man brenner biobrensel vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO 2 gjennom fotosyntesen. 9. Offentlige og private tiltak Eidsiva Bioenergi har god kontakt med Ringsaker kommune. I forbindelse med kommunenes rehabilitering av veier og nye utbygginger så har Eidsiva Bioenergi lagt ned varerør for å minimere fremtidig oppgravinger av veiareal. side 14 av 18

15 10. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fjernvarmetrase over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. Figur 7 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler: Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom og lavere byggekostnader. Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO 2. side 15 av 18

16 Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. side 16 av 18

17 Vedlegg 3