RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16

Mandal kommune RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16 PLANDOKUMENT Vedtatt i Mandal bystyre 09.02..2012, sak 15/12 1

Innholdsfortegnelse. Side. 0 Sammendrag av planen 3 1. Innledning 4 2 Hva er rusmiddelpolitikk? 5 3 Rusmiddelsituasjonen i Norge 7 4 Rusmiddelsituasjonen i Mandal kommune 11 4.1 Sammendrag 11 4.2 Alkoholsalg 12 4.3 Rusmiddelbruk blant ungdom 13 4.4 Rusmiddelbruk blant voksne 15 4.4.1 Hvor mye drikkes i Mandal? 15 4.4.2 Alkohol og kulturaktiviteter 16 4.4.3 Rusmiddelbruk i arbeidslivet 16 4.4.4 Utelivsdrikking 17 4.4.5 Vold og fyll i sentrum 17 4.4.6 Strukturelle forhold 18 4.4.7 Befolkningsutviklingen 18 4.5. Ulovlige rusmidler 19 4.6 Bruk av vanedannende medisiner 21 4.7 Innbyggere med rusmiddelproblemer 22 4.8 Rusmiddelproblemer hos foreldre med barn 24 5. Tiltakssituasjonen i Mandal kommune 25 5.1 Tiltak i nåværende planer 26 6. Vurdering av rusmiddelsituasjonen i Mandal kommune 27 7. Målsetting og tiltak 29 7.1 Nasjonale mål og føringer 29 7.2 Kommunale føringer 30 8. Målsettinger og nye tiltak i perioden 2012 2016 31 9 Retningslinjer for salgs - og skjenkebevillinger 39 10. Oppfølging av planen 40 11 Økonomiske og administrative konsekvenser 40 12. Oversikt over målsetting og tiltak i henhold til vedtak i Bystyret 09.02.12. 41 Vedlegg 1 Tiltak innen rusmiddelfeltet i Mandal kommune 44 2 Retningslinjer for salgs - og skjenkebevillinger for alkohol i 51 Mandal kommune 01.07.12 30.6.16 3 Grader av alkoholpåvirkning 55 2

SAMMEDRAG AV PLANEN Målsettingen for denne plan er i størst mulig grad å redusere fysiske, psykiske og sosiale skader, samt andre ulemper av rusmiddelbruk. Kapittel 1 omhandler mandat og planprosess. Kapittel 2 diskuterer kort hva rusmiddelpolitikk er og kommunes rolle i rusmiddelpolitikken. kapittel 3 beskriver rusmiddelsituasjonen i Norge. Kapittel 4 beskriver rusmiddelsituasjonen i Mandal kommune. Det er lite offisiell statistikk innen rusmiddelfeltet når en ser bort fra omsetningsstatistikk og kriminalitetsstatistikk. Opplysningene i dette kapitelet er hentet inn ved samtaler og statistikk fra aktuelle instanser i kommunen. Kapitel 5 beskriver nåværende tiltak i kommunen innen rusmiddelfeltet. På grunnlag av beskrivelsen i kapitel 4-5 foretas i kapittel 6 en vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen og de utfordringer kommunen står overfor i rusmiddelpolitikken. Kapittel 7 beskriver statlige og kommunale føringer i rusmiddelpolitikken. Kapittel 8 inneholder målsetting og tiltak. Blant de viktigste tiltak kan nevnes: Planen legger opp til en reduksjon i skjenketider og salgstider for alkohol. Det foreslås å redusere skjenketid fra kl. 02.30 til kl. 01.30 og redusere skjenking av brennevin fra kl 02.30 til kl. 00.30. Disse forslag ble ikke vedtatt i Bystyret 09.02.12. Bystyret vedtok å opprettholde nåværende skjenketider for øl og vin kl. 08.00 02.30 og for brennevin kl. 13.00 02.30. Det legges opp til en strengere praktisering av når en person anses som åpenbart synlig påvirket. Det foreslås også iverksetting av ansvarlig vertskap som har som mål å forhindre blant annet skjenking til mindreårige og skjenking til personer som er åpenbart synlig beruset. Hensikten med disse tiltak er å redusere vold og hensynsløs rusadferd i sentrum. Det foreslås å redusere salgstider for øl på fredager fra kl. 20.00 til kl.17.00 og på lørdager fra kl. 18.00 til kl. 14.00. Hensikten med disse tiltak er å redusere omsetningen av alkohol, forhindre at mindreårige får kjøp alkohol og forhindre at ungdom over 18 år kjøper alkohol til mindreårige. Disse forslag ble ikke vedtatt i Bystyret 09.02.12. Bystyret vedtok å opprettholde nåværende salgstider kl.08.00 20.00. mandag til fredag og kl. 08.00 18.00 lørdager. Planen foreslår at det settes i gang planlegging for at Speilen og Mandalhallen kan bli et variert aktivitetstilbud for barn og ungdom på lørdagskveldene. Hensikten med dette tiltak er å heve alderen for når ungdom begynner å bruke rusmidler og gi ungdom et alternativ til å bruke lørdagen som drikke og festedag For bedre å kunne gi bistand før rusmiddelproblemer blir for omfattende foreslås iverksetting av tidlig intervenering i kommunen. Det foreslås videre at kommunen påtar seg en rolle som pådriver for å redusere arbeidsrelatert rusmiddelbruk For personer med alvorlige rusmiddelproblemer legger planen opp til en styrking av botilbud ved opprettelse av botilbud med helgdøgns oppfølging og bygging av flere kommunale utleieboliger. For øvrig foreslås å opprettholde nåværende kommunale tilbud til denne gruppa. Til slutt i planen beskrives oppfølging av planen og økonomiske og administrative konsekvenser ved iverksetting av tiltak i planen. I kapitel 12 side 41 finnes en skjematisk oversikt over målsetting og tiltak i henhold til bystyrets vedtak 09.02.12. Det gjøres oppmerksom på at bystyret avviste noen av tiltakene som ble foreslått i planen. I dette er markert i planen. Det gjelder tiltak 1.1, 2.3, 2.4 og 3,1 Nye retningslinjer for salgs og skjenkebevillinger for perioden 01.07.12 30.6.16 følger som vedlegg 2 side 51 3

1.INNLEDNING Bystyret vedtok 10.02.11 at det skulle utarbeides en rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2012-2016. I følge alkoholloven 1-7d har kommunen plikt til å ha en slik plan for alkoholpolitikken hver valgperiode, men sentrale myndigheter anbefaler at det utarbeides en plan for hele rusmiddelfeltet. Fram til nå er rusmiddelpolitiske tiltak fordelt på flere planer, blant annet Plan for rus og psykisk helsevern 2007-2010 og i Alkoholpolitiske retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger 2008 2012 I henhold til bystyret vedtak skal den nye planen omfatte retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og næringsaspektet ved salg og skjenking av alkohol. Planen skal i tillegg inneholde forebyggende tiltak, behandlingstiltak og omsorgstiltak innen rusmiddelfeltet. Planen er utarbeidet på grunnlag av samarbeidsavtale med Kompetansesenter rus- region sør. Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe til utarbeidelse av planen. Den har bestått av Sissel Wiig, leder Nav Mandal. Rune Myrmell, daværende kst. Leder helse og sosialenheten nå leder Mandal sykehjem Guro Wendelbo, koordinator Barne og ungdomsrådet Heidi H Haven, kst leder helse og sosialetaten har fra august 2011 deltatt i arbeidsgruppen. Tor Møll. Konsulent Tjenestetorvet, som har vært koordinator og ansvarlig for skriving. Arbeidsgruppens medlemmer har i arbeidet lagt vekt på kunnskapsbaserte opplysninger i rusmiddelpolitikken. Arbeidsgruppen har deltatt i 2 samlinger med Kompetansesenter rusregion sør. Kartleggingen av rusmiddelsituasjonen har vært utført i dialogmøter med enhetene i kommunen, politiet og andre relevante instanser.koordinator har deltatt på møte med Mandal handels - og serviceforening og har hatt en løpende dialog med representanter for serverings og dagligvarenæringen. Arbeidsgruppen har i tillegg hatt 3 møter. Det er i samarbeid med kompetansesenter rus avholdt 2 seminarer for kommunens ansatte. Et seminar med fokus på tidlig intervenering og et seminar med fokus på rusmiddelbruk og arbeidslivet. Planen ble lagt ut til høring 18.11.11 med høringsfrist 23.12.11. Høringsinnspillene er vedlagt, referert og vurdert i saksframstillingen til Bystyret. Bystyret behandlet planen 02.09.12. Bystyrets vedtak er innarbeidet i kap 12. Oversikt over målsetting og tiltak i henhold til bystyrets vedtak av 09.02.12 som finnes på side 41 4

2. HVA ER RUSMIDDELPOLTIKK? I kommunal rusmiddelpolitikk er det vanligvis tre hensyn som må veies mot hverandre: Hensynet til næringen om forutsigbare rammevilkår og mulighetene for inntjening ved salg og skjenking av alkohol. Hensynet til forbrukerne om tilgang til alkoholvarer. Hensynet til å redusere skadevirkningene av alkoholbruk og andre rusmidler og hensynet til å forebygge helsemessige og sosiale problemer av rusmiddelbruk Kommunens rolle i rusmiddelpolitikken er regulert av alkoholloven og helse- og sosial lovgivningen. I henhold til alkoholloven er målsettingen i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.( alkoholloven 1-1) Etter helse og sosiallovgivningen har kommunen plikt til å forebygge og tilby tjenester til personer som har utviklet rusmiddelproblemer. 1 På grunnlag av kommunens rolle i rusmiddelpolitikken vil denne plan primært fokusere på tiltak som kan forebygge og redusere skadevirkningene av rusmidler: Det kan skilles mellom tre områder av skadevikninger. Avhengighet Store inntak av alkohol og bruk av andre rusmidler over tid kan føre til ulike helseskader og kan skape avhengighet som kan gå ut over kroppens evne til å fungere fysisk og psykisk og evnen til å fungere sosialt. Beruselse og fyll. Det har i norsk rusmiddelpolitikk vært mest fokus på skader på grunn av avhengighet og mindre fokus på skader på grunn av beruselse og fyll. Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Skader som kan opptre på grunn av dette er ulykker, krangler, slagsmål, problemer i nærmeste familie, fravær fra arbeid, svakere arbeidsinnsats og ulike helseplager. Samfunnsmessig er skader på grunn av beruselse og fyll mer omfattende enn skader av avhengighet. 2 Skader ved andres rusatferd. Vår kultur har tradisjonelt fortolket uønsket rusatferd som en utilsiktet bivirkning av rusmiddelbruken. En rekke studier viser at de fleste er fornøyd med egen rusatferd, men er samtidig ofte sterkt kritisk til andres rusatferd. Dette kan ha sammenheng med å betrakte rusens avslappende virkning med en nå det er ikke så farlig holdning med tilhørende frihet til å endre atferd som et sentralt motiv for å ruse seg. 3 Dette gjør at mange som er beruset ikke tar tilstrekkelig hensyn til andre mennesker Hensynsløs rusatferd rammer langt flere mennesker enn drikkerens helseskader. Det er lite undersøkt i hvilken grad hensynløs rusatferd rammer uskyldige mennesker. Ved en undersøkelse i 1999 kom det fram at ca. ¼ del av befolkningen oppga at de var blitt plaget av andres rusadferd. 4 Plager som ble mest rapportert var fyllebråk nattestid, plaging av og 1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 3-1 2 Fekjær. Rus Oslo 2005 152 ff 3 Fækjær. Rus side 117, 163 og 331 4 Rossow, Hauge. Who pays for the drinking. Addiction 99. 1094-1102 5

redsel for beruset person på offentlig sted og i privat sammenheng, ødeleggelse av klær og eiendeler. Fysiske skader var også rapportert, men i mindre omfang. Rusmiddelpolitikk blir ofte redusert til å omfatte tiltak til avhengige. Media og store deler av befolkningen fokuserer på narkotika og brukere av illegale stoffer som et omfattende problem. Alkohol gis ofte en positiv omtale, mens negative konsekvenser av alkoholbruk tilsløres selv om alkoholbruk har et langt større samfunnsmessig skadeomfang. 5 Rusmiddelpolitikk handler derfor også om hvilke grupper av skadevirkninger som det skal fokuseres mest på. Sentrale myndigheter oppfordrer kommunene til større oppmerksomhet på skadevirkningene av beruselse og fyll og de skadevirkninger rusmiddelbruk har på andre enn brukeren selv. Det kommunale handlingsrommet i rusmiddelpolitikken er relativt stort med hensyn til bevillingspolitikken. Resultater av forebyggende arbeid ses gjerne ikke før etter mange år. Det er gjennom forskning de senere år blitt bedre sikkerhet for hvilke tiltak som kan være effektfulle. Tjenester til personer med avhengighetsproblemer er i større grad fastsatt i lov, men det er mulig å tilpasse disse tjenester i forhold til situasjonen i kommunen. Rusmiddelpolitikk handler i det store og hele om hvordan vi vil ha det i Mandal kommune med hensyn til bruk av rusmidler. Rusmiddelpolitikk er ikke skjebne, men valg. 3. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE 6 5 http://www.sirus.no/alkohol+er+verst.d25-smdzs1u.ips 6 Dette kapitelet er utarbeidet av Kompetansesenter rus- region sør 6

For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS 7 viser til at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol 8 hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, bortsett fra i 2008-2009, hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med 2009. Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl l har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest (Edland-Gryt 2010). Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen 15-20 år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Debutalderen har vært mer eller mindre stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller 7 Statens institutt for rusmiddelforskning. 8 10 cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. l. 7

begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden 2006-2008 sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppgav å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker har vært relativt stabil i perioden 1986-2008, og ca. 60 % av 15-20 åringene sa de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Hvis vi ser på aldergruppen 19-20 år, så har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 (www.sirus.no). Det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med utenlandsreiser. I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca. 25 30 % av totalforbruket (Rusmidler i Norge, 2009). Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra 4 693 i 1992 til 7 324 i 2009. Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol) er nå 83 %, mens den i 1992 var på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992 til 248 i 2009. Antall salgssteder har gått noe ned i perioden dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. Det anslås at det ferdes 15 000 sjåfører i trafikken hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag. Undersøkelser viser at to av tre drepte sjåfører er påvirket av rusmidler (Actis, 2008). I 2008 var det 387 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Edland-Gryt 2010). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i omlag 50 % av tilfellene (www.politi.no). Alkohol er også det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). Illegale rusmidler og vanedannende legemidler 8

Selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er langt større enn de knyttet til narkotikabruk, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse på. Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant annet av den grunn er det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen 15-20 år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen 15-20 år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha sniffet, ca. 5,1 % i 2008. Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no) Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var 8 800 12 500, hvorav 2 400 3 400 holdt til i Oslo og 6 400 9 100 holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge (www.sirus.no). Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge, med en topp på 338 dødsfall i 2001 i følge tall fra Kripos. Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer som følge av narkotikabruk (www.sirus.no). Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til inntak av heroin, og der stoffet er inntatt gjennom injisering (røyking av heroin medfører en vesentlig lavere risiko for dødsfall). Injisering er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på, og de høye tallene for antall overdosedødsfall i Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. Det er vesentlig flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Det antas at kvinneandelen blant injeksjonsmisbrukerne utgjør ca. 1/3, mens kvinneandelen blant dødsfallene de siste årene har vært 20 25 prosent. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag (www.sirus.no). Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra 1998. I 2009 var det 5 383 pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det var 1 041 nye personer i behandling dette året, mens 279 stod på venteliste. Det har vært en jevn økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var 719 personer i behandling (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca. 7 000 mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2001. Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus.no). Figur 2 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser 9

www.sirus.no Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra 2008-2009 2009 har holdt seg ganske stabilt (www.sirus.no) www.sirus.no). Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer r med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. Helsedirektoratet anslår at minst 120 000 barn i Norge vokser opp i familier som sliter med rusproblemer. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. medlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. Litteratur: Actis, 2008, Verktøy for velferd, Lokal alkoholpolitikk, Alkoholpolitisk verktøykasse for folkevalgte Amundsen, E. J. (red.), 2010, Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang, SIRUS-rapport 4/2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Edland-Gryt, M. (red.), 2010, Rusmidler i Norge 2010, SIRUS, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Edland-Gryt, M. (red.), 2009, Rusmidler i Norge 2009, SIRUS, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge, Folkehelseinstituttet Horverak, Ø. og Bye, E. K., 2007, Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata frå 1973-2004,, SIRUS-rapport nr 2/2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Rindom, H., (2004), Rusmidlernes biologi om hjernen, sprut og stoffer. Den danske Sundhetsstyrelsen Shdir Rapport 06/2005, Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009: Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjema- undersøkelser 1968-2008, SIRUS-rapport 5/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforsk 4.RUSMIDDELSITUASJONEN I MANDAL KOMMUNE. 10

4.1. Sammendrag. Omsetning av alkoholholdig drikk i Mandal kommune har siden år 2000 økt med ca 10% målt i varelister. Fra 2009 til 2010 har økningen vært på 2%..Det er pr. 1.1.11, et Vinmonopolutsalg, 16 bevillinger for salg av øl og rusbrus og 18 bevillinger til skjenking av alkohol i kommunen. Salgstidene i butikk følger lovens maksimaltider. 08:00 20.00 og 08.00 18.00 på lørdager. Skjenketidene for øl og vin er kl. 08.00-02.30 og for brennevin 13.00 02.30 alle dager. Kontrollene i denne bevillingsperioden har ikke avdekket forhold ved omsetningen som har ført til inndragning av bevillingene. Kontrollutvalget har gitt 3 advarsler. Undersøkelser av ungdoms alkoholbruk viser at ungdom i Mandal bruker alkohol og narkotiske stoffer på samme nivå som ungdom ellers i Norge. Den største ending i alkoholbruk skjer ved overangen fra ungdomskolen til videregående skole. Lørdagen er den store dagen for drikking. Mindreårige får tilgang til alkohol først og fremst ved at venner over 18 år gir eller kjøper alkoholvarer for dem. Det er i kommunen ikke lagt til rette for rusfrie tilbud til ungdom på lørdagskveldene, men det er et omfattende tilbud fra frivillige organisasjoner og kommunen de andre ukedagene. Det finnes ikke statistikk på hvor mange personer i kommunen som bruker alkohol og andre rusmidler eller statistikk på hvor mange som har et rusmiddelproblem. Kommunale enheter oppgir å ha kontakt med ca 15 ungdommer under 18 år grunnet rusmiddelproblemer og ca 100 familier med barn som i en eller annen relasjon har et rusmiddelproblem. Nav Mandal har oppfølgingsansvar for ca. 90 personer som rusmiddelproblem. 42 personer deltar i legemiddel assistert rehabilitering. Fyrlyset som er et dagsenter for personer som har eller har hatt et alvorlig rusmiddelproblem har ca 60 brukere. Avdeling for booppfølging gir tjenester til 30 personer med rusmiddelproblemer. Avdeling for psykisk helse oppgir at ca 25 % av brukerne har et rusmiddelproblem. Pleie - og omsorgsetatene oppgir at 3,5% av brukerne har et rusmiddelproblem. Boligsituasjonen for mange rusmiddelmisbrukere er svært vanskelig I Mandal kommune er det et høyere forbruk av vanedannende legemidler eller i Vest Agder og landet for øvrig. I 2010 behandlet legevakten 43 personer som var bevisstløse grunnet alkoholinntak. Det er ikke tilgjengelig statistikk i kommunen over antall brukere av ulovlige rusmidler. Det er derfor vanskelig å fastslå omfanget av dette. Det store flertallet av rusmiddelmisbrukere som har kontakt med kommunens enheter er blandingsmisbrukere som er avhengig av offentlige stønader. Kommunen har lite kontakt med personer som bare har et alkoholproblem. Mandal kommune har flere anmeldte volds tilfeller enn landet for øvrig og det har vært en økning i slike anmeldelser. Det har også vært en økning i alkohol relaterte volds episoder fra 1999 2005, men en svakere økning siden 2005 til 2010. 4.2. Alkoholsalg 11

Det har siden 2000 vært en økning i omsetningen av alkoholholdig drikk i Mandal kommune med ca 10%. Omsetning vareliter alkohol i Mandal 1100000 1050000 1000000 950000 900000 850000 800000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Rapporterte salgstall Vareliter alkohol Dersom tilsvarende målenhet legges til grunn har det på landsbasis vært en økning på ca. 19%.. Dersom det legges til grunn befolkningsøkningen fra 2000 2010 i Mandal kommune har det vært en nedgang i gjennomsnittsomsetningen for alle over 16 år fra 94.5 vareliter alkohol til 92 vareliter alkohol. I 2010 var 58 % av omsetningen salg av øl og rusbrus i butikk, 26 % på Vinmonopolet og 16% på skjenkesteder Det har i perioden 2000 2010 vært endring i hvilke alkoholvarer som blir omsatt. Ølsalg i butikk har økt 23% Vinsalg på polet har økt med 9% Spritsalg på restaurant økt med 107% Vinsalg på skjenkested økt med 36% Ølsalg på skjenkested nedgang 17% Spritsalg på polet nedgang 13% Salgs - og skjenkesteder. I Mandal kommune er det et vinmonopolutsalg. Salgstidene er mandag onsdag kl. 10.00 16.00, torsdag kl. 10.00 18.00, fredag 09.00 17.00 og lørdag 09.00 14.00. Vinmonopolet fastsetter selv sine salgstider. Etter alkoholloven 3-4 kan salg skje fra kl. 08.30 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Salgstidene kan ikke være lengre enn salgstidene kommunen har fastsatt for salg av øl i butikk. Alle dagligvarebutikker i kommunen har bevilling til salg av alkohol. Det er 16 bevillinger. Salgstidene følger alkohollovens maksimaltider kr. 08.00 20.00 mandag til fredag. 347 av landets kommuner oppgir å ha slik salgstid i butikk. På lørdager er salgstiden kl.08.00 18.00. 340 av landets kommuner oppgir å ha slik salgstid. Omkring liggende kommuner til Mandal har samme salgstid som Mandal.. Det er ca 75 årsverk knyttet til serveringsvirksomhet og overnatting i kommunen. Det er 18 bevillinger til skjenking av alkohol. 3 bevillinger omfatter alkohol i gruppe 1 og 2, (øl og vin) mens de resterende har bevilling til å skjenke i gruppe 1,2 og 3 (øl, vin og brennevin) Skjenketid for øl og vin, inne og ute er fra kl. 08.00 til kl. 02.30 alle ukedager. Skjenketid for brennevin, inne og ute fra kl. 13.00 til kl. 02.30 alle ukedager. 60 kommuner har skjenketid til kl. 03.00 for øl og vin og 46 kommuner har skjenketid til kl.03.00 for brennevin. Av omkringliggende kommuner har Kristiansand skjenketid til kl, 02.00. Søgne har skjenketid 12

for øl og vin kl. 02.00 og brennevin til kl. 24.00. I Lyngdal er det anledning til å skjenke til kl. 03.00, mens Lindesnes behandler hver søknad individuelt med hensyn til skjenketid. Åpningstidene. Åpningstidene er regulert med hjemmel i serveringsloven. Serveringssteder med skjenkebevilling gis anledning til å holde åpent fra 06.00 inntil kl. 03.00, samtlige ukedager. Serveringssteder uten skjenkebevilling gis anledning til å holde åpent 06.00 inntil kl. 04.00 samtlige ukedager. Det er bystyret som fastsetter åpningstidene. Kontroll med salg og skjenkebevillinger. Kommunen er etter alkoholloven forpliktet til å føre kontroll med salgs- og skjenkesteder. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Det skal utføres minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen har i inneværende bevillingsperiode avtale med Securitas om utførelse av kontrollene. Det foretas 4 kontrollbesøk med salgsstedene pr. år og 2 kontroller med virksomhetenes internkontroll. Det er i inneværende periode ikke meldt avvik ved kontrollene. Kontrollen med virksomhetenes internkontroll har ført til at det nå ikke er meldt vesentlige avvik ved disse kontrollene. Skjenkestedene i sentrum kan kontrolleres inntil 8 ganger pr. år. Andre skjenkesteder kan kontrolleres 4 ganger pr. år. Kontrollene skjer anonymt. I denne bevillingsperioden fra 01.07.08 og forløpig fram til 31.12 10 er det meldt slike avvik: 2 tilfeller av skjenking til åpenbart beruset person. 1 tilfelle hvor gjest fikk alkohol av annen gjest og ikke legitimerte seg i forhold til aldersgrense 4 tilfeller hvor gjester har tatt alkohol ut av skjenkeområdet. 21 tilfeller hvor bevillingshaver ikke har hatt de alkoholfrie/alkoholsvake varer som alkoholloven pålegger 1 tilfelle hvor volumbegrensingene i gruppe 3 ikke ble overhold. 2 tilfeller av utvidelse av bevillingen til andre lokaler hvor det ikke ble søkt bevilling til dette. Kontrollutvalget(Driftsstyret) har i perioden gitt 1 advarsel for skjenking til åpenbart beruset person. 2 advarsler for skjenking uten å ha søkt bevilling til utvidelse til annet lokale. Kontrollen med internkontrollen har ført til at det nå ikke meldes vesentlige avvik ved disse kontrollene. 4.3.Rusmiddelbruk blant ungdom. Mandal kommune har gjennomført ungdomsundersøkelser i skoleåret 2007/2008 og 2009/2010 hvor det blant annet ble spurt om alkoholbruk. Ved siste undersøkelse svarte 126 elever i 10 klasse (av totalt 202)og 106 (av totalt 240)elever i 2. klasse i videregående skole. Alle elevene var under 18 år ved tidspunktet for undersøkelsen. 9 Ved siste undersøkelse kom det fram at: 61% av elevene i 10 klasse oppgav at de aldri hadde drukket alkohol. 29% av elevene i 10 klasse oppgav at de hadde drukket alkohol flere ganger. 19% av elevene i 2. klasse i videregående oppga at de aldri hadde drukket alkohol. 76% av elevene i 2. klasse i videregående oppga at de hadde drukket flere ganger. Disse tall er i overensstemmelse med tilsvarende undersøkelser i andre kommuner og nasjonale undersøkelser. 9 www.mandal.kommune 13

Drikkeanledninger. De aller fleste debuterer med alkohol på hjemme alene fester. Alkoholdebut alder var i 2009 på 13,4 år på tiende trinn og 14,5 år på Vg 2. Dette er bare regnet ut blant de elevene som faktisk har drukket så mye som en alkoholenhet. Av de som bruker alkohol oppga 2% på 10.trinn at de drakk flere gang i uka, mens 10% drakk en gang i uka. Av de som bruker alkohol i 2. klasse i videregående skole oppga 5,8% at de drakk flere ganger i uka, mens 25,6 % drakk en gang i uka. 54% av elevene som drakk alkohol i 2. klasse videregående oppga at de får lov til dette av foreldrene selv om de er under 18 år. 76% av de elevene i 2. klasse i videregående skole som bruker alkohol oppga at foreldrene har kjennskap til dette. De elevene i videregående skole som får lov av sine foreldre å drikke, drikker oftere enn andre elever. I videregående skole opplyser elevene at 84% av foreldrene drikker alkohol. De som har foreldre som ikke drikker alkohol, drikker mindre enn dem som har foreldre som drikker alkohol. Det er også noe mindre alkoholbruk blant de ungdommene som er aktive i organisert fritidsaktivitet enn de som ikke deltar i slike aktiviteter. Tilgang til alkoholvarer. Ungdommene oppgir at de får tilgang på alkohol fra flere kilder. For ungdom under 18 år er det mest vanlig at de får alkohol av venner eller får eldre ungdom til å kjøpe alkohol. Ungdommer under 18 år opplyser også at de kjøper alkohol selv. Ungdomskolen. Får av venner 25%. Andre kjøper til dem 25%. Kjøper selv 7%.Tar hjemme 15% Videregående skole Får av venner 37%. Andre kjøper til dem 60%. Kjøper selv 18%.Tar hjemme 5%. Får av foresatte 12% Endringer i alkoholbruk fra ungdomsskole til Videregående skole. Den største endringen i alkoholbruk skjer ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Ca 80% av elevene i 9. klasse hadde aldri drukket alkohol, mens 12% har drukket flere ganger. Ca 60% av elevene i 10.klasse hadde aldri drukket alkohol mens 30 % har drukket flere ganger. Ca 20% av elvene i 1. videregående har aldri drukket alkohol, mens ca 70% har drukket flere ganger. Andre opplysninger om ungdoms rusmiddelbruk Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT ble startet opp 1.1.2009. Hovedsatsningsområder i prosjektet er ungdomskriminalitet, rusmisbruk, atferdsproblem, ulovlig fravær fra skole og psykiske problemer. Deltakelse i prosjektet forutsetter samtykke fra ungdommen og foresatte. Fram til 31.12.10 var det innmeldt 42 ungdommer. 33 gutter og 9 jenter. 13 takket nei til tiltaket. 16 saker omhandlet vold. 12 saker omhandlet skadeverk(ofte i kombinasjon med rus ). 7 saker omhandlet rusproblematikk 3 saker omhandlet tyveri. 14

4 saker omhandlet skulk/skolevegring. Natteravn Det er i kommunen organisert natteravns ordning som en del av det kriminalforebyggende arbeid. Det er foreldre til elever i ungdomsskolen som går natteravn. Normalt er det 8 natteravner ute i sentrum lørdager i perioden august juni. Kl. 22.30 03.00. I mai og juni dekkes også fredagene. Ordningen er styrket under Skaldyrsfestivalen. Den kommunale fritidsklubben er i hovedsak et tilbud til ungdom som ikke deltar i annen organisert fritidsaktivitet. Det er ca 100 medlemmer. Lederne i klubben skriver: Rus er en del av veldig mange barn og unges hverdag. Først og fremst alkohol, men med et betydelig innslag av ulike ulovlige narkotiske stoffer og tabletter. Rusmidler er relativt lett tilgjengelig i Mandal også for ungdom under 18 år. Alt fra foreldre som sender med noen øl til ungdommen og til profesjonelle dealere som distribuerer ulovlige rusmidler på ulike steder. Skolegården er også en viktig handelsplass i Mandal. Gruppepresset blant ungdom i Mandal er betydelig! Faktisk er dette det spørsmålet vi får oftest. Mange synes det er vanskelig å si nei selv om de ønsker. Dette er utgangspunktet for at vi har ønsket å åpne In Club på lørdager. Lørdager er sett på som Festedagen med stor F blant ungdom i Mandal. Samtidig som det er dagen med minst tilbud på kveldstid, Fra kulturenheten ble det i tillegg opplyst at natten til 1.mai, 16. mai og Skaldyrfestivalen i august er arenaer hvor ungdom ofte debuterer med alkohol og har ett risikofylt inntak av rusmidler. 4.4. Rusmiddelbruk blant voksne. Det finnes ikke tall eller undersøkelser som viser alkoholbruk blant voksne i kommunen. I Norge er det ca. 90 % av befolkningen som bruker alkohol.de aller fleste voksne har et uproblematisk forhold til alkohol. 4.4.1 Hvor mye drikkes i Mandal? Dersom alkoholvarene som blir omsatt i kommunen blir omregnet til ren alkohol drakk alle over 15 år i gjennomsnitt 6,97 liter ren alkohol i 2010. Gjennomsnitt for landet var i 2009, 6,68 liter. Dersom det korrigeres for økningen i folketallet har det vært en nedgang i forbruket fra 7,4 liter ren alkohol i år 2000 til 6,97 liter, mens det i landet for øvrig er en økning fra 5,7 liter til 6,68 liter fra 2000 til 2009. Opprettelse av vinmonopol i nabokommuner etter år 2000 gjør at flere som tidligere handlet på Vinmonopolet i Mandal nå sannsynligvis handler i egen kommune. Dette forhold kan forklare noe av nedgangen i omsatt ren alkohol i kommunen. Dersom ren alkohol blir omregnet til flasker drakk alle over 15 år i 2010 201 flasker øl 25 flasker vin 6,5 flasker brennevin. Dersom dette omregnes til enheter var forbruket i gjennomsnitt 8 enheter pr uke.. Alkoholforbruket er ikke jevnt fordelt. Nasjonale undersøkelser viser at de 10% av befolkningen som drikker, drikker 50% av alkoholen. Legges dette til grunn i Mandal kommune drikker ca 1200 personer over 15 år i gjennomsnitt ca 35 liter ren alkohol i året. Slikt forbruk tilsvarer 387 flasker vin eller 2349 flasker øl eller 127 flasker brennevin. Omregnet i enheter tilsvarer dette 42 enheter i uken. I Norge er det ingen offisielle grenseverdier bortsett fra anbefalinger for ernæring og fysisk 15

aktivitet hvor grenser for inntak av alkohol, fra et ernæringsmessig synspunkt, er satt til 14 enheter for menn og 9 for kvinner pr uke. Det er vanskelig å definere hva som er et risikoforbruk. I studier koordinert av WHO har en satt grenseverdien for klart risikofylt drikking til 14 AE (standard alkoholenheter) pr. uke for kvinner og 21 AE pr uke for menn. Å drikke mer enn disse grenseverdiene betegnes som å «drikke på rødt». Tilrådelig konsum har i noen studier vært anslått til å være under 13 AE pr. uke for menn og under 9 AE pr uke for kvinner. Andre studier operer med lavere grenseverdier for et bekymringsfullt alkoholforbruk eller det å «drikke på gult» (mellom 13 og 21 AE pr. uke for menn og mellom 9 og 14 AE pr. uke for kvinner. 10 Alle tallene om forbruket av alkohol i Mandal må tas med forbehold. Forhold som kan redusere volumet som drikkes av innbyggere i Mandal: Feriegjester og personer fra andre kommuner kjøper alkoholvarer i kommunen. Forhold som kan øke volumet Innbyggere i Mandal kommune kjøper alkoholvarer i andre kommuner Dersom det legges til grunn at 10% av innbyggerne i Mandal ikke drikker alkohol vil volumet være høyere pr. person. Alkohol innkjøpt på reiser i utlandet er ikke medregnet i forbruket. 4.4.2 Alkohol og kulturaktiviteter. De senere år er det blitt mer vanlig med alkoholservering i forbindelse med kulturrangementer. Arrangørene opplyser at det er vanskelig å gå i balanse økonomisk dersom det ikke serveres alkohol og at det er lite frammøte dersom det ikke serveres alkohol. Det ser ut til at alkoholsalg gjør at det blir et mer mangfoldig kulturtilbud til byens befolkning, men dette fører til at stadig færre arenaer blir alkoholfrie. Dette kan være uheldig for personer med stort alkoholforbruk som vil bli servert alkohol der det tidligere ble servert kaffe. 4.4.3 Rusmiddelbruk i arbeidslivet Det er gjort lite forskning omkring bruk av rusmidler i tilknytning til arbeidslivet i Norge de senere årene 11. MMI foretok en studie i 2006 (på landsbasis) hvor 1 av 10 (10% ) svarer at de en eller flere ganger i løpet av livet har vært borte fra jobb på grunn av "dagen derpå". Dersom Mandal kommune som arbeidsplass er som "alle andre" er ca 45 personer borte fra jobb pga. eget eller andres alkoholforbruk(barn, ektefelle osv.) en eller flere ganger årlig. Dersom Mandal kommune er på gjennomsnittet så er det tilsvarende 9 årsverk i sykefravær pga. rusrelaterte problemer hvert år! 12 Ved en studie foretatt i 2008-2009 rapporterte ca 6% at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkohol minst en gang siste 12 mnd og ca 24% hadde vært sløve på jobb pga bakrus 13 I arbeidsreglementet for Mandal kommune heter det: blant annet: Arbeidstakeren må ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Han/hun må heller ikke bruke rusmidler utenfor arbeidstiden som går ut over utførelsen av arbeidet. Misbruk av rusmidler kan føre til oppsigelse eller avskjed. 10 Helsediretoratet.Veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Fra bekymring til handling side 31 11 www.sirus.no 12 Opplysninger fra Personalkontoret i Mandal kommune 13 http://www.sirus.no/rusmidler+i+arbeidslivet.d25-smjly5-.ips 16

Mandal kommune har vedtatt retningslinjer for AKAN 14 arbeid med målsetting å forbygge rusmiddel og avhengighetsproblemer blant ansatte. De siste år har det vært 1-2 saker med ansatte som har hatt rusmiddelproblemer. Det finnes ingen oversikt over hvor mange virksomheter i kommunen som har Akan - arbeid eller hvordan virksomheter i kommunen forholder seg til ansattes alkoholbruk. 4.4.4 Utelivsdrikking I Mandal er alkoholbruk blant unge voksne stort sett knyttet til helgedrikking. Lørdag er den store feste dagen. Et vanlig mønster for mange er å påbegynne drikkingen på hjemmefester i løpet av ettermiddagen og kvelden. Skjenkestedene oppsøkes rundt midnatt og fram til stengetid kl. 03.00. Det har siden år 2000 vært en økning i skjenking av brennevin med 107%, en økning i skjenking av vin med 36% og en nedgang i skjenking av øl med 17%. Representanter for utelivsbransjen opplyser at økningen i brennevinsskjenking er en trend i hele landet. Kvaliteten og variasjonen i drikkevarer basert på brennevin har økt de siste år. Det opplyses at det er såkalte kombinasjonsdrikker som øker og ikke skjenking av rent brennevin. Det er politiet som med hjemmel i serveringsloven fatter vedtak om omfanget av vakthold på skjenkestedene. 4.4.5 Vold og fyll i sentrum I årene 1999, 2004 og 2005 registrerte politiet i Mandal volds - og fylleepisoder i Mandal sentrum i forbindelse med et prosjekt. Det ble tatt utgangspunkt i vaktjournalen da den fanger opp alle meldte episoder ikke bare de som blir formelt anmeldt. Tallene omhandler også overtredelse av løsgjengerlovens 17. Politiet har i 2010 foretatt gjennomgang av vaktjournalen på samme måte. Antall registrerte episoder. 1999 2004 2005 2010 63 112 141 144 Episodene for 2010 er fordelt på denne måte. På skjenkested/serveringsted 15 44 Bryggegata 30 Gågata 21 Store Elvegate fra Coop til Am.Nielsens 27 plass Torvet 6 Restaurant brygga 10 Helger 108 Ukedager 36 På dagtid 8 Kveldstid 24 Natt 109 Kvinne 22 Menn 122 14 www.akan.no 15 Representanter fra serveringsbransjen opplyser at noen av tilfellene skyldes personer som ikke kommer inn på serveringsstedene på grunn av beruselse. 17

Under 15 år 0 15-17 3 18-20 38 21-25 36 26-30 37 Over 31 år 52 Anmeldte rusrealterte forhold i sentrum viser slik endring år 2007 2008 2009 2010 Antall saker 49 56 51 62 Legemsfornærmelser 26 35 29 35 Legemsbeskadigelse 15 6 11 12 Vold mot politiet 2 4 1 4 Trusler 6 7 10 11 Totalt for hele kommunen har det vært slik utvikling i anmeldte forhold. Legemsforn./beskad- 72 94 78 101 Politiloven (fyll/drikking 26 20 22 27 Promillekjøring 31 34 24 22 Representanter fra utelivsbransjen ønsker et tettere og hyppigere samarbeid med kommunen, politiet og andre aktuelle aktører for sammen å diskutere og planlegge tiltak som kan gjøre utelivet i Mandal mindre preget av vold og fyllepisoder. 4.4.6 Strukturelle forhold Mandal kommune har sammenlignet med andre kommuner spesielle levekårsutfordringer. Kommunen har betydelige større andel av arbeidsuføre enn landet for øvrig. Forbruket av vanedannende medisiner er høyere enn landet og høyere enn forbruket i Vest Agder fylke. 16 Det er ikke noe som tyder på at arbeidsuføre har et høyere alkoholforbruk enn andre. Personer med lav inntekt drikker vanligvis mindre enn personer med høy inntekt. Det er imidlertid viktig og være oppmerksom på at alkoholbruk kan være mer skadelig for personer med ulike helseplager enn personer som er friske og raske. Stort forbruk av alkohol sammen med vanedannende medisiner frarådes av helsevesenet. 4.4.7.Befolkningsutviklingen. Det er også viktig å være klar over at de grupper av befolkningen som nå nærmer seg pensjonsalderen har hatt et høyere alkoholforbruk enn tidligere generasjoner. Kommunen må derfor forberede seg på at det for framtiden kan være flere eldre som har utviklet et alkoholproblem. Eldre har normalt flere helseproblemer enn yngre generasjoner og alkoholbruk virker normalt uheldig inn på de fleste helseplager som kan oppstå hos eldre mennesker 17 16 Mer om forbruket side 20 17 Alkoholbruk blant eldre. Rusfag 1/2011 23-33. Regionale kompetansesenter rus 18

Befolkningsframskrivning for Mandal 2011-2021 Antall personer 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0-18 år 3837 3891 3930 3983 4059 4123 4181 4244 4308 4360 4440 18-66 år 9162 9296 9430 9514 9598 9705 9806 9914 9995 10102 10185 67 år eller eldre 1961 1998 2036 2121 2203 2277 2333 2406 2507 2566 2649 4.5 Ulovlige rusmidler. Ulovlige rusmidler blant ungdom Figuren viser andel av elevene som ikke har prøvd ulovlige rusmidler 18 Ikke prøvd andre rusmidler. % av alle 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Ikke prøvd andre rusmidler. i % av alle Mandal 9.klasse Mandal 10 klasse Mandal videregående 1.klasse mandal videregående 2.klasse 97% av elvene i 9. klasse har aldri prøvd ulovlige rusmidler. 77% av elevene i 2. videregående har aldri prøvd ulovlige rusmidler. I ungdomskolen oppga i 2010 4 elever at de hadde prøvd hasj siste 12 mnd. og 4 som har tatt piller for å få rus. Til sammen 29 elever i 2. klasse i videregående oppga at de har prøvd ulovlige rusmidler siste 12 mnd. 15 oppgav å ha prøvd hasj.7 av elevene har prøvd en gang. 3 elever oppgir å røyke hasj jevnlig. 14 elever opplyser å ha prøvd andre ulovlige rusmidler de siste 12 mnd. Familiesenteret har våren 2011 kontakt med flere enn 5 elever ved Videregående skole som har problemer med å følge skolegangen grunnet bruk av hasj. I undersøkelser som gjelder hele landet oppga ca 10. % av alle ungdommer mellom 15-20 år å ha prøvd hasj. Dette er på samme nivå som er oppgitt i undersøkelsen i Mandal. 18 Fra ungdomsundersøkelsene i ungdomsskolen og videregående skole. 19

De fleste som bruker ulovlige rusmidler oppgir at de har venner som ruser seg på ulovlige rusmidler og piller. Andre opplysninger om bruk av ulovlige rusmidler. I perioden 2003-2007 ble det publisert sammenligningstall for narkotika forbrytelser. 19 Etter 2007 har det ikke vært mulig å få fram sammenligningstall på samme grunnlag. Ettersom narkotikabruk er straffbart og bruken ofte skjult, opplyser politiet at statistikken er avhengig av i hvilken grad politiet prioriterer innsats på dette området. Desto større innsats desto flere beslag. Neste figur viser anmeldte forhold for narkotikaforbrytelser pr 1000 i perioden 2003-2007. Fra 2007 har det vært en økning i anmeldte narkotikaforbrytelser fra 62 til 100 i 2010. Anmeldte forhold pr. 1000 innbyggere. Narkotika forbrytelser, 12 10 8 6 4 2 Mandal Vest Agder Landet 0 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 Politiets kriminalitetsstatistikk fra 2007-2010 viser at det er en nedgang i vinningskriminalitet. Det er vanlig å knytte narkotikamisbruk til vinningskriminalitet, men volds kriminalitet knyttes til alkoholmisbruk. Samtidig med nedgangen i vinningskriminalitet har det vært en økning i narkotikaforbrytelser. 2007 2008 2009 2010 Simple tyveri 341 397 277 255 Grovt tyveri fra båt 19 10 13 18 Grovt tyveri - skole 8 7 4 0 Grovt tyveri alle 158 177 147 109 Narkotika 62 70 68 100 Legevakta fører statistikk over salg av sprøyter som kan brukes til inntak av rusmidler. Det har vært en nedgang siden 1999. Nedangen har sannsynligvis sammenheng med innføringen av legemiddelassistert behandling for personer med opiatavhengighet Antall sprøyter solgt på legevakta i Mandal. 1999 2007 2008 2009 2010 1650 1290 1452 1208 1057 19 Sammeligningstall for kommunene. 20