Undervisningsopplegg til skoleprogrammet Havet Bergen internasjonale filmfestival 2013 i samarbeid med Bjarte Hannisdal, Karin Pittman og Eivind Schartum fra Universitetet i Bergen
HAVETS SØLV Regi: Are Pilskog, Norge 2012 (29 min) Vår viktigste naturressurs før vi fikk oljen Filmomtale Et av verdens største og underligste naturfenomen finner sted langs vår egen kyst, og har aldri tidligere vært filmet. Hvert år kommer milliarder på milliarder av sild inn til norskekysten for å gyte, og sildefisket var en gang blant våre viktigste næringer. I nærmere 4 år har regissøren Are Pilskog jobbet med HAVETS SØLV, og resultatet er en storslått norsk film om gigantiske sildestimer, en skjør kyst og havdypets fantastiske drama. Spørsmål før filmen: Finn ut mest mulig om betydningen av fiske i norsk historie. Har fiske vært viktig i Hordaland? Hva sikter tittelen HAVETS SØLV til? Hvilke fiskesorter har vært viktige og er viktige for Norge og norske fiskere? Spørsmål etter filmen: Hvordan henger skjebnen til lundefuglen og silden sammen? Hvilke faktorer påvirker denne balansen? Er det noe vi selv gjør som kan være med å påvirke skjebnen til sild og lundefugl? Diskuter om dere tror fiske vil være viktig for Norge i framtiden. Hva taler for og imot?
SALMON CONFIDENTIAL Regi: Twyla Roscovich, Canada 2013 (1 t 10 min) Kafka i laksestimen Filmomtale Villaksen vest i Canada forsvinner og forskere knytter problemene til sykdom i oppdrettslaks i området. Når laksen migrerer tilbake til elven de fødtes i for å gyte svømmer de nemlig gjennom trange sund som er overfylte av oppdrettsanlegg. De canadiske styresmaktene er kjappe med å stikke kjepper i forskernes hjul når de retter beskyldninger mot oppdrettsnæringen, men marinbiologen og aktivisten Alexandra Morton kjemper videre. Hun får hjelp fra forskerkolleger i Bergen til å avdekke laksebransjens hemmeligheter, og hun finner stadig kreative løsninger på hvordan hun kan sikre seg bevis. Tittelen SALMON CONFIDENTIAL sikter til hemmeligholdet i oppdrettsnæringen og den Kafka-lignende prosessen forskere må gjennom dersom de vil belyse næringslivets skyggesider. Mye penger står på spill: Sykdommer spores til norske selskaper, og deres globale ekspansjon fremstilles som en trussel mot økologisk mangfold. Oppdrettsbransjen vil neppe at du skal se denne filmen.
Salmon Confidential Lynquiz Alle kilder er tillatt å bruke. Elevene danner lag a 5 personer. Svar på 8 valgfrie spørsmål innen 20 minutter. (Vinnerne får en premie). 1. Hva betyr det engelske ordet «muzzle»? 2. Hvor ligger British Columbia? Og til hvilket hav grenser kysten? 3. Tidlig i filmen blir det påstått at oppdrettsindustrien har skylden i nedgang i tilbakevandringer av vill stillehavslaks i Fraser-elven. Gjelder dette for alle arter stillehavslaks? 4. Kan fiskesykdommer smitte mennesker? 5. Hva heter tilsynsorganet i Norge som passer på at syk fisk ikke blir solgt som menneskemat? 6. Hvilke miljøorganisasjoner har engasjert seg i oppdrettssaken i Norge? Og er alle enige? 7. Nevn tre arter stillehavslaks. 8. Hvem oppnevnte Cohen-kommisjonen? 9. Dør flesteparten av atlanterhavslaks etter førstegangs gyting? 10. Dør stillehavslaks etter førstegangs gyting? 11. Hvor mange år tilbringer en laks i havet før den vender tilbake til elva? 12. Hva betyr «anadrom»?
Golem og vitenskap lærerledet diskusjon Golem er en figur i jødisk mytologi. Han er veldig stor og sterk, men verken god eller ond. Diskuter hva han har til felles med vitenskapen. Mer om Golem-myten: http://no.wikipedia.org/wiki/golem Golem kan brukes som et bilde på vitenskapens vesen. Heller enn en samling smale fagdisipliner er det et fenomen som kan anvendes, vris, begrenses, tolkes. Kan vi stole på "vitenskapelige fakta"? Kan vi stole på de som anvender vitenskap, spesielt dersom man er uenig i hvordan det anvendes? Dette er sentrale elementer som ligger under SALMON CONFIDENTIAL. Dette kan skape grunnlag for en mer overordnet diskusjon om filmen, og hvordan den bruker vitenskapen.
Debattkonkurranse Alle spørsmål kopieres enkeltvis på små lapper og legges i en hatt. Elevene trekker ut en lapp hver. Deretter blir det dannet parvise lag av elever som trakk samme spørsmål. Lagene blir delt inn i standpunkt FOR og IMOT ved myntkast. Debattene foregår som en cup der to og to lag debatterer samtidig. Debattene tar følgende form: Hvert lag får 3 minutter til å legge fram sine argumenter Så får lagene 2 minutter hver til å svare for beskyldningene Deretter følger 2 minutter med oppsummerende argumenter Lagene trer så ut av sine roller, og avgjør i fellesskap hvilket lag som vant. De vinnende lagene trekker nye spørsmål, og går videre til neste runde. De andre elevene er nå dommere. Finalen blir holdt foran hele klassen når det gjenstår to lag. Vinneren kåres ved publikumsavstemning. 1. Bør staten kunne sette munnkurv på Golem (les forskning)? a. Dersom ja, hva er konsekvensene? b. Dersom nei, hva er konsekvensene? 2. Er det greit at syk fisk blir solgt som menneskemat i butikkene? 3. Bør universitetsansatte ha rett til å ytre seg om egne resultater, uansett politiske og økonomiske konsekvenser? 4. Bør norske forskere ha rett til å uttale seg i media? a. Husk å tenke på om det er forskjell på private eller offentlig ansatte.
Rollespill Elevene deles i grupper som representerer rollene i filmen: villaksforkjempere, oppdrettsnæringen, miljøaktivister, forskere, journalister og den canadiske staten. Hovedspørsmål til alle gruppene er: Hvorfor er mitt synspunkt riktig? Følgende spørsmål kan være godt å tenke på: 1. Er ytringsfrihet omtalt i den norske grunnloven? 2. Hva er formålet til den norske offentlighetsloven? 3. Hvorfor nøler canadiske myndigheter med å bekrefte utbrudd av virus? 4. Hva er omtrentlig årlig omsetning for oppdrettsnæringene i henholdsvis Norge og Canada? 5. Hvorfor oppdretter man ikke stillehavslaks i Stillehavet? 6. Hvilke bevis finnes for at laks dør i havet før de vandrer opp i elvene for å gyte? 7. Hvor mange prosent av laksen dør en naturlig død i havet? 8. Kan man stole på Cohen-kommisjonen? 9. Er det grunn til å være skeptisk til dokumentarfilmen? 10. Har denne konflikten grobunn i Norge? Elevene får 10 minutter å samle argumentene, 3 minutter hver til å presentere, og 2 minutter til å ytre kommentarer til andre grupper (kun én gang). Momentene diskuteres etter endt runde.
REVOLUTION Regi: Rob Stewart, Canada 2012 (1 t 25 min) Den gamle oljeindustrien og havet Filmomtale Marinbiolog og undervannsfotograf Rob Stewart vil redde haiene, men finner ut at overfiske ikke er det eneste problemet. Korallrevene dør på grunn av forsuring, og havets framtid er fullstendig avhengig av hvordan vi mennesker lever. Alt henger sammen, og Stewart må opp på land for å ta opp kampen mot karbonutslipp og fossile energikilder. Fra korallidyll i Papua Ny-Guinea til klimatoppmøte i Cancún møter vi aktivister og eksperter som forklarer hvilke dramatiske konsekvenser våre hundre år med fossil fråtsing har for verdenshavene. Vi kan stå overfor en endring jorden ikke har sett maken til på 65 millioner år. En revolusjon må definitivt til. Stewarts ekspertise som fotograf kommer til sin fulle rett i REVOLUTIONS nydelige naturbilder. Regissøren fokuserer på fascinerende detaljer, samtidig som han presenterer oss for det store bildet i all dets majestetiske kraft. Hans engasjement smitter, og denne gangen er det intet mindre enn menneskehetens skjebne som står på spill. REVOLUTION er en vakker og opprørende film fra mannen bak SHARKWATER, som vant prisen for ungdommens dokumentarfilm på BIFF i 2007. Rob Stewart: Regissør, undervannsfotograf og aktivist. Finn mer informasjon på filmens nettside: http://www.therevolutionmovie.com/
Spørsmål til etter filmen: Lærerne velger hva som brukes, og hvordan spørsmål og svar formuleres. En del spørsmål er ganske avanserte, og svarene er langt mer spesifikke enn det elevene normalt vil klare å svare. Noen er mer samfunnsfaglige mens andre er mer rettet mot naturfag. Har vi korallrev i Norge? I fjordene og havområdene rundt Norge finner vi spesielle dypvannskorallrev, som f.eks. det store Sularevet nord for Frøya i Sør-Trøndelag. Les mer her: http://www.wwf.no/bibliotek/wwf_naturfakta/hav/norske_korallrev/ Hvordan blir havets kjemi påvirket av det økende CO 2 -nivået i atmosfæren i dag? Økt CO 2 i atmosfæren fører til at mer CO 2 tas opp i havvannet, hvor det reagerer med vann og forskyver den kjemiske likevekten mot lavere ph (høyere konsentrasjon av H + -ioner). Dette kalles havforsuring (ocean acidification), og utgjør en trussel mot ulike livsformer i havet, særlig kalkdannende organismer som koraller, muslinger, kalkflagellater m.m. Jordens opprinnelige atmosfære inneholdt mye CO 2 men ikke fritt oksygen. Hvilken prosess førte til at jorden fikk en oksygenrik atmosfære? Hovedkilden til fritt oksygen (O 2 ) i atmosfæren er fotosyntese, en biologisk prosess som ved hjelp av sollys omdanner vann og CO 2 til sukker, med O 2 som "avfallsprodukt" Vi har geologiske bevis for at fritt oksygen først opptrådte i atmosfæren for ca. 2,4 milliarder år siden (the Great Oxygenation Event). Geologer anslår at fotosyntesen oppstod flere hundre millioner år før dette, i forgjengere av dagens cyanobakterier (fossiler av mulige kandidater finnes i 3,5 milliarder år gamle bergarter). Først i overgangen til kambrium (ca. 540 millioner år siden) hadde O 2 -nivået begynt å nærme seg dagens nivå, og dette kan ha spilt en rolle i den kambriske "eksplosjonen" av dyreliv i havet. Dyrelivet på jorden er avhengig av oksygen (mens mange mikroorganismer trives uten). Lavt oksygennivå og forsuring av havet kan knyttes til flere av de største masseutryddelsene av dyreliv i jordens historie. Når var de "5 store" masseutryddelsene? (Dette skal gi et stort tidsperspektiv på hva vi nå gjør med 100 år med utslipp.) De "5 store" masseutryddelsene: 1. Slutten av ordovicium (450-440 millioner år siden), hvor 60-70 % av marine arter døde ut. 2. Sen devon (375-360 mill. år siden), en rekke hendelser hvor opptil 70 % av marine arter døde ut. 3. Slutten av perm (251 mill. år siden). Den absolutt største masseutryddelsen, hvor kanskje så mye som 96 % av marine arter døde ut. For eksempel døde korallrevene fullstendig ut og det tok mange titalls millioner av år før nye grupper av koralldyr dannet nye former for korallrev. 4. Slutten av trias (200 mill. år siden), hvor 70-75 % av marine arter døde ut. 5. Slutten av kritt (66 mill. år siden), hvor opptil 75 % av marine arter døde ut. Hvilke menneskelige aktiviteter knyttes til oksygenfattige dødsoner ("dead zones") i havet? Såkalte dødsoner oppstår når en økning av næringsstoffer forårsaker en oppblomstring av alger (el. cyanobakterier). Disse hoper seg opp og blir brutt ned av andre bakterier, og denne nedbrytningen bruker opp oksygenet i vannsøylen. Slike soner kan oppstå naturlig, men avrenning av næringsstoffer (f. eks. nitrogen og fosfor) fra landbruk er en viktig faktor i menneskapte dødsoner. Korallrev og urskoger er vertskap for et enormt antall arter, og de fleste har ingen tilsynelatende nytteverdi for oss mennesker. Hvorfor trenger vi biologisk mangfold? Holder det å bevare de "viktigste" artene i et økosystem? Det er mange ulike perspektiver på viktigheten av biologisk mangfold. Fra et biologisk perspektiv er det viktig å forstå hvordan vår egen art har utviklet seg i en historisk kontekst og i et avhengighetsforhold med komplekse økosystemer både i og utenfor vår egen kropp. En utbredt
samfunnsøkonomisk tilnærming er å vise til at biologisk mangfold er viktig for å opprettholde såkalte økosystemtjenester, som f. eks. å sikre fremtidens matforsyning, opprettholde genetisk mangfold og sykdomsresistens, og forsyne oss med nye legemidler. Det er derimot svært vanskelig for oss å vite hvilke arter som er viktigst å bevare, fordi naturlige økosystemer er svært komplekse. Små endringer i en komponent (art) kan gi store, uforutsette endringer i andre komponenter (kanskje oss). Lemurer som kun lever i det mangfoldige og unike økosystemet på Madagaskar: Hvordan påvirkes koraller av henholdsvis temperaturøkning og havforsuring? Koralldyr lever i symbiose med små, encellede organismer som sitter inne i korallene og driver fotosyntese. Oppvarming av havet fører til at korallene støter fra seg disse organismene. Korallene dør og mister fargen, derfor kalles dette for korall-bleking. Havforsuring endrer havkjemien og gjør det vanskeligere for koralldyrene å bygge opp kalkskjelett. Korallskjelettet danner rammeverket i et korallrev (som trærne i regnskogen), og uten disse vil rev-økosystemet kollapse. Tap av biologisk mangfold henger sammen med en rekke andre globale miljøendringer, men på hvilken måte skiller artsutryddelse seg fra andre prosesser som oppvarming og havforsuring? [Hint: er det mulig å gjenskape en utryddet art?] Vår moderne sivilisasjon har bare eksistert i noen hundre år, og global oppvarming og havforsuring kan føre til miljøendringer som vil vedvare i mange tusen år. I et geologisk tidsperspektiv på millioner av år er slike endringer likevel reversible, dvs. oppvarming kan potensielt bli etterfulgt av nedkjøling, og havforsuring vil bli kompensert ved oppløsning av kalksedimenter i løpet av titusener av år. Dersom en biologisk gruppe blir utryddet, vil den aldri kunne oppstå på nytt. Etter en masseutryddelse vil det etter flere titalls millioner av år kunne utvikle seg andre grupper som kan innta en lignende økologisk rolle (f. eks. rovdyr og planteetere), men de vil være tilpasset et nytt økosystem med helt andre, komplekse sammenkoblinger. Det er en utbredt misforståelse at dersom man bare får kartlagt gensekvensene til et utdødd dyr, så kan man gjenskape det. Men genmaterialet er ikke tilstrekkelig, fordi man må også gjenskape fosterutviklingsmiljøet og økosystemet som dyret var en del av.
Hva er ulempene ved fossilt brensel? Eventuelt tilleggsspørsmål: Hvorfor har kull, olje og gass større konsekvenser for atmosfæren enn vedfyring eller skogbranner? Det globale karbonkretsløpet kan deles inn i en hurtig biologisk og en langsom geologisk komponent. Enorme mengder karbon resirkuleres i det biologiske kretsløpet gjennom vekst (opptak av CO 2 ) og nedbrytning (frigjøring av CO 2 ) av planter. Vedfyring og skogbranner inngår i dette kretsløpet. En liten del av karbonet blir derimot begravd i sedimenter og gjort utilgjengelig for nedbrytning. Dette karbonet blir da fossilt og en del av det langsomme, geologiske kretsløpet hvor det kan ta mange hundre millioner år før karbonet gradvis slippes tilbake til atmosfæren gjennom geologiske prosesser. De store kullforekomstene fra karbontiden er et eksempel på naturens egen karbonfangst og -lagring. Dannelsen av disse kullforekomstene hadde en dramatisk effekt på atmosfæren for over 300 millioner år siden, og nå frigjør vi dette urgamle karbonet i et voldsomt tempo. Rob Kennedy snakker om kull og klima: Diskuter om vi bør bremse oljevirksomhet selv om det kan ha betydning for velferdsnivå. Virksomheten kan være skadelig for klima. En professor i økonomi har uttalt at "mens klimaprognosene i beste fall er usikre, vil tap av oljeinntekter redusere vårt velferdsnivå. Derfor er vi avhengige av fortsatt oljevirksomhet". Er økonomiske modeller "sikrere" enn naturvitenskapelige modeller? Her finnes det ikke noe entydig svar. Forståelse av usikkerhet er et sentralt problem i naturvitenskapene (jfr. FNs klimapanel sine usikkerhetsberegninger) såvel som i økonomiske risikovurderinger. Det som imidlertid kan nevnes i denne sammenhengen er noe av den kritikken som oppsto i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Svært få økonomer forutså dette enorme økonomiske sammenbruddet, og i lys av dette er det vanskelig å argumentere for at økonomiske prognoser er generelt sikrere enn naturvitenskapelige prognoser. Under finanskrisen ga politikere enorme redningspakker til bankene. Mange etterlyser lignende handlekraft overfor klimakrisen. Diskuter hvorfor og tenk på forholdet mellom natur og økonomi.
To harde nøtter for de aller mest ambisiøse: Under finanskrisen viste politikere av ulik tilhørighet handlekraft ved å gi enorme redningspakker til bankene, og mange har etterlyst tilsvarende handlekraft overfor miljøkrisen. Hvorfor er det politiske handlingsrommet så ulikt fordelt, sett i lys av sitatet over? Her kan vi bare spekulere. All erfaring tilsier imidlertid at samfunnsøkonomiske hensyn (definert som adskilt fra naturen) vil overstyre miljømessige hensyn, og at økonomifaget har en mye sterkere tilstedeværelse i politikken enn naturfagene. Under finanskrisen sto politikernes økonomiske rådgivere trolig mye mer samlet i sin oppfatning av hva som måtte gjøres enn f. eks. i klimaforhandlingene. Det ubehagelige spørsmålet blir da: Hjelper det å bytte ut politikerne, eller er det økonomene som må byttes ut? Kvotehandel er et økonomisk virkemiddel for å få ulike typer utslipp (f.eks. CO 2 ) til å bli en "vare", og dermed en del av den globale økonomien. Hvordan henger naturen sammen med økonomien? Det finnes flere ulike økonomifaglige tilnærminger til dette, men "mainstream" (nyklassisk) økonomisk teori forholder seg til det globale økonomiske systemet som adskilt fra naturen (Figur 1). Figur 1. Sirkulasjon i et åpent markedssystem. Økonomer bruker et slikt diagram til å oppsummere og illustrere hvordan en markedsøkonomi fungerer. Naturressurser og utslipp er simpelthen ikke representert som en del av økonomien. Kilde: economicslecturer.com Det er derimot innlysende at mye av den økonomiske aktiviteten krever tilførsel av naturressurser (energikilder, mineraler, jordsmonn, planter og dyr) som ikke blir "skapt" i markedssystemet. En alternativ tilnærming som er mer i tråd med naturvitenskapelig forståelse er å betrakte økonomien som en del av naturen/jorden, og jorden som et åpent system som utveksler energi med omgivelsene (Figur 2).
Figur 2. Alternativ framstilling av den globale økonomien som en del av naturen, med tilførsel av energi og naturressurser og utslipp av avfall og varme. Kilde: Global Development and Environment Institute, Tufts University. En slik tilnærming åpner i større grad for at økonomiske modeller kan utvikles i overnsstemmelse med naturvitenskapelige modeller, og at vi bedre kan forstå de reelle kostnadene ved bruk av naturressurser og utslipp av avfall.