KOMMUNESEKTORENS KOSTNADER MED VANNFORSKRIFTEN KS, Oslo, 26.09.2017
Om vannforskriften Vannforskriften implementerer EUs vanndirektiv i Norge Overordnet mål: Alt grunnvann, elver, innsjøer og kystvann skal oppnå god miljøtilstand innen år 2021 11 vannregionmyndigheter (VRM) på regionalt nivå En fylkeskommune er vannregionmyndighet per vannregion Ett vannregionutvalg per vannregion 105 vannområder på lokalt nivå Ett vannområdeutvalg per vannområde. Bakgrunn for prosjektet Det har vært usikkerhet om hvor store administrative kostnader arbeidet med vannforskriften medfører for fylkeskommuner og kommuner Lite tilgjengelig data om kostnadene regionalt og lokalt Understrekes i flere rapporter at det er viktig med tilstrekkelige ressurser for å sikre at arbeidet gjennomføres på en tilfredsstillende måte Behov for en oversikt over: hvilke faktiske kostnader fylkeskommuner og kommuner pålegges i arbeidet med vannforskriften Hvor mye av kostnadene som dekkes av statlige tilskudd 2
Utredning for KS, med følgende problemstillinger: I. Hvilke faktiske kostnader har vannregionmyndighetene hatt i arbeidet med første planperiode i vannforskriften (administrasjon, koordinering, prosessledelse, planlegging og oppfølging)? II. I hvor stor grad har statlige myndigheter bidratt til å dekke disse faktiske ekstrakostnadene som følge av innføring av vannforskriften? III. For vannregion Glomma: a) Hvilke faktiske kostnader har kommunene hatt? b) I hvor stor grad har statlige myndigheter bidratt til å dekke kostnadene? IV. Hvordan kan en ny statlig finansieringsordning for arbeidet med vannforskriften sikre en langsiktig og reell finansiering av vannregionmyndighetenes vannforvaltningsarbeid? 3
Lokalt Regionalt METODE Kostnader Inntekter Regnskapsdata Spørreundersøkelse Intervju Data fra Miljødirektoratet Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Intervju Regnskapsdata over kommunenes innbetalinger til vannområder Årsrapport for utvalgte vannområder Data fra Miljødirektoratet Spørreundersøkelse Intervju Årsrapport for utvalgte vannområder 4
Tusener Tusener TILSKUDD Miljødirektoratet administrerer to relevante tilskuddsordninger til vannforvaltningsarbeidet på regionalt nivå Tilskudd til administrativt arbeid i fylkeskommunene 600 Tilskudd til viderefinansiering til lokalt nivå 2 500 500 2 000 400 300 200 100 Gjen.sn. VRM Gjen.sn. øvrige 1 500 1 000 500 Gjen.sn. VRM - 2012 2013 2014 2015 2016 - Gjen.sn. øvrige 2012 2013 2014 2015 2016 VRM Øvrige fylkeskommuner VRM Øvrige fylkeskommuner 5
KOSTNADER Kostnader til vannforvaltning på regionalt nivå (1) Totale kostnader per år på regionalt nivå 2,1 mill kroner for vannregionmyndigheter 900 000 kroner for øvrige fylkeskommuner Fordelt på: Årsverk Administrative kostnader Viderefinansiering til lokale formål Kostnader knyttet til årsverk 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Gj.snitt VMR Gj.snitt øvrige 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 VRM Øvrige fylkeskommuner 6
Tusener Tusener KOSTNADER Kostnader på regionalt nivå (2) Viderefinansiering til spleiselag etc. Administrative kostnader 1 600 350 1 400 1 200 300 250 Gj.snitt VRM 1 000 200 800 600 Gjen.sn. VRM 150 Gj.snitt øvrige 400 200 Gjen.sn. øvrige 100 50-2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016-2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 VRM Øvrige fylkeskommuner VRM Øvrige fylkeskommuner 7
KOSTNADER TIL VANNFORVALTNING I KOMMUNER I VR GLOMMA Gjennomsnittlig antall årsverk per kommune 0,33 0,32 0,31 0,30 0,29 0,28 0,27 0,26 0,25 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 8
Tusener Tusener KOSTNADER TIL VANNFORVALTNING I KOMMUNER I VR GLOMMA Gjennomsnittlig driftstilskudd til vannområdene per kommune 120 Gjennomsnittlig andre administrative kostnader per kommune 90 100 80 Gj.snitt 2010-2016 80 70 60 Gj.snitt 2010-2016 60 50 40 40 30 20 20 10 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 9
Forventninger fremover Regionalt Lokalt 0 % 7 % 0 % 14 % 22 % 40 % 53 % 64 % Høyere enn i første planperiode Omtrent på samme nivå som i første periode Høyere enn i første periode Lavere enn i første periode Vet ikke Omtrent på samme nivå som i første planperiode Lavere enn i første planperiode Vet ikke 10
BEHOV FOR ENDRET FINANSIERINGSMODELL Vurdering av behov for endret finansiering Lav dekningsgrad utløser ulike tilpasninger Mer forutsigbarhet vil lette arbeidet og gi bedre vannforvaltning Tilskudd som andel av kostnader til å dekke nødvendige årsverk i vannregioner og vannområder: oca. 2/5 av fylkeskommunenes kostnader oca. 1/3-1/4 av kostnadene ved å ha vannområdekoordinatorer avhengig av antagelser om behov for antall vannområdekoordinatorer (1 i alle vannområder, eller 1 i halvparten av vannområder og ½ i resten) 11
Tilskudd og behov Bevilget tilskudd fra Miljødirektoratet til regionalt nivå (vannregioner og øvrige fylkeskommuner), nødvendige tilskudd og underdekning i millioner kroner for 2016 Samlet tilskuddsnivå i 2016 (mill. kr) Nødvendig tilskudd for at vannoppgavene skal løses på en tilfredsstillende måte (mill.kr) Minsteanslag på underdekning Tilskudd til vannforvaltning, plan- og prosessarbeid Ca. 8 Ca. 21 Ca. 13 Tilskudd til spleiselag Ca. 23 Ca. 67,5-90 Ca. 44-67 Totalt Ca. 31 Ca. 88,5-111 Ca. 57-80 *Kilde: Miljødirektoratet og Menon Economics 12
Ved utforming av ny tilskuddsordning Tilskuddene bør bli mer forutsigbare Tilskuddene bør fordeles etter arbeidsbelastning Det samlede tilskuddet bør justeres opp dersom kommunesektoren skal få dekket sine kostnader til vannforvaltning Man bør diskutere om organiseringen av tilskuddsordningen kan forenkles 13
Valg mellom modeller Vurderer dagens modell mot en justering av dagens ordning med øremerking, forvaltet av Miljødirektoratet og en ordning der midlene gis via rammetilskudd til fylkeskommuner => I stor grad et valg mellom forutsigbarhet og treffsikkerhet (øremerking) 14
KONKLUSJONER Kommunesektoren regionalt og lokalt får ikke dekket sitt arbeid med vannforvaltning etter vannforskriften fullt ut med de tilskuddene den får i dag. Det vil derfor være behov for en økning i totale tilskudd dersom arbeidet skal dekkes av statlige tilskudd. I tillegg til økning av tilskuddene, er sektoren opptatt av forutsigbarhet. Dette er særlig viktig for å styrke arbeidet i vannområdene ved å kunne ansette faste koordinatorer. Per i dag skilles det i hovedsak mellom tilskudd til de fylkeskommunene som er vannregionmyndigheter og de som ikke er det ved tildeling av tilskudd. De som er vannregionmyndigheter har flere koordinerende oppgaver og får derfor større tilskudd. Det kan imidlertid være flere forhold som har betydning for nødvendig arbeidsinnsats, som antall vannområder, deltagelse i internasjonale vannområder og vannregioner, hvor krevende det er å nå målene om god miljøtilstand osv. Vi har ikke kartlagt alle disse forholdene i denne utredningen. Dette er et arbeid man bør jobbe videre med, med tanke på en fordeling av tilskuddene som i større grad tar hensyn til forskjeller i kompleksitet mellom regionene. Når det gjelder forutsigbarhet, ville den antagelig øke dersom tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunal sektor, mens ordninger som bevilges over statsbudsjettet har den fordel at øremerkingen sikrer at tilskuddene faktisk går til vannforvaltning. En slik øremerking er å foretrekke, sett fra vannforvaltningens ståsted. 15
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN kristin@menon.no 16