Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 1
INNHOLD: Delegatsliste/gjesteliste/funksjonærer s. 3 Sak 1 Konstituering s. 7 Sak 2 Melding og regnskap s. 18 Sak 3 Retningslinjer for kommende fireårsperiode s. 20 Sak 4 Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode s. 25 Sak 5 Saker innmeldt fra lokallag s. 30 Sak 6 Den gode skole og barnehage s. 31 Sak 7 Struktur i Utdanningsforbundet Finnmark s. 39 Sak 8 Et arbeidsliv i endring s. 42 Sak 9 Valg s. 45 Sak 10 Profesjonsetisk råd s. 56 Sak 11 Lønns og arbeidsvilkår s. 60 Sak 12 Uttalelser/resolusjoner s. 63 Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 2
DELEGATSLISTE/GJESTER/FUNKSJONÆRER: NAVN: VERV/ARBEIDSPLASS: S Lokallag Fylkesstyret Kari Lium Fylkesleder G Fylkesstyret Bjørnar Mjøen Nestleder V Fylkesstyret Arnt Holger Jensen barnehage B Fylkesstyret Eskil Hoholm Hovland grunnskole G Fylkesstyret Sissel Breie Henriksen videregående V Fylkesstyret Anders Nybø HTV-f V Fylkesstyret Tove Didriksen FAS F Fylkesstyret Inga Anne M. Juuso Styremedlem G Fylkesstyret Ann Karin Dørmænen Styremedlem G Fylkesstyret Alta Tone Lillemoen Åsen barnehage B Alta Astrid Kvangarsnes Stiftelsen IMI barnehage B Alta Mette Kjelsberg Sentrum barnehage B Alta Anne Lill Pedersen Oterfaret barnehage B Alta Anette Berger Gakori skole G Alta Marit Lundgren Saga skole G Alta Lisa H. Bellika Gakori skole G Alta Martin Westmark Talvik skole G Alta Torill Isaksen Elvebakken skole G Alta Kai Olsen Alta ungdomsskole G Alta Per Rane Moland Alta voksenopplæringssenter G Alta Veronica Johansen Bossekop skole G Alta Tom Henry Elvedal-Johansen Bossekop skole G Alta Knut Einar Kristensen Alta vgs V Alta Mette Harr Meedby Alta vgs V Alta Rakel Hunsdal Falsen Alta vgs V Alta Finn Skjoldbjærg Alta vgs V Alta Linda Heitmann PPT F Alta Linda Suhr Oppvekst- og kulturadm. F Alta Sverre Pedersen UiT campus Alta U Alta Hanne Kristin Nilsen UiT campus Alta U Alta Berlevåg Sylvia Snijders Berlevåg skole G Berlevåg Hege Mathisen Berlevåg skole G Berlevåg Båtsfjord Stian Kalseth Røstad Klausjorda barnehage B Båtsfjord Veronika Hansen Nordskogen skole G Båtsfjord Atle Larsen Båtsfjord skole G Båtsfjord Gamvik Kenneth Nygaard Mehamn skole G Gamvik Barbro Grip Gamvik skole G Gamvik Hammerfest Erik Bjørbæk Forfall B Hammerfest Kirsti Samuelsen Forfall B Hammerfest Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 3
NN B Hammerfest Lars Ivar Wæhre Reindalen skole G Hammerfest Morten Gunnar Olsen Aaberg Breilia skole G Hammerfest Torill Hansen Breilia skole G Hammerfest Hege K. Sørensen Elvetun skole G Hammerfest Johannes Olesen Hammerfest videregående V Hammerfest Kirsti Berg-Hansen Hammerfest videregående V Hammerfest Johnny Henriksen Hammerfest videregående V Hammerfest Anita Andersen PPT Hammerfest F Hammerfest Anne Mari Bech PPT Hammerfest F Hammerfest Hasvik Ellen Henriksen Hasvik skole G Hasvik Sissel Kristoffersen Hasvik skole G Hasvik Karasjok Anne Ingebjørg Svineng Guolban barnehage B Karasjok Eriksen Lars Nils Gaup Karasjok skole G Karasjok Inger Johanne Revheim Samisk vgs. V Karasjok Petter Henriksen Karasjok kommune adm. F Karasjok Kautokeino Anne Lise Hætta Gartnetluohkka barnehage B Kautokeino Marianne Husøy Kautokeino ungdomsskole G Kautokeino Ellen Anete Hætta Kautokeino barneskole G Kautokeino John Arne Øxseth Samisk vgs. og reindrifts. V Kautokeino Marit Triumf PPT Kautokeino F Kautokeino Karen Inga Eira Samisk Høgskole U Kautokeino Kvalsund Åse Christensen Kvalsund skole G Kvalsund Jørn Stenersen Kvalsund skole G Kvalsund Lebesby Elisa Viitamaa Kjøllefjord skole G Lebesby Leif Pedersen Kjøllefjord skole G Lebesby Loppa Ingrid Dahl Høgtun skole G Loppa Åse Rydheim Høgtun skole G Loppa Måsøy Ilone Kristiansen Havøysund skole G Måsøy Trond Rølsåsen Havøysund skole. G Måsøy Nesseby Torill Klogh Nesseby oppvekstsenter G Nesseby Marit B. Dikkanen Nesseby oppvekstsenter G Nesseby Nordkapp Merete F. Mikalsen Nordkapp barnehage B Nordkapp Kristin Nordmo Bye Skårungen barnehage B Nordkapp Inger M. Helgesen Honningsvåg skole G Nordkapp Espen Mikalsen Honningsvåg skole G Nordkapp Sturla Nilsen Nordkapp maritime fagskole V Nordkapp og vgs. Porsanger Marit Sætrum Lakselv barnehage B Porsanger Robin Rokstad Fagertun barnehage B Porsanger Bente Furu Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter G Porsanger Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 4
Anja Marita Niittyvupio Lakselv skole G Porsanger Louise Kårikstad Lakselv videregående skole V Porsanger Susanne Sarre Lakselv ungdomsskole G Porsanger Sør-Varanger Henriette Fagerborg Kirkenes barnehage B Sør-Varanger Elena Nordgård Rallaran barnehage B Sør-Varanger Cecilie Tønnessen Skyttherhusfjellet barnehage B Sør-Varanger Terje Johansson Bjørnevatn skole G Sør-Varanger Robert Nesje Kirkenes ungdomsskole G Sør-Varanger Aina Nyborg Sæterbakken Kirkenes barneskole G Sør-Varanger Liss-Ellen Johansen Kirkenes ungdomsskole G Sør-Varanger Thor-Martin Kaasen-Myrstad Kirkenes ungdomsskole G Sør-Varanger Martin Almås Kirkenes vgo V Sør-Varanger Jonas Johnsen Kirkenes vgo V Sør-Varanger Tuire Helena Keinänen Kirkenes vgo V Sør-Varanger Kristian Isaksen Kirkenes vgo V Sør-Varanger Bodil Seljesæter PPT Sør-Varanger F Sør-Varanger Tana Lise Marianne Johansen Tana Bru barnehage B Tana Aud Karin Vorren Seida skole G Tana Britt-Mari Andersen Tana videregående skole V Tana Heidi Margaret Johnsen Tana Voksenopplæring F Tana Vadsø Ruth Nilsen Stubben barnehage B Vadsø Vivi Hoftaniska Stubben barnehage B Vadsø Tove Knudsen Kalvik Vadsø ungdomsskole G Vadsø Gunn Åse Paulsen Melkevarden skole G Vadsø Bente Harila Vadsø ungdomsskole G Vadsø Mari Anne Rødal Vadsø videregående skole V Vadsø Natalia Karlsen Vadsø videregående skole V Vadsø Charlotte Hemmingsen PPT Vadsø F Vadsø Vardø Gunn Torill Knudsen Vardø skole G Vardø Runar Kofoed Vardø vgs V Vardø Ikke stemmeberettigede Åse Rødvik Inger-Anne Dokken Siri Marsdal Trine Høiberget Ole Einar Hætta Liv-Rannveig Haldorsen FUNKSJONÆRER Harold Olsen Trygg Jakola Inger Støreng Øyvind Rognli Mona Pedersen Vanja Yüksel pensjonistutvalget leder valgkomiteen valgkomiteen valgkomiteen valgkomiteen tellekorps tellekorps dirigent dirigent dirigent dirigent rådgiver/org.sek. administrasjonskonsulent økonomikonsulent Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 5
Jan Olav Guttorm Sølvi Rushfeldt ANDRE Inge Eidsvåg Ståle Johnsen Steffen Handal Ingrida Mikisko Irina Avdejeva Merete Kurrak Silje Karine Muotka Magnus Nilsen Morten Wilhelmsen sekretær sekretær Nansenskolen Bladet Utdanning Utdanningsforbundet Lizda Lizda Skolenes Landsforbund Finnmark Sametinget Politiets Fellesforbund Finnmark Fagforbundet Finnmark Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Saksmappe Side 6
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 01/15 KONSTITUERING FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 01/15 KONSTITUERING Dokumenter: Delegatsliste til årsmøtet 6.-8. mai 2015. 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmakter 1.2 Valg av dirigenter, møteledere særmøter og funksjonærer 1.2.1 Dirigenter og møteledere særmøter 1.2.2. Sekretærer 1.2.3. Protokollunderskrivere 1.2.4. Tellekorps 1.2.5. Redaksjonskomite 1.3 Godkjenning av saksliste 1.4 Godkjenning av dagsorden 1.5 Møtereglement 1.6 Valgreglement 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmakter Innkalling er sendt ut i uke 17 i henhold til vedlagte deltakerliste. Godkjenning av fullmakter skjer ved opprop. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Innkalling og fullmakter godkjennes. 1.2 Valg av dirigenter, møteledere særmøter, øvrige funksjonærer Det foreslås fire dirigenter, samt to varadirigenter. En av disse foreslås også som møteleder for særmøte for valg av HTV-fylke. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1.2.1. Som dirigenter (plenum): Harold Olsen Trygg Jakola Inger Støreng Torill Sætermo / Ørjan Vevle Side 7
Møteledere særmøter: Særmøte HTV-fylke: Harold Olsen 1.2.2. Sekretærer Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Plenum: VanjaYüksel Sølvi Rushfeldt Mona Pedersen Jan Olav Guttorm Særmøte HTV-fylke: Særmøte HTV-samisk: Vanja Yüksel (avholdt 13. april på Jergul) 1.2.3. Protokollunderskrivere Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Plenum Robert Nesje Anette Berger Særmøter: Særmøte HT-fylke: Særmøte HT-samisk: vara: Tove Kalvik Ilone Kristiansen Jonas Johnsen Inger Johanne Revheim 1.2.4. Tellekorps Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Anna Solveig Sara Ole Einar Hætta Siri Marsdal Liv Rannveig Haldorsen + dirigenter og sekretærer som har pause Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 8
1.2.5. Redaksjonskomite Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Det opprettes fire redaksjonskomiteer: Uttalelser/resolusjoner; Lise Marianne Johansen, leder Anette Berger Jonas Johnsen Sissel B. Henriksen, fst Den gode skole og barnehage; Robert Nesje, leder Tove Kalvik Luoise Kårikstad Arnt Jensen, fst Retningslinjer; Ellen Henriksen, leder Atle Larsen Gunn Åse Paulsen Tove Didriksen, fst Øvrige saker; Marianne Husøy, leder Elisa Viitamaa Lars Ivar Wæhre Eskil Hovland, fst 1.3 Godkjenning av saksliste Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1. Konstituering 2. Melding og regnskap 3. Retningslinjer for arbeidet i kommende fireperiode 4. Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode 5. Saker innmeldt fra lokallag 6. Den gode skole og barnehage - Hva er kvalitet i skole og barnehage - Den gode skole Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 9
- Den gode barnehage - De gode rammevilkår - Profesjonell yrkesutøving - Profesjonsetikken 7. Struktur Utdanningsforbundet Finnmark 8. Et arbeidsliv i endring 9. Valg 10. Profesjonsetisk råd 11. Lønns- og arbeidsvilkår 12. Uttalelser/resolusjoner 1.4. Godkjenning av dagsorden: Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Tirsdag 5. mai: Innreise alle. Kurs: * Kl. 1830: Mikrofonkurs for delegasjonene. Praktisk: * Kl. 1600: Årsmøtelokalet klargjøres. * Kl. 1600 1700 Det foretas registrering av de delegater/funksjonærer/gjester som er ankommet. Møter for: * Fylkesstyremøte fra kl. 1300. * Kl. 1800 Dirigentene og sekretærer/funksjonærer. * Kl. 1800 Redaksjonskomiteene 1. Uttalelser/resolusjoner 2. Retningslinjer 3. Den gode skole og barnehage 4. Andre saker * Fylkesstyret (møter for øvrig etter behov). * Valgkomiteen (møter etter behov). * Middag kl. 1930. Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 10
Dagsorden årsmøte 2015 Registrering kl. 0800 0900 Onsdag 6. mai Saksnr. Sakstittel Antall min. 0800 0900 Registrering 60 min 0900 1140 Vel møtt ved fylkesleder Den gode skole og barnehage, innledning av Inge Eidsvåg 160 min 1140 1200 Kaffe/te og pausemat 20 min 1200 1330 Kulturelt innslag kulturskolen, dans barn/unge Åpning ved fylkesleder Hilsninger til årsmøtet 90 min 01/15 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 Konstituering Godkjenning av innkalling og fullmakter Valg av dirigenter og møteledere særmøter Godkjenning av saksliste Godkjenning av dagsorden Møtereglement Valgreglement 1330 1430 Lunsj 60 min 1430 1450 06/15 Den gode skole og barnehage 20 min Hva er kvalitet i skole og barnehage Den gode skole Den gode barnehage De gode rammevilkår Profesjonell yrkesutøving Profesjonsetikken 1450 1630 Organisering i grupper: 100 min Gruppediskusjoner uttalelser fra gruppene til redaksjonskomiteen 1630 1700 Kaffe/te og pausemat 30 min 1700 1800 12/15 Uttalelser/resolusjoner sak åpnes av fylkesstyret og redaksjonskomite (hvilke uttalelser som foreligger og frist) 15 min 1800 1830 9.3 9.3.1 9.3.2 05/15 Saker innmeldt fra lokallag sak åpnes av fylkesstyret 15 min 07/15 Struktur Utdanningsforbundet Finnmark 30 min Valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen særmøter Valg HTV fylke 1 som medlem av fylkesstyret og HTV fylke 2 Valg HTV samisk vgs og vara HTV samisk vgs (gjennomført 13. april) 30 min 2000 Middag Torsdag 7. mai Saksnr. Sakstittel Antall min. 0900 0935 02/15 Vel møtt Årsmelding og regnskap 2012 2015 05 min 30 min 0935 1030 03/15 Retningslinjer for arbeidet i kommende fireperiode 55 min 1030 1050 Kaffe/te og pausemat 20 min 1050 1130 04/15 Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode 40 min 1130 1230 08/15 Et arbeidsliv i endring 60 min 1230 1330 Lunsj 60 min 1330 1400 09/15 Valg av leder og nestleder(e) 30 min 1400 1500 10/15 Profesjonsetisk råd 60 min 1500 1530 Kaffe/te og pausemat 30 min Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 11
1530 1700 09/15 Øvrige valg 90 min Stadfesting valg etter hovedavtalene Øvrige medlemmer av fylkesstyret Varamedlemmer til fylkesstyret Delegater og varadelegater til landsmøtet, 5 + 5 Valgkomite fylkesnivå Forslag til sentrale verv Leder og nestleder Evt. øvrige medlemmer og varamedlemmer av sentralstyret Utjevningsrepresentanter til representantskapet Valgkomite Kontrollkomite 1700 1800 11/15 Lønns og arbeidsvilkår 60 min 1800 Frist for innspill/forslag sak 3, 5 og 12 til redaksjonskomiteene 1930 2000 2000 Apertif i rom Pernille Festmiddag festsal Kåfjord toastmaster Torill Klogh Hilsninger til årsmøtet Fredag 8. mai Saksnr. Sakstittel Antall min. 0900 1030 03/15 Retningslinjer for kommende årsmøteperiode avsluttes 90 min 1030 1100 Kaffe/te og pausemat 30 min 1100 1130 Hilsen til årsmøte, ved 2.nestleder Steffen Handal 30 min 1130 1200 05/15 Saker innmeldt fra lokallag under fylkesstyret avsluttes 30 min 1200 1300 12/15 Uttalelser/resolusjoner avsluttes 60 min 1300 1400 Orientering om landsmøtet 2015 60 min Ord til avslutning og hjemreise 1400 1500 Lunsj og hjemreise 60 min 1.5 Møtereglement Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1. Fylkesleder åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av dirigenter (sak 1.2 1). Dirigentene leder de videre forhandlingene fra 1.2.2 og ut årsmøtet. 2. Årsmøtet er åpent for gjester, presse, radio og fjernsyn såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. Pressen inviteres til møtet. 3. Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnlederne kan få utvidet taletid. Innlegg kan avholdes på norsk eller samisk. Innlegg tolkes ved behov ved å benytte tolk oppnevnt blant delegatene. Tolkens taletid kommer i tillegg. Det er ikke anledning å tolke egne innlegg. 4. Representanter som ønsker ordet, gir melding om dette til dirigentene ved å vise nummerskiltet. Saksinnledere og medlemmer av fylkesstyret kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. Representant fra pensjonistutvalget under fylkesstyret har talerett. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutts taletid. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell replikk. Det er ikke anledning til duplikk (replikk til replikken). De som ønsker ordet, må tale fra talerstolen. Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 12
Alle representanter som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum ett minutts taletid. 5. Signalene som skal brukes overfor dirigentene er slik: Stemmegivning og når en ønsker ordet: Ber om ordet til replikk: Ber om ordet til dagsorden / forretningsorden / saksopplysning: 6. Dirigenter og representanter kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om strek skal settes. Slike forslag tas straks opp til avstemming. 7. Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn og delegasjon. Forslag vises på storskjerm og kopieres ikke til møtedeltakerne. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 8. Delegatene har stemmeplikt. Delegater som er ute i oppdrag for årsmøtet, kalles normalt inn i salen for å delta i avstemninger. I følge vedtektene har ikke fylkesstyret stemmerett i saker nevnt i 45.1.2 "Melding og regnskap fra fylkesstyret". Ingen av de stemmeberettigede deltakerne på årsmøtet har anledning til å forlate møtet mens forhandlingene pågår, se pkt. 12. 9. Alle delegater med stemmerett har plikt til å delta i alle forhandlinger. 10. Eventuell søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet. Delegatene skal, uansett type fravær, levere sitt nummerskilt til lederen av tellekorps når de forlater møtesalen under forhandlingene. Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 13
11. Vedtak blir gjort med vanlig flertall i saker der ikke annet er fastsatt. 12. Møtet avgjør voteringsmåten. 13. Det avsettes rimelig tid til pauser. 14. Tolk av innlegg på samisk utføres av Karen Inga Eira etter behov. 1.6 Valgreglement Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Generelt om valgene Valgene gjelder for perioden 1.8.2015 til 31.7.2019. Alle valg skal være skriftlige. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om. Foreslåtte kandidater skal være forespurt og sagt ja. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: 1. Forslag fra valgkomiteen (og fra fylkesstyret i sak 9.) 2. Kandidater som det er fremmet forslag om fra årsmøtets talerstol. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg på årsmøtet kronologisk rekkefølge dirigenter, referent(er), tellekorps, redaksjonskomité(er) og protokollunderskrivere leder og nestleder(e) tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøter) valg av hovedtillitsvalgte som styremedlem øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer delegater og varadelegater til landsmøte valgkomité I tillegg skal det i plenum foreslås kandidater til sentrale tillitsverv, jf. retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Gjennomføring av valgene på årsmøtet: Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor. 1. Valg av leder (plenum) Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 14
Leder velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Valg av nestleder(e) (plenum) Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1. 3. Særmøter på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på fylkesnivå Valgkomiteen må fremme forslag på hovedtillitsvalgt 1 (HTV-1) og hovedtillitsvalgt 2 (HTV-2) for medlemmer innenfor fylkeskommunale virksomheter og innenfor de statlige samiske videregående skolene (sistnevnte bare HTV-s og vara HTV-s) (som omfattes av tilpasningsavtale av statlig hovedavtales del 1 for skoleverket). Jf. Retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Valgene gjennomføres som særskilte valg i særmøter for årsmøterepresentanter med tilsetting i ovennevnte virksomhet, på samme måte som for leder og nestleder i fylkesstyret, jf. pkt. 1 og 2 ovenfor. 4. Valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunal sektor som styremedlem Etter valg fra særmøter. 5. Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret Øvrige medlemmer av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende kvoteringsregler i henhold til vedtektenes 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene) og at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike medlemsgrupper ivaretas når leder, nestledere og HTVfylke regnes med. Dersom valgene av leder, nestledere og HTV har gitt et annet resultat enn innstilt av valgkomiteen, skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer. Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til kvotering: Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når allerede valgte styremedlemmer (leder, nestledere og HTV-fylke) regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle innstilte/foreslått kvinner være ført opp på lista. Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når leder og nestledere og HTV-fylke regnes med. Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at stemmeseddelen Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 15
skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over går siste prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 % kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte. Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes 15.1 og 15.2 samtidig, går hensynene i 15.2 foran. Leder, nestledere og HTV er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille kvoteringskrav. Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ ( mindretallsanke ) Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik mindretallsanke fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til. 6. Valg av varamedlemmer til fylkesstyret (plenum) Det velges 5 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen. Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder så langt det passer. 7. Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet (plenum) Finnmark er tildelt 5 plasser på landsmøtet 2015. Det skal derfor velges 5 delegater og 5 vara. Vararepresentantene velges i rangert rekkefølge. Det vises til egne retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet og retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall jf. retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet. Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer. Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal tilfredsstille den fordeling som er bestemt av sentralstyret. Valg av varadelegater gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan bestemme om varadelegatene skal velges én og én, i så fall følges samme valgprosedyre som for leder. Velges varadelegatene samlet, følges valgprosedyre som for øvrige styremedlemmer, men uten justering i etterkant for kjønn. Årsmøtet må være oppmerksom på at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til kjønnsfordeling. I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene. Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 16
8. Valg av valgkomité Fylkesstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Antallet skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og nestleder(e). Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i 15. Komiteen er ikke et besluttende organ slik at kravene i 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret. 9. Forslag til sentrale verv (plenum) Det vises til egne retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Fylkesstyret innstiller i saken. Årsmøte 2015 Utdanningsforbundet Finnmark Side 17
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 02/15 MELDNG OG REGNSKAP FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 02/15 MELDING OG REGNSKAP FRA FYLKESSTYRET Dokumenter: 2.1 Melding 2012 2015 2.2 Regnskap fra fylkesstyret 2.2.1 Regnskap for 2012 2.2.1.1 Møte- og kursregnskap 2.2.1.2 Noter for regnskap 2.2.1.3 Styreberetning 2.2.1.4 Revisjonsberetning 2.2.2 Regnskap for 2013 2.2.2.1 Møte- og kursregnskap 2.2.2.2.Noter for regnskap 2.2.2.3 Styreberetning 2.2.2.4 Revisjonsberetning 2.2.3 Regnskap for 2014 2.2.3.1 Møte- og kursregnskap 2.2.3.2 Noter for regnskap 2.2.3.3 Styreberetning 2.2.3.4 Revisjonsberetning 2.1 Årsmelding fra fylkesstyret Årsmelding for Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu 2012 2015 er eget vedlegg til årsmøtets saksmappe. Side 18
2.2 Regnskap fra fylkesstyret Den økonomiske situasjonen: I perioden 2013-2015 har egenkapitalen gått mindre ned enn det som ble vedtatt på årsmøtet i 2012. Dette skyldes at vi har fått høyere inntekter enn hva som var forutsatt. Egenkapitalen pr 31.12.14 er kr 3.788.047,86. Det er 936.219,86 mer enn budsjettert. Egenkapitalen er på et nivå i samsvar med retningslinjene for Utdanningsforbundet. Viser for øvrig til vedlagte dokument. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet tar fylkesstyrets melding for 2012 2015 til etterretning. 2. Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og styreberetninger for årene 2012, 2013 og 2014 til etterretning. Side 19
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 03/15 RETNINGSLINJER FOR KOMMENDE ÅRSMØTEPERIODE FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 03/15 RETNINGSLINJER FOR KOMMENDE ÅRSMØTEPERIODE Saksbeskrivelse: Oppgavene for et fylkeslag reguleres av organisasjonens overordna ledd og styrende dokument vedtatt her. Slike dokument er «Verdier og prinsipp for Utdanningsforbundet», «Morgendagens barnehage og skole» samt Sentralstyrets handlingsplaner. Fylkesstyret legger fram sin innstilling til retningslinjer bygd over samme lest som «Verdier og prinsipp» Forslag til retningslinjer for kommende årsmøteperiode: Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu er den største fag- og profesjonsorganisasjonen for ansatte innenfor oppvekstsektoren i fylket. Medlemmenes lønn, arbeidsvilkår og faglige interesser er styrende for virksomheten til fylkeslaget. Det er mange utviklingstrekk i dagens Norge som kan ha til dels sterk sentraliserende virkning, alt fra kommunereformen og produktivitetskommisjonen til bestemmelsene rundt regulering av fiskekvoter. I et Finnmarks-perspektiv er det viktig å samarbeide med flest mulige instanser for å ivareta fylkets særpreg og særlige behov. Kompetansearbeidsplasser er en av forutsettingene for bosetning og bærekraftige lokalsamfunn. Utdanningsforbundets medlemmer må sikres gode, trygge og faglig utviklende arbeidsplasser. Barn og unge skal sikres oppvekstsvilkår likeverdige med resten av landet. Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen for forbundet: 2.1. Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer. 2.2. Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 2.3. Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet, Vedtekter for Utdanningsforbundet 2 Formål Side 20
Utdanningsforbundet skal være ei sterk og solidarisk fagforening Utdanningsforbundet er den største fagorganisasjonen for ansatte innen oppvekstsektoren i Finnmark. Vi må arbeide videre med sikte på å opprettholde denne posisjonen og å utvikle forbundets evne og kapasitet til å ivareta de ulike medlemsgruppene på en stadig bedre måte. Skolering og organisering av møteplasser for tillitsvalgte og medlemmer som grunnsteinen i fagforeningsarbeidet i kommende årsmøteperiode for å styrke forbundet og de tillitsvalgte. Samhold og samarbeid innad i organisasjonen må være prioriterte tema, og i den sammenhengen er klubben og klubbarbeidet viktig å satse på. Det er et mål at alle arbeidsplasser der vi har medlemmer, skal ha en tillitsvalgt. Bare gjennom systemet med tillitsvalgte kan vi oppnå reell medbestemmelse. Godt skolerte tillitsvalgte er den beste garantien for ivaretakelse av medlemmenes rettigheter og også for et godt fungerende partssamarbeid. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil derfor prioritere å bruke store ressurser på opplæring og møteplasser for tillitsvalgte fra lokallags- og klubbnivået. Også kontakt- og informasjonsarbeidet overfor tillitsvalgte og medlemmer bør styrkes. Den norske modellen for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene må styrkes både lokalt og regionalt. Det må arbeides for organisering av systematiske møteplasser, respekt for hverandres ulike roller og oppgaver og styrking av tillitsvalgtes rettigheter. Dette kan ikke skje uten nært samarbeid med lokallaga. På fylkesnivå vil Utdanningsforbundet fortsette, og også videreutvikle, samarbeidet med KS, fylkesmannen og andre samarbeidsparter. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil fortsette det internasjonale engasjementet og holde fast ved samarbeidet med Lizda. Det må også arbeides med et tema som «Trender i internasjonal oppvekst- og utdanningspolitikk», da vi vet at det som skjer internasjonalt, påvirker muligheter og utfordringer nasjonalt og regionalt. I den sammenhengen er samarbeidet med lærerorganisasjonene i Nord-Sverige og Nord-Finland av vesentlig interesse. Fylkeslaget vil bidra til at lokallaga styrker det internasjonale perspektivet i sitt arbeid og ønsker at medlemmenes muligheter til å engasjere seg i organisasjonens internasjonale arbeid skal styrkes. Målsettinga om kontakt og samarbeid med lærerorganisasjonen i Nordvest-Russland videreføres også for kommende årsmøteperiode. Initiativ fylkeslaget har vært med på gjennom Utdanningsforbundet sentralt, har forhåpentligvis bidratt til å åpna noen kanaler slik at et nærmere samarbeid kan være mulig i tida som kommer. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene er den tradisjonelle hovedoppgaven for et fagforbund. Trygge tilsettingsforhold, medbestemmelse og gode lønns- og arbeidsvilkår for alle medlemmer, er prioriterte oppgaver for forbundet. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil særlig ha fokus på lønnsforhandlinger og arbeide for å få forhandlingssystemer som ivaretar ei god lønnsutvikling for medlemmene uten at dette forutsetter lokale forhandlinger. Det vil også i kommende periode være et mål å arbeide for at alle medlemmer skal ha tariffavtale og medbestemmelsesavtale på arbeidsplassene sine. Tariffavtale med eier skal omfatte ytelsesbaserte pensjonsavtaler. I Finnmark vil det å rekruttere og beholde personale med høy kompetanse, være ei utfordring i lang tid framover. Fylkeslaget vil samarbeide med lokallaga, skole- og barnehageeiere og lokale/regionale Side 21
myndigheter for å styrke Finnmark på dette området. Stimuleringstiltak som lønn, etter- og videreutdanning, stipend, bolig og andre ordninger er nødvendig for å nå måla om full faglærtdekning. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil ha et særlig fokus på samiske og tospråklige pedagogers arbeidsvilkår. Ivaretakelse av samisk språk og kultur, språk- og kulturopplæring i barnehager og skoler samt møteplasser for medlemmer som arbeider innenfor dette feltet, vil være viktige handlingsområder i tida framover. Fylkeslaget må også ivareta de særskilte interessene for medlemmer som arbeider med finsk/kvensk i barnehager og skoler. Kommende 4-årsperiode omfatter to hovedtariffoppgjør. Fylkeslaget vil, i nært samarbeid med lokallaga, sørge for at organisasjonsledd og medlemmer er mobilisert foran oppgjøra. Det er et mål å få stor deltakelse i tariffhøringer på alle tariffområder og forståelse blant medlemmer og tillitsvalgte for hva som kan komme til å kreves av den enkelte for å oppnå gjennomslag for forbundets tariffkrav. Dette krever god informasjon og dialog med tillitsvalgte og medlemmer i forberedelsene til forhandlingene. Medlemmenes arbeidsmiljø består av både fysiske og psykososiale rammer, og god tilrettelegging på begge felt er viktig. Bygninger og utstyr må være tilpassa krava til et godt arbeidsmiljø, og de psykososiale rammene må være av en slik art at de bidrar til jobbnærvær, arbeidsmotivasjon og god helse. Begge deler er naturlig del av både den tillitsvalgtes og verneombudas arbeidsfelt, og Utdanningsforbundet vil bidra til at det gis god opplæring for begge. Fylkeslaget vil videre bistå tillitsvalgte og medlemmer når det oppstår personalsaker eller andre forhold som gjør fylkeslagets medvirkning ønskelig. Utdanningsforbundet vil styrke kvaliteten i utdanninga Gode tilbud i barnehage, skoler og høyere utdanning er overordna målsettinger for profesjonsorganisasjonen. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal særlig arbeide med de spesielle utfordringene vi ser i vårt fylke. Dette handler ofte om likeverdige tilbud uavhengig av etnisitet, geografi og familiebakgrunn. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil derfor i den kommende perioden, i samarbeid med lokallaga, ha fokus på et desentralisert barnehage- og skoletilbud i heile fylket og på tilbudet til barn og elever med samisk og finsk/kvensk bakgrunn. Utdanningsforbundet Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu vil følge utviklinga av utdanningstilbudet for lærerstudenter og videreutdanningstilbudet for lærere særlig nøye og påvirke til at vi beholder og får videreutvikla tilbud lokalt og regionalt. Det er meget viktig at Universitet i Tromsø, det arktiske universitet, viderefører og styrker lærerutdanningene ved Campus Alta og ved Samisk Høgskole/Sami Allaskuvla. Sterke lærerutdanningsmiljø her har avgjørende betydning for rekrutteringa av fagfolk til våre områder. I tillegg til at fylkeslaget vil samarbeide med Fylkesmannen og KS for å beholde og videreutvikle etter- og videreutdanningstilbud for pedagogisk personale i barnehager og skoler, er det viktig at vi får rekruttert mange nok til å ta grunnutdanning som lærer eller barnehagelærer. Det må nok en gang arbeides med særskilte rekrutteringstiltak for å dekke kompetansebehovet i fylket vårt, slik at barn og elever i Finnmark har like muligheter som unge i resten av landet, til å få et likeverdig opplæringstilbud. Side 22
For å sikre kvaliteten i barnehage og skole er det viktig at det stilles tilstrekkelige lederressurser til rådighet for lederne i den enkelte virksomhet og at hjelpe- og støtteapparatet rundt barnehager og skoler er hensiktsmessig dimensjonert og bemanna. Lærere og ledere i barnehager og skoler må ha god tilgang på annen fagkompetanse for å kunne løse utfordringene dagens barn og unge opplever. Utdanningsforbundet skal stå for faglig og profesjonell styrke Utdanningsforbundet skal være det viktigste talerøret for lærerprofesjonen. Vi skal bidra til forståelsen av utdanning som en avgjørende forutsetning for fullverdig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil fortsette arbeidet med implementering av den profesjonsetiske plattformen og også fortsette å bidra til at dette blir en naturlig del av lærerutdanningene. Vi skal arbeide for at medlemmene forstår og lever opp til forpliktelsene i plattformen. Gjennom dette gjøres tillitsvalgte og medlemmer bedre i stand til å håndtere de utfordringene de daglig møter i sin yrkesutøvelse i skoler og barnehager. Fylkeslaget vil intensivere arbeidet med samisk oppvekst- og utdanningspolitikk. Samarbeidet med Sametinget og Sametingsrådet bør styrkes, både når det gjelder barnehage og grunnopplæring, men også i forhold til yrkesutdanning og etter- og videreutdanning for lærere og førskolelærere. Det er lærere i barnehager og skoler som er utdanna til å håndtere de pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringene hverdagen i skoler og barnehager gir. Det er derfor viktig at det er profesjonen som har det avgjørende ordet i valg av styrings- og kartleggingsverktøy. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil arbeide mot alle systemer og tiltak som innskrenker lærernes profesjonelle handlingsrom. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil arbeide for å verne om medlemmenes ytringsfrihet og rett til å delta i samfunnsdebatten. Det må særlig fokuseres på ledernes vilkår og at det er i samfunnets interesse at de som er fagfolk på området, deltar i den alminnelige debatten om oppvekst og utdanning. Det er et mål at det ikke skal tillates at ufaglærte tilsettes i lærerstillinger verken i barnehager eller skoler. I den forbindelse er det et prinsipp at betegnelser som «lærer uten godkjent utdanning» og «pedagogisk medarbeider» ikke skal kunne brukes verken i avtaleverk eller i stillingsbenevnelse. Utdanningsforbundet skal være en profilert samfunnsaktør Som talerør for lærerprofesjonen er det viktig at Utdanningsforbundet deltar i samfunnsdebatten, særlig i saker som berører oppvekstsektoren. Forbundet, på alle nivå, vil måtte fortsette arbeidet for å bevare og videreutvikle faglige rettigheter og styrke fagforeningenes plass i samfunnet. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil være aktiv i diskusjonene rundt privatisering, kommunesammenslåing og kommuneøkonomi, for å nevne noe. Konklusjonene fra organ som Produktivitetskommisjonen, Ludvigsenutvalget og andre offentlige utvalg, vil komme til å ha stor innflytelse på vilkåra for medlemmene våre, både som ansatte i oppvekstsektoren og som innbyggere i Finnmark fylke. Det er derfor viktig at fylkeslaget legger til rette for at lokallag og klubber får anledning til å komme med innspill og synspunkt når saker fra slike organ behandles. Kontakten med eier- og arbeidsgiverrepresentanter innen oppvekstsektoren i fylket ønskes styrka og videreutvikla. I all utvikling av barnehage og skole er det viktig at profesjonens stemme er med som Side 23
en tydelig premissleverandør. Som den største fagforeninga for ansatte innen oppvekst og utdanning, må Utdanningsforbundet ta ansvaret for å være denne stemmen. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu må både ta initiativ og være med når initiativet kommer fra andre, i saker som handler om de særskilte utfordringene og mulighetene som fylket vårt står i. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Retningslinjene vedtas som Utdanningsforbundet Finnmark sine retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode. Side 24
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 04/15 ØKONOMISKE RAMMER FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 04/15 ØKONOMISKE RAMMER FOR KOMMENDE ÅRSMØTEPERIODE Dokumenter: Utkast til rammer for årene 2016-2019 Saksbeskrivelse: Ifølge vedtektene skal årsmøtet vedta de økonomiske rammene for kommende årsmøteperiode. For kontogruppe 3000 (inntekter) legges inn en økning i årene 2016-2019 grunnet lønnsøkning blant medlemmene og derfor økning i kontingentinntektene. Det samme gjelder for kontogruppe 5000. Når det gjelder kontogruppe 6000 er det lagt inn en svak økning. Konto 6745 frikjøpsordninger vil øke noe grunnet lønnsøkning. Kontogruppe 7000 vil øke en del i 2019 da det er årsmøteår. Årsmøte avholdes hvert 4. år. For årene 2016 til 2018 er det foreslått årlige avsetninger på kr 300.000. Det året årsmøte avholdes, tilbakeføres avsetningene i sin helhet. Fylkesstyret har budsjettert med inntekter lik utgifter. Egenkapitalen pr 31.12.2019 vil da bli på dagens nivå, og vil være på nivå i samsvar med retningslinjene for Utdanningsforbundet. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar det framlagte rammebudsjett for årene 2016-2019. Side 25
VEDLEGG: ÅRSMØTESAK 04/2015 Rammebudsjett for årene 2016-2019 Ramme- Ramme- Ramme- Ramme- Utdanningsforbundet Finnmark Budsjett Regnskap Budsjett budsjett budsjett budsjett Budsjett 2014 pr 31.12.14 2015 2016 2017 2018 2019 3000 INNTEKTER 3220 Kontingentrefusjon fylkeslag -8 691 180-8 691 180,00-9 112 763-9 487 000-9 857 000-10 233 000-10 700 000 3441 Tilskudd skoleringsmidler - OU -2 332 319-2 332 319,00-2 336 000-2 320 000-2 420 000-2 520 000-2 610 000 3910 Andre driftsinntekter -32 000-247 695,19-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000 3990 Refusjon SPK -240 000-570 695,00-250 000-200 000-200 000-200 000-200 000 sum -11 295 499-11 841 889-11 718 763-12 027 000-12 497 000-12 973 000-13 530 000 5000 KOSTNADER FOR ARBEIDSKRAFT 5010 Lønn tillitsvalgte 2 600 000 1 774 067,89 2 660 000 2 750 000 2 840 000 2 966 000 3 170 000 5020 Overtid 30 934,80 5030 Ekstrahjelp 0 16 057,47 5090 Påløpne feriepenger 0 224 095,25 5211 Fri telefon privat fordel, avg.pl. 0 35 159,45 5212 Fri telefon øvrig 0 57 614,79 5231 Trekkpl. Reise 0 940,50 5235 Barnepass 0 400,00 5239 Telefondekning i form av lønn 0 13 750,00 5240 Helsestudio 0 3 600,00 5243 Div naturalytelser (avg.pl) 0 3 521,00 5250 Premie gruppeliv/ufør 0 34 247,88 5252 Premie reise 0 2 916,00 5253 Premie grunnforsikringen 0 2 664,00 Side 26
5431 Premie koll. Pensjon (avg.pl.) 0 461 958,24 5450 Årets endring pensjoneiendel 0-53 019,00 5810 Refusjon av sykepenger 0-2 170,00 5811 Motkonto ref. sykepenger 2 170,00 5820 Refusjon f.p. av sykepenger -2 170,00 5990 Andre sosiale utgifter 308,00 5992 Gaver i arbeidsforhold fritt 273,00 sum 2 600 000 2 607 319,27 2 660 000 2 750 000 2 840 000 2 966 000 3 170 000 Ramme- Ramme- Ramme- Ramme- Budsjett Regnskap Budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett 2014 pr 31.12.14 2015 2016 2017 2018 2019 6000 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 5 560 000 5 750 000 5 990 000 6 100 000 6010 Avskrivninger utstyr 19 060 19 060,00 19 060 6300 Leie leiligheter 309 000 301 200,00 309 000 6301 Leie kontorlokaler 416 000 446 514,00 460 000 6340 Lys, varme 31 200 44 215,07 50 000 6360 Renhold 41 600 42 390,00 40 000 6380 Kontorforsikring 6 250 5 646,00 6 250 6390 Andre kostnader lokaler 70 700 93 309,00 70 700 6400 Leie/service kontormaskiner 72 800 46 841,82 72 800 6540 Inventar - innkjøp 20 000 2 335,50 20 000 6550 Kontorteknisk utstyr 25 000 16 379,63 25 000 6630 Service/lisenser IKT 26 000 22 349,16 26 000 6700 Revisjonshonorar 150 000 165 000,00 170 000 6745 Frikjøpsordninger 3 963 000 3 911 791,32 3 963 000 6780 Honorar uten oppgaveplikt 15 000 3 250,00 15 000 6800 Kontorrekvisita 20 000 16 906,77 20 000 6802 Konvolutter 10 000-10 000 6803 Datarekvisita 2 500 757,00 2 500 Side 27
6810 Kopipapir 10 000 3 120,00 10 000 6820 Trykksaker 10 000 17 397,25 10 000 6840 Aviser og abonnementer kontoret 20 000 31 264,15 20 000 6841 Faglitteratur 1 000-1 000 6890 Div. kostnader 50 000 47 803,96 50 000 6900 Telefon 25 000 2 066,38 25 000 6940 Portokostnader, postboksleie 15 000 5 340,00 15 000 sum 5 329 110 5 244 937 5 410 310 5 560 000 5 750 000 5 990 000 6 100 000 Ramme- Ramme- Ramme- Ramme- Budsjett Regnskap Budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett 2014 pr. 31.12.14 2015 2016 2017 2018 2019 7000 KOSTNADER MØTER, KURS M.M. 3 040 000 4 000 000 3 500 000 3 690 000 3 800 000 5 243 000 7102 Passasjertillegg 28 883,00 7110 Kilometergodtgjøring 384 777,98 7141 Administrativ forpleining 13 580,00 7142 Flybilletter 852 204,84 7143 Andre reiseutgifter 289 525,71 7144 Hotell 1 033 298,53 7146 Kost etter regning 601,99 7161 Diett uten overnatting 10 400,00 7162 Diett med overnatting 171 686,00 7164 Diett privat overnatting 68 674,20 7170 Leie kurslokale/møterom 51 215,00 7171 Bevertning ved møter 576 611,24 7172 Deltakerkostnader møter 54 785,00 7190 Andre kurs/møtekostnader 15 239,17 7320 Annonser markedsføring 15 000 4 860,50 7321 Profileringsmateriell 20 000 52 277,29 15 000 7391 Andre driftskostnader info 1 237,50 20 000 7392 Representasjon - bevertning 455,18 7420 Støtte andre organisasjoner 12 000 9 500,00 12 000 Side 28
7422 Representasjon, gaver 10 000 19 829,62 10 000 7650 Avgifter 500 480,00 500 sum 3 097 500 3 640 122,75 4 057 500 3 500 000 3 690 000 3 800 000 5 243 000 sum driftskostnader 11 026 610 11 492 379,03 12 127 810 11 810 000 12 280 000 12 756 000 14 513 000 driftsresultat -268 889-349 510,16 409 047,00-217 000-217 000-217 000 983 000 8000 FINANSIELLE POSTER 8040 Renteinntekter bank -100 000-83 448,41-90 000-87 000-87 000-87 000-87000 8153 Leverandørrenter 555,00 8171 Bankgebyr 3 000 4 072,00 3 500 4 000 4 000 4 000 4000 8961 Disp. årets EK jf interne res. 300 000 300 000,00 300 000 300 000 300 000 8965 Tilbakeførte avsetninger -600 000-900000 netto finansresultat 203 000 221 178,59-686 500 217 000 217 000 217 000-983 000 ÅRSRESULTAT -65 889-128 332-277 453 0 0 0 0 Tilføring til egenkapital 65 889 128 332 277 453 - - - - overskudd overskudd overskudd pr. 31.12.14 pr. 31.12.15 pr.31.12.16 pr. 31.12.17 pr. 31.12.18 pr. 31.12.19 Egenkapital pr 1.1. 3 059 716,29 3 788 048 3 465 501 3 765 501 4 065 501 4 365 501 Resultat 128 331,57 277 453 Fri egenkapital pr 31.12. 3 188 048 4 065 501 3 465 501 3 765 501 4 065 501 4 365 501 Avsetninger 600 000 600 000 300 000 300 000 300 000 900 000 Egenkapital pr 31.12. 3 788 048 3 465 501 3 765 501 4 065 501 4 365 501 3 465 501 Side 29
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 05/15 SAKER INNMELDT FRA LOKALLAG FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 05/15 SAKER INNMELDT FRA LOKALLAG Saksbeskrivelse: Det er ingen innmeldte saker fra lokallag. (Se for øvrig innmeldte uttalelser i årsmøtesak 12/15) Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Ingen innmeldte saker fra lokallag. Side 30
Saksnr. Sakstittel Saksbehandler Arkiv Møtedato 06/15 DEN GODE SKOLE OG BARNEHAGE FYLKESSTYRET 14/02164 6.-8. MAI 2015 ÅRSMØTESAK 06/15 DEN GODE SKOLE OG BARNEHAGE A) INNLEDNING - HVA ER KVALITET I SKOLE OG BARNEHAGE? B) DEN GODE BARNEHAGE C) DEN GODE SKOLE D) DE GODE RAMMEVILKÅR E) PROFESJONELL YRKESUTØVING FORORD: Sak 6 Den gode barnehage og skole er fylkeslagets tilsvar til landsmøtesak om tilsvarende tema. Saksutredninga her skal, sammen med foredraget til Inge Eidsvåg, danne bakgrunn for årsmøtedelegatene og deres diskusjon i grupper på årsmøtets første dag. Fra gruppediskusjonene skal det gis skriftlige innspill som skal munne ut i en uttalelse fra årsmøtet, en uttalelse som både vil utgjøre arbeidsgrunnlag for det kommende fylkesstyret, men også for arbeidet i delegasjonen til Landsmøtet 2015. A) INNLEDNING - HVA ER KVALITET I SKOLE OG BARNEHAGE? Profesjonens handlingsrom er under press. Andre aktører får i for stor grad definere hva dannings- og læringsarbeidet dreier seg om og hva de mener kjennetegner den gode barnehage og skole. Lokale myndigheter pålegger for eksempel lærerne å bruke spesifiserte kartleggingsverktøy og vurderingsmetoder. Dermed utfordres både den profesjonelle frihet og den metodefrihet profesjonen trenger for å gjøre en god jobb. Profesjonen må ha et klart svar på hva vi mener med kvalitet i utdanningssystemet og vi må være i stand til å beskrive ha kvalitet i utdanningssystemet er på en mye mer presis måte enn de som ikke tilhører profesjonen. Dersom ikke vi har klare svar på hva god kvalitet er, vil andre definere det for oss. Internasjonale trender innen utdanning og forvaltning har satt begrepet kvalitet på dagsorden, og det forskes på hvilke faktorer som gir gode, målbare resultater i utdanningssektoren. Dette utfordrer det profesjonelle handlingsrommet til lærerne gjennom standardisering, testing, rangering og dokumentasjonskrav. I utdanningspolitikken settes det også fokus på kvalitet gjennom økte kompetansekrav for lærere og satsingen på videreutdanning. Utdanningsforskning og internasjonale undersøkelser basert på målte elevresultater, viser ganske entydig at resultatene er nært knyttet til kvaliteten ved arbeidet til læreren. Dette har hatt stor innvirkning på Side 31
utdanningspolitikken generelt, og på tiltak rettet mot lærerne spesielt. Dette har igjen utfordret det profesjonelle handlingsrommet til lærerne gjennom standardisering, testing, rangering og dokumentasjonskrav. Aktiv profesjonsmedvirkning vil være grunnleggende for kvalitetssikring i sektoren fremover. Hvem som har definisjonsmakta når det gjelder kvalitet har avgjørende betydning for utviklingen i utdanningssektoren og i samfunnet generelt. Viktig formål med arbeidet er å kunne styrke profesjonen og profesjonsmedvirkning og være ei motvekt mot uheldige målinger og definisjoner av kvalitet. Vi må utvikle et grunnlag for å kunne vurdere og svare på ekstern kritikk og utdanningspolitiske trender, og ei nyttig rettesnor i arbeidshverdagen. Utvikling av kjennetegn på god kvalitet i læringsarbeidet må bygge på læreren sin samla erfaring og på forskningsbasert teori og kunnskap. Det er ikke ei målsetting å komme fram til ei oppskrift eller en standard for god yrkesutøving. Ved å diskutere hva som kjennetegner kvalitet i yrkesutøvingen vil det føre fram til et tydeligere språk, en tydeligere stemme og en bedre argumentasjon knytta til hvorfor vi trenger å styrke de strukturelle rammene for å oppnå bedre kvalitet i utdanningen. I både litteraturen, i politiske dokumenter og i kvalitetsdebatten er det blitt vanlig å skille mellom tre ulike former for kvalitet, struktur, prosess og resultatkvalitet. Strukturkvaliteten omhandler utdanningsinstitusjonenes ytre rammer på ulike nivå. Her er lovverk, læreplaner, økonomiske ressurser, lokaliteter, utstyr, pedagogtetthet, gruppestørrelse med mer. Prosesskvalitet omhandler det interne arbeidet i den pedagogiske virksomheten. Det handler om arbeidsmetoder, holdninger, profesjonsetikk, relasjoner til elever og foresatte, innholdet i opplæringa, ledelse av virksomheten og bruk av egen kompetanse. Resultatkvalitet er resultatene av målene for opplæringen og baseres ofte på en summarisk evaluering. Relasjonene mellom de tre komponentene som inngår i kvalitet er lite definert, men de er alle innbyrdes avhengig av hverandre og påvirker hverandre. Vi bør ha hovedfokus i denne debatten på hva som kjennetegner gode prosesser, men være oppmerksom på at prosessene henger sammen med rammene for og resultatene av yrkesutøvingen. Det kan være et fornuftig grep i denne debatten å starte med å beskrive hva som er gode prosesser for videre å vise hva som trenges for å få disse prosessene til å fungere. Slik vil vi kunne bruke profesjonsfaglige argumenter for hvorfor vi må styrke rammevilkårene for godt læringsarbeid. Det er gjort mange forsøk på å finne frem til hvilken lærerkompetanse eller hvilke kompetanseområder som er viktigst og som er de mest sentrale for læring og utvikling, både innen politikken og forskning. For oss som organisasjon er det viktig å drøfte hvilke kompetanseområder og begrep vi ønsker å bruke når vi snakker om profesjonenes yrkesutøving. B) DEN GODE BARNEHAGE Barnehagen har sitt utspring i asyl og barnekrybber på 1800-tallet. Friedrich Fröbel (1782-1852) grunnla barnehagen som pedagogisk institusjon og lanserte en småbarnspedagogikk som bygde på barns lek og egenaktivitet. Fröbels pedagogiske tenkning og barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen i Norge. I Norge utviklet barnehagene seg fra 1940-tallet i takt med at kvinner fikk tilgang til arbeidsmarkedet. Barnehage var dermed et nødvendig og åpent marked for kvinnelige gründere. Etter hvert som behovet økte, kom også kommunene inn som barnehageeiere. I de senere år har det skjedd en enorm utvikling i barnehagesektoren, og i dag går så godt som alle barn i barnehage i en periode før de begynner på skolen. At så mange barn går i barnehage, har naturlig nok ført til økt fokus på barnehagens innhold. Side 32