Folkevalgt styring og ledelse av kommunen

Folkevalgt styring og ledelse av kommunen

Problemløseren Problemløseren

Oss folkevalgte i mellom Oss folkevalgte i mellom

DELKAPITLER God demokratisk styring, Politisk organisering Hvordan får jeg en sak opp til politisk behandling? Hvem skal innstille i saker som skal behandles i de folkevalgte organene? Hvordan gjennomføre en god beslutningsprosess? Hvordan organisere oppgaveløsningen? Kommunal planlegging Folkeskikk for folkevalgte

Politisk organisering Obligatoriske folkevalgte organer: Formannskap/fylkesutvalg Kontrollutvalg Administrasjonsutvalg (Administrasjonsutvalget kan erstattes av en annen ordning etter avtale med de ansatte) Klageorgan Frivillige folkevalgte organer: Kommunestyre- eller fylkestingskomiter, komiteer, utvalg, kommunedelsutvalg, styre for institusjon

Er dere fornøyd med den politiske organiseringen?

Hvordan får jeg en sak opp til politisk behandling? Reise en sak eller en debatt «rette en forespørsel til lederen i møtet» Grunngitt spørsmål Interpellasjon Forberedte forslag Muntlig spørretime Dagsordentimen Fremme alternative forslag til vedtak Har dere andre metoder?

«Det er viktig å huske på at de planene dere har vedtatt, gir føringer for enkeltsakene som du er opptatt av. Når budsjettet er vedtatt, vil det være lite rom for å komme med nye forslag som koster penger. Da må du i så fall fremme forslaget når budsjettet skal revideres.»

Hvem skal innstille i sakene som skal opp til behandling? Innen utløpet av det første hele året skal dere ta stilling til hvem som skal innstille i sakene som skal behandles i de folkevalgte organene

Hvordan gjennomføre en god beslutningsprosess? Ingen fast oppskrift Åpenhet er en forutsetning Saken skal være utredet i sin fulle bredde (rådmannens ansvar) Inhabilitet? Involvere innbyggerne? Organiseringen av det politiske arbeidet? Klare ansvarslinjer Hva med de ansatte? Hva med samarbeidsparter

Hvordan organisere oppgaveløsningen? Stor frihet til å organisere virksomheten: Egen driftsorganisasjon Det overordnede ansvaret Selvstendige rettssubjekter ligger alltid i kommunestyret Kjøp av tjenester Interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid Vertskommune Vertskommune med felles folkevalgt nemd Administrativ vertskommune Interkommunalt samarbeid, eller 27-samarbeid Interkommunalt plansamarbeid

Planstrategi Politisk prioriteringsverktøy for hvilke planer som skal lages og bruk av planressurser Er ikke et måldokument Ble innført i forrige periode og er en stor suksess der rådmann og kommunestyret aktivt bruker dette Refleksjon: Mange kommuner har knappe planressurser. Planstrategien kan bidra til prioritering av de viktigste planene og dermed også gi økt gjennomføringskraft.

Kommunal planlegging Alle kommuner og fylkeskommuner skal senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta planstrategier Muligheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen Bedre koordinering mellom kommunale og regionale planer

Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har når neste års budsjett skal legges.

Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av Driftsbudsjett 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og 2. 4. Det inngår også avskrivninger uten resultateffekt Investeringsbudsjettet 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Tidligere avsatte innbetalinger. 5. Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig karakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1-4. Driftsmidler kan overføres til investeringsregnskapet, men ikke motsatt

Økonomiplanen Vedtas årlig og er rullerende over minst 4 år Omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk ramme for inntekter og utgifter med prioritering av oppgaver Satt opp oversiktlig med alle årene i balanse Fremmes av formannskapet og legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før politisk behandling

Årsbudsjettet Må vedtas før årsskiftet og legges ut til ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyret Skal være realistisk med forventede utgifter og inntekter Oversiktlig med drifts- og investeringsdel Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger Skjer det endringer av betydning i løpet av budsjettåret, skal det revideres

Årsregnskapet Skal vise kommunens faktiske utgifter og inntekter og skal avlegges innen 15. februar året etter Alle inntekter og utgifter skal med og det behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet Vedta disponering av overskudd eller inndekning av underskudd Årsrapporten som følger regnskapet skal informere om kommunens økonomiske situasjon.

Årsberetningen Forhold som er viktige for å bedømme (fylkes)kommunens økonomiske stilling og resultatet Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard Tilstanden når det gjelder likestilling Iverksatte og planlagte tiltak for å fremme formålene i diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen

Finansforvaltningen Kommunens eller fylkeskommunens ansvar å ha klare regler Krav om rapportering I samsvar med egen kunnskap om finansene Kommunesektoren forvalter store økonomiske ressurser på vegne av samfunnet. Den tar opp store lån og har «penger på bok» i bank eller i verdipapirer på børs. Dette stiller store krav til oppfølging og kunnskap.

Noen råd for en god budsjettprosess: Vedta et årshjul som viser når de ulike økonomisakene skal behandles, og hvordan de henger sammen. Gjennom årshjulet blir økonomiarbeidet forutsigbart, og det legger grunnlaget for gode prosesser. Forstår du hva som står i dokumentene? Gjør du ikke det, er du ikke den eneste. Be om forklaringer og at innholdet gjøres forståelig.

Økonomisk handlingsrom Oppstår når inntekter er større enn kostnader (utgifter) Elementer som påvirker det politiske handlingsrommet i kommunen: + - + - + -

Handlingsrommet påvirkes på kort og lang sikt Økt økonomisk handlingsrom Effekt innenfor budsjettåret: Innføre/øke kommunale gebyrer 0-1 år Effekt innenfor budsjettåret: Effektivisering av drift med bruk av ny teknologi, tenke smart Effekt innenfor økonomiplanen: Innføre/øke eiendomsskatt Bygge opp reserver som gir renteinntekter Ta ut utbytte fra eierposter 1-4 år Effekt innenfor økonomiplanen: Gjennomføre mindre omstillingsvedtak Nedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter Effekt på lengre sikt: Tiltrekke seg innbyggere som bidrar til økte skatteinntekter 4-20 år Effekt på lengre sikt: Gjennomføre større omstillingstiltak Forebygge helsemessige og sosiale utfordringer

Spørsmål: Hvordan skal dere få til det som dere ønsker?

Folkeskikk for folkevalgte

TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON Hva innebærer standardene på godt lokaldemokrati i praksis? Hvilke tiltak og aktiviteter kan du som folkevalgt selv bidra til? Innbyggerne i Norge har høy tillit til de folkevalgte. Åpenhet er et viktig tiltak for å opprettholde denne høye tilliten. Hvordan kan dere innrette det politiske arbeidet slik at alle har innsyn i politikkutviklingen? Diskuter hvordan dere ønsker å utøve rollene som folkevalgte, og hvilken organisering som da passer best? Hvilke planer og strategier skal opp til behandling i kommunestyret eller i fylkestinget det kommende året? Diskuter hvordan løsningene på lokalsamfunnets utfordringer og dine valgkampsaker kan passes inn i disse. Når et nytt kommunestyre eller fylkesting er valgt, skal dere etter kommuneloven i løpet av det første kalenderåret vedta hvem som skal innstille i sakene som legges fram for de folkevalgte organene. Hvilke organer eller funksjoner (ordfører, saksordfører, rådmannen) ønsker dere skal ha denne retten? Kommunenes anskaffelser gir mulighet til å utvikle nye tjenester og produkter. Hvordan kan dere bruke anskaffelser som et strategisk politisk verktøy? Hvordan kan dere bruke resultatene fra arbeid med egenkontroll, revisjon og statlige tilsyn til å forbedre og utvikle egne virksomheter? Hva legger du i god møtekultur og god møteledelse? Hva mener du er en god omtaleform i kommunestyret eller i fylkestinget? Hvordan kan de politiske diskusjonene best tas i de åpne møtene og ikke bare i gruppemøtene? Hvordan kan dere legge til rette slik at alle i kommunestyret eller fylkestinget blir inkludert?